Om ikke skremmende lenge så er også 2010-tallet en historisk rift i historiebøkene. Og FOR et tiår det har vært, på både godt og vondt, ja ihvertfall for min egen del. For det er jo i løpet av denne perioden jeg har vært innom mine aller tøffeste perioder noen sinne. Men heldigvis har det også vært mye bra. Januar 2010 var jo blant annet tiden da denne bloggen skulle se sine aller første lys, og siden den gang har jeg vært nokså aktiv her inne – i tillegg til at jeg har skapt litt kaos inne på Youtube.
Og det er nettopp video-tiåret 2010 vi skal ta en aldri så liten flashback inn i nå. I dette innlegget skal det kåres noen “honorable mentions”, samtidig som jeg også skal utpeke EN helt bestemt video som har skilt seg ut litt ekstra fra det året den ble laget etter mine helt egne, personlige referanser. Og akkurat som tidligere når jeg har gjort lignende innlegg så fokuserer jeg heller ikke her på hvilke videoer som har fått flest likes, kommentarer eller views. Men rett og slett hvilke videoer JEG liker best uavhengig av disse ekstra gevinstene som har hopet seg opp i etterkant av publisering.
2010 – Ingen video
2010 var riktignok året jeg fikk opprettet bloggen, men på mange måter blir det faktisk ikke helt feil å si at det heller var i 2011 at jeg startet å blogge “sånn på ordentlig”.
For til tross for at jeg opprettet bloggen i januar-måned, ja så ble det likevel til at jeg “kun” skrev (og postet) 38 innlegg dette året – hvor absolutt INGEN av innleggene fra denne tiden hadde så mye som et eneste lite 3 sekunders-klipp å vise til.. 😅
2011 – Leverposteidiktet
Det er nesten litt synd å si det, men det var 2011 som utvilsomt ble, var og fremdeles er mitt gullår som blogger. Jeg var ekstremt aktiv dette året med tanke på produksjon av egne innlegg til egen blogg, men det hendte også at jeg skrev et og annet gjesteinnlegg for andre bloggere. I tillegg så kommenterte jeg flere blogger daglig, som igjen gjorde meg enda mer synlig andre steder enn først og fremst “bare” inne hos meg selv.. Nå kan man forsåvidt si at det er senere år hvor kvaliteten har vært/blitt bedre, men det var ihvertfall 2011 som ble mitt desidert mest aktive år, i tillegg til det “best betalte” i form av hvor mange kommentarer, likes og delinger jeg fikk på den tiden.
Ja, også på videofronten skimtet jeg til dette året. Hvis man i dag går inn på kanalen min og rangerer de forskjellige videoene etter flest antall views, så vil SAMTLIGE av det jeg publiserte i 2011 dukke opp om man f.eks sjekker ut en beskjeden topp 20. Og blant disse finner vi blant annet “Leverposteidiktet”, et dikt som ikke tok meg lange tiden å verken skrive eller filme. En video jeg jeg forsåvidt godt kunne gjort bedre i den forstand at man ser nokså tydelig at jeg titter bort på en skjerm for å sjekke “manus” ved en rekke anledninger, MEN likevel en video som jeg har som min personlige 2011-favoritt en dag i dag. Og ja, som jeg også anser som en av mine mest episke videoer noen sinne – selv om det altså er et og annet man godt KAN kritisere, hvis man gidder sånt.
2012 – Aylar Von Kuklinski FEAT. Bittelilletine
Herremin for en jobb jeg har gitt meg selv nå ved å gå gjennom alle de forskjellige videoene jeg har laget det siste tiåret.. Jeg sjekket akkurat gjennom 2012-katalogen og trodde først at jeg ville få en enklere jobb med å kåre dette årets beste video, men jeg innser nå at jeg også her hadde et meget aktivt video-år med SVÆRT mange videoer jeg fremdeles anser god som gull. For når jeg i ste tittet gjennom 2011-katalogen var det slettes ingen lett jobb å kåre en personlig favoritt, og det ser jeg er tilfelle også nå som vi har skutt oss inn mot 2012.
For det var jo dette året at (VIDEOEN – basert på et dikt jeg skrev 18. mai 2011) “Jeg er stygg” først sa “tittei, hei og fuck dere a!”. En dikt-video som på den tiden fungerte som et slags motsvar til samtlige “venner” jeg hadde der og da, som jeg ved en rekke anledninger hadde overhørt i å snakke bak min rygg om hvor stygg og patetisk de syntes at jeg var med de klærne, og den sminken jeg valgte å gå i. I TILLEGG var det også i 2012 at den aller første “Speil, speil på veggen der” poppet opp, en diktserie som skulle få hele TO oppfølgere allerede samme året – hvor min herlige venninne Sara skulle få en liten gjesterolle i del 3.
Men EN bestemt førsteplass skal likevel kåres, og da er det faktisk intervjuet jeg gjorde med det som dengang var en slags datidens svar på Maria Stavang (aka. Piateed) som skal få lov til å sitte på den øverste tronen, sammen med meg selv. Det er kanskje ikke så mange som vet, eller som husker hvem Bittelilletine var lengre i dag, men i 2012 så var Bittelilletine en meget aktiv blogger og Youtubere som drev og parodierte rosabloggere. En blogger som våget å ta opp enkelte litt tabubelagte tema, og som absolutt fungerte som en frisk motvekt til alt det såkalte “perfekte” i det universet hun kinda var blitt en del av, selv om hun egentlig var ment som en parodi på det. Og akkurat det med å være en motstemme til det såkalte “perfekte” var jo noe vi to hadde til felles på denne tiden.
Dog var det også en del som skilte oss “litt” fra hverandre. For mens Bittelilletine stort sett kunne anses som en ganske lystig og munter-ish blogger (og youtuber), så var jeg sykelig besatt av at ting skulle være mest mulig alvorlig, trist og grått – ja aller helst sort som natten. Med andre ord – når vi til slutt “slo oss sammen” for å lage en felles video så var det nok flere der ute som ble noe overrasket. Og det skulle altså ta verden SYV ÅR å få en sånt sjokk igjen da Donald Trump tidligere i år valgte å dra ned til Nord Korea for å besøke sin nye bestevenn Kim Jong-un.
2013 – Inntil mørket faller går det alltid et tog
2011 og 2012 er som nevnt to år jeg anser som to år med MYE bra innhold både blogg og Youtube-messig. Men når vi nå har karret oss frem (eventuelt tilbake) til 2013, ja så har jeg brått fått en noe motsatt utfordring enn tidligere. For mens jeg sleit med å bestemme meg for hvilken video jeg likte best fra disse to tidligere årene, så sliter jeg nå mer med å finne en favoritt i hele tatt. 2013 var et år hvor jeg hadde låst meg veldig fast til depressive tanker og følelser. Jeg var ikke lengre spesielt gira på å lage underholdning, ei heller særlig fokusert på å lage noe som helst annet som jeg seks år senere kan sitte å si meg nevneverdig fornøyd med. Ja 2013 var rett og slett et i overkant mørkt, depressivt, trist og KJEDELIG år for min del. Kanskje det aller verste året med tanke på mine blogg/Youtube, hvis vi bare ser bort ifra all inaktiviteten i beta-året 2010.
Og dessverre så er dette noe også “vinneren” fra 2013 bærer preg av. For i “Inntil mørket faller går det alltid et tog” så har jeg ikke akkurat lagt skjul på at jeg følte meg ensom, at “alle andre” hadde det bedre enn meg selv, og at jeg var lei av å føle at alle mulighetene i livet bare passerte forbi mens jeg stadig ikke våget å “hoppe på”. En video som godt kunne vært bedre med tanke på at lyden er litt dårlig. Jeg har særlig forståelse for at folk som ikke kommer fra, eller har vært i Trøndelag noe spesielt kan ha trøbbel med å høre det som blir sagt.. Ja, også ser man godt at jeg på et tidspunkt IGJEN titter ned på manuset jeg har skrevet.. Dog ikke en ELENDIG video, men jeg skulle likevel ønske at jeg hadde noe bedre å komme med når jeg nå skal kåre min beste video fra 2013. Men det har jeg altså ikke..
EDIT: Denne “klassikeren” har nu blitt tillagt norske undertekster! 😉
2014 – Mannen som bare tenkte på..
Men dere vet hva man sier – det er ALLTID mørkest før morgengry. For endelig, ENDELIG begynner ting å se litt lysere ut igjen. For mens jeg i 2013 nesten bare gadd å tilby alvorlige og triste videoer, samt en og annen middelmodig liste-video nå og da, ja så hadde 2014 på sin side helt andre ambisjoner om å bli det året hvor jeg uten tvil skulle produsere flest mulig sketsjer noen sinne. Ja, det er nesten litt morsomt å se hvor mange køddevideoer jeg faktisk hadde fått gnisten til å lage igjen dette året. Og for de av dere som måtte være litt allergisk mot tørre ordspill, ja så ble kanskje mitt video-år 2014 om mulig litt i meste laget. 😂
Og nok en gang så har jeg flere store favoritter å velge mellom. “Black, white and blue” er foreksempel en video jeg fremdeles vil anse meg rimelig greit fornøyd med, selv om den i skrivende stund ikke har klart å nå 100 views en gang. “So happy togeater” må også nevnes – snutten som tar for seg et vennepar som får sitt vennskap satt på spissen når bestikkelse og annen type skarpe stikk kommer og truer deres tilværelse. Ja, for å ikke glemme “Det var en gang et menneske” – en klassiker hvor jeg IGJEN hadde fokusert på det som mange nok vil anse som trist og vondt, nemlig døden, bare at i motsetning til f.eks fjorårets champion så hadde jeg her et viss glimt i øyet, og et ikke helt usynlig snev av selvironi.
MEN når vi nå tar og løfter blikket helt opp til den øverste hyllen, ja så er det ingen ringere enn “Mannen som bare tenkte på..” som har æren av å ligge der. Joda, den er utvilsomt veldig enkel, og nei det er ikke akkurat denne videoen som har blitt sett og kommentert flest ganger fra dette året heller. Men den er likevel MIN personlige favoritt, til tross for at jeg ikke er like koffert med tankegangen lengre nå, som jeg var den gang da.
Yes!! Da var mine 5 første favoritter fra det siste tiåret omsider fått dyppet seg i glansen. Jeg kunne godt ha fortsatt, men siden jeg ser at jeg har greid å passere over 1600 ord her nå, ja så tenker jeg heller å ta 2015-2019 i et litt senere innlegg.
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
