Savnet ubehag

Foto: pixabay.com

Kall meg merkelig, men i det minste vet jeg jeg ikke er alene.

Man skal helst sette mest pris på det man har av muligheter og gleder akkurat her og nå. Ikke se seg tilbake, heller ikke for mye frem – mener noen.

Likevel har jeg i det siste sett en del frem i tid, ved å se meg bakover.

For når sant skal sies så savner jeg å sitte på en stappfull buss. Sitte på mitt eget sete og bare håpe at ingen kommer og setter seg ved siden av meg. Sånn at jeg kan fortsette å ha sekken min der, i stede for mellom beina.

Jeg savner også de kleine øyeblikkene som kommer når noen først har gjort nettopp det – skal jeg si noe? kommer vedkommende til å sovne? – hvor langt skal vedkommende? kommer vedkommende fremdeles til å sitte her når jeg skal av? – må jeg vekke vedkommende når jeg skal av? – hvordan reagerer vedkommende på å bli vekket? – snakker vedkommende i hele tatt noen av de samme språkene som meg selv??

En annen ting jeg savner er å sitte inne på det bittelille kottet av et busstoalett mens bussen er i bevegelse og jeg sitter og er litt nervøs for at døren kanskje ikke skal være ordentlig låst, og jeg høyst ufrivillig gir hele bussen sitt livs sjanse til å bevitne min nakne kropp i 20 følte sekunder, før den som har åpnet opp forsiktig lukker igjen.

Jeg savner å generelt føle meg innestengt på en buss, stadig se på klokka og vite at det er MINST 5-8 timer til jeg skal av. Jeg savner å irritere meg over barn som snakker høyt, eller en eller annen ungdom som akkurat ikke har bra nok isolasjon på headsettet sånn at jeg fint klarer å høre hva han eller hun hører på, selv seks rader bak. Jeg savner ubehaget som kommer i foten når et eldre menneske bestemmer seg for å kjøre sitt sete bakover uten noe som helst forvarsel.

Jeg savner til og med å sitte på en buss littt kvalm. Jeg savner å sitte der og ha lyst til å ta av meg det litt stramme beltet i håp om at det skal gjøre saken litt bedre. Jeg savner å bare sitte passiv i en halvtimes tid og vurdere om det er verdt risken, forså å ende opp med å ikke ta det av fordi det til tross er ganske dumt å måtte ut med 2000 kroner i bot pga jeg følte meg litt kvalm.

Og apropos kvalm. Jeg savner OGSÅ det punktet hvor kvalmen har gått litt for langt at jeg kaster pittelitt opp i munnen, men klarer så vidt å svelge det igjen.. og deretter bare sitte og lure på om har latt merke til noe som helst.

Foto: pixabay.com

Om forhåpentligvis ikke alt for lenge kommer jeg nok til å sitte på en eller annen buss. Først vil jeg være kjempefornøyd med at jeg endelig er på reisefot igjen.. men så etter 6-7 timer hvor jeg fremdeles har igjen rundt 5 timer før jeg har ankommet Bergen – og jeg har begynt å bli ganske lei av Spotify og sosiale medier på mobilen – ja så vil jeg på ny falle tilbake i utakknemlighetens mønster, savne alt av anbefalinger mot unødvendige reiser, og visa versa som vi må forholde oss til akkurat her og nå i disse…. ja, dere vet.

Men akkurat her og nå er det ikke her og nå jeg setter mest pris på. Akkurat her og nå er det da og når som føles ut som det aller beste. For her og nå har jeg glemt hvor kjipt alt det kjipe der og da faktisk var. Og det er vel det eneste som aldri helt kommer til å forandre seg.. 😛

Noe ubehagelig/kleint dere savner fra pre-covid?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

BAK MASKEN (En gang klovn..)

På fredag fikk jeg på ny vekket et lite håp i meg rundt hvorvidt det “kan bli” meg og ei tidligere venninne av meg igjen..

Samtidig var også dette dagen hvor jeg og Rune filmet alle scenene til “Et lavpannet tankeliv“, og i kveldens episode av “Aylars videodagbok” som står og rendrer bak meg nå, ja så er det nettopp disse tingene det skal handle om.

Her får dere bli med litt “behind the scenes” – samtidig som jeg også har prøvd å skjemme dere litt bort med en og annen blooper.

Og hey! – der var visst rendingen ferdig gitt!! 🤡

God restehelg!! 😅

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Et lavpannet tankeliv

Takk er trolig hva du burde få,
men jeg vurderer å gi langemann

Hele natten var du min stalker nr. 1,
fortalte hva jeg ikke skulle-burde

“Hvis du gjør det der vil du angre!”,
skrek du bak min skjøreste kropp

“Kutt kontakten – du trenger ingen andre!”,
og kontaktene ble kuttet – igjen og igjen

“Ikke en gang gidd, du vil ei lykkes!”,
Jeg ga deg så rett og lyktes aldri

Jeg feilet fordi jeg hørte dine ord,
jeg tok dine løgner og malte de grønn

Dine løgner ble min sannhet og religion
TIL HELVETE med tro, håp og glede!!

I dag er vårt forhold noe mer fruktig,
vi har begge lært å se en annen vei

Avstanden oss i mellom har økt,
like fullt like nær som bestandig

“I verste fall får du en god historie!”,
er råd jeg fra din side ofte får

“Kanskje du burde gi dem en sjanse”,
intet bein er tross alt uten rangler

“Hvis du ikke våger, du heller aldri vinner!”,
og jeg våger, jeg vinner, jeg våger, jeg vinner

Så gi meg mer enn gjerne dine arme råd,
men dine peke fingre må du beholde

Og takk for at du nå gir litt mer faen,
til sist har du gitt meg mer faen å gi

Stay goregeous! 😶

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Frost Lightyear til tjeneste!

I dag er en slik dag hvor jeg gjerne ville ha ligget i senga i hvert fall noen dager før kulda bestemmer seg for å “let it go” igjen.

For da jeg våknet sånn i 10-tiden kunne Siri fortelle meg at graderne lå på rundt -15, det vil si -18 følsomme. Og jeg hadde sikkert ligget der minst en time etter alarm hadde det ikke vært for at jeg hadde fått en melding på Finn fra ei som ville kjøpe av meg et gammelt Singstar-spill som har ligget ute for salg sirkus en måned nå.

Det ble motivasjon nok til å reise meg opp og ut fra senga, og som kanskje kan ha hjulpet meg med å holde døgnrytmen noen lunde på plass litt til.. 😅 og ikke så veldig lenge etter at vi hadde vekslet cash og adresse så var det bare å sanke motivasjon på nytt.. denne gangen ut av hula-hula.

I og med at Yr har spådd nesehår-stivelses-vær i minst 3-5 dager til, ja så tok jeg meg en tur innom Rema etterpå også for å fylle opp diverse skap her hjemme i samme slengen – sånn at jeg bare kan stenge meg inne en ukes tid hvis jeg vil det, og kose meg med gaming, og hvem vet – kanskje også “pule ut” et og annet forfriskende til dere kjente og mindre kjære følgere/fans/venner/bekjente/les hva søderfaderullandei du vil.

Åja, så skulle jeg ikke bare SENDE litt post i dag, jeg skulle også motta. Noen syns sikkert det er teit å kjøpe filmer som er markert Disney nå som vi har fått Disney+, men enn så lenge har ikke denne strømmetjenesten fått lagt ut ALT av filmer og serier som den dyrebare plastikkrumpa deres sitter og gnir seg til, såååååå..

Stemmer det!! Portrett-modus er kanskje ikke det aller mest optimale hvis jeg vil vise frem mer enn bare mitt dåne-vakre ansikt. xD

Der ja.

Stay goregeous! 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Assassin’s Creed Valhalla

Foto: Ubisoft

De senere årene har jeg vært nokså flink til å vente på de forskjellige spillene jeg ønsker å bruke tiden min på. Spill flest ligger ikke akkurat på rundt 100-lappen slik som så mange filmer ofte gjør, og jeg har generelt blitt flinkere til å se verdien i å spare penger. Likevel.. Da det var tilbud på Assassin’s Creed Valhalla Ultimate Edition (til Xbox Series S/X) i desember, og jeg akkurat hadde fått inn mine skattefrie cash – ja så endte jeg opp med å svi av 900 og no.

Siden den gang har jeg brukt litt over 100 timer i dette GIGANTISKE vikingspillet, hovedhistorien ble jeg omsider ferdig med i går og så var det det store spørsmålet.. Har det vært verdt det?

Med en viss “fare” for at du nå straks ikke gidder å lese videre vil jeg likevel avsløre alt nå at JA! – det har vært verdt det. I hvert fall når det gjelder pengene. Ser i retrospekt at jeg kunne brukt noe av de tresifret antall timene annerledes, men selve kjøpet har jeg ikke angret et mikrosekund.

La oss ta for oss historien først. Den er ikke spesielt original, men den makter til tider å være engasjerende nok. Vi blir kastet rett inn i en vikingfest i Rogaland som skal vise seg å få en nokså dramatisk og brå slutt når byen blir angrepet av blodtørstige soldater. Midt opp i alt kaoset prøver det 9 år gamle barnet Eivor å flykte, men får i stede med seg avslutningen på voldsorgien hvor enden på sørgevalsen er at begge foreldrene blir brutalt drept.

Oh skjønne kjønn!
Deretter slenges vi noen år frem i tid og Eivors kjønn har omsider blitt “faststemt” – AV DEG! Selv valgte jeg at “min Eivor” skulle være en kvinne, og det angrer jeg ikke på da jeg syns at den kvinnelige skuespilleren Cecilie Stenspil, kjent fra blant annet “Badehotellet”, har gjort en fantastisk jobb. Dog er det allerede har noe som irriterer meg litt..

Eivor er nemlig uavhengig av kjønnet man måtte velge norsk. Det er derimot IKKE Stenspil, eller Magnus Bruun som har stemmen til den mannlige utgaven. Både Cecilie og Magnus er nemlig danske!!.. Og mens vi er inne på Eivor. Dette er det første spillet i serien hvor du kan bytte på kjønnet til karakteren hele føkkings tiden. Nja, jo.. Man kunne for så vidt det i Assassins Creed Syndicate også, men den gang var det et tvillingpar man byttet på å være – IKKE en og samme person.

I det store og hele er dette bare en bagatell. Det er 110% frivillig om man vil bytte underveis eller ikke. Og hm.. Helt ærlig vet jeg ikke helt hvorfor jeg drar frem dette som noe jeg er litt skeptisk til nå. Jeg kunne alltids ha skrevet “men det gjør spillet hakket mer useriøst!” – et argument som faller i grus tatt i betraktning at jeg i store deler av forrige spill red rundt på en enhjørning, at jeg i samme spill ELSKET det faktum at hovedpersonen etter hvert kunne falle fra 10 000 meter og ikke få en eneste skade selv om vedkommende landet rett  på stein og.. Ja, nei. Jeg vet ikke. Ikke er jeg på noen som helst måte i mot kjønnsskifte i den virkelige verden heller, så igjen.. En mindre side av meg har litt lyst til å pirke borti dette, uten at jeg klarer å reflektere over hvorfor.

Bortskjemt drittunge i en ubisvær sandkasse
Assassin’s Creed Valhalla er ikke et spill som bare er svært åpen for at du kan være det kjønnet du vil til en hver tid, det er er også veldig, VELDIG ÅPENT for at du kan gjøre bortimot “hva du vil” hvor du vil til en hver tid. Og plassen du har å gjøre alle disse tingene på er større enn den mest enorme hestkuken du noen gang kommer til å få se.

Spillet starter som alt nevnt i Norge, men forflytter seg til England etter noen timer. Bare plassen man får å boltre seg på i England er litt større enn det man hadde i forrige spill, Odyssey. Og området man får av lekeplass i Norge (Rogaland og Hordaland) er heller ikke akkurat beskjedent. I tillegg dukker det opp enda litt senere enda flere skuffer i den allerede enorme sandkassa, og.. Nei, dette er på ingen måte et lite, kort indie-spill.

Og nok en gang vil jeg nok virke litt smålig her nå. For det faktum at dette spillet er så MEGASVÆRT som det er, gjorde faktisk at jeg følte meg litt utmattet litt for tidlig. Jeg skal være så ærlig å innrømme først som sist at jeg lider til tider ganske betraktelig av OCD når det kommer til å kinda ville gjøre unna ALT som er. Det fikk jeg til etter ca 180 timer i “AC: Odyssey”, men denne gangen måtte jeg etter hvert bare bestemme meg for å ignorere alt det lille ekstra spillet har å tilby, og heller fokusere mer på historien.

Tja.. Eller skal jeg si HISTORIENE? For etter hvert som Eivor bygger opp seg og sitt for hevn så må (i mitt tilfelle:) hun først reise gjennom et dusin av små og store steder i England, og sørge for at flest mulig av de forskjellige byene ender opp med å bli hennes allierte. Og for at det skal skje må man gjennom fem forskjellige kapittel i hver.. minste… lille by/bygd. Og nesten vært eneste forsøk på å skaffe seg en ny alliert er som et eget spill i seg selv.

Foto: Ubisoft

Og ganske riktig. Ei heller på folk og fe er dette spillet av det fattige slaget. Noen av skikkelsene man møter på makter å være både gøyale og interessante, men dessverre syns jeg ikke de mer minneverdige bikarakterene representerer noe betydelig stort flertall. Det er nemlig ALT for mange skikkelser du må bruke så og så mye tid på underveis som rett og slett bare er der for å strekke ut tiden. Påfyll med andre ord – et ord som i bunn og grunn oppsummerer alt jeg måtte ha å kritisere spillet for, generelt sett.

Assassin’s Creed Valhalla er nemlig til tider for generøst for sitt eget beste. Misforstå meg rett. Jeg har ikke noe i mot enorme “evighets”spill i seg selv, men i dette tilfellet er det dessverre en del oppdrag og karakterer som rett og slett blir noe kjedelige og altfor forglemmelige i lengden. Og desto flere av disse oppdragene og skikkelsene jeg MÅTTE(!!) forholde meg til, desto mer begynte jeg å se frem til spillets ende. Og desto mer jeg gjorde det igjen, desto mer frustrert ble jeg da jeg innså at jeg fremdeles hadde igjen 50-40-30 timer + før “målstreken” var nådd.

Gullet i den grønnhvite skogen!
Men jeg likte jo dette spillet, gjorde jeg ikke? JO!! Jeg likte det, og jeg liker det!! For til tross for at dette er en jævlig svær suppe med litt i overkant mye ekstrakrydder som strengt talt ikke tilfører smaksganene noen fornøyelig så er dette fremdeles et spillunivers det er GØY å leke i også.

Spesielt godt likte jeg alle raidene man KAN gjøre her. Man kan raide så og si hver eneste by (i England), og for en som vet å sette såpass pris på “litt” gladvold slik som meg, ja så er disse raidene nesten mer tilfredsstillende å gjøre, enn hva som burde vært lov. Og mens vi er inne på vold.. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror dette er det første spillet i serien hvor man kan hugge hodet av egentlig hvem man vil (av ikke-sivile fiender). Og ikke bare det; skilsmissekontoret for armer og bein jobber dessuten overtid!! 😍

Etter at man har raidet ferdig en by så sitter man igjen med en del ressurser som man kan bruke på å bygge opp sin egen by. Og også dette har jeg funnet en god del glede i selv om byggeprosessen ikke er mer avansert enn å løpe bort til et skilt, trykke på en knapp – og VIPPS så har man enten bygget seg et “hus” (eller museum), eventuelt oppgradert noe som sto der fra før av.

Ja.. Så vil jeg gå litt tilbake på det jeg nevnte tidligere om at det er fryktelig mye å finne og oppdage. For selv om jeg på et tidspunkt måtte ignorere alt som er tillagt av “det lille ekstra” gradvis mer og mer, så skal det absolutt sies at jeg VIRKELIG HAR KOST MEG med alt det spillskaperne har “gjemt vekk” også. Har man f.eks noen titalls podcaster man ønsker å lytte seg gjennom så er Assassin’s Creed Valhalla sånn sett det perfekte spillet å leke seg med i mens.

Jeg ser at denne anmeldelsen har begynt å nå en viss lengde, men før jeg sier meg fornøyd vil jeg gjerne legge til et par ting til, sånn apropos Norge. For selv om ingen av Eivor sine to stemmer er norske.. Og selv om man strengt talt aldri hører noen (selv i Norge) snakke norsk heller (i hvert fall ikke forståelig 2020-norsk, BORTSETT fra et og annet “SKALL/(SKÅL) her og der), ja så er det faktisk noen norske stemmeskuespillere med på laget likevel.

Og her vil jeg særlig benytte anledningen til å nevne Kåre Conradi som bl.a har stemmen til Eivors stefar, og Jeppe Beck Laursen som jeg faktisk har hatt gleden av å regissere i et par amatørfilmer jeg laget for en god del år tilbake, kanskje mest kjent fra Død Snø, Hotel Cæsar og Kill Buljo 2. Begge disse flotte skuespillerne har fått (minst) to roller hver, og Jeppe har blant annet fått æren av å være gi sin stemme til tordenguden Tor.

Foto: Ubisoft

Kort oppsummert: Valhalla er til for generøst for sitt eget beste, men når det er gøy så er det GØY med store bokstaver. Det at det endelig finnes et spill i serien som representerer Norge i den graden det gjør er veldig gøy, SELV OM nordmenn i dette universet ikke kan norsk. Jeg har kost meg mye med raidene, og titalls timer med skattejakt, og til tross for at jeg dessverre begynte å se på klokka litt for tidlig så ser jeg allerede nå frem til å kaste meg ut i oppfølgeren – med et aldri så lite håp om at kvaliteten da måtte seire enda litt hardere over kvantiteten.

SKALL!! 🍻

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

5 positive blogg.no-ting!

Blogg.no har fått en god del negativ kritikk de siste årene etter at de valgte å TOTALVRAKE sin gamle verktøykasse Blogsoft til fordel for WordPress – og mye av kritikken har absolutt vært på sin plass!

På en annen side.. noe har også vært litt ufortjent.

For det er heldigvis ikke slik at norges største bloggportal per dags er blitt en kirkegård fra a-å. Det finnes fortsatt en del positive ting med blogg.no, og fem av disse tingene tenkte jeg å ta for meg med dere her og nå.

Hva liker dere med blogg.no? 💞

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Typisk Tina!

Bildet er tatt fra Instagram-profilen: typisk_tina

Året er 2021. Datoen er 3. januar. Året denne skribenten (hvorfor heter det SKRIBENT og ikke SKRIVENT??) befinner seg i, fysisk sett, når denne teksten blir skrevet er altså rimelig nytt. Og allerede har han brukt litt mer tid på sosiale medier enn han strengt talt “burde”. Ok, nå skal han slutte å “skribe” om seg selv i tredjepers..

H e l d i g v i s har ikke all min tid i disse mediene vært helt for gjeves, for det finnes enkelte sider og kanaler som gjør en bekostelig jobb i å forsvare tidsbruken min noe. I høst for eksempel så ranglet jeg meg inn på Instagram-profilen til en kvinne som jeg gjerne skulle hatt i nærmeste nabolag. Altså ikke mitt eget nabolag, men nærmest etter det.

Og typisk_tina er kontoen jeg prøver å fortelle dere om her nå, som er styrt av Tina Nordby Jacobsen, og i stede for å kaste bort tiden deres på å “skribe” opp igjen hele Ringenes Herre-trilogien, ja så skal jeg frekt og freidig (helt uten å ha spurt Tina om lov først 😵) “låne” noen av videoene hun har lagt ut på sin svært så lekne og varierte profil, så vil dere antageligvis skjønne at denne insta-kontoen (i motsetning til et viss parti jeg ikke skal nevne med navn) faktisk ER for folk flest!

 

Til folk flest med et innbilt sangtalent:

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Tina Nordby Jacobsen (@typisk_tina)

Til folk flest med en mann (eller flere) i hus:

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Tina Nordby Jacobsen (@typisk_tina)

Til folk flest som har datet mannen sin:

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Tina Nordby Jacobsen (@typisk_tina)

Til folk flest med barn:

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Tina Nordby Jacobsen (@typisk_tina)

Litt ironisk er det kanskje at jeg digger denne kvinnen så hardt som jeg gjør da jeg verken har innbilt sangstemme, innbilt mann eller innbilt barn. Like fult, typisk_tina er en profil som rettferdiggjør mye av min tidsbruk inne på Insta de siste par månedene. En fantastisk kontrast til alle de i overkant selvhøytidelige og svært lite tidige profilene der ute, en føkkings inspirasjonskilde, og et svært lys som passer så utrolig godt i det ellers så mørke og kalde hjertet mitt.

Jeg simpelthen digger Tina (men ikke på Sesam Stasjon-måten altså!! følte jeg må legge til det her nå med tanke på den litt småskumle mannen hennes <3), og jeg syns dere også bare har å gjøre det – hvis dere allerede ikke har kastet dere på dansen! 😁

Stay goregeous!!! 🤪😆😁😄🤓

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Jogging gjør vondt! (“jogghurt”)

Bildet er tatt fra: pixabay.com

I dag er omsider dagen kommet for at også jeg skal kaste meg på Tik Tok-trenden.. på Youtube.

Youtube Shorts er noe som (antageligvis!!) er kommet for å bli. Dvs. korte vertikale videoer, helst under 15 sekunder, men under et minutt er visst også lov. Selv har jeg enda litt å gå på når det gjelder å holde meg kort, så her har dere 35 uforglemmelige sekunder, kindvoff..

Ehm, å ja.. Og som vanlig er det sikkert greit å advare dere om KNUSKTØRR ORDSPILL-HUMOR herfra og til Joggistan! 😄

Stay goregeous! 🦿😝

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mål og regler for 2021!

Godt nytt år!! 🤪

Ja så er vi omsider kommet til 2021. Og FOR et år dette skal bli!! Om det dog vil bli en realitet i positiv eller negativ forstand gjenstår selvfølgelig å se, men jeg har vektlagt mesteparten av min tro (også denne gangen..) på at dette til slutt vil vise seg å være et av de gode.

Og for å øke sannsynligheten ved å gjøre dette om til et år med masse mening, ja så gjelder det å sette seg noen mål. Men ikke bare det!! Noen regler er også kjekt.. For alt i alt er jeg min egen lykkesmed. Og lykke blir sjeldent smidd ved å bare sitte helt passivt og vente på at ting skal skje av seg selv.

Mål for 2021:
– Finne meg et nytt sted å bo!
– Være flinkere til å støtte lokale restauranter og generelt ting i Oppdal!
– Komme meg ut av Oppdal igjen!!
– Nå 500 abonnenter på Youtube!

Regler for 2021:
– Ikke legge meg for tidlig hvis jeg ikke er trett, eller det er så og så kort tid siden jeg sist sov!
– Kan jeg bruke speilrefleksen til å ta bilder til Instagram, bloggen eller what ever.. BRUK SPEILREFLEKSEN!! Og apropos Instagram; ikke legg ut typisk “my story”-content som vanlige poster!!!
– Lag akkurat det jeg vil til blogg/youtube når jeg selv vil det!! Vil jeg lage fem videoer på rad, LAG FEM VIDEOER PÅ RAD!!
– Bruk mindre tid på badet.. *kremt* do..

Hva vil dere bruke 2021 til? 😄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos