To dager på rad har jeg vært pent nødt til å måke meg ut selv for å ikke få mengder med snø i skoa. Nåja, nødt og nødt – jeg kunne ha ventet med å gå ut da jeg strengt talt ikke hadde noe jeg MÅTTE rekke verken i dag morres eller i går.
Da jeg var på vei til Coop Mega i dagtidlig var det skikkelig nedsnødd overalt (bildene under er tatt litt senere i dag)!! Er fortsatt temmelig store mengder hvor enn man snur nesevippen, men forskjellen på nå og i dagtidlig er at i dagtidlig var det nesten ingen steds man kunne gå uten å drukne føttene i kaldt.
Sånn passe småkaotiske tilstander, med andre ord – og TROR dere ikke at brannalarmen gikk bers i det jeg var innom Megaen? Jeg tenker for øvrig de siste par butikk-historiene mine også må “komme fra oven”. 🤭
Oppgitt.no, det er ikke så mye mer å si – men jeg skal nok få skrablet ned en del ord for dere likevel. 😅
Da “uhellet” først var ute for aller første gangi LAIVETi november tenkte jeg at det skulle bli en gooooooooood stund til neste gang. Nå er tid i og for seg både relevant og relativt.
Jeg har nettopp (hvis 8-tiden kan “få lov til” å være nettopp), som noen av dere kan ha gjettet dere til, vært og handlet på Rema. Som vanlig gikk jeg gjennom butikken og puttet smått og pitte litt større ned i handlekurven mens jeg med jevne mellomrom sjekket handlelisten på mobilen, hvilke rabatter jeg har i Æ-appen, samt hvilke tilbud som gjelder ellers denne uken.
Jeg koste meg, ante fred, og veldig lite fare. Butikken var så og si TOM for kunder mens hyllene var så og si fulle for varer. Men så.. da jeg begynte å nærme meg godtehylla innså jeg at tabben som ble begått i høst nå var kommet i reprise. Jeg hadde nok engang glemt kortmappa hjemme!.. 😳😱😱
Sist dette skjedde, på Kiwi, sto jeg ved kassa og alle varene var alt scannet. Men denne gangen fikk jeg brått mer tid til å tenke.. Ikkje braaa. I et åndssvakt øyeblikk vurderte jeg å legge igjen kurven på gulvet, og “snike meg” ut ninja-style. Ubehaget var helt klart til å beføle! Men etter noen sekunders betenkningstid kom jeg til det eneste riktige man kan gjøre i en slik presset situasjon. Jeg bestemte meg for å legge til de siste varene jeg skulle ha, og LØPE BEINT UT SOM VILLA FAEN!!
Kødda. 😏 Jeg la riktignok til et par ekstra varer i kurven, mens jeg kjente på at ubehaget vokste og vokste.. og jeg grudde meg stadig mer og mer til å gå til kassen.. men jeg gikk til kassen.. til slutt. Og det gikk helt fint å vippse hun som sto der, som jeg mer eller mindre hadde regnet med. Innerst inne.
Det som irriterer meg mest nå er at jeg ikke har kvitteringen for denne handleturen digitalt. De av dere som har fulgt med VET at jeg helst vil ha “alt” samlet på et sted, og at jeg er en moderne vampyrskikkelse som mener at papirkvitteringer er “rotete” og suger til seg unødvendig med plass.. pluss at jeg ikke får noe ut av de “eksklusive” Æ-rabattene jeg hadde tenkt å benytte meg av heller!! Men at jeg ikke per nå har dagens handletur som et minne i appen. Det er det aller verste. Akkurat nå.
Buhu, jeg vet, alt i alt temmelig uproblematisk. 🤪 Det er fortsatt krig i Ukraina, og sikkert et par andre steder også.. Jeg har i det minste et stappfullt kjøleskap, og av hva jeg og fastlegen min vet så er jeg per nu ikke i ferd med å vandre til asken.
Men jeg vet ikke hvor ofte jeg orker å gjenta dette fremover! – så jeg har herved tatt grep.
Tidligere har jeg latt kortmappa ligge midt på “kjøkken-baren”. Sånn sett ganske lett å glemme når jeg går ned trappa på vei ut.. Så nå har jeg i stede lagt den i “nøkkel-huset” nede i gangen.
Fortsatt ingen garanti for at “marerittet” ikke gjentar seg. Det har hendt “et par ganger” at jeg har gått ut, glemt å ta med nøkkelen, ikke låst.. for så å tenke at det høyst sannsynlig går greit. Jeg skal jo tross alt straks hjem igjen.. kremt, kremt.
ALDRI igjen?ALLTID heretter?
Jeg får skylde på at jeg ikke har sovet på en del timer. Sto opp 20.30, så det som for mange nå er formiddag(?) er for meg blitt kveld. Nå som dette innlegget er så og si ferdigskrevet skal jeg spise “nattmat”, og så er det forhåpentligvis ikke lenge igjen før alt går i svart 🖤
Og som med resten av det som er å finne rundt i leiligheten så er også dette området veldig definerende for hva/hvem jeg er! Man trenger ikke snoke med blikket særlig lenge for å få øye på både mine barn(s)lige, morbide og mer perverse sider. 👽 Akkurat slik det skal være med andre hor!
Aller nyeste medlem er den fantastiske nåså øl-flasken som jeg fant da jeg var innom Spar denne uken. Jeg er innom Spar sjeldnest mulig, MEN iom jeg uansett skulle hente ei pakke der så tenkte jeg at jeg kunne se meg litt rundt inn i butikken i samme slengen – for det har jo hendt før at jeg har funnet noe gøyalt som de andre butikkene jeg vanligvis handler hos, ikke har.
Ølen er ikke billig, 70 kroner koster den. Men heldigvis skulle dette vise seg å være en øl/pils jeg kunne like, som ikke føles like bitter som en del av det andre jeg har forsøkt meg på å like. 😜 ..eller har jeg simpelthen kommet til det stadiet at jeg faktisk begynner å venne meg til smaken?
Anywho! Jeg syns det er genialt at dette produktet eksisterer. Jeg så også noe Olaf Sand-sennep til 100 kroner, men det droppet jeg å ta med meg da jeg om mulig “tåler” smaken av sennep enda dårligere enn jeg “tåler” øl/pils. Ehm, i alle fall gjorde jeg det da jeg prøvde meg på sennep sist for… 8-10-12 år siden? I dønt knøvv.
Det har vært mye skriverier og verbale lyder rundt om de stadig økende strømprisene de siste årene. Selv har jeg ikke vært spesielt opptatt av det. Har aldri måtte ut med noe som har svidd noe nevneverdig. I alle fall ikke mens jeg har bodd i den leiligheten jeg holder til i nå, som jeg flyttet inn i for litt over et og et halvt år siden. 🥰
I årevis har rekorden min ligget på rundt 2300 kroner. Det var mens jeg enda bodde i sokkeleiligheten, hvor varmen slapp fortere ut, bl.a. Og da var nettleien inkludert i prisen.
Men mens jeg har bodd i “nyleiligheten” har jeg aldri måtte ut med mer enn 1771 kroner, som var fakturaen jeg fikk januar i fjor. Igjen med nettleien inkludert.
Utover våren ble det derimot gjort en forandring så nettleien og strømmen ble delt opp hver for seg, og nettleien har alltid kommet først. Denne måneden måtte jeg akseptere en faktura på rekordlave 0 kroner. Ikke vanskelig å akseptere i hele tatt. Men så logget jeg meg inn hos Norges Energi i går for å sjekke strømmen – 3863 kroner!! 😳 Det er rundt 1500 kroner over min gamle rekord det, da netteien altså enda var inkludert.
Ser at strømforbruket var mer eller mindre det samme i desember 2022 som i desember 2021. Men prisene derimot har mildt sagt ramlet ned i viagraelva og blitt kjempestive. Til og med i Oppdal som for ikke så lenge siden kunne flagge med å ha blant landets billigste strøm.
Slike priser som jeg har fått nå er liksom bare noe jeg har hørt om hos folk som bor i enda større hus/leiligheter enn meg selv. Eller som bor lengre sør i landet. Heldigvis har jeg råd til å betale denne fakturaen. Og det skal også gå fint om det ikke kommer noen penger på konto i strømstøtte. Og heldigvis så er ikke strømprisene nå i januar like sprengkåte som de var i desember..
Så alt i alt tar jeg det hele med en optimistisk ro, og tenker at dette som så mye annet også vil ordne seg. 😃 Men jeg skulle likevel gjerne ha brukt i alle fall 40% av disse pengene på noe helt annet!
Jeg bryr meg ikke så mye om hvor populært det jeg legger ut måtte være på det ene eller andre viset. Jeg har flere ganger publisert noe jeg visste ikke ville få nevneverdig kommentarer/likes, og jeg har også lagt ut en rekke innlegg som jeg visste ville sette meg i konflikt med en og annen. Og selv om det i enkelte tilfeller har ført til krangling, trusler og “tap” av “venner” – dere kan ta dere i tåa på at jeg kommer til å gjøre det igjen!
Alle mine kreative sider! Jeg har en veldig unik og spesiell fantasi som har vært med meg hele livet. Fra jeg knapt var i stand til å gå spilte jeg improteater for nærmeste familie. Og i dag skriver jeg historier og dikt, lager videoer, designer surrealistiske bilder og animasjoner.. også videre.
Det faktum at jeg stadig er blitt mer og mer impulsiv og tenker “fuck it! – i beste verste fall får jeg en god historie å dele”, enten det gjelder å oppsøke helt nye steder, si ja til en eller annen reality-fest, holde et eller annet “skummelt” dyr, tørre å spørre folk om å finne på noe SELV OM jeg er noe usikker på hva vedkommende egentlig syns om meg. Listen er lang!
Im a freakin good looking guy!
Jeg er definitivt et av de mer intelligente “der ute”!
Jeg er en god venn! Og jeg får fort sympati og empati for folk. Til tider kan det hele bli i meste laget, noe som er en nokså vanlig “bivirkning” med å ha asperger og ad(h)d. Det har hendt at min dårlige samvittighet har gått for langt, men stort sett anser jeg denne godheten som en styrke heller enn en svakhet.
Størrelsen på herr “lille” Kuklinski. Titter dere “litt” tilbake i arkivet vil dere se hva jeg mener. (igjen; det jeg skrev på punkt 1)
Jeg liker meg selv og vegrer meg ikke like mye for å vise det. Janteloven – suck off!
Jeg har en økende evne til å tiltrekke meg noen helt uberfantastiske enhjørninger! Jeg er blitt SÅ flinkere til å styre unna troll, orker og “psykiske vampyrer” nå enn før. Og skulle det først dukke opp noe ugress venter jeg ikke like lenge med å luke de ut.
.. apropos nr. 9: Til tross for at jeg til tider kan være noe skeptisk til enkelte, sågir jeg likefult folk en sjanse! – med mindre de røde lampene blinker noe helt vilt.
Livet er ikke alltid like snilt med oss som lever det, og det er ikke alltid at vi som lever det er like flinke til å fatte hvordan vi skal forholde oss til, og takle det livet presser mot oss.
Unge Besarta lever et relativt vanlig og trygt liv. Hun er glad i familien sin, som hun av og til småkrangler med. Hun går på skole og gjør det greit der. Hun elsker å henge med bestevenninnen Elise som hun dessuten har en filmklubb med, EA Films, helt alene.
Men en dag begynner de trygge rammene i Besartas liv å settes på prøve. Moren viser seg å være diagnostisert med kreft, og som ikke dette var nok begynner Elise å henge mer og mer med to andre jenter, Johanna og Helene, som Besarta ikke helt vet om hun liker eller ikke.
Besarta vil så gjerne fortelle venninnen om moren, men får det ikke helt til når Elise kommer henne i forkjøpet med en annen kjip nyhet: Foreldrene til Elise skal skilles! Blir det riktig av Besarta å fortelle om sin egen mor nå? Kreft er jo tross alt enda vanskeligere enn en skilsmisse. “Leit det med dine foreldre, men min mor har kreft”, liksom. 😒
Tiden går og dagene fra Besarta fikk den nedslående beskjeden blir flere, og lengre. Det blir stadig vanskeligere å fortelle noen som helst om alt det vonde hun går rundt og bærer på, alene. Særlig ovenfor bestevenninnen som hun nesten aldri får ha i fred mer uten at Helene og Johanna “henger etter på slep”.
«Hvis dette var en film» er debutromanen til Teuta Dibrani (f. 1993), og den tar for seg det å være et medmenneske med alt for mye å bære på, dårlig samvittighet ovenfor seg selv og andre, frykten for å tråkke feil, og et stadig behov for å gjøre “det rette”.
Det er lett å kjenne seg igjen i, og bli kjent med Besarta – som ofte bare blir kalt for Arta. 💖 Og selv hvor frustrert jeg måtte bli over at hun stadig holder ting inni seg i frykt for å si, eller gjøre noe feil, så har jeg samtidig ingen problemer med å forstå hvor alt kommer fra – selv om jeg heldigvis aldri har vært i samme situasjon selv.
For til tross for at jeg av og til gjennom lesingen tenkte tanker som “men du må bare..”, “de kommer sikkert til å forstå om du..”, “det er ikke sikkert de tenker sånn..”, så føles like fult alle tankene og valgene hennes veldig naturlige og troverdig. Hele Bertas tankemønster og måte å reagere, og ofte ikke reagere (utenpå) på, virker veldig ekte, og dette er en av bokens desidert sterkeste sider, ved siden av at den generelt er bra skrevet.
Jeg tror mange kan finne en trøst i å lese denne. Og jeg tenker at dette er ei bok som kan få flere som har litt vanskelig for å tørre og våge, og som av en eller annen grunn anser seg selv som “feig”, og sammenligner seg med hvor modig han, hun og de er i forhold, til å reflektere over at.. dette er så mye vanligere enn man gjerne tror. Og stort sett så går ting bedre enn man frykter. Til slutt.
Hvor alle problemene til Arta ender opp skal jeg selvfølgelig ikke røpe her. Det håper jeg at du som leser dette innlegget nå vil finne ut av selv ved å lese denne fine boken som ikke er på mer enn 133 nokså lettleste sider. For min del har det vært både ubehagelig, vondt, fint, gøy og trist å “henge” med Arta fra vi først “ble kjent”. Men det har vært verdt det! – akkurat som et og annet vennskap der ute i virkeligheten 🖤
Jeg gir «Hvis dette var en film» 7,5 av 10 stjerner!
Jeg vet ikke om nyttårsyr er et uttrykk eller ord, det fikk i alle fall en rød strek slengt under seg i det jeg skrev det nå. Men det er noe jeg vil skal være et ord, fordi det er noe jeg ER NÅ! 😁 Jeg er så, SÅ klar for nye prosjekter, nye motbakker, nye meg!!
Allerede i løpet av de tre første dagene har jeg greid å gjenta en rekke svakheter fra “tidligere liv”. I går kveld la jeg ut en Tik Tok i hu og hast som jeg endte med å slette igjen i formiddag. Det som irriterte meg mest med den var at jeg spilte den inn med tørr munn, og det klarte bare ikke lydsensitive meg å forholde seg til. 😖 Dessuten var ikke lysforholdene gode heller, og i hele tatt.. Alt dette kunne vært unngått om jeg bare ikke hadde rushet slik med å få den ut innen “det ble for seint”.
Jeg har jo satt meg som mål å runde 5000 følgere innen året er omme. Og jeg husker at en kompis gjentatte ganger har fortalt meg at det anbefales å legge ut mellom 2-4 videoer daglig – hvis man ønsker å bli “stor og sterk”! Så det er pretty much den taktikken jeg har kjørt på med nå.
Selv syns jeg det er synd at dette er en realitet. Eller altså, det er ikke den eneste fasiten på suksess. Men det gir mening at dette virker!
Nå skal jeg allikevel ikke være så negativ til denne strategien å opparbeide seg på. Hvis jeg bare blir flinkere med å produsere flere videoer på rappen når inspirasjonen og forholdene virkelig er “der”, som jeg så kan spre utover siden, så tenker jeg mye er gjort fremfor at jeg brått finner ut at jeg “har dårlig tid”, og begynner å stresse med å få laget og lagt ut noe innen “deadline”.
Utover den ene videoen fra i går er jeg ellers ganske fornøyd med Tik Tok-prestasjonene mine. De andre tingene jeg har “gjort feil” ligger nemlig andre steder, ehm, som at jeg har brukt litt mer tid på å scrolle Tik Tok enn jeg både burde og “ønsker” at jeg hadde.
Men det har i det minste ikke noe med mine produksjoner å gjøre! .. utover at inspirasjon har en tendens til å dale fra om livet generelt føles for “ensidig” over tid.
Ja, nei – året er enda puuuuur ungt så det er enormt med muligheter til å virkelig forbedre seg!! 🤪
I fjor klarte jeg å sette flere mål enn jeg presiserte å huske da jeg på nyttårsaften skulle oppsummere hvordan alt hadde gått. Derfor har jeg nu satt opp en litt kortere liste igjen, (dette gjøres visst annethvert år! 🤨) slik at det blir mindre å huske på i denne nye runden!
Nytt av året er de rosa målene i listen under, mens de to i rødt har jeg valgt å gjenoppleve fra fjoråret – da jeg dessverre ikke lyktes den gang da.
Les Den sataniske bibelen!
Få 5000 følgere på Tik Tok!
Lag den BESTE vloggen!
Bli mer prisbevisst!
Involvere flere folk i mine videoer igjen!
Smake vin!
I videoen ovenfor er det først og fremst det nye jeg prater om. 😊 Og der går jeg også nærmere inn på hvorfor jeg har satt meg de forskjellige målene – og hva jeg tenker om hvorvidt jeg vil lykkes eller ei!
