I natt var jeg igjen helt ute. Hadde vanskelig for å se klart da det så som absolutt mørkest ut. Og tåken hjalp heller ikke på.
Men sånn er det bare når man går tur i 3-tiden, på tampen av september. Og jeg elsker det! 😈 Har gjort det i evigheter, ja nesten så lenge jeg har levd. Men ikke i fjor nei. I fjor høst plaget mørket meg – på alle mulige måter. Og tåken var ikke bare omkring meg hvor enn jeg gikk, den hadde også trengt seg inn gjennom skallen, og gjort Månefjes så skremmende, stygg og jævlig.
I natt var det annerledes. I natt lå mørket på utsiden. På utsiden bare, og bare der. I natt lå tåken langs gater, motorvei, skoger, fjell og dal – men ikke i meg. Nei, ikke i meg.
For her hjemme er lyset på, og jeg både ser, tenker og ånder klarere enn på lenge. Kontrastene og balansegangen er igjen der de skal være. Å Baphomet, som jeg har savnet deg! Og Månefjes har knapt virket så fredelig og god. Og stillheten har først og fremst vært nettopp det. Stillhet.
Nå er mørket, kulda, Månefjes, og kanskje også tåken snart tilbake. Og jeg? Jo jeg ser frem til nok en god og våken natt. Men ikke alene, og slettes i ensomhet.
Jeg har alltids meg selv – min aller beste venn og ledestjerne.
Etter at jeg alt for lenge har befunnet meg i den mentale, mørke og dystre kjelleren er det en sann glede å igjen kunne fastslå at… bedre tider – det er nå! 😈
Har sovet bedre i det siste. Spist bedre. Generelt.. jeg har levet bedre!
Men nå ser jeg frem til at det igjen skal bli mørkere og dystrere. Høsten i fjor hadde jeg det generelt ikke så bra. I år derimot har jeg virkelig trua på at jeg skal ta tilbake høsten, og vinteren, og igjen være i stand til å sette pris på denne tiden av året – slik jeg som oftest har gjort de siste årene før ting raknet fullstendig, og kaoset ble så alt for overveldende.
For de av dere som ikke har livsstilen “Everyday is Halloween” så nærmer nå Halloween seg med stormskritt! 💜 Og i den forbindelse passer den relativt nylige oppdagelsen jeg har gjort veldig, veldig goth!
Her om dagen la jeg inn en bestilling på bokstavelig talt diverse småting, på en nettbutikk som heter Vel Unt. En butikk som er som lagd for meg!! 😃 Anser du deg som spirituell, og/ eller har du interesse for mørke, rare og vidunderlige ting? Ja da er Vel Unt intet mindre enn et MUST å sjekke ut!! 😊
Vel Unt har så mye fantastiske kule ting som jeg særlig de siste årene har savnet litt etter at Dragens Hule ble nedlagt, og stengt for goth. RIP. Yoda, butikker som Ragnaråkk, EMP-shop og Darklands fyller noen av hullene etter Dragens død, særlig hva gjelder klær og div fanmerch.
Likevel er det noe disse “norske” butikkene (selv om EMP er ansett som en “norsk” nettbutikk så er EMP opprinnelig tysk) liksom har manglet. Et lite siste Drage-hull.. og DETTE hullet føler jeg nå er blitt tettet etter at jeg i dag mottok varene jeg bestilte forrige uke fra Vel Unt.
Min aller første samling av skatter fra velunt.no <3Sjekk disse stilige gryteunderlagene, da!“The Forbidden Apple” – DØDSLEKKER pyntegjenstand!!Og disse små donut-edderkoppene er også svært velkommen til min lille hule! ^^Denne lille krabaten låste seg raskt inn i mitt sorte hjerte! <3 KAN ALDRI FÅ NOK NØKKELRINGER!!! <3 <3“Black Frogula”To stykk Sjø Jaspis/ Hav Jaspis. Krystaller som skal bringe lykke, emosjonell balanse og selvrefleksjon.Dette flaggermus dekoret er nå noe av det aller første man møter så fort man har kommet seg inn i yttergangen! ^^Og helt til sist: to søte små overraskelser som butikkens eier Camilla har lagt til <3
Helt unødvendig å skrive det, men jeg skal skrive det likevel!; Vel Unt er helt klart en butikk jeg kommer til å handle fra igjen, i en forhåpentligvis ikke alt for fjern fremtid!! 🥰
Mye av det butikken har å tilby er så til de grader MEG! Og jeg er imponert over kvaliteten på det jeg nå har fått. Noen av produktene er blitt laget/ gravert på Vel Unt etter bestilling. Og prislappen på kjøpet? 963 kroner! Det syns jeg er veldig, veldig rimelig tatt kvaliteten på alt sammen til betrakning, samt den gleden de forskjellige skattene kommer til å bringe med seg i årene fremover.
Vil med andre ord varmt og kjølig anbefale å sjekke ut velunt.no – for jo flere som kjenner til dette eventyret av et skattekammer, desto bedre!
Som et “barn på spekteret” er det helt klart flere sider ved min personlighet og måte å tenke, føle og reagere på, som jeg kan “takke” den o så store autismen for! ✍
Mange av disse sidene, om ikke alle, har vært svært godt eksponert i mine sosiale medier i årenes løp. Men NU skal fokuset rettes mot noen av stereotypiene om autisme som jeg ikke kan huke av i like stor grad. 🧐
Det varierer litt hvor lite treffende jeg mener de forskjellige stereotypene på dagens liste er. Ingen av de ligger helt på verken 0 eller 100%. Men de har alle til felles at ingen av de er en spesielt stor del av min realitet, som det de kunne ha vært!
Og igjen, først som sist som sist som sist.. Dette er meg, mitt DNA og liv! For andre på spekteret kan de samme stereotypene være virkelighet i mye større grad. Eller mindre. Eller i ca. like stor grad som meg.
Så yes. Også folk på spekteret er svært forskjellige fra hverandre. Min liste gjelder altså først og fremst for mitt individ, og er på ingen måte en fasit som også gjelder alle andre.
6 autismestereotyper jeg ikke oppfyller!:
“Matematisk kalkulator”!
Forstår ikke ironi/ sarkasme/ humor etc.
Forstår ikke andres følelser!
Vil være ALENE!
Bor rotete!
Sære mat- og drikkepreferanser!
Av diverse grunner skulle dette bli den aller første “autismevideoen” jeg har gjort på over 4 år. I hvert fall om definisjonen skal være “videoer som omhandler autisme”. Selvfølgelig kan ALLE mine videoer anses som “autismevideoer”, da de tross alt er laget av en med autisme, men uansett.. 😅
I flere år har jeg vært litt konservativ hva gjelder å tviholde på begrepet “aspergers syndrom” fremfor f.eks autisme, autismespekter osv.
Men nylig så jeg en video som fikk meg til å snu litt. Videoen handlet i stor grad om hvem Hans Asperger (mannen som først beskrev personlighetsvarianten som senere skulle bli oppkalt etter han) var, og hvilke grusomme ting han gjorde.
Har lenge vært klar over at Hans var på nazistenes side, men etter jeg “just” så en video som gikk mer inn på hva han faktisk bedrev med.. 🥵 ja så har jeg omsider snudd.
Fremover kommer jeg trolig til å bruke “aspergers” som et begrep stadig sjeldnere, og “autisme”, “autismespekter” eller “spekteret” oftere!
Jeg har også foretatt en aldri så liten forandring inne på både bloggen, samt Youtube-kanalen!🚨 Tidligere har alle innleggene/ videoene som omhandler autisme gått under navnet “Aspergers syndrom!” begge steder. Nå har jeg foretatt et aldri så lite navnebytte til “Autismespekket!”! 😁
Et lite ordspill om du vil. For kategorien er jo FULLSPEKKET av autismeinnlegg! Samtidig er ikke ordene “spekket” og “spekteret” SÅ mange bokstaver fra å være “identiske tvillinger”.
Dog er det kun tittelen på kategori/ spilleliste som er blitt endret på! Innholdet derimot kommer til å forbli det samme. Jeg er stadig en som IKKE sletter, eller har slettet tidligere innlegg og videoer.. For selv om fortiden inneholder skavanker, feil og mangler, ja så er det en viktig del av livet, og historien det også – som ikke bør “hviskes ut”, sensureres og bli glemt.
Lærte du noe nytt nå? 😊 Noen tanker om tittelskiftene? 👽
Visste du at geiter er et av mine absolutte favorittdyr? 🐐 Yoda, sammen med særlig rotter og tarantellas, men også skorpioner, slanger, flaggermus, hunder og katter så er de det!! 😃 Oh, beltedyr er også ganske kule vesener.. og alle ekornene i nabolaget er ganske søte og.. okei, skal forsøke å stoppe nå.
I noen uker har jeg vært litt på geite-jakt. Fikk plutselig øye på noen en dag jeg var ute og gikk. Endte da bare opp med å filme et lite “klipp” med mobilen, som jeg sendte ene bestevenninna mi, for så å angre etterpå på at jeg ikke tok opp speilrefleksen, og tok noen høyoppløselige bilder med den i samme slengen. Hadde tross alt kameraet med meg i ryggsekken som vanlig, men.. eh.
Men i dag dere.. i dag!! 😍
Vurderte litt forskjellige overskrifter til akkurat dette innlegget. Vurderte særlig “Metalical Animals” som et jævla goth alternativ. 13 poeng til de av dere som tar den referansen.
Men “Beitegeiter” ble visst det jeg endte opp med etter at jeg hadde stanget litt inn i den gedigne idemuren.
Hmm.. kunne det forresten være en ide å opprette en ekstra blogg som funker som en “behind the blog!” til nettopp denne bloggen? Nei.
I dag gjorde jeg det igjen! Skulle bare en liten tur ut. Bare en liten runde i sentrum, liksom. 😁 Stadig så greit å følge tvangstankene slik at alle de forskjellige “strikesene” i Pokémon Go IKKE ryker.. Men i dag skulle jeg maks gå to-tre kilometer. Mest sannsynlig bare en liten tur til Spar og tilbake.
Litt (les veldig) som i går. Da skulle jeg kun en liten tur opp Hovden-bakken. Vipps hadde jeg gått opp hele fjellet. Uten verken fôr eller leske. Fort gjort. 😅
Noe fjelltur ble det vel og merke ikke i dag, men den lille sentrumsrunden ble fort nok utvidet med at jeg bestemte meg for å gå en tur opp til gravfeltet på Vang. Et sted jeg har elsket å gå tidligere, men som jeg ikke har vært å besøkt på ca. et år nå.
Etter at Amy herjet i oktober i fjor har området lenge vært et sted man ikke bør besøke da det simpelthen har vært så mange ødelagte trær som kan velte når som helst. Og det er ikke så fryktelig lenge siden jeg tenkte å sjekke ut området sist, men måtte snu ved porten da det fremdeles hang en plakat som sa klart og tydelig i fra om at man enda IKKE burde gå inn der enda.
Den plakaten er nå, i likhet med sørgelig mange flotte, høye, store og nydelige trær – borte. Så i dag ble det omsider til at jeg skulle gjøre noe jeg både hadde gledet og gruet meg til en stund nå. Jeg skulle endelig tre gjennom porten igjen, og se hvordan det som i hvert fall har pleid å være et av mine absolutte favorittsteder i hele bygda nå så ut.
Jeg tok ikke hele rundet rundt. Det er et passe stort område, og på et tidspunkt kjente jeg at jeg ikke burde utsette å gå hjem igjen for å få meg en matbit alt for mye mer enn jeg alt hadde gjort. Men en tur ble det. Med meg hjem igjen hadde jeg 30 nye bilder, hvor jeg nå har plukket og redigert 17 av de som jeg nå skal dele med dere! 💚
Det tok meg ikke lang tid å legge merke til Amys herjinger og ødeleggelser så fort jeg var innenfor porten. Over alt så skader her og der. Mye trær som er blitt felt. 😕 Men samtidig klarte jeg å gå denne turen uten å føle på like mye vemod som jeg lenge gjorde ved å spasere langs lysløypa som ligger ved bl.a Kiwi og idrettsbanen i sentrum. For det området er totalt forandret etter uværet i fjor!
Og det har helt klart vært mye å rydde opp på Vang også. Det er ikke det at jeg ikke kjente på det i hele tatt, for det gjorde jeg. Men.. ja. Er samtidig lettet over at det ikke er enda verre.
Helt det samme vil det kanskje ikke bli å gå der igjen. Men jeg kommer til å fortsette å gå der i ny og ne nå som det er ansett som trygt igjen 😊 Det er fortsatt et fint sted med en helt egen atmosfære!
Og bare så det også er blitt nevnt.. jeg kan fortsatt stå inne for å kalle det et av mine absolutte favorittsteder i bygda. 😃
Og som den fanboyen jeg er ble det til at jeg forhåndsbestilte MESTERVERKET så fort det lot seg gjøre! – en “tradisjon” jeg har holdt levende siden «Born Villain» (album nr. 8) i 2012.
Vinylutgaven av OAUG2 var i hus “bare” noen få dager etter at albumet var sluppet verden over, men cden.. nei den landet ikke i postkassa før i dag. Bestilte både vinyl og cd via platekompaniet.no, og visstnok skal det ha vært en forsinkelse hos leverandøren som har ført til at de (Platekompaniet) ikke har fått cden på lager og i butikk før nå.
Men i dag kom den altså, og… FOR et album!! 😀
Opprinnelig tenkte jeg å vente med å høre det til nettopp CDEN var i hus. Hender jeg drømmer meg tilbake til tiden som var før jeg hadde begynt å strømme musikk, og måtte vente til jeg hadde et fysisk eksemplar som var blitt levert med Posten. 🖤 Savner kinda det litt. Men likevel.. jeg endte opp å strømme albumet på Spotify dagen det var ute – samtidig som jeg kjempet og slet meg opp Hovden!
ELSKET det umiddelbart ved første gjennomlytt, og jeg liker det på ingen måte noe dårligere i dag! Det har vokst på meg, og sammen med One Assassination Under God – Chapter 1, som ble sluppet i 2024, så er dette utvilsomt et av mine absolutte favorittalbum! 😊 Ikke “bare” når det gjelder Manson-album.. jeg snakker GENERELT!!
Greier dog ikke å bestemme meg for om jeg liker Chapter 1 eller Chapter 2 best. Begge er jævla bra!! Gode tekster, fengende melodier.. i hele tatt en enormt god produksjon! PERFEKSJON!!
Flere av låtene på begge albumene har riff og andre diverse nikk til tidligere utgivelser som gjør at de på en måte føles “oldschool”, samtidig som det føles nytt og fresh. Genialt intet mindre.
Særlig fans av «Antichrist Superstar» (1996), «Mechanical Animals» (1998) og «Holy Wood (In the Shadow of the Valley of Death)» (2000) burde ikke ha noe nevneverdig til utfordring med å like «One Assassination Under God» 1 og 2, for å si det sånn.
Nå er det Chapter 2 som har vært klart mest på repeat-modus siste måneden. Men det er ikke det samme som at jeg nødvendigvis foretrekker det ovenfor Chapter 1, som jeg nok har spilt ihvertfall ukentlig de siste to årene. MINST!! 😈 For meg er disse albumene per i dag veldig sidestilte. Og siden jeg mistenker at alle låtene på begge albumene ble til ca. “samtidig”, så er det ikke så rart at de har litt samme “feel” og sånn.
Front Toward Enemy (musikk video):
En liten “morsom” “sidenotis”: én av låtene på Chapter 2, Front Toward Enemy, ble faktisk sluppet på en MAXISINGEL (cd) som kom ut allerede før Chapter 1. Denne singelen var jeg temmelig bråkvikk med å sikre meg, og godt er det, for den ble trykket i et nokså begrenset antall (3000).
Singelen ble utsolgt nesten umiddelbart, og har ikke vært reutgitt siden. Ikke ligger den ute (lovlig) på nett noe sted heller. Det vil si.. MAXISINGELEN på cd har TRE låter. Og det ligger for så vidt en versjon ute på Spotify, Itunes osv.. men da uten den tredje og siste låta.. Front Toward Enemy. ✊
Vil også legge til at versjonen av FTE som er på OAUG2 låter litt annerledes enn den gjorde på MAXISINGELEN fra to år tilbake. Ikke kjempestore forskjeller, men det er bl.a blitt lagt til noen ekstra gitarlyder på OAUG2 som ikke var på plass den gang da. Men lyricmessig tror jeg ikke det er noe som er blitt endret på.
En ting er at jeg ikke makter å bestemme meg for hvorvidt jeg liker Chapter 1 eller Chapter 2 best, men jeg har heller ikke én favorittlåt. For første gang på mange år kan jeg faktisk si at absolutt ALLE låtene appellerer til meg og min smak! Lenge har det vært i hvertfall to-tre låter på hvert bidige nye album som jeg har “tvunget” meg til å prøve å like.. låter jeg fortsatt ikke er så fan av som jeg skulle ønske jeg var. Men.. på OAUG 1 og 2 er ikke det tilfelle i hele tatt!
SKAL jeg likevel trekke frem noen enkeltlåter jeg har hørt litt ekstra på igjen og igjen, ja så “MÅ” One Assassination Under God, Nod If You Understand, As Sick As The Secrets Within og Raise The Red Flag fra Chapter 1 nevnes, samt Unalive, Front Toward Enemy, None Of The Suns og Lucifer‘s Teardrop fra Chapter 2.
Men igjen… hver bidige låt fra både Chapter 1 og 2 er etter min smakfulle smak svært, svært gode låter som jeg trolig kommer til å digge i laaaaang tid fremover. Ja, kanskje helt til “gud” kommer og “tar meg”.
PS: er fremdeles det jeg vil kalle for en oppegående ikke-troende.. om noen skulle trekke den minste lille tvil ut i live nå.
Det å stå opp for meg selv, stå frem, og våge å være åpen er noe jeg ikke har vært fult så flink til, som jeg skulle ønske jeg var. 😶 Og denne erkjennelsen vil sikkert forundre enkelte der ute. For jeg sier og gjør stadig så mye rart og “crazy” i det offentlige (nett)rom!? Og jeg går jo stadig rundt med ditten og datten som i hvertfall ikke ku og sau i “lille Oppdal” går rundt med?
Joda, jeg er ikke helt kuet av jantelov, sosial angst og putekultur. Men med det sagt har jeg langt flere lenker som stadig holder meg igjen, som tynger og stresser, i langt større grad enn de “burde”.
Og.. etter litt frem og tilbake har jeg bestemt meg for å åpne litt opp om 11 ting som stresser og forstyrrer livskvaliteten litt ekstra, rite here, rite now.
Ting som stresser!:
Lyder!
Venting!
Utålmodige mennesker!
Tanken på å bli misforstått!
Frykten for å glemme noe!
Mye folk!
Potensielle konflikter!
Kjentfolk her og der!
Tiden!
Økt husleie!
Søvn!
Jeg håper at jeg kan se tilbake på dette videoinnlegget om ikke alt for lenge med lettelse og stolthet. En lettelse og stolthet over at stress-listen har krympet, eller at samtlige punkter i det minste har begynt å kontrollere meg i langt mindre grad enn de gjør i dag.
Som nevnt tidligere – satanisten gir seg aldri! 🐐
Har klart å overvinne både store fjell og små tornebusker før.. Så jeg ser ikke helt hvorfor jeg eventuelt ikke skulle greie det igjen.
Jeg vil allerede repetere det gode ritualet jeg tok for meg her inne på fredag. Nok en gang skal jeg taste ned noen ord til de små gledene, og fremskrittene, jeg har gjort veldig nylig. Bokstavelig talt og billedlig.
Mens det sikkert er tidlig morgen for flere av dere begynner det å nærme seg kveld for min del. Natten har vært nok en våken natt – av den gode og frivillige sorten. 🖤
Ikke har jeg gjort sånn alt for mye, men jeg er fornøyd med det jeg har klart å utrede! 😊 Frem til morgenkvisten har jeg holdt meg innendørs, og stort sett bare kost meg med Persona 5 Royal. Og jeg har samtidig sittet og nyt lyden av regnet. Det er noe helt eget akkurat det. Så lenge det ikke blåser noe særlig, og regnet ikke DUNDRER med all verdens kraft, ja så finner jeg lyden av regn veldig avslappende og fredelig. Særlig på nattestid hvor det kjennes som at jeg er den eneste våkne i hele verden.
Da det omsider var blitt litt lyst ute i 7-tiden gikk jeg meg en liten tur. Og igjen, jeg nøyt det! Noe jeg kan sette ekstra pris på med å gå ut så tidlig en søndags morgen i regn er at man er nærmest garantert å få gå i fred. Ingen jeg støter på som jeg føler jeg “må” stoppe opp for og smaltalke med. 😅 Eller snakke med om noe som helst. Jeg får simpelthen være i fred med meg selv og mitt. Trenger verken sette musikken eller tankene og drømmene jeg har der og da på pause. Behøver simpelthen ikke avbryte noen ting. Jeg kan bare være meg selv fult og helt. Slappe av. Og kjenne på litt ekstra takknemlig for akkurat det.
Det ble ikke lange turen, og det ha ikke noe med regnet å gjøre. Så lenge det ikke blåser noe særlig kan jeg fint vandre timevis i regn! 🥰 Saken er mer den at jeg gikk ganske mye i går. Og det pluss at høyre fot fortsatt ikke er helt god igjen etter at jeg tråkket feil på vei ned igjen under fjellturen jeg bega meg på for litt over to uker siden, har gjort at jeg bevist har valgt å ikke utsette føttene for unødvendig mye belastning igjen i dag.
Og på mange måter er min høyre fot den perfekte metafor for livet akkurat nå: Så lenge jeg ikke overanstrenger meg med å gjøre ALT bra fortest mulig, men heller tar det gradvis med ikke alt for mange og tunge skritt om gangen, ja så helbredes det sakte, men sikkert!
Har igjen lyst til å vie noen ord, setninger og tanker til de små tingene.
For i et liv som har vært så kaotisk til tider som mitt eget har gjort lenge nå, hvor mye fokus ofte har vært rettet mot det som har skapt indre uro, angst, sinne, frustrasjon og tristesse, ja så er det på tide å komme med en aldri så liten påminnelsene om noen av de tingene som er bra, det som er blitt bedre, og det som ser ut til å bedre seg!
Organisering i huet! Det første jeg vil trekke frem er mitt indre innsyn i meg selv. Har lenge ignorert og vært dårlig til å lytte til kroppens signaler. Og når man stadig blir vandt med at én alarm går i bakgrunnen.. for så to alarmer.. og så tre.. 🙄 ja så er det ikke rart at man får panikk og mister helt hodet når ting til slutt bryter fullstendig sammen.
For det er dette som er blitt min realitet. Det har stadig gradvis blitt litt og litt mer som har surret i bakgrunnen og forpestet livskvaliteten. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har heldigvis blitt flinkere til å lytte til hva alle de forskjellige signalene kommer fra og betyr.
Selvsagt skulle jeg helst tatt tak i og fikset alt på en gang. Men det vet og skjønner jeg at ikke går. Det er for mye “rot” som har bygget seg opp og lagret seg over for lang tid. Og selv om jeg er min egen gud, og min eneste gud, så kan jeg ikke “reparere” mitt eget univers på verken én dag, eller en uke for den saks skyld.
Men jeg begynner å få stadig mer innsikt i hva jeg har å jobbe med. Og det er i alle fall noe. 😊
MER Manson-musikk?! Noe helt annet jeg vil trekke frem er det faktum at Marilyn Manson slapp ei ny låt i går. Eller var det i natt? Litt usikker. Uansett: I dag er det på dagen to uker siden han slapp sitt nye album One Assassination Under God – Chapter 2. Og nå har det plutselig blitt sluppet en Expanded Edition av dette albumet, med EN låt ekstra.
Er litt blandet hva gjelder mine følelser rundt dette. Den ene nye låta liker jeg i likhet med resten av albumet KJEMPEGOTH! 😄 Men jeg skjønner ikke helt poenget. Jeg mener.. hvorfor kunne ikke bare denne låten vært inkludert på albumet i utgangspunktet?
Dette er på ingen måte et nytt fenomen, og i den grad jeg måtte finne det irriterende så irriterer det meg samtidig ikke særlig mye, men. Ja.. Uansett. Den nye låta, You Can′t Die Young, har jeg hørt opptil flere ganger i løpet av natten, og.. den kommer garra til å gå en del på repeat de neste par ukene. Akkurat som resten av albumet har gjort de siste fjorten dagene!
Organisering i hjemmet! En ting er at jeg er blitt litt flinkere til å organisere huet mitt, men jeg holder stadig (fortsatt) på å organiserer her og der i mitt fysiske hjem også!
Har lenge brukt rosa avfallsposer til ALT av søppel/ avfall. En rosa pose til restavfall. En rosa pose til glass og metall. En rosa pose til papp og papir. Og en rosa pose til pant.
Restavfallet er en ting. Det har jeg på et eget sted under kjøkkenvasken. Men de tre siste kategoriene har jeg valgt å ha ved siden av hverandre i yttergangen. Ikke særlig problematisk. Det har gått helt fint, men det er likevel ikke et helt perfekt “opplegg”.
Så NÅ er to nye posefarger blitt innført i systemet. Panten har jeg valgt å fortsette å ha i rosa pose da jeg er veldig glad i saft, og rosa er unektelig en farge jeg er veldig glad i. Papp og papir har nå fått brun pose da særlig mye papp er brunt. Og glass- og metallembalasje har jeg begynt å legge i lilla pose.
Akkurat på denne siste kategorien har jeg ingen spesiell forklaring på/ grunn til hvorfor jeg akkurat har valgt lilla fremfor en annen farge. Men det funker. Og det funker enda litt bedre enn tidligere.
Igjen ikke en forskjell som utgjør sånn kjempe mye. Men igjen gjelder det å sette pris på de fremskrittene og gledene man har, og klarer å oppnå.
Og fremdeles er det mer jeg kunne skrevet ned og delt. Men jeg tenker dette får holde for denne gang. Men hey. Nå har jeg jammen et nytt innlegg å dele på igjen – det er da også noe!
Jeg liker ikke sånn alt for godt å danse etter andre individers tradisjon og tro. Tro det du som vil. Har du vært innom før slipper du dog å tro i hele tatt – sett at du alt har sett, registrert og vet!🐶 Tro skal uansett helst praktiseres i kirken, sies det. Og det vet jeg akk og ris minstimalt om.
Noe jeg derimot vet i noe større grad er at Norske Filmklassikere batch 11 har ankommet mitt hjem så kjære hjem! 😎 Og siden jeg har tatt frem tastatur og kamera ved alle de tidligere batchers ankomster, så tenkte jeg at jeg i hvertfall kan repetere ritualet én gang til!
Så.. tradisjon tro – DISSE filmene kjøpte jeg under folkefinansieringen av NFKs ellevte batch:
Alle filmene (som jeg har støttet/ kjøpt) med pappcover!… og her er alle de samme filmene uten pappcover.
Her snakker vi en heldobling fra runde 10(!), da jeg “bare” hadde støttet fem filmer.
Ti filmer i samme batch er, til nå, min personlige rekord! Ikke at det burde gå sport i å stadig kjøpe fler og fler hver gang. Skal helst ha plass til de i hjerte og hjem også. For å ikke snakke om økonomi!! 💸 Økonomi har jeg snakket.. og skrevet nok siste tiden. Så jeg tenker jeg sier meg fordøyd med det.
En annen tradisjon som ikke er utro er takkekortene som medfølger hver film. De pleier å stå skrevet i alfabetisk rekkefølge. Heter du som meg Aylar.. eller Andreas.. ja så kommer du før de som heter Buttulf, Eilert, Ibenholt, Lilith eller Ruuuune. TRADISJON TRO!!
Men da jeg drev og så over de nye kortene la jeg merke til at étt av de har sprengt den gedigne tradisjonstro-bruen!!!
Jeg kan sette pris på den slags fjaos! Hadde TROlig også gjort det samme om jeg hadde het noe annet. Noe på… LLLLLAAAAAAAARS-SVERRE DESSVERRE!!
Har ikke sett «Alle hater Johan», men da jeg tidligere i sommer tok en titt på traileren hersket det liten tvil om at dette er en typisk meg-film! 😆 Aldri sett så mange eksplosjoner i en norsk filmtrailer før! Eller noe noen filmtrailer, egentlig. Ikke at jeg er sånn superinteressert i eksplosjoner på film, men det skader ikke, bare timingen er tilrettelagt.
Batch 11 skulle forresten bli den o store Teamfilm-runden (Teamfilm er filmselskapet bak bl.a de 13 første Olsenbanden-filmene)! Både «Operasjon Sjøsprøyt» (med blackface-Wenche Myhre😂), «Sus og dus på by′n», «Operasjon V for Vanvidd», «Brent jord» og «Viva Villaveien» er Teamfilm-filmer. Tror det er Sus og dus jeg gleder meg mest til av disse, da den inneholder nesten alle de typiske Olsenbanden-gjengangerne, og er dessuten filmet rett før film 1, «Olsenbanden – Operasjon Egon».
Og så er jeg noe spent på «Operasjon V for Vanvidd» og «Brent jord», da inntrykket er at de er noe dystrere, og generelt laget for et eldre publikum enn de aller fleste Olsenbande-filmene.
Av alle 10 filmene jeg har investert kronasjer er det bare «Get Ready to Be Boyzvoiced» som jeg alt har hatt gleden av å se på dvd tidligere. 😊 Ikke sååå lenge siden jeg kjøpte dvden på Finn. Hadde jeg bare visst så hadde jeg nok ventet, men.. man har alltids Finn. Dessuten SKADER det ikke å ha et ekstra eksemplar av de filmene, spillene, platene osv. man liker.
Min introduksjon til «Boyzvoice» må for øvrig ha vært låta «We Are The Playmomen» – som var blant de låtene som fikk kjørt seg bra greit i cd-spilleren da Hits for Kids 5 var det hottest shit! 😶
Men nå er tro og tradisjon igjen gått tom for tastaturblekk for denne gang. Undertegnede undertegner der under nedenunder for et vidunder der bloggen er blitt fornyet på ny.
PISST!: Det er (fremdeles)Platekompaniet som har “alle” de norske filmklassikerne.
