HALLO du DER!


Bildet er tatt fra: pixabay.com

Hallo du som står på den andre siden av veien. Ah, du er kanskje opptatt? Eller, du hører meg kanskje ikke? Nei, jeg kan jo forstå det. Det er jo tross alt ganske mye støy her nå, ja på begge sider, mener jeg. Jeg mener, når skal egentlig denne rushtrafikken ta slutt? Vet du, nå fikk jeg en ide. Jeg sender over en lapp til deg jeg, har blitt ganske flink til å lage papirfly de siste dagene. Skriver en lapp til deg nå, også får vi bare se om du legger merke til meg.

Og hvis du gjør det hadde jeg blitt superglad om du ville slå av en prat, i det minste om du sa “hei” eller noe. Men gjør du det ikke, så.. Vel, det går vel greit det også, får vi tro. Okei, da har jeg skrevet denne lille lappen til deg. Nå sender jeg den straks over veien, så får vi bare se om du legger merke til den, om du legger merke til meg, og hva du svarer, hvis du svarer da.

For det er ikke sånn at du bare ignorerer meg, er det vel?


#kommunikasjon #venner #vennskap #hverdag #samfunn #støy #usikkerhet #psykiskhelse #frykt #gjensidighet #svar #venn #håp #frustrasjon #mot #angst #uro #paranoia #paranoid #semeg

Nattens jegere

Du vil ha meg, så kom og ta meg. Jeg er et lett bytte, men du får meg ikke uten “kamp”. Ikke tro at jeg ikke har merket det, merket at du har fulgt etter meg ganske lenge nå. Ikke tro at jeg tror det hele bare er en tilfeldighet, at du straks kommer til å gå en helt annen vei. For jeg vet at du er ute etter meg, og vet du, jeg har slettes ikke noe i mot det. Litt spenning i hverdagen er bare forfriskende. Og helt ærlig, jeg bryr meg ikke så mye om hva du gjør med meg når du omsider får tak i meg. Jeg utfordrer deg – gjør ditt aller best verste, så skal nok jeg gjøre mitt.

For det har tross alt vært min plan hele veien, og innerst inne vet vi det nok like godt begge to. For de aller fleste har jo sitt formål, sin oppgave, sine “verdier”. Så det er på tide å fylle de små hullene nå, selvfølgelig, etter at du har revet de opp med dine skarpe klør, og boret din vei til dit ingen før har vært. Vel, nesten i hvertfall. Jeg er absolutt ikke redd deg. Er du kanskje litt redd meg?

Såå.. Kan du se meg? Jeg står her nå, helt stille. Like stille og like bortgjemt som et foster som ingen egentlig ville ha. Alt jeg venter på nå er at du skal gripe tak i meg og gjøre ditt. Du har nå du virkelig har sjansen, grip den, for jeg vet ikke hvor mye tid vi har igjen før vokterne kommer tilbake, og jeg vil nødig ta det igjen en annen natt. Så vær så snill, ikke svikt meg nå. Ta det du kom hit for. Du vet – det vi begge kom hit for.

Stay goregeous!

Trondheim 2 go?


Bildet er tatt fra: peanuts.no

Som nevnt allerede et par ganger nå den siste tiden – jeg trenger VIRKELIG å komme meg ut av Oppdal for et par timer ganske så snart, hvis ikke tror jeg at jeg klikker helt i mongo-vinkel, og raserer det som raseres kan. Jeg VURDERTE å ta meg en togtur til Dombås et par ganger i dag, men så er det liksom to tanker som har holdt meg igjen, 1: “Hva faen er det å gjøre på i Dombås??”, og 2: “Hva faen er det å gjøre på i Dombås??”.

Så da er spørsmålet om jeg heller skulle begynne å vurdere Trondheim eller noe rundt der igjen. Og det er nettopp hva jeg gjør nå. Men så var det det da. Gidder jeg å rusle rundt i Trondheim alene? Kanskje jeg skulle se om det finnes noen der i nærheten som hadde hatt mulighet til å treffe meg først? Noen som gjerne er litt bedre kjent der enn hva jeg er, og som.. Ja, jeg vet ikke. Så.. Har jeg noen lesere i Trondheim eller der om kring som kunne vært keen på å treffes en dag i nær, nær fremtid? Hvis ja, skrik gjerne ut i kommentarfeltet, eventuelt ta og send meg en privat melding på face! ^^ Jeg er bare halvparten så gæern som jeg virker som, tross alt.

See yah in Trondheim??


#reise #tur #dovre #dombås #trondheim #trøndelag #norge #tog #nsb #togreise #planlegging #hverdag #høst #venner #vennskap #bekjentskap #trondheimtorg #citysyd #byn #byen #trønder

Sint og jævlig!

Burde jeg skrive dette innlegget egentlig? Kanskje ikke, men jeg gjør det nå likevel. Akkurat nå er jeg litt sint. Ikke så sint som jeg var for noen timer tilbake, men fremdeles sint. Kanskje kunne det hele vært unngått. Noen mener nok at jeg nå har valgt denne reaksjonen selv, at det ikke er hvordan man har det, men hvordan man TAR det som faktisk gjelder, hvis det gir noen som helst mening i hele verden. Og dette skremmer meg litt.. For dagen startet jo igrunn ganske bra. Og den tingen som gjorde meg så rasende er kanskje ikke en veldig big deal i det store bildet.. Så med tanke på hvor fort alt plutselig snudde da den ene “lille” tingen plutselig “skjedde”, hvor brått jeg gikk fra å befinne meg i en helt okei sinnstemning, til å kun føle på hat, sinne, frustrasjon, fortvilelse, samt en viss anelse angst.. Det er rett og slett litt skremmende.

Og en ting er hvor kjapt sinnstemningen min kan forandre seg. Men en annen ting som skremmer meg er hvordan jeg blir når jeg først har begynt å føle de mørkere skyene. Hvor blendet jeg blir for alt godt som ellers virker så logisk og lurt. Hvor langt bort i glemselen enkelte ting blir begravet for en stund når jeg først er på mitt verre. Hvor lav terskel jeg plutselig får for å gjøre eller si dumme ting jeg ellers neppe ville ha gjort. Og denne frykten gjør igrunn ting bare enda verre. For den personen jeg blir når jeg først har begynt å briste litt, er ikke akkurat en god venn av verken meg, eller de andre jeg har i livet mitt nå og da. For på sitt aller verste så kan dette monsteret være truende til å ta fra meg ganske mye som jeg gjerne har brukt veldig mye tid på å oppnå, skaffe meg, få til.. Enten vi snakker fysiske ting. Venner.. Familie.. Eller noe helt, helt annet.

Stay goregeous!

Valgets farvann

Vi er de valgene vi tar, sies det. Vi er nok ikke “bare” det, for vi formes jo litt av alle de hendelsene vi ikke har helt styr på også, ting som nærmest (til tider) kommer fra “det blå” som.. Sykdom og død. Men valgene vi tar i løpet av livet er likevel helt klart med å definere en veldig stor del av oss, enten vi liker det eller ikke. I skrivende stund er jeg sånn passe misfornøyd med samtlige valg jeg har tatt de seneste ukene. I flere dager på rad har døgnrytmen min simpelthen vært et helt annet sted enn hvor jeg strengt talt skulle ønske at den var. Det er kort fortalt et par ting jeg ha hatt lyst til å gjøre en stund nå, men som mine valg angående legge tid, og stå opp rett og slett har spoilert.

Og nå begynner jeg å bli litt urolig for at de målene jeg har satt meg for denne måneden til slutt skal havne på den eviglange listen over ting jeg har snakket om, eller i det minste tenkt å gjøre, men som jeg til syvende og sist har endt opp med å ikke gjennomføre. Og sånn helt seriøst, den listen trenger virkelig ikke noen flere punkter på en god stund nå. Jeg HATER å føle at jeg feiler med ting. Det er noe alle gjør, sånn en gang i blant, det er jeg klar over, men noen mer enn andre. Og for min del føler jeg at min såkalte kvote er på god vei til å brenne opp nå..

Så, fortell meg nå.. På en skala fra 1-10:
Hvor fornøyd er dere med deres valg og avgjørelser den siste uken?

selfnote: IKKE PUBLISER DETTE INNLEGGET!

I det jeg starter på dette innlegget er det fremdeles mandag, klokken er 23.58, så det sier igrunn seg selv at jeg ikke gjør kjempelurt i å publisere dette innlegget så fort jeg er ferdig med det, forhåpentligvis innen maks en times tid. For tross alt så er jo dette et av de punktene hvor jeg virkelig ønsker å forbedre meg. Et punkt hvor jeg forsåvidt har bedret meg noe allerede, men som jeg fremdeles har litt mer å gå på. For.. Greit, det er alltids NOEN der ute som er våken og som av en eller annen grunn leser blogger like etter midnatt. Men vil jeg nå ut til flest mulig ved færrest mulig blogshouts og unødvendig spam diverse andre steder, ja så bør jeg nok vente til 12-tiden, 15-tiden, 18-tiden eller 21-tiden, ja noe rundt der? Man lærer så lenge man går, selv om noen går litt mer langsomt frem enn andre, DET skal både sies og skrives.

Så hva skjer egentlig i livet mitt akkurat nå? Vel, i “farta” sitter jeg bare og håper at denne natta ikke blir alt for lyssky. At jeg ihvertfall har kommet meg i både seng og drømmeland innen 05-tiden, da jeg ihvertfall har et håp om å få Skypet eller noe med ei venninne av meg i løpet av denne tirsdagen som jeg nå ser startet for 10 minutter siden. Altså, det går litt tregt når jeg skal skrive blogg, for jeg er ikke en av de som venter til alt er skrevet ferdig før jeg begynner å se over, rette skriveflei og sånn, neida, sånt gjør jeg for ca. annenhver setning jeg skriver jeg xD Men ja, uansett: Det hadde vært kult å fått til en video-samtale i løpet av denne tirsdagen. Ikke verdens under gang om det skjærer seg da det forhåpentligvis kommer flere sjanser..

Men sånn seriøst..
– kan noen fortelle meg hva klokka er?

Jeg liker menn!

Jeg liker menn! Eller.. Ihvertfall NOEN. Statistisk sett har jeg absolutt hatt mer til overs med diverse kvinner/ jenter opp gjennom, enn hva jeg har hatt med det eksakt samme kjønnet som jeg altså tilhører selv. Men joda, jeg liker jo noen menn også. Og idet jeg nå skriver denne setningen tar jeg meg i å innse at jeg igrunn er litt glad for at jeg lever i den tiden vi er i nå, hvor det er mer “tillatt” at også menn kan vise følelser, være litt jålete uten at det skal ha noe særlig å si, og ja: rett og slett kunne være den rake motsetningen av den mer sterotypiske Mannegruppa Ottar-mannen (ÆSJ!!!!!) – for å si det på det viset.

Og i dag har jeg tenkt å hylle en liten håndfull menn som jeg oppriktig liker ganske så godt. Og jeg skal være så ærlig å si at jeg syns de alle sammen ser nokså så snasne ut, og det er absolutt ikke noe jeg skammer meg over å si i hele tatt. Litt homo er tross alt vi alle, og det er det ikke noe galt i overhode. Og I TILLEGG til å ha et flott utseendet så syns jeg også at disse mennene har en veldig flott og fin personlighet, for.. Ja, ellers hadde jeg ikke tatt de med.

Ønsker forresten å legge til at rekkefølgen på denne lille lista nå er helt tilfeldig, da jeg ikke har rangert noen etter verken utseendet, personlighet, eller hvem jeg tror har lengst og best kuk – for å si det sånn. Men ja, hehe.. Ja da er det vel igrunn bare å starte.

Karl-Martin Hogsnes

Bildet er tatt fra: Level Up Norge

Først ute har vi den mannen som nok er den desidert minst kjente på denne listen, foreløpig. For er man ikke noe særlig interessert i gaming, eller norske Youtubere, ja så er sjansen for at du IKKE har hørt om denne karen sånn passelig stor. Men ja, hvem er så denne Karl-Martin? Vel, for meg så er Karl først og fremst favoritten min fra Level Up Norge. Et norsk spillmagasin som først hadde både gulv og tak inne på hos VG frem til VG fikk et lite slag og bestemte seg for å kaste de ut da de (altså VG) ikke helt hadde troa på gaming-relaterte nyheter lenger, veldig forenklet forklart. Og siden den gang har Level Up vært å finne først og fremst på Youtube.

Men hva er det jeg egentlig liker så godt hakkende godt med han Karl? Jo, for det første så er han genuint morsom, og det uten å nevneverdig “slem”. Og skulle han først komme med en og annen vits som er pittelitt grov eller mørk så er det gjort med en så stor dose sjarm at det er umulig å bli “sint”. Han er forresten også den BESTE Max Mekker-imitatoren i verden, og kanskje den smarteste Youtuberen i hele Youtube-Norge per dags dato. Dere trodde kanskje at det var meg? La meg fortelle dere noe: jeg er egentlig ikke en Youtuber, prøver å late som iblant, men jeg er altså ikke det.

Grunde Myhrer

Bildet er tatt fra: Flickr/ NRK P3

Som nevnt bittelitt tidligere i år har jeg absolutt ikke hatt noe interesse av å følge med på Paradise Hotel på en god stund nå. Jeg så den første norske, samt den første amerikanske sesongen da de var ganske fersk, men siden har det vært stopp, helt frem til i vår hvor jeg plutselig bestemte meg for å se heeeele fjorårets norske sesong. Og jeg skal være SUPERÆRLIG med dere nå.. I starten så likte jeg ikke Grunde litt en gang. Jeg syntes han var en skikkelig irriterende tulling, og jeg ble (SPOILERALERT!) veldig happy første gangen han røyk ut. Men etter at han røyk ut ANDRE GANG, ja så skjedde det noe. Plutselig var alt “hat” helt vekk. Alle de negative følelsene jeg en gang hadde var nå blåst av gårde, og blitt borte.

Så da Grunde røyk ut den andre gangen, ja så begynte jeg faktisk å gråte. Tårene rant, og jeg hadde opprinnelig veldig vondt av denne fantastiske godgutten, som jeg til slutt innså at han jo er. Jeg fikk dårlig samvittighet for alle de slemme tankene jeg hadde tenkt om han, og skulle så ønske at han kunne dukke opp igjen ihvertfall en gang til nå som jeg hadde begynt å like han og, vel… HELDIGVIS så skjedde jo nettopp det. Og fra den tredje gangen han tittet inn igjen, ja så har jeg simpelthen bare DIGGET, DIGGET, DIGGET han – og det gjør jeg fremdeles en dag i dag!

Alice Cooper

Bildet er tatt fra: alternativenation.net

Jeg kan selvfølgelig ikke lage en liste over fantastiske menn UTEN å ta med shock-rockens o store daddy: Alice Cooper. Pappaen til Marilyn Manson, den mannlige utgaven av Lady Gaga, legenden som har dødd så mange ganger de siste tiårene, men som fremdeles nekter å dø helt på ordentlig. Etter min mening har ikke verden hatt noen kulere rockelegender enn Alice Cooper noen gang. Man kan si hva man vil om Elvis Presley, Ozzy Osbourne, Maria Brink, Marilyn Manson.. Men etter min mening, ja så finnes det ingen over (eller ved siden av) Alice Cooper.

Jeg kan jo starte med å si at en gang i tiden hadde Alice veldig seriøse problemer med både alkohol og narkotika. Men når han først bestemte seg for å skjerpe seg, legge seg inn på rehabilitering, og faktisk gjøre noe med problemene sine, ja så gjorde han det ORDENTLIG. Og siden den gang har han (av hva jeg kjenner til) ikke inhalert noe som helst, og er per dags dato nok et av de sunneste rocke-artistene verden noen gang har sett. Ah, har jeg forresten nevnt at han er kristen, at han går i kirka hver søndag, at han har gjort det i flere år nå UTEN å ha “måttet” legge sitt alter ego på hylla? Og at han attpåtil lengre ikke har noen problemer med å skille på den han er når han er på scenen, og den han er når.. Vel når han altså ikke opptrer noe sted? Kjære Alice: GUD ELSKER DEG!

Rune Rudberg

Bildet er tatt fra: dagbladet.no

Ja, også har vi gode, gamle Rune da. Jeg husker så godt en dag i dag første gangen jeg ble presentert for denne fantastiske manne-mannen. Jeg satt i bilen til pappa som kjørte på meg, mamma og mine to småsøsken som alle skulle til mormor og morfar da den første Hotel Cæsar-låta til Rune en dag ble spilt på radio. Og det var på den tiden jeg akkurat hadde begynt å virkelig like Hotel Cæsar selv, så at noen faktisk hadde tatt seg bryet med å lage en hel låt om favoritt-serien min hadde jeg ikke akkurat noe i mot, for å si det sånn. Og ikke “bare” var det en sang om en tv-serie jeg likte (og fremdeles liker veldig godt), men attpåtil en veldig bra låt også.

Og resten er som de sier historie. Når jeg tenker meg om nå kan Rune faktisk være det lengste musikalske forholdet jeg noen gang har hatt av artister jeg fremdeles hører en god del på en dag i dag. Og det er så absolutt ikke uten grunn. For en ting er at han har laget et par “tullelåter” opp gjennom. Men han har også skrevet så utrolig mange andre låter i tillegg som ihvertfall jeg kan kjenne meg ganske mye igjen i. Sanger om kjærlighet. Sanger om svik, og tap. Sanger som folk som står noe utenfor i samfunnet. Sanger han har skrevet like etter å “dretet seg ut” litt som har vært så full med selvironi og humor at man kan ikke gjøre annet enn å bøye seg i støve. Og ja, så har han også laget ikke bare en, men TO låter om Hotel Cæsar. Kjære Rune: du er og blir et av mine største forbilder i livet, en veiviser, en musikalsk bestevenn, og gud.

Kim Kolstad 

Bildet er tatt fra: seher.no

Og helt til sist, og igjen litt sånn apropos Hotel Cæsar: KIM KOLSTAD. For mange vil nok Kim først og fremst være forbundet med hans rolletolkning av rikmannssønnen, playboyen og overleveren Jens August Anker-Hansen. For meg er han ihvertfall det. Men i alle mine år som Cæsar-frelst har det jo blitt så jeg har fått med meg “et og annet” intervju med mannen bak denne karakteren også. Og for å si det sånn, både Kim og Jens August har en veldig god sans for humor, og de kan å synge, og DER stopper altså alle likhetene.

Eller, man kan forsåvidt si at de ligner litt utseendemessig. Men alt det som angår mote, klær, “fashion” og den slags.. Totalt adskillige. Når det kommer til moteveien kunne faktisk ikke Kim og Jens August vært mer forskjellige fra hverandre. Og mens Jens August i hvertfall helt frem til hans siste par episoder stort sett fremsto som en iskald, ondskapsfull forretningsmann så slår Kim Kolstad meg også her som den rake, strake motsetningen da Kim blant annet brenner VELDIG for miljøet. Okei, Kim er forsåvidt også en forretningsmann når jeg tenker meg om, men kald og ondskapsfull?.. Neppe.

Stay goregeous!


#menn #mannfolk #mann #levelup #levelupnorge #paradisehotel #grundemyhrer #grunde #alicecooper #rock #shockrock #runerudberg #country #danseband #musikk #hotelcæsar #kimkolstad

“V for Vagina”

Mot slutten av november i fjor hadde jeg nok en gang fått kløe et og annet sted for å skrive et nytt dikt. Et mer personlig dikt, men også et dikt som jeg valgte å dyppe opp og ned i det mindre selvhøytidelige humorvannet. “V for Vagina” ble til slutt diktets endelige tittel, etter litt frem og tilbake, for det er jammen ikke så lett bestandig å bli enig med seg selv angående tittel.

Og nå, ni måneder senere har dette diktet omsider fått sin egen, lille video, sånn i all beskjedenhet.

Flere som savner en vagina?

Mine august-mål!

Nei, vet dere hva.. Nå er det på tide at jeg tar ordentlig tak i årene mine, forså å SLUTTE å ro. Jeg har rodd mer enn lenge nok nå. Det er på tide å hoppe i vannet, forlate den trygge båten min for en stund, og ja, rett og slett få litt vått på meg. Risikere å bli spist opp av et par haier, risikere å aldri finne tilbake, risikere å.. Dø. Men også: risikere å.. Bli forvandlet til en havdude forså å sammen med den deiligste havfruen i havet? Uansett.. Det er en stund siden jeg satte meg noen ordentlige mål nå. Jeg har lenge gått rundt og følt på en enorm meningsløshet. De siste par månedene har jeg levd litt for lenge i den såkalte dødskjedelige komfortsona. DET er det på tide å gjøre noe med.

Så DERFOR mine kjære vakre og entusiastiske skal jeg nå i løpet av dette innlegget sette meg 3 mål som jeg så godt jeg kan skal forsøke å oppnå/ gjennomføre før månedsskiftet august-september. Og så skal jeg i begynnelsen av den kommende måneden FORHÅPENTLIGVIS komme tilbake med en aldri så liten oppdatering på hvordan det hele har gått. Eventuelt ikke gått.

Mål nummer 1: Reise til et sted UTENFOR Oppdal.

Mål nummer 2: Intervjue noen for bloggen/ Youtube.

Mål nummer 3: Filme en ny dikt-video.

Wish me luck!

Bedre enn sex!

Hvem tror dere egentlig at dere er som trenger dere inn i mitt hus gang på gang på gang? Selv om jeg ikke akkurat jager dere på dør så fort dere har kommet hit er det ikke det samme som at jeg syns det er greit at dere bare trenger dere på sånn. Jeg syns simpelthen det er jævlig frekt av dere, om jeg får være så fri. Yess, dere hørte riktig, jeg syns det er JÆVLIG frekt av dere å bare komme inn sånn som dere gjør. For noen er dere sikkert bare et friskt pust i hverdagen, en velsignelse, en øye-åpner, hva vet vel jeg. Men for meg er dere bare en pest og en plage, intet mer enn det.

Hadde jeg bare vært diktator i Norge.. For å si det sånn, det kan dere være ganske glad for at jeg ikke er. Okei, nå har jeg kanskje vært litt i overkant kvass. For det er ikke sånn at jeg HATER dere. Jeg er bare ikke så interessert i å ha dere i MITT HJEM. Og helt ærlig, jeg føler jeg har vært tålmodig nokså lenge nå, og dere tar tydeligvis ikke noen hint. Så nå marsjerer jeg rett inn på kjøkkenet og henter det jeg har av våpen, for nå gidder jeg ikke ha dere liggende her mer. Sorry, not sorry.

10 minutter senere:

Ah.. Fy så kjedelig det er å vaske innimellom. Men i helvete for en god følelse man får når man først er ferdig. Nesten bedre enn sex, si.

Stay goregeous!