Den siste uken har det skjedd hele to ganger at et såkalt «blastfromthe past» har vekket min oppmerksomhet i det jeg har vært ute og gått tur og ant fred og ingen fanfare.
Forrige helg passerte jeg en kvinne som jeg synte lignet mistenkelig på “Benedicte” fra «Hotel Cæsar». 🧐 Og det var ikke rart at hun lignet.. fordi det var jo “Benedicte” jeg så(!!) (fant jeg ut da jeg gjorde litt research etterpå), eller Ingrid Nordby da, som hun EGENTLIG heter.
Det som skjedde var at jeg ble stående stille noen meter unna og late som jeg konset med «Pokémon Go» akkurat litt for lenge slik at de ekleste tankene samt den sosiale angsten hadde blitt så på at jeg ikke turte å gå bort og si hei.. Dette har siden hengt over meg som en mørk plageånd av en sky, særlig siden jeg hadde sjansen i flere minutter før hun til slutt gikk videre.
Og helt ærlig så fatter jeg ikke hvorfor dette (ikke) skjedde. Lignende har skjedd meg med flere jeg kjenner av venner og bekjente. Men av de jeg har observert blant kjente mennesker har jeg enten latt de være fordi jeg ikke egentlig har hatt noe forhold til de, eventuelt at de har vært i en eller annen busy/ privat setting (f.eks ute og spist) og da er jeg av prinsipp slik at jeg lar folk være UANSETT hvem det måtte være – eller så har jeg vært veldig i “dette kan fort være min eneste sjanse”, slash “bedre å angre på gjort enn ugjort”-modus.. og så har jeg gått bort og spurt om bilde.
Nå skal det sies at hun snakket i telefon en liten stund. Men jeg hadde likevel sjansen en stund hvor hun ikke gjorde det, og hvor det ikke så ut som hun var opptatt med noe annet heller, så ja, nei. ÅH – dette kommer så til å henge over meg i hvertfall en stund til kjenner jeg! 😫
Pink Panter-brusen? Er duuu her også!?
I går passerte jeg noe som kom ca. like overraskende på meg, men som heldigvis ikke har “tæret” på tankene i like stor grad.
For da jeg ved en tilfeldighet tittet inn mot et av vinduene til «Smak & Behag» så jeg til min forfjamselse at de selger firepakninger med PINK PANTER-brus!! 😳 SELVESTE PINK PANTER BRUSEN!!
For NOEN av dere høres dette sikkert ikke ut som noe deal at all da jeg vet at den har vært å finne i visse Joker(?)-butikker rundt om i landet ganske lenge. Men i Oppdal har denne brusen – av hva jeg vet – ikke vært å se på 20 år.
HELDIGVIS har jeg ikke utviklet noe brusangst (enda) – så et kjøp ble det!
Nå sitter jeg derimot og tenker på om jeg skal åpne noen av flaskene i hele tatt. For hva om jeg ikke syns den er så god? Hva om jeg blir møtt med den samme skuffelsen som jeg har kjent på flere ganger de senere årene ved å se opp igjen gamle klassikere på Disney?. Altså filmer som ikke helt har holdt seg. For nostalgi er i mange tilfeller best når man lar minnene få ligge i fred – i fortiden!
Det ender nok med at jeg åpner de og drikker de opp, men jeg vurderer å investere i et vintage brusskap som skal fylles opp med diverse flasker og bokser som jeg forbinder med 90-tallet/ tidlig 2000, og at de fire flaskene jeg brukte totalt 112 kroner på i går skal bli en del av nettopp denne samlingen – “urørt”.
Det er ikke ofte jeg handler kunst. Eller jooo, det er det for så vidt. Men i form av malerier så tilhører det sjeldenhetene. Det er ikke det at jeg ikke har lyst på mer enn hva jeg eier per nu. Men de fleste jeg kunne tenkt meg å forhandle med… tvinger meg til å kjøpe ny lommebok i samme svingen. 😅
I sådan stund eier jeg to malerier. Et Chucky-maleri av Catzy Munster. Samt et maleri jeg har vært på posten og hentet i dag – malt av min smågale Tik Tok-buddy Sven Haa.
Under en livesending for litt over en uke siden kom jeg til å kommentere et bilde jeg fant litt creepy, plassert like bak der Sven satt for øyeblikket. Han tok det frem og gjorde obs på at det var ledig dersom noen skulle være interessert. Jeg studerte det litt nærmere og hørte meg selv brått si; «jeg vil gjerne kjøpe!». Og som sagt så gjort!
Noe jeg liker så godt med Svens bilder er at man kan se så mye forskjellig i et og samme bilde. Har under flere lives med Sven sittet og sett han male mens vi prater løst om alt og nada lada. Og hva jeg har sett i bildene hans har ofte endret seg minst like fort som samtaleevnene har skiftet kurs. Altså pinlig ofte.
Jeg er heller ikke helt konsekvent på hva jeg ser i det bildet jeg har tatt over nå. Men jeg står inne for det jeg sa live den kvelden. Det er noe creepy ved det. Samtidig noe vakkert. For vakkert og creepy kan gå hånd i hånd – på lik linje som gris og mus.
Jeg tror ikke Sven har gitt bildet noe navn, og jeg vet ikke om jeg skal gjøre det (riktig enda) heller, men i det denne setningen blir skrevet slår det meg at “Gabriella” ikke er så dumt. Som i.. “Grusomme Gabriella”.
Ta veldig gjerne å sjekke ut Svens kunstnerkonto på Tik Tok – den finner dere her! – og skulle dere ha lyst til å følge “den vanlige” kontoen hans også kan det gjøres her!
Halloween nærmer seg med monstrøse skritt (for de av dere som lever i det parallelle universet hvor det bare skjer én gang i året – og ikke HELE ÅRET slik det burde!), og jeg tenkte i den anledning å fortelle dere om visse ting jeg finner skremmende.
Og bare le, men katter er én ting som under visse omstendigheter kan trigge frykten i meg! Ja, og så var det den grufulle vepse-skapningen da.. 👿
Mandag i 11-draget våknet jeg til en sms fra mamma. 😪 De siste ukene har hun og tante Liv tilbragt ganske mye tid i huset til mormor og morfar som ikke er blant oss lengre. Mamma lurte på om ikke jeg ville bli med en tur opp dit før huset er tømt helt fullstendig og klar for salg. Jeg svarte at det ville jeg. Jeg har ikke vært der siden august 2012. Altså litt over 10 år siden. Og dette er jo et sted jeg utvilsomt har vært veldig mye en gang i tiden. Særlig i barndommen.
Tante og mamma kom og hentet meg i 14-tiden. Og omtrent tre kvarter senere var vi fremme. Mens tante kjørte de aller siste meterne merket jeg at jeg syntes det var litt rart å være tilbake igjen. Og denne følelsen skulle være med meg og stadig vokse seg større utover de neste par timene. 😅😊 Utvendig så ting mer eller mindre ut som jeg husket det. Men innendørs var det naturligvis en del tommere enn det en gang pleide å være. Mormor og morfar var der jo ikke lengre – DET hadde vært creepy as pøkk!! Og “Dadda” som også har bodd der til ganske nylig har tatt med seg en del ting til sitt nye bosted. Ja så har også tante Liv og mamma tatt ut en hel del i det siste.
Men det var fortsatt ganske mye som gjensto da jeg fikk være med mandag. Spesielt i kjelleren lå det mye rart. Mamma og tante sa at hvis jeg ville ha noe så var det bare å ta hva enn jeg ville. Jeg pekte ganske tidlig ut en rosa kommode (som jeg per nå ikke aner hvor jeg skal ha når noen kommer med den). Og det samme gjaldt også da vi en stund senere gikk bort til “oldemorhuset” som har stått fullstendig tomt og ubesøkt i over 20 år! For det vi ikke vil ha blir enten solgt eller kastet. Dessverre tror jeg mesteparten som er igjen nå ender på dunken.
Mens huset til mormor og morfar stort sett er i veldig god stand så er huset til oldemor å finne i et helt annet kapittel. 😱 Det luktet mugg der før vi en gang var kommet inn. Og det tok meg ikke mange stegene inn mot stua før jeg hørte det knaste under føttene. Tante sa at jeg mest sannsynlig hadde tråkket på et sneglehus – noe som kan stemme snasende godt da husene lå godt strødd utover, hvor enn vi gikk.
“Det var en mørk og stormfull aften.”
Oldemor hadde dessuten en kjeller rett under stua som jeg alltid har vært nysgjerrig på å utforske. Og mandag fikk jeg muligheten til å åpne gulvluka, samt gå ned stigen for aller første, og mest sannsynlig siste gang. Jeg var helt nødt til å ha på lommelykta på mobilen mens jeg var der nede. For vi snakker om et ganske lite og bekmørkt lagerrom uten noe som helst hint av verken vinduer eller dører (etter hva jeg kunne se). Så fort jeg var kommet ned klarte jeg så vidt å tråkke gjennom gulvet. Og bare noen sekunder senere spottet jeg tre-fire mus i ei oransje, skitten bøtte. 🥺 De så ut til å ha ligget der en stund – uten at jeg skal gå noe særlig mer inn i de detaljene.
Jeg snudde meg, tittet så i en blikkboks og der lå det jammen ei mus til. Hvor mange det var i dette lille bekmørke kjellerrommet aner jeg ikke. Kanskje var det “bare” de fem jeg så. Men mest sannsynlig lå det også en og annen i hyllene mellom alle syltetøyglassene, vinflaskene, kaffeboksene og alt det andre som bare har stått forlatt de siste 20 årene av hermetikk, plast og glass.
Ja og for ikke å snakke om alt spindelvevet jeg fikk her og der av å gå rundt i dette noe falleferdige huset. Tante og mamma sa gjentatte ganger at det var litt trist å være der og se alt i den tilstanden huset og diverse ting rundt om var i. Jeg på min side syntes for det meste det var kult som den morbide melankolikeren jeg er. Og så er det jo Halloween-måned, tross alt. 😍😘
Også hos oldemor fant vi en del forskjellig som sikkert kunne vært lagt ut på Finn. Særlig på loftet lå det flere ting som fristet litt å ta med. Fant blant annet en avis fra 1975. Masse kassetter. Noen dukker. Generelt mye forskjellig fra en mildt sagt svunnen tid som jeg av forskjellige årsaker valgte å ikke ta med meg hjem igjen – både i huset til mormor og morfar, og ja, også hos oldemor. Men noen skatter fikk jeg likevel “karret til meg”.
Det aller kuleste må være et gammelt fotoapparat som for lengst er blitt gjenstand for teknisk museum. Dette er selvfølgelig lenge før folk flest gikk rundt med egne mobiler. Og de mobiltelefonene som noen få hadde den gangen var så enorme at de i alle fall ikke hadde passet i bukselommene mine. Det syns jeg er både gøy og fascinerende å tenke på i dag.
Det som også er litt underlig å tenke på er hvor mye lengre tid det ville tatt å ringe noen med den type telefon jeg tok med meg hjem denne dagen. Først måtte man dra et tall rundt mot høyre til fingeren møtte på en liten “veisperring”. Deretter måtte man vente til “hjulet” rullet seg “tilbake til start”, før man kunne dra neste tall. ☎️
Fant også en Twist-boks, samt en (ikke lengre særlig P(olitisk)K(orrekt)) kaffeboks som jeg bare måtte ta med meg hjem. De siste årene har jeg sett en del på den slags inne på Finn, og sannsynligheten for at jeg hadde kjøpt meg noe ala det samme før eller siden er å anse som veldig stor.
Mens vi er inne på kaffe!.. ☕️ På loftet til oldemor lå det det jeg tror har vært en kaffeboks hvor det blant annet sto “NEGRO” med store bokstaver. Snakket med Renate om dette da jeg kom hjem igjen om kvelden, og visstnok skal “negro” bety svart på et eller annet språk. Det gir i så fall mening. Uansett hadde det vært litt rart om en kaffeboks fra når enn den måtte stamme fra skulle ha ordet “negro” på seg, og at det skulle ha noe med mørkhudede mennesker å gjøre? Men på en annen side så er det jo bilde av en mørk mann på den boksen jeg valgte å ta med meg, så ikke lett å vite. (innser dessuten nå at hadde dette innlegget vært skrevet for 8-10 år siden hadde jeg trolig gått for “Fant neger på loftet!” som overskrift – den gangen jeg ga “litt” mer f..)
Av det jeg har vist dere til nå så er alt fra mormor og morfar-huset som vi var og tittet i først. I oldemor sitt hus kunne det derimot se ut til at jeg bare ville la alt ligge igjen, men på et soverom i loftetasjen fant jeg til slutt noe som… særlig mamma stilte spørsmålstegn rundt hvorvidt jeg køddet om eller ikke da jeg løftet det opp, holdt tak i det og stadig ikke hadde lagt det tilbake der jeg fant det igjen. 🧡❤️💖
Et rødt veggteppe som jeg per i dag ikke helt har funnet ut av hva jeg tenker om selv. Likefult har det fått sin hedersplass på VHS/retro/vintage-rommet. Var først inne på tanken om å la det henge på soverommet, kanskje blir det slik siden, men per nu som jeg enda ikke har “bestemt meg” for hva jeg egentlig synes får det bare henge der det henger.
Litt rart å tenke på at jeg kanskje aldri skal tilbake i disse husene igjen. Samtidig kjenner jeg ikke på noe nevneverdig savn. Det har vært veldig kos å være der den gang da. En veldig betydelig andel av mine beste og kjæreste barndomsminner er nettopp fra disse stedene. Men det virker likevel helt riktig nå at disse husene skal tømmes og gå til nye eiere.
Lurer litt på hva som vil skje når den tid kommer. Hvor mye vil huset til mormor og morfar bli forandret på? Og vil huset til oldemor bli renovert, eller kan det tenkes at det blir revet til fordel for et helt nytt ett? For hadde det vært meg så tror jeg nesten at jeg ville gått for den løsningen – sett at jeg hadde sittet på pengene til det.. OG at jeg hadde hatt lappen, samt egen bil slik at jeg kunne kjørt frem og tilbake til butikker, folk og røvere som ligger et aldri så lite kardemome-stykke unna.
