fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

“Life is what happens to you when you′re busy making other plans.”

Når denne anmeldelsen av Disney Pixars “Soul”/ “Sjel” blir skrevet har jeg nok en gang greid å snu døgnrytmen over til den noe mer.. grøftede siden av veien. Årsaken til at dette igjen har skjedd er nok en gang hakket opp og fordelt over flere lag med ubeleiligheter. *kremt*

Én grunn er at jeg har begynt å gitt litt mer f. Gitt litt mer f i hva jeg bruker tiden min til. Gitt litt mer f i hvor mye tid jeg kan tillate meg å bruke på mobilen, på do, i tar-det-senere-land, og-bare-få-det-unnagjort-fortest-mulig-land.. 😝 Ja, og så har disse f-ene nå og da ført til at en og annen f har hoppet etsende tilbake og brent seg fast i min samvittighet ovenfor andre.. men også meg selv. Så har fokuset på hva jeg skulle gjort annerledes, og hva jeg gjør feil i livet atter en gang tatt så mye fokus at jeg på nytt har begynt å gi enda mer f igjen, og sakte, men sikkert mistet mer og mer kontakt med min indre sjel.

En hyllest til LIVET!

I “Soul”/ “Sjel” møter vi jazz-entusiasten Joe (spilt av Jamie Foxx). Joe jobber deltids som musikk-lærer for en gjeng unger som ikke akkurat ser ut til å brenne like sterkt for musikken som han selv. De aller fleste i klassen virker for å si det rett ut temmelig umotiverte, og tonene som utspiller er heller av den mer sure typen. Livet til Joe virker for det meste nokså trett og trist. Men så en dag får han en mulighet som potensielt kan oppfylle hans aller største drøm i livet. Og mer enn det vil jeg ikke si om filmens handling, da jeg ikke ønsker å røpe for mye.

I løpet av det første kvarteret var “Soul”/”Sjel” en film jeg var litt usikker på om jeg skulle få noe særlig ut av. Jeg tenkte at jeg satt med en film som ville gjøre noe ala det samme for jazz-elskere som “Cars”/”Biler” har gjort for de mer motor-frelste der ute. Jeg er ikke nevneverdig interessert i biler, derfor slet jeg også noe med å like “Cars”/”Biler” da jeg så den (første) filmen for en del år tilbake. Men i “Soul” er ikke fokuset på jazz så sterkt at det grenser over til det perverse. Joda, det er en del referanser til jazz og sort kultur, men til syvende og sist er dette likevel en mye bredere film enn som så.

For når alt kommer til alt så er “Soul”/”Sjel” en hyllest til selve livet, og en modig en sådan. For til tider så tar den oss med til et av de mørkeste krokene et menneske kan rote seg borti på livets såkalte landevei. Den toucher flere ganger innom betente tema som bl.a depresjon og ensomhet, og den gjør det på en så varm, klok og elegant måte at det det er bare å ta av seg hatten. Samtidig så greier den også å være jevnt over underholdende uten at det blir respektløst og useriøst.

Nok en gang har Pixar klart å lage et mesterverk av en animert film som ikke egner seg bedre for en bestemt aldersgruppe enn den gjør for en annen. Dette er en film for absolutt hele familien, men også for de som ikke har noen familie. Dette er en film til alle de som elsker og vet å sette pris på livet, samtidig som den i aller høyeste grad er en film for de som har falt mer utenfor, og sliter med å finne igjen livsgnisten.

Jeg vil gå så langt som å si at dette er den viktigste “barnefilmen” jeg har sett på veldig, veldig lenge. Den er en tankevekker, samtidig som den aldri blir spesielt pekefingerete av seg. Den tar enkeltmennesket ramme alvor, uten at den aldri blir for alvorlig. Den er stort sett aldri kjedelig, og i likhet med nesten hvilken som helst andre Pixar-filmer tror jeg også at dette er en perle som blir gradvis bedre og bedre for hver gang man ser den igjen og igjen.

Den er bortimot helt perfekt, og det faktum at den nå har kommet ut på tampen av et år som har vært så krevende og såpass tøft for så mange der ute.. “Soul”/”Sjel” kunne nesten ikke kommet ut på et mer passende tidspunkt. Og vet dere hva? Den er allerede tilgjengelig for strømming. Så gå gjerne inn på Disney+ med det samme – og unn deg en opplevelse du neppe vil glemme så lett, eller angre på for den saks skyld! 🖤

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

PLEASE minn meg på å ikke kjøre speilefleksen like tett opp til fjeset til neste gnag!!!! xD

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Det gjenstår sannelig ikke mye igjen nå før vi kan takke 2020 for sitt bidrag, og ønske et helt nytt og spennende år hjertelig velkommen.

Selv er jeg er neeesten helt klar til å skifte kalender igjen, men aller først er det én liten ting som gjenstår. For hvordan har det gått med de ni målene jeg satte meg for dette året?

Uten å spoile hele fasiten for dere, så kan jeg likevel skrive såpass som at.. Jeg har heller ikke i år fått gjort alt. Men 98% av de målene jeg ikke har nådd, har jeg ikke nådd fordi… Korona. Skal likevel til syvende og sist si meg veldig fornøyd likevel. For selv om 2020 ble et år hvor mange planer ikke ble noe av, ja så har jeg likevel fått til, og oppnådd “et og annet” fordi om 😀

1. Nå 300 abonnenter på Youtube
– Det begynner å bli noen år siden nå at jeg opprettet kanalen, og begynte å bruke den (noen (Martine) lunde) jevnlig. 10 år siden er det, veldig snart 11, siden jeg for alvor begynte å lage og laste opp content, og tja.. Det har gått litt opp og ned.

Ganske lenge har det gått mer i kvantitet fremfor kvalitet, jeg har i perioder fokusert veldig negativt – laget mye innhold som ikke en gang jeg selv har vært særlig keen på å følge verken da, og enda mindre nå. Og ja, jeg har i litt for mange år lastet opp litt for mange videoer som på flere vis ikke har vært like bra.. Så har det heller ikke hjulpet at jeg har vært veldig inaktiv i lengre perioder.

Men de senere årene har ting snudd mer og mer til det gledelige. Jeg har brukt lengre tid på hver video, samtidig som jeg i stadig større grad har fokusert på å gjøre noe positivt, enn negativt. Og når jeg først har fokusert på det mer “negative”, ja så har det vært med med et viss glimt i øyet, eller i det minste mer konstruktivt enn tidligere.

Og i høst skjedde det – målet om 300 abonnenter ble endelig nådd!!

2. Nå 300 følgere på min “private” Instagram
– Når det gjelder Instagram har jeg fremdeles litt å gå på. Jeg har i skrivende stund 278 følgere, som jo er noe mer enn jeg hadde i januar (husker dog ikke hva jeg satt med da), men likevel.. Ikke 300.

På en annen side trives jeg med det jeg har nå. Jeg har ikke tatt Instagram like seriøst som jeg “burde” hvis jeg skulle hatt større sjanse til å klare dette. Det er i år som i fjor blitt lagt ut flere bilder på selve siden min, som heller hadde passet bedre på “Instastoryes”, og det faktum at kanalen min er så “generell”, at jeg ikke har fokusert på et mer spesifikt tema/interesse.. Ja, dere skjønner. 

3. Delta i et Paradise Hotel-event
– I disse *host-host, kremt, host*-tider ble det visst fint lite fest og sånn på meg i år også, gitt! 🦋

4. Reise til Trondheim
– Heller ikke skjedd. Jeg vurderte det i sommer, men jeg “turte ikke” etter at jeg hadde gått litt hardt ut mot folk som unnet seg “unødvendige” reiser hit og dit. Hyttevesenet, etc. etc.. Så for å IKKE falle uti dobbeltmoral-gryta har jeg valgt å holde meg i Oppdal hele 2020.

5. Stikke innom ei erotikk-sjappe
– Fremdeles fint lite med erotikk-sjapper i Oppdal er jeg redd (nei, det er jeg ikke), så med tanke på det jeg allerede har penetrert meg innpå på nummer 4 og 3, såå..

Jeg får heller ta med meg dette målet videre inn i 2021. For nå som vaksinen er her, så får vi bare krysse munnbind og tørkeruller på at det blir mer aktuelt med fritidsreiser igjen snart, og daaaa skal dere ikke se borti fra at et eller annet småkleint innlegg fra f.eks Kondomeriet.

6. Bli en bedre tur-planlegger
– Jeg har som nevnt over ikke reist noe i år, og jeg har heller ikke planlagt noe særlig, annet enn at jeg har fortsatt med å overføre litt penger på reisekontoen 😇

7. Lese minst to Stephen King-bøker
– Da året lå og smilte som en nyfødt baby-Yoda begynte jeg veldig beskjedent på 22.11.63. Den desidert tyngste boka (på alle vis) siden jeg tvang meg gjennom alle Ringenes Herre-bøkene for 18 år siden, men jeg kom meg gjennom det også, til slutt.

Og like etter fikk jeg også lest “Firestarter”, etter et heldig funn hos Bookis.com.

Syns for øvrig fortsatt det er litt “gøy” at førstnevnte bok ligger på 880 sider, og sistnevnte 440, sånn i og med at.. 🤓

8. Involvere minst tre venninner i mine videoer
– I fjor var jeg skikkelig dårlig på å involvere det ikke-herrelige kjønn i mine video-produksjoner. Jeg hadde en kvinne bak kamera til å forevig gjøre ca. 5 minutter av en volleyball-kamp jeg veldig plutselig skulle delta i, men ikke noe mer enn det.

I år har jeg derimot involvert fem supervidunderlige damer i mine produksjoner, hvor fire av de har vært foran kamera, og ei har bidratt til litt voice-over.

9. Slutt å sløse penger på strømme-tjenester jeg ikke bruker
– Jeg har helt klart blitt flinkere på dette nå enn før. Men fremdeles har jeg et viss forbedringspotensialet. Så jeg har ikke sluttet med dette sløseriet fult og helt, men jeg er på bedringenes landevei!

Hvilke mål hadde dere satt dere for 2020? 😊
.. noen som har satt seg mål for 2021 alt?
… eller 2022?
… 2023??

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Det kan være at jeg har feil, men jeg sitter med inntrykket om at de aller fleste først og fremst forbinder 2020 med frykt og hat, virus, kansellerte planer, og den ene nedturen over den andre.

Og kanskje vil jeg ikke klare å snu denne tankegangen hos noen som helst. Likevel ønsker jeg å sette et lys på (noe av) det som har vært positivt i år også.

I det som kanskje blir den aller siste videoen fra meg i år (vil ikke si noe for sikkert denne gangen da jeg hadde så alt for lyst til å lage mer både til Youtube, blogg og Instagram etter at jeg offisielt gikk ut og erklærte “ferie” i midten av desember i fjor… 😅) så har jeg laget en aldri så liten liste over 6 ting som i hvert fall har gjort meg ganske glad og fornøyd dette året.

Og akkurat som bloggen er også denne listen litt “fullstendig kaos”. For jeg har tatt med et og annet som først og fremst gagner mest meg selv, men jeg har også strukket lakenet sånn at det finnes et og annet mer intersokkelalt der også.

Og som en aldri så liten “julebonus” får dere ikke bare EN liste fra meg nå, men TO. For helt avslutningsvis går jeg nemlig gjennom de fem videoene fra min Youtube-kanal som jeg selv er mest fornøyd med fra året som snart har gått. Og hvem vet.. kanskje tar jeg dere ørlite “behind the curtain” i samme slengen 😄 Hvis det er lov å si..

Hvordan har deres 2020 vært?? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Kjære bloggen.

Her sitter jeg nok en gang i min litt slitne sofa, og formen er slettes ikke så verst. Jeg har nettopp fått i meg frokosten, og unnagjort en rekke ritualer som jeg ikke skal kjede leserne mine med å ramse opp. POENGET er uansett – jeg har det greit-ish. Jeg føler meg ikke deprimert, og energien er så bra den kan være, etter forholdene.

Slik har det dog ikke alltid vært. Spol 11 måneder tilbake i tid, og formen, humøret, ja ALT var temmelig annerledes.

Januar 2020.. 🥺

Jeg hadde akkurat lagt bak meg et år som hadde gått over all forventning, og ved nyttårsskiftet så jeg frem til et enda bedre år. Men så begynte ting å gå nedover.. Nattesøvnen og energien på dagtid var blitt merkverdig dårligere, og med dette forfalt også livsgnisten, og humøret mer, og mer.. Og mer.

Hvorfor var jeg plutselig i så dårlig fatning? Ikke bare var jeg konstant trett, men jeg hadde også episoder hvor det føltes ut som sjela fadet ut av kroppen. Som at jeg i sosiale settinger, f.eks på butikken brått slet med å huske selv de mest dagligdagse ord og uttrykk. Og jeg som vanligvis var så snakkesalig kviet stadig meg mer og mer for så små ting som å gå i kassa for å betale for meg. Og ikke bare i frykt for kleine smaltalks og pinlig stillhet, men hva om også pinkoden plutselig ble glemt? Igjen, jeg hadde tross alt begynt å slite stadig mer og mer med å huske hvordan man snakker med folk. Ord som “leverpostei”, “Instagram”, “fjernkontroll” og “bærepose” kunne plutselig ta meg 5-10 sekunder å huske på. Og alt dette mens sjela mi svevde fortvilet utenfor kroppen. Ville så gjerne at kroppen skulle si noe, gjøre noe. Men klarte bare ikke å finne veien inn igjen. Og kroppen, hodet klarte stadig ikke gjøre noe, annet enn å så vidt eksistere.

Var jeg blitt dødssyk? Hadde jeg fått SLAG? 😥 Dette var tanker som ganske tidlig begynte å surre rundt, og det hjalp ikke akkurat på skjelvingen og angsten som allerede føltes ganske høy #morgenkaffe.

Det hadde jo ikke vært helt utypisk egentlig. Jeg hadde akkurat oppfylt et av mine største ønsker i livet året før. Jeg hadde endelig turt å ta turen ned (alene) til Oslo, og nå sto gud som jeg egentlig ikke tror særlig på og skriver mine aller siste manus før han trekker meg tilbake, gjør en liten vurdering på om jeg skal få slippe inn himmelporten, før han så kommer på alle gangene jeg har vært ulydig og ikke fulgt hans instrukser, og jeg som så veldig mange andre ender opp som “skrot”.. aka. Satans nye sexslave. <3

Det ble kanskje litt vel dystert her nå? Vel.. La oss så spole litt frem igjen, tilbake til real-time.

10. desember 2020.

Formen nå er som nevnt ikke så verst. Seff, jeg kunne vært bedre trent og fremdeles hatt et bedre kosthold, men jeg har det ikke i nærheten så kjipt nå som da året startet. Så.. Hva var det egentlig som feilte meg i januar-måneden? 🤔 Jo, først og fremst så kan man vel si at man helst burde være noe forsiktig med hva man skrur soveroms-ovnen på når man sover, eller sånn generelt egentlig. Har man på for mye varme blir man fort veldig dehydrert, og dette var bare en av flere ting jeg gjorde feil den gang da.

I tillegg hadde jeg på dette tidspunktet en greie med at jeg skulle starte dagen med å lese et eller to kapitel i en bok. Og i retrospekt ser jeg nå at det var ganske lite klokt av meg å starte dagen så lite uthvilt, forså å slite meg selv enda mer ut ved å tvinge meg til å lese eks antall sider i en bok – som btw heller ikke var blant de mest lettleste bøkene der ute – før jeg så tar og står opp.

Og sist, men ikke minst.. Kalde dusjer er undervurdert!!!! Jeg har lenge hørt folk si “unn deg en kald dusj om morgenen, det gjør underverker!”. Men jeg har som oftest bare tenkt at det er ganske begrenset hvilken effekt det kan ha. Og desto mer sikker jeg på et tidspunkt ble på at jeg snart skulle begraves likevel – hvorfor bruke mine siste patetiske uker på å ha det ubehagelig i dusjen?..

Så ja. Her sitter jeg altså. Livet er ikke lengre så ille. Klart, noe er det jo, men jeg tenker at dette innlegget har fått nok mørke nyanser nå, så jeg får heller spare resten av de mørke fargestiftene mine til senere anledninger. LIVET ER IHVERTFALL GANSKE OKEI OM DAGEN!! 😅 Soverommet er ikke lengre ei badstue, jeg sørger for at jeg ihvertfall har spist en god porsjon frokost føøøøøør jeg slenger meg ei bok oppi fanget, og kalde dusjer er faktisk ganske digg – når man først har klart å venne seg til de.

Hvordan har dere det for tiden? 😶

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Så var omsider to av totalt fire Hotel Cæsar-bøker ferdig lest. I mai fikk jeg huket tak i den første i serien, “Ninni – Lillesøster og eskortepike” og jeg koste meg greit gjennom den da den bydde på akkurat den dose underholdning og spenning som jeg vanligvis har forventet å få servert fra Cæsar-universet, mens (tv-)serien enda pågikk. Dessverre har det gått litt mer trått når jeg i det siste har prøvd å kommet meg gjennom boken om Juni.

“Juni – tyven, tyven skal du hete…” (skrevet av Liv Margareth Alver) starter ganske rolig og fredelig på slutten av 70-tallet. En spent og ung Juni sitter på toget fra Oslo til Bergen, og hun grugleder seg til å starte et helt nytt liv. Det er på høy tid å vise sin noe konservative og mannssjåvinistiske far (Georg Anker-Hansen) at kvinner kan duge til mer enn kjøkkentjeneste og sengesprell. Juni skal opp og frem i verden, og satser på å gjøre sitt aller beste i økonomi-fag på Bergens handelshøyskole.

Jeg nevnte akkurat ord som “rolig” og “fredelig”. Og på sett og vis er dette ganske beskrivende for en god del av bokens 256 sider. Særlig de første 50-60 sidene går ting veldig slo-mo. Og med mindre du er en av de som har et litt over gjennomsnittet romantisk forhold til Bergen by, og generelt trives greit i det nostalgiske hjørnet, ja så er jeg redd denne boken vil virke litt i kjedeligste laget nå og da for ganske mange.

For det er en del skildringer av hvordan Bergen angivelig skal ha vært på 70/80-tallet. Selv har jeg vært i Bergen flere ganger, og jeg er en av de som har et noe romantisk forhold til denne byen, så jeg tok meg heldigvis i å finne noen av disse skildringene litt koselige, det fikk meg til å kjenne litt ekstra på savnet. Men når det igjen er nevnt så var det til syvende og sist av litt andre årsaker jeg likevel valgte å kjøpe denne boken.

Og dessverre så er ikke handlingen vi blir presentert det aller mest spektakulære heller. Noe jeg stiller meg litt undrende til. For 1. da boken ble utgitt (høsten 1999) manglet det ikke akkurat på skandaler og dramatikk i tv-serien “Hotel Cæsar”, heller tvert om. 2. Både boken om Ninni, og boken om Juni foregår begge før tv-serien starter, så begge har det samme utgangspunktet at man på forhånd gjerne vet hvor de forskjellige skikkelsene vil ende opp, og ikke. Likevel maktet førstnevnte å holde meg hakket mer på “pinebenken”, enn sistnevnte.

Men misforstå meg rett. Det er ikke slik at boken om Juni er fullstendig tappet for drama og intriger. For vi blir etter hvert presentert for et trekantdrama som jeg kjenner jeg er ganske glad for å ikke ha vært oppi selv. Men skal man virkelig sette pris på dette trekant-dramaet bør man enten være en enda større Cæsar-fan enn meg selv, ELLER så bør man ikke kjenne til utfallet av denne historien på forhånd i hele tatt – slik man gjerne gjør ved å ha sett de aller første sesongene. Og selv om man går inn helt blankt så tror jeg likevel samtlige romantikk-lesehester vil finne denne romanse-trekløveren litt.. Off. I kjent Cæsar-stil er utroskap et av ingrediensene også her. Forholdet blir til slutt avslørt, og dessverre så skjer det fint lite etter at sannheten en dag kommer frem. Det skuffet meg litt, selv om jeg var litt forberedt på det med tanke på.. ja, igjen. Ting som skjer noen tiår-senere på tv-skjermen.

Skulle ønske det var alt jeg hadde å utsette på den, men det er dessverre en ting til jeg vil legge til. Boka føles til tider nokså rushet. Mens Juni f.eks sitter og nyter studielivet på skolen en dag på de første fem linjene på en side, så sitter hun plutselig på en klubb med en eller annen 2-3 uker senere, mens du som leser fremdeles er på samme side. Og forfatteren har som oftest ikke tatt seg bryet med å dele opp sånn at det er noe “pusterom” i mellom heller. Plutselig er vi her, og vips så var vi der! Dette var aldri noe som ødela, eller som bidro til at jeg kom helt ut av det, men det gjorde likevel at jeg til tider ble litt forvirret, og måtte lese gjennom de forskjellige punktene en gang ekstra for å faktisk henge ordentlig med.

Men sett bort ifra alt jeg har skrevet til nå så er “Tyven, tyven skal du hete..” en helt ok bok å slappe av med. Skulle du komme over den billig på et eller annet loppemarked, så gi den gjerne en sjanse. Men med mindre du er litt over gjennomsnittet Cæsar-fan sånn som meg, ja så vil jeg fraråde å bruke 150++ kroner på den på f.eks Finn. For så spennende og interessant er dessverre boken om Juni Anker Hansen altså ikke.

Det er selvfølgelig lett for meg som fan å sitte utenfra og være etterpåklok, men når man først skulle skrive en bok om Juni Anker Hansen, så tror jeg langt flere ville fått mer ut av, og husket bedre en bok som tok for seg hennes vei ned i alkoholismens avgrunn. På sett og vis så er det også litt det denne boken også er da vi får et greit innblikk i hvor ensom hun føler seg i verden med lite venner, en far som absolutt burde sett og støttet henne bedre, og etter hvert et kjærlighetsforhold som er ganske giftig og ødeleggende på flere hold.

Det jeg mener er.. Jo, boken tar absolutt opp sårbare tema og konflikter, men den dykker ikke like langt ned i avgrunnen, som det jeg mener den hadde tjent bedre på å gjøre, og derfor ender opp som en helt gjennomsnittlig, midt på treet kiosk-roman.

Noen andre som har lest denne boken? 🤓

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Virtuelt “gjesteinnlegg:”

God morgen Norge!

Eller.. Vet dere, dette blir den eneste gangen jeg kommer til å korrigere meg selv i dette innlegget, for jeg har faktisk rett i 99 % av det jeg skriver og gjør.

For strengt talt er ikke dette en god morgen. Noen vil kanskje ikke si det er morgen heller, men det er ignorant sagt i forhold til de som bor på andre siden av kloden – altså 97% av verdens befolkning. Dette er fakta jeg har hentet fra en nettside jeg kom over her forleden. Husker ikke helt hvor, men det er ikke viktig. Dere får søke det opp selv om det er så viktig. Jeg er tross alt ikke pappan deres heller.

TA LITT ANSVAR FOR DERE SELV!! Jeg var i en klesforretning i dag for å kjøpe sokker til min venn Aylar da jeg ble tilbudt å kjøpe med noen brodder mens jeg først var der. Stakkar han som sto bak kassa gjorde bare jobben sin, så jeg skal ikke skrive noe mer om han. Men jeg syns likevel det hele er så drøyt at jeg har nesten ikke ord.

Jeg telte rolig til ti, og sa nei takk!!!!! Vet dere hvorfor jeg sa det?? Fordi brodder ødelegger samfunnet vårt! Noen tenker kanskje at brodder er noe av det mest uskyldige man kan eie, og noen ytterst få av dere er blitt hjernevasket til å tro at brodder har en praktisk funksjon også. Til dere som tror det – nå må dere faen meg våkne opp altså.. Alt brodder gjør er å sørge for at dere går treigere.

Det hemmer dere, rett og slett. Ja, som jeg skrev i ste.. Det gjør simpelthen at dere går saktere. Faktisk. Ikke hindrer det oss fra å falle på noe såkalt “glatt is” heller. Ja, ikke er det noe særlig glatt engang. Joda, jeg vet at det er noen av dere som innbiller dere det.. Men jeg lover dere – alle tankene om at det innimellom er glatt ute om vinteren er ren og skjær, ondspikket propaganda(!!) fra butikkene for å få dere til å bruke penger dere lett kunne spart, og brukt på noe helt annet.

Jeg skal ikke nekte for at jeg har falt et par ganger opp gjennom på vinterstid. Men det har KUN med at jeg har på meg for mye klær. Og der jobber jeg med meg selv. For det med klær er også bare propaganda fra ende til annen, et sørgelig konsept jeg dessverre ble hjernevasket med fra jeg var pitte liten. Men nå har jeg begynt å innsett at det bare er tull det også, og jeg driver for tiden og avvender meg selv, sånn at jeg forhåpentligvis har sluttet å bruke klær fult og helt innen noen måneder. For verken klær, eller brodder er naturlig!! Det er bare noe tull butikkene har funnet på for å tjene penger på uvitende folks uvitenhet!!

Dette kan kanskje være litt vanskelig for enkelte å tro, men samtlige butikksjefer rundt om kring i verden, også i Norge, er medlem av en stygg, ufin sekt som ikke har noen andre hensikter enn å gjøre sånne som oss lutfattige. Sannheten er at hun hyggelige sjefen på nærbutikken der du holder til er et utspekulert hespetre. En kalkulerende, slem autist.. Og dere vil kanskje ikke tro det, men 83 % av verdens befolkning er faktisk kalkulerende, slemme autister, som holder til i en kjeller, og som jobber med å analysere og spekulere helt vilt på hvordan de kan utrydde oss alle ikke-autister ved å ta fra oss pengene våre på å lure oss til å bruke de opp på idiotiske ting som brodder, klær, hjelmer, kne”beskyttere”.. Ja dere skjønner.

88% av verdens befolkning er det som har autisme. Aylar er en av den veldig beskjedne 2%en som ikke er like ond og kalkulerende. Så akkurat han kan dere stole på nå og da (jeg mener, gutten tror jeg fremdeles på pisset om at både klær og brodder har noe for seg stakkar, og akkurat han har jeg bare ikke hjerte til å skuffe siden jeg vet han har ønsket seg de rosa enhjørning-sokkene på Kubuss så alt for lenge..), og meg MÅ dere stole fullt og helt på – hvis ikke vil det gå dere svært, svært ille.

Så jeg sier det igjen. Ta av dere de dumme broddene. De skviser og ødelegger føttene dere, og bidrar til at føttene deres vil slutte å virke sånn at dere vil havne i rullestol om noen år, samtidig som de gjør at dere GÅR TREIGERE grunnet at de er alllllt for tunge!! Det er på tide at alle sammen skjønner dette, før det er for sent!! Og SLUTT å ta på dere klær. De tynger og hemmer dere de også. Det er disse to tingene i samfunnet vårt, og de UTELUKKENDE som har skylden i at dere faller når det først har blitt vinter.

Ja, greit.. Noen vil sikkert klare å falle og slå seg forderva uansett. Men dette er noen stakkars ulykkesfugler som lever på lånt tid uansett. Og akkurat disse menneskene gjør det ikke så mye om bare holder seg gjemme og lar oss andre mer vanlige mennesker få leve i fred, UTEN å måtte leve i frykt for hva deres uheldige vesen kan klare å gjøre. Som han idioten av en snekker som klarte å skjære seg i tommelen i dag morges sånn at jeg som ikke tåler blod så godt svimte av på vei til jobben, og derfor ikke rakk å stikke innom Elleven7 for en kopp kaffe, men heller måtte nøye meg med den sure kaffen på jobben.. Må den snekkeren (som bare gjorde jobben sin, og ikke kan noe for sin medfødte klumskap), og alle andre kløner der ute snart få et piano i hodet sånn at alle vi andre kan leve livene våre i ro og fred.

Med vennlig hilsen
deres store og allvitende
Farri Jappesønn <3

På Finn gjorde jeg forleden et aldri så lite kjøp av nytt “kjæledyr”..

Som barn ønsket jeg meg nemlig en furby – DET har skjebnen nå gitt meg, og det er med noe blandede følelser jeg nå skal vekke den til live i det jeg setter i batteriene. For.. aller.. første.. gang! 😅

OBS-OBS!: Må forøvrig advare mot pittelitt creepy og “upassende” scener..

Eier du en (eventuelt flere) furby(er)? ^^

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

De siste dagene har for å si det rett ut vært noe tøffe. På skalaen over de aller verste periodene i livet kommer de heldigvis ikke såååå høyt oppe, men likevel.. Jeg merker at ting har begynt å stramme seg til igjen her nå.

Alt sammen startet da jeg fikk beskjed for snart to uker siden om at det vil bli holdt en viss årlig fest her igjen nå på lørdag, som igjen vil bety en del støy. Høy musikk, roping. Ja, alt som jeg snakket om i den videoen jeg postet i går.

På en nokså så betydelig måte er dette et fremskritt fra tidligere. For tidligere år har festene bare begynt, uten at jeg har fått noe forvarsel i hele tatt. Men tidligere i vår tok jeg en prat med en av naboene, hvor jeg forsøkte å forklare min situasjon litt, og sa at det ihvertfall hadde hjulpet noe på med tid til å forberede meg i fremtiden – og det har jeg jo fått nå! 🙂

Med andre ord vil ikke lørdagens fest komme som et “sjokk” på meg som det har gjort før. Jeg trenger ikke lengre bekymre meg for at disse festene skal ødelegge totalt for noe jeg har planlagt å gjøre hjemme selv denne kvelden, for nå som jeg vet om det, ja så dropper jeg selvfølgelig å legge noen planer som helst, annet enn at jeg har vurdert å snu døgnet slik at jeg blir så trett såpass tidlig at jeg føler meg dautrøtt allerede i 17-18-tiden, og kanskje, muligens, med litt hjelp fra øreproppene kan sove frem til marerittet er over.

Jeg har også tenkt en del på å overnatte hos noen. Hadde det ikke vært for covid19 så hadde jeg lett turen over til noen i Oslo, Bergen eller kanskje Vigrestad denne helgen. Det kommer jeg ihvertfall helt klart til å gjøre i fremtiden – så fort Norge er et tryggere sted å fare rundt i, kontra hva det er nå.

Men enn så lenge så føler jeg på ingen måte at jeg kan det. Og jeg har ingen andre steder jeg føler jeg kan være i Oppdal heller nå. Jeg har tenkt og tenkt. Dette har holdt meg våken om nettene, gjort at jeg har ligget mye våken og grudd meg, tenkt og tenkt, og grudd meg.. Om og om hverandre. Men slik jeg ser det nå så ser det ut som jeg er “tvunget” til å være hjemme lørdag kveld. Eventuelt gå en veldig lang tur fra et tidspunkt jeg ikke vet når starter, til et tidspunkt jeg ikke vet når slutter.. Vi kan fort snakke 4-5 timer. Som igjen fort vil føles som 12.

Så yess.. Jeg sliter en del med å holde motivasjonen, livsgnisten og moralen oppe for tiden. Og det hjelper heller ikke at jeg igjen har begynt å høre sånn middels høy musikk flere dager på rad nå heller. Langt i fra på et slik festnivå som det nok vil bli på lørdag. Men likevel nok til at jeg med min asperger sliter med å fokusere på noe som helst annet når det først står på, og tappes for energi og godt humør rimelig kvikt.

Stay goregeous! ✌️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

I dagens nye video tar jeg for meg fem ting som fort blir ekstra utfordrende og tøft, ja rett og slett ekstra vanskelig med aspergers syndrom.

Fem ting som gjerne ikke trenger være noen sak i hele tatt for mange ikke-autister, men som brått kan vise seg å være et sant HELVETE fra en annen underverden for vi som befinner oss i spekteret! 🤯

Hvilke av disse fem punktene strever du selv mest med?
Har du autisme, eller kjenner du noen som er i spekteret? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos