Horror movie for a chicken

Under dagens utfordring frister det å komme med to filmer som etter min mening er for de mest skjelvende og lettskremte pysene blant oss. Nemlig The Ring (2002) og The Grudge (2004).

OBS. OBS. Dette innholdet inneholder en rekke spoilere, så du leser på eget ansvar hvis du ikke alt har sett dem.

The Ring (Den amerikanske 2002-versionen)
I The Ring stifter vi bekjentskap til en vhs-kassett som gjør at man dør syv dager etter å ha sett de knappe to minuttene som er på den. Da filmen er ferdig blir den som har sett den oppringt, når man så tar telefonen hører man en stemme viske “…seven days…”. Den eneste måten å overleve kan være hvis du i løpet av de syv dagene får noen andre til å se den.

I løpet av de to minuttene video-kasseten har innhold får man blant annet se et lys i form av en sirkel, en del rennende vann, en stol plassert i et veldig lyst og hvitt rom, en kvinne i et speil som grer håret, et bilde som inneholder et hav, noe gress et tre og en flue, et brennende tre, noen tusenbein, nærbilde av noen hesteøyne, noen druknede kuer, en brønn, og at kvinnen som tidligere gredde høret i et speil stuper ned i et vann.

Blant hovedrollene i The Ring finner vi Naomi Watts som Rachel. I begynnelsen dør hennes sønns kusine som er årsaken til at hun blir mer og mer nysjerrig og samtidig kommer nærmere og nærmere den grusomme sannheten om Samara Morgan. Samara var en kvinne med langt og mørkt hår som døde en tragisk død og siden da har blitt svært hevngjerrig og bitter. Det viser seg at det er hun som står bak den fæle filmen, og det er også hun som kommer ut av tv-skjermen til offerne sine etter sju dager forså å drepe de.

“The Ring” er forresten en amerikansk version av en film ved navn Ringu som opprinnelig er japansk og ble gitt ut i 1998. Verken denne eller originalen finnes egentlig veldig skummel, med mindre du er en nevrotisk sengeveter.

Før jeg går over til dagens andre film må jeg gi litt honnør til Hans Zimmer som har laget soundtracket, som etter min mening er det beste ved både film 1 og 2 (jepp, det er laget en oppfølger).


© Bildet tatt fra dvdactive.com

The Grudge (2004)
Så til dagens andre film. I likhet med The Ring er også langt, mørkt hår et av flere virkemidler vi finner i denne The Grudge. Når jeg først har startet å sammenligne disse filmene kan jeg like gjerne fortsette. Også her er det en død kvinne som søker hevn. For en tid tilbake begikk en mann et svært voldelig, sinnepreget og impulsivt drap på sin kone og sønn før han deretter hengte seg.

Etter disse forferdelige hendelsene har huset det hele skjedde i vært rammet av en forbannelse. Alle som i ettertid har vært i det har blitt terrorisert og plaget, forså å dø, enten av at de blir drept eller så tar de sine egne liv. Det er et ubeskrivelig sinne som har satt seg fast i det husets vegger, og det er ikke mulig å jage det på dør (med mindre man brenner huset som skjer i slutten av The Grudge 2 fra

Blant hovedrollene i denne filmen finner vi Buffy The Vampire Slayer-stjernen Sarah Michelle Gellar i rollen som den amerikanske hjemmesykepleieren Karen Davis. Karen har sammen med sin mann flyttet til Tokyo. En dag får hun oppdraget om å pleie en eldre, dement kvinne i hennes eget hjem etter at den tidligere pleieren har forsvunnet sporløst. Fra den dagen Karen tar sine første skritt inn den gamle dama sitt hus (som tidligere tilhørte den familien som døde) blir livet hennes aldri det samme igjen.

Noe av det som skal være mest freaky ved denne filmen skal altså være når kvinnen som ble drept av sin mann kommer tilbake og oppsøker de som i senere tid har besøkt hjemmet hennes. Den avdøde sønnen dukker også tett og ofte opp. Her er det først og fremst lyder, hår og “skumle” blikk som er de mest brukte virkemidlene. Blant de mest kjente lydene i denne er lydene som kommer fra det kvinnelige gjenferdet når hun nærmer seg sine ofre. I tillegg til at det kommer katteskrik-lignende lyder fra hennes sønn.


© Bildet tatt fra celluloid-dreams.de

To filmer som alt i alt har en del ting til felles. Begge har et plot hvor en død kvinne går igjen og terroriserer diverse uskyldige. Begge kvinnene har gjerne langt og mørkt hår foran ansiktet og et skummelt blikk som er et av de største virkemidlene. Lyden er utvilsomt noe man har latt vekt på. Begge filmene har det også til felles å være omtalt av skrekkelig mange som veldig nifs, skummel, ekkel og skremmende, mens de virkelig ikke er så skumle som folk vil ha det til.

Etter min mening er både The Grudge og The Ring pysefilmer DELUXE! De er litt kjedelige, effektene er forsåvidt kule og historiene og plottene er helt greie, men SKUMLE?! Nei, nei og atter nei!

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Har du en eller flere filmer du mener er for de største lettskremte pysene blant oss?

Favorite Christmas/ holiday horror movie

Jippi. Jeg som er så glad i jul og helligdager. Vel, nå er det en annen sak. For horrorfilmer med jul og andre helligdager er noe annet! ^^

Og når jeg først skal velge en film i dag så må det bli Mother`s Day fra 2010.
En mor og hennes barn vender en dag tilbake til bardomshjemmet for å terrorisere og plage de nye som har flyttet inn dit. Bevæpnet tar de kontroll over de som er der nå og behandler dem mildt sagt stygt. Mor Natalie er en kald og smart bitch som hennes voksne barn har mer eller mindre ganske stor respekt for. Spesielt hennes sønner er villig til å gjøre alt hun kommanderer dem til.

Mother`s Day er en syk, nervepirrende, spennende og underholdende film. Det er stadig noe som skjer, og man får sjeldent tid til å kjede seg. Den er noe mer original enn andre holiday-filmer som “Friday the 13th” og “Halloween” og har flere twister på lager. Det er forresten Darren Lynn Bousman, produsenten bak Saw 2, 3 og 4 som står som også er produsent bak denne. Bare det er grunn nok i seg selv til å se den.

Filmen har flere høydepunkter. En del scener som særlig den ferskeste horror-fanatikeren ikke glemmer for lett, og alt i alt er dette en MÅ SE-film for alle som tåler det og som liker litt spenning og terror.

Den har flere kjente fjes med, som blant annet “True Blood”-stjernen Deborah Ann Woll, “X-Men”-stjernen Shawn Ashmore, Jaime King fra blant annet “Pearl Harbor” og “Sint City”, og sist, men ikke minst Rebecca De Mornay kjent fra blant annet “Wedding Crashers”, “Risky Business” og “Lords of Dogtown”.


© Bildet tatt fra dvdsreleasedates.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Har du en horrorfilm du liker ekstra godt hvor det er enten jul eller en annen helligdag i fokus?

Horror movie character that describes you

I dag er det faktisk en fare for at jeg bruker feil navn når jeg skal fortelle om en karakter som jeg kjenner meg litt igjen i.
Uansett, typen jeg tenker på var med i remaken av den originale “House of Wax”, den fra 2005 med blant annet Paris Hilton i. En fantastisk film forøvrig. Selv Hilton skal ha litt skryt i den.

Der var det en karakter som jeg husker var noe innadvendt blant andre. Han virket noe hard og tøff, samtidig litt kald. Men når man fikk bli litt mer kjent med han i løpet av filmen så finner man ut at han har noen andre sider også, altså at han egentlig er mest sjenert, litt usikker og innerst inne snill som et lam. Jeg følte at jeg kjente meg ganske så igjen i den karaktere alle de tre gangene jeg har sett filmen. Dessverre er det en stund siden sist jeg så den, så jeg er ikke helt brennsikker på navnet, men når jeg går inn på imdb.com og ser på bilder av skuespillerne og sånn så tror jeg det er han som het for Nick Jones som ble spilt av Chad Michael Murray. Men det er mulig jeg tar feil.

Kan ikke dere som eventuelt har sett filmen veldig nylig si fra hvis Nick Jones er rett, eller spesielt hvis det er feil?


© Bildet tatt fra hotflick.net

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Har du en horror-skikkelse du kjenner deg igjen i?

A great quote from a horror movie

Under dagens utfordring har jeg tenkt å plukke ut seks forskjellige godbiter fra seks forskjellige filmer.
Jeg vil ikke nøye meg med bare en. Så derfor får dere seks stykker av meg i dag, som jeg synes er veldig god.

«Do you have to open graves to find girls to fall in love with?»
(The Mummy) (1932)

«He-e-e-e-re?s Johnnie!»
(The Shining) (1980)

«You know? I think I’m gonna get me some tutti fucking fruity.»
(House Of 1000 Corpses) (2003)

«When I see a pretty girl walking down the street I think two things. One part of me wants to take her out and talk to her and be real nice and sweet and treat her right.»

«And what did the other part think?»


«What her head would look like on a stick.»

(American Psycho) (2000)

«You know, we arrested a dentist last week who liked to play with kids a bit too much. He lived two blocks from here. The sewer lines run under this neighborhood too, doctor.»
(Saw) (2004)

«I?ve seen enough horror movies to know that any weirdo wearing a mask is never friendly.»
(Friday the 13th Part VI: Jason Lives) (1986)


© Bilde tatt fra wallpoper.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Nå en liten “konkurranse”. Eller, kall det hva dere vil…
En av disse sitatene er ikke bare et sitat fra en film, men først og fremst et sitat fra en person som har levd i virkeligheten. En personlighet som har vært inspirasjonen til en god del flere filmer enn bare den ene.

Klarer noen å fortelle meg hvilket sitat det er, og hvem som opprinnelig skal ha sagt det. Og uten hjelp fra Google?

Til slutt, har du en eller flere favoritt-replikker fra en og annen skrekkfilm som jeg ikke har tatt med her? Forhåpentligvis har noen det! Bring it to me you fuck!

Vi reblogges!

Best death scene

På forhånd så er det sikkert noen som hadde sett for seg noe veldig grotesk under dagens utfordring. Jeg vedder på at over halvparten av mine nærmeste trodde at i dag skulle jeg komme opp med en skikkelig splatter-scene. Så er saken faktisk den, jeg skal ikke skrive om en sånn type dødsscene i dag.

For min favorittscene med døden til følge er den som kommer helt på slutten i “House on the edge of the park” som er produsert av Ruggero Deodato, samme mann som også ga oss “Cannibal Holocaust” tre år tidligere.

I HOTEOTP blir en gjeng unge mennesker terrorisert av pøbelen Alex og bestevennen hans Ricky. Jentene blir kledd nakne og seksuelt trakkasert, mens gutta blir banket opp. Men så sies det at den som ler sist, ler best.

Mot slutten viser det seg at det er de unge offerne som faktisk har invitert de “ubudne” overgriperne med hensikt. I begynnelsen av filmen får vi se at Alex voldtar en ung jente i en bil før han så dreper henne. Det viser seg at en av ungdommene han nå har terrorisert gjennom en hel film er bror av den jenta. Kort fortalt ender Alex og Ricky mot slutten opp som de egentlige offerne og at ungdommene har latt seg trakkasere og terrorisere sånn at det i ettertid skal virke mer troverdig at de mot slutten drepte Alex, i selvforsvar.

Planen til våre unge venner går som planlagt. De får til slutt sin hevn for den jenta som ble voldtatt og drept av Alex i starten. En pistol går på omgang ved bassenget som tilhører huset når tre av de satt noen kuler i Alex som selvfølgelig dør til slutt etter å blitt. Til slutt ender Alex opp med å ha blitt skutt seks ganger. Fire ganger av av voldtektsofferets bror som også bestemmer å si til politiet at han også sto for de to siste. Pistolen Alex blir skutt av og til slutt drept av er en sånn som gjør at man fort kan tømme et helt løp på en gang om man man er uforsiktig, så historien blir kort og godt ganske troverdig uten at de selv slipper straff.

Dødsscenen til udyret Alex er vakker og fin på alle måter. Den inneholder en slow motion-sekvens etter det fjerde og siste skuddet fra voldtektsofferets bror, et skudd som går rett inn i privaten. Like etter det skuddet kommer et litt gøyalt skrik fra Alex før han i sakte film faller ut i bassenget.

Jeg elsker død på film. Jeg elsker spesielt når det er rettferdigheten som slår kraftig inn, noe som den absolutt gjør i denne filmen. Personlig er jeg for vendetta når det kommer til slike forferdeligheter i virkeligheten, og jeg er også for dødsstraff i enkelte sammenhenger. Så denne scenen hvor Alex må bøte for sine uhandlinger er rett og slett veldig tilfredsstillende i tillegg til at den er godt filmet og også emosjonell på flere vis.

HOTEOTP er ikke bare en film som viser de fæle tingene. Den er først og fremst en film med et godt plott og velskrevet manus. Man kan tro på historien og til tider leve seg inn i den. Respekt skal den også ha for sitt soundtrack som er gjort av Benjamin og Riz Ortolani. Sistnevnte laget også musikken til Cannibal Holocoust som er nevnt her tidligere.

HOTEOTP regnes vel forresten ikke helt som en horror-film, men mer som drama eller en thriller. Men satser på at vi kan se litt bort i fra det akkurat denne gang.


© Bildet tatt fra instantviewreview.files.wordpress.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hvor kan man finne din dødsscene-favoritt?
Vi reblogges!

Mitt indre inferno

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Men jeg antar at det nå er startet så jeg får prøve å finne fortsettelsen. Folk sier at man bare må begynne et sted så går resten mer av seg selv. Så da får vi håpe at ting går greit denne gang også.

Jeg skal igjen være helt ærlig. Jeg føler jeg har alt for mye smerter som ikke akter å komme ut. Det skal sies at på en del fronter har det blitt bedre den siste tiden, og det er ikke noe løgn. For jo, i motsetning til tidligere perioder i det siste halvåret har det vært mer å sette pris på i positiv forstand. Men gruer meg til enkelte ting som kommer til å dukke opp som jeg frykter kommer til å rive alt ned igjen. Faktisk er det ting jeg vet kommer til å skje, ikke ting jeg tror eller frykter kommer til å skje, men vet.

Slik jeg ser det noe i livet mitt som snart kommer til å forsvinne. Samtidig så kommer det aldri til å bli borte, fordi det kommer ikke til å forsvinne på den rette måten. Når jeg snakker om “den rette måten” vet jeg ikke eksakt hva det vil si. Jeg vet bare at noe blir borte uten å bli ordentlig borte.

Så over til noe annet. Hvis jeg skal være helt ærlig, det er lenge siden jeg har følt meg så alene enkelte ganger som jeg gjør nå for tiden. Det er tider på døgnet hvor det ikke er sånn. Men akkurat nå har jeg igjen fått for mye tid til å tenke på forskjellige ting jeg ikke snakker om. Ting folk ikke forstår uansett. Jeg føler meg så liten, mindre enn på lenge. Ikke sånn som når det nettopp har dukket opp noe som har vært veldig vanskelig og vondt å takle… Nei, ikke sånn. Det er vanskelig å beskrive og samtidig komme frem til noe som kan forståes nå.. Noe river meg så i stykker, og jeg lar ikke noen komme ordentlig inn på hva det er, for det vil bare gjøre at ting revner enda fortere.

Hvordan skal noen kunne forstå? Nå tenker du kanskje at du forstår eller har en anelse om noe, men jeg lover. Ingen av dere der ute har noen anelse om hva jeg gnager på for tiden. Selv det individet som står meg nærmest er totalt uvitende, fordi jeg ikke har sagt noe og ikke kommer til å gjøre det. Det aller meste får en person som regel vite før eller senere uansett, men det som nå er på gang oppi hodet mitt kommer aldri noen til å vite før det er for sent. Når det er sagt, jeg håper virkelig at det blir lenge til. For det er ting som gjør at jeg føler mer for å kjempe nå enn jeg har følt for på nesten et år. Igjen, samtidig så er det enkelte ting som kommer til å gjøre ting mye vanskeligere enn noen gang.

Alt har sin årsak, heter det. Alt som skjer, skjer for en grunn. Mulig. Mulig. Kanskje fordi jeg nettopp har begynt å fatte enkelte ting i det siste har jeg vært bemerkelig stille om ting for tiden. Før så har jeg bare ikke visst bedre. Og da har jeg fortalt et og annet til folk rundt meg, så og si alt. Men nå. Men dette… Nei, ikke nå som jeg har begynt å forstå det litt større perspektiv på hvordan livet mitt henger sammen. Jeg kommer til å dø svært ensom, alt nå må jeg bare nyte og leve så lenge det varer. Klokken tikker og jeg har alt tapt for mye.

Jeg brenner invendig mer enn noen gang. Folk kommer aldri til å vite. Jeg har aldri følt at folk har forstått så særlig sånn egentlig uansett. Jeg forstår heller ikke menneskeheten rundt meg, men jeg forstår hvordan det henger sammen. Og den hemmeligheten som terroriserer meg nå, den skal ingen få kjennskap til. Jeg vil virkelig ha en venn som jeg kunne fortelle til. Men et sånt menneske finnes ikke. Jeg stoler mindre på noen enn noen sinne, som er enda en grunn til at jeg ikke ser noen grunn til å snakke. Jeg forblir stum på dette. Det gjør at jeg føler meg ekstra ensom, men det vår være.

For ensom, det vil jeg alltid være uansett.
Når bare folk blir lei. Jeg venter.

Vi reblogges!

Best horror franchise

Da er omsider juni-måneden i gang og hva er vel ikke bedre enn å starte den med et blogginnlegg om noe av det jeg liker best her i verden?

Dagens utfordring handler om min favoritt film-serie, og i dag er det igjen en sånn dag hvor jeg er helt sikker på hva jeg skal skrive om.

I 2004 ble vi presentert for Adam og dr. Lawrence som satt fastlenket på hver sin side av et noe mindre hyggelig rom. Mellom dem lå det en mann som hadde skutt seg selv som lå i en større blodpøl. Begge to hadde havnet der for en grunn og snart skulle de få vite hva som må til for å komme seg ut i det fri igjen. En av dem måtte drepe den andre. Jepp, jeg snakker selvfølglig om Saw. Den første filmen klarte å sjokkere flere med sine groteske scener og sitt fabelaktige plott som den gang var noe mer unikt enn det er blitt i dag med hele syv filmer i serien.

Flere ganger har det hendt at folk har blitt syke når de har sett disse filmene på kino. Det har ikke vært helt sjelden at enkelte kinoer i verden har delt ut oppkast-poser på forhånd. I tillegg til at folk har spydd enkelte ganger har også noen havnet på sykehus etter at de har fått nok.

Den enkleste og korteste måten å forklare hva Saw-filmene er uten å si noe om handlingen, er å si at dette er såkalt torturporno. Bare at sex er i dette tilfellet byttet ut med vold, større doser blod og involler. Når det igjen er sagt vil jeg legge til at Saw generelt har bedre storyline enn de fleste pornofilmene jeg har sett.

Konseptet i med Saw går kort og enkelt ut på at enkelte mennesker våkner opp et sted, som regel på et litt mørkt og skummelt sted. Rundt dem eller på kroppen deres finnes det et eller flere “verktøy” som de skal ta i bruk om de vil overleve. Menneskene i Saw blir satt på sin livs viktigste og mest groteske test, testene til hver enkelt er alltid basert på det livet man har levd før. Mannen bak denne terroren John “Jigsaw” Kramer er en dødssyk man rammet av kreft som er besatt av tanken på at folk rundt han ikke skal ta livet forgitt, og at man må ta kraftig oppgjør med de gale valgene man har tatt før.

I 2010 ble det kjent at Saw-filmene hadde skrevet historie da de kom i Guinness Rekordbok som den mest fremgangsrike skrekkfilmserien som har vært laget noen gang. Siden den første filmen kom ut i 2004 har det vært en årlig tradisjon med ny Saw-film hver eneste Halloween frem til den siste og syvende Saw-filmen “Saw 3D” kom ut i 2010.

I tillegg til syv filmer er det også gitt ut to tv-spill og en haug med masse annet som t-skjorter, leker, plakater, kortstokker, armbåndsur, veggklokker, cder med filmenes soundtrack og i det hele tatt.


© Bildet tatt fra images2.fanpop.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva er din filmserie-favoritt innen horror?

Favorite horror character

For veldig første gang i denne utfordringsrunden skal det nå bli fokus på tv-serie fremfor film. Den karakteren jeg har valgt ut i kveld er i alle fall hittil ikke å finne i noen film, men derimot i den suksessfulle tv-serien True Blood.

Han er faktisk skandinavisk og bærer det sjarmerende navnet Eric Northman, en ekte svensk viking. Northman har vært med i alle sesongene av serien til i dag, og han er en av mine viktigste årsaker til at jeg ser på den serien. Han er kald og kynisk, men samtidig klok og innerst inne rettferdig.

Til tross for hvor dypt inne i faresonen han måtte være til tider, klarer han alltid å komme ut av det til slutt. Han er veldig ofte sarkastisk og har sin egen udødelige humor. Han avskyr alt som har med religion og politikk å gjøre, og har jeg forresten sagt at han er ganske så kjekk?

Det er en ting ved Eric som trekker litt ned når man ser på hvordan han ser ut og som krasjer med enkelte av personlighetene som kommer frem innimellom. Han er vampyr, og folk som kjenner meg vet hvor provosert jeg ofte kan bli når det kommer til moderniseringen filmer og serier i dag har kommet med der. Hadde det ikke vært for vampyr-greia hadde Eric vært helt perfekt. Om han bare var noe helt annet!!!!!

For nei, det er ikke det at jeg har noe i mot vampyrer. Men hvordan vampyrer blir fremstilt i dag..

For å komme med noe konkret som plager meg med at han er vampyr er det faktumet at han ser bra ut og at han innimellom har noen følsomme og emosjonelle sider. Når det er sagt, han er langt unna å være noen jævla Edward Cullen (Twilight).

Jeg har valgt å skrive om Eric i kveld fordi jeg har fått blitt mer kjent med han enn jeg har blitt med hvilken som helst figur i en film. Jeg har mange flere timer med Eric Northman sammenhengende, og det er få av de scenene han har medvirket i som jeg ikke har likt.

Det er synd at Eric Northman er en av jævlig mange andre i dag som voldtar det bildet av slik vampyrer en gang var i gode gamledager. Men likevel, når jeg bare ser gjennom fingrene på det, så er han min favoritt uansett. Ingen er perfekt, tross alt.


© Bildet tatt fra images4.fanpop.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hvilken horror-karakter liker du best?

Best use of gore

Jeg tenker at denne utfordringen her kan tolkes på to måter, minst. Enten den filmen som har brukt absolutt mest mulig gørr, eller den filmen som man har sett som har mye av det og samtidig brukt det på en best mulig måte.

Filmen jeg skal ta frem i dag er nok ikke den som har absolutt mest gørr og blod av det jeg har sett, men jeg velger en jeg synes er blandt de som har vært best på å bruke mye gørr på en mest mulig kul, oppfinnsom og fasinerende måte. Dagens film er Eli Roths Hostel fra 2005.

Tenk deg at det finnes folk som betaler villig for å få lov til å torturere og drepe andre. Tenk deg at det finnes en større klubb verden over hvor vanlige mennesker med samboer, flott hus og barn får sine hemmelige og morbide “behov” for å torturere andre tilfredsstilt.

For alt du vet betaler naboen din en større sum akkurat i kveld for at han/hun om noen dager skal få gjøre akkurat det han/hun vil med et uskyldig menneske i et rom fylt av skarpe og uhyggelige instrumenter.

Det er nettopp det Hostel handler om. En bedrift som har blitt så stor at mennesker fra hele verden er medlem der, og at de villig betaler en sum for å få torturere andre akkurat slik de selv vil gjøre det.

Vi blir bedre kjent med noen amerikanske gutter som får tips om et herberge i Slovakia mens de er på en reise i Europa. Et herberge fylt av vakre, sexye kvinner med stor lidenskap for amerikanske menn. Guttene tror selvfølgelig at de skal leve livets glade dager i en stund, men det viser seg til slutt at disse kvinnene egentlig bare er lokkeduer for en helt annen bedrift enn det man først tror.

Plutselig er de bundet fast på et ganske så uhyggelige sted. Og uten å avsløre for mye, de fleste av våre venner vil ikke overleve.

Hostel er såpass brutal at den her i Norge har aldersgrense på 20 år. Faktisk vet jeg ikke om noen andre filmer som har så høy aldersgrense som denne. Hostel får til og med Saw-filmene til å virke som en litt forskrudd serie for barn.

Alt i alt er det tre Hostel-filmer som er laget i skrivende stund. Film nummer to er på flere måter ganske lik den første, bortsett fra at det er kvinnelige hovedroller som er ofre i oppfølgeren. I film nummer tre har de oppdatert konseptet litt da de har flyttet det til et Casino hvor livene til folk står på spill på en mer bokstavelig måte enn de to første.

Hostel er grusom, spesielt hvis du ikke er spesielt vandt til slike filmer. Lemlesting, blod, innvoller og generelt avrevne kroppsdeler er bare noe av det disse filmene har å by på. Helt til slutt vil jeg også legge til at selveste Quentin Tarantino var en av produsentene på den første filmen.

For de som ikke er helt sikker på hvem Tarantino er så er det mannen bak andre store filmer som blant annet Pulp Fiction, Reservoir Dogs, Kill Bill, Inglourious Bastards (hvor Eli Roth har en av de større rollene) og nå Django Unchained som har kommet på kino for en liten stund siden.

Men når dette er sagt så er Hostel mye mer en Eli Roth-film enn Tarantino-film, noe undertegnende synes er like greit.

Er du en ekte gorehound som meg? Se Hostel! ^^


© Bildet tatt fra 2.bp.blogspot.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva slags film synes du har den beste bruken av gørr og blod?
Vi reblogges!

Favorite horror movie filmed in black and white

Først og fremst må jeg si jeg ikke har sett alt for mange filmer i sort-hvitt. Jeg tror jeg faktisk kan nevne alle jeg har sett. “Nosferatu” (1922), “Dracula” (1931), “Frankenstein” (1931), “The Wolf Man” (1931), “The Mummy” (1932), “The Bride of Frankenstein” (1935), “Creature from the Black Lagoon” (1954), “De dødes tjern (1958), “Psycho” (1960), “Spider Baby” (1968), “Night of the living dead” (1968), “Ed Wood” (1994), “The Human Centipede II (Full Sequence)” (2011) og “Frankenweenie” (2012). Altså, ikke spesielt mange i det store bildet.

Av mine favoritter er nevnt over er “Spider Baby” min absolutte favoritt. Eller egentlig, “The Human Centipede II”, men den kommer i en senere utfordring.

“Spider Baby” handler om de tre søsknene Elizabeth, Virginia og Ralph Merrye som ikke er helt som alle andre barn. Blant annet går de ikke på skole noe deres avdøde far ikke ville likt at de gjorde. “Barna” er rammet av en mental svekkelse som gjør at hjernen råtner mer med tiden. De er arvelig belastet med noe som har vart i flere generasjoner, og skal være de siste igjen av familie. Greit å legge til er også det faktum at de er resultat av incest. Noe av det de har valgt å holde mest borte fra offentligheten er faktumet om at de også er kannibaler.

Siden farens død har Merrye-barna blitt tatt godt vare på av deres kjære sjåfør Bruno, som lenge har vært en trofast venn av familien. Å ha ansvaret for disse “barna” er naturligvis ikke bare en enkel sak. Virginia foreksempel elsker å leke at hun er en edderkopp, og det har skjedd flere enn en gang at hun har fanget et levende offer forså å drepe det. I begynnelsen av denne filmen er det postbudet som får gjennomgå først når han blir sittende fast i et vindu og deretter måter en knivskarp frøken som ikke har tenkt å la han komme seg løs i livet.

De bor i et gammelt, gammelt hus. Når de en dag får besøk av mer fjerne slektninger og deres grådige advokat får spesielt Bruno enda mer å holde styr på. I tillegg til at ikke Merrye-barnas mer umenneskelige uvaner skal komme ut, gjør han også det han kan for at de fremdeles skal beholde huset og at det ikke går til de ikke helt ventede gjestene.

Spider Baby er en kultklassiker man ikke finner mye maken til andre steder. Til å være såpass gammel er dette likevel en underholdende og til tider spennende film. Den byr også på en rekke stjerner som foreksempel Lon Chaney Jr. som nok er mest kjent for sin rolle som The Wolf Man. Verdt å nevne er det at også en noe yngre Sid Haig medvirker her, i rollen som Ralph. Haig er i dag kanskje mest kjent fra Rob Zombies filmverk “House of 1000 corpses, “The Devil`s Rejects” og “The Lords of Salem”.

Til å være en sorthvitt-film er Spider Baby faktisk en ganske så fargerik perle!


© Bildet tatt fra listal.com

Day 1- your first horror movie
Day 2- the last horror movie you saw in the theater
Day 3- favorite classic horror movie
Day 4- a horror movie you thought you’d love and didn’t
Day 5- favorite horror remake
Day 6- favorite vampire movie
Day 7- a horror movie you think no one has seen
Day 8- favorite foreign horror
Day 9- favorite supernatural horror movie
Day 10- horror movie every one loves but you don’t
Day 11- favorite horror/ comedy
Day 12- your most disturbing horror film
Day 13- favorite zombie movie
Day 14- favorite indie horror movie
Day 15- favorite monster movie
Day 16- horror film with a great soundtrack
Day 17- favorite 80’s horror
Day 18- favorite horror movie filmed in black and white
Day 19- best use of gore
Day 20- favorite horror character
Day 21- best horror franchise
Day 22- best death scene
Day 23- a great quote from a horror movie
Day 24- horror movie character that describes you
Day 25- favorite Christmas/ holiday horror movie
Day 26- horror movie for a chicken
Day 27- your guilty pleasure horror movie
Day 28- horror film you’d like to see remade/ rebooted
Day 29- worst horror movie
Day 30- your favorite all time horror movie (or one of 🙂 )

Hva er din favoritt sorthvitt-film?
Vi reblogges!