Resident Evil Village (2021)

Spillanmeldelse!

Bildet tilhører: Capcom Co.

Oh shit! – here we jumps again..

Da «Resident Evil 7: Biohazard» kom ut ble jeg umiddelbart infisert av en herlig blanding skrekkblandet fryd og frydblandet skrekk. Alt for ofte konsumerer jeg spill som man eter peanøtter. Jeg spiller gjennom storyen én gang, og nøyer meg stort sett med det. Riktignok glir jeg svært sjeldent rett igjennom da jeg stort sett elsker å utforske en hver krik og krok for de hemmelighetene de måtte prøve å skjule. Men når rulleteksten er rullet ut, ja så tilhører en “come on baby one more time” til sjeldenhetene.

Med «RE7» så bare MÅTTE jeg sette meg inn i berg- og dalbanen på nytt. Jeg ELSKET det jeg fikk servert, til tross for at middagsselskapet var alt annet enn koselig. I år kom omsider oppfølgeren «Resident Evil Village», som er spill 2 i det som til slutt skal ende som en trilogi. En oppfølger jeg absolutt ikke hadde trengt å frykte, likevel er det en stund siden et spill har gjort så vondt å spille..

Er ikke dette farlig, så vet ikke jeg hva som er farlig!!

For kommer noen og forteller meg at dette spillet ikke har påvirket nervene deres overhode finnes det bare to mulige forklaringer. Enten lyver vedkommende så det skvetter.. Eventuelt så er det på høy tid å sende inn en bekymringsmelding.

Jeg anser meg nokså rutinert når det kommer til det skrekkelige. 💪😎 Jeg har gjentatte ganger tatt meg i å himle med øynene når noen har fortalt hvor skummelt det og det var. Og her sitter jeg altså som en av de som skal fortelle deg hvor skummelt jeg syns «RE: Village» ER.

Bildet tilhører: Capcom Co.

Uten å tre inn i de alt for spoilete korridorene kan jeg si såpass som at jeg på et tidspunkt tok meg i å lure på om jeg bare måtte kvitte meg med alle dukkene jeg har rundt om i leiligheten. Jeg eier en del dukker selv og jeg har ikke vært nevneverdig redd de før, er det for så vidt ikke nå heller, men… ja.. Kort fortalt er det del av spillet jeg måtte sette på pause flere ganger fordi jeg ikke helt visste om jeg turte – en part av spillet som virkelig vet å spille på de fryktene en stakkars sjel måtte ha for gamle porselensdukker.

Så ja, de har helt klart greid å bringe skrekken tilbake også i dette spillet. Og er det ikke slik at “dukkehuset” skremmer svetten av deg så kan jeg love at du stadig blir eksperimentert med på det ene “nye” viset etter det andre. Gjentatte ganger går spillet inn i en ny fase. Det er en del av spillet som kan minne en del om et type spill, så kommer det en annen del som føles mer som noe annet, og så kommer det noe etter det igjen som minner om NOE HELT ANNET! 🤯

Slike endringer kan fort virke “desperate”. Jeg har spilt gjennom nok spill som ikke helt har klart å bestemme seg for hva det vil være, og som har endt opp med å prøve å være litt av alt i forsøk av å “skyte” bredest mulig – for så å knapt treffe i hele tatt.

Her er det derimot liten grunn til bekymring. Til tross for at spillet “skifter form” flere ganger føles alt helt naturlig. Eller, naturlig er vel ikke akkurat ordet her, men dere skjønner hva jeg mener? Jeg skal ikke benekte for at det er visse elementer jeg har satt mer pris på enn andre, samtidig som jeg anerkjenner hvor godt gjennomført alt det andre også er, og det er heller ikke noe de godt bare kunnet droppe å ta med.

En svært så original “kopi”!

Det er for øvrig én elefant i rommet som alt er blitt luftet litt på internett siden spillet kom ut 1. mai, og som jeg tenker å ta med på en liten tur nå. Har man en viss kjennskap til serien fra før så er det vanskelig å komme utenom sammenligningen med «Resident Evil 4».

Da jeg i 2016 skulle anmelde filmen «Star Wars: The Force Awakens» så jeg meg nødt til å trekke ned noen hakk på terningen da filmen i alt for stor grad føltes som en remake av den originale Star Wars-filmen.

Det er ikke lenge siden det kom ut en remake av «RE3», og det er ikke umulig at de av en eller annen grunn har droppet å blåse nytt liv i fireren, men heller valgt å ta en slagst “The Force Awakens-light” med «RE: Village». Hvis det så er tilfelle burde Disney begynne å ta sine notater.

For mens «The Force Awakens» var på grensen av fremstå som en blåkopi av «A new Hope» så virker heldigvis ikke referansene fra «RE4» i «RE Village» like påtvunget og unødvendige. Likhetene er der helt unektelig, og de er flere enn man kan telle på en hånd, sett at man er så heldig å ha noen. Men samtidig så virker «RE: Village» i mye større grad som noe helt eget. Til å være såpass “uoriginalt” til tider, så klarer spillet på samme måte å være en helt egen greie.

Ja.. så har vi en “liten” elefant til å lufte: Lady Dimitrescu skal få lov til å spise av kroppen min når hun enn måtte ønske det!! 😘🥰

Bildet tilhører: Capcom Co.

Åh, Ethan…

Jeg nevnte innledningsvis at dette er en oppfølger av «RE7». Hvilket som innebærer at både Ethan og Mia er tilbake. Det har nå gått tre år siden de grusomme hendelsene hos familien Baker tok sted, og (igjen) uten å røpe for mye kan jeg si at fortiden stadig er og blir innhentende.

Man må verken ha spilt eller sett andre spille “syveren” for å sette ordentlig pris på «Village», men jeg vil likefult anbefale det for å få den beste aha-opplevelsen av en viss mengde sjokkerende twister som ligger mot spillets sluttfase.

Spillet starter relativt hjemmekoselig med å fortelle oss at Ethan og Mia siden sist er blitt foreldre. Før helvete braker løs får vi muligheten til å utforske litt i hjemmet deres, og jeg vil oppfordre å ta en titt på det som er å finne rundt om i huset hvis man er oppriktig interessert i en best mulig “siden sist”-oppdatering. Ja så er det dessuten en fin anledningen til å utsette alt det grufulle “litt til”.

For når Hurumhei først braker løs er det ingen vei tilbake!! Så fort innledningen er ferdig kommer du neppe til å føle på noen som helst ro i kroppen til alt er “over”. Og nå snakker jeg ikke bare om hvor skummelt spillet til tider er. For i tillegg til å fyke nådeløst på nervekanalene kommer også hodet til å få kjørt seg når det etter beste evne vil forsøke å gjette seg til hva i heliske det er som har skjedd! Hvordan oppsto alle de forskjellige skapningene? Hva skjedde med byen vi har blitt kastet ut i – for ikke å snakke om HVORDAN havnet vi der?? 😱

Da jeg omsider fikk svarene på bordet så gjorde det noe med meg som jeg alt for sjeldent har fått oppleve. Det traff en emosjonell nerve, og den stadig voksende begeistringen ble brått enda større. 💜🖤 Hadde bare alle spill føltes slik som dette.. så hadde jeg trolig aldri gjort annet enn å spille igjen!! 🤣

Bildet tilhører: Capcom Co.

La oss konkludere med at…

Har du nå lest deg helt til denne linjen burde det ikke komme som en overraskelse at jeg kommer til å gi det en nokså høy score. Dessverre er det en liten ting som jeg må trekke litt ned for. Resident Evil har en tradisjon for å by på et og annet “puslespill”, og dette har de ikke brutt med denne gangen heller. Dessverre må jeg nesten si. Men bare nesten. For samtlige av de falt i smak, mens andre.. ikke fult så mye.

Likevel er ingen av de helt krise, og det er heller ikke for mange av de, så jeg skal ikke være veldig streng. For når alt kommer til stykket så er «Resident Evil Village» ikke “bare” blitt et av mine nye favoritter innen seriens relativt enorme univers, men av alle type spill jeg har spilt noen sinne! 😀

Jeg kommer garantert til å både spille spillet om igjen selv, og jeg kommer også til å se flere lets plays på Youtube utover de to jeg allerede har sett.

Jeg gir «Resident Evil Village» 9 av 10 stjerner!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Kommer meg ikke videre!!

Det er med en viss vemod jeg innser at det nå er over to år siden jeg sist befant meg utenfor Oppdals grenser. 😕 På noen måter føles det ikke lenge ut i hele tatt, men samtidig så føles det ut som en hel evighet siden. Jeg husker mye fra den siste reisen som om det var i går, samtidig som det utvilsomt har skjedd en hel del siden den gang.

Hvorfor har det egentlig drøyd så lenge? De første månedene ville jeg mest bare vente til våren kom igjen. Er noen fordeler ved å reise på vintertid, da slipper man å svette i hjel på en klam buss for eksempel. Men samtidig.. Ja så kom plutselig hendelsen som ikke bare skulle vende hele Norge opp-ned, men en hel verden!

Først tenkte jeg det hele var noe overdrevet av media. Men da de virkelig store endringene ble gjort i landet skjedde det brått en helomvending i mine tanker og holdninger rundt det hele. Jeg er som kjent ikke verdens beste på “mellomting”, så etter den dagen har jeg tatt mine forhåndsregler, som blant annet har innebåret null reiser noen steds – selv ikke i de periodene ting har virket mer trygt og stabilt.

Nå har jeg for så vidt som folk flest fått både nål en og to i årene. Er en stund siden den siste nå. Likevel sitter jeg her. Fremdeles ikke kommet meg “av flekken”..

Jeg har pengene til det. Reisekontoen dekker flere enn bare én fremtidig reise nå, for å si det sånn. Og jeg er ikke lengre like redd for å bli smittet, eller verre – for å smitte andre. 🖤 Men lysene hos de fleste jeg har hatt mest lyst til å treffe igjen har bare ikke blinket grønt. Ikke rødt heller, men gult. Gule lys har ikke akkurat stoppet meg før. Og gule lys kan jeg absolutt leve med, på sommertid. Da kan jeg lett vandre rundt på eventyrtokt i Oslo sentrum eller hvor det skulle være på egen hånd. Men snakker vi november, snart desember, ja så faller det ikke like fristende. DET lærte jeg sist!

På forrige tur ble det mye til at jeg bare satt inne på hotellrommet og ventet på at noen kanskje skulle ha tid og anledning til å treffes. Noen møter ble det. Men det ble samtidig akkurat litt for mye alenetid på hotellrommet til at jeg i dag kvier meg for å gjenta samme tabbe. Så hjelper det ikke på at flere har flyttet ut av de forskjellige byene siden da, så kontaktnettet de forskjellige reisemålene har også minket litt nå og da.

Så der har dere det. Derfor har jeg enda ikke reist noe sted siden november 2019. Jeg håper så inderlig at neste tur ikke ligger så kolossalt langt unna nå. Jeg tror ikke den gjør det. Men jeg tør ikke håpe for mye. Det kan fort være at kalenderen viser både mai og juni før jeg er på farten igjen. Men med mindre det har skjedd noe drastiske forandringer i verden med tanke på det dere vet så kommer jeg til å reise senest da. Men saaaaataan fillefranz som jeg håper at det ikke blir såååååå lenge til!!

Stay goregeous! 💋

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Julebrussaft i november?

“Den siste tiden” har jeg klart å ødelegge intet mer (eller mindre…) enn FIRE bukser – for mye sofasitting? 😅

Og er det egentlig innafor med julebrussaft og tre nå som vi tross alt er i SLUTTEN av november? 🤨🤪

Hvilken julebrussaft er din favoritt? 🎅

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Aspergers kjennetegn! – nå med undertekster!

Tenk at det har gått hele 9 år siden min desidert mest sette Youtube-video «De vanlige trekkene med asperger syndrom» ble til!

Selv nå i 2021 får denne videoen over 100 views HVER MÅNED. I skrivende stund er den sett hele 27 047 ganger, vs. 8697 views som andreplassen har just “as we speak”.

Selv har jeg litt blandede følelser rundt at det er nettopp denne videoen som herjer på tronen. Jeg skjønner hvorfor den er så populær. Den ble laget i en tid hvor det fremdeles var veldig begrenset med hva man kunne finne rundt diagnosen, da særlig på norsk fra individer som har asperger syndrom selv.

Videoen er utvilsomt informativ og har nok hjulpet med å gjøre en god del litt klokere. Men på en annen side.. Jeg kunne GODT ha klippet den litt før jeg publiserte den!! 😅 Vel, vel, jeg antar man gjorde slike ting i datiden for å føle seg bedre rundt sine fremdrifter i nåtiden.

Enyways: Siden dette likefult er en såpass populær og viktig video har jeg nå “oppgradert” den ved å legge til norske undertekster. Det kan være at noen av dere ikke hører så godt, eller av andre årsaker har utfordringer med å henge med. Så ja, nå er denne videoen omsider blitt tekstet. 😀

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

2022-kalenderne på plass!

Det er med blandede følelser jeg må erklære det, men 2021 er straks et ferdig skrevet kapittel.

På mange måter har dette vært et veldig vellykket år. Jeg har oppnådd nesten alt jeg hadde satt meg som mål da året startet. 😊 Det lille som kanskje forblir ugjort ut året er på ingen måte krise å ta på nyåret.

Og i går kom også neste års kalendere på plass. Tidligere har jeg hatt en tradisjon for å ha hele to kalendere i hus. En på kjøkkenet, og en på soverommet.

Det er ikke det at jeg bruker fysiske kalendere til å skrive ned ting eller sjekke ut forskjellige datoer av (mindre) ymse grunner – den slags gjør jeg helst på mobil.

Men det er noe med det å ha en ny “plakat” i et rom for hver måned som kommer og går. Gi rommet en litt annen attitude og atmosfære.

I år som i fjor var jeg litt usikker på hva jeg skulle gå for. EMP har ganske mye bra, og det samme har også CDON – til slutt måtte jeg bare velge og vrake!!

Klarte til slutt å bestemme meg, og HER har vi de store vinnerne!:

BANKSY! (kjøpelink!)

DISNEY VILLAINS! (kjøpelink!)

Er MEGAFORNØYD med disse kjøpene!! 🥰😃

Enn så lenge har jeg ikke bestemt meg for hvilken som skal hvor, men jeg tror Banksy-kalenderen blir å henge ved komfyren på kjøkkenet, mens Disney-kalenderen blir min store “motivator” på soverommet! 😈

Stay goregeous!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Hvordan spise banan?

Hvordan skreller og spiser man banan? Veldig mange gjør det stadig feil, og jeg har selv lenge ikke vært noe inntak.

I videoen under viser jeg hvordan det egentlig bør gjøres. Samtidig har jeg noen enkle tips til hvordan man unngår at bananene blir sorte med en gang man har tatt de med hjem fra butikken. 🙄

Hvordan spiser du banan? 🍌

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Små gleder, store smil!

Jo takk som spør! – jeg er fremdeles en ganske enkel person å glede.

Gi meg for all del en suite på Grand, en rolle i «Exit», eller 100K nye følgere enywhere. Jeg hadde (mest sannsynlig) blitt glad for det, men det trengs ikke for å bare trekke opp livsgnisten.

De siste dagene har jeg vært litt oppgitt over at blogg.no har lagt reklamen sin midt inn i hvert enkelte lille blogginnlegg. Jeg har ikke noe issues med at noe legger seg mellom innleggene, men når en eller flere “bokser” er blitt plassert iiiiiiii selve innleggene, og gjerne på et sted som tar deg ekstra ut av leseropplevelsen… 😒

Men NÅ ser det ut til at de har gått tilbake til sånn det var for en stund tilbake. Så det er baaare å krysse marg og bein for at de ikke får et nytt innfall igjen xD

Ja også har jo Instagram ENDELIG innført muligheten for at folk under 10 000 følgere kan dele lenker i stories. Angivelig har noen få utvalgte hatt den luksusen en stund allerede, men jeg fikk den ikke til bords før denne uken.

Ikke så ofte jeg har behov for å dele link på den vanlige profilen, men på blogg-profilen som basically er et sted dere kan holde dere oppdatert på nytt content – ja der har en slik funksjon vært ettertraktet i cirkum to år (altså siden jeg opprettet profilen).

Heller ikke verdens største dealmaker. Men det er nok til å gjøre at jeg smiler litt ekstra ekstra om dagen! Se selv 😁 #sponsbyjordan

Tusen takk til mitt ene forfatter-forbilde og venn Anette Moe som gjorde meg obs på det!!

edit: ser ut til at reklame-delen på blogg fortsatt gjelder på mobil, men ikke pc.

Hvor lite skal til for å glede dere? 😈😇

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Fullstendig kaos på Tik Tok!!

I mars bestemte jeg meg etter samtlige runder rundt bordet at jeg skulle opprette en Tik Tok-konto. Jeg var ikke sikker på hva det ville være godt for, hva jeg skulle bruke den til, men jeg opprettet likefult en konto.

Så ble det med det ganske lenge. I flere måneder hadde jeg bare noen ytterst få videoer som ble lagt ut med et viss mellomrom. Jeg hadde allerede én plattform, nei TO plattformer, til korte videosnutter under minuttet. Hva skulle jeg med en til? 🤔

Etter at det var gått enda lengre tid slo det meg som påskeaften på haremamman hvor genialt det hadde vært med et eget sted til kortere utdrag fra eldre Youtube-videoer. En kanal som både fungerer som en nostalgisk lekegrind for meg og “gamle følgere”, men som også kan lokke til seg en og annen ny sjel til å følge med på hva enn jeg måtte finne på i fremtiden.

I TILLEGG er det jo noen av mine Youtube-videoer som ikke lengre er tilgjengelig i Norge av forskjellige grunner. “Boten Anna” f.eks ligger fortsatt på kanalen, men ikke som tilgjengelig for mine norske tilhengere. Men vet dere hvor den kan sees i stede? PÅ TIK TOK!! 😄 Dog i en noe nedklippet versjon.

Så ja. Da mangler det i grunn bare en link så dere vet hvor ting ligger. Og den finner dere…. ikke her… ikke her… MEN HER!!!

Har dere Tik Tok? I så fall – hva “heter dere”? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Squid Game (2021)

Serieanmeldelse!

Bildet er tatt fra: Netflix

La meg stille dere et spørsmål dere trolig har hørt før..: hva er meningen med livet?

Mange vil nok tenke.. et lykkelig liv. Okei, men hva innebærer det så å være lykkelig – hva er lykke for deg? God helse? Venner og familie? Lek og moro? Penger?

I Netflix sin mye omtalte suksess-serie stifter vi et dypt bekjentskap med flere ulykkelige skikkelser som mangler en eller flere av de overnevnte nøkkelordene til lykke, men som har fått tidenes sjanse til å snu livene sine opp-ned.

En natt blir over 400 hundre mennesker ført bort til en hemmelig øy hvor alt de må gjøre er å utføre seks barneleker. Dog med en vri. De som taper et spill blir eliminert fra resten av spillet – i form av døden. Vinner man slipper man fri med mye mer penger på konto enn de aller fleste bare kan drømme om.

For hvert spill som spilles blir antallet spillere stadig drastisk mindre. Mange av scenene vi får se er utvilsomt ganske så brutale, men uten at det føles unødvendig spekulativt.

Bildet tilhører: Netflix

Da jeg begynte å se «Squid Game» så hadde alt mediafokuset rundt nettopp disse sekvensene mye av “fortjenesten”. Akkurat som da jeg begynte å se «Game of Thrones» for noen år siden ble jeg også her lokket av en viss nysgjerrighet etter å ha lest en rekke artikler om hvor drøy serien er.

Likevel var det ikke denne faktoren som stadig holdt meg tilbake i sofaen gang etter gang da jeg først hadde begynt. For i tillegg til å (til tider) være nokså brutal så er dette også en serie med mye varme, nestekjærlighet og en god moral.

For er det egentlig sånn at man blir lykkelig bare man har nok millioner på konto? Og er det sånn at rå makt og styrke er den beste måten å karre til seg hva enn man ønsker å oppnå i livet? Kommer man lengst ved å være egoistisk og bare tenke på seg selv, eller kan det faktisk være at samarbeid og felleskap stadig er og blir noe undervurdert?

Bildet tilhører: Netflix

Alle disse spørsmålene får serien deg til å reflektere over flere ganger innen den niende og siste episoden er over uten at det blir bebreidende. For alt i alt så er det ingen endelig fasit. Det som føles rett for meg trenger ikke nødvendigvis være det samme for deg. Men serien rører stadig ved disse spørsmålene. Og den er på ingen måte redd for å gå under huden på deg når den gjør det!

Basert på det inntrykket jeg fikk ut i fra hva media har valgt å trekke frem i sine artikler hadde jeg ikke tenkt at dette skulle ende opp med å bli en av de mest rørende og smarteste seriene jeg har sett. Men det er den altså. Hele følelsesregisteret mitt har virkelig blitt satt på prøve p.g.a denne serien. Hver eneste episode er så utrolig genialt skrevet og imponerende utført at det er bare å ta av seg det ene og det andre.

Bildet tilhører: Netflix

Dette er et univers som kommer til å henge ved meg lenge!! Jeg kommer til å huske mange av karakterene i lang tid fremover, både på godt og vondt. Det er utvilsomt også en rekke scener som kommer til å være med meg i tiden som kommer, av forskjellige årsaker. Og selv om vi kanskje aldri får noen sesong 2 så tror jeg mange nå vil prøve seg på å lage noe lignende. For dette er en serie som virkelig fungerer for alt den er, men jeg tviler på at vi vil få noe som virker på lik linje like bra. Og jeg har i hvert fall vondt for å se for meg at vi i løpet av de neste årene vil få noe som er enda bedre.

«Squid Game» er med andre ord et mesterstykke som jeg vil anbefale dere (som er over 16 år) å sjekke ut. Ikke la dere skremme av det dere har hørt og lest, for dette er IKKE «Saw», selv om den har noen elementer som kan minne om det. Om jeg må sammenligne den med noe så vil jeg heller si at det er en slags «Willy Wonka og sjokoladefabrikken» møter «The Hunger Games», men heller ikke den beskrivelsen føles helt korrekt.

Nei, jeg sier det igjen. Denne serien er noe helt for seg selv. Den er et minne og en opplevelse for livet. Og den er det på alle tenkelige, og utenkelige måter.

Bildet tilhører: Netflix

Jeg gir “Squid Game” 10 av 10 stjerner!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos