Vegg i vegg med tante Dask

I kveld har jeg gjort noe jeg har utsatt “litt” lengre enn jeg helt vet om jeg gidder å erkjenne her inne – jeg har vasket veggene + dørkarmene og dørene i “storegangen”. En aktivitet jeg akkurat nå NESTEN ikke skjønner hvorfor jeg har utsatt sånn, fordi.. Ja, det er mulig det bare er meg som føler og mener dette, men JEG syns ihvertfall det er litt terapi i å vaske. Det står selvfølgelig ikke så veldig langt oppe på den listen over de tingene jeg elsker å gjøre aller mest her i livet, men jeg kan for å si det sånn ihvertfall nevne “et par ting” som står BETYDELIG lengre ned også!..

Men ja.. Så var det en ting som “uroet meg litt” i det jeg holdt på. Og det er hvor fort grått vaskevannet faktisk ble. Jeg skal ikke påstå at jeg er overrasket, men det er ihvertfall noe jeg fant og fremdeles finner bittelitt frustrerende. For i kveld har jeg jo bare tatt gangen, og da skiftet jeg vaskevannet ut kun EN gang, mens jeg kanskje strengt talt burde skiftet det ut ihvertfall tre ganger eller noe for å fått renest mulig resultat, såå.. Hvordan skal det egentlig bli når jeg skal gå løs på stua som er både enda litt større, og enda litt nærmere vedovnen?? 😮 Nei jeg kan ikke si at jeg direkte GLEDER meg til å sette i gang med akkurat DEN jobben altså!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Sol i både hjerte og fisering

Vet dere hva? Livet mitt, det er faktisk fremdeles ikke så alt for verst. Det KAN selvfølgelig ha litt med å gjøre at jeg nå akkurat har fått penger på konto igjen, at jeg akkurat har betalt de få regningene jeg har (husleie + strrrrrrøm), samt overført litt penger til de forskjellige sparekontoene mine og funnet ut at jeg fremdeles har litt jeg kan kose meg med de neste ukene fremover. Men sånn utenom det også: livet mitt er faktisk ikke så alt for verst.

Jeg har sikkert skrevet det før, og jeg vil så gjerne skrive det igjen. 2019 tror jeg til syvende og sist vil ende opp som et av de virkelig bedre årene av mitt liv, so far (butt also your mom). Bare disse tre første månedene har jeg gjort og opplevd nesten mer av positive stuffs enn jeg føler jeg gjorde gjennom hele 2018 til sammen. Og dere: Paradise Hotel er ENDELIG tilbake i tittekassa, og det er faderullan meg ikke lenge til det samme blir et faktum igjen med Game of fucking Thrones også!! Nei, jeg bare sier det jeg. Livet. Er. Kuli. Livet. Er.. IKKE KJEFT!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

BERGEN GOT MY BALLS!

Dere vet.. Sånn opprinnelig skulle jeg jo EGENTLIG vært på farten til Bergen natt til mandag. For da jeg akkurat hadde skrevet og publisert mitt forrige innlegg søndag kveld var jeg så og si på vei ut døren forså å ta meg en aldri så liten “ferie” fra Oppdal en stund og virkelig utfordre meg selv på et litt større og skumlere sted i et par dager.

Tilfeldighetene skulle likevel ikke ha det til at det ble noe Bergen på meg på mandag. For å si det sånn: shitts did happend!..

MEN det ble heldigvis en liten tur på meg likevel fra og med tirsdagen av. Og for å si det sånn, jeg har MASSE rart å dele med dere nå som dere kan se og høre om i videoen over ^^ Ja, det er forresten mulig dere må spelte dere godt fast om dere skal se denne videoen her, for jeg anser det ihvertfall ikke helt umulig at noen av dere nok kan bli litt overrasket over å se “en helt ny side av meg”, en temmelig SPORTY side – om jeg får være så fri.

Og HER har dere dessuten et aldri så liten bildedryss, sånn helt på tampen 😀

Yes da, det var faktisk min uke det. Da er det igrunnen bare for meg å ønske dere alle sammen en skikkelig knallhelg. Bruk den godt, for vi kan aldri helt sikkert vite hvor mange helger vi faktisk har igjen <3

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

En NEVROTISK uke i vente!!

Så – helgen ble altså flyttet på. For i de to siste innleggene mine har det jo i mellom et og annet ord om forkjølelse og fandens tipp tipp oldemor også vært nevnt at jeg har fryktet litt at diverse planer jeg opprinnelig hadde for helgen også skulle infiseres. Men heldigvis ble realiteten aldri SÅ ille. Jeg har takk og lov vært ganske frisk de siste dagene, men helgens store planer derimot.. De ble IKKE noe av. Dvs, DET er jo ikke helt sant. Det som derimot ER helt utrolig sant er at planene bare er blitt pitte litt flyttet på. Eller med andre ord: om ikke sånn kjempelenge drar jeg omsider til hele Norges fitteby igjen, altså Bergen.

Og sånn opprinnelig var det meningen at jeg skulle henge der med Sara igjen. Men så kunne ikke Sara likevel, og da vurderte jeg å droppe det hele en liten stund jeg også, for altså.. Jeg er jo ikke akkurat så veldig kjent i Bergen. Og nå har jeg ikke lengre noen garanti for at noen kan hjelpe meg med å finne frem til riktig buss når jeg skal hjem igjen, en bekymring som jeg har latt plage meg en hel del tidligere, og SÆRLIG når det kommer til såpass store og kaotiske byer. Så ja.. Nå reiser jeg altså til Bergen igjen, og jeg vet helt ærlig ikke om jeg får noen til å hjelpe meg med å finne frem til bussen min denne gangen, slik som tidligere.

Men på en annen side – jeg vil ikke være den lille gutten med støttehjul lengre. Livet skjer virkelig ikke innenfor komfortsonen, og selv om jeg kanskje kommer til å kjenne litt på noiaen om et par dager, ja så krysser jeg fingra for at jeg på et eller annet vis skal fikse dette også. Jeg bare MÅÅÅ det nå..

Ønsk meg gjerne lykke til – eller lkke – det er helt opp til dere!

Aylar Von Kuklinski

Følg G.J.E.R.N.E bloggen min på Bloglovin!!

På bedringens lange vei!

Helt siden lørdag/ søndag har formen ikke akkurat vært på sitt aller beste. Jeg aner ikke hvor mye toalett og kjøkkenpapir som har gått til å host og snyt den siste uken, men jeg kan si så mye som at det har blitt en del. Jeg har klødd i nesen nærmest konstant. Øyene har til tider vært nokså røde. Jeg har kjent på kvalme, og energi har jeg nærmest helt glemt hva er for noe. Ja, kort fortalt, jeg har vært, og jeg er forsåvidt også fremdeles forkjøla.

Men! – DET ER LYS I TUNNELEN!

For da jeg først sto opp i dag var formen mildt sagt ikke så god. Etter frokost la jeg meg derfor ned på sofaen under katte-pleddet mitt og lot tiden og tankene sakte passere. Og for å si det sånn, mens jeg lå der var det ikke bare tidevannet som “rant vekk”, men en nokså vesentlig del av den nedrige torturen også. For da jeg først klarte å få reisning igjen, ja så var nemlig formen betraktelig mye bedre enn den har vært på flere dager. ENDELIG!! For det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er en ganske så rastløs sjel. Jeg “HATER” å gjøre “ingenting”, så det å stort sett bare å ligge på sofaen og spille “kjedelige” ikke-anstrengende spill og se helt allrighte filmer som ikke girer meg nevneverdig opp flere dager på rad.. Vel, det har hatt sin sjarm det også, men nå er jeg superklar for helt andre type kokkosboller!!

Og nja, nå er det faktisk ikke lengre så veldig fjernt at helgas planer faktisk kan bli noe av 😀

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Gud saboterer fremtiden!!

Det er ikke lett å være menneske. Det er ikke lett å være dyr heller, eller økseskaft for den saks skyld, hva vet vel egentlig jeg? Og nå skal jeg igjen vokte meg fra å klage noe særlig, for det står ikke egentlig SÅ veldig ille til. Men når det igjen er sagt er det også greit å kunne være åpen og ærlig som en vagina med klamydia, få ting ut, fortelle de som måtte bry seg hvor kjønnshåra peker også videre.

Og vel, jeg kan forsåvidt starte med å skrive litt om mobilen min igjen. Dvs, batteriet. De siste dagene har jeg måtte sette mobilen på lading minst syv ganger per dag, og enda tror jeg faktisk at jeg underdriver noe. Det er ikke lengre noe vits i å lade den før jeg legger meg, for samme om strømmen ligger på 100 eller 30% idet jeg slår av lyset og ønsker meg selv god natt, ja så er det det samme hver morgen: Jeg plukker opp mobilen, titter på den i 15 sekunder, skjermen går i svart, den re-starter seg selv, og kan så fortelle meg at jeg har mellom 0-3% strøm igjen.

Og som ikke det er nok er jeg visstnok i ferd med å bli syk. Og hva skjer egentlig med det?? Før ble jeg jo så og si ALDRI syk, men nå i løpet av de to siste årene. Ja, okei, det har ikke vært så ille nå heller, men det er bare tre-fire måneder siden sist jeg kjente på forkjølelsen liksom.. Kanskje ikke så rart at jeg har blitt litt småpjusk igjen nå sånn egentlig siden jeg har vært en del mer sosial de siste ukene enn jeg VANLIGVIS har vært på et helt år nesten de siste syv, åtte årene jeg har eksistert… Men likevel – LITT irriterende..

Så ja. Ønsk meg gjerne god bedring, eller ikke. Og så håper jeg VIRKELIG at jeg får hjelp av noen til å skifte batteri på mobilen min snart!! Helst før førstkommende fredag da jeg KANSKJE, men bare KANSKJE skal gjøre noe gøy da i en sånn setting at det hadde vært freakin fantastic om batteriet varte noe lengre enn sånn en halvtime om gangen!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

“HÅPER HAN DØR AV KREFTEN SIN” – 9 ting jeg virkelig har angret på!

Jeg er ikke lengre han som bruker sånn skrekkfullt mye tid til å se meg tilbake og angre på det jeg engang har sagt, skrevet og gjort, men når DET er sagt er ikke det det samme som at jeg aldri har angret på noe noen gang. For. Det. Har Jeg…

Og i kveld vil jeg dele 9 ting jeg virkelig har angret ganske røft på en gang i tiden. Noe av dette kjenner ihvertfall noen av dere til fra før av, mens 2-3 ting har jeg aldri fortalt i hele tatt her inne på bloggen, Youtube, og ikke en gang til nære venner eller familiemedlemmer.. Så hvis noen nå trodde at dere kjente til all dritten jeg har på ryggen… Gud, jeg skulle kinda ønske det var sant nå… 😮

Har du/dere virkelig, VIRKELIG angret på noe noen gang??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Økologiske bønner MY ASS!

Man SKAL ikke klage på maten, sies det. Man skal være takknemlig med det man har, det man får og det man har kjøpt, og spise opp det man har (fått) servert, sies det. Og bare for å ha lagt det på bordet først som sist – jeg er han som stort sett så og si nesten bestandig alltid spiser opp. Og det gjorde jeg også i går når jeg bestemte meg for å koke opp noe svart pasta bestående av økologiske bønner. Jeg spiste opp all pastaen, og alt det andre jeg hadde rotet sammen. Og jeg vil nå ta meg den frihet å si at… Jeg syns det ble litt dritt.

Nei, forresten, det er ikke engang en mening jeg har, men et FAKTUM. For helt siden i natt har ting vært ganske bedritent. Jeg har flere ganger vært nødt til å slenge meg på do, forså å skvise ut en ekkel, bløt og halvt klumpete sjokolademousse som de ikke en gang ville solgt til First Price på Kiwi.. Og helt siden den nattmaten min “i går” har jeg også følt meg litt kvalm og bittelitt svimmel.

Jeg skal ikke si at jeg med en 100% sikkerhet kan skylde på denne sorte maccaronien (ene og alene). Jeg holder rasshølet mitt vidåpent for at det KAN ha vært noe annet som har forårsaket denne driten også. Men for å si det sånn… Jeg holder tre av fem nedsprutede dasser på at det er denne “maccaroniens” skyld!.. xD

Flere som har opplevd det samme??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!