Jeg bryr meg ikke om fitta di!!!!

Det er ikke akkurat slik at mine inboxer og chat-rooms renner over av våte vaginas. Men noe har likevel kommet opp gjennom årene, og vel.. Jeg kan jo forstå hvorfor enkelte tenker at det er innafor å sende meg den slags tatt i betraktning at jeg muligens har det frekkeste bloggnavnet i Norge i dag, og attpåtil har en fortid som nokså uredd “sjokk-blogger”.

Jeg har til og med publisert et og annet innlegg i 2020 hvor jeg har snakket om litt forskjellige livsmål og diverse som absolutt er av den mer kinkye typen, men når DET først er sagt.. Selv om jeg har det bloggnavnet jeg har, SELV OM jeg har en fortiden jeg har her inne, og SELV OM jeg elsker Paradise Hotel, og har en liten drøm om å se noen ha sex live – ja så bryr jeg meg likevel fint lite om å få tilsendt randome videoer og bilder på Snapchat (eller andre steder) av det kvinnelige kjønnsorgan – SPESIELT fra jenter jeg overhode ikke kjenner, og som for alt jeg vet kan være under 18 år til og med…..

Jeg skal ikke disse verken det ene eller andre kjønns kjønnsorgan her nå, men jeg personlig syns kjønnsorgan i seg selv er ganske snorketti snork. For å si det sånn; det er større sannsynlighet for å få tent de fire adventslysene i meg om du sender meg et (gjerne påkledd) bilde av ditt pene ansikt, fremfor ja.. Pupp, rumpe, og fitte.

Mennesker er etter min smak sååååå mye spennende og pirrende enn noen simple kjønnsorgan. Så igjen.. Til alle som tenker at det er en god ide å sende meg sånt no – please dont! 😎

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Cathrin og Edvin – trakassert og mobbet fordi de er “annerledes”

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Er det to ting i verden som virkelig får frustrasjonen og tristheten i meg til å skyte opp til nye høyder så er det når jeg leser om, eller ser/hører mobbing og urettferdighet.

Cathrin Prana MOBBET på vei hjem – “ingen” reagerte
I natt like før jeg skulle legge meg så så jeg en Insta-video inne hos modell, moteikon, feminist, dyreforkjemper og forbilde Cathrin Prana som opprørte meg en hel del. Da hun her forleden var på vei hjem fra jobb, og satt å ventet på toget ble hun grovt trakassert, og plaget av tre yngre gutter som kalte henne masse stygge og slemme ting, de kastet stein på henne, og kastet mobilen hennes i bakken gjentatte ganger

Dette mens det var en rekke andre til stede som bare satt rolig og gjorde absolutt INGEN TING – det til tross for at det i videoen Cathrin selv har delt er helt tydelig at hun gråt og gråt, mens guttene bare fortsatte.. Og fortsatte.

Det som Cathrin her er blitt utsatt for finnes det ingen unnskyldninger for i hele verden. Verken det faktum at Cathrin tør å skille seg såpass ut som hun gjør, eller det at disse guttene mest sannsynlig ikke har det helt bra med seg selv rettferdiggjør disse ugjerningene. Slik type oppførsel er stygt, det er direkte ondt, og kan i verste tilfelle føre til at liv går tapt. Enten i form av selvmord, eller at de (i dette tilfellet de tre guttene) blir tatt livet av selv. Jeg har lest og sett nok saker opp gjennom mine 29 år hvor begge tilfeller dessverre har skjedd.

Nå tror jeg heldigvis at Cathrin er sterkere enn som så. Men poenget er at man vet aldri hvem man hakker på, hva deres historie er, og hva de måtte tåle før det renner skikkelig over, og man ikke orker mer. Og selv om det ikke skulle gå så langt at liv går tapt er dette helt klart en veldig skadelig og slem ting å gjøre mot noen uansett. Og ikke “bare” det. Det disse småguttene her har gjort er også straffbare handlinger, noe de forhåpentligvis vil komme til å merke ganske snart.

Edvin Eriksen BANKET OPP fordi han er homofil

Bildet tilhører: Edvin Eriksen

Ja, så er det en sak til som også har opprørt meg en det siste døgnet. For da jeg akkurat hadde våknet i dag scrollet jeg meg gjennom nyhetene, og leste om 22 år gamle Edvin Eriksen som for en uke siden ble banket opp på en buss i Oslo sentrum, og av hva jeg har forstått skal årsaken være at han hadde en regnbue-farvede glorie på hodet som en gjeng på fire ikke likte, og det faktum at han er homofil.

Og i likhet med Cathrin Prana sin sak så er jeg heller ikke er overrasket på noen måte her. Jeg blir først og fremst trist, oppgitt og provosert når jeg hører om sånne saker igjen, og igjen, og igjen. Ikke fordi jeg er lei av at media, ofrene, og andre skriver og snakker om det. Men fordi slikt i 2020 fremdeles forekommer hver ENESTE DAG over, så og si hele verden.

Hadde dette “bare” forekommet en gang i året, ja så hadde det fortsatt vært en gang for mye. Og med fare for å virke som en ødelagt cd-plate med riper i nå: SLIKE TING SKAL IKKE SKJE. Det å gå til fysisk eller verbalt angrep på noen som ikke har gjort deg noe, men som du misliker kun fordi de har en annen legning, hudfarve, livsstil og/eller tro enn deg selv er direkte svakt. Og mennesker som gjør sånt mot andre basert på så små grunnlag er i mitt syn noen veldig små og triste sjeler som er langt mindre enn de de har utsatt for et eller annet angrep.

Og en annen ting. Selv om hatkommentarene du poster i sosiale media får en god del likes, eller selv om folk ler og heier på deg når du går til angrep på folk irl så betyr ikke det at du har rett i det du skriver, sier eller gjør. Får hatkommentaren du har skrevet likes, eller blir hathandlingene du utfører irl “belønnet” med klapp og latter – ja så er de som liker, klapper og ler minst like ynkelige idioter som deg selv.

Og til dere som bare sitter og ser på, eller later som at dere ikke får med dere når andre blir plaget i større eller mindre grad. Ved å ikke gjøre noe når slikt skjer er dere faktisk en del av problemet. Ved å ikke si eller gjøre noe gir dere et signal om at det disse slemmingene gjør er greit, at dere er enige i det som blir gjort. Jeg forstår at det virker skummelt å blande seg inn, tro meg, det forstår jeg virkelig. Det er mange der ute, inkludert meg selv, som sliter med både angst og konfliktskyet. Og jeg kan ikke love 100% at jeg hadde turt å gjøre noe selv i noen av disse situasjonene. Men jeg håper det, for hvis ikke.. Ja så hadde jeg på en bidratt i å la Cathrin eller Edvin lide jeg også. Selv om det overhode ikke hadde vært hensikten.

Helt avslutningsvis vil jeg komme med en aller siste bønn: VÆR SNILLE MED HVERANDRE. Ta vare på de dere er glade i, VIS DE DERE ER GLADE I AT DERE ER GLADE I DEM. Og er det først noen dere ikke liker så la de heller være, eller enda bedre – prøv å gi disse personene en sjanse: VÅG å bli bedre kjent med de, prøv å forstå de, prøv å bli kjent med de, fremfor å dømme. Og sist, men desidert ikke minst: Spre KJÆRLIGHET, ikke hat!!

Stay goregeous! 💞

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

BEHOLD de som gjør deg ubekvem!

I løpet av et levd liv er det så og si helt uunngåelig at man vil miste en og annen på veien. Folk man kanskje har vokst litt ifra, folk man ikke helt kunne stole på, folk man har en eller annen misforståelse med som aldri helt er blitt oppklart, folk som bare tok kontakt når de trengte noe selv uten å helt gidde å gi noe tilbake hvis bordet først ble snudd.. Og selvfølgelig – folk man bare ikke føler man har nok til felles med.

Ikke bare er endringer i venneflokken nærmest helt umulig å unngå, for ikke å snakke om naturlig, de er også helt, helt nødvendige SÅ FREMT du tilhører en knøttliten del av befolkningen som fikk utdelt alle de “riktige menneskene” fra fødselen av.

Og du tenker nå kanskje at dette innlegget fra nå av vil handle om hvilke mennesker jeg tenker man ikke trenger? Kanskje en liten liste over signaler på at de og de menneskene ikke er bra for deg? Vel, jeg har vært inne på tanken om å skrive et slik innlegg en dag også, men akkurat nå tenker jeg heller å ta for meg hvorfor man bør vurdere å BEHOLDE diverse i “gjengen”, selv om matchen ikke alltid er “sånn der”.

Først kan jeg ta og starte med det jeg anser som den mest selvfølgelige grunnen: Holder vi oss først og fremst kun til folk som stort sett er enige i “alt” vi sier og gjør, ja så ender man gjerne opp med å få et ganske så innskrumpet syn på ting sånn generelt. Mennesker trenger mennesker med andre verdier enn seg selv for å vokse og utvikle seg videre. For et liv uten mangfold og multisosialisme tenker jeg ikke bare er usunt i det lengre løp, men også direkte FARLIG.

For er det EN ting historien har vist oss gang på gang, så er det at mennesket er redd for det ukjente. Og det trenger ikke handle om folk fra andre land og kulturer en gang. Ta bare en titt i kommentarfeltet til f.eks VG når det har blitt skrevet en artikkel om noen som er både født og oppvokst i Norge, som har både foreldre og besteforeldre som er herfra, men som dessverre ikke har blitt utdelt de beste kortene i livet når det kommer til en og annen usynlig sykdom som har gjort de uføre.

Og så har vi den andre årsaken til at man ihvertfall bør vurdere å beholde samtlige i flokken selv om man kanskje ikke alltid helt blir klok på de, selv om kan irritere seg litt over enkelte ting, også videre. Og jeg innser nå at det jeg straks skal gå nærmere innpå forsåvidt lett kan gjelde hvem som helst man måtte ha rundt seg, enegget tvilling eller ei, men jeg mener like fult at det fremdeles er et nokså vesentlig punkt å tenke litt over.

Fordi.. Jeg vet ikke med dere, men jeg har ihvertfall lettere kunne tatt tak i enkelte mindre heldige sider ved meg selv fordi jeg først har gått rundt og irritert meg over NOEN ANDRE som har gjort eller sagt DE EKSAKT SAMME TINGENE. Foreksempel har jeg noen venner som jeg en dag i dag anser som noe i overkant konservativ når det kommer til å prøve ut nye ting, og som nærmest bruker enhver unnskyldning i hele verden til å ikke en gang han, hun, hen eller det en skikkelig sjanse.

Slik var jeg selv også en gang i tiden. Og det er ikke bare at jeg på et tidspunkt begynte å irritere meg over andre som hadde den samme usunne tankegangen som gjorde at jeg etterhvert begynte å utfordre meg selv mer og mer til å faktisk sjekke ut nye, “ukjente” ting som jeg tidligere nærmest hadde bestemt meg for på forhånd at ikke var noe for meg – men det har så absolutt vært en ikke helt uvesentlig faktor det også.

For det er jo ingen hemmelighet. Vi mennesker har skrekkelig lett til å se andres “feil og mangler” lenge før vi eventuelt snur speilet og ser oss selv. Og dessverre kan det virke som det er noen der ute som ikke er i stand til å se seg selv i hele tatt noen sinne, om så de ble stengt inne i et rom hvor det ikke fantes noe annet enn bilder av dem selv.. Men jeg velger å tro at disse er av en såpass mikroskopisk del av befolkningen at de ikke er vesentlig å skrive mer om akkurat nå.

Ja, så har vi omsider kommet til sluttkonklusjonen. Ikke alle kan være venner og bekjente bestandig. Noen folk man bare kutte ut for å ikke – i verste fall – risikere å bli dratt ned i en eller annen mørk undergrunn. Samtidig som det også er så viktig å beholde noen vesener som kan by på en og annen ubehagelighet, rett og slett fordi er det en ting vi alle har godt av en gang i blant – så er det folk som har evnen til å trekke oss utenfor vår kjære komfortsone.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

My secrets – 8 år senere

Hvis vi setter oss inn i tidshjulet og løper hele åtte år tilbake, ja så er det på mange vis en helt annen meg vi vil komme til å finne. Mest sannsynlig noe “gjemt vekk” på en liten, men dog koselig hybel – med gardinene trekt for, tastaturet i fanget, og A LOT med tunge og destruerende følelser og tanker som bare gjennomsyrte og skadet min kropp, og mitt sinn.

For høsten 2011 var på ingen måte mitt livs beste høst. Jeg hadde mye frustrasjon og en hel masse sinne inni meg. Jeg følte ikke at det var noen særlig som forsto meg, og folk som levde et annet liv, eller som trodde og mente noe annet enn meg selv var helst idioter jeg ikke ønsket å assosieres med – sett borti fra at disse individene skulle KRANGLES med i alle mulige kommentarfelt, og gjerne HENGES UT der de henges ut kan.. *kremt*.. Kunne..

Heldigvis er det mye som har endret seg siden da. I videoen over ser jeg tilbake på en gammel video som ble lagt ut 4. oktober 2011. Og sammen med dere skal jeg nå prøve å finne ut av hva som gjorde at ting til slutt gikk såpass galt. Hvorfor mitt indre inferno fikk vare såpass lenge som det gjorde, og sist, men ikke minst; HVORDAN jeg har kommet meg til det punktet i livet jeg er på i dag hvor bortimot alt føles SÅ mye bedre! <3

Take care!! <3

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Heia gjenbruk, arv og miljø!!

Kjære ven(n)e(r)!! – i dag er det altså SÅ umenneskelig varmt igjen at det simpelthen ikke finnes LITT gøy engang. 30 varmegrader er fremdeeeeles sånn typ 15 grader for mye etter min form og psyko. Og med tanke på at vi stadig fortsetter å misbruke jordas ikke akkurat ubegrensede midler, ja så blir det neppe noe særlig kjøligere neste år heller, for å si det sånn.

Og DER skal jeg slutte å klage sånn i dette innlegget. For selv om det er litt i overkant varmt nå, og selv om det fremdeles er en hel del vi mennesker kan bli langt bedre til med tanke på miljøet, ja så har det takk og lov skjedd fleree positive forandringer de siste par ti-årene også.

Jeg vet ihvertfall at jeg har klart å ta en del grep som jeg har blitt flinkere og flinkere til å forbedre meg på i det siste, og nå tenkte jeg rett og slett at jeg skulle sette opp en liten “skryteliste” over NOE av det jeg så absolutt har blitt bedre på “siden sist”.

1. Drastiske shopping-kutt
Som kjent har jeg leeeenge vært en fyr som eeeeeeeelsker å nett-shoppe. Og vel, jeg mener fremdeles at penger er til for å brukes, men når det igjen er sagt bruker jeg ikke lengre i nærheten av like mye penger på FYSISKE ting, slik som jeg f.eks gjorde for 3-4 år siden.

Før kunne jeg kjøpe sånn rundt 12-16 t-skjorter I ÅRET, men i løpet av de siste 365 dagene tror jeg at jeg “bare” har kjøpt to. Men nå er det ikke først og fremst på klesfronten at den aller største forandringen har kommet, for den ligger nemlig i spill og film-land. Per dags dato så bruker jeg fortsatt en god del penger på begge deler, bare at i dag er så og si ALT digitale innkjøp.

2. Kjøper ikke lengre plastposer
I løpet av det siste året har jeg kanskje bare sagt ja til pose to eller tre ganger. Hvilket som er en MEGET stor forskjell hvis man foreksempel setter det opp mot hvordan det så ut året før da jeg sa ja til minst en pose HVER eneste gang jeg var ute og handlet. Men i fjor sommer/høst bestemte jeg meg endelig for å skaffe meg sånne flerbruks tøy-nett, og det er rett og slett det det går i nå. Enten det, eller så putter jeg bare alt nedi i en ryggsekk som jeg stort sett har på meg når jeg er ute og går uansett.

3. Mindre kjøtt
Enda en ting jeg har blitt langt flinkere til det siste året er å kutte ned på kjøttspisinga. Jeg spiser fremdeles “kjøttdeig”, “pølser” og sånn, men nå foretrekker jeg helst de vegetarvennlige kjøttvariantene uten kjøtt, og også helst uten soya. Det eneste minuset her er at det er noen kroner dyrere enn jeg skulle ønske at det var, men sånn bortsett fra det igjen er det bedre for både helsa mi – og miljøet. Ja, samt at jeg helt oppriktig syns at DE FLESTE vegetarvariantene nå smaker BEDRE enn de såkalte “ekte varene” også!

Og mens vi er inne på det kan jeg i tillegg legge til at også på godtefronten har det skjedd ting. Før var jeg veldig glad i snop som smågodt, seigmenn, samt “Party Mix”-posen til Coop, og.. Ja, dere skjønner tegninga. Mens i dag foretrekker jeg rett og slett forskjellige poser med nøtter og tørket frukt, og kanskje bittelitt sjokolade.

4. Mindre ferdigmat
Ikke så mye å si her egentlig annet enn at jeg altså ikke kjøper Big One og Grandiosa lengre, for det er pokker meg mat som både SMAKER og SER UT som plast, for å si det sånn. Og akkurat når det kommer til disse to liksom-pizzaene har jeg blitt så ekstrem i “moralen min” at jeg helt seriøst har vurdert å slette enkelte venner et par ganger når de har lagt ut bilder av enten det ene eller det andre på f.eks Snapchat-storyen sin…. ÆSJ!!!!

Den eneste ferdigpizzaen jeg kan tillate meg å spise nå og da i dag MÅ være fra Dr Oetker, ellers er det helt, helt uaktuelt. Eh ja, også spiser jeg generelt mye mindre ferdigmat når det kommer til andre ting også.. Bare så DET også er blitt nevnt.

5. Laaaaangt bedre kildesortering
Det var en gang hvor jeg hadde en meget enkel type form for kildesortering.. Restavfall, papp/papir og tomflasker. Hadde jeg noen filmer jeg var lei av så gikk de gjerne i restavfallet, og det gjaldt også all plast-embalasje og.. Ja, alt som det ikke var pant på, eller som kunne defineres som papp eller papir.

Men I DAG derimot kildesorterer jeg daglig både plastembalasje og metal, og skal jeg først slanke film, spill eller cd-hylla litt, ja så gir jeg det enten bort til noen venner, eller så SELGER jeg det gjennom Facebook!! Heia gjenbruk, arv og miljø!! <3 <3

Hvilke grep har DU tatt for miljøet de siste par årene?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski

“Skulle ønske jeg var akkurat som deg!”

Du skulle ønske du var akkurat som meg, sier du? Så hyggelig da, men samtidig, også litt trist. For jeg tenker, hvorfor ikke heller være litt mer som deg selv i stede? Det er ikke det at jeg ikke forstår følelsen å se opp til noen, men.

Okei, la oss gjøre et aldri så lite tankeeksperiment. La oss si at du faktisk lykkes i å bli akkurat som meg. Hva med de som har gått rundt, kanskje litt i hemmelighet, og tenkt at de skulle ønske at de var mer som DEG? Og hva med de personene som skulle ønske at de var akkurat som de igjen?

Nei, jeg er ikke helt sikker på hvem du som nå leser denne teksten er. Men JEG er glad for at du er DU, og det til tross for hva du har gjort, eller ikke gjort, som du eventuelt ikke måtte være så stolt av nå. For tro meg – alt kan repareres. Og alt kan bygges opp, og forbedres.

Jeg er sikker på at du har et HAV av gode potensialer, evner og sider. Så i stede for å se på hva du anser som så mye bedre i alle andre – hva med å heller ta en titt inn i DITT fantastiske kabinett av interesser og personligheter, bortsett fra det å rakke ned på deg selv, og ønske at du var noe helt annet.

Ta tak i noe du virkelig liker, samme hvor sært det enn måtte være. Ingen har rett til å dømme, vel, så lenge det ikke er noe kriminelt da. Og om folk kommer til å dømme deg likevel? Hva gjør vel egentlig det? Hva så om folk ler? Jo da, ubehagelig.. Jeg vet jo godt hvordan det der kan være jeg også. Men den som ikke våger, vinner intet vet du.

Og akkurat nå føles det kanskje ikke som et eneste bein i kroppen har det som skal til for å en dag lykkes. Du tenker at med mindre du ikke blir slik som meg (eller noen andre), ja så vil du for all tid være en ingen. Men det er nettopp der du tar helt feil. For det er først den dagen du lykkes i å bli som noen andre at du virkelig ikke lengre er noen lengre – annet enn en blek og kjedelig kopi.

Så igjen. Grip fatt i DINE innerste drømmer og lengsler. Ta opp alle verktøyene du har blitt gitt, og bli den beste versjonen av deg som bare DU kan være!!

Jeg heier på DEG!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski

Vi tar for mye plass!!

Jeg kan kjenne hvordan pulsen slår, når jeg spør deg hvor du var i går. For nå må du velge side, blir du her på mitt parti? Det er opp til deg om vi skal bli.. Skal vi være venner? – venner eller fiender? Vi KAN være venner, venner eller fiender.

For akkurat nå føler jeg at hodet mitt er noe delt i to. Jeg liker deg, men jeg mener samtidig at du har tatt litt i overkant mye plass i livet mitt. Ja, jeg føler vi har kjent hverandre såpass lenge nå at jeg godt kan si at det simpelthen har blitt i overkant mye av deg den siste tiden.

Og slik som ting er i dag mener jeg helt oppriktig at forholdet vi har ikke akkurat er av det aller sunneste. Og klart, det kunne vært verre. I motsetning til andre vennskap jeg har hatt oppgjennom er ikke du en av de som blir så lett sjalu om jeg først skulle prioritere noe som ikke involverer å ha med deg.

Og for å komme med en aldri så liten klisje, som du forøvrig er stappfull av, så er det vel EGENTLIG ikke deg som er problemet, men MEG. For skal jeg være helt ærlig ovenfor meg selv her nå så har du aldri krevd noe særlig av meg noen gang, vel ikke annet enn litt billig energi fra tid til annen.

Så alt i alt er det jo til syvende og sist meg selv jeg bør ta litt i skinnet her nå. Jeg har blitt for avhengig av deg, nærmest til det sykelige. Men tja, for å vende tilbake til spørsmålet jeg stilte oss begge i ste. Vi kan vel fortsette å være venner en god stund til. For igjen, det er jo først og fremst JEG som må lære meg å ikke være så på DEG, hele forbanna tiden..

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Det gamle hatet

Etter at verktøykassen til blogg.no ble forflyttet fra Blogsoft til WordPress er det særlig en del mindre bilder på eldre innlegg som har blitt “litt” fucket up, samt at WordPress dessverre ikke støtter alle de samme metodene man i Blogsoft kunne benytte seg av til å legge inn videoer og diverse på. Så på grunn av dette er det jo en del ting som etter overføringen har forsvunnet fra diverse innlegg. Noe som igjen har ført til at jeg særlig i romjula satt og la inn enkelte stuffs i enkelte innlegg på nytt. Dette er noe jeg fortsatt jobber litt med, men ikke i nærheten så ofte nå som før nyttårsskiftet, fordi – HVOR MANGE er det egentlig der ute som faktisk er innom og leser de gamle innleggene mine lengre uansett? Og!!: er det ikke STRENGT TALT bedre å fokusere på å produsere nye innlegg, fremfor å bruke time etter time på å reparere gamle innlegg? Jo, igrunnen. Men noen ganger er det visst ikke så lett.

Men enyway. Jeg har altså brukt “litt” tid på å gjenbesøke gamle prosjekter de siste tre-fire månedene. En del innlegg er takk og lov mest kos å besøke, mens andre.. Ikke spesielt kos i hele tatt. Ja, for å si det sånn – jeg SKAMMER meg faktisk litt over hvor utrolig trangsynt, fordomsfull og HATSK jeg en gang har vært. Hvor hard jeg en gang var, og hvor blind jeg attpå til var som satt størknet fast i mitt eget mørke rasshøl, og bare skrev nedlatende dritt om det ene og det andre, til tross for at jeg i mange tilfeller var og gjorde nettopp de samme tingene jeg kritiserte og gikk så hardt ut mot.

Jeg har hatt SÅ MANGE meninger og holdninger som rett og slett ikke har vært annet enn skadelige, og i flere tilfeller ikke riktige. En oppførsel og et verdenssyn som jeg har tviholdt så hardt på, og som på sikt ikke har gjort annet enn at jeg har støtt fra meg flere og flere følgere i sosiale media, og nesten enda verre: “venner” i den virkelige verden. Og når jeg nå går gjennom kommentarfeltet på særlig de mest meningsløse innleggene jeg har lagt ut så tar jeg meg selv i å tenke at “her HÅPER jeg at noen har reagert og ihvertfall prøvd å sette meg litt på plass!”. Og for å si det sånn.. DET har folk gjort! Men dessverre så ser det ikke ut til at det hjalp så veldig der og da. For i stede for å svare disse “haterne” med respekt, ja så har jeg heller gått i full forsvarsposisjon (stort sett, ikke alltid, men STORT SETT), og ja..; de som ikke var enige med meg, ja de var gjerne “tilbakestående” og hadde ganske enkelt FEIL!!..

HELDIGVIS begynner dette å bli en stund siden nå. Jeg har takk og lov forandret meg en del siden særlig de aller mest ekstreme tilfellene. Jeg har fortsatt en vei å gå enkelte steder, men jeg er i det minste ikke i nærheten av så negativ, dramatisk, kvass, trangsynt, hatsk og tverr nå som jeg en gang var. Og skal man først se noe positivt med disse innleggene, så.. Ja så må det vel være at de er et ganske greit bevis på at selv hvor håpløse enkelte kan bli i sin tankegang og væremåte, ja så er det alltids håp for at folk kan endre seg til det bedre likevel. Så lenge det er liv er det håp, er det visst noe som heter, og det er faen meg så sant altså!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Folk med egne barn er EGOISTISKE!

Gjennom mine blodårers løp har det vært en hel masse jeg har ønsket meg av både materialistiske, men også ikke-materialistiske ting. Ja, også har det selvfølgelig vært en del ting jeg helt klart IKKE har ønsket meg. Og blant disse tingene finner vi barn!! For meg er det simpelthen så og si komplett uforståelig at noen faktisk ønsker seg egne barn, SÆRLIG med tanke på hvilken verden vi lever i i dag. Også er det særlig en ting jeg finner litt VELDIG paradoksalt hos mange av de som nå har egne barn, eller som per dags dato ønsker seg det. Og det er at en ganske stor del av disse menneskene ser ut til å anse seg selv som ganske lite egoistiske. Men er det først noen der ute som virkelig egoistisk, ja så er det faktisk de som går rundt og ønsker seg en mini-utgave av seg selv. For meg er det simpelthen noe av det mest egoistiske et menneske i dag kan produsere. Så jeg tenker som så – til neste år kan vel de av dere som nå måtte føle dere litt krenket heller ta å sette opp SELVINNSIKT som nummer 1 på ønskelistene deres. For DET hadde dere ihvertfall trengt.

Men når DET igjen er sagt så må folk selvfølgelig få gjøre som de vil. For det er ikke sånn at jeg er sånn veldig i mot at folk lager seg egne barn. Men jeg syns i det minste at de dette gjelder kan ta og se seg selv i speilet og si “hei jeg heter (sett inn et navn), og jeg har en slags narsissistisk personlighetsforstyrrelse!”. For jeg mener.. Det er jo ikke sånn at det er ulovlig å adoptere i Norge heller akkurat. Og etter min mening syns jeg langt flere heller burde adoptert barn, fremfor å sette NOK et nytt stakkarslig individ til jords selv. For realiteten er en gang dessverre sånn at det er alt for mange barn rundt om kring i hele verden som (for å si det mildt) burde hatt et bedre og tryggere sted å bo. Ja, også er det ikke akkurat sånn at vi enda har løst alle de store, og stadig mer omfattende klimautfordringene som herjer og ødelegger hus, hjem og menneskeliv verden over heller.

Men ihvertfall. Til dere som ønsker dere egne barn, eller som har det – helt greit for meg. Men KOM IKKE HER og si at dere IKKE er egoistiske, og kom ihvertfall ikke å si at vi som IKKE ønsker oss egne barn er egoistiske!..

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!