Jeg tenker ganske så skråsikkert at hvis du bare blar lenge nok gjennom bloggarkivet, ja så finner du MINST ett innlegg om det aller meste jeg noen sinne har samlet på! 👽
Med det sagt: vi er ikke i mål helt enda! For frem til i dag har jeg hatt til gode å dedikere et innlegg til alle nøkkelringene som har hopet seg opp. 😁
Dette er et felt jeg ikke har vært like ivrig på oppgjennom, sammenlignet særlig med det jeg har vært med diverse fysiske medier, t-skjorter, kaffekopper og spilltrofeer! 💜 Det er i grunn først de siste 2-3 årene at jeg har begynt å tenke på nøkkelringer som et samleobjekt som appellerer til meg til et viss nivå.
Men omsider skulle jeg innse at jo.. også nøkkelringer har greid å låse seg inn i mitt stadig voksende samlerhjerte! Og i videoen under viser jeg frem de til sammen 19 jeg har per i dag.
Har i tillegg til de jeg viser frem i videoen også noen nøkkelLENKER liggende, et eller annet sted. Men de tror jeg ligger hos min mor. Har to Hotel Cæsar-“lenker”, hvor den ene er hvit og den andre er sort.
Utover det tror jeg ikke at jeg eier, eller har noe mer. Per nu.
Ikke ofte at jeg tar med meg “suvenirer” jeg finner ute i det fri. Kan “i farta” ikke komme på noe faktisk som har blitt med hjem, etter fylte 18. Ikke av ting som kommer fra naturen i alle fall. Men mynter f. eks, ja det har jo jeg “snublet over” her og der. Okey, da tenker jeg at jeg har brukt opp hermetegn-kvota, for dette innlegget. 😏
I går formiddag ble det til at jeg igjen gikk opp Hovden. Vet liksom ikke helt når siste frist før vinteren er, så lurt å benytte seg av sjansene jeg har mens de enda er der. Jeg trives stadig godt der oppe! 😊 Og jeg kjenner mer og mer på et snev av takknemlighet for å ha et så fint turområde såpass nært hjemmet. 😁
Da jeg virkelig hadde begynt å nærme meg toppen fikk jeg øye på en stein som gjorde sitt krav på oppmerksomheten. Her kunne jeg fint brukt hermetegn igjen, men som alt nevnt har jeg visst gått tom. Sååå.. videre!
Jeg bøyde meg ned, plukket opp steinen og syntes umiddelbart at den var ganske flott. Ikke den flotteste steinen jeg har sett, men likevel: flott! 😄 Så jeg la den i bukselomma, bestemt på at den skulle være med hjem.
Hadde forresten en lignende stein i barndommen, da jeg hadde en liten samleperiode. Ikke utenkelig at de gamle steinene ligger i barndomshjemmet, altså hos pappa. Og når jeg tenker på det nå hadde det vært litt gøy å sett etter en dag. Og kanskje filmet en vlog mens jeg leter.
Greit. Tilbake til steinen jeg fant i går! 😆 Jeg sendte en video av steinen til Sara i går som kunne fortelle meg at det er en kvarts. Dette er helt sikkert informasjon jeg visste selv en gang i tiden, men dette var altså ikke noe jeg klarte å komme på i gårkveld.
Da jeg først plukket den opp syntes jeg den så rosa ut. Men da jeg var hjemme igjen og hadde fisket den opp fra lomma så den plutselig ikke rosa ut likevel. 🤨 Mystifistisk. Men antar det har noe med hvordan lyset er der og da. En fin suvenir er det uansett! Og en langt billigere en enn det aller meste jeg har tatt inn av pyntegjenstander, dill og dall siste årene.
Søvnløse netter kan snart ende opp som det eneste jeg “fyller opp” nettet med, hvis noe ikke snur sporens straks.. 🤡 Her har du i hvert fall nok et innlegg.
Svært nylig kastet jeg ut gammel dyne og pute til fordel for nytt. Jeg tenkte at alderen på det gamle kunne være årsaken til at jeg følte meg “dissi” om morgenen, da særlig siden den ene puta ikke så så ren og pen ut mot slutten.
Men dessverre.. selv med ny dune og pute I TILLEGG til tencel-sengetøyet fra Bosant som ble kjøpt i sommer, ja så føler jeg meg ikke så altfor pigg når jeg står opp, men heller tåkete og rett og slett ikke til stede. Liksom som jeg skulle vært forkjølet, bare at jeg ikke snufser eller hoster, pluss at jeg har alle smaksløkene i behold.
I natt har jeg IGJEN(!) gjort det jeg helst skulle ha sluttet med: jeg har sovet på sofaen. Har på ingen måte sovet særlig godt, men jeg følte meg likevel bedre på visse måter da jeg sto opp i dag, enn om jeg skulle ha sovet i sengen.
Så.. nå har jeg bestilt enda ei dyne.. 💸 Den jeg kjøpte i september er en såkalt helårsdyne. Mulig det rett og slett blir akkurat for varmt for meg – selv nå som det er minus to ute om natten, og jeg enda ikke har skrudd på noe varme på soverommet.. så.. i dag grytidlig bestilte jeg ei sommerdyne (fra Dun of Norway).
Dersom jeg fremdeles føler meg som den syvende tåkefar i huset etter å ha fått den på plass aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Er stadig flere ting jeg kan gjøre for å sovne inn raskere, men er usikker på om bedre kosthold, mindre skjerm, og mer fysisk aktivitet vil hjelpe på akkurat den biten hvor jeg føler meg mer tåkete og “borte vekk” etter å ha sovet på soverommet, versus den alt for korte sofaen oppe i stua..
Det jeg vet for sikkert er at det skal lite til. Jeg har en tendens til å føle meg dårlig etter å ha dusjet. Og jeg skal ikke gå rundt i hettegenser alt for lenge i sola før jeg er i ferd med å kjenne at jeg besvimer at systemet “stenger av” på andre måter.
Vet ikke hvorfor, men jeg har generelt begynt å tåle varme dårligere siste årene, enn jeg har gjort før.
Og forresten.. hvis du har noen tanker og tips så tar jeg gledelig i mot! For jeg begynner å kjenne meg ganske rådvill nå. Og så er jeg lei av å føle at jeg kaster penger, tid og LIVET mitt rett ut av vindu..
Noen kommenterte nylig at jeg kunne prøve vektdyne. Mulig det vil bidra til raskere innsovning, men akkurat når det kommer til følelsen av å ha ligget i et drivhus så stiller spørsmålstegnene seg på rad og rekke.
Det er lørdag. Den første som sådan i oktober måned. 🎃 Klokka er ikke så mye, men jeg har alt vært oppe i noen timer. Hva har jeg brukt natten til? Joo.. har gått en tur i nattemørket. Sett noen “gamle” episoder av Alle mot alle. Ja, og så har jeg debutert som muffins”baker”, mens jeg igjen har irritert meg litt over KI/AI. Mer om det sporens straks.
Rett før fire-draget bestemte jeg meg for at jeg hadde utsatt det lenge nok – muffins-“bakingen”! Velger å ty til gåseøyne nå da jeg i likhet med lasagnen jeg lagde tidligere i vår, igjen har benyttet meg av Toro. Og jada, jajda. “Det er så godt som hjemmelaget”. Jeg har hørt reklamen.
Prosessen skulle ikke foregå helt uten at noen tanker begynte å suse frem og tilbake. Det første som slo meg er at jeg kanskje ikke har en passende bolle å mikse røra i. Og på et tidspunkt begynte jeg igjen å stille spørsmål rundt det med gram, desiliter og liter.
Bak på posen står det at man skal ha i 1,5 dl vann og 1 dl flytende margarin ELLER 100 gram smeltet smør.
Har lenge tenkt at jeg vet hva 1,5 desiliter tilsvarer. Men i blant så hender det man undervurderer seg selv og trekker intellektet litt i tvil. 🙃 Så jeg gjorde noe jeg mener man generelt bør være varsom med når man først lurer på noe. Jeg spurte ChatGPT. Den alt for populære KI-appen for folk som vil ha raske svar i stede for sette av litt ekstra tid til å researche og TENKE selv.
Stilte idiotappen følgende spørsmål: “Hvordan beregne 1,5 desiliter?”, samtidig som jeg knipset et bilde av desilitermålet som rommer til sammen 1,5 LITER.
Og dette var hva jeg fikk til svar..
Tenkte umiddelbart at dette umulig kunne stemme.. Så jeg irriterte meg litt over å ha tydd til KI, før jeg så lukket idiotappen, og bestemte meg for å heller sjekke innom matprat.no etter noe som ville gi mer mening.
Etter kort tid fant jeg en matlagingskalkulator som virket veldig fint. .. og som bekreftet at jeg skulle fulgt min egen magefølelse først som sist. 😈 For altså.. hadde jeg fylt desilitermålet opp til øverste strek så hadde jeg endt opp med ALT FOR MYE vann! .. og det samme med mengden margarin.
Derfra og ut gikk det ganske så greit. Jeg fylte desilitermålet med 1,5 dl vann, før jeg deretter smeltet cirkus 1 dl margarin, som jeg så blandet sammen med muffinsrøra. Og det at jeg ikke har en stor nok bolle å røre i fant jeg ut ikke gjorde noe. Kan alltids bruke desilitermålet til dette også! 🧠
Da ovnen omsider var klar var det bare å sette i muffinsformene med røre, vente 20 minutter, og håpe på det beste.
Ventetiden gikk i og for seg også rimelig greit unna. Mens minuttene peste forbi kunne jeg nyte synet av at viagraeffekten gjorde sitt! Røra reiste seg, og forvandlet seg til noe som stadig mer minnet om noe bakverk det fint går an å kjøre i munn.
Da klimakset virkelig nærmet seg satte opp kamerastativet så jeg kunne dokumentere denne historiske begivenheten så fort muffinsene var rykende ferske og ferdig. Knotet litt med hvor og hvordan jeg helst ville stativet skulle stå – som på ingen måte er noe nytt.
Etter litt knot frem og tilbake fant jeg en posisjon jeg kunne stå inne for, og før jeg rakk å gruble enda litt mer over ståa hadde “viagraen” gjort sitt! 😊
Så fort jeg hadde tatt noen bilder jeg kunne si meg fornøyd med å servere dere gikk tankene tilbake til de myke små. 🧁 Skulle jeg spare noen til senere? Hva skulle jeg så fall oppbevare de i?
Tok ut en kakeboks jeg hadde liggende i et skap.. som jeg nærmest umiddelbart satte tilbake da jeg innså at den er alt for liten. Kunne alltids ha de i en pose? Næh!
Jeg la de i tur og orden på en tallerken, satte meg i sofaen, logget på HBO Max, satte på nok en episode Alle mot alle – og spiste så opp alle muffinsene før jeg visste ordene av det. Det vil si.. før jeg hadde rukket å sette meg ned var 12 muffins på mirakuløst vis blitt til 9.
Sånt som bare skjer i blant det.
Og dommen? Jeg syns de ble helt ok. Merket ganske kvikt en slags tørrhetsfølelse på tunga. Og så ble det litt kjedelig med “naken” muffins etter hvert. Men jeg hadde verken melis eller noe annet tilgjengelig der og da. Tanken var uansett først og fremst at jeg skulle lage muffins for første gang, sånn for å ha “gjort det” – og det går fint an å ha en helt ok nyteopplevelse uten melis, eller annen klissklass.
Ikke så alt for skrekkelig lenge siden jeg la ut et “skryteinnlegg” om at jeg just hadde kjøpt og fått på plass tencel sengesett fra Bosant. Det var i slutten av juni, så noe tid har det jo gått. Men det er ikke det mest vesentlige å fokusere på verken nå, eller siden.
Håpet den gang var at jeg skulle klare å sove mer på soverommet igjen. Det har jeg gjort. Ehemm, men “kanskje” i mindre grad enn ønsket. 😶
FREMDELES har jeg lettere for å sovne på sofaen i stua mens jeg har noe gående på tven. FREMDELES har jeg vanskelig for å gå ned en etasje, og legge meg der når tiden omsider er moden for det.
Det har skjedd pitte litt oftere siden skiftet i juni at jeg har gått ned og lagt meg.. Men jeg har fortsatt en statistikk å strekke litt på mot en viss retning, for å si det slik. 😆
I NATT var jeg flink og la meg på soverommet! ..og jeg tror at jeg sov helt greit. Ca. like greit som jeg ville gjort om jeg hadde sovnet på sofaen, slik jeg altså vanligvis har gjort i flere år.
Våkner ikke lengre gjennomsvett etter at jeg gikk fra sengesett av bomull til sengesett av tencel. Men jeg kjenner fortsatt på et viss ubehag etter at jeg har sovet der. Dette har sikkert noe med å gjøre at jeg bruker mer tid på å “kjempe meg til søvn” der nede, kontra når jeg sovner til noe fra tven oppe i stua.
Men en annen faktor jeg HÅPER også har bidratt til dette ubehaget er faktumet at dyne og pute ikke er blitt luftet, eller byttet, på noen år.
For i dag ble det til at jeg omsider fikk gjort noe med det også! For noen dager siden bestilte jeg helt ny dyne og pute fra Dun of Norway – som var henteklar i dag! 😁 Pakken ble hentet så fort jeg så at den var ankommet pakkeboks. Og nå er den nye dyna og puta på plass-plass!!
Gadd ikke å ta bilder av pakke, dyne eller pute verken før, eller i det jeg skiftet på sengen.. så dere får bare stole på meg i det jeg nå skriver at det ligger inni det deilige, grønne sengesettet. Det vil si, ikke pakka da. 😜 Den står fortsatt i gangen og venter på at jeg skal mose den flat, og kaste den..
Hadde vært så finfint om dette faktisk vil hjelpe enda litt på hvordan jeg føler meg etter å ha sovet på SOVEROMMET! Er jo helst der jeg vil, og BURDE sove. Ikke på stue-sofaen som stadig er alt for kort til en voksen tisseamøbe på 181.
Krysser fingrene og håper på det beste!😈 Og måtte det ikke vise seg at jeg har det minste fnugg av allergi knyttet til gåsedun og gåsefjær. For det er også en liten spenningsfaktor rite here and now. 💀 Ganske sikker på at det ikke har vært det i det jeg har hatt av dyne og pute tidligere. Men helt skråsikker er jeg ikke.
Uansett hadde det vært fint om du som nå leser denne linja også ville krysse noe for meg. Ikke at jeg tror det hjelper. Men samtidig kan det neppe skade heller. Nuvel. Det kommer an på hvor våken du er det. Og hva du eventuelt bestemmer deg for å krysse for meg.
I natt var jeg igjen helt ute. Hadde vanskelig for å se klart da det så som absolutt mørkest ut. Og tåken hjalp heller ikke på.
Men sånn er det bare når man går tur i 3-tiden, på tampen av september. Og jeg elsker det! 😈 Har gjort det i evigheter, ja nesten så lenge jeg har levd. Men ikke i fjor nei. I fjor høst plaget mørket meg – på alle mulige måter. Og tåken var ikke bare omkring meg hvor enn jeg gikk, den hadde også trengt seg inn gjennom skallen, og gjort Månefjes så skremmende, stygg og jævlig.
I natt var det annerledes. I natt lå mørket på utsiden. På utsiden bare, og bare der. I natt lå tåken langs gater, motorvei, skoger, fjell og dal – men ikke i meg. Nei, ikke i meg.
For her hjemme er lyset på, og jeg både ser, tenker og ånder klarere enn på lenge. Kontrastene og balansegangen er igjen der de skal være. Å Baphomet, som jeg har savnet deg! Og Månefjes har knapt virket så fredelig og god. Og stillheten har først og fremst vært nettopp det. Stillhet.
Nå er mørket, kulda, Månefjes, og kanskje også tåken snart tilbake. Og jeg? Jo jeg ser frem til nok en god og våken natt. Men ikke alene, og slettes i ensomhet.
Jeg har alltids meg selv – min aller beste venn og ledestjerne.
Etter at jeg alt for lenge har befunnet meg i den mentale, mørke og dystre kjelleren er det en sann glede å igjen kunne fastslå at… bedre tider – det er nå! 😈
Har sovet bedre i det siste. Spist bedre. Generelt.. jeg har levet bedre!
Men nå ser jeg frem til at det igjen skal bli mørkere og dystrere. Høsten i fjor hadde jeg det generelt ikke så bra. I år derimot har jeg virkelig trua på at jeg skal ta tilbake høsten, og vinteren, og igjen være i stand til å sette pris på denne tiden av året – slik jeg som oftest har gjort de siste årene før ting raknet fullstendig, og kaoset ble så alt for overveldende.
For de av dere som ikke har livsstilen “Everyday is Halloween” så nærmer nå Halloween seg med stormskritt! 💜 Og i den forbindelse passer den relativt nylige oppdagelsen jeg har gjort veldig, veldig goth!
Her om dagen la jeg inn en bestilling på bokstavelig talt diverse småting, på en nettbutikk som heter Vel Unt. En butikk som er som lagd for meg!! 😃 Anser du deg som spirituell, og/ eller har du interesse for mørke, rare og vidunderlige ting? Ja da er Vel Unt intet mindre enn et MUST å sjekke ut!! 😊
Vel Unt har så mye fantastiske kule ting som jeg særlig de siste årene har savnet litt etter at Dragens Hule ble nedlagt, og stengt for goth. RIP. Yoda, butikker som Ragnaråkk, EMP-shop og Darklands fyller noen av hullene etter Dragens død, særlig hva gjelder klær og div fanmerch.
Likevel er det noe disse “norske” butikkene (selv om EMP er ansett som en “norsk” nettbutikk så er EMP opprinnelig tysk) liksom har manglet. Et lite siste Drage-hull.. og DETTE hullet føler jeg nå er blitt tettet etter at jeg i dag mottok varene jeg bestilte forrige uke fra Vel Unt.
Min aller første samling av skatter fra velunt.no <3Sjekk disse stilige gryteunderlagene, da!“The Forbidden Apple” – DØDSLEKKER pyntegjenstand!!Og disse små donut-edderkoppene er også svært velkommen til min lille hule! ^^Denne lille krabaten låste seg raskt inn i mitt sorte hjerte! <3 KAN ALDRI FÅ NOK NØKKELRINGER!!! <3 <3“Black Frogula”To stykk Sjø Jaspis/ Hav Jaspis. Krystaller som skal bringe lykke, emosjonell balanse og selvrefleksjon.Dette flaggermus dekoret er nå noe av det aller første man møter så fort man har kommet seg inn i yttergangen! ^^Og helt til sist: to søte små overraskelser som butikkens eier Camilla har lagt til <3
Helt unødvendig å skrive det, men jeg skal skrive det likevel!; Vel Unt er helt klart en butikk jeg kommer til å handle fra igjen, i en forhåpentligvis ikke alt for fjern fremtid!! 🥰
Mye av det butikken har å tilby er så til de grader MEG! Og jeg er imponert over kvaliteten på det jeg nå har fått. Noen av produktene er blitt laget/ gravert på Vel Unt etter bestilling. Og prislappen på kjøpet? 963 kroner! Det syns jeg er veldig, veldig rimelig tatt kvaliteten på alt sammen til betrakning, samt den gleden de forskjellige skattene kommer til å bringe med seg i årene fremover.
Vil med andre ord varmt og kjølig anbefale å sjekke ut velunt.no – for jo flere som kjenner til dette eventyret av et skattekammer, desto bedre!
Som et “barn på spekteret” er det helt klart flere sider ved min personlighet og måte å tenke, føle og reagere på, som jeg kan “takke” den o så store autismen for! ✍
Mange av disse sidene, om ikke alle, har vært svært godt eksponert i mine sosiale medier i årenes løp. Men NU skal fokuset rettes mot noen av stereotypiene om autisme som jeg ikke kan huke av i like stor grad. 🧐
Det varierer litt hvor lite treffende jeg mener de forskjellige stereotypene på dagens liste er. Ingen av de ligger helt på verken 0 eller 100%. Men de har alle til felles at ingen av de er en spesielt stor del av min realitet, som det de kunne ha vært!
Og igjen, først som sist som sist som sist.. Dette er meg, mitt DNA og liv! For andre på spekteret kan de samme stereotypene være virkelighet i mye større grad. Eller mindre. Eller i ca. like stor grad som meg.
Så yes. Også folk på spekteret er svært forskjellige fra hverandre. Min liste gjelder altså først og fremst for mitt individ, og er på ingen måte en fasit som også gjelder alle andre.
6 autismestereotyper jeg ikke oppfyller!:
“Matematisk kalkulator”!
Forstår ikke ironi/ sarkasme/ humor etc.
Forstår ikke andres følelser!
Vil være ALENE!
Bor rotete!
Sære mat- og drikkepreferanser!
Av diverse grunner skulle dette bli den aller første “autismevideoen” jeg har gjort på over 4 år. I hvert fall om definisjonen skal være “videoer som omhandler autisme”. Selvfølgelig kan ALLE mine videoer anses som “autismevideoer”, da de tross alt er laget av en med autisme, men uansett.. 😅
I flere år har jeg vært litt konservativ hva gjelder å tviholde på begrepet “aspergers syndrom” fremfor f.eks autisme, autismespekter osv.
Men nylig så jeg en video som fikk meg til å snu litt. Videoen handlet i stor grad om hvem Hans Asperger (mannen som først beskrev personlighetsvarianten som senere skulle bli oppkalt etter han) var, og hvilke grusomme ting han gjorde.
Har lenge vært klar over at Hans var på nazistenes side, men etter jeg “just” så en video som gikk mer inn på hva han faktisk bedrev med.. 🥵 ja så har jeg omsider snudd.
Fremover kommer jeg trolig til å bruke “aspergers” som et begrep stadig sjeldnere, og “autisme”, “autismespekter” eller “spekteret” oftere!
Jeg har også foretatt en aldri så liten forandring inne på både bloggen, samt Youtube-kanalen!🚨 Tidligere har alle innleggene/ videoene som omhandler autisme gått under navnet “Aspergers syndrom!” begge steder. Nå har jeg foretatt et aldri så lite navnebytte til “Autismespekket!”! 😁
Et lite ordspill om du vil. For kategorien er jo FULLSPEKKET av autismeinnlegg! Samtidig er ikke ordene “spekket” og “spekteret” SÅ mange bokstaver fra å være “identiske tvillinger”.
Dog er det kun tittelen på kategori/ spilleliste som er blitt endret på! Innholdet derimot kommer til å forbli det samme. Jeg er stadig en som IKKE sletter, eller har slettet tidligere innlegg og videoer.. For selv om fortiden inneholder skavanker, feil og mangler, ja så er det en viktig del av livet, og historien det også – som ikke bør “hviskes ut”, sensureres og bli glemt.
Lærte du noe nytt nå? 😊 Noen tanker om tittelskiftene? 👽
Visste du at geiter er et av mine absolutte favorittdyr? 🐐 Yoda, sammen med særlig rotter og tarantellas, men også skorpioner, slanger, flaggermus, hunder og katter så er de det!! 😃 Oh, beltedyr er også ganske kule vesener.. og alle ekornene i nabolaget er ganske søte og.. okei, skal forsøke å stoppe nå.
I noen uker har jeg vært litt på geite-jakt. Fikk plutselig øye på noen en dag jeg var ute og gikk. Endte da bare opp med å filme et lite “klipp” med mobilen, som jeg sendte ene bestevenninna mi, for så å angre etterpå på at jeg ikke tok opp speilrefleksen, og tok noen høyoppløselige bilder med den i samme slengen. Hadde tross alt kameraet med meg i ryggsekken som vanlig, men.. eh.
Vurderte litt forskjellige overskrifter til akkurat dette innlegget. Vurderte særlig “Metalical Animals” som et jævla goth alternativ. 13 poeng til de av dere som tar den referansen.
Men “Beitegeiter” ble visst det jeg endte opp med etter at jeg hadde stanget litt inn i den gedigne idemuren.
Hmm.. kunne det forresten være en ide å opprette en ekstra blogg som funker som en “behind the blog!” til nettopp denne bloggen? Nei.
I dag gjorde jeg det igjen! Skulle bare en liten tur ut. Bare en liten runde i sentrum, liksom. 😁 Stadig så greit å følge tvangstankene slik at alle de forskjellige “strikesene” i Pokémon Go IKKE ryker.. Men i dag skulle jeg maks gå to-tre kilometer. Mest sannsynlig bare en liten tur til Spar og tilbake.
Litt (les veldig) som i går. Da skulle jeg kun en liten tur opp Hovden-bakken. Vipps hadde jeg gått opp hele fjellet. Uten verken fôr eller leske. Fort gjort. 😅
Noe fjelltur ble det vel og merke ikke i dag, men den lille sentrumsrunden ble fort nok utvidet med at jeg bestemte meg for å gå en tur opp til gravfeltet på Vang. Et sted jeg har elsket å gå tidligere, men som jeg ikke har vært å besøkt på ca. et år nå.
Etter at Amy herjet i oktober i fjor har området lenge vært et sted man ikke bør besøke da det simpelthen har vært så mange ødelagte trær som kan velte når som helst. Og det er ikke så fryktelig lenge siden jeg tenkte å sjekke ut området sist, men måtte snu ved porten da det fremdeles hang en plakat som sa klart og tydelig i fra om at man enda IKKE burde gå inn der enda.
Den plakaten er nå, i likhet med sørgelig mange flotte, høye, store og nydelige trær – borte. Så i dag ble det omsider til at jeg skulle gjøre noe jeg både hadde gledet og gruet meg til en stund nå. Jeg skulle endelig tre gjennom porten igjen, og se hvordan det som i hvert fall har pleid å være et av mine absolutte favorittsteder i hele bygda nå så ut.
Jeg tok ikke hele rundet rundt. Det er et passe stort område, og på et tidspunkt kjente jeg at jeg ikke burde utsette å gå hjem igjen for å få meg en matbit alt for mye mer enn jeg alt hadde gjort. Men en tur ble det. Med meg hjem igjen hadde jeg 30 nye bilder, hvor jeg nå har plukket og redigert 17 av de som jeg nå skal dele med dere! 💚
Det tok meg ikke lang tid å legge merke til Amys herjinger og ødeleggelser så fort jeg var innenfor porten. Over alt så skader her og der. Mye trær som er blitt felt. 😕 Men samtidig klarte jeg å gå denne turen uten å føle på like mye vemod som jeg lenge gjorde ved å spasere langs lysløypa som ligger ved bl.a Kiwi og idrettsbanen i sentrum. For det området er totalt forandret etter uværet i fjor!
Og det har helt klart vært mye å rydde opp på Vang også. Det er ikke det at jeg ikke kjente på det i hele tatt, for det gjorde jeg. Men.. ja. Er samtidig lettet over at det ikke er enda verre.
Helt det samme vil det kanskje ikke bli å gå der igjen. Men jeg kommer til å fortsette å gå der i ny og ne nå som det er ansett som trygt igjen 😊 Det er fortsatt et fint sted med en helt egen atmosfære!
Og bare så det også er blitt nevnt.. jeg kan fortsatt stå inne for å kalle det et av mine absolutte favorittsteder i bygda. 😃
