Sophie Elise – Elsk Meg (2018)

“Alle ting kan gå i to, men mitt hjerte kan gå i tusen biter”.

De aller fleste av oss har vært der, og for de av dere som nå måtte tenke at “jeg er ikke de aller fleste” – ikke enda kanskje, din uheldige heldiggris.

Det begynner å nærme seg ti år siden nå, men jeg husker fremdeles ganske godt hvordan det var de siste par månedene jeg hadde igjen som et merksnodig individ som enda ikke var blitt myndig. Jeg var full av tanker og ambisjoner. På den tiden holdt jeg fremdeles på med et filmprosjekt som jeg var sjefen for, og i løpet av sommerferien det året lagde jeg en film som var litt i underkant av fire timer som jeg hadde klart å overtale rundt femti personer til å delta i. På den tiden hendte det også at jeg kunne kjøpe med meg godteri og brus fra Bunnpris til en verdi av 200 kroner to-tre ganger i uka uten å gå en døyt opp i vekt (har så lenge jeg kan huske alltid hatt en litt bekymringsfull høy forbrenning), og samtidig som jeg hadde et hjerte som pumpet og brant for godteri, filmer og playstation, ja så hadde jeg også begynt å vie en ikke helt uvesentlig del av meg til ei venninne som i teorien nesten kunne ha vært moren min.

Så med de minnene fremdeles godt plantet i barken ville det vært å lyve dere rett opp i gåsa om jeg nå på et eller annet tidspunkt skulle finne på å skrive at jeg ikke kjente meg noe som helst igjen da jeg bare for noen dager siden pløyde meg gjennom Sophie Elises siste bok”Elsk meg”. Og greit nok, jeg vet IKKE hvordan det er å daglig måtte føle på et enormt press med å måtte levere i sosiale media så til de grader da jeg fremdeles er et lite stykke å få like mange følgere og fans her og der som det Sophie har. Og jeg vet generelt ikke så mye om hvordan det er å være ei ung jente i dagens stadig mer klaustrofobiske samfunn.

Men likevel.. Jeg vet ihvertfall nok om hvordan det er å være hodestups betatt av noen, og jeg VET hvor gal og lite rasjonell man fort kan bli av det. Samtidig som man blir sittende å ignorere det faktum at det nok ville blitt litt for røft i lengden likevel med tanke på hvor forskjellig jeg og det mennesket jeg nå har hengt meg så til de grader opp i er, samt at aldersforskjellen oss i mellom ikke nødvendigvis bare er et pluss i boka den heller. Og det er nettopp disse problemstillingene “Elsk meg” tar utgangspunktet i da Sophie for en stund siden hadde et slags forhold til en eldre musiker på rundt 40 år. En mann med interesse for en hel del ting Sophie til da knapt hadde hørt noe om, men som hun på et tidspunkt bestemmer seg for å nærmest tvinge seg selv til å “like”.

Og i tillegg til at hun stadig mister seg selv mer og mer, ja så er det også etter hvert blitt et faktum at hun har “støtt fra seg”, skuffet og såret flere og flere av sine aller nærmeste. For hvordan ville det egentlig blitt om hun skulle spille den rollen hun flere noen uker siden hadde bestemt seg for å være ovenfor den nye “typen”, SAMTIDIG som hun skulle forsøke å gjøre bestevenninnen Fetisha tilfreds med å være den utgaven av Sophie som Fetisha er helst ville forvente å tilbringe tiden sin med? Spoiler alert: Det er spørsmål vi aldri helt får den faktiske fasiten på.

“Elsk meg” er som dere skjønner ikke først og fremst ei lita stor gladbok fra ende til annen, nei heller tvert om. For dette er i likhet med den første boka (“Forbilde”) en nokså sårbar, naken og personlig liten sak. “Elsk meg” er ei bok som ofte er noe ubehagelig å lese da den stadig river opp i en rekke litt vanskelig følelser som blant annet frustrasjon, sinne, men også empati/ sympati. Og det finnes noen lyse høydepunkter her også, men de faller stort sett fra like brått som de har poppet opp.

Og når det kommer til hvordan denne boken er skrevet, om den er god eller dårlig, ja så sier igrunnen det seg selv. Sophie er og blir et ordgeni. Man kan si mye om Sophie Elise, men å skrive – DET kan hun! I likhet med alle blogg-innleggene jeg har lest fra denne gojenta ja så er det også lite å pelle på her når det kommer til både rettskriving, humor og interessant lesestoff. Og tja, apropos humor.. Nå vil jeg igjen bare påpeke at “Elsk meg” i første omgang ikke er den morsomste leseopplevelsen man kan ha, men likevel: Det finnes noen linjer her og der som ihvertfall fikk meg til å beundre den evnen hun så absolutt har til å se det (tragi)komiske i selv det aller mørkeste og dypeste.

Alt i alt så er det bare å nok en gang ta av seg lesebrillene for den MEGET begavede rosabloggeren, forbildet, moteikonet, popstjernen, forfatterspiren, miljøforkjemperen, danseløven og alt det andre som Sophie Elise nærmest er SKAPT TIL å være. Og nå har jeg mer eller mindre bestemt meg for å slutte å rulle terning i mine anmeldelser, men for å si det sånn – “Sophie Elise – Elsk meg” A.N.B.E.F.A.L.E.S på det aller sterkeste, selv om det vil rive hjerte og sjel litt i filler mens du leser den!..

Og for de av dere som måtte lure hvordan det egentlig gikk med meg og MIN venninne – gi meg noen år så skal jeg til gjengjeld gi dere boka 😉

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

HAR JEG HATT 13 DAMER?

Rykter… Sladder… Baksnakking… UVITENHET. Finnes det egentlig noe mer engasjerende i denne vide, gråe verden enn nettopp det? AH, du føler for å tenke deg om – ikke noe problem, jeg kan vente leeeeeeenge. Men du, i mellomtiden kan vi kanskje sammen ta og unne oss et aldri så lite dypdykk i ihvertfall NOE av det jeg har klart å fiske opp fra ryktebørsen de siste årene nettopp… MEG! xD

Stemmer det foreksempel at jeg er bifil? Har jeg vært sammen med 13 damer? Og er det riktig at jeg driver og dyrker satanismen? Dette og LITT mer skal dere nå straks få svaret på i min helt nye videoblogg!! 😀

Noen som lærte noe nytt??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Frokost eller vaske-slarske? Vaske-slarske!!

“Herregud altså, jeg er altså SÅ spent på det oppsummerings-innlegget han Aylar kommer til å legge ut i slutten av 2019 eller tidlig 2020 hvor vi får et fult innsyn i hvordan det omsider har gått med alle de målene og forsettene han har satt seg for dette året, og da kanskje spesielt det med å starte dagen med en god frokost før noe særlig annet”. Hehe, morsomt at du skulle til å tenke akkurat det akkurat nå, for JEG tenkte å skrive litt om det her igjen nå, nemlig! 😮

Og jeg kan bare takke det som takkes kan for at vi enda befinner oss i et såpass tidlig stadiet av året. For når det kommer til det med å IKKE gjøre så alt for mye før frokost, ja så har jeg feilet ihvertfall “et par” dager nå. Sånn som NÅ foreksempel er klokken 12.10 i det denne setningen blir skrevet, det er vel allerede 3 timer eller noe siden jeg sto opp, og det eneste jeg har fått i meg enda er en flaske med vann, samt en halv kartong iskaffe. Noe jeg ihvertfall ikke akkurat vil definere som noe ordentlig frokost.

Så frokosten ligger med andre ord fremdeles på is. Det vil si, det gjør den ikke. Brødet jeg skal spise tok jeg ut av fryseren i går, og pålegget jeg skal benytte meg av ligger enten i kjøleskapet, eller i et av de ikke-kjølige skapene jeg har montert her og der. Men det blir SNART altså – håper jeg. Nå sitter jeg bare og venter på at kjøkkenviften skal gjøre seg moden for en siste avskylling på badet, sånn at jeg så kan sette legge den inn i kjøkkenovnen i en halvtimes tid slik at den får tørket seg litt igjen før jeg så plasserer den tilbake der den hører hjemme.

Oh, og forresten!!! Er det noe angående meg dere har lurt på en eller annen gang i tiden, eller som dere lurer på NÅ? Noe dere har tatt dere selv i å tenke om meg, eller kanskje noe dere har hørt andre si om meg? Jeg tenker nemlig å lage en video snart hvor jeg tar for meg diverse ting jeg vet at andre har sagt om meg (sant eller ikke), lurt på, tenkt også videre, så skulle det være noe som helst så vil jeg veldig gjerne at DERE deler deres tanker om det HER og samme hvor alvorlige/ dystre/ negative de tingene måtte være, eller helt motsatt!! 😀 Og bare så det er sagt, jeg har ingen planer om å si hvem disse påstandene, spørsmålene eller ryktene kommer fra, så det er ikke noe å være redd for ihvertfall.

Flere som “strever” med å få til frokosten??

Aylar Von Pikklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Han derre “midt i midten”

Jeg kommer aldri til å bli blant de helt store som festes til toppen
for noen vil jeg bare bli husket som han med den store floppen

Jeg kommer ALDRI til å bli han som alle damene så rått digger
det er som han bare helt middelmådige min plass jo ligger

Han som stort sett bare blogger tull, og får penger fra Nav
han som gjør litt for lite, og av andre stiller de store krav

Og jeg er visst for feig til å melde meg på Paradise Hotel
så det er ei heller via reality min sjelefred skal søke hell

Men når de ord er sagt syns jeg ikke mitt liv er så veldig ille
jeg er jo meg, og meg lar jeg stadig sjeldnere folk få pille

Og om dette dikt nå ikke vil hale inn likes og kommentarer
så tvinner jeg jernet på, og til meg selv jeg hvisker.. “fader!”

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Mannen i gata og ei brent bro

“Nå har vi det som plommen i egget!” har jeg blitt fortalt en rekke ganger opp gjennom livet. Men hva faen betyr egentlig det? Og hvordan har det seg at så mange tilsynelatende vet hvordan en plomme egentlig har det og føler seg? Det kan selvfølgelig være kombinasjon av faktisk reinkarnasjon og SVÆRT god hukommelse, hva vet vel jeg. Det håper jeg igrunn litt, for hvem er det sånn egentlig som går rundt og sammenligner seg med ei plomme sånn ellers?

Men tyst litt nå, “mannen i gata” har nemlig noe han vil dele med oss, igjen.. Hvem tror han egentlig at han er? Hvor kommer han fra? Og hvordan har det seg at han mener så forferdelig masse hele forbanna tiden. Selv JEG har aldri ment SÅ mye som denne berømte mannen som vi stadig får høre om, men som alt for få faktisk ser ut til å vite helt hvem er. Og mens vi er inne på det – hvorfor er det aldri noen som snakker om KVINNEN i gata? Hva har egentlig hun gjort for å bli så til de grader ignorert år etter år?

Og forresten dere. Her om dagen hørte jeg nok en gang om noen som visstnok skal ha brent et par broer. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på det. For det har ikke vært noe om noe brobrenning i nyhetene av hva JEG har registrert de siste dagene. Så antageligvis bare skryt alt sammen. Selv skjønner jeg bare ikke hva det er å “skryte” sånn for. For det første er det jævlig dårlig gjort ovenfor andre. Og for det andre: er det snakk om ei trebro, ja så kunne sikkert jeg også klart det om jeg gikk inn for det. Men er det snakk om ei bro av jern og harde metaller, ja så er det ihvertfall bare skryt. Antageligvis.

Men sånn utenom dette så går det helt fint med meg altså. Nå tenkte jeg forresten at jeg skal gå på kjøkkenet og smake litt smør på flesk, bare for å teste om det når helt opp til all den hypen folk gjennom generasjoner har blåst så til de grader opp, uten å egentlig blåse så veldig..

MED MINDRE jeg heller skal gå ut og kaste stein i glasshus da, det er visst også fryktelig populært i enkelte miljøer, har jeg hørt.

PS: Håper dere har nok fuktighetskrem liggende i heimen?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

The Vekst Oppdal Bacteria Massacre!!

I en rekke tilfeller er gjerne vi mennesker flinkere til å tenke en handling fremfor å faktisk GJØRE den. Og akkurat som sne vi stadig dropper å måke på den kaldeste vinteren så blir gjerne også tankene våre oftest bare større og tyngre hvis vi ikke griper fatt i dem raskt nok og måker litt unna. Og er det en ting om meg dere godt kan få vite, ja så er det at jeg dessverre har snødd inne et par kalde vinternetter for mange tidligere, og det frister helt ærlig ikke sånn veldig med en reprise.

Så derfor mine kjære venner har jeg i dag blant annet tatt meg en tur til Vekst og fått levert ei dyne og ei pute til rens. Det er nemlig litt over et halvår siden sist nå, og de siste par ukene har dette bare ligget og forstyrret tankene mine, mitt fokus og min samvittighet. Og siden jeg ikke akkurat føler at jeg har noe godt sted å legge spøkelsene mine ute om vinteren, og absolutt ikke eier en spesielt stor vaskemaskin (for å si det litt forsiktig), ja så ble det omsider til at jeg tok meg en tur ut og fikk levert det til noen som kan drepe disse 7-8 måned gamle bakteriene for meg i formiddag.


Men NÅ får dere nesten ha meg unnskyldt. Kom nettopp på at jeg strengt talt burde ha tørket litt støv igjen fra det dødslekre stuebordet som i skrivende stund FORTSATT står så snasent plassert rett foran røttene mine. Ja også er det vel litt begrenset hvor mye lengre hun Lara Croft gidder å vente på meg nå også!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Kulen under øyet!..

Livet, det er noe som skjer hele tiden og kanskje spesielt når man aller minst er forberedt på det. Og jeg vet ikke om dere klarer å se det noe særlig på dette bildet, men jeg har altså klart å få meg en aldri så liten hevelse-greie under høyre øye. Ja, på den siden hvor dere ser at det er litt rødt. Og dessverre så er det ikke sånn at hevelsen stopper der den røde parten tar slutt, for det er litt av det som ikke er rødt som har strukket seg litt utover de to siste døgnene også, og den ender sånn ca der mitt høyre øye starter, for å si det sånn.

Mest sannsynlig er ikke dette noe farlig. Jeg føler meg ihvertfall 99% sikker på at dette er av den samme typen dritt som jeg klarte å få et sted på magen i fjor vår. En kul som var ganske stor og ubehagelig en stund, men som dempet seg selv mer og mer etter noen dager, og som i dag bare såvidt det er er et lite, nesten usynlig arr. Men PLAGSOMT er det, for jeg sliter med å ikke legge merke til at den er der, selv når jeg ikke ser meg selv i speil, kamera, eller når jeg i et svakere øyeblikk tar meg selv i å ta på den. Og noen ganger tar jeg meg selv i å tenke: “hva om jeg får flere sånne, og at det blir så ekstremt rundt BEGGE øynene at jeg ikke blir i stand til å se en dritt til slutt?”. Jeg har disse tankene nå og da, men STORT SETT så klarer jeg å vifte de vekk før de har klart å skremme meg så altfor hardt.

Men ja.. Er det noen som har noen tips til hvordan jeg eventuelt kan hindre denne hevelsen/ kulen i å bli noe særlig større de neste dagene, og aller helst få den til å bare forsvinne fortest mulig? Og er det noen som har noen tips til hvordan jeg best mulig kan unngå å få FLERE slike på kroppen i fremtiden?.. xD

På forhånd – takk!! <3

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

“JEG ER GAMMERN!”

Det har blitt litt blogging fra sengekanten de siste par dagene, og tro meg:
Det kan GODT HENDE at det kommer flere innlegg fra den kanten de neste par dagene.

Jeg har ikke tenkt å gjøre det til en egen greie, men på en annen side,
når planla egentlig jeg livet mitt sist i noe særlig stor grad?

Uansett!! – Her kommer enda en ny episode av “Aylars videodagbok!”,
så slå dere nå til ro, hold fint kjeft, og..  Slutt å syt? Næh.

Har folk hatt stasen dag så langt i dag?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Side 41

Det å lese ei bok er hva enhver idiot burde greie, i teorien. Men jeg er ikke enhver idiot. Er jeg vel? Side 41. Jeg har lest deler av denne siden flere ganger nå, men fremdeles har ikke hodet mitt helt klart å registrere hva som faktisk står skrevet. “Du burde virkelig ta og vaske det filteret til kjøkkenviften nå!”. Ja, jeg er klar over det, og det kan jeg godt gjøre, ETTER å ha lest ferdig dette kapitelet, tatt meg en dusj, og fått i meg litt frokost.

“Du burde kutte kontakten med henne!! Hun er ikke interessert i deg mer uansett nå som hun har oppnådd det hun ville!”. Agree, men kutter jeg kontakt med henne er det ikke sikkert HAN vil være “venn” med meg heller mer, han er jo tross alt typen hennes.. “Når tømte du forresten sluket på badet sist?”. Ehm..

Hm, nei, jeg tror jeg får lese dette ene avsnittet en gang til. Tar jeg meg bare ordentlig sammen i et lite halvminutt nå kommer sikkert resten av konsentrasjonen og leselysten tilbake av seg selv, og de resterende 10 sidene vil gå som ei varm kule, hva nå enn det skal bety.

“Du burde ikke bare stå opp med det samme da? Slå på pcen, gjøre litt stuffs og kanskje få i deg noe frokost?”. Snaaaart. “Hmm, burde du forresten ta og sjekke mobilen igjen? Det er sikkert ikke noe å se, men du kan jo ta den frem igjen en liten stund igjen for det. Kanskje skrive et blogginnlegg om hvor plagsom jeg er nå?”. Ha!! – DET skulle tatt seg ut.

Okei, jeg får prøve å gi de to-tre siste avsnittene en sjanse til.. “Den turen du tok i går.. Du skulle ikke tatt de hintene du kanskje fikk litt mer på alvor snart da? Sjekke synet mener jeg?”. Kanskje når jeg får penger igjen. “Og apropos det, de sparekontoene dine hjelper deg neppe all verden nå hvis kjøleskapet og sånt no skulle ryke? Og hvordan var det nå med de forsikringene igjen?”. Forbanna dritt-hjerne!!

“Men du, nå som du tydeligvis har gitt opp denne boka for i dag og faktisk tatt og skrevet dette blogginnlegget om hvor dust jeg er.. Du skulle ikke bare ta og pelle deg opp fra senga da, hente speilrefleksen, ta noen bilder, forså å få lagt ut dette innlegget med det samme??”. Jeg har ikke gitt opp lesinga, jeg bare..

Damnit!!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!