Suss og drøss i Oslo omregn!!

DERSOM jeg skal beskrive forrige uke med bare ett ord; kaotisk (presterte å lese LESBISK ved gjennomlesing her nå xD), ekstremt hyggelig, rar, morsom, utfordrende, stressende, vemodig, energisk, kjærlig!! Okei, det var ikke ett ord. hmm……… EVENTYRLIG!!

Onsdag 11. mai:

Onsdag formiddag satte jeg meg på toget fra Oppdal til Oslo og var mildt sagt klar for et svært så ettertraktet eventyr i Tigerstaden. 😊 Det er over to år siden sist. Jeg kunne sikkert tatt turen tidligere, men så har frykten for å havne på karantene-hotell (aka. kjedsomhetens stønn!!), samt å bli alvorlig syk, eller smitte noen jeg vet har vært i faresonen gjort at jeg har latt være.

Men nå var dagen omsider kommet. Og jeg gledet meg! Allerede to timer etter ankomst skulle jeg møte to gode venner av meg, Jeanette og Jim. Og mens jeg satt på toget vekslet jeg litt meldinger med Jeanette om hvor vidt vi bare skulle booke plass på den restauranten jeg litt tidligere hadde foreslått å spise på, Stortorvets Gjæstgiveri. Jeg hadde nylig sett en video på Youtube-kanalen til Victoria Skau om at dette skulle være typ norges mest hjemsøkte restaurant – og det var i grunn mer enn nok til å trigge min nysgjerrighet. 😱

Dessverre, eller heldigvis, så endte vi ikke opp der da maten på menyene ikke appellerte så veldig, SAMT at vi syntes prisene var litt i overkant høye på seg selv. Så etter å ha saumfart nettet og vekslet enda litt flere tanker og synspunkter foreslo Jeanette at vi heller kunne dra og spise på Villa Paradiso – og som skrevet så gjort!

Vi møttes som avtalt like rundt kl. 17, og derfra og ut flakset timene forbi oss slik at det er et sant under at vi ikke ramlet over ende. Jeg klarte selvfølgelig ikke å bestemme meg for hva jeg skulle spise, så til slutt la jeg gaffelen på menyen, spinnet den rundt og lot skjebnen bestemme!! 🍕🍕 Husker ikke hva pizzaen jeg “landet på” heter, men jeg likte den og er ikke fremmed for å spise den igjen. SELV OM jeg liker veldig godt å teste mest mulig nytt når jeg har sjansen, så jeg kommer trolig til å prøve noe annet hvis vi drar tilbake ved senere anledning.

Etter at vi alle tre var ferdig med å spise spurte jeg om de ikke hadde tid og lyst til å bli med innom Outland, hvilket de hadde. Ble ikke til at jeg kjøpte så veldig mye denne gangen da jeg allerede hadde betalt en del for hotellrom og togbilletter (samt en PS5, fem gulvtepper og div noen uker før det igjen!!), men jeg unnet meg likevel en Darth Vader-kopp, og en unicorn-jokebook. 🦄

Da viseren lå rundt 20.30 var det på tide å skilles. Vi tok noen bilder sammen, takket for denne gang, og gikk vært til vårt. Men for å si det sånn; jeg håper og tror at det ikke vil drøye sånn superlenge til vi sees igjen!!

(spol nu frem til søndag morgen: jeg ligger i sengen og blar gjennom Instagram. Får brått en aldri så liten suprise-suprise(!!) da det viser seg at Jeanette er blant årets deltagere til nye «Paradise Hotel». Så selv om den nye sesongen ikke har premiere før 30. mai vet jeg allerede svært godt hvem JEG heier på i år for å si det sånn!!! 🦋💜)

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Paradise Norge (@paradisenorge_)

 


Like etter at jeg var tilbake til hotellrommet fikk jeg en melding fra en kompis som veldig gjerne ville ha meg til å treffe han og hans nye flørt på Rock In. Jeg var der og da litt usikker hva jeg skulle svare. Ikke fordi vi ikke er gode venner eller noe sånt, men fordi dette kom litt brått på, samt at jeg allerede ganske tidlig neste morgen hadde en annen avtale. Men så endte jeg opp med å gå likevel, og det er ikke noe jeg har angret et mikropenis-sekund på siden.

Jeg fikk TIDENENS velkomst av kompisen min da jeg “listet” meg bak han i det han satt i baren og ante fred og lite fare. Han hoppet nærmest over meg, og omfavnet meg med verdens mest energiske og vennlige klem!! Dette møtet er dog ikke blitt foreviget i form av bilde(r) eller video siden det var noe mørkt der, og han var allerede fra da jeg ankom ikke heeeeeelt edru. 🤣😅 Så jeg tenkte å spare han for akkurat den biten, DENNE GANGEN! Men akkurat som da jeg møtte Jeanette og Jim litt tidligere så skulle også dette bli et utrolig hyggelig møte som jeg krysser mine sabler for å kunne gjenta i en ikke alt for fjern fremtid.

Torsdag 12. mai:

Natt til torsdag begynte litt sånn småkjipt. Jeg slet med å sove. Hotellrommet føltes noe mer varmt og innestengt enn jeg liker å ha det (innså ikke før ca. to døgn senere at man lett kan åpne vinduene..), og jeg hadde også en del adrenalin og energi i kroppen som på ingen måte hadde planer om å forlate meg på en god stund. Og jeg kunne heller ikke bare stenge ute all støyen utenfor. Så der lå jeg: passe frustrert over at jeg stadig ikke fikk sove. Stadig mer urolig for hvordan dette skulle påvirke særlig den første avtalen denne dagen – som jeg hadde sett så grenseløst frem til!

Og noe særlig til søvn ble det heller ikke. Likevel.. det å karre meg opp fra sengen og komme meg opp og ut på morgenskvisten gikk etter forholdene ganske greit. Jeg kjente ikke på den trettheten og utmattelsen som jeg var redd for at jeg ville gjøre. Dvs. jeg kjente ganske fort på en viss utmattelse på vei til Oslo S denne morgenen, men den kom først og fremst av at jeg presterte i å gå ut i en litt for mørk og varm jakke som mildt sagt føltes som et drivhus der sola sto på sin klare, blå himmel og skinte.

Rett før jeg var på stasjonen og skulle til å sjekke hvilken plattform jeg skulle gå til for å straaaaaks møte ei venninne på Frogner så jeg at jeg hadde eks antall varsler og anrop. Hun hadde forsøkt å både ringe og sendt meg melding. Noe hadde dukket opp som gjorde at vi måtte utsette å treffes til neste dag. 😳😞 Der og da følte jeg på at dette var en nedtur, for å si det forsiktig. Jeg hadde gledet meg så sykt masse til å møte henne i veldig lang tid, men samtidig hadde jeg såpass stor forståelse for at det bare måtte bli sånn det (ikke) ble den dagen, at jeg heller endte med å tvinge meg til å fokusere på det i stede – samt å krysse fingrene hardest mulig for at dette ikke kom i veien for at vi i stede kunne treffes neste dag.. 🤞

Vipps hadde jeg en del timer til gode. Hva skulle jeg gjøre nå som jeg plutselig ikke hadde noen planer på en stund? Hmm, jo.. jeg kunne alltids stikke innom Reptilparken.. For er det ett sted jeg hadde savnet å henge siden sist så var det nettopp der. Ikke så mye mer å gruble over egentlig (før litt senere – kommer straks tilbake til det!).

Fikk så et veldig hyggelig “comeback” i parken. Fikk nok en gang holdt en slange, og sett masse søte og interessante dyr man ikke akkurat ser over alt til vanlig. Men mulig at jeg ikke kommer til å ta turen innom igjen i fremtiden. For selv om det var hyggelig å henge der der og da så kom jeg litt i etterkant på noe Jeanette hadde sagt dagen før om at hun hadde hørt at dyrene der ikke nødvendigvis har det så bra.

Og greit, nå kan man si det samme om mye annet jeg støtter ved å kjøpe visse kjøtt og meieri-produkter, men mat er likevel noe litt annet enn en reptilpark. I en reptilpark så er dyr basically på utstilling. Så ja – det er mulig dette ble andre og siste gang for min del. Jeg har ikke helt bestemt meg per nå, men jeg lener stadig mer og mer mot at dette var siste gangen.

Fredag 13. mai

Natt til fredag skulle jeg nok en gang kjempe en kamp mot “retten til å få sove”. Og på morgenkvisten var det enda litt vanskeligere enn dagen før å reise meg opp fra sengen. Jeg hadde stadig ikke fått noe melding fra hun jeg egentlig skulle ha møtt dagen før om at hun hadde funnet en løsning som gjorde det mulig å treffes denne dagen heller. Og jeg visste at det var mellom kl 10 til 13 som var eneste mulighet – hvis ikke måtte vi nok ha ventet noen måneder på neste sjanse.. 😒

Jeg var på et tidspunkt farlig nær med å gi opp håpet. Men SÅ klokken 07.59 tikket en meget etterlengtet melding inn: «Tror kanskje jeg klarer klokken 11.00 på Skøyen. Funker det for deg?».

Om det funket for meg? ÅÅÅÅÅH, JAAAAA!!!! 😀😀😀😀 Jeg ble altså så utrolig glad og lettet da denne meldingen plumpet ned i inboxen at jeg like gjerne kunne ha grått. En liten stemme hvisket i en og annen kanal at det fortsatt kunne skje noe kunne legge inn et nytt hinder på veien. Men heldigvis var jeg så fylt opp av eufori og overlykke at denne lille stemmen knapt hørtes!!

Klokken 10.56 var øyeblikket endelig kommet. Jeg skulle endelig få møtt sjelesøstra mi!!! Og det ble et veldig koselig, gøyalt og tvers gjennom fantastisk møte. Jeg fikk omsider sett Frogner-parken i egen drakt. Og jeg fikk endelig bli bedre kjent med det som har vært en av mine desidert beste internett-venninner de siste to årene!! Nå i levende live, og full HD!!!

Foto: K. Bortolotti
Foto: K. Bortolotti
Foto: K. Bortolotti

Timene gikk og før vi helt ante verken ord, mellomrom eller komma så kom punktumet. Hun måtte dra videre, og det samme gjaldt for så vidt også meg. Men selv om det ikke ble like mye tid som først håpet på, og den tiden vi fikk løp fra oss i en helt ekstrem fart, ja så ble dette for min del to utrolig fine timer jeg sent kommer til å glemme. Kristin, I love you herfra og til månetoppen!! 💘

Hvor går veien videre?

Og det var ikke “bare” på Frogner at tiden løp løpsk. Dette er i grunn en vekkende god beskrivelse på hele dette Oslo-eventyret. For det var det det hele endte som; et eventyr med noen troll som på veien truet med både det ene og det andre, men da vi var kommet til siste kapittel så hadde alt endt så vakkert og godt at det nesten ikke er til å tro, verken over eller under den bro.

Jeg har fått flere nye minner som vil vare livet ut. Jeg har fått møtt og blitt bedre kjent med flere mennesker jeg virkelig forguder. Ikke alle sammenkomstene jeg har dokumentasjon på, og er i tillegg noen møter jeg heller ikke har skrevet om (som at jeg hadde en hyggelig visitt innom Tørris (min faktiske bror) som nylig har flyttet fra Oppdal til Tønsberg), bl.a for hvis jeg skulle ha skrevet om “alt” så hadde dette innlegget aldri blitt ferdig da det har vært så mye som har skjedd å de alt for få dagene, at jeg simpelthen ikke kan ta med absolutt hele fortellingen denne gangen.

Men jeg har altså hatt en enorm fin opplevelse. Og da jeg var hjemme igjen lørdag kveld… jeg kjente at jeg var litt lei meg.. samtidig som jeg var enormt takknemlig og glad. Takknemlig og glad for alt jeg har vært så heldig å oppleve. Lei meg fordi disse ingrediensene ikke akkurat forekommer for ofte, og jeg vet per nå ikke helt når jeg får reist ned igjen neste gang.

Kan forresten legge til at det er blitt tatt enda flere bilder fra turen som jeg ikke velger å legge ut her, men som er blitt publisert inne på Instagrammen min. Ble noen kjendis-selfies mens jeg gikk rundt om kring, og et og annet bilde av diverse bygninger og ting langs Karl Johan. Men de får dere hele se der inne om det skulle være interesse for det da jeg først og fremst har valgt å fokusere på (noen av) venne-treffene jeg fikk i dette innlegget. 🥰

Stay goregeous!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Juice i frokostblandingen?!

De aller fleste ser ut til å ville foretrekke melk i frokostblandingen sin. Men hvor crazy er det egentlig om man bytter ut melken med JUICE? 😳

Jeg bestemte meg for å teste ut dette i går og har en ganske så klar formening om hva jeg syns!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

– I dag –

Det er flere ting som tyder på at dette innlegget ikke kommer til å være et spesielt spennende ett. Og alt kan kokes ned til et faktikum: JEG HAR DET GANSKE BRA!

Fremover er det en rekke spennende ting som (forhåpentligvis..) skjer. Ikke så lenge igjen nå til jeg reiser til Oslo!!!! 🤯😀 Og så er det attpå til en rekke gledesegtil-er innenfor mine kulturelle interessefelt (og de er det jo en del av).

Likevel har jeg ikke tenkt mye på alt dette i det siste kontra hva jeg ville gjort for noen år siden. For i stede for å se meg nevneverdig tilbake, eller fokusere så og så mye på det som angivelig kommer, så er jeg akkurat her og nå mest opptatt med å hygge meg med det jeg har.. akkurat nå!

For akkurat her og nå er livet ganske herlig! Jeg storkoser meg med de spillene jeg har tilgjengelig på mine konsoller, ute er klimaet verken for på den ene eller andre siden av skalaen. Og i hele tatt. 😊 I dag er en veldig fin dag å være onkel Kuklinski på. Dagen i dag er jeg takknemlig for å leve.

Og som allerede skrevet er dette ikke akkurat det mest spennende innlegget jeg har tastet ned. Kanskje er jeg blitt noe kjedeligere med årene, men vet dere hva? – akkurat i dag føles det helt greit!! 😁

Hvordan er din dag, akkurat i dag?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Kule ting jeg har på kjøkkenet!

I skuffene på kjøkkenet har jeg ikke så skrekkelig mye rart som man først skulle trodd. For det meste er det jeg eier nokså ordinært og a4-snork. Beklager det.

Men NOE litt utenom normen har jeg jo. 😄 Rett over komfyren har jeg f.eks et ganske så stilig vintage non stop-tog som jeg fant inne på Finn i høst. Og for ikke å snakke om Freddy Krueger godte/fruktskåla – som er blitt brukt aaaaalt for sjeldent..

I videoen under viser jeg frem bl.a disse nevnte “trofeene”, samt enda flere awesomeheter som jeg har samlet opp via årenes løp!

Stay hellty!! ^–^

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

PLAYSTATION 5 – ja deg vil jeg gi en klem!!

Nå er jeg på cunten av å være litt redd.. 😟 For med SÅ mye flaks som jeg har hatt siste året må jeg vel snart ha brukt den opp, vel?

På tirsdag levde jeg bokstavelig talt ut uttrykket “på rett sted til rett tid”. For mens jeg tilfeldigvis og ikke bokstavelig satt på telefonen så postet noen en status i en Facebook-gruppe om at “ELKJØP HAR PS5 PÅ LAGER!”.

Jeg klikket meg sporens straks inn og gjorde det jeg kunne for å legge inn en bestilling. Jeg skjønte at det mest sannsynlig var et tidsspørsmål før de gikk tom igjen – og det har i etterkant vist seg å være helt rett! 😅

Først støtte jeg på litt tekniske problemer. Jeg kan se for meg at det hele skyldtes en viss trafikk der inne, der og da. At det nok var en del som prøvde å komme til beinet. Men til slutt så gikk det!!! 😃😁😃😁

I går kunne jeg noe spent traske ned (i mine litt for slitte og støvete sko) mot de nye pakkeboksene Domus har fått rett utenfor inngangen, skru på bluetooth, for så å ofre to små trykk inne i Posten-appen – vipps hadde jeg min PS5 i hendene!! 😳🤯 (Og for ordens skyld har jeg gått for disk-versjonen slik at jeg kan fortsette å spille ALLE ps4-spillene mine, samtidig som jeg forhåpentligvis får solgt ps4en så fort jeg føler jeg har testet min ps5 nok til å anse det som trygt.)

Ikke akkurat noe småtterier denne PS5en.. 😀

De siste timene har det unektelig blitt en del gaming. Særlig «Astro′s Playroom» har fått kjørt seg. Og som jeg har kost meg!!! Overgangen føles ikke like stor og wow som da jeg “gikk fra” ps3 til ps4 for ca. 8 år siden, men jeg merker helt klart noen forbedringer nå også. Først og fremst i form av ventetid som er så og si ikke eksisterende. 🥳 Og så har selve kontrollen noen ganske fanzy-panzy funksjoner som jeg ikke har vært borti før. Blant annet kan man bokstavelig talt blåse i den nå i enkelte spill for å få en viss effekt!!!

Det eneste minuset per dags er ladekabelen til nettopp kontrolleren. Den er for kort til at jeg kan spille komfortabelt i sofaen med den mens ledningen er koblet til, knapt en meter. Men det tenker jeg løser seg så fort Power og Elkjøp sine fysiske butikker åpner igjen på mandag. Eventuelt har jeg allerede spottet flere alternativer diverse steder på nett, så DETTE løser seg rimelig kjapt og forhåpentligvis ikke så gæli! 😘

God helg venner og bestevenner!! 💕

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Kastet Bergen under bussen?

Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har merket med hashtagen “forandringfryder” rundt om av samtlige årsaker, men man skal ikke behøve å bakover-stalke meg så fryktelig lenge før man har funnet en god del, og vel så det..

I går derimot fant jeg ut noe som definitivt ikke bare var helt tusenfryd. For like etter at jeg hadde funnet meg et hotell i Bergen jeg kunne tenkt meg å booke inn på om noen uker ble jeg slått ned av en mindre gøy nyhet.

Tidligere har jeg reist med Fjordekspressen når jeg har reist til Bergen, noe som begynner å bli en stund siden sist (mars 2019). Og nå kjører ikke denne bussen Trondheim-Bergen lengre, men bare Stryn-Bergen, + at den ikke ankommer Bergen rundt 12 på dagtid mer heller, men i 23-tiden nærmere midnatt.

Jeg har sjekket litt rundt etter hvilke andre alternativer som finnes. Men kort fortalt virker det som at jeg må belage meg på en enda mer langdryg reise enn tidligere dersom jeg skal reise dit kollektivt nå (har tidligere tatt meg 12 timer å reise én vei), ELLER så finnes det en flymulighet fra Trondheim, men da må jeg først legge ut på en togreise som innebærer tre tids-klaustrofobiske bytter.. 😅 Og her er det viktig at alle togene er i rute! Og som ikke det er nok får jeg knapt én time på meg til å finne frem til flyplass og fly når jeg først har ankommet Trondheim.

Jeg har aldri dealet med fly og flyplass. Så for meg som har en tendens til å overanalysere og bli nokså stresset av visse nye utfordringer som attpåtil blir kombinert med det faktum at jeg på ingen måte vil få den tiden jeg helst skulle hatt så, fremstår heller ikke dette som et veldig fristende alternativ her og nå.

Alternativt kan jeg være i Trondheim i kjempemange timer før flyet går. Dvs. grytidlig på morgenen før folk flest har stått opp, for så å danke rundt frem til 15-tiden.. Såeh.. 😶

Det jeg derimot kom på NÅ er at jeg kanskje heller kan booke meg inn på et hotell i Trondheim, og være der et helt døgn (eller to) føøøør jeg drar videre til Bergen. Per nå er det dette alternativet som fremstår som minst langtekkelig og stress. Mulig jeg kommer til å gå for denne løsningen dersom Fjordekspressen ikke kjører tilbake til gamle spor og tider i løpet av (sen)sommeren.

Enn så lenge har jeg valgt å sette Bergen litte grann på vent. For nå har jeg begynt å planlegge og forbedre meg på en ny Oslo-visitt i stede. Er spesielt én venn der jeg har hatt dritlyst til å hilse på i femti ørten evigheter nå. En venn som har oppholdt tankene mine MYE de siste to årene, og som jeg enda ikke har hatt gleden av å treffe in personas drakt.

I tillegg har jeg litt mer kontroll på hvor diverse steder er og sånn i Oslo kontra Bergen, så siden min neste reise vil bli den første siden november 2019 er det nok ikke sååå dumt ha Bergen på ventelisten en stund til likevel.

Hvorfor må reiseliv av og til være så komplisert?? 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

…hva er det verdt?

Forrige uke presterte jeg å passere 1000 følgere på Tik Tok og siden den gang har både det ene og det andre “forsvunnet”. 🤪

Brått ble jeg to øyenbryn mindre, terapeuten og jeg har “slått opp”, og ganske snart reiser min bror til Langt Vekk I Stan.

Stay goregeous!! 😘

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Bryner meg på teppet!

Som barn var jeg ganske fascinert av ekko. Befant jeg meg på fjellet kunne jeg rope noe sykt random bare for å høre gjenklangen av min egen stemme. Noen vil mene dette er tegn på narsissisme, og det er helt greit. Jeg elsker meg selv til du blir støtt – og det blir du gjerne stadig!

Ekko hører dog til i fjell og dal. Innendørs kan det derimot bli en utfordring av ikke nødvendigvis det mest positive sorti. Spesielt ikke når man driver og lager Youtube-videoer og staaaaaadig ikke har investert i egen mikrofon.

Ikke en utfordring jeg har hatt særlig lenge, men etter at jeg flyttet i fjor skulle jeg omsider få.. brynt meg på denne utfordringen. 😳 .. og apropos bryne seg på noe.. Det er nå en uke siden jeg bikket 1000 følgere på Tik Tok – et mål jeg kanskje enda ikke hadde nådd om jeg ikke hadde kastet ut en og annen fristende gulrot.

DERSOM jeg klarte å samle inn 1000 innen 1. april skulle jeg både “sniffe” hornsalt i minst et minutt live, men også shave begge øyebryna. En uke har altså gått siden jeg passerte det magiske tallet, og bryna mine er faktisk på god vei tilbake til Grorud.

Men så til det dette innlegget egentlig skulle handle om.

Jeg har vært innom Europris og kjøpt meg fem gulvtepper! Merker fortsatt litt ekko når jeg snakker med et viss volum, men jeg tror det er blitt bedre. Stakk først innom og kjøpte to i går. Innså raskt hvor teit jeg var som ikke gikk for flere mens jeg først var der, SPESIELT nå som alle tepper koster 40% mindre enn vanlig, til og med søndag.

Så i dag kjøpte jeg tre til. Fikk Rune til å kjøre teppene hjem til meg begge gangene. Hadde det ikke vært for han tror jeg at jeg hadde endt opp med å GÅ hele veien med de fra butikk til leilighet, og derav vært passe stiv og støl i armene nå..

Er det forresten flere der ute som har fått inn skattepengene i dag? Jeg ble helt ærlig litt overrasket da det viste seg at de var kommet allerede. Men veldig perfekt at de kom nå som jeg just har barbert bruksen litt igjen.

Stay goregeous!! 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Ingrid – blendet av kjærligheten

Bokanmeldelse!

I den tredje Hotel Cæsar-boken «Ingrid – blendet av kjærligheten», skrevet av Marianne Bjørnstad, blir vi kjent med en forholdsvis ung og godtroende Ingrid Iversen. Den mest ordentlige og trofaste jenta i hele Sandefjord.

Det er sommer og de aller fleste gleder seg spent til et nytt og fargerikt liv  andre steder rundt om i verden så fort sommerferien er over. Ingrid derimot har valgt å bli igjen hjemme hvor hun tross alt har det trygge og kjente, som bl.a innebærer en jobb på et av hotellene i byen.

Men høsten skal vise seg å bli langt i fra så kjedelig og forutsigbar som Ingrid delvis har fryktet. På et tidspunkt stifter hun et stadig mer intimt bekjentskap med en av hotellets faste årlige gjester – amerikaneren William Marshall. William er både svært hyggelig og veldig snill. Men han bærer på en mørk hemmelighet som etter hvert vil sette deres vennskap (og forhold) på en hard prøve. En prøve som viser seg å bety liv eller død på sitt aller verste.

Det ene fører til det andre, og etter noen år ender Ingrid opp i Oslo etter å blitt lovet fast jobb på Hotel Cæsar av selveste Georg Anker-Hansen, hotellkongen og playboyen. Og i likhet med da Ingrid først møtte William tar det heller ikke lang tid før hun og Georg får bygget opp en svært god kjemi. Men heller ikke et forhold til Georg Anker-Hansen viser seg å bare være en enkel sak – for å si det mildt!

Og det som utvikler seg herfra og ut er intet mindre enn forhistorien til et av de mest omstridte og kontroversielle øyeblikkene i norsk tv-historie som blant annet førte til at «Hotel Cæsar» endte opp som et tema på stortinget mot slutten av 90-tallet, da det ble diskutert hvor vidt en viss (søsken-)romanse var innafor å vise i beste sendetid eller ikke.

Masse opphetet spenning!!
Ingrid settes jevnlig på nye og stadig tøffere prøver. Da jeg skulle omtale boken om Juni var jeg dels litt skuffet da jeg fant boken noe kjedelig og uinteressant. Men denne boken kunne gjerne vært enda litt lengre for min del, selv om jeg ikke er misfornøyd med de 256 sidene boka har å tilby. Med så mye spennende drama og vemodige øyeblikk som «Blendet av kjærligheten» innebærer så ble dette rett og slett en bok jeg har kost meg veldig med.

Likevel må jeg gjenta noe av det jeg har skrevet i mine tidligere anmeldelser av Cæsar-bøkene: dette er først og fremst bøker for oss som har fulgt med på tv-serien, og da spesielt de første par sesongene. Jeg er usikker på hvor mye noen som aldri har sett Cæsar, eller som begynte å følge med på serien i nyere tid vil få ut av disse bøkene.

I tillegg vil jeg påpeke noen skrivefeil som tok meg litt ut av det her og der. Heldigvis er det ikke mange av disse, og ingen av de er på noen måte krise, men likevel greit å nevne.. Så er det også enkelte tidshopp i historien som dels kan føles litt brå og forhastede. Det er visse hendelser og mysterier jeg skulle ønske forfatteren lot meg få være med å dykke enda litt dype ned i. Men heller ikke dette er en veldig big deal, i det store og hele bildet.

Alt i alt så er opprinnelse-fortellingen om Ingrid en historie jeg liker veldig godt. På sitt aller beste er dette en av de mest fengende bøkene jeg har lest på en stund, og skal absolutt ikke se bort i fra at jeg kommer til å lese den på ny ved senere anledning. Men jeg må nok en gang understreke at i likhet med bøkene om Ninni og Juni så er også dette en bok for de som har sett, og som husker visse elementer fra de aller første sesongene av «Hotel Cæsar».

Jeg gir «Ingrid – blendet av kjærligheten» 8 av 10 stjerner!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski