Kupp på kupp!

Denne helga har mildt sagt ikke vært den verste i mitt 28 år korte liv. Torsdag dro jeg (med meg snøen) til Oslo, og siden da så har høydepunktene bare ramlet inn på inn på minnekontoen. Jeg har fått truffet et par venner og bekjente jeg foreløpig kun har vekslet ord med via internett. Jeg har fått besøkt Oslo Reptilpark hvor jeg fikk tilbudet i å holde en slange, samt en tusenbein som er LITT større enn de som pleier å komme inn i leiligheta mi om våren. Jeg har dessuten vært en liten tur innom Lørenskog, hvor jeg blant annet fikk se det som på 90-tallet var hele norges Sesam Stasjon, og ja i hele tatt – jeg har rett og slett hatt en knallhelg!!

Kan forresten legge til at det kommer intet mer enn TO videoer fra denne byturen til uka. Dog blir det ikke en like lang og gøyal vlog slik som sist, MEN en liten vlog har jeg likevel filmet (for det meste på hotellrommet mitt… sorry xD), og DESSUTEN så kommer det en challange-video jeg filmet med en kompis (også på hotellrommet mitt xD) første kvelden jeg var der.

Ah, og ja – kan forøvrig legge til at en av grunnene til at det ikke kommer en like stor “Aylars videodagbok!”-episode denne gangen skyldes litt at de aller beste høydepunktene har jeg heller valgt å forevigjøre litt mer “eksklusivt” via Instagram denne gangen. Så skulle dere ha lyst til å se litt bilder fra denne lille reisen min er det bare å klikke dere inn her.

Men jeg er ikke heeeelt ferdig å skrive til dere enda. For da jeg ankom Oppdal igjen i kveld lå det en “liten”, flott sak i postkassa og ventet på meg. Nemlig boka om Olsenbanden. Ei bok med maaaaaasse bilder, intervjuer og gøyale fakta på godt over 300 sider!! 😄

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

SYKT KALDT!! + OSLO + SMÅGAL DAME PÅ CHAT!

Hallooooooooo bloggen!!!!

Tenkte jeg skulle ofre et par tastetrykk på tastaturet før absolutt ALLE mine kjære lesere har gått un-dundass. Vinteren har kommet til Oppdal nå, og det noe så skikkelig også. 10 MINUS er det ute, og vi har bare såvidt begynt på november. I TILLEGG så har jeg de siste par ukene hatt veldig til vansker med å få sove. DET igjen fører til at jeg ikke nødvendigvis gidder like mye om dagen, som IGJEN ikke akkurat gjør det lettere for meg å sovne når det atter en gang har blitt natt.. Pluss at jeg har temmelig mange prosjekter, drømmer og mål nå som bare surrer og går oppi hodet mitt.

Ja, sånn apropos det. Om ikke skrekkelig lenge så reiser jeg forhåpentligvis ned til Oslo igjen en siste gang før 2019 går ut på dato. Hotell og tog er allerede bestilt, så nå er det bare å håpe at denne tragiske kombinasjonen av stadig søvnmangel, samt det faktum at det har blitt såpass kaldt nå ikke gjør at jeg blir SYK før eventuelt etter at jeg har kommet hjem igjen..

ELLERS så har jeg ikke mer å klage på for øyeblikket. De siste par kveldene har jeg kost meg en hel del med å chatte med et av de desidert RÅESTE menneskene som noen gang har eksistert på denne planeten. Lillian is her name, her call and her duty, og er ei dame jeg forguder veldig masse. Hmm ja. Da hadde jeg altså ikke mer å melde nå i kveld! ^^

Noen som vil krysse litt fingre for meg? <3

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

PERVOENS FORBRYTELSER – 6 TING JEG ALDRI VIL FØLE IGJEN!

Desto mer klokken tikker og går, desto mer vandt blir vi til den. Og det samme gjelder naturligvis tiden, og alt som har med den å gjøre. Ting blir stadig aldri helt det samme. Det du tok i mot med åpne armer og et gledesfylt glis for en ukes tid siden kan du nå ta nærmest helt for gitt, og ja, nesten ikke lengre være i stand til å ense snærten av dens faktiske eksistens.

Livet er som et syrebad. Noen ting fortærer naturligvis en del langsommere enn andre ting. Men alt i alt har alt i hopes den nøyaktig samme skjebnen.

Og nå tenkte jeg å fortelle dere litt om seks forskjellige følelser jeg mest sannsynlig ALDRI kommer til å kjenne på igjen – ja, ihvertfall ikke i samme grad som den gang da.. 🙄

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Midsommar (2019)

Bildet tilhører: A24/Nordisk Film Distribusjon.

Siden dagenes morgen har nordmenn likt å mobbe sine naboer på den andre siden av svenskegrensa for å angivelig fremstå som “litt” dumme. Går man tilbake i NRKs arkiver for å se på gamle reportasjer hvor svensker på et eller annet vis er et tema, ja så er det rett og slett noe provoserende hvordan søta bror har blitt omtalt og hånet igjen, og igjen. Nå spørs det derimot hvor lurt det har vært av Norge å drive på med denne hetsen, for når alt kommer til alt kan det virke som at svenskene er klin ruskende gærne, og bokstavelig talt i stand til å gå over lik for å gjøre opp for det de mener er rett. Ja, mest sannsynlig så risikerer jeg nå mitt eget liv bare ved å skrive denne anmeldelsen..

Når søsteren til den unge kvinnen Dani (spilt av Florence Pugh) en kveld tar livet av seg selv og sine foreldre, så sier det seg selv at Danis liv aldri vil bli det samme igjen. Hun reagerer med sjokk og vantro, og naturligvis med en enorm porsjon sorg. Heldigvis har hun en kjæreste i nærheten (spilt av Jack Reynor) som tilsynelatende ser ut som han ønsker det aller beste for jenta si, så når hun blir spurt om å bli med ned til det glade og idylliske Sverige for å ta del i deres “takkefestival” som feires hvert 90ende år, så er det noe hun til slutt velger å si ja til, etter litt frem og tilbake.

Ja, og fra dette øyeblikket tar det ikke lange tiden før vi sammen med Dani og Christian (Danis kjæreste), samt noen studiekolleger av Christian omsider befinner oss i.. Ja nettopp – Sverige. Det idylliske landet som i en årrekke har produsert gode og (stort sett) koselige barndomsminner for generasjoner som Pippi, Emil, Marikken, Lotta, Tjorven, også videre til det UENDELIGE (lenge leve minnene om Astrid Lindgrens eventyrlige verden)!

Bildet tilhører: A24/Nordisk Film Distribusjon.

Og en stund så kan det virke som at inntrykket om at svenskene stort sett er relativt snille og uskyldige av seg stemmer rimelig greit. Gjengen som har reist over blir tatt veldig godt i mot med all hjertens smil og glede, og det er nesten ikke måte på hvilken kjærlighet de møter når de først har ankommet. Men så etter en liten stund kommer det første sjokket. For det skal vise seg at denne festivalen har noen ritualer som for å si det litt forsiktig er noe som burde fått selv den tøffeste bjørnen i skogen til å løpe for livet. Men den gang ei. Til tross for at våre venner på et tidspunkt blir vitne til noen som strengt talt INGEN burde “behøve” å se, ja så velger de etter litt om og men å delvis akseptere det, for så å delta videre på det festivalen har å by på.

En tabbe som skal koste vennegjengen svært, svært mye. For selvfølgelig er det langt i fra “bare” åpningen på denne “takkefestivalen” som byr på en kost som er noe i det tyngste laget for “folk flest” å kunne svelge. Marerittet har bare så vidt begynt, og før vi har rukket å komme halvveis en gang så er det lite som tyder på at ting vil komme til å ende spesielt godt for noen. Og derfra og ut er det aller meste som foregår på skjermen rett og slett TEMMELIG fucked up, og uten at jeg har gjort noe særlig re-search på forhånd kan jeg lett se for meg at dette er en film som en hel del ikke har klart å se ferdig da det på sitt aller verste er noen temmelig groteske ting man blir forsøkt servert.

Med andre ord bør man ha en mage som tåler en del før man eventuelt setter seg ned for å se “Midsommar”, men er man derimot litt mer som meg som tåler det aller meste, og vel så det, og som attpåtil kan sette pris på en en god dose med vold, menneskeskjebner som syres sønder og sammen, håp for menneskeheten som knuses til tusen, litt overlykkelig “gladpornografi” her, litt tøysing med innavl der, ja så er dette absolutt en film verdt å se. For en ting er at dette er en av de desidert DRØUESTE filmene jeg har sett på en god stund, men den er attpåtil veldig bra laget også.

Bildet tilhører: A24/Nordisk Film Distribusjon.

Som jeg var inne på sånn innledningsvis så er det mye med Sverige som med det blotte øye fremstår veldig vakkert og idyllisk. Og dette har filmens fotografer klart å utnytte meget bra. Filmen har – særlig i starten – en rekke pene bilder som simpelthen er veldig behagelig å kunne hvile øynene på. Og det bør også nevnes at deler av filmen har noen animerte sekvenser som er noe av det kuleste jeg har sett av “nordisk film” noen sinne. Ja, nå kan man i og for seg diskutere hvor nordisk denne filmen EGENTLIG er, men det er en diskusjon dere andre eventuelt får ta et annet sted, he-he.

Musikken (av Bobby Krlic/The Haxan Cloak) skal heller ikke utelates i stjerneboka. For sånn bortsett fra det vi får se i åpningsekvensen om hva som da akkurat har skjedd med Danis nærmeste familie så er det i bunn og grunn soundtracket som gjør den beste jobben med å prøve å advare om at dette ikke nødvendigvis er den “kose-filmen” man kanskje trodde at “Midsommar” var da man først tok en kvikk titt på filmens tittel, og første par sekunder ut i en og annen trailer og tenkte; “hmm, dette ser ut som en film jeg kan sette meg ned sammen med familien min å se” (en liten “funfaqt”: min egen mor lot seg faktisk lure på den måten for noen uker tilbake, sååå, ja.. xD).

Ja, også kan jeg ikke runde av denne anmeldelsen før jeg også har servert litt skryte-fillet på regissør og manus-bordet. For gud BEDRE som denne filmen er smart og elegant kokt sammen. F.eks: i det gjengen akkurat er i ferd med å kjøre inn til festivalområdet så snur kamera seg på hodet og bildet vi får se er i noen sekunder rett og slett opp-ned. Dette velger jeg å tolke som et symbolsk frem-pek om at livene deres fra dette øyeblikket vil være snudd temmelig greit på hodet. Og hvis du som meg liker å lete etter, og nærmest gå for å overanalysere slike type grep til du blir både gul og blå, ja så er “Midsommar” absolutt en film verdt å se, men igjen – hvis du tåler det!!

Bildet tilhører: A24/Nordisk Film Distribusjon.

Og nå kom jeg forresten på at jeg enda ikke har sett fjorårets skrekk-suksess Hereditary som i likhet med Midsommar også er skrevet og laget av Ari Aster – så det spørs om jeg ikke skal ta og gi den filmen også en sjanse i løpet av natten.. 😅 Det vil si, “hvis jeg tør”..

Har du sett Midsommar?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos