En forandring kommer sjeldent alene – i dag var det sofakroken sin tur til å gå gjennom en aldri så liten total make up-breake up!!
Jeg har ganske enkelt vært inne på Finn og kjøpt meg “ny” sofa.😄 Ikke at det er noe galt med den gamle, men jeg har hatt den i 9 år.. og med tanke på at den går ganske så i ett med alt det hvite og bedge med leiligheten så bare “måtte” jeg gjøre noen endringer.
I dag kom den, og jeg er fornøyd! Drømmesofaen ser riktignok knasjrosa ut, men jeg merker at jeg må være litt varsom før jeg faktisk bruker opp alle drømmene mine nå 🤭
Hva syns dere? Som sagt så er jeg ikke urimelig misfornøyd selv. Okei, den er kanskje ikke rosa, men dette er utvilsomt en oppgradering fra hva jeg har hatt siden august-ish 2012.
APROPOS DEN GAMLE SOFAEN!! Skulle noen være interessert kan jeg meddele at den ligger ute på Finn (LINK!) i skrivende stund. 😊 Så det er baaare å ta kontakt der – hvis noen har lyst til å overta.
Noen mennesker er (så godt som) urokkelige når det kommer til hvordan de responderer/ er mot de fleste andre mennesker. Noen er hyggelige og supersøte, nesten uansett hva, mens andre er frekke og ikke fult så hyggelige, uavhengig av hvordan jeg har vært ovenfor de først.
Det er ikke alltid bare-bare å spå hvem som måtte få bli værende lengst på denne kloden. Jeg kjenner til flere pessimister som lever et ikke alt for sunt liv som nå har passert både 40, 50 og… og så hadde jeg ei venninne som var relativt sunn og frisk, og langt mer positivt innstilt enn de fleste andre. Hun rakk så vidt å bli 20..
Hva det enn er jeg ønsker å oppnå kommer det sjeldent av å sitte passivt og gjøre “ikke noe”!
Hvis jeg ikke liker noe første gangen – ikke gi det opp!! Det meste jeg ELSKER, ELSKER, ELSKER i dag hadde jeg et mildt sagt lumpent forhold til og ikke så veldig trua på i førsten.. 😂
Verden går langt mer fremover enn hva Dagbladet og VG vil ha oss til å tro!
Det viktigste er ikke nødvendigvis hvor mange som liker eller kommenterer det jeg legger ut i sosiale media, men HVEM som liker og/ eller kommenterer!
Nostalgi virker som oftest bedre mentalt enn i praksis!
Skjegg, bart, kroppshår.. ææææææ – FÅ DET BORT!! (på meg selv)
Det er selvfølgelig trist og vemodig når favoritt-serien(e) tar slutt. Og enkelte serier kan aldri virkelig erstattes (R.I.P Hotel Cæsar <3), men er man åpen nok vil det dukke opp et og annet som.. ja rett og slett gjør at man ikke trenger å kaste seg utfor det alt for bratte fjellet likevel! 🙄
Samme hva man enn sier eller gjør – man risikerer alltid at noen blir fornærmet, føler seg støtt, ærekrenket etc. Det er klin umulig å please alle til enhver tid!
Jeg kan aldri for gammel for musikken til Sesam Stasjon og Kaptein Sabeltann!
Ensomhet er en følelse som LETT dyrkes kjappere mens man er blant andre mennesker, kontra når man faktisk er alene.
Jeg kan absolutt kose meg med det sosiale, men til syvende og sist er og blir jeg den beste vennen jeg noen gang kan ha! 😊
Opp gjennom har jeg vært borti masse shitty mennesker som stadig har trådd over mine grenser, plaget meg, gjort meg vondt, drevet med gaslightning (“det var ikke sånn det skjedde”, “neeei, det har jeg ikke gjort/sagt”,etc.) og generelt vært en shitload av bad news. Men min verste fienden viser seg likevel stadig å være.. meg selv!
Jeg kunne aldri vært sjef et sted. Samtidig er jeg ganske dårlig på å bli fortalt hva jeg skal/burde gjøre – enten vi snakker real life eller i spill for den saks skyld.
Smal-talk har stadig en egen evne til å gjøre til en passiv aggressiv drittsekk. Ikke nødvendigvis på utsiden, spesielt ikke hvis vi ikke kjenner hverandre så godt, men på innsiden kan det godt være at jeg sakte, men sikkert døøøøøørr.. 😩
En skikkelig god film kan ikke ødelegges samme hvor elendige remakes den måtte få i ettertid. Lets do the time warp agaaaaaaain!!
Fyren som har laget musikken til Olsenbanden-filmene har OGSÅ laget musikken til Flåklypa Grand Prix!
69 har ikke noe med grader å gjøre!
Flensost kan enn så lenge ikke kjøpes i vanlige dagligvarebutikker. 😇
Kvinner i 40-årene er stadig (stort sett) mer attraktive enn kvinner i 20-, 30-årene!
Man trenger ikke være så stødig i engelsk for å tilbringe 2-3 netter med 20 forskjellige menn fra vært sitt land!
Skal jeg først ut å reise er TOG det beste som fins!
Oslo er ikke Texas!
Bergen ligger ikke i Nord-Norge!
Nav er en greie! Samme hvor elendig man måtte gjøre det på skolen i Norge er ikke det nok i seg selv til å ende opp som uteligger etter fylte 18..
Rosa er IKKE en jente/homse-farve-punktum!
Aune Sand finnes i virkeligheten! 🥰
Ser man noe nytt og spennende i butikken – ikke vent! Folk flest er dårlig på å gi det ukjente en sjanse så det vil trolig forsvinne igjen urimelig fort..
Brus og ostepop smaker bedre etter at man har åpnet flaska/ posen og latt det fått stå en stund!
Foto: Rune Heggvoll
Det var altså 30 ting jeg har lært på mine 30 leveår. Må dog gjøre obs på at dette er et konsept jeg ikke har kommet opp med selv, men denne gangen “tjuvlånt” fra min venn Jessica – satser og håper på at det går fint, hvis ikke kan det fort være jeg blir myrdet uten forvarsel.. 😏
Uansett!! Jeg vil anbefale å ta en titt innom bloggen/ innlegget hennes. Jessica er og blir en av mine favorittbloggere all time, som virkelig fortjener alle de nydelige leserne hun kan få 💞
Etter min forrige video hvor jeg overnattet på badet fikk jeg en rekke tips fra en trofast Mango om hva jeg kunne gjøre av andre stunts og sprells.
I dag har jeg tatt til meg et av tipsene og forsøkt å skrelle en banan. Uten hender. Ja.. nå har for så vidt de fleste bananer ikke hender, da – så sånn sett burde utfordringen være som fot i pose.
Jeg husker det som det var i går. Koronaen hadde ganske nylig ankommet landet og jeg satt på badegulvet i sokkelen mens jeg leste en artikkel om fremtidens vaksine(r). Ikke en spesielt lang artikkel, men likevel. Jeg slet med å gjennomføre. For før jeg var kommet halvveis var det som om Kaptein Sabeltann hadde tatt over kroppen min. Der lå jeg, rett ut. Temmelig svimmel, og jeg ba i stillhet om at når vaksinene en dag kommer – at de da blir forbeholdt folk opp i en viss alder, samt de som befinner seg i faresonen av andre årsaker. Utropstegn! Utropstegn! Punktum.
Dog skjønte jeg veldig raskt at dette ikke ville bli tilfelle. Og jeg innså også temmelig tidlig hvorfor. Og til tross for hvor ubekvemt mitt forhold til vaksiner, blodprøver osv. er.. jeg SKULLE ta de vaksinene som ville bli anbefalt når den tid måtte komme.
Og NÅ er dette forhåpentligvis et tilbakelagt kapittel. For seks uker siden fikk jeg min første dose, pfizer. I går fikk jeg min deilige nr. 2, moderna. Sivilstatus: “fullvaksinert”.
“Den verste frykten man kan ha er frykten selv”. Hvis det eksisterer en sang som dreier seg rundt dette vil jeg gjerne kjøpe rettighetene til den som mitt personlige kjennings-theme!! For greit.. akkurat som sist så merket jeg at jeg fikk en ørliten psykisk Sabeltann-reaksjon etter at nåla omsider var ute av armen og jeg ble fortalt at jeg var ferdig. Men utover det.. 😁
Jeg har ikke hatt noe trøbbel med å sove i natt, og enn så lenge kjenner jeg heller ikke på noen feberlignende symptomer. Litt støl i armen jeg ble stukket i, men ikke i en sånn grad at det virker hemmende eller særlig plagsomt på noe vis. Når sant skal sies føler jeg meg veldig fin. Ikke like fin som i går ettermiddag doh. For Kaptein Sabeltann vil alltid være hakket mer sexy enn meg selv. Man er ikke Kongen på havet uten grunn.
Mulig det kommer noe litt senere i dag, men jeg tillater meg å tvile. Pappa ble fullvaksinert forrige uke, og han kjente heller ikke på disse febersymptomene. Bare så vidt litt støl arm, akkurat som jeg kjenner på nå.
Har i de siste månedene hengt meg litt opp i skriverier som tilsier at “dersom man får visse bivirkninger under en kort periode så betyr det at vaksinene virkelig har gjort jobben sin!”. Og dette konfronterte jeg nåledama mi med i går. Jeg var nemlig litt “redd” for at jeg ikke skulle føle meg nedpå i dag, og at det igjen kunne bety at jeg kanskje burde vurdere minst én dose til om noen uker. Heldigvis er visst ikke det tilfelle.
Så nå er jeg offisielt ferdig med absolutt alt som har plaget meg de siste par årene. Mistrivsel i sokkel, usikkerheter rundt diverse elementer vedrørende flytting, koronatesting, vaksine nr. 1, vaksine nr. 2. Jeg er ferdig med ALT!! 😀 Eller kinda.. jeg kommer til å teste meg igjen hvis jeg skulle føle meg litt off. Men i og med at testingen tidligere i år gikk så barnemat unna så er det null stress i pappas konfirmasjons-dress å ta disse testene på nytt i fremtiden.
Livet er simpelthen veldig utrolig deilig for tiden. Jeg VET jeg har skrevet dette i samtlige innlegg allerede nå, men med tanke på hvor mye de forskjellige utfordringene har hemmet og plaget meg så syns jeg virkelig at jeg er ved min fulle rett til å minne meg selv (og dere) om hvor fornøyd og STOLT jeg er over meg selv nå, i det minste for sånn… 2-10 innlegg til 😅
Jeg er en survivor, en vinner – og pøkk janteloven(!!) – for jeg har ingen problemer med å verken tenke, eller si dette høyt så ALLE måtte få det med seg!!!!!!! 😃 LIVET SMILER OG FREMTIDEN VIRKER LYSERE ENN PÅ MANGE ÅR!! 🥰
Yeah, så er ventetiden endelig straks over. På torsdag skal jeg igjen sette meg i godstolen, i det en forhåpentligvis hyggelig og stabil sykepleier skal få den ære det måtte være å stikke hull i min høyre arm. Jeg slapp rimelig billig unna sist da jeg ikke fikk noe særlig til bivirkninger eller plager at all, så det er lov å håpe at jeg er ca. like heldig nå også.🤞 Samtidig jeg velger å være realistisk, og heller vil ta et slikt tilfelle som en hyggelig overraskelse, fremfor en selvfølgelighet som brått kan komme og bite meg både litt her og litt der.
Drømmen har lenge vært at så fort dette installmentet er på plass så skal jeg sette meg på toget igjen. Det begynner å nærme seg to år(!!) siden sist. Og det ville vært en løgn å si at jeg ikke har savnet både den ene og den andre byen siden da. Mest sannsynlig så kommer jeg til å ta meg en tur, og mest sannsynlig vil første reise igjen gå til Oslo. Så kommer jeg for sikkerhets skyld til å ta koronatest, samt sette meg selv i karantene til testen er ferdig, så fort jeg er tilbake i Oppdal. For selv om jeg vil være “fullvaksinert” nå ganske så straks så er jeg samtidig klar over at dette ikke er noen garanti for noe som helst. 😇
Hvor tidlig jeg kommer til å reise kommer dog litt an på. For øyeblikket er de jeg er mest keen på å treffe nogen lunde opptatt, og jeg ønsker ikke å gjenta “fiaskoen” fra sist hvor jeg bare reiste nærmest på dagen, og endte opp med å nesten ikke få treffe noen – bortsett fra et dusin rumenske tiggere på Karl Johan..
Ting går i hvertfall stadig fremover. Jeg sa til terapeuten min tidligere i vår at jeg tror denne høsten og vinteren vil bli veldig bra, trolig de beste på flere år!! 😀 På det tidspunktet var jeg fortsatt noe i tvil om når en del ting som lenge har trykket og skapt mye mørke, uro og depresjonas ville lette, og fly av gårde. NÅ har de vanskeligste utfordringene sluppet tak og blitt borte, og jeg anser torsdagens vaksinetime som the final boss.
Ironisk nok vil den neppe bli i nærheten av de tøffeste av de, så sånn sett kan det virke som at mitt 2021 vil bli ganske det samme som å runde “Resident Evil 4” igjen!.. bare for å kaste ut en referanse som jeg er helt sikker på at ALLE av dere måtte ta.
Haha!! I det jeg skulle poste dette innlegget nå tikket det inn just inn en tannlege-time på telefonen.. så da har jeg én ting til å “glede meg til” de neste par ukene 😅 Yeeeeii!!
Det begynner å bli ei grei stønn siden jeg ga bort min sorte playstation 2 til Tørris (brodern). Høsten 2011 flyttet jeg for meg selv på hybel og da bestemte jeg meg like gjerne for å skille meg fra denne gamle konsollen. Jeg hadde tross alt en ps3, og trolig var det ikke sååå lenge til ps4 skulle komme heller. Konsoller og spill tar plass, og var det noe jeg ikke hadde mye av på hybelen, så var det plass. 😎
Joda, jeg kunne for så vidt ha skaffet meg en ps2 da jeg et år senere flyttet inn i en 80 kvadratmeter(?) stor sokkel, men næh.. Jeg var ferdig med denne gamle maskinen. Og dette var en beslutning jeg har stått ved nokså lenge. Inntil nokså nylig.
Forrige uke kom jeg ved et viss tilfeldighet over en rosa ps2 på Finn. Jeg tok umiddelbart kontakt med selger og fikk vite at jeg kunne få den for 600 kroner, samt 80 kroner i frakt med Helt Hjem. Julie (selgeren) kunne fortelle meg at grunnen til at hun ville selge den var ganske enkelt at ingen i familien var nevneverdig interessert i gaming. Så den har stort sett bare stått til pynt.
Så jeg slo til!! 😁😅 Jeg var litt skeptisk siden den ene(ste) personen som har rated henne foreløpig ikke har gitt hun mer enn 5,8 av 10 poeng. Men jeg valgte likevel å gi det en sjanse. Det er ikke alltid selgeren som er problemet. Jeg har selv sett flere nettbutikker få dårlige anmeldelser jeg ikke kjenner meg igjen i over hode. Butikker jeg har handlet hos MYYYYE. Sååå ja, jeg bestemte meg for å gi det en sjanse, og det angrer jeg ikke på nå for å si det sånn.
Tirsdag ble den sendt, og i går lå den bokstavelig talt i postkassa mi! – pakket inn i to bæreposer. Nok en gang kjente jeg på skepsisen. Men det skulle ikke vare lenge. Jeg klipper opp posene, og der lå neeeesten alt jeg trenger. En konsoll, to kontrollere, diverse ledninger, samt et Eye Toy-kamera og et Buzz-spill jeg ikke var klar over at jeg også skulle få med på kjøpet. Men det gjorde jeg og.. Jeg klager ikke for å si det sånn. Eneste jeg savner er et minnekort slik at jeg i hele tatt kan lagre, for sånn var det nemlig på den tiden. Heldigvis selger CDON fremdeles minnekort til både første og andre generasjons playstation, så dette ordner seg. Jeg bestilte meg like så godt et på 64 MB i natt. Høres ikke så mye ut, men i ps2-sammenheng er det en del. Og btw, de mest standarde ps2-kortene den gangen lå på intet mer enn.. 8 MB!! xD
Jeg koblet til maskinen i går kveld og møtte straks på en annen utfordring. Ledningen som skal koble maskinen til tven er for gammeldags for min tv. Så jeg tok like så godt turen innom en kompis for å låne en “Ps2 til HDMI adapter”, syklet så hjem igjen, koblet den på plass og.. Nei. En stund slitet jeg. Det var null problem å koble ledningene og adapteren sammen, men jeg fikk stadig sort skjerm.
Google det etter en stund og jeg innså nesten umiddelbart at det trolig var noen innstillinger som måtte innstilles. På ps2en!!!.. 😟😲🤣 jeg innså dessuten at hvis jeg skulle ha sjans til å spille på den i løpet av kvelden så måtte jeg prøve å finne frem i menyen og innstillingene.. i blinde. Og takket være den ene Youtube-videoen så gjorde jeg til slutt nettopp det.. på første forsøk!! 😀
En del timer senere sitter jeg godt planta i sofaen og koser meg med TIDENES NOSTALGI-TRIPP!! Var på mandag innom brodern for å hente/låne åtte av de spillene jeg har savnet mest de siste årene (av det som ikke er blitt gitt nytt liv på nyere konsoller), og av disse åtte er det særlig étt spill jeg har savnet noe ekstra, og som jeg en dag i dag drømmer om skal få sin remaster til ps5 og Xbox Series X/S.
Yes, jeg har lenge vært en filmdude – også når det gjelder spill..Ååååh, hjertet mitt <3 dette spillet er altså bare SÅ RÅTT!!!!!
Sååå ja. Jeg er mildt sagt veldig lykkelig og ekstremt fornøyd med dette fortryllende kjøpet. Har spilt gjennom ca halve «007: Nightfire» i natt og verken spillet eller maskinen har bydd på noen som helst problemer – i motsetning til min gamle, slitne, og meget godt brukte ps2 som brodern bare skal få fortsette å beholde til han velger å kaste den. Hihi. 😊
Og en ting til. Det er minst 10 år siden jeg spilte dette Bondske spillet nå. Likevel var det mye som satt fascineres godt i hukommelsen. Ikke bare av de store tingene, men også veldig små sære ting som hvor det finnes forskjellige fiender, hvor det ikke finnes folk, hvor forskjellige hemmeligheter ligger skjult, hvordan musikken vil utvikle seg om 2-3 sekunder, etc.
Ikke første gangen at ting fra såpass langt tilbake viser seg å være bedre lagret enn man kanskje skulle tro, men jiiiisøs så fascinerende dette er likevel!! Og GØY ikke minst.
Livet det leker. Og som med alle gode leker vil man av og til skade seg nå og da, og kjenne at det gjør litt vondt.
Eller vondt er å ta litt hardere i enn strengt talt nødvendig, men på en annen side – jeg leker ikke blogg! Saken er den at ting står for det meste veldig greit til. MEN jeg har for tiden litt vondt i munn. 😥 Og døgnryt… men den har dere sikkert lest mer enn nok om fra før.. 😝
Dette er heller ikke på noen som helst måte første gang jeg kjenner litt ubehag i kjeft og (tann)kjøtt. Men det er en grei stund siden sist. For jeg har vanligvis klart å holde meg rimelig sunn det siste året, vel, vanligvis.
Jeg er som kjent ikke alltid like flink til å bare la ting ligge. Dette gjelder både fysisk og mentalt. “Her om dagen” var jeg innom Kiwi hvor de har en sånn “Jubelpakke” til 70 kroner. 4 x 5 is til sammen. Dette kjøpet har siden resultert i at jeg har tatt meg en til tre is hver dag den siste uken. Og attpå til var det “lørdag” både fredag.. og lørdag.. sååå ja. 😅
Men NÅ er jeg fast bestemt på å stramme inn igjen. For selv om det ikke gjør noe vondt, så kjenner jeg likevel et lite ubehag nå og da – ved tannpuss og div måltider. Så er jeg på ingen måte keen på at dette skal utvikle seg til noe verre. Jeg har i så mange år fått så mye gode ord inne på tannlegekontoret at det ikke har vært langt fra at tannlegen har bøyd seg ned, og spurt om jeg ikke vil borre i et og annet jeg også. En meget hyggelig tradisjon jeg ikke ønsker å bryte med det første.
Så nå er det bare å ta meg sammen først som sist – så kan det hende at jeg får borret litt en dag jeg også. Aaaaaaaah!! Nå har jeg vært for singel litt for lenge merker jeg.. 🤪
Har en stund vurdert om jeg skal overnatte på badet. Jeg har så lenge jeg kan huske elsket mørke rom helt uten vinduer, en luksus jeg ikke har hatt på over 10 år – før nå helt nylig.
Og når en anledning byr seg frem, ja så er det ingen grunn til å ikke gripe tak i den! 😙 Så kan man i ettertid spørre seg.. “Var det verdt det?”.
Men det vet man jo ikke for sikkert, før en faktisk har prøvd.
Forslag til andre overnatting-“stunts” jeg kan teste ut? ^^
De aller fleste av dere vil jeg tørre påstå har minst én frykt i livet dere helst skulle vært foruten. Selv kjenner jeg flere som sliter med alvorlig angst for å i hele tatt gå ut av sitt eget hjem uten at de alltid har noen med seg til en hver tid. Jeg vet også om tre eller fem som mildt sagt ikke er noen fan av edderkopper. Vi har de som ikke takler tanken på sengesett uten et tydelig mønster på hva som er bak og frem, side opp og side ned.. Selv er jeg fortsatt ikke så gira på å tusle inn i et tatovering studio, eller en frisørsalong for den saks skyld. Og i likhet med de fleste av mine venners fobier så har heller ikke jeg blitt utsatt for en spesifikk vond eller kjip hendelse (av hva jeg kan huske…). Om jeg ville tryllet vekk disse fobiene dersom jeg hadde hatt muligheten? 🤔 Tjaa, jeg liker i grunn den særheten som ligger i det faktum at jeg blir psykisk uvel bare av å høre noen snakke om farving av hår, men til syvende og sist.. Ja jo, jeg antar at jeg hadde klart meg best uten. 😂
Men la meg gjøre en aldri så liten helomvending! Hva med alle de utilskrekkelig mange fobiene jeg per dags IKKE har? Er det noen fobier jeg faktisk kunne tenkt meg å ha hatt? Noe som jeg i det store bildet ville vært tjent med?.. Nå kan man for så vidt si at ved å være den jeg allerede er så har jeg spart en rekke penger på å ikke ha unnet frisøren et eneste besøk siden 11-års dagen en varm og klam juni-dag det herrens år 2002. Men igjen, nå referer jeg bare til noe jeg allerede har.
For noen år siden hadde det gitt mening å løse dette innlegget ved å konkludere at jeg gjerne skulle hatt sløse-fobi. Jeg er fortsatt ikke den beste til å spare. Jeg kan navngi minst åtte bekjente som er mer sparsommelig på grisen enn jeg selv er. Men så er det samtidig lett å tenke at hadde jeg først hatt sløse-FOBI(!!), ja så hadde jeg fort endt opp med å ha en bøtte i dusjen mens jeg en sjelden gang dusjet, og den bøtta hadde jeg mot slutten av måneden tømt ned i do. Sånn for å tappe ned. 😜
Den perfekte fasiten tror jeg må være noe ala: “fobier er irrasjonelle frykter. Det du heller burde etterlyse er en sunn SKEPSIS, men fobier klarer man seg best uten“.
Men nå har jeg jo stilt meg nettopp dette ene spørsmålet, og jeg akter å finne et mer ordentlig svar på den oppgaven jeg har gitt meg, og til dels dere. Så igjen – hvilken fobi kunne jeg kinda tenkt meg å ha?
Hmm…
Hæmmmmmm……..
Hva med? Nei, ikke det…
Okei!! Nå har jeg det. Jeg skulle på sett og vis ønske at jeg hadde fobi mot å stikke enkelte ting inn i visse kroppsåpninger. Neei, jeg tenker ikke på den type frykt som Vigrid-medlemmer og samtlige kvinner på Kvinneforumet bærer, men den som ville forhindret meg fra å av og til pelle meg i nesen, samt stikke bomullspinner INN I ØRET!!.. 😳 Jeg gjør det ikke nevneverdig ofte, men jeg vet at man helst ikke skal gjøre det i hele tatt da det er fort gjort å skyve ting lengre inn, og i verste fall pådra seg en hjerneskade eller verre(?). Jeg mener.. Det er ikke særlig kult å ligge i kista mens de etterlatte står hutrende og tenker at jeg godt kunne spart dem for en den unødige skammen om jeg bare hadde latt de dottene være i fred. Men jeg kunne bare ikke dy meg.. Jeg “måtte” kjøre den inn og ut, inn og ut, og inn igjen. År etter år, til årene til slutt ble så tette at hjernedyret sluttet å puste.
Så er det lov å spørre seg. Dersom jeg hadde hatt denne typen fobi, hadde jeg investert i bomullspinner overhode? Hadde jeg da også droppet å rense ørene på utsiden? Eller hadde frykten for at jeg på et eller annet vis selv da skulle klare å skyve noe innover vært så sterk at jeg hadde latt helt være med det også? Jeg vet ikke. Med meg er det ikke godt å si. Selv om jeg ikke takler se på noen helle hårfarve i håret så har jeg ingen problemer med f.eks sjampo verken i eget hår, eller andres. Og jeg har heller ikke store utfordringer med å helle f.eks teaterblod oppi håret, så jeg vet ikke. Vanskelig å si for sikkert. Men jeg vil anta at det hadde gått greit.
Men utover dette så er jeg medium misfornøyd med de fobiene jeg alleredehar. Og jeg konkluderer på lik linje med de mer logisk tenkende av dere at: fobier er irrasjonelle frykter folk og fe-hoder strengt talt ikke trenger!
