Da 2019 akkurat var begynt var jeg RIMELIG rask i avtrekkeren med å ikke bare sette meg et “par mål” for resten av året, men hele 13 ting å bli bedre på, få til, og oppnå.

Noen ting har jeg nå snart 365 dager senere greid med glans og VEL SÅ DET, noe har jeg klart sånn helt greit, og jada kjære dere haters der ute som ikke liker å se når jeg får til ting, men heller ønsker å fråtse i alt jeg “gjør feil” – jeg har lagt igjen noe til dere i år også, snill som jeg er! 🖤

Så ja. Da er det igrunn bare å se tilbake på hvilke mål jeg hadde satt meg for 2019, og hvordan jeg nå har endt opp med å løse det hele..

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

“Bli flinkere til å starte dagen RIKTIG!”
Jeg skulle så gjerne ha likt å kunne avslutte med å fortelle dere at jeg har blitt bedre på dette her, men sannheten er at dessverre så har jeg vært cirkus like elendig på dette feltet i hele 2019, som jeg var i 2018. Jeg har blitt litt flinkere til å ikke utsette frokosten alt for mange timer etter at jeg har kommet meg opp fra senga de siste dagene, men det føler jeg ikke er så representativt for 2019 i sin store helhet.

“Komme meg til Trondheim!”
Jeg har dessverre ikke dratt til Trondheim i år, og jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det før nyttår. MEN jeg skal likevel ha et gigantisk klapp på begge skuldrene nå, for greit, det ble ikke noen Trondheims-tur på meg nå heller, men jeg kom meg ENDE-FØKKING-(AYLAR)-LI(E) til Oslo!! Og for meg, som har hatt såpass noia for at Oslo S skulle være det verste stedet å finne ut av med tanke på hvor det og det toget, og den og den bussen står plassert..

Jeg mener Oslo S ER jo Norges største stasjon.. Og med dette klart i mente, pluss at Oslo by nok er den “skumleste” byen i hele Norge sånn med tanke på SAMTLIGE av de som holder til der, kontra f.eks de som reker rundt og gjør Trondheim “utrygg” – ja, så gjør det absolutt ingenting at jeg ikke har kommet meg til bartebyen i år altså!

“Slutt å google sykdommer og sånt!”
Kan ikke huske at jeg har googlet noe sånt siden i vår en gang. Så hvis hukommelsen min på dette stemmer, ja så er det ihvertfall et halvt år siden jeg drev med slik selvplaging sist. Så med andre ord kan vi godt si jeg har lyktes her. Og ikke har jeg falt for “fristelsen” til å klikke meg inn og lese de skumle og depressive hypokonder-fremkallende innleggene til Dabladet, tante Goth, og msn.no heller på en gooood stund.

“Bli flinkere til å ta med meg kamera!”
Det var en periode i sommer spesielt hvor jeg ble litt dårlig på å rett og slett huske å putte speilrefleks og videokamera i sekken før jeg gikk ut av huset. Men stort sett har jeg vært veldig flink til dette i 2019 – spesielt hvis vi igjen skal sammenligne med i fjor hvor jeg kanskje bare gjorde det 2-3 ganger, maks.

“Bowling med Sara!”
Jeg og Sara har dessverre ikke fått truffet hverandre at all i år, så dessverre – bowlingen får vente til senere.

“Bli flinkere til å si “hei” til folk!”
Akkurat som tidligere er det nok en del folk som har sett meg, men som jeg ikke har registrert har vært i nærheten “i retur”. MEN av de menneskene jeg faktisk HAR kjent igjen før det har vært “for sent” så har jeg med unntak av kanskje to-tre stykker jeg virkelig ikke kan fordra i hele tatt lengre, sagt hei ja når vi omsider har “trefftes”.

“Intervjue en Paradise Hotel-deltager!”
Hehe, denne her!! I vår, og litt i sommer var dette noe jeg tenkte en hel masse på. Blant annet sendte jeg en forespørsel til en av fjorårets deltagere på vårparten, men den forespørselen ble aldri besvart. I tillegg så har jeg ikke hatt lyst til å intervjue “hvem som helst” fra dette “universet”, men helst noen jeg liker og husker og som jeg føler jeg ihvertfall har et viss “forhold” til. Hmm, ja også har jeg tenkt at det kunne være en ide å fokusere på noen som ikke har 10 billioner følgere på hver eneste app som finnes i sosiale media.

Så med alt dette i bevisstheten så ble det litt begrenset til slutt, og da høsten kom ga jeg egentlig litt opp og tenkte at jeg fikk heller bare glemme dette “oppdraget”, og fokusere på andre ting jeg ønsket å gjøre i stede. MEN!!: Plutselig en dag tikket det inn en kommentar her inne fra selveste Aurora Gude, dere vet, hun som slapp kula og vant Paradise Hotel i 2014. En kvinne som absolutt “matcher” alle de forskjellige kriteriene jeg har hatt, og som ikke har like mange følgere “overalt” som enkelte andre. Og spesielt siden det var hun som med den ene kommentaren skrev til meg først så føltes det brått litt mindre skummelt å ta kontakt og spørre enn hva det kanskje ellers ville gjort. Så jeg gjorde nettopp det, altså tok kontakt, og jeg fikk svar nokså fort.

Og ja, resten som dere vet er nå historie. Det ble intervju til slutt. Først var det litt snakk om at vi kunne treffes under den andre Oslo-turen min i november, men det ble ikke noe av, så da tok vi og gjorde det skriftlig i stede. Et intervju jeg er enormt stolt av, ikke bare fordi hun er en Paradise/reality-“kjendis” – for igjen, jeg har ikke behov for å intervjue noen “bare” fordi de er kjent eller noe sånn, men rett og slett fordi det ble et forbanna herlig og flott intervju. Og for dere som kanskje ikke har sett og lest dette intervjuet enda så kan dere gjøre det ved å trykke her!

PS: enda litt tidligere i høst så hadde jeg et videointervju med gutta i Attack of the Killer Kast, hvor jeg sånn ca midt i ble gjort oppmerksom på at Chris-Erik har vært ansvarlig for klippingen av samtlige av de de første sesongene. Så kinda kan man si at jeg nå har intervjuet to PH-folk i 2019, selv om Chris aldri har vært deltager i så måte da.

“Lage flere “skjetsjer” til Youtube!”
Kan ikke si jeg har vært så altfor flink til å lage rene humor-videoer og den slags i 2019, ass⇓. Har for det meste gått i “Aylars videodagbok!”, og en hel HAUG med liste-videoer. Dog har jeg forsøkt å gjøre de aller fleste av disse videoene så morsomme som mulig, og der føler jeg også jeg har gjort en god jobb forsåvidt, men.. Ja, nei, jeg har ikke akkurat vært så flink til å lage DEN SLAGS type videoer som jeg ønsket da jeg satte meg akkurat dette målet.

“Slutt å snakke ned ting jeg liker!”
Hehe, her føler jeg selv at jeg har tatt en ganske grei u-sving. Det er mulig jeg har sagt et og annet en sjeldnere gang som jeg ikke helt har kunnet stå for i mine indre tenke-tanker etterpå. Men stort sett har vel de fleste fått med seg at jeg DIGGER ting som Paradise Hotel og Ex on the Beach nå, at kjærligheten til disse seriene er helt uironisk. Og når enkelte som jeg kanskje kunne jatte litt med i fjor når de valgte å være “litt” kritisk, ja så har jeg virkelig stått opp for meg og FORSVART disse seriene jeg elsker så høyt nå, i stede for å bare jatte med, og mer eller mindre kaste ut igjen driten som “alle andre” går rundt og sprer rundt seg.

“Ikke la andre bestemme hva jeg skal gjøre på i det de kommer innom!”
Dette målet føler jeg ihvertfall noen av dere kan misforstå litt uten å ha lest den noe bredere forklaringen jeg skrev i januar, så HER har dere litt klipp og lim fra den gang da:

“Det er spesielt en person som jeg pleier å invitere på besøk nå og da som generelt kan være veldig negativ, for ikke å snakke om konservativ. Gjennom årene har det ikke akkurat vært mangel på episoder hvor jeg har holdt på med noe, og så har vedkommende bare sukket og sagt “jaja..” “herregud..”, eller gjerne noe enda litt verre sånn for å signalisere at h*n syns det jeg har sett på/ hørt på/ spilt/ gjort der og da egentlig bare er noe tull. Dette har igjen ført til at jeg har sluttet å se på diverse tv-serier, spille forskjellige spill også videre mens jeg har ventet på at vedkommende omsider skal komme innom. Og DETTE ønsker jeg å få en stopp på nå i år, så får heller den/ disse dette gjelder heller bare si hva de vil.”

Og igjen kan det være at det har vært noen enkelttilfeller jeg ikke husker nå, men sammenlignet med tidligere år har jeg virkelig blitt bedre på å bare gi pent faen, og faktisk gjøre det jeg vil gjøre på mens jeg venter et besøk eller lignende.

“Bli flinkere til å variere kostholdet!”
Her har det VARIERT litt.. Jeg har hatt flere gode perioder i 2019 hvor jeg føler at jeg har vært nokså flink. MEN det har også vært stunder hvor jeg har falt litt “utpå” igjen, blant annet har det vært noen uker i høst hvor det har blitt litt mer pasta enn jeg strengt talt “burde” spise. Og særlig like etter at jeg var kommet hjem fra samtlige av de tre byturene jeg har tatt i år så har jeg vært litt på ekstra godterikjøret en liten stund. Men STORT sett så har jeg vært veldig flink til å spise sunt og variert i kostholds-veien.

Se mindre på mobilen mens jeg gjør andre ting!
Nei… Jeg har dessverre ikke mer jeg vil si om det.. Jeg er fortsatt en slave når det kommer til mobilen.. Dessverre.

Ikke vent med diverse tff andre ting som KANSKJE kan skje!
Igjen et punkt jeg ikke nødvendigvis tenker sier seg selv så før vi går løs på hvor vidt jeg har lyktes eller ikke, HER har dere et “flashback”⇓ fra det jeg skrev da jeg satte meg dette målet i januar:

“Dessverre så er dette en “synd” jeg har begått ovenfor meg selv alt for mange ganger de siste årene. Jeg har alt for mange ganger latt være å kontakte noen og spørre om de vil være med på å finne på noe fordi jeg der og da har tenkt at det kan være at noen andre tar kontakt og spør om å få komme på besøk eller lignende rundt den samme tidsperioden. Også har det i veldig mange situasjoner endt med at det ikke har blitt noe av noe som helst. Noen ganger er det selvfølgelig vel og bra å ha ting litt åpent, spørsmålet er vel mer hvor lenge man skal holde den åpne timeplanen såpass åpen som jeg til tider har en egen evne til å gjøre!..”

HELDIGVIS og litt dessverre så har jeg blitt LANGT flinkere her enn hva jeg kanskje har vært noen gang, og jeg håper så sykt og inderlig at det bare fortsetter sånn fremover. Og ja, jeg trenger kanskje ikke forklare hva jeg mente med heldigvis her nå, men mulig noen stusser litt med hva jeg legger i dessverre. Og med det så mener jeg først og fremst at jeg særlig noen ganger i år har vært litt i overkant impulsiv, noe som f.eks har ført til at spesielt den andre og siste Oslo-turen ble “litt” mer ensom enn den hadde trengt å være da jeg nærmest dro dagen etter at turen var booket og bestilt slik at det med varsel og sånn kom litt i seneste laget for de aller fleste jeg kjenner der nede. PLUSS at hvis jeg hadde droppet akkurat denne ene turen, ja så tror jeg kanskje at det hadde funket at jeg og Sara kunne møtes i Berrrrrgen helga etter eller noe sånn, og DA hadde vi trolig fått det til med den bowlingen også.

Men igjen. LANGT bedre enn tidligere hvor jeg har kastet bort SÅ mye tid på å ikke våge å kaste meg ut i noe særlig av reiser og diverse sosiale “risikos” i hele tatt.

Ja YES.. Da har vi omsider nådd bunnen for denne gang. Noe som igrunn er litt ironisk siden dette året på så mange måter har vært helt topp. Ja spesielt med tanke på at dette er det aller siste året i dette tiåret så er det igrunn litt “gøy” å tenke på. For hvis jeg skal rangere dette tiåret så tror jeg ganske utvilsomt at 2019 topper toppen av toppen, og det i seg selv er bare helt topp!

Dette året har vært så ufattelig bra. Jeg har virkelig tredd ut av komfortsonen, og risikert både det ene og det andre gang på gang på gang. Og hver ENESTE gang så har jeg bare vunnet på det. Jeg har heller aldri vært så mye sosial face2face med folk jeg stort sett liker i 2019 kontra hva jeg har vært tidligere dette tiåret. I SÅ store deler av spesielt begynnelsen av tiåret 2010 har jeg følt meg som en gigantisk taper. Jeg har brukt SÅ mye tid på å fokusere på alt jeg ikke kan, alt jeg ikke tør, folk som til syvende og sist bare har dratt meg ned, og i hele tatt.

Men DETTE året har jeg virkelig snudd fjøla med leverpostei. Jeg har fått til og opplevd ting som mildt sagt har vært helt fantastiske. Jeg har virkelig tatt sats, og jeg har kommet ut av det som verdens mest bloggepiske vinner. På mange måter er jeg en helt annen person nå enn da jeg opprettet Fullstendigkaos 8. januar 2010. En forhåpentligvis langt mer likandes person, om ikke til tider litt for cocky og høy på meg selv, men DET får dere fåkkin hell bare leve med.

Og med de ordene tar jeg nå og sier adjø og farvel for denne gang. Takk for et rimelig udiktert og goregeous år, og ikke minst – takk for et MILDT SAGT fullstendig kaotisk ti-år.

🍌 Vi reblogges i jubileumsåret!! ☕️

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS I SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

For en VIDUNDERLIG morgen denne tirsdags morgenen er. Måtte resten av dagen, og kvelden, bli MINST like überstrålende!! 😊

I går kveld falt jeg for fristelsen om å bestille meg en all digital Xbox One S til 1666 kroner hos cdon.com. Det å kjøpe denne konsollen har vært et tema som jeg har drøftet en hel del frem og tilbake i noen uker nå, og i går så landet jeg omsider på at jeg skulle ha den.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Meenn… Så raskt jeg hadde landet så innså jeg at jeg hadde gått av på feil stasjon, så et par timer senere sendte jeg en melding til kundeservice om at hvis det ikke var for sent, ja så ville jeg gjerne avbestille.

For når alt kommer til stykket er en Xbox noe av det minst “nødvendige” noen som allerede har en PS4 (i tillegg til PS3 og Nintendo Switch) kan skaffe seg. Ikke har den spesielt mange eksklusive spill som ikke allerede finnes på den BESTE konsollen av dem alle, altså playstation. Og alle med en viss selvrespekt vet jo at de beste eksklusive spillene er det uansett playstation som har.

Når det er sagt – det kunne vært litt gøy å hatt en fordi om. For det er jo NOEN spill til Xbox jeg har ønsket å prøve i noen år nå, og som jeg fortsatt tenker litt på nå og da. Men igjen: jeg har nok. Man kan ikke få alt man ønsker seg – jeg VIL IKKE ha alt jeg ønsker meg!!!! For noe av det beste med å være til er nettopp det å ha noe å drømme om, lengte etter, men kanskje likevel helt “nå”.

Til syvende og sist ville en Xbox One først og fremst bare blitt enda en ny ting i leiligheten jeg måtte tørket støv av nå og da. Enda en ting å pakke når jeg en dag skal flytte til et nytt (og forhåpentligvis bedre) sted. Enda en ting som har trukket meg for penger jeg godt kunne ha brukt på noe helt annet, som jeg med stor sannsynlighet ville fått mer ut av på sikt.

Ja så når det omsider tikket inn en mail her nå om at bestillingen min har blitt annullert, ja så føltes det ikke bare som om jeg vant 2000 kroner. For det var nettopp det jeg gjorde! 🤑🤑 Så igjen – for en VIDUNDERLIG morgen dette er, og bedre skal den bli også! 😃

Har dere vunnet noe den siste tiden??

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Bildet er tatt fra: tv3.no

“Her om dagen” så fant jeg det for god fisk å klage litt igjen. Fjerde sesong av Paradise Hotel (dere vet – da Stays, Vida Lill og Iselin var “gjest”) hadde gjort “comeback” på Viafree. Og siden jeg ble tipset om at man kunne logge seg inn der med samme brukernavn og passord som på Viaplay, ja så tenkte jeg først i noen godtroende sekunder at da ville man forhåpentligvis slippe unna de tort og tue-lange reklamepausene som kommer og avbryter HELE føkkings forbanna tiden. Spesielt med tanke på at jeg enda har aktivt abonnement og greier, men NEI!

Meeeeeeeen!!!!!! … mens jeg egentlig tittet innom Viaplay nå for litt under en halvtime siden i håp om å finne David Lynchs kultfilm Lost Highway – GJETT HVA jeg fikk øye på i stede: PARADISE HOTEL SESONG 4 😍😍 – jaa, så nå vet dere hva jeg kommer til å bruke de neste dagene på, for å si det sånn.

«Er det ikke bare utrolig deilig når man har somlet seg til å lage en frisk og sunn vegetarmatrett, og så er det først og fremst BØNNENE som gir lyd fra seg og attpåtil blir hørt?»

Og IKKE nok med det. Til neste år skal Tv3 bryte med sin 11 år lange tradisjon om å “bare” lage og vise én ny sesong fra dette såkalte “skandalehotellet”. For i 2020 får vi hele TO nye sesonger av Paradise Hotel. Og som om ikke det var nok får vi også TO sesonger av Ex on the Beach. Altså, 2020 kan bare ikke slå feil for min del. Jeg er faktisk helt ærlig og oppriktig 110% fornøyd med hele neste år allerede!! Og enda bedre kan det trolig fremdeles bli. Eller, kan det egentlig det?? 😱😃😃

STAYS GURGLEOUS!

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Når jeg står i dusjen og lar vannet strømme ned mot den skjøre, sårbare huden min, ja da kan dere tro at jeg tenker mye rart. Ja faktisk så mye rart at jeg om mulig strengt talt burde skjermes mot meg selv og mitt.

Hvilke tanker fosser gjennom dere i dusjen?? 😊

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Juletradisjoner er åpenbart veldig magiske for ganske mange der ute. Og selv om jeg liker å kunne by på en og annen godt innpakket twist i ny og ne, ja så innser jeg jo at det ikke er så lurt å bytte ut alt innhold fullstendig. Så derfor skal jeg også i år komme med et ikke utelukkende positivt innstilt innlegg med tanke på denne urgamle høytiden vi alle er TVUNGET til å ta et eller annet standpunkt til. Så alle juleelskere der ute – dere er herved advart.

For et par timer siden døyvet jeg meg gjennom dagens dose med Morgenshowet på Radio NRJ, og jeg husker ikke helt om det var fra gårsdagens, eller dagens sending (jeg hører kun radio på podcast), men ihvertfall så skulle det kjøres quiz hvor samtlige norske, kjente og “kjære” julesanger ble spilt. Og når de på et eller annet tidspunkt ble stoppet så skulle de andre si de neste linjene for å vise hvor godt de kjenner til teksten.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Og altså.. Det er fremdeles noe med særlig disse norske julesangene jeg ikke helt digger. For når jeg hører de får jeg en bittersøt smak i munnen. Jeg KAN finne det litt kose-nostalgisk (nå og da). Men jeg merker også et lite snev av “hat”. Og mens jeg sto ved oppvask-benken og reflekterte over dette kom jeg omsider frem til hvorfor. Det var jo særlig disse sangene som ble spilt av år etter år etter år i gymsalen på barneskolen når det nærmet seg juleferie. Det var disse sangene vi barna ikke hadde noe annet valg enn å synge med på HVERT år av noen i overkant konservative og trangsynte lærere, som gjerne var kvinner godt plantet opp i årene.

Og det var også disse låtene som ble spilt av på juletrefestene familien min tvang meg med på i en årrekke, hvor det særlig de siste par årene stort sett bare var barn til stede som ikke akkurat lengre var på min egen alder. Ja, også var det støkk av gamlinger. Eventuelt unge voksne som oppførte seg og virket “litt” eldre, mer konservative, trøtte og kjedelige enn de strengt talt hadde “trengt” å være. Ja og selvfølgelig.. De kleineste av dem alle. Alle de godt inntørkede rosinene som trodde selv de var så “hippe” og kule, men som ABSOLUTT ikke var i nærheten en gang.

Så der var med andre ord det julemysteriet løst. Hvis noen har lurt på hva jeg i dag føler og mener om disse norske såkalte klassikerne så vet dere det nå, og hvorfor. Hmm, ja så kan jeg også helt avslutningsvis legge til at det attpåtil har litt å si at jeg syns et eks antall av disse sangene er temmelig utdaterte. Og ja, igjen – tradisjon!!.. Men for meg er det ingen gang i at noe skal være tradisjon kun for tradisjonens skyld, med mindre man er SYKELIG glad i rosiner som er så inntørket at de ikke lengre er rosiner en gang. Og akkurat DER er altså ikke jeg.

Ja, også er forsåvidt ikke jeg og han dærre Jesus med familie helt på talefot fremdeles, heller.. Eller, litt som han andre fyren så er det ikke først og fremst HAN jeg har så mye “imot”, men samtlige av de GÆRNE tilhengerne hans 😅😱

Liker DU de norske julelåtene?

Aylar Von Kuklinski

Fullstendig kaos med sosiale medier:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

PSTT!! Ikke lest “Mine ti BESTE videoer fra 2010-tallet (vol. 1)” enda, veeeeel – klikk her da vel!

2015 – NÅ eller ALDRI!?

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Så var vi nok en gang kommet til et år hvor jeg igjen ikke var så veldig aktiv verken her inne, eller på Youtube for den saks skyld. Men denne gang skyldtes ikke dette at jeg var deprimert slik som i 2013, men først og fremst at jeg heller hadde valgt å fokusere mer på andre ting. Husker jeg ikke helt feil ble det mye gaming på meg i 2015, og jeg fokuserte igrunn generelt mer på ting andre hadde laget enn å faktisk lage noe selv. Dessuten så tror jeg at jeg også hadde lagt veldig mange regler på hva jeg kunne gjøre, og ikke gjøre dette året, kontra hvordan jeg hadde tenkt i gullåret 2011, og ja, kontra hva jeg har gjort i 2019 også for den saks skyld. 😊

Men enywayzZZZzzzz.. Helt øde var det likevel ikke. Jeg skrev noen innlegg nå og da, og det hendte også at jeg fremdeles klinket til med en og annen video – så vidt det var. I april slo jeg meg blant annet sammen med en felles medtrønder og venn, Maren. Vi hadde snakket litt på forhånd om hvor gøy ville det ikke vært om vi møttes og filmet en video hvor vi byttet klær. Og hmm.. Helt ærlig er dette kanskje den videoen (som heter for “Mamma! IKKE SE!!”!) hvor jeg har vært mest spent på forhånd. Desto mer hæppi er jeg nå for at videoen faktisk ble ganske så festlig. Men likevel.. Det er en annen video fra dette året som etter MIN mening skinner enda litt klarere på den store YT-himmelen..

Og videoen jeg sikter til er den legendariske “NÅ eller ALDRI!?” som veldig kort fortalt handler om en selger som bare vil selge noen produkter, MEN som så brått blir borte før kjøperen har klart å bestemme seg for hva han skal ha. Hmm, ja.. Og mer vil jeg igrunn ikke si i tilfelle det er noen som ikke har sett den enda, og det er det jo klart at det er? 😉

2016 – Just face it!

Fremdeles så kan det se ut som at jeg har litt trøbbel når det kommer til motivasjon for blogg og Youtube. For igjen har vi nå med å gjøre et år hvor jeg ikke la ut like mye like ofte som jeg en gang hadde gjort. Men igjen, noe ble altså det likevel. Og yes da – også på Youtube-fronten. En ting jeg forsøkte å få til dette året var en oppfølger til “Ti ting man aldri trodde jeg skulle si” som jeg valgte å publisere 7. desember 2012. I “Ti ting man aldri trodde jeg skulle si – Part II” som ble sluppet 15. april (2016) så var konseptet eksakt det samme som sist; ti helt forskjellige venner av meg skulle gi meg en setning hver som jeg skulle si så troverdig som mulig mens jeg satt i dusjen og filmet meg selv. Og akkurat som i originalen var det også min gode venn, TV3-stemmen Jan Dalchow som skulle få åpne det hele med sin dype røst. En video jeg likte veldig godt der og da, og kanskje enda bedre nå som jeg har fått den enda litt mer “på avstand”.

Mhmmm, ja også skal det også sies at jeg på høsten bestemte meg for å trolle dere lesere/ seere ganske så greit (kanskje!) for aller første gang noen sinne (hvis man ser bort ifra “Det var et gang et menneske..”). For i oktober-måneden dette året bestemte jeg meg for å skape en helt særegen, fiktiv historie utkledd som “vanlige” hverdagsinnlegg. En serie med “fake” blogginnlegg hvor jeg skulle poste et nytt innlegg hver mandag (fordi Halloween dette året var på en mandag). Nå var riktignok ikke videoen “Sannhetens time” en av de innleggene jeg laget for denne “serien” (som btw handlet om en FIKTIV venninne av meg kalt Sabina), men den ble likevel en DEL av den likevel, ja, dere som har fulgt med i timen, deeeere veet. 😅 Men uansett.. Folk gikk fem(ten) på både med denne ene videoen, og stort sett også i de fleste innleggene om Sabina som skulle bli en mystisk gjenganger tre år på rad før jeg omsider bestemte meg for å avslutte det hele. RIP.

Og hvis vi vifter bort alt som har med video å gjøre så er det godt mulig at det er fødselen til Sabina jeg er desidert mest fornøyd med fra 2016. Men nå var det altså VIDEOENE det skulle handle om for denne gang, og i den forbindelse må jeg gi den endelige seieren til “Just face it!”, en beskjeden sketsj som nok en gang har meg og Rune i hovedrollene. En video som ja, er veldig enkel og i hele tatt, men samtidig også ganske genial – om jeg får være så frank. Det er mulig at muligheten for en jobb som kirurg bare ble enda hakket mer innskrenket etter denne her, men det får isåfall bare være.

2017 – Kjære leverpostei-boks II

Haha!! Nå som vi har kommet oss til 2017 kom jeg faktisk på hva en av de største faktorene til at jeg tidligere hadde vært så lite aktiv faktisk var. For våren 2012 bestemte blogg.no for å ta vekk bloggen min fra forsiden sin. Det vil si – bloggen var for kontroversiell til at jeg lengre hadde lov til å ligge på noen som helst av deres topplister, jeg kunne ikke lengre bloggshoute, og det kom heller ikke opp reklame for meg når jeg hadde lagt ut noe nytt. MEEEEN på vårparten 2017 så skjedde det noe magisk. Engelen Lillian dalte ned fra himmelen, holdt meg stramt i hånden mens hun så fikk overtalt meg til sende blogg.no en mail hvor jeg skulle forklare om situasjonen den gang, kontra situasjonen nå. Jeg var jo tross alt ikke i nærheten av like drøyt mer som da bloggen min plutselig ble “gjemt bort” og dermed også litt “glemt” blant mange. Og ganske riktig, blogg.no var enig med engelen Lillian, og VIPPS så var jeg tilbake på topplistene, “Siste innlegg”, og hele gamet – og med dette kom også motivasjonen for å blogge tett og oftere igjen gradvis mer og mer tilbake.

Så jeg vil herved utrede en STOR takk til engelen Lillian. Uten deg hadde neppe denne bloggen eksistert nå med tanke på at blogg.no i fjor slettet en rekke bloggere som ikke hadde vært så altfor aktive det siste året når de litt større, og mer populære bloggerne (som da HELDIGVIS blant annet var meg igjen) var blitt overført fra gamle blogsoft (r.i.p) til WordPress. Så kjære, fantastiske, herlige, snille, morsomme, rettferdige, elskverdige, crazye, barske og stramme Lillian – TUSEN TAKK for at du i 2017 utredet det som et halvannet år senere skulle vise seg å være helt avgjørende for at denne bloggen fremdeles har livets rett!!! <3 Sånn – nå skal jeg slutte å suge Lillian sin kuk.

Hmmm.. Jeg må seriøst bli flinkere til å korte litt ned assa, og ikke la ting spore sånn av. Eller nei, akkurat i dette tilfellet kan jeg faktisk stå for at jeg hittil ikke har skrevet noe som helst om video-året 2017, før NÅ: Dette året startet jeg med å lage det som skulle bli en oppfølger av “Leverposteidiktet” som ble til høsten 2011. I “Kjære leverpostei-boks II” (litt forvirrende at de ikke helt heter det samme, ai nau) så følgte jeg mer eller mindre den samme formelen som sist. Jeg ville lage noe litt “vemodig”, men samtidig noe litt småhumoristisk. En helt grei oppfølger, så absolutt, holder kanskje til en sølv-medalje, men GULLET derimot vil jeg derimot gi til.. Neida, bare kødda. Siden jeg først og fremst valgte å prioritere BLOGGEN igjen dette året så ble det ikke til at jeg investerte så mye sjel i Youtube i 2017 heller, så den kjente og kjære leverpostei-boks får faktisk gull-medaljen nok en gang!

2018 – JA TIL DYREMISHANDLING? – 6 ONDE TING JEG GJORDE SOM BARN!

Neimen, se det. TAMPEN brrreeeeeeeenner, for nå har vi omsider kommet oss til i fjor. Og med det så vil jeg (for denne gang) herved si at tiden som inaktiv og “stille” er forbi. For i 2018 hadde jeg VIRKELIG gjort comeback igjen som produktiv youtuber. Og tanken jeg i flere år hadde gått rundt med at det er bedre med ingen innlegg en periode fremfor at jeg stort sett bare lager “det samme” “hele tiden”, ja den ideologien er det fint lite som minner om når jeg ser hva jeg hadde filmet og sånn da, for gud beeeeeeedre så mange liste-videoer jeg plutselig skulle lage.

“7 yrker jeg (helt oppriktig) drømte om som barn!“, “PARADISE-SEX?? – 7 ting jeg vil oppleve før jeg dør!” og “JEG LIKER SYLVI LISTHAUG! – 5 ting folk flest HATER, men som jeg liker!” er ikke en brøkdel en gang av liste-videoer jeg hadde samlet meg til å pøse ut i retning DERES ÆREFULL KREMFJES i året som kom og gikk i fjor. Og siden det var såpass mange av nettopp denne typen content jeg valgte å produsere, så er jeg LITT usikker nå på hvilken av de jeg egentlig liker best (og nei, jeg har ikke giddet å se opp igjen alle sammen heller!). Men når det igjen er sagt så føler jeg at jeg i det minste kan stå for å ha utpekt “JA TIL DYREMISHANDLING? – 6 ONDE TING JEG GJORDE SOM BARN!” som den endelige vinneren. Ikke bare hadde jeg seks ganske finurlige historier å fortelle som ble fortalt på en skremmende akseptabel måte, men jeg hadde også valgt å åpne denne videoen med en rimelig heftig intro som kunne fått selv Satan i gatan til å skjelve i hornene!!

2019 – My secrets – 8 år senere

Ai, jai, jai.. Så FORT som tiden går. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg satt her og skrev om at jeg ikke hadde noen videoer i 2010 å kåre fordi jeg faktisk ikke la ut en eneste video i 2010 jeg, og nå har vi altså klart å komme oss tilbake til 2019. For et liv. Og NÅ gjelder det å holde tunga på plass der den måtte høre hjemme. For jeg har jo tenkt å lage et helt eget innlegg litt senere som rangerer mine topp 5 eller 10 favoritter fra Youtube-året 2019, og da hadde det vært kleint om den jeg kårer nå plutselig havner på tredjeplass på denne listen, MED MINDRE jeg faktisk lager to videoer før nyttår som faktisk ER bedre enn den jeg skal kaste glans, glitter og glamour på nå.

Men ja.. Også i år har jeg uten tvil laget en god del liste-stuffs. Men jeg har også gjort mitt aller første video-intervju på veldig lenge når jeg i høst fikk et 20 minutter langt møte med “Attack of the Killer Kast“. Ja, også fikk jeg jo testet min kjære bror i hvordan det ville sett ut om han plutselig måtte ta over kanalen min på ubestemt tid i “Meget interessant “intervju” – jeg vet da faen, jeg..“. Også skal vi HELLER ikke glemme den første Oslo-vloggen hvor jeg blant annet hadde en ganske lollete og fin samtale med Ole Johannes Ferkingstad, hvor mesteparten av samtalen (av hva DERE har fått se) handlet om tre ting han likte med meg, og tre ting han ikke nødvendigvis anså som like positivt. For ikke å snakke om “OPPDAL MØTER SOLA! (DET STORE DIALEKTBYTTET)” hvor jeg og min gode venn Håkon “byttet dialekt” under årets andre (og siste) Oslo-visitt.

Ja, 2019 har med andre ord vært et år hvor jeg har blitt veldig flink til å involvere litt flere enn “bare” Rune hele tiden i ting jeg lager (og mye tyder på at dere skal få hilse på enda flere “pornstars” i 2020!!!!!! :-D). Men til tross for hvor mye jeg har sett opp igjen alle de flotte videoene jeg har laget i samarbeid med andre dette året, ja så er likevel det jeg nå skal kåre som årets video en video jeg laget helt på egenhånd. For i oktober valgte jeg å lage en react-video til “My secrets” som jeg filmet høsten 2011. Med “My secrets – 8 år senere” så hadde jeg EN visjon, og det var å minne folk om hvordan livet mitt var på sitt verste DEN gangen, hvor utrolig mye bedre jeg har det i dag, og ikke minst HVORDAN jeg har kommet dit jeg er nå. En video som jeg har laget for å si at når JEG nå har klart det, ja så kan faen hakke meg DERE klare det også!! 💜🖤 Det er ikke den videoen som er mest gøy å se fra min “karriere”, men det er så uten tvil blant de viktigste videoene jeg noen gang har gjort. Og noen gang triumferer faktisk “viktig” det som er gøy.

Se det. Det var Youtube-tiåret 2010, det. Det har vært en æresfryd å gjøre disse to innleggene, se tilbake, mimre, sukke, smile, og i hele tatt.. KOSE MEG i den gamle glansen av mitt eget skjermbilde, meg selv. Og man skal ikke se helt vekk ifra at det kan komme flere lignende innlegg før (eller etter) nyttår også. Som sagt så vurderer jeg å lage et helt eget innlegg hvor jeg kårer mine topp 5 eller 10 videofavoritter fra året som snaaaaart er på vei ut døra, men jeg vil ikke love noe 110%. For i likhet med dette tiåret så er jeg til tider veldig opp og ned, jeg er MANNEN bak fullstendig kaos, jeg er uforutsigbarheten selv, jeg er han du kanskje ikke ante at du ville ha som bestevenn, men som du kommer til å ELSKE over nesten alt på jord hvis du først har vært så heldig å med å trykke på de riktige knappene.

Men EN ting er likevel like sikkert som at godt over halvparten av dere som følger med på meg nå er IRRITERENDE stille i dørene når dere først har klikket dere inn. Og det er det faktum at jeg ALLTID kommer tilbake. ALLTID!! Og selv om dere ikke er så flink til å minne meg på det lengre, ja så VET jeg at dere faen hakke DIGGER meg herfra og til Enhjørningens Paradis!! Og bare så det er sagt.. Ditto din gamle dritto 💜

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Om ikke skremmende lenge så er også 2010-tallet en historisk rift i historiebøkene. Og FOR et tiår det har vært, på både godt og vondt, ja ihvertfall for min egen del. For det er jo i løpet av denne perioden jeg har vært innom mine aller tøffeste perioder noen sinne. Men heldigvis har det også vært mye bra. Januar 2010 var jo blant annet tiden da denne bloggen skulle se sine aller første lys, og siden den gang har jeg vært nokså aktiv her inne – i tillegg til at jeg har skapt litt kaos inne på Youtube.

Og det er nettopp video-tiåret 2010 vi skal ta en aldri så liten flashback inn i nå. I dette innlegget skal det kåres noen “honorable mentions”, samtidig som jeg også skal utpeke EN helt bestemt video som har skilt seg ut litt ekstra fra det året den ble laget etter mine helt egne, personlige referanser. Og akkurat som tidligere når jeg har gjort lignende innlegg så fokuserer jeg heller ikke her på hvilke videoer som har fått flest likes, kommentarer eller views. Men rett og slett hvilke videoer JEG liker best uavhengig av disse ekstra gevinstene som har hopet seg opp i etterkant av publisering.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

2010 – Ingen video
2010 var riktignok året jeg fikk opprettet bloggen, men på mange måter blir det faktisk ikke helt feil å si at det heller var i 2011 at jeg startet å blogge “sånn på ordentlig”.

For til tross for at jeg opprettet bloggen i januar-måned, ja så ble det likevel til at jeg “kun” skrev (og postet) 38 innlegg dette året – hvor absolutt INGEN av innleggene fra denne tiden hadde så mye som et eneste lite 3 sekunders-klipp å vise til.. 😅

2011 – Leverposteidiktet

Det er nesten litt synd å si det, men det var 2011 som utvilsomt ble, var og fremdeles er mitt gullår som blogger. Jeg var ekstremt aktiv dette året med tanke på produksjon av egne innlegg til egen blogg, men det hendte også at jeg skrev et og annet gjesteinnlegg for andre bloggere. I tillegg så kommenterte jeg flere blogger daglig, som igjen gjorde meg enda mer synlig andre steder enn først og fremst “bare” inne hos meg selv.. Nå kan man forsåvidt si at det er senere år hvor kvaliteten har vært/blitt bedre, men det var ihvertfall 2011 som ble mitt desidert mest aktive år, i tillegg til det “best betalte” i form av hvor mange kommentarer, likes og delinger jeg fikk på den tiden.

Ja, også på videofronten skimtet jeg til dette året. Hvis man i dag går inn på kanalen min og rangerer de forskjellige videoene etter flest antall views, så vil SAMTLIGE av det jeg publiserte i 2011 dukke opp om man f.eks sjekker ut en beskjeden topp 20. Og blant disse finner vi blant annet “Leverposteidiktet”, et dikt som ikke tok meg lange tiden å verken skrive eller filme. En video jeg jeg forsåvidt godt kunne gjort bedre i den forstand at man ser nokså tydelig at jeg titter bort på en skjerm for å sjekke “manus” ved en rekke anledninger, MEN likevel en video som jeg har som min personlige 2011-favoritt en dag i dag. Og ja, som jeg også anser som en av mine mest episke videoer noen sinne – selv om det altså er et og annet man godt KAN kritisere, hvis man gidder sånt.

2012 – Aylar Von Kuklinski FEAT. Bittelilletine

Herremin for en jobb jeg har gitt meg selv nå ved å gå gjennom alle de forskjellige videoene jeg har laget det siste tiåret.. Jeg sjekket akkurat gjennom 2012-katalogen og trodde først at jeg ville få en enklere jobb med å kåre dette årets beste video, men jeg innser nå at jeg også her hadde et meget aktivt video-år med SVÆRT mange videoer jeg fremdeles anser god som gull. For når jeg i ste tittet gjennom 2011-katalogen var det slettes ingen lett jobb å kåre en personlig favoritt, og det ser jeg er tilfelle også nå som vi har skutt oss inn mot 2012.

For det var jo dette året at (VIDEOEN – basert på et dikt jeg skrev 18. mai 2011) “Jeg er stygg” først sa “tittei, hei og fuck dere a!”. En dikt-video som på den tiden fungerte som et slags motsvar til samtlige “venner” jeg hadde der og da, som jeg ved en rekke anledninger hadde overhørt i å snakke bak min rygg om hvor stygg og patetisk de syntes at jeg var med de klærne, og den sminken jeg valgte å gå i. I TILLEGG var det også i 2012 at den aller første “Speil, speil på veggen der” poppet opp, en diktserie som skulle få hele TO oppfølgere allerede samme året – hvor min herlige venninne Sara skulle få en liten gjesterolle i del 3.

Men EN bestemt førsteplass skal likevel kåres, og da er det faktisk intervjuet jeg gjorde med det som dengang var en slags datidens svar på Maria Stavang (aka. Piateed) som skal få lov til å sitte på den øverste tronen, sammen med meg selv. Det er kanskje ikke så mange som vet, eller som husker hvem Bittelilletine var lengre i dag, men i 2012 så var Bittelilletine en meget aktiv blogger og Youtubere som drev og parodierte rosabloggere. En blogger som våget å ta opp enkelte litt tabubelagte tema, og som absolutt fungerte som en frisk motvekt til alt det såkalte “perfekte” i det universet hun kinda var blitt en del av, selv om hun egentlig var ment som en parodi på det. Og akkurat det med å være en motstemme til det såkalte “perfekte” var jo noe vi to hadde til felles på denne tiden.

Dog var det også en del som skilte oss “litt” fra hverandre. For mens Bittelilletine stort sett kunne anses som en ganske lystig og munter-ish blogger (og youtuber), så var jeg sykelig besatt av at ting skulle være mest mulig alvorlig, trist og grått – ja aller helst sort som natten. Med andre ord – når vi til slutt “slo oss sammen” for å lage en felles video så var det nok flere der ute som ble noe overrasket. Og det skulle altså ta verden SYV ÅR å få en sånt sjokk igjen da Donald Trump tidligere i år valgte å dra ned til Nord Korea for å besøke sin nye bestevenn Kim Jong-un.

2013 – Inntil mørket faller går det alltid et tog

2011 og 2012 er som nevnt to år jeg anser som to år med MYE bra innhold både blogg og Youtube-messig. Men når vi nå har karret oss frem (eventuelt tilbake) til 2013, ja så har jeg brått fått en noe motsatt utfordring enn tidligere. For mens jeg sleit med å bestemme meg for hvilken video jeg likte best fra disse to tidligere årene, så sliter jeg nå mer med å finne en favoritt i hele tatt. 2013 var et år hvor jeg hadde låst meg veldig fast til depressive tanker og følelser. Jeg var ikke lengre spesielt gira på å lage underholdning, ei heller særlig fokusert på å lage noe som helst annet som jeg seks år senere kan sitte å si meg nevneverdig fornøyd med. Ja 2013 var rett og slett et i overkant mørkt, depressivt, trist og KJEDELIG år for min del. Kanskje det aller verste året med tanke på mine blogg/Youtube, hvis vi bare ser bort ifra all inaktiviteten i beta-året 2010.

Og dessverre så er dette noe også “vinneren” fra 2013 bærer preg av. For i “Inntil mørket faller går det alltid et tog” så har jeg ikke akkurat lagt skjul på at jeg følte meg ensom, at “alle andre” hadde det bedre enn meg selv, og at jeg var lei av å føle at alle mulighetene i livet bare passerte forbi mens jeg stadig ikke våget å “hoppe på”. En video som godt kunne vært bedre med tanke på at lyden er litt dårlig. Jeg har særlig forståelse for at folk som ikke kommer fra, eller har vært i Trøndelag noe spesielt kan ha trøbbel med å høre det som blir sagt.. Ja, også ser man godt at jeg på et tidspunkt IGJEN titter ned på manuset jeg har skrevet.. Dog ikke en ELENDIG video, men jeg skulle likevel ønske at jeg hadde noe bedre å komme med når jeg nå skal kåre min beste video fra 2013. Men det har jeg altså ikke..

EDIT: Denne “klassikeren” har nu blitt tillagt norske undertekster! 😉

2014 – Mannen som bare tenkte på..

Men dere vet hva man sier – det er ALLTID mørkest før morgengry. For endelig, ENDELIG begynner ting å se litt lysere ut igjen. For mens jeg i 2013 nesten bare gadd å tilby alvorlige og triste videoer, samt en og annen middelmodig liste-video nå og da, ja så hadde 2014 på sin side helt andre ambisjoner om å bli det året hvor jeg uten tvil skulle produsere flest mulig sketsjer noen sinne. Ja, det er nesten litt morsomt å se hvor mange køddevideoer jeg faktisk hadde fått gnisten til å lage igjen dette året. Og for de av dere som måtte være litt allergisk mot tørre ordspill, ja så ble kanskje mitt video-år 2014 om mulig litt i meste laget. 😂

Og nok en gang så har jeg flere store favoritter å velge mellom. “Black, white and blue” er foreksempel en video jeg fremdeles vil anse meg rimelig greit fornøyd med, selv om den i skrivende stund ikke har klart å nå 100 views en gang. “So happy togeater” må også nevnes – snutten som tar for seg et vennepar som får sitt vennskap satt på spissen når bestikkelse og annen type skarpe stikk kommer og truer deres tilværelse. Ja, for å ikke glemme “Det var en gang et menneske” – en klassiker hvor jeg IGJEN hadde fokusert på det som mange nok vil anse som trist og vondt, nemlig døden, bare at i motsetning til f.eks fjorårets champion så hadde jeg her et viss glimt i øyet, og et ikke helt usynlig snev av selvironi.

MEN når vi nå tar og løfter blikket helt opp til den øverste hyllen, ja så er det ingen ringere enn “Mannen som bare tenkte på..” som har æren av å ligge der. Joda, den er utvilsomt veldig enkel, og nei det er ikke akkurat denne videoen som har blitt sett og kommentert flest ganger fra dette året heller. Men den er likevel MIN personlige favoritt, til tross for at jeg ikke er like koffert med tankegangen lengre nå, som jeg var den gang da.

Yes!! Da var mine 5 første favoritter fra det siste tiåret omsider fått dyppet seg i glansen. Jeg kunne godt ha fortsatt, men siden jeg ser at jeg har greid å passere over 1600 ord her nå, ja så tenker jeg heller å ta 2015-2019 i et litt senere innlegg.

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Hei bloggen! Bare en aldri så liten oppdatering fra meg, og SÅ skal dere få nyte helgen videre i fred og måke.

Siden i vår har Blogsoft ikke vært helt frisk i hodet. De av dere som følger bloggen min der har ikke fått et eneste varsel siden 9. juni, og nå begynner jeg å miste litt troa på at de noen sinne vil gidde å fikse opp i dette problemet. Og nå skal det sies at jeg også har en egen Facebook-side som utelukkende brukes til å reklamere for bloggen, men i og med at stadig færre og færre bruker Facebook, og heller velger å henge på f.eks Instagram, ja så har jeg i kveld tatt skrittet, (neida jenter, det er der fortsatt) og opprettet en egen Instagram-konto som skal brukes til bloggrelaterte stuffs only.

Dvs; går dere inn og følger denne kontoen vil dere få varsel assap når nye blogg-innlegg har blitt publisert, og hvem vet, kanskje vil dere få litt eksklusiv behind the scenes, og en og annen heftig “teaser” i ny og ne også? 😊

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

⇒ @fullstendig_kaos ⇐

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Når man har pustet og pest i 10401 dager så sier det seg selv at ikke all type frokost er like spennende og “deilig” som det den en gang var. DERFOR er det viktig å av og til slå til med et og annet nytt og sprekt.

Jeg mener, den helt rykende ferske favoritten kan jo ha ligget i kjøleskapet i mange år allerede. 🧐

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Frista til å prøve selv? 😅

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos