Den nye toppbloggeren?

Du store tid som tiden flyr. Ja, nå er det faktisk på tide med nye eventyr. Med den nye toppbloggeren, og alle vennene. GUD BEDRE – dette blir jo nokså spennende!!

Håper dere likte videoen, og hvis dere gjorde det og gjerne vil se flere slike videoer så hadde det vært helt prima om dere ville gå inn og abonnere på Youtube-kanalen min i samme slengen <3 Men DET bestemmer dere så klart helt selv. Inntil videre 😉

Stay goregeous!

Please stay in touch! <3

Gry, er det virkelig deg? Ja, er det virkelig deg – morgengry? I det jeg skriver dette her har jeg MILDT SAGT allerede brukt en del timer her inne. Dog kan jeg ikke skryte på meg å ha jobbet med noen nye innlegg, for det har jeg ikke. Neida, i stede for å sitte og game, lage en ny video, ta oppslarsken eller skrive nye innlegg, ja så har jeg rett og slett brukt litt for mange timer nå (i følge enkelte, halvveis inkludert meg selv) på å endre diverse ting i en rekke “gamle” innlegg. For etter overføringen fra “gamle blogg.no” til “nye blogg.no” i går, ja så er det som jeg altså nevnte i gårsdagens innlegg slik at alle bildene mine har blitt strukket litt, og desto mindre bildene har vært originalt, desto verre.. Sååå jeg har rett og slett gått gjennom flere innlegg enn jeg orker å tenke på nå, og simpelthen lagt inn en rekke bilder på nytt. Men nå har jeg omsider kommet til et viss punkt hvor jeg har innsett at det er best å la det gamle få ligge. Herregud, jeg har jo tross alt 2339 publiserte innlegg her inne, og jeg vet jo med meg selv at jeg neppe kommer til å gidde å fikse på alle sammen uansett. Så da er det heller bedre at jeg eventuelt prioriterer mine “best off”, de jeg aller helst virkelig vil skal se så bra ut som mulig også nå 2018, ja også bør nok bare “the meh off” få ligge i fred.

Men  dere.. Det var forsåvidt en liten ting jeg kom til å tenke på. For det er sikkert mange av dere som er litt fortvilet for øyeblikket over å ha mistet “vennelisten”/ følgeslisten deres, eller som ihvertfall snart vil komme til å gjøre det så fort blogg.no har fått ført over de aller siste bloggerne som enda “venter spent”, over til WordPress.  Og sånn seriøst, jeg vil IKKE miste noen av dere. Jeg er glad i så og si alle og enhver av dere, både dere som legger igjen kommentarer og likes, men også dere som “bare” titter innom! Så ja, det var altså det jeg skulle si – HVIS dere fortsatt veldig gjerne vil følge med på hva jeg legger ut her inne kan dere ENTEN gå inn på Facebook og like siden jeg har opprettet der. ELLER så kan dere alltids klikke dere inn på Bloglovin å følge meg der (og et HAV med andre fantastiske bloggere) i stede. Eventuelt begge deler! ^^

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Håper vi ikke mister kontakten? <3

“Velkommen til min nye blogg!”

Det innlegget dere forhåpentligvis sitter og leser på nå er intet mer enn historisk. For dette er nemlig det aller, aller første blogginnlegget jeg noen sinne har skrevet i WordPress, etter at også min blogg ble flyttet over fra “gamle blogg.no” til “nye blogg.no” (les WORDPRESS!!) tidligere i dag. Og vel, for å ta det positive først da. Fullstendigkaos har vel sjeldent vært et mer passende navn. For akkurat nå føler jeg selv ihvertfall at ting er bare rot. Det fine, særegne designet som verdens herligste Albertine laget for meg for noen år siden, er nå borte. Jeg hadde helst sett at det fikk bestå, at jeg nå ikke skulle bli tvunget til ha en blogg med helt vanlig og streit WordPress-design, men den gang ei. Men, jeg håper i det minste at jeg klarer å finne ut hvordan jeg får header igjen om en stund. Akkurat nå er jeg ikke 100% sikker på om WordPress tillater det en gang, men jeg velger likevel å tro og håpe at det går an, og at det bare er jeg som er litt teit akkurat der og ikke har funnet ut av det enda.

En annen ting enkelte kanskje nå har merket er at signaturen i så og si alle mine “gamle” innlegg nå er blitt oppskalert som ville faen. Ja, også terning-kastene i filmanmeldelsene mine og, vel, alle de andre bildene mine forsåvidt da jeg på den “gamle bloggen” kun la inn bilder med en bredde på 600 px maks. Så ja, nå er det kort fortalt en del bilder som ikke ser like fresh ut som de en gang gjorde, og desto mindre de bildene var på den “opprinnelige” bloggen, desto styggere og verre.. Jeg vet ikke om jeg skal gidde å gå inn i hvert enkelt innlegg og legge de inn på nytt, eller om jeg skal la det være og heller bare prioritere at ihvertfall de fremtidige innleggene mine får en så god look som mulig, men.. Kanskje jeg gjør det ene en dag, kanskje jeg går for det andre. Who nose?

Ja, og som dere forhåpentligvis OGSÅ har merket dere så er altså ikke dette innlegget blokkstilt, men venstrestilt. Jeg personlig skulle gjerne ha fortsatt med blokkstilte innlegg, men det kommer visst ikke på tale i denne nye bondegården av en jungel av et mareritt av et ville helvete fra en annen verden jeg til nå skjønner fint lite av. Så og men ja.. Som dere skjønner så er jeg ikke så innmari tilfredsstilt og happy for øyeblikket. Jeg håper og jeg tror forsåvidt også at frustrasjonen, “sinnet” og bitterheten vil gi seg mer etterhvert. At jeg skal klare å venne meg til dette også, og at ikke minst DERE vil klare å venne dere til de nye forandringene, og helst fortsette å lese bloggen min. Men akkurat nå føles det hele som en litt i overkant mørk og bitter kaffe? PLEASE GI MEG TILBAKE MIN CAPPUCCINO!!

Oh!! Dere, jeg gjorde akkurat NÅ min aller første positive WordPress-oppdagelse. For i det jeg hadde nevnt den Cappuccinoen så hadde jeg fremdeles 0 positive ting å tenke om disse nye greiene. Men nå har jeg ihvertfall funnet ut at bildekvaliteten på “nye blogg” er hakket penere/ skarpere enn fra “den forrige”, og DET er for meg faktisk ikke en så lite vesentlig positiv forskjell heller da er det ting som virkelig irriterte meg fra “gamledager” så var det at bildene mine aldri helt fikk “skinne” slik jeg følte at de burde ;-D

Fastfood på en TIRSDAG??

Tirsdag, 4. desember. kl. 05.15:

Ja og sånn går no dagan.. Nei altså, tanken var jo at jeg nå skulle sitte her i sofaen og fôre meg selv med noen pizza-greier. For jeg hadde faktisk skrudd på ovnen for en halvtime siden. Greia er bare at.. Det var kun lyset jeg hadde slått på. Selve varmen, som pleier å være en nokså vesentlig del ved matlaging, hadde jeg nemlig “glemt”. Så nå ser det ut som jeg bare får vente enda en liten halvtime.

Jeg kunne godt bare ha vendt tilbake til Red Dead 2 nå, men vet dere hva? Plutselig begynte jeg å savne de elskverdige bloggleserne mine igjen, så da bestemte jeg meg for at jeg heller for at jeg skulle skrive dette lille innlegget, sånn for å gi dere nok et lite livstegn xD

Flere som “sliter” med alzheimers bright? xD

BESTEFAR VAR SJØRØVER?

Når jeg nå og da klistrer meg fast til veggen som en eller annen edderkopp-mann og tenker på hvor kjedelig livet mitt nå til tider faktisk føles, ja så er det i det minste en fattig trøst å vite at jeg hadde en barndom som nok en del der ute kan bli litt misunnelig på når jeg en stadig oftere gang finner ut at jeg skal snakke om den. Ikke det at den var så forbanna hyggelig bestandig, for jeg var også den gang mye bekymret, og til tider redd. Men sammenlignet med i dag så vil jeg likevel si at jeg den gang levde mer som en nevrotisk karakter hentet rett fra Hotel Cæsar, mens jeg i dag heller føler meg som en lettere herjet turist på Hurtigruta… Minutt for minutt for minutt!.. x-o

Og det ville ikke akkurat vært den sjukeste overdrivelsen å si at jeg nå igjen begynner å bli litt sjøsyk. Jeg vil hjem!! Hjem igjen til det stedet hvor ting pleide å skje. Hjem igjen til den verdenen hvor julenissen enda eksisterte, hvor Kaptein Sabeltann var den desidert tøffeste i verden og diverse Youtubere jeg knapt tåler trynet på i dag enda var født. Kjære alle mine forfølgere, her får dere omsider (sånn 2-3 år på etterskudd) 6 ting jeg trodde som barn!!

Hva slags rariteter gikk DU rundt og trodde på som barn?

Den store strøm-skrekken!

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Den neste måneden er jeg så heldig at jeg faktisk har flere ting som jeg nå ser en del frem til, og blant disse tingene de finner vi IKKE strømregningen. For fra midnatt 1. november til midnatt natt til i dag så har jeg visst klart å bruke sånn omtrent 1290 kWt som er sånn ca 150 mer enn hva jeg brukte den samme perioden i fjor. Og nå på denne tiden av året pleier jeg dessverre å lure litt på om det er meg det er noe “galt” med. For jeg får helt ærlig litt noia og tenker at jeg rett og slett må være dum som klarer å bruke så mye strøm. Men nå har jeg gjort litt research og sammenlignet meg med andre som holder til i forskjellige leiligheter/ hjem på omtrent samme størrelser og kommet frem til at selv om de forskjellige kWt kanskje er litt høye, ja så er det visstnok ikke så uvanlig som jeg lenge har trodd og fryktet.

For det første – jeg holder til i en kald lita fjellbygd. For det andre – sokkelleiligheten min er på 79 kvadratmeter, og den er ikke akkurat så veldig ny nå da den visstnok ble til på 70-tallet en gang. Noen av vinduene er litt lekk, så jeg får dessverre inn en del uønsket kulde på grunn av det. Ja, også er jeg heller ikke typen som fyrer så veldig ofte med ved da ved-fyring er noe jeg er skikkelig utålmodig på, så DERFOR blir det heller at jeg bruker panelovner og slikt no i stede, sånn bortsett fra når den verste sprengkulda først har slått til.. Ja også er jeg som kjent en ivrig gamer, blogger og Youtuber, så både PS4, tv og pc står gjerne på en del timer i løpet av et helt døgn.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Så.. Når jeg har lagt sammen alle disse faktorene der så er ihvertfall det inntrykket jeg sitter med nå det at 1290 kWt ikke er så veldig ille, sånn egentlig. Og grunnen til at jeg den siste måneden har brukt omkring 150 kWt mer enn samme periode i fjor, tipper jeg vil ha noe med å gjøre at frem til i år så har jeg vært veldig sparsommelig på alt som har med varme å gjøre, og har frem til dette året heller stort sett valgt å sitte og fryse fingrene av meg i de verste periodene, enn å orke å gjøre noe med kulda..

Men tja.. Hvor stort er egentlig der dere du bor nå? Hvor gammelt er stedet dere (l)eier, og hva bruker du helst mest av i uken av forskjellige elektriske dingser og duppeditter?

Stay goregeous!

Blogg.no`s nye forside – en velsignelse eller katastrofe?

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke, tro og håpe på. Den nye forsiden til blogg.no er omsider på plass, og jeg er ihvertfall ikke bare 100% fornøyd. Det at de nå har tatt noen grep og gjort noen forandringer, DET tenker jeg var lurt av dem, men det er likevel noen av grepene som jeg ikke vet om jeg liker helt. Det kan godt være at det ikke trenger å være så “ille” som jeg nå ihvertfall sånn midlertidig frykter, men jeg skal uansett nå så godt jeg kan prøve å gå litt nærmere innpå hva det er jeg liker, og hva jeg altså ikke er like overbevist om har vært så lurt av dem. Eller kanskje rettere sagt – hva jeg ser på som en fordel, og hva jeg anser som en ulempe ved samtlige av de eksakt samme endringene.

Og jeg starter med det positive jeg, så får de av dere som ikke liker negative tanker og energier heller bare lese dere ned til et visst punkt, og deretter finne dere noe annet å lese.. Og det positive er at det er ikke akkurat til å legge under et maskingevær at det har vært en god del blogger opp gjennom som ikke burde ha eksistert i hele tatt. Såkalte spam-blogger, gjerne med hard-pornografiske bilder, som også kanskje har linket til en og annen tvilsomt nettside som i verste fall kan ha gitt dem som har klikket seg videre data-virus, eller noe sånn. At disse bloggene nå ikke lengre popper opp på blogg.nos forside, ved at de nå har fjernet den “Siste/ nyeste innlegg” delen (av hva jeg kan se) DET anser jeg som positivt.

Men.. Samtidig så tror jeg også at det nå vil bli enda vanskeligere for enkelte småblogger der ute å holde motivasjonen til å fortsette å blogge oppe. For akkurat nå er det faktisk bare, igjen – av hva jeg kan se, innlegg fra de som ligger høyest opp på topplisten som får skinne der inne. For også det at man helt til i går kunne betale 15 eller 30 kroner for et blogshout der inne ser det nå også ut som de har valgt å skrote. Inntil videre kan man visst fremdeles betale 45 kroner for å bli sett på forsiden til Side2, Side3 og/ eller Nettavisen, og det er jo bedre enn ikke noe, men likevel..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Det er mulig dette til syvende og sist egentlig “bare” er gode ting, og at blogg.no vil fortsette å eksistere i mange, mange år fremover. Men jeg frykter at de nå har skutt både seg selv, og samtlige av oss som “småbloggere” litt i foten. For som sagt tror jeg dette vil gå utover motivasjonen til flere av oss som ikke akkurat har av vane for å ligge på topplisten, og som ikke har lyst til skvise ut en unge, kle oss nakne (ok, akkurat “DEN” kan jeg forsåvidt benytte meg av da.. xD), opptre alt for provoserende med ekstreme clickbaits-overskrifter, ELLER ta seg en liten svipp tur innom Majorstua for den saks skyld. Ja, også tror jeg altså det vil gå utover blogg.no-folka litt også at de nå åpenbart vil tjene mindre penger på at folk ikke lengre kan betale de så og så mye penger på blogshouts mer.

Så ja.. Jeg frykter litt det verste, men inntil videre så velger jeg likevel å tro og håpe på det positive, SELV OM jeg igjen vil understreke at jeg ikke er så fan av at de nå har “gjemt bort” oss litt mindre bloggere som “jobber mer på gulvet”. Eller, hmm.. Jeg kom faktisk på en liten positiv ting til nå ved siden av det jeg startet med i ste. For for noen kan jo det faktum at man ikke lengre er “like synlig” der inne være mer en bra ting. At det nå vil være enkelte som ikke bryr seg like mye om oppmerksomhet, besøkstall og likes som f.eks jeg gjerne kan gjøre, folk som nå bare er glad til for at de “slipper det”, og som nå også vil få færre negative og usaklige kommentarer fra folk som rett og slett bare ikke vet bedre. Så SÅNN sett kan det jo føre til at det for enkelte blir enklere å holde motivasjonen for å blogge videre oppe også.. Så joda, ikke noe som er så galt at det ikke er godt for noe da isåfall.

Hva tenker DU om den nye forsiden?

Trump hefter bort julen!!

Jeg skal ikke akkurat nedverdige meg selv og mitt såkalte rykte med å påstå at jeg er blant de som kjøper sånn alt for mange blader lengre, og spesielt ikke julehefter. Ja tar jeg ikke helt feil så har jeg ikke kjøpt noe julehefte under hodet siden jeg kom over et To trøtte typer-blad av Christopher Nielsen julen 2011. Men siden det har julehefte-hylla neppe vært særlig oppdatert. Til nå i kveld. For jeg vet ikke om jeg har nevnt dette før, men jeg var faktisk ganske så avstandsforelsket i Donald når jeg var liten, og nå har det kommet et Donald-blad som jeg simpelthen bare ikke kunne motstå. Et julehefte jeg med hånden på prostataen kan si kommer til å gjøre julefølelsen stor igjen!

Og apropos blader, papir og dens saks. Nå er det ikke sånn at jeg er blant de som egentlig tror noe særlig på den såkalte “miljøkrisa” som så mange skriker og vrir seg rundt om for tiden. For de aller klokeste av oss vet jo at alt det som har med global oppvarming og sånt no bare er noe skremselspropaganda fra noen gulinger i Asia som ikke liker konkurranse fra resten av verden når det kommer til produksjon av stort og smått. Aller helst skulle jo absolutt alt her i verden ha vært laget i Kina. Så det er ikke DERFOR jeg nå har kjøpt meg et par klistremerker for å slippe “uønsket” post heretter, men simpelthen fordi jeg bare ønsker å provosere de som jobber i posten, ja og alle de andre som tjener fett på reklame, aviser, og den slags no.
For jeg mener. Miljøkrisa, den finnes jo sånn egentlig ikke, og det vet vi alle sammen, sånn egentlig!

Think huuuuge, stay goregeous – and be great (again!)

NUFF SAID! :-D

Jeg antar at de aller, aller fleste av dere kjenner til den svimlende og DEILIGE følelsen av å lenge ha jobbet med noe, kanskje lenge nok til at du har klart å bli litt lei, men så omsider etter å ha nesten gitt litt opp alt sammen samtlige ganger, ja så har du omsider oppnådd målet ditt og du kan herved leve livet ditt videre lykkelig vitende om at du faktisk GREIDE DET til slutt!!

Jeg har så til de grader den følelsen akkurat nå. For helt siden Play Station Store tjuv-startet Black Friday forrige helg, ja så er det stort sett det siste Spider-Man-spillet det har gått i nå når jeg ikke har prioritert bloggen, oppvasken, eller andre småting her hjemme. Og i kveld har jeg ENDELIG klart å slå kloa i den lenge etterlengtede platina-trofeen – altså den belønningen man gjerne får etter man har gjort absolutt ALT som er å gjøre av stort i smått i et spill.

En amazing følelse så absolutt, men samtidig så må jeg også innrømme at jeg føler meg litt tom nå. For det er jo som sagt dette jeg har viet tiden og sjela mi til i flere dager på rad nå så og si, og nå er jeg plutselig ferdig.. Så jo, det føles litt rart også, det skal jeg ikke nekte for. Men jeg er først og fremst stolt, og GLAD. Glad og stolt for at jeg fikk det til, at jeg faktisk gjennomførte det, at jeg ikke ga opp, selv om jeg ved flere anledninger så smått var innom tanken.

Har dere fullført noen spill 100%?

Skjelvet (2018)


Bildet tilhører: Fantefilm/ Nordisk Film Distribusjon

Når jeg setter meg ned med en film, et spill, eller en serie for den saks skyld så FORETREKKER jeg, ihvertfall stort sett, at det ikke er noe som minner meg sånn alt for mye om mine bekymringer og paranoia fra “den virkelige verden”. Jeg er IKKE fremmed for å simpelthen DIGGE å se folk, hus og fe gå rake veien helt ned til helvete, men da helst på en måte som ikke føles alt for virkelighetsnær. Og sånn sett kan man trygt si at når jeg i går kveld bestemte meg for å se den norske katastrofefilmen “Skjelvet” (oppfølgeren til “Bølgen” fra 2015), ja så hadde jeg allerede fra starten av noen forutsetninger som ikke lignet hovedstaden.

Allerede i begynnelsen av forrige film var Kristian Eikfjord (aka. Kristoffer Joner) en sånn passe urolig og bekymringsfull mann med en egen evne til å se katastrofer så og si over alt. Og spoiler alert! – etter at Geiranger fikk seg en liten dusj for et par år tilbake som blant annet krevde livene til flere av Kristians venner og bekjente, ja så står det ikke akkurat så mye bedre til med denne stakkaren i åpningen av “Skjelvet” heller, for å si det meeeget forsiktig. Kristian er rett og slett blitt til et skjelvende nervevrak med PSTD uten like, og på grunn av de store psykiske utfordringene han har pådratt seg så har han nå klart å dytte familien sin lengre og lengre fra seg.


Bildet tilhører: Fantefilm/ Nordisk Film Distribusjon

Kristians familie har siden sist flyttet fra Geiranger til Oslo, og ser ut til å klare seg sånn helt greit, tatt i betraktning alt det jævlige de ganske nylig har vært gjennom. Kristian derimot holder enn så lenge fremdeles til i gamlebygda, men skjebnen vil ha det til at også han tar seg turen innom Norges lille Tigerstad, om ikke så skrekkelig lenge. Og tja.. Etter at jeg først så “Bølgen” tidligere i høst så var det en liten del av meg nå som skulle ønske at noen kunne lage en litt mer idyllisk feel good-film som bygger opp igjen livene til Kristian og hans nærmeste. En viss del av meg føler så smått et behov for å se en film hvor Kristians og hans familie bare har det bra og hvor så og si ALT er bare fint og koselig. Men i stede for en slik film så har man altså valgt å lage en oppfølger hvor man river livsgrunnlaget til de forskjellige figurene enda mer sønder og sammen.

For så fort Kristian også har kommet seg til Oslo så tar det ikke lange stunden før det dukker opp et jordskjelv som ikke akkurat er for de mest pysete der ute. Bare på noen sekunder så er hele byen, uten noen unntak, totalt lagt i ruiner. Og Kristian er nok en gang den som må kjempe med alt han eier og har for å redde livene til alle de som ikke allerede har fått bein og marg knust i tusen knas. Og det vi får servert er som visse anmeldere før meg allerede har vært inne på, kanskje det aller heftigste man har sett på norsk film til nå. Og mye av det vi får se i denne filmen er faktisk ganske sammenlignbart med noe av det heftigste vi som regel bare har sett fra Hollywood til nå.

Bildet tilhører: Fantefilm/ Nordisk Film Distribusjon

Men er det en annen ting denne filmen dessverre også har “adoptert” fra de store katastrofefilmene fra utlandet, så er det en rekke klisjeer som dessverre for meg ødela litt. Og jeg skal ikke gå inn på de aller største avsløringen her, men jeg kan si såpass som at Kristian også i denne filmen er så og si den ENESTE som har en aning om hva som kommer til å skje, og til tross for en rekke advarsler til kjente og kjære, ja så blir han heller ikke denne gangen tatt ordentlig på alvor før katastrofen allerede er blitt et faktum. Muligens bare en bagatell i det store bildet, og det er ikke slik at jeg ikke forstår hvorfor filmskaperne nok en gang har valgt å gjøre det sånn, men jeg må likevel få lov til å si at det irriterer meg litt.

Men når det igjen er sagt så “dukker det opp” en scene i filmens tredje og siste del, som man godt kan si gjør at jeg tilgir “Skjelvet” for alle de småfrustrasjonene jeg kjente litt på nå og da i starten. Helt eksakt hva som skjer i den scenen tenker jeg ikke å avsløre her, men jeg kan si såpass som noen får seg en aldri så liten nedtur sånn helt mot slutten, som jeg neppe hadde vært helt forberedt på om det ikke hadde vært at noen dessverre allerede hadde spoilet denne scenen for meg for noen uker siden. En sekvens jeg har forstått flere anser som både ondskapsfull og litt unødvendig, men som jeg personlig er meget glad for at filmskaperne hadde baller nok til å lage.

Bildet tilhører: Fantefilm/ Nordisk Film Distribusjon

Og alt i alt så syns jeg, for de av dere som nå måtte være litt i tvil, at “Skjelvet” er en ganske bra film. Noe småplukk er det som sagt, men de fikk aldri bli så mange og så store at de endte opp med å rasere hele filmopplevelsen for meg. Og før jeg runder av er det tre type skapninger jeg vil gi litt ros: 1. De som har vært ansvarlige for å få raseringen av Oslo til å se så troverdig ut som overhode mulig. 2. De som har vært ansvarlige for å komponere den nervepirrende, fine og episke musikken. 3. De som har hatt ansvaret for å spille skuespill – og i den forbindelse vil jeg særlig trekke frem Kristoffer Joner, hans unge datter spilt Edith Haagenrud-Sande, og sist, men ikke minst hans (eks-?)kone/ (eks-?)kjæreste spilt av Ane Dahl Torp – kan noen please bare gi disse fantastiske overmenneskene en Oscar??

Hva er din mening om Skjelvet?