Når Youtube BLØR..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Dere vet hvordan livet innimellom kan være når det kommer til ting man har sett en del frem til over lengre tid?

Noen ganger går du i mål uten særlig skrubbsår, eller i hele tatt. Andre ganger kan noe(n) finne på å spenne ben på deg ved målstreken. Du havner også i dette tilfellet like fullt i mål, men med noe mer frustrasjon, og litt flere arr, enn om livet bare hadde latt deg være.

For i går var det endelig klart for å at jeg skulle få publisere et video-prosjekt som har tatt meg nesten tre uker å dra i land. En video hvor planen var at jeg skulle få med meg fire herlige medskapninger til å fremføre hver sin setning i et dikt jeg ganske nylig hadde skrevet. Nå er det dog ikke sånn at alle er like gira på å dukke opp på andres Youtube-kanaler sånn “helt uten videre”, og det er heller ikke slik at alle har like god tid, så med andre ord tok det litt flere uker å få ferdig denne videoen, i forhold til hva jeg først hadde tenkt.

Men til slutt klarte jeg å lande det hele. Og da “Anti korona-diktet” omsider var ferdig lastet opp på Youtube i går kveld så tenkte jeg: “YES! – endelig ferdig. Nå kan jeg bare lene meg tilbake, og nyyyyte en liten stund”.

Men SÅ gjorde jeg en oppdagelse som har irritert meg en del siden. Det viser seg nemlig at av de fem oppløsnings-alternativene som er tilgjengelig så er det kun to av de som funker ordentlig – 1080p og 360p. Hvis man prøver å se den i 720p, eller noen av de andre alternativene så vil videoen stoppe opp ca. halvveis. 😶

Så ja.. Hvis noen har prøvd å sett min nyeste video siden i går og ikke fått sett den ferdig – se den i enten 1080 eller 360.

Aner ikke hva som har skjedd, hvorfor dette nå har blitt et problem. Håper virkelig ikke dette vil vedvare ved samtlige av mine fremtidige opplastinger, men akkurat i dette tilfellet er det som nevnt, inntil videre, bare to oppløsninger som fungerer 100%.

Og forresten: hva syns dere om denne videoen da? Dette er et prosjekt som skiller seg litt ut fra alt det andre jeg har gjort til nå på ihvertfall tre forskjellige måter. ^^ Hadde vært gøy å høre hva dere mener!! 🖤

Edit: har nå lagt ut ENDA en versjon av denne videoen, denne gangen med et eget soundtrack til, og hvor alle oppløsninger skal funke helmaks. Link!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

008 stk Bond, James Bond!

Ser man det! Jeg har visst vært på gulltokt igjen jeg. Eller tokt og tokt. Denne gangen snublet jeg mer eller mindre over det når sant sies skal. For her om dagen var det en fyr på Facebook som la ut et bilde av åtte gaaaamle James Bond-bøker i “gull”, skrev at han var keen på å selge de til høystbydende.

Og dette var altså ikke en post jeg på noen måte hadde gjort noe særlig innsats i å finne engang. Alt jeg gjorde der og da var at jeg bare satt og scrollet gjennom nyhetsfeeden som jeg vanligvis gjør 10-100 ganger om dagen, ikke trengte jeg scrolle særlig langt heller før den bare var der.

Jeg tok så å skrev en sum som (sum-som-som-som-som 🐝) første bud (507 kroner). Dagen etter var skatten min. Og i dag har jeg vært og hentet den på Posten. Ja, sånn kan det altså gå. Det er ikke bare dumt å sjekke innom Facebook i ny og ne heller, si!

Mulig at noen filmgeeks der ute reagerer litt på at Dr. No er lagt som nummer tre her nå, sånn i og med at Dr. No er den første (offisielle) Bond-filmen i rekka. Årsaken til at bøkene er lagt slik som de nå ligger skyldes IKKE at jeg har vært sløv for en gangs skyld, men heller at bøkene er blitt filmatisert i en litt rar rekkefølge. Så da vet dere det. 😎

Hah! Liker forresten at denne bloggen bare ser ut til å bli mer og mer en slags bok-blogg om dagen! xD

Har du lest noen av Bond-bøkene??

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Lykkelig med Xbox One?

Jeg har i veldig mange år nærmest vært det man kan kalle for en såkalt playstation-fanatiker. Jeg har sverget til playstation opp etter min hals, og jeg har ved en rekke anledninger “rakket ned på” de som f.eks heller foretrekker Xbox. Og jeg mener, jeg har jo hatt mine grunner, har jeg ikke det da? Red ring of death liksom.. Ja, for å ikke snakke om alle de fantastiske spillene Xbox aldri har hatt, og kanskje heller aldri vil få.. The Last of Us, Uncharted, God of War, Until Dawn, Days Gone.. Lista er lang. Og jeg vil ikke en gang snakke om hvor teit jeg syns det er at Xboxen fremdeles “sverger” til gamledagse AA-batterier til å ha i sine kontrollere!.. 😩

Men på en annen side. Skal jeg først ta av meg disse skylappene, noe jeg føler jeg absolutt har gjort nå i helgen, ja så er ikke playstation helt perfekte de heller. Man skal ikke henge veldig lenge i Play Station Store før tjenesten plutselig “fryser opp”, og man må restarte maskina for å eventuelt (vindu)shoppe videre. Og mange (inkludert meg selv) ble noe skuffet da det viste seg at Play Station 4 IKKE ville være bakoverkompatibel likevel, men heller tjene grådig på å gi ut et og annet gammelt spill “på nytt”.

Så.. Alt i alt koker det ned til at ingen av disse plattformene er perfekte (OG DET GJELDER NINTENDO OG PC OGSÅ!!!! HØRER DERE DET ALLE DERE DER UTE?!!!). Nå har jeg sittet og dratt frem dritt litt i begge ender, noe som i og for seg er litt teit, så DERFOR skal jeg herved bruke resten av dette innlegget på å utelukkende trekke frem positive ting. Ved Xbox One.

For like før helgen ble jeg en lykkelig eier av en Xbox One S (All Digital). Et kjøp jeg på ingen måte angrer noe som helst på her og nå. For da jeg først fikk øynene opp for hvor mange gode, gamle Xbox og Xbox 360-spill man har tilgang til med denne konsollen, ja så skulle det ikke mye mer til før jeg ville begynt å gledesgråte pittelitt. 😭 Og ikke koster de mye cash heller. Dvs. har man allerede disse spillene fysisk et eller annet sted (og en utgave av Xbox One som kjører cder), ja så er alt man trenger å gjøre bare å sette inn plata, og vips så kan man spille det og det spillet på One-en også. Rett og slett genialt.

I tillegg så virker det som man kan henge temmelig lenge inne på f.eks Microsoft Store (der man kjøper spill, filmer, apper, tv-serier osv.) før man i hele tatt ser et lite hint av “nå går jeg og henger meg litt, så vil du fortsette å looke her inne får du nesten vekke meg til live på nytt!”. Det vil si.. Jeg har brukt mye tid inne på Microsoft Store siden torsdag, og jeg har ikke merket noe til slike tendenser i hele tatt enda. 😎

Og nest sist, men absolutt ikke nest minst. Xbox Game Pass – en abonnent-tjeneste som koster sånn ca. 300 kroner for hver tredje måned. En tjeneste som gir deg tilgang til hundrevis av fantastiske spill man bare kan laste ned “gratis” og spille livskiten ut av. Og skulle man ende opp med å like disse spillene veldig godt, ja så kan man selvfølgelig også kjøpe disse spillene til odel og eie for evig og alltid, til en noe lavere pris enn man ville gjort uten.

Og heeeeelt til slutt – joda, det er litt teit med de AA-batteriene, men strengt talt så trenger man ikke de i hele tatt. For jeg fant fort ut (via min gode venn Rune) at man kan jo bare koble til mobilladeren som jeg bruker til å fôre min Samsung Galaxy S(6?) med strøm i ny og ne! Hale-føkking-lujah!!

Jeg er rett og slett blitt frelst. Jeg har blitt så glad i Xbox One nå at det er neimen ikke til å tro. Livet mitt kommer trolig aldri til å bli det samme igjen. Jeg har rett og slett sett det grønne lyset! 💚😊

Har du Xbox? Playstation? Begge deler?
Hvilken spillplattform foretrekker du?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

I kinda fail mah odyssey?!

Og sånn går nå dagene.. Neida, jo, nå skal dere høre. Etter at jeg i begynnelsen av måneden annonserte at jeg følte meg heftig ferdig med AC Odyssey etter å ha spilt det i 160 timer og VEL så det, ja så trodde jeg at jeg hadde bestemt meg for at NÅ var nok nok. Så jeg slettet spillet fra PS4en til tross for at jeg bare var noen ytterst få trophies igjen unna platina. Et par dager senere var derimot spillet installert på nytt, og derifra tok ikke lange stunden før platinaen omsider var min. Ja, så ble det til at jeg fjernet spillet fra konsollen atter en gang mens jeg stilte meg selv følgende spørsmål: hva i hekkeli hekk skal jeg spille på nå??

Så.. Jeg fant ut at jeg skulle ta en aldri så liten titt ned i de sorte skuffene hvor min fysiske spillsamling ligger og stort sett bare tiltrekker seg støv. For ja, dessverre er det en ganske høy prosentandel av det jeg eier som jeg knapt har testet ut noe særlig i hele tatt. Ja.. Noen spill har jeg faktisk ikke prøvd litt engang. Men uansett, jeg dro opp et spill, satte det inn, tok det så ut igjen da jeg kom på HVORFOR jeg faktisk ikke har giddet å spille det noe særlig back then.. Prøvde meg på noe annet, og endte opp med å gjøre mer eller mindre det samme enda en gang, og enda en gang.

Men på mandag(??) skjedde det, som forsåvidt alt er blitt nevnt i mitt forrige innlegg, at jeg nesten helt fra det blå dro frem GTA-wannaben “Vin Diesel Wheelman”. Og som jeg også nevnte i mitt “siste” innlegget, ja så hadde jeg kommet til et punkt hvor spillet pretty much hindra meg i å komme meg videre på grunn av en ekstremt frustrerende dritt-glitch. ET døgn tok det fra jeg hadde lagt også dette spillet “fra meg”, til jeg så tok det frem igjen, og bestemte meg for å prøve en gang til. Og til min store lettelse så var plutselig denne glitchen ikke lengre en greie, såååå.. Etter et times tid hadde jeg faktisk kommet meg gjennom de siste par oppdragene, til tross for at jeg flere ganger de siste dagene av diverse årsaker hadde tenkt at jeg AL-DE-RI kom til å gidde å gjennomføre dette 10 år gamle rage-and-swear-maker-spillet. Men det klarte jeg altså. Til slutt.

Og VIPPS så var jeg tilbake til en realitet hvor jeg igjen “ikke har noe å spille”. Dvs.. I går kom jeg på at jeg ganske så nylig hadde kjøpt meg Super Mario Odyssey til Nintendo Switch – SÅ hvorfor ikke bare ta å sjekke ut det? Det har jo tross alt fått meget gode kritikker, og i hele tatt. Ja, så dykket jeg altså inn i dette Mario-universet da, og vel. Jeg skal absolutt ikke nekte for at jeg ser at dette er et helt amazing godt laget spill. Og jeg har også kost meg noe med det de siste par 24 timene, men.. Det er noe som liksom “mangler”. Noe som ikke er der, men som jeg så veldig gjerne skulle hatt for å kunne føle at gamingen blir hakket mer “verdt det”. Og det jeg snakker om nå kjære lesere.. Er trophies!!

Litt patetisk, I know. Men jeg er rett og slett en trophy-junkie fra en annen verden. Et spill uten et trophy-system som man kan synkronisere i hytt og gevær når man vil slik at ALLE kan se hva jeg faktisk har klart å OPPNÅ, ja for meg så er det nærmest som å drikke alkohol uten alkohol. FOR MEG er det noe veldig obligatorisk som mangler, og så lenge Nintendo fortsetter å være såpass konservativ med å IKKE innføre et lignende trophy-system som er å finne hos BÅDE Playstation og Xbox/Microsoft, ja så blir det nok til at jeg fremdeles først og fremst velger å bruke Switchen når jeg har venner på besøk å dele opplevelsene sammen med. For som en multiplayer-konsoll er Switchen gull, men for en evig trophy-jeger som meg selv er det å bruke denne konsollen til singel player-opplevelser derimot.. Noe jeg rett og slett sliter STERKT med å motivere meg til å gidde å bry meg om.

Det blir som allerede nevn som å drikke alkohol uten alkohol.. Eller ENDA verre – som å ha en Facebook/Instagram/Youtube-konto hvor muligheten for å få likes, kommentarer, eller views for den saks skyld av en eller grunn er blitt deaktivert. For noen så fungerer dette helt sikkert som et støpt fjell, men for meg som alltid er på utkikk etter “det lille ekstra”.. etter å minne verden på at jeg fremdeles eksisterer, og som så gjerne vil vise folk at jeg fortsatt har et og annet i meg.. Oh yeah I know – jeg er et håpløst eksemplar, men dog.

Wræææææææææææææll!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

160 velspilte timer??

Hmm.. Jeg lurer litt på hvilket spill jeg faktisk har investert mest tid i sånn totalt sett helt fra jeg fikk lov til å spille pc-spill på pappas pc som knøttliten pjokk, til i dag. Den gangen ble MYE tid viet til Mission Kelloggs (noen som husker??), 007: Nightfire, og “LOTR: Two Towers”. Og den gang hadde jeg ikke akkurat mulighet til å skaffe meg nye spill like ofte som jeg kan i dag. Men på en annen side – jeg hadde heller ikke lov til å spille like mye som det jeg kan, men også gjerne gjør nå som jeg er godt over “voksen alder”, og har flyttet for meg selv.

For noen år siden var jeg mildt sagt helt betatt av Saints Row IV. Ja faktisk var jeg såpass fan at jeg har godt over 70 timer i det både på PS3 og på PS4. Men det er likevel ET spill som nå har slått DET igjen, og det er Assassins Creed Odyssey som jeg begynte på i mars eller noe sånt tidligere i år, og som jeg trodde jeg var ferdig med da jeg hadde fullført “siste kapittel” mens jeg var på rundt 60-70 timer inn i spillet. Men det er noen måneder og maaaange spilløkter siden nå. For i dag har jeg passert intet mindre enn 160 timer i denne sykt avhengighetsskapende sandkassa, og i dag bestemte jeg meg omsider for å slette hele spillet fra PS4en, slik at jeg nå kan begynne på noe “nytt”.

Og misforstå meg rett, jeg vet at 160 timer ikke er SÅ mye sammenlignet med andre gamere der ute som gjerne har flere DØGN til sammen i spill som Skyrim, WoW, også videre.. Men for meg som EGENTLIG er en nokså rastløs og utålmodig type, og som stort sett er ganske glad i å stadig kunne prøve ut nye ting, ja så føler jeg at 160 timer.. Ikke nødvendigvis er for mye, men NOK, ja ihvertfall her og nå. Det kan godt være at jeg installerer spillet på nytt igjen og tar de aller siste trophyene jeg fremdeles mangler, men akkurat nå kjenner jeg at det skal bli godt å endelig kunne fokusere på noe litt annet, som Darksiders II: Deathintive Edition som jeg driver og installerer nå as we speak.

Hvilke spill har dere investert flest timer i?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski

“Fått meg” Nintendo Switch! ^^

I dag kom jammen skattepengene og i og med at det var/er null skatt på det jeg fikk under den “vanlige runden” som kom i går, og jeg allerede har flyttet over en del av de pengene til de forskjellige sparekontoene, ja så følte jeg at jeg kunne unne meg noe med det som altså kom inn i dag.

Joda. Jeg KUNNE alltids ha flyttet de, eller i hvertfall NOE av disse pengene til en og annen sparekonto også, men livet er så skremmende kort at man kan ikke spare på alt man eier og har, hele tiden. Man SKAL også bruke en del. Og DET har jeg nå gjort, for i ettermiddag tok jeg meg nemlig turen til Power og kjøpte meg en Nintendo Switch!!

Altså denne konsollen er bare genial. Ikke bare kan man koble den til tven og få et meget sexy bilde og grei lyd derifra, men man kan pokker meg ta den med rundt hvor som helst andre steder i verden også og rett og slett spille på den hvor som helst, når man selv vil. Det er så jævlig genialt det at man skulle nesten tro at det var jeg som hadde kommet opp med det. Men det er det altså ikke.

Foreløpig har jeg ikke sånn dritmange spill til den. Og akkurat det tror jeg ikke at jeg vil ha i fremtiden heller da jeg nok er litt for glad i play station, trophies og etc-etc, men NOEN spill har jeg altså gått til (digitalt) innkjøp for, samt en (gratis) app, hehe. Og tja, hva jeg har valgt å legge inn på den til nå kan dere forsåvidt se HER!

Ehm, ja så var det en liiiiiiiten ting til. Enn så lenge har jeg ikke sånn veldig mange venner innpå den. Så.. Det er vel ikke noen av dere som kunne tenkt dere å spille med meg en eller annen gang? Hvis JA er det bare å sende meg en privat melding på Facebook og ja, så tar vi det eventuelt derifra! ^^

Flere som fikk skattepengene i dag?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

F**k f**ketti off Mr. F**ckings X!!

Bildet tilhører Capcom

Bare for å få det sagt med en eneste gang – selv om du går rundt med hatt og store muskler av stål, jern og fandens slagkraft, ja så gjør det deg IKKE automatisk verken tøff eller skummel.

Og misforstå meg helt rett. Det er ikke sånn at jeg hater på Resident Evil 2 (remaken) nå. For det ER et bra spill, men i skrivenes stund kjenner jeg meg “litt” lei av en viss Mr X. Hmm okei, jeg skal herved prøve å skrive dette innlegget på en sånn måte at selv dere som ikke har noe særlig kjennskap Resident Evil-serien fra før av likevel skal ha en sjans til å sette dere inn i min frustrasjon nå.

Resident Evil 2 er en remake av et gammelt spill med samme navn som opprinnelig først ble gitt ut 21. januar 1998. Og i store deler av spillet må du helt på egen hånd bevege deg gjennom et nokså svært og klaustrofobisk bygg med maaaaaange mørke og traaaaange ganger. Og for å komme deg videre i spillet må du stadig finne forskjellige type nøkler, koder og lignende for å låse opp enda flere rom med ENDA FLERE nøkler og hint.. Og sånn fortsetter du basically til du omsider har klart å finne den siste nøkkelen eller what ever det er som skal til for å komme seg helt ut.

Bildet tilhører Capcom

Og for å si det sånn.. I løpet av et par timer spilling har man gjerne lusket seg gjennom de samme rommene og etasje en hel del ganger. For på flere av de første rommene man får tilgang til fra starten av er det altså en del låser og sånt no man ikke får gjort noe med får man har fått kloa i det riktige passordet, den riktige nøkkelen også videre som man først kommer over… En del senere. Og en annen ting: Dette er IKKE et spill hvor man er så heldig å ha en eller annen GPS i et eller annet hjørne som holder deg i hånda og viser hvor du skal. Den eneste hjelpen du får til å finne frem er noen kart som dessverre ikke er helt enkle å forstå seg på til alle tider.

Ja.. Også er området du beveger deg på dessuten infiltrert av en rekke zombier og andre type monstre. Og for å si det sånn… I Resident Evil 2 kan det faktisk være en fordel å bare la de være, for du har på ingen måte lommene full av krutt her, så det er dessverre ikke bare på plaffe løs på alle som prøver å drepe deg. Ja, og nå syns jeg omsider det er på tide å karve oss tilbake til det som opprinnelig fikk meg til å ville skrive dette innlegget. Mr X. En SVÆR jævel med hatt og frakk som bare ikke lar seg drepe. Jeg prøvde for “moro skyld” å bruke absolutt ALT jeg har av ammunisjon og sprengstoff mot han tidligere i dag, og innså at.. Han tar rett og slett ikke skade overhode.

Bildet tilhører Capcom

Og jo.. Jeg har vært inne på tanken om at jeg kanskje bare ikke har hatt nok ammo.. Men så gjorde jeg omsider litt re-search på det store, åpne, skumle internettet, og ganske riktig… Han kan faktisk ikke drepes. Ihvertfall ikke der jeg er i spillet foreløpig. Så ja.. For meg som surrer en del til vanlig (altså “i den virkelige verden”) når det kommer til å lære meg kart, nye steder og sånn, som HATER å være den som blir jaktet på og forfulgt og som attpå til faktisk ikke engang KAN felle den som STADIG slår meg RETT NED når jeg kommer litt for nær (noe som altså ikke skal så mye til med tanke på de stort sett ikke alt for store rommene).. Ja, jeg sier det rett ut. Resident Evil 2 er et forbanna helvete.

Igjen et veldig bra spill. Jeg vet at det er mange som ELSKER dette spillet av hele sitt hjerte, uavhengig om man har hatt noe forhold til original-spillet, eller ikke. Og jeg er altså heller ikke en av de som hater på spillet. Men for meg personlig som har klart å surre så SYKT mye frem og tilbake uten nevneverdig fremgang i et par timer nå, og som har blitt slått ned gang på gang på gang i den ene trange dritt-gangen etter den andre.. Ja, så vil jeg bare ha sagt at jeg syns Mr X er mest av alt bare jævlig irriterende nå enn noe som helst annet!..

xxx out!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Når filmen penetrerer boka – eller omvendt!

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Jeg har forhåpentligvis aldri noen sinne skrevet eller sagt noen steds at jeg er den skarpeste huggtanna i kjeften på noen som helst der ute – sorry for at nå er i ferd med å slite ut “noen”-ordet – og jeg har ingen skumle planer om å forføre dere bak en slik løgn nå heller. For jeg gjør stadig støtt mye dumt. Noe som jeg angrer på lenge i etterkant – disse tingene forekommer heldigvis stadig sjeldnere. Mens andre ting igjen er av et slikt sorti at jeg faktisk ender opp med å føle en viss takknemlighetsgjeld ovenfor meg selv, fordi NOEN “tabber” er i bunn og grunn så geniale at de simpelthen ikke skal eller bør omtales som annet enn gull. #theroom

Men den ene tabben jeg nå har begått DENNE uken vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kategorisere. Enyways – jeg holder for tiden på med å lese meg gjennom “La den rette komme inn”, en blokk på litt over 500 sider som jeg hadde tenkt å lese i et par uker før jeg omsider kastet meg ordentlig over den. Og da jeg etter et par dager klarte å komme forbi de 120-130 første sidene bestemte jeg meg omsider for å se opp igjen den svenske filmversjonen (som jeg for første og til da siste gang så i 2011/2012). Ikkje bra.

For.. Jeg har altså sett denne filmen før, men det ligger så langt tilbake i tid at frem til jeg nå denne uken dro den frem igjen så var mye gått i glemmeboka. Men NÅ som jeg altså bestemte meg å unne meg selv et gjensyn med den igjen FØR jeg altså har blitt ferdig med lesingen… Ja, for å si det sånn – de siste par lesestundene etter denne tabben har ført til en hel del tanker som “åja, nei, stemmer det. Det har jo ikke skjedd enda.”. “Ah, ja riktig. Han fyren er jo delvis pedo her, det var han visst ikke i filmen.. Hmm.”. Og.. Ja, for å si det sånn.. De bildene jeg hadde å kose meg med oppi mitt eget hode i løpet av de 120/130 første sidene har nå blitt noe utfordret av det faktum at jeg plutselig midt i lesinga bestemte meg for å se opp igjen filmen, og *kremt*.. Ikke bare den svenske, men dagen etter at jeg gjorde det så så jeg faktisk den AMERICANSKE også, sååå..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Ja, nei.. Så, ja.. Budskapet mitt i dag må vel kanskje være som så: Hvis det finnes en bok av en film du liker, og/ eller omvendt – gå gjerne for begge delene. Men kanskje ikke begge delene SAMTIDIG.

Og det kan kanskje også være lurt å vente med den ene versjonen til det har gått en stund siden du først tok for deg den andre versjonen. For.. Slikt blir fort som alle de hersens ledningene du har gjemt vekk i et eller annet skap i boden til naboen til naboen til naboen din. De går veeeeeeldig lett inn i hverandre, og når DET først er et faktum… Lykke til med å skille dem fra hverandre igjen!! 😮

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

I’m a cowboy now!

Se det – da var enda “lite” et eventyr omsider “over”. Timene har vært lange, og timene har unektelig vært mange, men i kveld så kom jeg omsider frem i “mål”. Jeg har mistet mange på min vei. Ja, jeg har vel gjennom de siste ukene skapt flere fiender enn jeg har funnet nye venner, men nå er det altså over. Jeg har herved fullført hovedhistorien i Red Dead Redemption 2.

Et praktfullt mesterverk på så ufattelig mange måter at det er ikke noen vits i å prøve å gjøre det hele kort her inne. For enten får jeg ta og skrive den milevis lange anmeldelsen spillet hadde fortjent, eller så får jeg bare la være å skrive noe særlig som helst, annet enn at dette er et spill ALLE burde prøve en gang uansett hva.

Jeg har ihvertfall kost meg M A S S E, og selv om jeg nå omsider har “rundet” main storyen etter sånn 50-60-timer (??), ja så har jeg fremdeles en del timer igjen før jeg føler meg fullstendig “ferdig” med det. For ja.. Det er en lekekasse med nærmest uendelige mange muligheter. Og hvem vet, kanskje tar jeg og spiller hele spillet fra scratch en dag også. Det har det ihvertfall fortjent! Argh!! Kan forresten noen hjelpe meg med å få all den sanda ut fra skoene mine? Enyone?? Nei?.. Vel, damn you all!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Mine BESTE Instagram-bilder!

Her om dagen så valgte jeg NOK EN GANG å bidra til å fokusere på det negative. Og lenge i høst har jeg tenkt på å bli flinkere til å heller lage “Ting som gleder meg”-stuff, fremfor “Ting som irriterer” og visa versa. Men når jeg så finner ut at jeg skal lage et nytt Instagram-innlegg sånn utenom “Instagram lately”-serien min, ja så velger jeg likevel først og fremst å begynne med et innlegg med bilder jeg igrunnen ikke er så stor fan av.

Sååå. I kveld tenkte jeg altså at jeg skulle rette litt opp igjen i det der. I dag skal jeg i stede for å vise dere de bildene som får lem og innvoller til å falle totalt sammen heller vise dere de bildene som.. Ja, jeg tror forsåvidt dere har skjønt hvor jeg vil hen nå. Sååååå – her har dere de bildene fra min Instagram-profil som jeg personlig liker aller best til per dags dato!

OBS-OBS! – NOEN av disse bildene kan for enkelte nok virke litt “forstyrrende”, så scroll på eget ansvar! 😉

View this post on Instagram

Born 6.06.96..

A post shared by Aylar Von Kuklinski (@aylarkuklinski) on

View this post on Instagram

#spider #edderkopp #paper #papir #fear #horror

A post shared by Aylar Von Kuklinski (@aylarkuklinski) on

Det var altså NOEN av mine favoritter det. Jeg innså nemlig en liten ting mens jeg gikk gjennom profilen min igjen nå, og det er at det heldigvis er MANGE flere av mine bilder jeg virkelig liker, fremfor ikke liker. For da jeg lagde det “hat”-innlegget mitt her om dagen så la jeg faktisk inn nesten alle bildene jeg klarte å finne av de jeg ikke liker noe særlig. Men i dette tilfelle har jeg nå faktisk valgt å droppe en del bilder som har fristet en del å legge til, rett og slett fordi at dette innlegget ikke skulle bli så aaaaaaalt for langt, og likevel ble dette innlegget likevel (og heldigvis?) altså noe lengre enn den mer negative varianten jeg la ut sist her nå.

Hvilke av disse bildene likte dere best?

FØLG GJERNE BLOGGEN MIN PÅ BLOGLOVIN!