Instagramsk selvsabotasje!

Ikke akkurat noe lifehack.

Impulsenes årer kan føre mye godt med seg når det strømmer på som best, men noen ganger kan det være lurt å holde litt igjen, og heller lytte til hodet FØR handlingen eventuelt har tredd i sin storhetskraft.

Det siste døgnet har jeg tatt hele to forhastede valg som har irritert meg siden. BORTKASTET ENERGI SELVFØLGELIG.. men dog!

I går skulle jeg hjelpe ei venninne med å få tilbake sin backup-konto på Instagram. Jeg hadde en følelse av at jeg ikke burde fra ganske tidlig av, men frykten for å være en dårlig venn ovenfor henne overskygget tanken på at jeg fort kunne ende opp som en fiende for meg selv.

Jeg fikk etter hvert tilsendt en link på sms fra Facebook, hvor det i meldingen sto klart og tydelig at jeg IKKE SKULLE DELE VIDERE! Likevel var det nettopp det jeg gjorde.. 😒

Bare sekunder senere fikk jeg et varsel på min egen Insta-konto om at noen forsøkte å logge seg inn fra en eller annen Iphone-enhet i Oslo. Jeg avslo denne “forespørselen” rimelig umiddelbart, og skiftet så passord.

Heldigvis virker det som at hvem som enn sto bak dette lureriet ikke greide å gjøre noen skade, annet enn at stoltheten fikk seg en aldri så liten ripe i kjøttveggen. Ingen poster er blitt slettet. Ingen meldinger ser ut til å være sendt. Jeg har ikke mistet noen følgere. Og “jeg” har heller ikke publisert noen story om hvor fantastisk bra bitcoin er.

Det jeg i etterpåklokhetens ånd BURDE ha gjort var å spørre denne venninnen via et annet sosialt media om det faktisk var henne som jeg hadde vekslet meldinger med denne morgenene, før jeg gikk så langt som å dele denne linken. For spoiler alert: det var det altså ikke.

Heldigvis ser det ut til å ha gått bra for oss begge. Hun har omsider fått kontroll over sin kontoen igjen. Min konto ser ut til å være trygg, og jeg håper og tror at min impulsive naivitet ikke har ført til av mine venner har fått noe lurerier tilsendt til seg, “fra meg”.

Så er det bare lov å håpe at denne hackeren får alle sine elektriske duppeditter hacket i fillebiter til jul..

“Bare reis du!!”… “Nei forresten!!!!”

Ja, og så i dag har jeg klart det mesterstykke å “kaste ut” en av mine favorittbeboere i “Animal Crossing”.. Kjære Sasha-vennen; jeg håper du blir lykkelig hvor enn din eventyriske nysgjerrighet måtte ta deg videre 💖

.. i det minste har jeg gitt meg selv noe å blogge om, igjen.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Er 13 år med “flaks” nå over?

Jeg er en sånn som ofte må sjekke syv ganger at jeg har med meg husnøklene før jeg går hjemmefra. Generelt har jeg en del tvangstanker basert på en rekke “hva hvis”-scenario. Litt slitsomt til tider, det skal jeg ærlig innrømme, men samtidig ikke i nærheten av det verste man kan bedrive.

Samtidig kan jeg unektelig være noe distre i enkelte perioder og situasjoner. 😅😂 Noen ganger fordi jeg ikke har sovet og/eller spist like godt som jeg burde. Men så har jeg jo også ADD (som ADHD minus hyperaktiviteten).

I dag klarte jeg å gjøre noe jeg har hatt litt noia for å gjøre i hele 13 år. For helt siden jeg fikk mitt første bankkort i en alder av 18 har jeg vært redd for å stå i en eller annen kasse, for så å innse at jeg har lagt det igjen hjemme.

Nettopp det var det som skjedde da jeg var på Kiwi for en times tid siden. Først tenkte jeg at jeg hadde “pranket” meg selv igjen ved å legge kortmappa et annet sted på kroppen enn jeg pleier. Det gjorde jeg jo med nøklene senest i går. 😉

Men denne gangen var det ingen “prank”. VISA-kortet lå igjen hjemme.. HELDIGVIS løste dette seg rimelig smertefritt ved at han som sto i kassa tilbød seg å ta det for meg mot at jeg vippset han det gjeldende beløpet på 512 kroner. Pjooooo.. 😊

En ting som er litt funny å tenke på er at selv om dette ikke har skjedd meg før så har jeg likevel klart å handle mer enn jeg har hatt penger til én gang for en god del år tilbake. Den tabben klarte jeg å gjøre på Europris, som den gangen hadde lokale i samme butikkbygg som Kiwi. Og vet dere hva som topper det hele enda litt mer?..

Når jeg klikker meg inn på blogginnlegget jeg postet om den flausen den gang da så viser det seg å være 11 år siden i morgen!! 😳

Er det rart folk blir overtroiske?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Åpner opp 6 pakker Animal Crossing amiibo-kort!

Tradisjonen tro, og den er jeg tro mot, så har jeg i år som i fjor, og årene før det, nylig oppdatert spillsamlingen min litt med diverse “nye” titler. Spill jeg har hatt på ønskelisten min en god stund, og som jeg forhåpentligvis kommer til å ha en hel del glede av de kommende månedene.

Har blant annet kjøpt det nyeste «Saints Row» som jeg egentlig har ventet på helt siden jeg ble trollbundet av det forrige spillet (som også ble mitt første), senhøsten 2013. 🥰 Et spill jeg dog har skrudd ned forventningene en del til etter alle de dårlige/ middelse anmeldelsene det har fått, men som jeg likevel tenker å prioritere FØR jeg begynner på de andre spillene jeg har kjøpt: «It Takes Two», «Deathloop», «Alan Wake» (Remastered), «Dying Light 2: Stay Human» og «Sackboy: A Big Adventure». Alt til playstation 5.

Og så er jeg fortsatt ganske greit klistret til «Animal Crossing: New Horizons». 😉 Ikke like “sykelig” som tidligere, men jeg “må” fortsatt innom hver eneste dag for å gjøre unna et og annet rituale. Og det er ikke “bare” spill til playstation det har gått penger til siste uken, jeg har også unnet meg 6 pakker amiibo-kort som inneholder potensielle beboere jeg kan invitere til øya mi, samt noen Hello Kitty-møbler og klær i den aller siste “ikke-ordinære” kortpakka.

Men hvilke kort har jeg fått? Har jeg lyktes i å få noen som helst av de jeg har på min kjære ønskeliste? 😳😅

Ble brått litt nostalgisk da jeg først fikk disse kortpakkene i posten. Har ikke drevet å samlet på noe kort av noen type på veldig, veldig mange år, men særlig i det jeg satt med pakkene uåpnet i begge hendene var det helt uunngåelig å ikke tenke tilbake til den store Pokémon-tiden min rundt år 2000 <3

Stay goregeous! 😄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Blander egg og appelsin!

I dag bestemte jeg meg for å finne ut hvor godt egg og appelsin funker som smoothie. Egg inneholder nemlig alle vitaminer utenom vitamin C – som appelsinen har rikelig av.

Altså liten tvil om at dette er en kombo av en skikkelig vitaminBOMBE! 😳 Men hvor godt smaker det?

Stay goregeous! 😘

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Julehefter 2022

For meg har det kinda vært jul ganske lenge nå, så det at butikkene og sosiale medier igjen har begynt å fyre opp under pipa syns jeg er på tide. (HVEM er jeg blitt??)

I løpet av de siste to-tre månedene har jeg vært på julemusikk-kjøret, til fortvilelse for noen. 😅 Og jeg anerkjenner at det er ikke bare i forhold til døgnrytme at jeg ofte er ute av sync med “resten” av landet.

Men snart er julen over, for min del. I alle fall tradisjon tro har julefølelsen hatt en tendens til å gå mer over rundt om en første desembers busk. Selv om, og det skal nevnes – i fjor var jeg ganske “flink” til å kjenne på julekulene også i tolvte måned, så kanskje er det i ferd med å bli jul året rundt?

Jeg har dog sjeldent investert så mye i julehefter. Det har blitt noe nå og da, men jeg tror jeg har greid å begrense det til ett i året, de gangene det har blitt noe i hele tatt.

Men 2022 er raushetens år! For i helgen rappet jeg med meg hele tre julehefter fra Rema 1000. Akkurat som i fjor har jeg også i år sikret meg årets Flåklypa. Noe som føles ekstra riktig nå siden “Ludvig”s stemme nylig har stilnet. Takk for alle underholdende, intrigerske, såre og fine minner, Toralv Maurstad 🖤

I tillegg har jeg ofret noen sletne kronasjer på et Olsenbanden-hefte, samt en noe tykkere Donald Duck & Co-bok(?) med stort og smått som oppriktig ble publisert først på 60-tallet. Dette er vel det andre Donald-juleheftet jeg har kjøpt, sist var det dog en viss ekspresident som prydet stemningen.

Hva er ditt forhold til julehefter?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Tastossistisk!

Et blogginnlegg skriver ikke seg selv.. seg selv.. seg selv..
Hvis jeg benekter å ha skrevet det, og du ei heller tar ansvar – hvem?

For konsekvensene kan være så fatale.. skandale.. skandale..
Et nabolag som rister, mens i banken har Gilde sitt atypiske grillparty.

Men hva er egentlig rett, og hva er det som er så galt.. så galt.. så galt..
Alle sitter på en fasit, men fasiten er både litt sort-hvit og helt unik.

«Nå holder du kjeft – din jævla tastaturprostistant!!» .. hore.. hore..
«For det du har skrevet skal katten din kvestes og deg selv like så!»

Under den digitale sky finnes knapt noen grenser.. grenser.. grenser..
Gi vekk svigermor for en brødkniv fra Gucci, selg deg selv for 100 kroner.

Og kutt så dine fingre ti, men nåde-råde om du blotter dine bryster to.. en.. null..
Foran det sorte speil vi fanget er – her stønnes og skrikes det, om og inn i hverandre.

Stay f-up and gory-whory! 🌪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Pink Panter brus og Benedicte Brubak!

Benedicte Brubak?! Du her??

Den siste uken har det skjedd hele to ganger at et såkalt «blast from the past» har vekket min oppmerksomhet i det jeg har vært ute og gått tur og ant fred og ingen fanfare.

Forrige helg passerte jeg en kvinne som jeg synte lignet mistenkelig på “Benedicte” fra «Hotel Cæsar». 🧐 Og det var ikke rart at hun lignet.. fordi det var jo “Benedicte” jeg så(!!) (fant jeg ut da jeg gjorde litt research etterpå), eller Ingrid Nordby da, som hun EGENTLIG heter.

Det som skjedde var at jeg ble stående stille noen meter unna og late som jeg konset med «Pokémon Go» akkurat litt for lenge slik at de ekleste tankene samt den sosiale angsten hadde blitt så på at jeg ikke turte å gå bort og si hei.. Dette har siden hengt over meg som en mørk plageånd av en sky, særlig siden jeg hadde sjansen i flere minutter før hun til slutt gikk videre.

Og helt ærlig så fatter jeg ikke hvorfor dette (ikke) skjedde. Lignende har skjedd meg med flere jeg kjenner av venner og bekjente. Men av de jeg har observert blant kjente mennesker har jeg enten latt de være fordi jeg ikke egentlig har hatt noe forhold til de, eventuelt at de har vært i en eller annen busy/ privat setting (f.eks ute og spist) og da er jeg av prinsipp slik at jeg lar folk være UANSETT hvem det måtte være – eller så har jeg vært veldig i “dette kan fort være min eneste sjanse”, slash “bedre å angre på gjort enn ugjort”-modus.. og så har jeg gått bort og spurt om bilde.

Nå skal det sies at hun snakket i telefon en liten stund. Men jeg hadde likevel sjansen en stund hvor hun ikke gjorde det, og hvor det ikke så ut som hun var opptatt med noe annet heller, så ja, nei. ÅH – dette kommer så til å henge over meg i hvertfall en stund til kjenner jeg! 😫

Pink Panter-brusen? Er duuu her også!?

I går passerte jeg noe som kom ca. like overraskende på meg, men som heldigvis ikke har “tæret” på tankene i like stor grad.

For da jeg ved en tilfeldighet tittet inn mot et av vinduene til «Smak & Behag» så jeg til min forfjamselse at de selger firepakninger med PINK PANTER-brus!! 😳 SELVESTE PINK PANTER BRUSEN!!

For NOEN av dere høres dette sikkert ikke ut som noe deal at all da jeg vet at den har vært å finne i visse Joker(?)-butikker rundt om i landet ganske lenge. Men i Oppdal har denne brusen – av hva jeg vet – ikke vært å se på 20 år.

HELDIGVIS har jeg ikke utviklet noe brusangst (enda) – så et kjøp ble det!

Nå sitter jeg derimot og tenker på om jeg skal åpne noen av flaskene i hele tatt. For hva om jeg ikke syns den er så god? Hva om jeg blir møtt med den samme skuffelsen som jeg har kjent på flere ganger de senere årene ved å se opp igjen gamle klassikere på Disney?. Altså filmer som ikke helt har holdt seg. For nostalgi er i mange tilfeller best når man lar minnene få ligge i fred – i fortiden!

Det ender nok med at jeg åpner de og drikker de opp, men jeg vurderer å investere i et vintage brusskap som skal fylles opp med diverse flasker og bokser som jeg forbinder med 90-tallet/ tidlig 2000, og at de fire flaskene jeg brukte totalt 112 kroner på i går skal bli en del av nettopp denne samlingen – “urørt”.

Stay goregeous! 💖

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Grusomme Gabriella?

Det er ikke ofte jeg handler kunst. Eller jooo, det er det for så vidt. Men i form av malerier så tilhører det sjeldenhetene. Det er ikke det at jeg ikke har lyst på mer enn hva jeg eier per nu. Men de fleste jeg kunne tenkt meg å forhandle med… tvinger meg til å kjøpe ny lommebok i samme svingen. 😅

I sådan stund eier jeg to malerier. Et Chucky-maleri av Catzy Munster. Samt et maleri jeg har vært på posten og hentet i dag – malt av min smågale Tik Tok-buddy Sven Haa.

Under en livesending for litt over en uke siden kom jeg til å kommentere et bilde jeg fant litt creepy, plassert like bak der Sven satt for øyeblikket. Han tok det frem og gjorde obs på at det var ledig dersom noen skulle være interessert. Jeg studerte det litt nærmere og hørte meg selv brått si; «jeg vil gjerne kjøpe!». Og som sagt så gjort!

Noe jeg liker så godt med Svens bilder er at man kan se så mye forskjellig i et og samme bilde. Har under flere lives med Sven sittet og sett han male mens vi prater løst om alt og nada lada. Og hva jeg har sett i bildene hans har ofte endret seg minst like fort som samtaleevnene har skiftet kurs. Altså pinlig ofte.

Jeg er heller ikke helt konsekvent på hva jeg ser i det bildet jeg har tatt over nå. Men jeg står inne for det jeg sa live den kvelden. Det er noe creepy ved det. Samtidig noe vakkert. For vakkert og creepy kan gå hånd i hånd – på lik linje som gris og mus.

Jeg tror ikke Sven har gitt bildet noe navn, og jeg vet ikke om jeg skal gjøre det (riktig enda) heller, men i det denne setningen blir skrevet slår det meg at “Gabriella” ikke er så dumt. Som i.. “Grusomme Gabriella”.

Ta veldig gjerne å sjekke ut Svens kunstnerkonto på Tik Tok – den finner dere her! – og skulle dere ha lyst til å følge “den vanlige” kontoen hans også kan det gjøres her!

Stay goregeous! 💛💚

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Katter og veps – 6 ting som SKREMMER meg!

Halloween nærmer seg med monstrøse skritt (for de av dere som lever i det parallelle universet hvor det bare skjer én gang i året – og ikke HELE ÅRET slik det burde!), og jeg tenkte i den anledning å fortelle dere om visse ting jeg finner skremmende.

Og bare le, men katter er én ting som under visse omstendigheter kan trigge frykten i meg! Ja, og så var det den grufulle vepse-skapningen da.. 👿

Hvilke ting skremmer deg? 😳

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Mus i kjelleren, metal på loftet!

Mandag i 11-draget våknet jeg til en sms fra mamma. 😪 De siste ukene har hun og tante Liv tilbragt ganske mye tid i huset til mormor og morfar som ikke er blant oss lengre. Mamma lurte på om ikke jeg ville bli med en tur opp dit før huset er tømt helt fullstendig og klar for salg. Jeg svarte at det ville jeg. Jeg har ikke vært der siden august 2012. Altså litt over 10 år siden. Og dette er jo et sted jeg utvilsomt har vært veldig mye en gang i tiden. Særlig i barndommen.

Tante og mamma kom og hentet meg i 14-tiden. Og omtrent tre kvarter senere var vi fremme. Mens tante kjørte de aller siste meterne merket jeg at jeg syntes det var litt rart å være tilbake igjen. Og denne følelsen skulle være med meg og stadig vokse seg større utover de neste par timene. 😅😊 Utvendig så ting mer eller mindre ut som jeg husket det. Men innendørs var det naturligvis en del tommere enn det en gang pleide å være. Mormor og morfar var der jo ikke lengre – DET hadde vært creepy as pøkk!! Og “Dadda” som også har bodd der til ganske nylig har tatt med seg en del ting til sitt nye bosted. Ja så har også tante Liv og mamma tatt ut en hel del i det siste.

Men det var fortsatt ganske mye som gjensto da jeg fikk være med mandag. Spesielt i kjelleren lå det mye rart. Mamma og tante sa at hvis jeg ville ha noe så var det bare å ta hva enn jeg ville. Jeg pekte ganske tidlig ut en rosa kommode (som jeg per nå ikke aner hvor jeg skal ha når noen kommer med den). Og det samme gjaldt også da vi en stund senere gikk bort til “oldemorhuset” som har stått fullstendig tomt og ubesøkt i over 20 år! For det vi ikke vil ha blir enten solgt eller kastet. Dessverre tror jeg mesteparten som er igjen nå ender på dunken.

Mens huset til mormor og morfar stort sett er i veldig god stand så er huset til oldemor å finne i et helt annet kapittel. 😱 Det luktet mugg der før vi en gang var kommet inn. Og det tok meg ikke mange stegene inn mot stua før jeg hørte det knaste under føttene. Tante sa at jeg mest sannsynlig hadde tråkket på et sneglehus – noe som kan stemme snasende godt da husene lå godt strødd utover, hvor enn vi gikk.

“Det var en mørk og stormfull aften.”

Oldemor hadde dessuten en kjeller rett under stua som jeg alltid har vært nysgjerrig på å utforske. Og mandag fikk jeg muligheten til å åpne gulvluka, samt gå ned stigen for aller første, og mest sannsynlig siste gang. Jeg var helt nødt til å ha på lommelykta på mobilen mens jeg var der nede. For vi snakker om et ganske lite og bekmørkt lagerrom uten noe som helst hint av verken vinduer eller dører (etter hva jeg kunne se). Så fort jeg var kommet ned klarte jeg så vidt å tråkke gjennom gulvet. Og bare noen sekunder senere spottet jeg tre-fire mus i ei oransje, skitten bøtte. 🥺 De så ut til å ha ligget der en stund – uten at jeg skal gå noe særlig mer inn i de detaljene.

Jeg snudde meg, tittet så i en blikkboks og der lå det jammen ei mus til. Hvor mange det var i dette lille bekmørke kjellerrommet aner jeg ikke. Kanskje var det “bare” de fem jeg så. Men mest sannsynlig lå det også en og annen i hyllene mellom alle syltetøyglassene, vinflaskene, kaffeboksene og alt det andre som bare har stått forlatt de siste 20 årene av hermetikk, plast og glass.

Ja og for ikke å snakke om alt spindelvevet jeg fikk her og der av å gå rundt i dette noe falleferdige huset. Tante og mamma sa gjentatte ganger at det var litt trist å være der og se alt i den tilstanden huset og diverse ting rundt om var i. Jeg på min side syntes for det meste det var kult som den morbide melankolikeren jeg er. Og så er det jo Halloween-måned, tross alt. 😍😘

Også hos oldemor fant vi en del forskjellig som sikkert kunne vært lagt ut på Finn. Særlig på loftet lå det flere ting som fristet litt å ta med. Fant blant annet en avis fra 1975. Masse kassetter. Noen dukker. Generelt mye forskjellig fra en mildt sagt svunnen tid som jeg av forskjellige årsaker valgte å ikke ta med meg hjem igjen – både i huset til mormor og morfar, og ja, også hos oldemor. Men noen skatter fikk jeg likevel “karret til meg”.

Det aller kuleste må være et gammelt fotoapparat som for lengst er blitt gjenstand for teknisk museum. Dette er selvfølgelig lenge før folk flest gikk rundt med egne mobiler. Og de mobiltelefonene som noen få hadde den gangen var så enorme at de i alle fall ikke hadde passet i bukselommene mine. Det syns jeg er både gøy og fascinerende å tenke på i dag.

Det som også er litt underlig å tenke på er hvor mye lengre tid det ville tatt å ringe noen med den type telefon jeg tok med meg hjem denne dagen. Først måtte man dra et tall rundt mot høyre til fingeren møtte på en liten “veisperring”. Deretter måtte man vente til “hjulet” rullet seg “tilbake til start”, før man kunne dra neste tall. ☎️

Fant også en Twist-boks, samt en (ikke lengre særlig P(olitisk)K(orrekt)) kaffeboks som jeg bare måtte ta med meg hjem. De siste årene har jeg sett en del på den slags inne på Finn, og sannsynligheten for at jeg hadde kjøpt meg noe ala det samme før eller siden er å anse som veldig stor.

Mens vi er inne på kaffe!.. ☕️ På loftet til oldemor lå det det jeg tror har vært en kaffeboks hvor det blant annet sto “NEGRO” med store bokstaver. Snakket med Renate om dette da jeg kom hjem igjen om kvelden, og visstnok skal “negro” bety svart på et eller annet språk. Det gir i så fall mening. Uansett hadde det vært litt rart om en kaffeboks fra når enn den måtte stamme fra skulle ha ordet “negro” på seg, og at det skulle ha noe med mørkhudede mennesker å gjøre? Men på en annen side så er det jo bilde av en mørk mann på den boksen jeg valgte å ta med meg, så ikke lett å vite. (innser dessuten nå at hadde dette innlegget vært skrevet for 8-10 år siden hadde jeg trolig gått for “Fant neger på loftet!” som overskrift – den gangen jeg ga “litt” mer f..)

Av det jeg har vist dere til nå så er alt fra mormor og morfar-huset som vi var og tittet i først. I oldemor sitt hus kunne det derimot se ut til at jeg bare ville la alt ligge igjen, men på et soverom i loftetasjen fant jeg til slutt noe som… særlig mamma stilte spørsmålstegn rundt hvorvidt jeg køddet om eller ikke da jeg løftet det opp, holdt tak i det og stadig ikke hadde lagt det tilbake der jeg fant det igjen. 🧡❤️💖

Et rødt veggteppe som jeg per i dag ikke helt har funnet ut av hva jeg tenker om selv. Likefult har det fått sin hedersplass på VHS/retro/vintage-rommet. Var først inne på tanken om å la det henge på soverommet, kanskje blir det slik siden, men per nu som jeg enda ikke har “bestemt meg” for hva jeg egentlig synes får det bare henge der det henger.

Litt rart å tenke på at jeg kanskje aldri skal tilbake i disse husene igjen. Samtidig kjenner jeg ikke på noe nevneverdig savn. Det har vært veldig kos å være der den gang da. En veldig betydelig andel av mine beste og kjæreste barndomsminner er nettopp fra disse stedene. Men det virker likevel helt riktig nå at disse husene skal tømmes og gå til nye eiere.

Lurer litt på hva som vil skje når den tid kommer. Hvor mye vil huset til mormor og morfar bli forandret på? Og vil huset til oldemor bli renovert, eller kan det tenkes at det blir revet til fordel for et helt nytt ett? For hadde det vært meg så tror jeg nesten at jeg ville gått for den løsningen – sett at jeg hadde sittet på pengene til det.. OG at jeg hadde hatt lappen, samt egen bil slik at jeg kunne kjørt frem og tilbake til butikker, folk og røvere som ligger et aldri så lite kardemome-stykke unna.

Stay goregeous! 😵‍💫

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski