Heia gjenbruk, arv og miljø!!

Kjære ven(n)e(r)!! – i dag er det altså SÅ umenneskelig varmt igjen at det simpelthen ikke finnes LITT gøy engang. 30 varmegrader er fremdeeeeles sånn typ 15 grader for mye etter min form og psyko. Og med tanke på at vi stadig fortsetter å misbruke jordas ikke akkurat ubegrensede midler, ja så blir det neppe noe særlig kjøligere neste år heller, for å si det sånn.

Og DER skal jeg slutte å klage sånn i dette innlegget. For selv om det er litt i overkant varmt nå, og selv om det fremdeles er en hel del vi mennesker kan bli langt bedre til med tanke på miljøet, ja så har det takk og lov skjedd fleree positive forandringer de siste par ti-årene også.

Jeg vet ihvertfall at jeg har klart å ta en del grep som jeg har blitt flinkere og flinkere til å forbedre meg på i det siste, og nå tenkte jeg rett og slett at jeg skulle sette opp en liten “skryteliste” over NOE av det jeg så absolutt har blitt bedre på “siden sist”.

1. Drastiske shopping-kutt
Som kjent har jeg leeeenge vært en fyr som eeeeeeeelsker å nett-shoppe. Og vel, jeg mener fremdeles at penger er til for å brukes, men når det igjen er sagt bruker jeg ikke lengre i nærheten av like mye penger på FYSISKE ting, slik som jeg f.eks gjorde for 3-4 år siden.

Før kunne jeg kjøpe sånn rundt 12-16 t-skjorter I ÅRET, men i løpet av de siste 365 dagene tror jeg at jeg “bare” har kjøpt to. Men nå er det ikke først og fremst på klesfronten at den aller største forandringen har kommet, for den ligger nemlig i spill og film-land. Per dags dato så bruker jeg fortsatt en god del penger på begge deler, bare at i dag er så og si ALT digitale innkjøp.

2. Kjøper ikke lengre plastposer
I løpet av det siste året har jeg kanskje bare sagt ja til pose to eller tre ganger. Hvilket som er en MEGET stor forskjell hvis man foreksempel setter det opp mot hvordan det så ut året før da jeg sa ja til minst en pose HVER eneste gang jeg var ute og handlet. Men i fjor sommer/høst bestemte jeg meg endelig for å skaffe meg sånne flerbruks tøy-nett, og det er rett og slett det det går i nå. Enten det, eller så putter jeg bare alt nedi i en ryggsekk som jeg stort sett har på meg når jeg er ute og går uansett.

3. Mindre kjøtt
Enda en ting jeg har blitt langt flinkere til det siste året er å kutte ned på kjøttspisinga. Jeg spiser fremdeles “kjøttdeig”, “pølser” og sånn, men nå foretrekker jeg helst de vegetarvennlige kjøttvariantene uten kjøtt, og også helst uten soya. Det eneste minuset her er at det er noen kroner dyrere enn jeg skulle ønske at det var, men sånn bortsett fra det igjen er det bedre for både helsa mi – og miljøet. Ja, samt at jeg helt oppriktig syns at DE FLESTE vegetarvariantene nå smaker BEDRE enn de såkalte “ekte varene” også!

Og mens vi er inne på det kan jeg i tillegg legge til at også på godtefronten har det skjedd ting. Før var jeg veldig glad i snop som smågodt, seigmenn, samt “Party Mix”-posen til Coop, og.. Ja, dere skjønner tegninga. Mens i dag foretrekker jeg rett og slett forskjellige poser med nøtter og tørket frukt, og kanskje bittelitt sjokolade.

4. Mindre ferdigmat
Ikke så mye å si her egentlig annet enn at jeg altså ikke kjøper Big One og Grandiosa lengre, for det er pokker meg mat som både SMAKER og SER UT som plast, for å si det sånn. Og akkurat når det kommer til disse to liksom-pizzaene har jeg blitt så ekstrem i “moralen min” at jeg helt seriøst har vurdert å slette enkelte venner et par ganger når de har lagt ut bilder av enten det ene eller det andre på f.eks Snapchat-storyen sin…. ÆSJ!!!!

Den eneste ferdigpizzaen jeg kan tillate meg å spise nå og da i dag MÅ være fra Dr Oetker, ellers er det helt, helt uaktuelt. Eh ja, også spiser jeg generelt mye mindre ferdigmat når det kommer til andre ting også.. Bare så DET også er blitt nevnt.

5. Laaaaangt bedre kildesortering
Det var en gang hvor jeg hadde en meget enkel type form for kildesortering.. Restavfall, papp/papir og tomflasker. Hadde jeg noen filmer jeg var lei av så gikk de gjerne i restavfallet, og det gjaldt også all plast-embalasje og.. Ja, alt som det ikke var pant på, eller som kunne defineres som papp eller papir.

Men I DAG derimot kildesorterer jeg daglig både plastembalasje og metal, og skal jeg først slanke film, spill eller cd-hylla litt, ja så gir jeg det enten bort til noen venner, eller så SELGER jeg det gjennom Facebook!! Heia gjenbruk, arv og miljø!! <3 <3

Hvilke grep har DU tatt for miljøet de siste par årene?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski

“Skulle ønske jeg var akkurat som deg!”

Du skulle ønske du var akkurat som meg, sier du? Så hyggelig da, men samtidig, også litt trist. For jeg tenker, hvorfor ikke heller være litt mer som deg selv i stede? Det er ikke det at jeg ikke forstår følelsen å se opp til noen, men.

Okei, la oss gjøre et aldri så lite tankeeksperiment. La oss si at du faktisk lykkes i å bli akkurat som meg. Hva med de som har gått rundt, kanskje litt i hemmelighet, og tenkt at de skulle ønske at de var mer som DEG? Og hva med de personene som skulle ønske at de var akkurat som de igjen?

Nei, jeg er ikke helt sikker på hvem du som nå leser denne teksten er. Men JEG er glad for at du er DU, og det til tross for hva du har gjort, eller ikke gjort, som du eventuelt ikke måtte være så stolt av nå. For tro meg – alt kan repareres. Og alt kan bygges opp, og forbedres.

Jeg er sikker på at du har et HAV av gode potensialer, evner og sider. Så i stede for å se på hva du anser som så mye bedre i alle andre – hva med å heller ta en titt inn i DITT fantastiske kabinett av interesser og personligheter, bortsett fra det å rakke ned på deg selv, og ønske at du var noe helt annet.

Ta tak i noe du virkelig liker, samme hvor sært det enn måtte være. Ingen har rett til å dømme, vel, så lenge det ikke er noe kriminelt da. Og om folk kommer til å dømme deg likevel? Hva gjør vel egentlig det? Hva så om folk ler? Jo da, ubehagelig.. Jeg vet jo godt hvordan det der kan være jeg også. Men den som ikke våger, vinner intet vet du.

Og akkurat nå føles det kanskje ikke som et eneste bein i kroppen har det som skal til for å en dag lykkes. Du tenker at med mindre du ikke blir slik som meg (eller noen andre), ja så vil du for all tid være en ingen. Men det er nettopp der du tar helt feil. For det er først den dagen du lykkes i å bli som noen andre at du virkelig ikke lengre er noen lengre – annet enn en blek og kjedelig kopi.

Så igjen. Grip fatt i DINE innerste drømmer og lengsler. Ta opp alle verktøyene du har blitt gitt, og bli den beste versjonen av deg som bare DU kan være!!

Jeg heier på DEG!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski

Vi tar for mye plass!!

Jeg kan kjenne hvordan pulsen slår, når jeg spør deg hvor du var i går. For nå må du velge side, blir du her på mitt parti? Det er opp til deg om vi skal bli.. Skal vi være venner? – venner eller fiender? Vi KAN være venner, venner eller fiender.

For akkurat nå føler jeg at hodet mitt er noe delt i to. Jeg liker deg, men jeg mener samtidig at du har tatt litt i overkant mye plass i livet mitt. Ja, jeg føler vi har kjent hverandre såpass lenge nå at jeg godt kan si at det simpelthen har blitt i overkant mye av deg den siste tiden.

Og slik som ting er i dag mener jeg helt oppriktig at forholdet vi har ikke akkurat er av det aller sunneste. Og klart, det kunne vært verre. I motsetning til andre vennskap jeg har hatt oppgjennom er ikke du en av de som blir så lett sjalu om jeg først skulle prioritere noe som ikke involverer å ha med deg.

Og for å komme med en aldri så liten klisje, som du forøvrig er stappfull av, så er det vel EGENTLIG ikke deg som er problemet, men MEG. For skal jeg være helt ærlig ovenfor meg selv her nå så har du aldri krevd noe særlig av meg noen gang, vel ikke annet enn litt billig energi fra tid til annen.

Så alt i alt er det jo til syvende og sist meg selv jeg bør ta litt i skinnet her nå. Jeg har blitt for avhengig av deg, nærmest til det sykelige. Men tja, for å vende tilbake til spørsmålet jeg stilte oss begge i ste. Vi kan vel fortsette å være venner en god stund til. For igjen, det er jo først og fremst JEG som må lære meg å ikke være så på DEG, hele forbanna tiden..

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Det gamle hatet

Etter at verktøykassen til blogg.no ble forflyttet fra Blogsoft til WordPress er det særlig en del mindre bilder på eldre innlegg som har blitt “litt” fucket up, samt at WordPress dessverre ikke støtter alle de samme metodene man i Blogsoft kunne benytte seg av til å legge inn videoer og diverse på. Så på grunn av dette er det jo en del ting som etter overføringen har forsvunnet fra diverse innlegg. Noe som igjen har ført til at jeg særlig i romjula satt og la inn enkelte stuffs i enkelte innlegg på nytt. Dette er noe jeg fortsatt jobber litt med, men ikke i nærheten så ofte nå som før nyttårsskiftet, fordi – HVOR MANGE er det egentlig der ute som faktisk er innom og leser de gamle innleggene mine lengre uansett? Og!!: er det ikke STRENGT TALT bedre å fokusere på å produsere nye innlegg, fremfor å bruke time etter time på å reparere gamle innlegg? Jo, igrunnen. Men noen ganger er det visst ikke så lett.

Men enyway. Jeg har altså brukt “litt” tid på å gjenbesøke gamle prosjekter de siste tre-fire månedene. En del innlegg er takk og lov mest kos å besøke, mens andre.. Ikke spesielt kos i hele tatt. Ja, for å si det sånn – jeg SKAMMER meg faktisk litt over hvor utrolig trangsynt, fordomsfull og HATSK jeg en gang har vært. Hvor hard jeg en gang var, og hvor blind jeg attpå til var som satt størknet fast i mitt eget mørke rasshøl, og bare skrev nedlatende dritt om det ene og det andre, til tross for at jeg i mange tilfeller var og gjorde nettopp de samme tingene jeg kritiserte og gikk så hardt ut mot.

Jeg har hatt SÅ MANGE meninger og holdninger som rett og slett ikke har vært annet enn skadelige, og i flere tilfeller ikke riktige. En oppførsel og et verdenssyn som jeg har tviholdt så hardt på, og som på sikt ikke har gjort annet enn at jeg har støtt fra meg flere og flere følgere i sosiale media, og nesten enda verre: “venner” i den virkelige verden. Og når jeg nå går gjennom kommentarfeltet på særlig de mest meningsløse innleggene jeg har lagt ut så tar jeg meg selv i å tenke at “her HÅPER jeg at noen har reagert og ihvertfall prøvd å sette meg litt på plass!”. Og for å si det sånn.. DET har folk gjort! Men dessverre så ser det ikke ut til at det hjalp så veldig der og da. For i stede for å svare disse “haterne” med respekt, ja så har jeg heller gått i full forsvarsposisjon (stort sett, ikke alltid, men STORT SETT), og ja..; de som ikke var enige med meg, ja de var gjerne “tilbakestående” og hadde ganske enkelt FEIL!!..

HELDIGVIS begynner dette å bli en stund siden nå. Jeg har takk og lov forandret meg en del siden særlig de aller mest ekstreme tilfellene. Jeg har fortsatt en vei å gå enkelte steder, men jeg er i det minste ikke i nærheten av så negativ, dramatisk, kvass, trangsynt, hatsk og tverr nå som jeg en gang var. Og skal man først se noe positivt med disse innleggene, så.. Ja så må det vel være at de er et ganske greit bevis på at selv hvor håpløse enkelte kan bli i sin tankegang og væremåte, ja så er det alltids håp for at folk kan endre seg til det bedre likevel. Så lenge det er liv er det håp, er det visst noe som heter, og det er faen meg så sant altså!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Folk med egne barn er EGOISTISKE!

Gjennom mine blodårers løp har det vært en hel masse jeg har ønsket meg av både materialistiske, men også ikke-materialistiske ting. Ja, også har det selvfølgelig vært en del ting jeg helt klart IKKE har ønsket meg. Og blant disse tingene finner vi barn!! For meg er det simpelthen så og si komplett uforståelig at noen faktisk ønsker seg egne barn, SÆRLIG med tanke på hvilken verden vi lever i i dag. Også er det særlig en ting jeg finner litt VELDIG paradoksalt hos mange av de som nå har egne barn, eller som per dags dato ønsker seg det. Og det er at en ganske stor del av disse menneskene ser ut til å anse seg selv som ganske lite egoistiske. Men er det først noen der ute som virkelig egoistisk, ja så er det faktisk de som går rundt og ønsker seg en mini-utgave av seg selv. For meg er det simpelthen noe av det mest egoistiske et menneske i dag kan produsere. Så jeg tenker som så – til neste år kan vel de av dere som nå måtte føle dere litt krenket heller ta å sette opp SELVINNSIKT som nummer 1 på ønskelistene deres. For DET hadde dere ihvertfall trengt.

Men når DET igjen er sagt så må folk selvfølgelig få gjøre som de vil. For det er ikke sånn at jeg er sånn veldig i mot at folk lager seg egne barn. Men jeg syns i det minste at de dette gjelder kan ta og se seg selv i speilet og si “hei jeg heter (sett inn et navn), og jeg har en slags narsissistisk personlighetsforstyrrelse!”. For jeg mener.. Det er jo ikke sånn at det er ulovlig å adoptere i Norge heller akkurat. Og etter min mening syns jeg langt flere heller burde adoptert barn, fremfor å sette NOK et nytt stakkarslig individ til jords selv. For realiteten er en gang dessverre sånn at det er alt for mange barn rundt om kring i hele verden som (for å si det mildt) burde hatt et bedre og tryggere sted å bo. Ja, også er det ikke akkurat sånn at vi enda har løst alle de store, og stadig mer omfattende klimautfordringene som herjer og ødelegger hus, hjem og menneskeliv verden over heller.

Men ihvertfall. Til dere som ønsker dere egne barn, eller som har det – helt greit for meg. Men KOM IKKE HER og si at dere IKKE er egoistiske, og kom ihvertfall ikke å si at vi som IKKE ønsker oss egne barn er egoistiske!..

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

“Hvis du ikke kan si noe ansikt til ansikt er det like greit å ikke si noe i hele tatt!”


Bildet er tatt fra: pixabay.com

Det er noe jeg har gått rundt og tenkt på en hel del nå de siste par ukene. For det er ikke til å legge under en stol at det er en del holdninger og oppfatninger rundt omkring som ganske mange deler, men som ikke nødvendigvis er så veldig sunne, eller riktige. Hva som derimot er sunne, riktige eller mindre korrekte holdninger er selvfølgelig ekstremt individuelt, men den holdningen jeg har tenkt å ta tak i nå er ihvertfall en holdning som jeg synes er nokså fordummende, for å si det forsiktig.

Og holdningen jeg vil ta tak i her og nå er den berømmelige “hvis du ikke kan si noe ansikt til ansikt er det like greit å ikke si noe i hele tatt!”. For meg blir dette litt som å si “ingenting er bedre enn litt”. Og helt ærlig så tror jeg ikke at de som sier og mener dette egentlig kan ha tenkt seg så alt for mye om. Det har derimot har jeg gjort nå, og jeg skal herved gjøre mitt beste på å forklare hvorfor jeg synes dette er en såpass idiotisk ting å si.. Hvorfor jeg syns at disse holdningene bør dø mer eller mindre helt ut.

Personlig så har jeg alltid vært flinkere til å skrive, enn hva jeg har vært når det kommer til å snakke muntlig med folk. Og dette kan man selvfølgelig som med alt annet si er en trene-sak, og joda, jeg kunne alltids vært flinkere i muntlig kommunikasjon enn hva jeg er per dags dato. Men så var igjen det med at noen vil ALLTID være best til å skrive, mens andre vil være best i å ta det muntlig. Vi har de som greit under press, ja til og med best under press.. Mens andre vil for bestandig fungere dårligst under press. Også videre. FOLK ER FORSKJELLIGE.


Bildet er tatt fra: pixabay.com

Når det så kommer til det å våge, ja så er det neppe noen hemmelighet at jeg har ganske så få sperrer når det kommer til verken det ene eller det andre. Forskjellen for meg der er først og fremst som nevnt i ste: at jeg får formulert meg bedre skriftlig enn hva jeg gjør muntlig. Men så er det ikke alle som er som meg når det kommer til disse grensene. For sannheten er at verden er fullstappet med folk som har noe de bærer på, og som man har ganske vanskelig for å åpne seg. Noen av disse menneskene velger å holde helt tett, helt til det en dag renner fullstendig over. Mens andre har klart å finne en slags løsning, som å opprette en anonym blogg foreksempel.

Og det at disse menneskene i verste fall skal bli stemplet som feige for at de ikke velger å stå frem med fullt navn, eller for at de først og fremst velger å dele sine opplevelser og meninger på nettet, men ikke “ut i den virkelige verden”, ja det syns jeg er så på trynet at jeg har nesten ikke ord.. Og selvfølgelig…. NOEN ting skulle verden kanskje helst vært fullstendig foruten. Mens andre ting skjønner jeg så utrolig godt at enkelte først og fremst velger å skrive om anonymt et eller annet sted, som foreksempel hvis man har blitt offer for seksuelle overgrep.


Bildet er tatt fra: pixabay.com

Så min konklusjon er altså at med mindre vi ikke snakker om de aller mest ekstreme av de ekstreme hat-ytringene, ting som ene og alene er ment for å såre, krenke, eller spre hat.. Ja, så syns jeg folk burde holde seg for god til å kalle folk som først og fremst velger å åpne seg bak et tastatur, anonym eller ikke, for feige!..

Stay goregeous!


#meninger #ytringer #anonym #anonymt #anonyme #face2face #samfunn #debatt #ærlighet #tabu #bloggere #anonymblogg #overgrep #hat #rasisme #angst #sosialemedier #sosialemedia #tanker

Mobberen Mads Hansen!

Bildet er tatt fra: side3.no

Dette innlegget som du sitter og leser akkurat nå er et innlegg jeg har vært en del frem og tilbake på den siste tiden om jeg skal orke å skrive eller ikke. Litt fordi jeg har vinglet noe frem og tilbake når det kommer til meningene mine rundt denne saken. Men også fordi jeg ikke helt vet om jeg orker alle de forskjellige kommentarene som potensielt kan dukke opp fra folk som mildt sagt ikke deler det samme synspunktet som jeg har her nå, da det jeg skal skrive om nå faktisk er en ganske seriøs, og alvorlig greie. Og som dere nok allerede har skjønt utifra overskrift og bilde – ja, dette innlegget skal handle om Mads Hansen. Den avdanka fotballspilleren, “popstjernen” og mobberen.

Og ja, du leste riktig. Jeg som Isabel Raad, velger nå også å kalle Mads Hansen for en mobber. Fordi det er nettopp det han har blitt. En ynkelig mann på 34 år som rakker ned på yngre jenter som har valgt å operere seg for et og annet. Og bare for å gjøre det helt klart. Det å være kritisk til at folk fikser på utseendet, det er bare er sunt. Man skal utvilsomt kunne snakke om dette temaet på en skeptisk måte i det offentlige, og jeg mener også at man skal ha lov til å være ganske spesifikk og bruke f.eks Isabel Raad som eksempel når man snakker om dette med operasjoner. Men et sted ligger det en grense, og DEN mener jeg at Mads Hansen har tråkket over, for en god stund siden.

For en ting er å poste saklige innlegg i sosiale media der man gjør det klart at man ikke nødvendigvis er så veldig enig i hvordan Isabel Raad eller Sophie Elise for den saks skyld har valgt å nærmest “normalisere” diverse type operasjoner som om det var det mest naturlige i verden. Men når man sitter der og publiserer det ene innlegget etter det andre hvor man latterliggjør kroppen til den stort sett samme personen gang på gang, på gang på gang, slik som Mads nå har gjort i en lengre periode med Isabel.. Ja, så er det faktisk mobbing, enten man liker det eller ikke. Så Mads.. Jeg liker “Sommerkroppen”, jeg tror ikke egentlig at du er en slem fyr. Men nå har du rett og slett gått for langt, det er på tide at du lar Isabel være i fred!

Hva tenker du om denne saken?

Sophie Elise: Forbilde

Riktig så god morgen alle sammen. Har dere sovet godt og sånn? Jeg håper dere har sovet godt og sånn. ELLER at dere har hatt en gøyal og interessant våkennatt dersom dere har valgt, eller mer ufrivillig vært våkne denne natta. Ja, her sitter jeg altså igjen og klintrer litt på tastaturet mens jeg venter på at butikkene skal åpne slik at jeg får handlet inn litt middagsmat, noe jeg GLEMTE da jeg var og handlet på Remaen i går! xD Vel.. Uansett! – jeg tenkte bare jeg skulle smelle til med en aldri så liten anbefaling jeg nå, for i forigår begynte jeg omsider på Sophie Elises selvbiografi “Selvbilde”. Dette til tross for at jeg nesten aldri har vært inne og lest på bloggen hennes, og når jeg først har gjort det har jeg STORT SETT endt opp med å bare se på bildene.

Men ja. Nå har jeg altså begynt på boka hennes. Og gud bedre rulle, den jenta kan å skrive. Ikke at jeg er overrasket på noen måte. For selv om jeg knapt har lest noe av det hun har skrevet fra før så har jeg jo lest litt, og det jeg har lest tidligere har jeg jo absolutt ment vært veldig bra, det er bare at.. Jeg er ironisk nok ikke noe særlig til noen bloggleser, sånn generelt. Leser knapt min egen blogg, si. Men uansett. Jeg har ikke kommet sånn kjempelangt med “Forbilde” enda (tror jeg har kommet til side 43), men det jeg har lest foreløpig – jeg elsker det. Det er absolutt, tydeligvis, ikke en bok man leser først og fremst for å komme i bedre humør. For ihvertfall er det jeg har lest til nå ganske så mørkt og jævlig. Men ting er så UTROLIG GODT og bra beskrevet. Og selv om jeg aldri har vært jente selv av hva jeg kan huske, så kjenner jeg meg likevel en del igjen i tankene og følelsene som er beskrevet om man bare bytter ut “små” pupper, motepress og diverse med et par andre ting.

Så ja. Selv om jeg ikke har kommet halvveis engang enda vil jeg likevel anbefale dere denne boka her og nå. Og jeg mener ikke er så nøye hva slags forhold du måtte ha eller ikke til Sophie Elise fra før av. Dette er en bok som jeg er helt brennsikker på appellerer til MANGE av dere som er unge akkurat nå, samtidig som jeg også tenker at vi som begynner å bli, og som ER “litt” eldre, også har ganske meget godt av å lese denne boka, rett og slett fordi den gir et så utrolig godt innblikk i hvordan det er å vokse opp, og være ung i det samfunnet vi lever i nå. Særlig de av dere som har barn selv som snart kommer i, eller som ER i tenårene akkurat nå mener jeg faktisk bør lese denne boken for å kunne få en litt bredere forståelse for hva barna deres trolig går gjennom akkurat nå. Ja, også hvis du av en eller annen grunn har valgt å bli lærer, eller på en eller annen måte har en del med yngre mennesker å gjøre, eller snart kommer til å få det – LES “FORBILDE”!

Har du lest “Forbilde”?

Gi de døde noe å leve for

Så du har enda ikke forstått det? Skjønner du ikke hvorfor de snakker? Hvorfor de freser og peser? Bare ta det helt chill, det er ingenting å bry seg om. Alt du gjør er å leve livet, så la de bare holde på. La de bare “leve” sine liv gjennom deg. La de bare få tro hva du vil. Du trenger ikke overbevise noen om noe som helst. Jeg vet at du ikke er den de tror du er. Jeg vet det, du vet det. Det er alt som betyr noe. Joda, jeg vet at du kanskje ikke har ønsket dette selv, at du ikke har bedt om å få være snakkisen i syklubben Hjernedød i dag morres. Men ta det bare med en knusende ro. I morgen er alt glemt. Da har de gått lei, og heller funnet seg noen andre å snakke om. Så ta og NYT den kjendisstatusen du har hos de nå. Ja, la de bare få FRÅTSE og holde på.

Du føler det kanskje ikke slik nå, men til syvende og sist er det ikke deg det er mest synd på. Det er DE som ikke tør å leve. Det er DE som konstant “lever” livene sine gjennom alle andre. Det er DE som sitter der og snakker om de tingene DU nå har gjort, og “gjort”, og forhåpentligvis skal fortsette med å gjøre. Det er DE som innerst inne bare skulle ØNSKE at de også kunne gjøre disse tingene, men det er først og fremst DU som faktisk tør å gjøre dem.

Så ikke gi opp. Fortsett å gi de døde noe å leve for. Pass bare på at de ikke biter deg, du vil IKKE bli en av dem. Hvis du bare fortsetter med det du gjør akkurat nå, vil de ALDRI kunne ta deg igjen. Selv ikke en horde på flere tusen ville vært i stand til å rive deg ned nå – med mindre du selv hadde tillatt det. Så fortsett å lev livet som det farverike og interessante mennesket du tross alt er. Så vil de grå sakte, men sikkert falme bort i lyset av ditt strålende nærvær. Jeg lover deg det – i morgen er alt glemt.

Og forresten; Jeg digger deg!

En pillemisbrukers klage

Nei du, jeg sitter ikke bare rolig og ser på at tiden fyker forbi, slik som du tydeligvis tror. Neida, det er ikke sånn at jeg har prøvd alt heller, og jeg kunne definitivt prioritert og prøvd litt hardere. Og jeg kunne så absolutt anstrengt meg litt mer, og litt mindre når jeg først har fått ting til for å ikke miste det igjen. Men ikke si at jeg bare gir faen, ikke kom her å si at jeg aldri har prøvd. Selvfølgelig, du er bare et menneske du også. Du har dine tanker, og du har dine anelser, slik som meg. Men i motsetning til deg så har jeg skjønt at ikke alle mine antagelser må være riktige. Ikke alt her i verden er og blir slik som vi tror. Tenk litt på det, neste gang du legger dine nåler på bordet.

Jeg er glad for å høre at det du gjør i dag, samt det du gjorde i går, at det funker for deg. Jeg har aldri tvilt på at de medisinene du tar i dag gjør deg lykkelig. Men når det er sagt så betyr ikke det at de brune tablettene som funker på deg, funker like bra for meg. For jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg liker best de i lilla og sort. Du sier de ikke er bra for meg. Du mener du vet best. Ta heller de brune eller de grå, sier du. Men kjære deg.. Selv om de tablettene jeg tar ikke er helt bra for deg, betyr ikke det at de ikke kan være bra for meg. Med alle dine år på samvittigheten skulle man kanskje tro at du visste bedre enn som så, at du visste og var i stand til å akseptere at vi alle kan ikke ta de samme pillene. Det er bare ikke slik vår verden fungerer, så hver så snill og slutt.

Stay goregeous!


#samfunn #glede #motgang #sorg #budskap #forskjell #verden #motivasjon #vennskap #fordømmelse #fordommer #uvitenhet #mennesker #dumskap #medisiner #kritikk #råd