På den “lille” turen jeg la ut på (med en kompis) i går, ble det tatt en del bilder. Ca. 80 nye hadde jeg på kamera da jeg var kommet hjem, hvor kun fire av de ble delt diverse steder på nett senere på kvelden. Blant annet noen dyrebilder her på bloggen. 😊
Nå har fire blitt fem i det jeg omsider har fått gjort ferdig en rykende fersk header, eller FORSIDEBILDE som det så fint heter på norsk.
Har lenge irritert meg litt over en viss skrivefeil i den forrige. Dette hadde selvfølgelig vært en ikke-sak om jeg bare hadde lagret en prosjektfil da jeg laget den gamle headeren, fremfor å kun lagre selve bildet. Jeg kunne også gjort hele redigeringen på nytt, men det gadd jeg visst ikke..
I to-på-rad-innlegg har jeg skrevet og skrevet om at jeg har vært på tur med speilrefleksen – på jakt etter noen dyr jeg kan teste den nye linsa mi på! Og det klarte jeg for så vidt tirsdag formiddag, med vekslende hell. 😅
For jeg kom jo over det som jeg fortsatt tror er en skjære. Tok en del bilder. Men enten ble fokuset bare helt feil, eller så var ikke posituren helt “verdt det”.
På torsdag la jeg igjen ut på “jakt”. Da så jeg noen sauer og lam, som jeg droppet å ta bilde av, av en eller annen grunn. 🤔 Har fortsatt ikke noen krystallklart fasit på hvorfor jeg lot være å ta bilder der og da.
Men i dag! Det sies.. til det gørrkjedsommelige.. at alle gode ting er.. nei. Gidder ikke.
Rundt 12-tiden i dag skulle jeg igjen få lyst å ta med kameraet på en aldri så liten date. Og denne gangen har jeg litt mer å vise til, når det kommer til nettopp det dyriske.
En liten factfun: broen på det siste bildet heter “Bjørns bro”. Blir kinda ikke mer dyrisk enn det.
Etter en dels mislykket fotojakt tirsdag formiddag bestemte jeg meg for å legge ut på ny igjen i dag. På veien hadde jeg håpet å knipse noen (gode) bilder av enten ekorn, fugler eller rådyr, men alt jeg så var noen sauer på beite. Hvorfor jeg ikke tok noen bilder av de er et spørsmål jeg stiller meg selv akkurat nå. 🤔 Alt jeg vet er at.. det gjorde jeg ikke. Vel, filmet to korte videoklipp med mobilen som jeg sendte ene bestevenninna mi, men noen bilder å dele har jeg ikke.. av de.
Derimot kom jeg ikke hjem helt “tom”. Fikk tatt noen bilder av andre ting som jeg sitter klar til å dele med deg som nå pløyer deg gjennom de forskjellige bokstavene jeg taster ned.
Er det forresten ikke ganske fascinerende at man bare kan sitte hjemme i sin egen stue og trykke på tastaturet mens det dukker opp bokstaver og tegn på en skjerm, som man så kan dele med hele verden om man så vil? 🤯
Steike som solasteiker! 🥵 Og jeg har vandret og vandret. I steken. Men nå har jeg parkert beina i skyggen, og latt fingertuppene ta over i det jeg igjen skriver på et innlegg jeg ikke helt vet hvor vil ende.
Er rimelig sikker på at denne dagen har blitt den mest produktive hittil i år. Startet med litt husarbeid (etter frokost) som jeg skal spare dere detaljene for for denne gang, fordi.. kjedelig. Og på formiddagen bestemte jeg meg for at jeg skulle ut å jakte på ekorn og fugler.
Har nemlig fått en ny (men brukt) linse til min oh kjære speilrefleks! I 13 år har jeg benyttet meg av en 18-55 mm linse som jeg i og for seg har vært nokså fornøyd med – for det meste. 🤪 Men det har vært øyeblikk hvor jeg har fått øye på et og annet dyr som akkurat har vært for langt unna til at jeg har lykkes i tatt gode nok nærbilder.
Linsa jeg har hatt til nå har etter lang og tro tjeneste “fått seg” en sokkelskade. Det vil si at den (altså linsa) har vært noe løs siste tiden. Med andre ord ble det brått på tide å gå til anskaffelse for noe “nytt”. Fredag klikket jeg meg inn på nettbutikken til Stjørdal Foto, og bestilte ei linse som pappa anbefalte for noen uker siden. I går ble den sendt, og i dag var den klar for hent! 😁
Og det jeg har fått er helt klart en oppgradering fra det jeg har hatt tidligere! “Nylinsa” har en nydelig 18-140 mm-zoom. Altså kan jeg zoome nesten tre ganger så mye frem, kontra hva jeg kunne med min gamle 18-55 mm, som jeg forresten tok farvel med på Power i dag, kort etter at erstatningen var på plass.
Men tilbake til solsteke-turen!😈 Jeg har altså vært ute og eksperimentert litt, og jeg vil starte med å vise to bilder tatt på nøyaktig samme sted, bare at på det første bildet har jeg zoomet maks ut, mens på bilde to har jeg zoomet maks inn! Har kun brukt linsa til zooming denne gangen, da jeg ikke har “zoomet” ved å beskjære bildene. Annet enn litt i bredden.. 🤓
Man KAN spotte steinen i midten på bilde 2 allerede på bilde 1! Det er mulig, i alle fall på min 55 tommer tv. Kanskje det også lar seg gjøre på mobil?.. Men det er helt klar lettere å få øye på den på bilde 2. 🥳
Kort etter at disse bildene var tatt fikk jeg øye på en fugl (en skjære?) som jeg endte med å ta 24 bilder av. Dessverre ble skjæra(?) uskarp på de fleste bildene, noe jeg hadde unngått om jeg hadde benyttet meg av kameraets LCD-skjerm (som jeg vanligvis pleier BTW!). Syns det er lettere å få fokus på rett ting/ sted da. Men i dag skulle jeg av en eller annen grunn knipse de fleste bildene ved å titte gjennom det lille “skikkehullet”.. 🙄
Er heller ikke superfornøyd med vinkelen på disse bildene, så jeg dropper å droppe noen av disse paparazzi-bildene her.
I stede avslutter jeg dette innlegget ved å legge til et aldri så lite selvportrett.
Okei en tanke har igjen latt seg tenke! Hva tenker dere om at mine to største fans (Frodith og Lillian) skal møtes et eller annet sted i nærmeste fremtid og SLÅSS om hvem som skal bestemme hva dette NYDELIGE selvportrettet skal hete? Jeg er villig til å arrangere en vennlig kidnapping om bare mange nok ber om det.
Så ja. Det er bare å hamstre popcorn og peanøtter, med og uten mangosmak, først som sist. 😎
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg sto opp relativt ikke-relativt tidlig i dag. “Tilfeldighetene” ville det. Og det er et alternativ jeg drøfter hver gang jeg står opp – frokost eller tur?
Når det ene velges er det ikke slik at det andre vrakes. Det er bare et spørsmål om ønsket rekkefølge.
I dag kjente jeg meg ikke spesielt sulten på kvisten, så det ble til at tur fikk førsteprioritet 🙂 – til tross for at gradestokken lå nærmest på null. På en annen side; sannsynligheten for å støte på andre på dette tidspunktet ligger også på sitt aller laveste på denne tiden av døgnet. 😁
Spesielt lenge utenfor hjemmet før retur var jeg ikke, men det ble noen kilometer. To/ tre? Vurderte stadig om jeg skulle ta speilrefleksen ut av sekken, og hendene opp fra lomma for å ta noen bilder. Landet stadig på et nei, og et orker ikke, gidder ikke. Men på veien hjem fikk jeg likevel snudd litt på barken, og knipset noen få.
Skal i dette innlegget ikke beskyldes for å være spesielt kreativ. Er VELDIG klar over at dette området, disse husene og bygningene er “ting” jeg har delt bilder av opp til flere ganger før. Vinkel og utsnitt er sikkert også ganske lik tidligere fotos, men det ble liksom det jeg fikk meg til å gjøre denne gangen.
Men hey! – det er i det minste et nokså sjarmerende område!
Det å “måtte” rangere ting syns jeg i en del sammenhenger er en nokså så vriiiien oppgave! 😅 Og da jeg nylig ble utfordret av Bunny til å rangere alt av Marilyn Mansons album så var min første tenke-tanke: NEEEEII!.. 💀
Skal ikke gå så langt som å si at det ville vært som å rangere alle de illeluktende, fiktive barna mine – men det er ikke langt unna! Likevel.. selv om jeg stadig er i konflikt med meg selv så har jeg gitt det et ærlig forsøk.
Har etter beste evne forsøkt å sortere alle 12 albumene inn i tre kategorier: «The high end of LOW..» «(UN)HOLY SILVER!» «GOLDEN agetastic»
Førstnevnte kategori er de jeg liker dårligst. Andre kategori er sølvplatene. Og tredje kategori er mine ultimate favoritter! 💜
Selv etter å ha filmet denne videoen så er jeg fremdeles ikke helt sikker når det kommer til noen av platene jeg har lagt i bronse og sølv-bunken. Noen av de som er blitt lagt i bronse tenker jeg kanskje skulle ligget i sølv – og omvendt!.. Men gullplatene står 666% inne for! 😁
Ooooog.. hvis noen tenker som så: “hvorfor er ikke Smells Like Children her da?”, så skyldes det ganske simpelt at det er en EP, ikke et album. Usikker om noen tenker på dette, men jeg tenkte i noen år på denne “skiva” som et album, såå.. derfor ville jeg bare nevne det.
Ooooooooookei: når jeg først er inne på Smells Like Children så kan jeg legge til at hvis jeg hadde tatt det med i denne videoen, så tror jeg at det hadde havnet i «(UN)HOLY SILVER».. 🤔 Men jeg hadde samtidig gått rundt i ettertid og følt på at det kanskje heller skulle vært lagt i «The High End of LOW..».
Lett skal det til stadighet ikke være.
Hva er ditt favorittband/ din favorittartist? 😊 Hva tenker du om rangeringen? 👽
zZZZZzzzzzzZZZZzzååååå skal det nok en gang dreie seg om zZZZZzzzzzZZzzzzøøøøvn igjen!
Jeg burde i grunn steppet inn i tidsmaskinen, reist 15 år tilbake og opprettet egen blogg om søvn og døgnrytme. 😂 Så hadde livene til de av dere som er så gruelig trett av temaet trolig virket litt mindre dovent.
Søvn og døgnrytme har vært en evig utfordring hele mitt liv. Og særlig etter jeg ble ufør i starten av 20 årene, og jeg stadig hadde mindre å stå opp til. Men det er en “historie” vi godt kan drøfte ved en senere anledning.
NÅ har jeg omsider “snublet over” noe som har fått meg til å tenke: «hvor har DERE vært hele mitt liv??».
Jeg har lenge kjent til konseptet med både sovemaske og ørepropper. Har tidligere brukt ørepropper jevnlig, men vært litt midt på bambustreet-fornøyd da den ene varianten ble litt dyr i lengden. Og så har jeg drevet og eksperimentert med en annen variant som rett og slett var VOND! 🤬
Men i vår kom jeg over noen ørepropper hos Clas Ohlson som skulle vise seg å bli en game changer! Designmessig ligner de veldig på de VONDE øreplagerne jeg har testet tidligere. Små gule kjegler man penetrerer forsiktig inn. Men den supervesentlige forskjellen er de Clas Ohlson selger ikke gjør VONDT etter maks en times tid!! Og jeg syns ikke prisen er noe å opprette klageorkester for heller. 50 par for 179,90 kroner. 😊
I tillegg har jeg attpåtil kommet over en sovemaske jeg er nokså tilfreds med! Kostet meg bare 9(+9) kroner. Opprinnelig 99 kr, men Coolstuff har klikket M-ordet ved å opprette en ganske så raus kampanje.. som igjen har ført til at jeg like godt har kjøpt TO!
Fra tidligere har jeg noen pannebåndlignende greier med innebygget bluetooth. Pannebånd man kan “sovne inn” med – med musikk på ørene. Eller podcast. Eller lydbok. Eller hva enn du måtte sette på via f.eks mobilen. Jeg har dog hatt TO problemer med disse båndene.. 😏 De føles litt for stram for mitt “store” hode. Og så er det en teknisk dings i front som ofte “presser” seg mot pannen og skaper ubehag.. 😫
MEN denne mensenbindaktige masken jeg har kjøpt to av fra Coolstuff nå passer meg fuckings (rabar)bra! 😃 Det eneste er at strikken som går rundt halve hodekloden kan skape litt ubehag ved ørene. Men dette er først og fremst noe jeg pleier å kjenne på når jeg først skal til å stå opp igjen. 😁 Og graden jeg kjenner noe på det er dessuten så lav at det er knapt verdt å nevne.
Utover dette skal det nevnes at det står “FUCK OFF” i stooore bokstaver. Så hvis du leter etter noe du kan sitte med på toget så skjønner jeg om du tenker “nei takk” – med mindre du er av typen som “dont give a fuck!”. 🖤
Anyhow! Jeg er veldig fornøyd! 🥳 Her om dagen lå jeg og tenkte at klokken sikkert var rundt 5 på morgenen.. og at sola ikke hadde begynt å vise seg noe særlig enda. Jeg tar så av meg bindet og får altså så lyssjokk!! Det var rett og slett som om hele sola hadde kommet inn!!! 😳 Så ja. Maska maskerer vekk lyset temmelig greit.
Ja, jo.. hva mer er det egentlig å skrive?.. Jeg er som nevnt veldig fornøyd! Men fortvil ikke om du er blant de som ELSKER å lese om søvnproblemer og ikke-eksisterende døgnrytme. Dere kommer helt snickers til å både se og høre fra meg igjen! For selv om jeg nå har funnet noe som blokkerer lys og demper støy, ja så har jeg fortsatt “litt” å jobbe med hva gjelder alle forstyrrelsen i hodet.
Og til de av dere som skulle la seg friste til å prøve selv: Link til sovemaske HER! Link til ørepropper HER!
… Og dere; jeg er til stadighet ikke sponset! Så er det også blitt nevnt. Igjen.
Hvelvkjøl! Hva er det for noe? Er det i hele tatt noe? Det er grunn til å tvile. 😬
Jeg har lyst til å blogge om noe, men HVA vet jeg så sannelig ikke! Gidder ikke å lage et innlegg om noe jeg har fått i posten nylig, og jeg er heller ikke “gira” på å skrive om hva som har skjedd i det såkalte livet siste tiden. Fordi.. det er ikke noe å melde.
Hva gjør jeg så? Jo, jeg antaster meg inn på Google og skriver..: “gi meg et tilfeldig ord”.
Google gjør ikke dette for meg, men sender meg i stede til den andre far i huset, som i dette tilfellet heter tilfeldigeord.no.
Denne nettsiden funker på følgende vis: du får opp et tilfeldig ord med en gang du er “innom”. Og man kan stadig trykke “Nytt ord” for å få et nytt et. Det ser ut til at siden hovedsakelig tar to eller flere ord som allerede finnes, for så å sette de sammen. Hvelv er et ord jeg kjenner til. Kjøl er et annet ord jeg har hørt. Men kombinasjonen er for meg omtrent like ny som et døgn i Dagbladet med bare oppmuntrende nyheter.
Jeg hopper ut av tilfeldigeord.no, og forsøker så å høre med Google. Men vet dere hva? Null funn. Dette blogginnlegget vil trolig bli det første og eneste du får opp ved et google-søk i fremtiden, med mindre noen av mine medbloggere og fans skulle falle i fristelse og referere til dette “ordet” i et eller annet medium. På en eller en helt annen måte.
Jeg klikker meg inn på tilfeldigeord.no igjen. Muskedunderkvise.
Muskedunderkvise kan du fint hvelve kjøl Tilfeldigeord.no!
Det er noe med eventyr skrevet i gamle gamledager. Jeg er ikke særlig bevandret i eventyr og romaner for barn og unge fra moderne tid, men jeg føler meg nokså trygg på at mye av det som ble skrevet en gang i tiden både var mørkere, tristere og mer makabert enn det som blir skrevet for unge i dag.
Et eventyr jeg lenge har visst av, men ikke lest før i dag er H.C. Andersens «Denne lille piken med svovelstikkene». Dette eventyret ble skrevet i 1848, og har dessverre fortsatt en relevans i nåtidens verden.
Eventyret er kort og brutalt, men samtidig litt fint – på sitt helt egne nitriste vis: Ei ung jente er ute på gaten mutters alene på selveste nyttårsaften, og forsøker å få solgt noen svovelstikker (en eldre form for fyrstikker). Hun har ikke solgt én eneste en, og tør derfor ikke gå hjem til sin far, fordi hun mest sannsynlig blir å få juling.
Jenta er svært dårlig kledd, og har bare disse svovelstikkene hun kan varme seg på. En etter en tenner hun de. Og for hver svovelstikke hun tenner får hun et glimt av noe fint og vakkert hun bare kan drømme om. Mot slutten ser hun sin avdøde mormor, som er den eneste noen sinne som har vært snill mot henne. Neste dag blir den lille jenta funnet død. Frosset i hjel. 💔
Som jeg skrev innledningsvis er dette et veldig kort og brutalt eventyr. Og det verste er at til tross for at det går for å være et eventyr samtidig virker så ekte og realistisk. Og dessverre er det nok mange sjeler opp gjennom tidene som har sluknet (pun intended..) på mer eller mindre samme viset, som denne lille jenta.
«Den lille piken med svovelstikkene» ble som nevnt over skrevet i 1848, og jeg mistenker at eventyret kan ha blitt re-utgitt flere ganger siden den gang. Det jeg nå har lest er en norsk oversettelse som ble gitt ut i 2004. Hvor tro mot originalverket denne utgaven er vet jeg ikke, men jeg liker det jeg har lest veldig godt – hvor fælt det enn måtte høres ut.
For selv om dette er en dypt tragisk og vond historie, så er det samtidig noe vakkert i all jævelskapen. Hvorfor disse lysglimtene (igjen: pun intended) er skrevet inn kan man selvfølgelig lure på. En tanke jeg selv sitter med er at H.C. Andersen valgte å skrive det sånn for at folk skulle orke å lese ferdig. Litt på samme måte som at «Game of Thrones» hadde vært temmelig tungt og dystert uten litt humoren til Tyrion Lannister.
.. men samtidig er det unektelig noe med menneskets evne i å stadig fantasere og håpe, selv når livet er som mørkest. Og særlig tatt i betraktning at det er en så ung jente denne historien dreier seg om, så blir det likevel ekstra troverdig at hun får disse “glimtene” mot slutten, da barn flest har en mer aktiv fantasi enn voksne.
Utgaven jeg har lest er i tillegg til den vakre fortellingen til H.C. Andersen også fylt med fine tegninger av Thórarinn Leifsson, som bidrar i å gjøre den veldig levende fortellingen enda mer levende.
Jeg gir «Den lille piken med svovelstikkene» 8 av 10 svovelstikker! ⭐️
Noen av mine lesere, meg selv inkludert, har gjentatte ganger hintet et ønske om at denne bloggen ble oppdatert oftere!🙄 Jeg skal ikke love noe MEN!!: I dag fikk jeg has på en sak som har terget noe på motivasjonen de siste ukene! 😅
Den siste tiden har pcen, bloggens høyre arm, stadig tullet “litt” med klokka ved oppstart. I begynnelsen bommet den med “bare” et par timer, før den gikk over til å bomme med flere døgn!! 🤪
Da problemet begynte å bli et faktum hjalp det å restarte maskinen 1-2 ganger, men i helga drev jeg og slo maskina av og på i godt over en halvtime uten at det hjalp noe som helst! – den INSISTERTE på å henge to dager bak.
I det store og hele ikke en veldig big deal BORTSETT fra at alt jeg måtte importere fra kamera til pc av bilder og videoer vil få permanent(?) feil data vedrørende dato og klokkeslett. 🙃 Det liker jeg svært dårlig.
Men i dag fikk jeg omsider eliminert denne bokstavelig talt lille, men ikke så rent lille irritasjonskilden! Det vil si med god hjelp fra pappa som stakk innom meg etter han var ferdig på jobb. Det viser seg at det er et knappcellebatteri på hovedkortet som var blitt overmoden for utskiftning. Gahl vet når det ble skiftet på sist. Usikker om det noen sinne er blitt gjort..
Og apropos uvitenhet: Frem til jeg spurte Chat GPT “her om dagen” om hva som kunne være årsaken til dette tidssurreriet ante jeg ikke at stasjonære pcer har noe batterier i hele tatt. 🤨 Men nu vet jeg. 😊 Og nu vet også pcen hva klokka er, og hvilken dag det faktisk er igjen! 😁
Så. Kommer jeg til å blogge oftere igjen nå som jeg har fått demontert nok en demotivasjon? Jeg håper det, men hadde samtidig ikke villet vedde på det.
