DE ER ALENE I HELE VERDEN, SAMMEN MED ALLE ANDRE

De er alene
En seilbåt i natten seiler stille, og forsvinner inn i solnedgangen

i båten sitter en ung gutt med hans forlovede – de er begge alene

Høyt oppi skyene sitter en firebarnsmor på sitt kontor, på seneste natten
regninger og inkassovarslene er mange – hun er helt alene

I en nattklubb midt i byens midtpunkt danser lille Lise
midt på gulvet, med flere andre – hun føler seg helt alene

På en gård på landet sitter en ung mann ved sin far, som ligger for døden
en tåre renner ned fra hans skinn, ingenting vil bli som før – han er helt alene

En soldat står sammen med hundre og ti
vokter kongens borg, sammen med mange andre, likevel – han er helt alene

En kattunge har nettopp kommet hjem etter nattens lille jakt
en mus har den i sin munn, for å dele med sine søsken – som alle er alene

I store Aftrika bor lille Akambo, 11 år, og tynn som så alt for mange,
helt alene, men likevel – alene, sammen med alle andre
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski (meg), den 31. juli 2011)


(Dette bildet har jeg tatt fra abcnyheter.no)

Fikk bare veldig lyst til å skrive noen linjer, om en tilstand jeg i hvertfall føler at jeg lever i for tiden, prøve å gjøre noe positivt fremfor å miste all form for håp og optimisme. Ønsker alle sammen en god søndag videre.

VI BLOGGES!

Juli 2011: Happypain

For en måned siden startet jeg med “Månedens blogg”.
Det er så enkelt som at jeg hver måned kårer den bloggen som har et spessielt blogginnlegg som har gjort mer inntrykk på meg, enn noe andre innlegg for den måneden.


(copyright: bildet eies av: happypain.blogg.no!)

For noen dager siden kom jeg over et blogginnlegg til min kjære og gode venn “Happypain”.
Et innlegg om hvor grensene går før hun velger å slette en kommentar, dette innlegget synes jeg var så utrolig bra, at jeg velger å kåre “Happypain” til månedens blogg!
Synes ALLE bør lese det innlegget, og tenke litt på det som står skrevet.

For å lese “Happypain” sitt blogginnlegg om grenser for kommentarsletting, klikk her!

Når jeg leste dette innlegget, så minte det meg på hvor utrolig mange uvitende mennesker det er her ute, det er utrolig mange her i Norge som kan finne på å skrive så utrolig mye teit, mye er det bare å ignorere etter min mening, men ikke alt, og dette før “Happypain” etter min mening veldig godt frem.

At en så ung person som bloggeren bak denne bloggen kan skrive så utrolig godt, samtidlig som bloggen generelt er veldig, veldig tankevekkende på en positiv måte, synes jeg er utrolig godt gjort. Det er det nesten ingen på denne alderen som er i stand til, og jeg tror man helst skal ha opplevd en del for å skrive så godt forklarende, tydelig og voksent! I tillegg er det nesten ingen skrivefeil.

“Happypain” er en blogg som tar for seg mye av det å lide, være deprimert, men at man likevel ikke må gi opp.
Som det står i banneren på bloggen:
“- tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise deg igjen”

Jeg er veldig stolt av å være nettvenn med vedkommende bak denne bloggen, og jeg ønsker vedkommende alt godt i hele verden, og synes at vedkommende er et av de beste menneskene jeg noen gang har kommet i kontakt med! Og jeg er virkelig blitt glad i denne personen bak denne bloggen! Noe annet burde vært umulig!

Ønsker alle sammen en god og fin helg! Ta godt vare på dere selv, og nyt livet så godt dere kan!
VI BLOGGES!

ET STED DER, ET STED HER! HJELP, HVOR ER JEG?

Veldig mange mennesker i dette universet skulle ønske de hadde superevner, og at de kunne være på flere steder, på samme tid.

Samtidlig som mange kan ha kroppen sin på jobben, så kunne man samtidlig ønske at man i tillegg var på barnehagen og hentet barna, samtidlig som man var ute på en kaffe med venner, samtidlig som man også satt hjemme i sofaen og så på tv.


(bilde hentet fra ledernytt.no)

Ingen kan fysisk sett være på flere enn ett sted om mangen. Eller jo, du kan alltids ha en fot i Norge og en fot i Sverige, men da snakker vi jo halve kroppen på et sted og den andre halvparten på ett annet sted.

Nå føler jeg at innledningen min ble litt usakelig med hensyn til temaet jeg egentlig tenkte på, men shitt au.

Vi mennesker er ofte slik at vi er mentalt til stede en plass, og fysisk til stede en helt annen plass.
Når jeg sitter inne på mitt kjære rom så er jeg ALLTID fysisk til stede… På rommet, men jeg kan godt være mentalt til stede i Oppdal sentrum, foreksempel. At jeg godt kan bli sittende på rommet og egentlig ikke gjøre så mye enn å tenke på et helt annet sted jeg skulle vært på, enten alene eller med noen.

Også kommer jeg meg kanskje fysisk til det stedet, og da kan jeg fint tenke på at jeg heller skulle vært alene. Så da blir jeg gjerne fysisk til stede i Oppdal sentrum, som et eksempel, men mentalt til stede på rommet mitt, hjemme.

Hvorfor er det i veldig mange situasjoner litt vrient å være både mentalt og fysisk til stede på et og samme sted?
I denne skrivende stund kommer jeg bare på en løsning hvor jeg er både mentalt og fysisk til stede, garangtert hele tiden, og det er når jeg får være i lag med min beste venn som jeg dessverre ikke har fått se på en jævlig tung og lang måned nå, men det er en annen sak.

Jeg vil gjerne komme med et eksempel til. Vi fleste drømmer som regel om å reise bort på ferie. Og vi mange er slik gjerne at når vi forlater foreksempel Norge, og kanskje er i England foreksempel (eneste feriestedet jeg har vært i, som IKKE er i Norge), så tar man seg tid til å finne et postkort, og skrive til venner og/eller familie i Norge. Da blir man som regel fysisk til stede i England, men samtidlig litt mentalt til stede i Norge.


(bilde fra: tu.no)

Dette med å sende postkort til de hjemme når man er maks 14 dager på ferie et annet sted har jeg ikke helt forstått, jo, det er fint å gi livstegn fra seg og minne de hjemme på at vi fortsatt ikke har glemt dem. Hadde det holdt med bare et postkort, også at man gjerne kan sende en sms om dagen til de ABSOLUTT NÆRMESTE så hadde jeg forstått det, for jeg hadde ikke likt vist foreksempel min absolutt beste venn hadde reist langt bort og ikke gitt lyd fra seg i hele tatt på en uke foreksempel. Meeeen; mange kan fint dra det lengre med å sende noen smser i uken til de kjære, “ååå denne skulle Lars ha sett”, “ååå, her skulle Lars ha vært”,
Lars er bare en person jeg fant på nå som bor i Norge mens noen andre er i Syden. Poenget er at vi også er veldig gjerne, veldig ofte mentalt i Norge fortsatt selv når vi er på ferie, og er ikke det litt vitsen med å dra på ferie, at man skal være på ferie?

Det verste med å sende postkort til de hjemme, når man er på ferie er at det som regel er et bilde på baksiden som sier “HER er JEG, men det er IKKE DU! :-P”, hehe.

(bilde tatt fra: stylehive.com)

Selv om jeg vet at jeg ikke hadde likt at det hadde tatt for mange dager uten et eneste livstegn fra de kjæreste i livet mitt, så hadde jeg samtidlig ØNSKET at vedkommende skulle ha det bra, slappet mest mulig av DER de er uten å være mentalt til stede i feks Norge, vist det da er hjemlandet. Er man på ferie så er man på ferie.

Hva er deres tanker og erfaringer rundt å være på to steder samtidlig, et sted mentalt og ett annet fysisk?
Ønsker alle sammen en fin og god kveld!

VI blogges! 😉

DET TRISTE, MERKELIGE OG DET ONDE!

Nettopp våknet, i natt har jeg faktisk drømt tre drømmer, som jeg husker, noe som faktisk er veldig normalt for meg.
Det som derimot ikke er helt normalt enda er at jeg blogger om drømmene jeg har drømt etterpå, men tenkte jeg skulle gjøre det i dag, siden i natt har jeg faktisk drømt noe som går ann å dele med dere.


Første drøm (mareritt!!!!!!):
Første drøm gikk ut på at jeg endelig fikk møte igjen min beste venn som jeg har savnet noe helt utrolig en hel måned nå, det møtet ble i drømmen min av det triste slaget da h*n fortalte at h*n er lei av meg og noe i den duren og av vi ikke kan være venner lenger, husker ikke stort av hva h*n sa til meg i den drømmen i natt, men det jeg husker var at vennskapet med min absolutt beste venn noen gang tok slutt og jeg fant meg et sted hvor jeg gråt og gråt og gråt lenge etterpå…

(et random bilde jeg fant på google for noen dager siden, ikke lenge siden jeg brukte dette bildet i et annet blogginnlegg…)

Andre drøm:
Jeg drømte at jeg nettopp hadde stått opp, kledd på meg og skulle til å åpne døren til rommet mitt for å gå ned. Før jeg åpnet døren hørte jeg min søster rope at jeg skulle vente litt med å åpne døren, noe jeg ikke gjorde. Da jeg åpnet døren kom kattungen Johannes til min overaskende løpende inn i rommet, (kattungen som jeg vi i virkeligheten hadde for en stund siden, men har gitt tilbake til eieren), og i den drømmen var kattungen virkelig hyper denne gangen, løp rundt rommet mitt frem og tilbake, opp og ned i utrolig fart. Årsaken til at jeg sikkert drømte at min søster ropte det hun gjorde var at Johannes egentlig ikke skulle være på soverommene våre…

(Bildet er tatt av meg en eller annen gang i vår, da vi fremdeles hadde kattungen Johannes)

Tredje drøm:
En mindreårig mørkhudet gutt unge som var veldig fjasete og forsåvidt veldig livsglad, var i nærheten av meg. Jeg var ute sammen med en bekjent eller noe. Og det var vel strengt talt flere småbarn i nærheten. Det var forresten vinter, og veldig mye snø, noe som ikke stemmer med virkeligheten i Oppdal lenger…. I den drømmen kjente jeg ikke helt igjen meg selv, den versionen av meg i denne drømmen var heller en utgave av hvordan jeg innimellom drømmer om å være, hehe…. Men tilbake til drømmen… Spessielt den ene gutten mener jeg å huske at han startet veldig uskyldig med å såvidt kaste noe løssnø i retning mot meg.

(et helt random bilde jeg tok av bussholdeplassen ved ungdomskolen i vinter/vår, tror faktisk at denne drømmen foregkk her i nærheten i natt)

Da ropte jeg veldig høyt og tydelig at vist han gjorde noe slik igjen så kom han til å angre og at han var en jævla skitunge… Hehe, husker ikke helt ordrett hva jeg sa, jeg sa egentlig mer tror jeg og jeg var nok mye mer hissig og sa styggere ting, men husker ikke hva… Etter jeg var ferdig med å kjefte på den veldig unge og livsglade gutten så fortsatte jeg å snakke med en eller annen venninne eller bekjent før jeg omsider fikk en snøball eller noe på meg. Snudde meg og så den lille, uskyldige, uerfarne og livsglade guttungen stå og le helt uskyldig akkurat som om alt var bare en lek for meg også. Da gjorde jeg noe jeg ikke ville gjort i virkeligheten jeg tok hardt, hardt tak i gutten og holdt han langt under en dunge med mye snø i mange sekunder. Da jeg omsider bestemte meg for å slippe guttungen, og rive han opp igjen fra snøen gråt han som en foss og løp avgårde…. Og jeg er igjen heller IKKE rasist, det var bare tilfeldig at det gutten i drømmen var mørkhudet.


De to siste drømmene jeg beskrev nå har jeg ikke helt peiling på hvorfor jeg drømte… Kattungen foreksempel er noe jeg ikke har tenkt på på lenge, den bare dukket opp i en drøm i natt igjen… Og det med den ungen som jeg sikkert gjorde om til en depressiv, paranoid og sengeveter for resten av livet, aner jeg ikke hvorfor jeg drømte. Jeg hater jo ikke akkurat unger, og jeg har aldri vært spessielt “plaget” av barn heller… Jaja, jeg har vel en mørk side i underbevistheten, kanskje greit å sterilisere meg nå, mens jeg enda kan da, hehe.

Men den første drømmen, ja den vet jeg veldig godt hvorfor jeg drømte, jeg har jo ikke gjort stort annet enn å virkelig savne bestevennen min i HELE juli nå, og savner h*n virkelig veldig mye, var til og med det eneste jeg klarte å tenke på før jeg la meg i natt, prøvde å få tankene på andre ting ved å lese Nemi, men klarte ikke konsentrere meg, savner bestevennen min alt for mye. Og jo lenger tid deg går, jo reddere er jeg for å aldri se vedkommende igjen, noe som hadde vært utrolig trist siden denne personen er noe av det få som betyr noe for meg nå i livet.


Det sies at vi mennekser kan forske på drømmene våre, og at drømmene som regel sier noe om oss selv, eller hva vi tenker på, eller ting som vi har tenkt på, opplever eller har opplevd? Har dere drømt noe spessielt i det siste som dere oppfatter som enten helt naturlig, mer skremmende, mystisk, eller helt vanvittig? 🙂

Men da skal jeg spise opp de brødskivene jeg har smurt nugatti på, og drikke den mørke t`en min. Ønsker alle en god helg!

VI BLOGGES!

JEG DEN NYE JESUS ELLER GUD?!

Til folk som tror jeg innbiller meg at jeg er Gud eller Jesus; hvor mye har dere egentlig drukket?
Hvordan kan dere tro at jeg har slike tanker om meg selv? Jesus var alt for dumsnill, og Gud blir alt for hard, grinete, selvopptatt og kjedelig selv for meg.

Nei, jeg vil heller være djevelen; ensom, samtidlig som jeg har noen venner til tross for den jeg er. Men er Satan litt for sexy for meg da 🙂 <3 *sikle, sikle* *orgasme!!!*


(bilde tatt fra: www.kaneva.com)

God helg! Ta godt vare på helgen, kos dere masse, og ta godt vare på hverandre, og dere selv!
Dere er alle sammen kjempeflotte mennesker uansett hvem dere er eller hvordan dere ser ut 🙂 Dere er alle spessielle! <3
Vi er jo alle noen koselige motherfuckere alle som en! (ikke ta den siste helt bokstavelig, hehe)
VI BLOGGES!

FÅTT MEG KJÆRESTE! :-)

Vel, er i hvertfall lov å drømme. Er ikke store hemmeligheten hvem jeg helst ville hatt som kjæreste, vist det hadde vært mulig :-):

Har så og si veldig lite å gjøre, kjeder meg stort, og for å ikke bli for deprimert leker jeg litt med photoshop.

Ønsker alle en god torsdagskveld! <3 🙂
VI BLOGGES!

TOPP-BLOGG SANGEN! (HELT NY)

Hehe, har nettopp gjort om på Thorbjørn Egners sang “Dyrene i avisa”, ehm “Dyrene i AFRIKA”, mente jeg… Hehe, ja denne rimer ikke og den er meget enkel “laget”, men det er i hvertfall et resultat av noe som på norsk heter fritidsproblem:

BLOGGERNE I NORGE
“Det er ei lita bloggvise som du nå får høre,
om bloggerne i Norges land og alt de har å gjøre.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
om bloggerne i Norges land og alt de har å gjøre.

Høyt oppi toppen vokser reklame og egoisme,
og der bor mange fordomsfulle og fine, unge jenter.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
der bor mange fordomsfulle og fine, unge jenter.

Og leserne blir tvunget i en hverdagslig-transe,
og toppblogger`n er en frekk skravlepapegøye.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
toppblogger`n er en frekk skravlepapegøye.

Den store bimboen hun er landets egen gudinne
og blir det slakt så stopper hun det med sin samla rase
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
blir det slakt så stopper hun det med sin samla rase

Og dronningen og kongen det er Fru Rosa og Herr Kjekkass
og dronninga er ego støtt, og kongen er så kjedli.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
dronninga er ego støtt, og kongen er så kjedli.

I blogg-Oslo sitter bloggerne og sminker seg hele dagen,
mens Nord Norge slår skandale ved å *unke litt på magen.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
Nord Norge slår skandale ved å *unke litt på magen.

Og svart-bloggerne danser transe med den fæleste depresjonen,
og snart er alle andre folka også ned i graven.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og snart er alle andre folka også ned i graven.

Den store slankebloggern var så dårlig her om dagen,
den hadde spist en rosablogg og fått så vondt i magen.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
den hadde spist en rosablogg og fått så vondt i magen

Og på den svære fotoblogg, der var det ripp i lakken,
for åtte små fotografer hadde fått dritt på linsa.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
for åtte små fotografer hadde fått dritt på linsa.

Men da kom doktor hjelpeblogg med tips og hjelp og piller,
og så fikk alle renseolje og sorte små pastiller.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og så fikk alle renseolje og sorte små pastiller.

Den stakkars rosabloggern måtte blogg.no ut-kaste,
og enda er det mange fornærmelser til, men jeg tørr ikke flere.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og enda er det mange fornærmelser til, men jeg tørr ikke flere”

(Men det tørr kanskje dere???)


(bilde hentet fra: shellys.blogg.no)

Dette er IKKE ment som mobbing mot noen, og de som tror det, driter jeg i. For noen vil helt sikkert bli potte sur og spamme bloggen min med sinnakommentarer uansett! Hehe :p Og ja, jeg vet denne her er dårlig, og veldig enkelt 😉 Kom heller og kyss meg et sted der sola ikke skinner! 🙂
Eller bare skriv det dere vil 😉 Ingen ting er morsommere enn småsure og fornærma blogglesere 😉
VI BLOGGES!