En film jeg…

En film jeg elsker: Først av alt.. la meg bare få rage ørlitte over det faktum at jeg er “nødt” til å plukke bare ÉN film her… DAMNIT JANET!!!!

Sånn.. ferdig.

«Rocky Horror Picture Show», 1975-utgaven. Den eneste filmen jeg etter fylte 18 har giddet å se hele 10 ganger!!! ELSK-ELSKETTI-ELSK!!

En film jeg hater: Haha, faktisk samme film som i ste, bare IKKE: «The Rocky Horror Picture Show – Lets Do the Time Warp Again» fra 2016.

Såååååå.. jeg har sett en del remakes opp gjennom som jeg ikke har sett helt vitsen med da originalmaterialet er selve definisjonen av TIDLØST. Jeg har sett temmelig kjedelige remakes, jeg har sett helt rævva remakes, jeg har sett.. En god del gode remakes, hvor samtlige også har vært langt bedre enn førsteutgavene. Så jeg hater heller ikke på remakes (eller reboots for den saks skyld) som et konsept i seg selv.

Men Rocky Horror anno 2016………………… NEXT!!! 😡😡😡😡

En film jeg syntes er dårlig: «Episode 50», (2011)

En liten funfuck: jeg fikk faktisk solgt denne på Finn for noen uker siden hvor jeg reklamerte med at dette er den eneste filmen jeg per dags dato har gitt terningkast 1 her på bloggen..

Selv ikke «Mega Piranha» (2010), eller noe av det rælet jeg har skrevet om fra Reinert Kiil har jeg vært SÅ streng med..

En film som er nostalgisk: «Toy Story» (1995).

“Du har en venn i meeeeeeg… du har en veeeenn i meg”!!

Et av de første “spillene” jeg spilte var faktisk «Disney’s Toy Story Animated Storybook». Pløyde gjennom denne storyboken igjen, og om og om igjen, fleeere ganger FØR jeg omsider fikk sett filmen.

Ikke så lenge siden jeg så den sist, og den holder seg fremdeles godt, for å si det sånn – mot evigheten og forbiiiiiii!!!

En Disney favoritt fra barndommen: «Dumbo» (1941).

En koselig, og til tider vond og vemodig film om det å bli utstøtt fra så og si ALLE rundt seg #denfølelsen, #detvarengang #closetomaddafakkinhome.

En fordømt modig film som nokså tidlig tok et tydelig opprør mot både mobbing og trakassering, men også hvordan samtlige sirkus behandler dyr. FANTASTISK FIN FILM!!

En film jeg ser når jeg trenger komfort og/eller savner vennskap: «Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike» (1996).

Da jeg var liten så jeg veldig opp til Ruben den røde, og mye av dette har å gjøre med den nydelige rolleprestasjonen Svein Haagensen gjorde i både forestillingene i Kristiansand Dyrepark, men også denne spillefilmen som var siste gang vi fikk sett Svein som Ruben, og Terje (Formoe) som Sabeltann, på skjerm.

Sveins tolkning av Ruben er etter min mening helt uslåelig. Svein VAR Ruben da han tok på seg denne rollen og tilførte en masse troverdig menneskelighet og sjel, som jeg IKKE syns hans arvtagere har greid like godt siden, uten å fremstå som noe kunstig og parodisk.

Screenshoot fra filmen «Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike» (1996).

For meg var Svein Haagensen/Ruben så godt som en bestevenn den gang da, og denne følelsen satt jeg fremdeles med da jeg så opp igjen denne kultklassikeren tidligere i vår.

Veldig trist at Svein gikk bort såpass tidlig. Norge mistet en virkelig stor stjerne den 26. september 2001 🖤

En film jeg ser når jeg er glad: «Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet» (1977).

Vet ikke om dette er min favoritt av de 14 filmene som ble laget av “voksenversjonen”, men det er noe med denne her som har begynt å appellere mer og mer til meg de senere årene.

Og så var det også denne filmen jeg så på natta før den siste Oslo-turen min i 2019, da jeg nærmest døgnet på sofaen for at jeg ikke skulle forsove meg til toget mitt kl. 10.05. Kjipt når reise-planene sporer av pga døgnrytmen ikke er helt i rute, mener jeg.

En film som får meg i romantisk humør: «Fucking Åmål» (1998).

En kjempeviktig film som jeg håper å få sett igjen om ikke alt for lenge sånn at jeg en dag kan gi den den anmeldelsen den virkelig fortjener, selv så mange år etter. Forresten.. Flere som brått fikk lyst på et glass Oboy her nå??

En film som er ikonisk: «Star Wars – A new hope» (1977)!!

En film det til tider nokså kalkulerende og utspekulerte Disney-konsernet heldigvis IKKE har greid å tappe kraften ut av i nyere tid. 🤪

Altså. Jeg er ingen Disney-hater. Mye av det Disney har produsert liker jeg veldig godt en dag i dag, av både gammelt og nytt. Men bortsett fra «The Mandalorian», og «Rogue One», ja så syns jeg Disney så langt har kjørt på i overkant safe og kynisk med det som har blitt laget av Star Wars-stuff, etter at de “grabbet til seg” rettighetene fra George Lucas.

En feel-good film: Okei, så jeg VEEEET at det er en del mer seriøse og “deprimerende” øyeblikk i «Bridget Jones′s Diary» (2001) også.

Som da hun trøstespiser og det er ikke måte på… Butt still. For meg er dette en av de mer “trivelige” og koselige filmene jeg kan se, uten at det blir “FOR kossy”.

En film som får meg til å føle meg bad ass: «Freddy VS. Jason» (2003).

Tror det er best at jeg lar være å skrape noe særlig dypere inn på hvoooorfoooor akkurat i dette tilfellet. Tch-tch-tch-ah-ah-ah!!

En film som gjorde inntrykk i barndommen: «Jakten på nyresteinen» (1996) – hvorfor kan dere dykke videre inn på heeer! 💗

En skrekkfilm jeg digger: «Saw» (2004).

For øvrig den film-franchisen i verden jeg har desidert mest effekter fra etter «Star Wars». Har min helt egne Saw-kortstokk, ei klokke på veggen i gangen, to t-skjorter, en kjempesøt Billy-figur på kjøkkenbenken… Osv, etc.

En film jeg anbefaler: Pixars «Soul» (2020).

En modig film som tar opp viktige og såre tema som døden, psykisk helse, samt viljen til å leve på en fantastisk smart og familievennlig måte. En minst like viktig film for de som vet å virkelig pris-sette livet og som har lite problemer med å stå opp om morgenen, som de som sitter på den helt andre siden av bordet. Om omvendt.

Ja, for å si det som det sant er: en sjelsettende opplevelse som dere alle burde unne dere, om dere ikke har gjort det alt. Og har dere alt sett den 1 eller syv ganger – se den igjen da vel!! 😊

(Spørsmålene til dette innlegget har jeg fått “låne” fra rla.blogg.no)

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Grøseth Kafé på Oppdal er bra FAKE ass!!

Har fått “litt” dilla på å erigere-redigere fotogramas de siste par ukene. Noen som sikkert har merket seg?

Under ser dere to bilder. To utgaver av det eksakt samme bildet – den ene versjonen er totalt uredigert, det andre er noe ikke det.

Vil dere gjette på hvor mye forskjellig som har blitt tuklet med, og hva disse tingene er? 😊

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

På dype farvann i Sea of Thieves

Foto: Lillian Høien/ skjermdump

Hiv og hoi landkrabber!

Det er ikke så mange som vet dette her, men jeg er det man trygt kan kalle en vaskeekte sjørøver. Eller vaskeekte, og vaskeekte. Jeg er i hvert fall sjørøver. Ish.

De siste par ukene har jeg nemlig vært på et og annet tokt i lag med en av mine aller beste venner Lillian. Og som de smarte og oppegående piratene vi er så har vi – det vil si Lillian – foreviget noen av de mest ekstreme(!!) situasjonene vi har blitt kastet ut i, og lagt de ut på Youtube – til skrekk og advarsel for alle som bare måtte våge å tenke tanken på å kødde med oss! 😬

Enn så lenge er det lagt ut to episoder, hvor første del kan sees HER! og nummer 2 kan sees HEEEEER!!

Og for å si det sånn..

Dere har alle med å abonnere på kanalen til Lilli, for hvis ikke kan dere bare se for dere hvilke fatale følger det vil få for deg og deres nærmeste. Plutselig dukker vi opp på dørstokken med trekkspill og ukulele! Arrrrrr!!!

Stay goregeous! 🤨

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

One shot only-challenge

I dag ble enda en sånn dag hvor jeg ikke hadde noe planlagt. Jeg har tatt ting for det meste som de kom, rett og slett.

I ettermiddag (eller skal vi si.. etterfrokost?) bestemte jeg meg for å smøre på meg solkrem og gå meg en tur. På turen bestemte jeg meg for å gi meg selv en liten utfordring som består av følgende regler:

  1. Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, men kun ET eneste forsøk per motiv/gjenstand. Blir første knips uskarp, eller “dårlig” av andre grunner måtte jeg bare godta det og gå videre til neste.

Og tja. Det var igrunn den eneste regelen jeg gikk etter. Jeg skal innrømme at jeg har beskåret de litt, og skrudd opp farvene, men bortsett fra det så har jeg ikke redigert noe noe mer. Selv den “utbrent”-introen jeg vanligvis pleier å legge til har jeg droppet nå.

Helt til slutt vil jeg veldig gjerne utfordre de av dere som vil prøve dere på det samme til å, vel.. Prøve på det samme. Ta bilder av hva dere vil, men hver ærlig mot dere selv og følgerne deres, og bruk kun det FØRSTE bildet dere tok av de og de tingene/gjenstandene.

Og tips meg gjerne i kommentarfeltet eller noe hvis dere bestemmer dere for å prøve ut dette! ^^

Stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Dobbel nazihilsen? – bildene dere “ikke får se”

I helgen ble det tatt noen bilder hvor ETT av dem skal ende opp som mitt nye profilbilde på Facebook og (min “personlige) Instagram om forhåpentligvis ikke alt for lenge. Under all knipsingen ble det en del blunking, feiling og eksperimentale positurer som av forskjellige årsaker har ført til at samtlige av bildene er blitt stemplet “NOPE!”.

Og faktisk var disse fotografiene nå på vei til å makuleres, brennes, for så å bli sendt opp med en rakett ut til verdensrommet som etter planen skulle penetrere en syntetisk romhval om 390 dager. Men SÅ ombestemte jeg meg i veldig siste liten, og tenkte “eh, jeg kan alltids ta og publisere de inne på bloggen”. Fordi.. dere liker fortsatt å se at selv de mer “suksessfulle” bloggerne der ute også mislykkes litt en gang i blant?Sååååååå… Denne posituren kombinert med en t-skjorte som helt sikkert ingen misforstår, blandet med at jeg ganske nylig har shavet hodet igjen – “bra jobbet, Aylar!” 🤭

Hvilke av disse uheldige bildene liker dere best? 😆

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mine Youtube-favoritter(!!)

I ganske så mange år har spillelisten over mine mest populære videoer ligget på forsiden på min Youtube-kanal. En liste jeg lenge har hatt litt blandede følelser og tanker rundt da det ikke er til å legge under en sprit-nedsprutet stol at mange av de som nå ligger på topp 10, 15, 20, eller topp 50 for den del ligger der for litt andre grunner enn at de nødvendigvis er “best”.

For eksempel er det ganske mye gammelt fra de 2-3 første årene som ligger på toppen. Noe som gir mening i og med at jo lengre noe har ligget ute, desto flere er det som har hatt muligheten til å få det med seg. Men det er OGSÅ en gang sånn at det var lettere å få flere views før da Youtube generelt var lettere og forstå seg på, samtidig som konkurransen var betraktelig mye mindre – i dag driver jo “alle” på med å lage eget content til Youtube og/eller TikTok liksom.

Så med andre ord; jeg har nå bestemt meg for å bytte ut “Mest populære” med en liste som heller gjenspeiler hvilke videoer jeg er mest fornøyd med, og ønsker at flest mulig skal kunne se, og kose seg med – alene, eller mutters alene. Foreløpig ligger det kun 25 (av totalt 434 videoer) i denne spillelisten, men jeg lover dere at jeg kommer til å oppdatere den fortløpende ettersom jeg i fremtiden måtte klare å skape nytt content som er denne listen verdig:

Stay goregeous! 😁 (ikke sponset av Solidox)

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Når Youtube BLØR..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Dere vet hvordan livet innimellom kan være når det kommer til ting man har sett en del frem til over lengre tid?

Noen ganger går du i mål uten særlig skrubbsår, eller i hele tatt. Andre ganger kan noe(n) finne på å spenne ben på deg ved målstreken. Du havner også i dette tilfellet like fullt i mål, men med noe mer frustrasjon, og litt flere arr, enn om livet bare hadde latt deg være.

For i går var det endelig klart for å at jeg skulle få publisere et video-prosjekt som har tatt meg nesten tre uker å dra i land. En video hvor planen var at jeg skulle få med meg fire herlige medskapninger til å fremføre hver sin setning i et dikt jeg ganske nylig hadde skrevet. Nå er det dog ikke sånn at alle er like gira på å dukke opp på andres Youtube-kanaler sånn “helt uten videre”, og det er heller ikke slik at alle har like god tid, så med andre ord tok det litt flere uker å få ferdig denne videoen, i forhold til hva jeg først hadde tenkt.

Men til slutt klarte jeg å lande det hele. Og da “Anti korona-diktet” omsider var ferdig lastet opp på Youtube i går kveld så tenkte jeg: “YES! – endelig ferdig. Nå kan jeg bare lene meg tilbake, og nyyyyte en liten stund”.

Men SÅ gjorde jeg en oppdagelse som har irritert meg en del siden. Det viser seg nemlig at av de fem oppløsnings-alternativene som er tilgjengelig så er det kun to av de som funker ordentlig – 1080p og 360p. Hvis man prøver å se den i 720p, eller noen av de andre alternativene så vil videoen stoppe opp ca. halvveis. 😶

Så ja.. Hvis noen har prøvd å sett min nyeste video siden i går og ikke fått sett den ferdig – se den i enten 1080 eller 360.

Aner ikke hva som har skjedd, hvorfor dette nå har blitt et problem. Håper virkelig ikke dette vil vedvare ved samtlige av mine fremtidige opplastinger, men akkurat i dette tilfellet er det som nevnt, inntil videre, bare to oppløsninger som fungerer 100%.

Og forresten: hva syns dere om denne videoen da? Dette er et prosjekt som skiller seg litt ut fra alt det andre jeg har gjort til nå på ihvertfall tre forskjellige måter. ^^ Hadde vært gøy å høre hva dere mener!! 🖤

Edit: har nå lagt ut ENDA en versjon av denne videoen, denne gangen med et eget soundtrack til, og hvor alle oppløsninger skal funke helmaks. Link!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

008 stk Bond, James Bond!

Ser man det! Jeg har visst vært på gulltokt igjen jeg. Eller tokt og tokt. Denne gangen snublet jeg mer eller mindre over det når sant sies skal. For her om dagen var det en fyr på Facebook som la ut et bilde av åtte gaaaamle James Bond-bøker i “gull”, skrev at han var keen på å selge de til høystbydende.

Og dette var altså ikke en post jeg på noen måte hadde gjort noe særlig innsats i å finne engang. Alt jeg gjorde der og da var at jeg bare satt og scrollet gjennom nyhetsfeeden som jeg vanligvis gjør 10-100 ganger om dagen, ikke trengte jeg scrolle særlig langt heller før den bare var der.

Jeg tok så å skrev en sum som (sum-som-som-som-som 🐝) første bud (507 kroner). Dagen etter var skatten min. Og i dag har jeg vært og hentet den på Posten. Ja, sånn kan det altså gå. Det er ikke bare dumt å sjekke innom Facebook i ny og ne heller, si!

Mulig at noen filmgeeks der ute reagerer litt på at Dr. No er lagt som nummer tre her nå, sånn i og med at Dr. No er den første (offisielle) Bond-filmen i rekka. Årsaken til at bøkene er lagt slik som de nå ligger skyldes IKKE at jeg har vært sløv for en gangs skyld, men heller at bøkene er blitt filmatisert i en litt rar rekkefølge. Så da vet dere det. 😎

Hah! Liker forresten at denne bloggen bare ser ut til å bli mer og mer en slags bok-blogg om dagen! xD

Har du lest noen av Bond-bøkene??

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Lykkelig med Xbox One?

Jeg har i veldig mange år nærmest vært det man kan kalle for en såkalt playstation-fanatiker. Jeg har sverget til playstation opp etter min hals, og jeg har ved en rekke anledninger “rakket ned på” de som f.eks heller foretrekker Xbox. Og jeg mener, jeg har jo hatt mine grunner, har jeg ikke det da? Red ring of death liksom.. Ja, for å ikke snakke om alle de fantastiske spillene Xbox aldri har hatt, og kanskje heller aldri vil få.. The Last of Us, Uncharted, God of War, Until Dawn, Days Gone.. Lista er lang. Og jeg vil ikke en gang snakke om hvor teit jeg syns det er at Xboxen fremdeles “sverger” til gamledagse AA-batterier til å ha i sine kontrollere!.. 😩

Men på en annen side. Skal jeg først ta av meg disse skylappene, noe jeg føler jeg absolutt har gjort nå i helgen, ja så er ikke playstation helt perfekte de heller. Man skal ikke henge veldig lenge i Play Station Store før tjenesten plutselig “fryser opp”, og man må restarte maskina for å eventuelt (vindu)shoppe videre. Og mange (inkludert meg selv) ble noe skuffet da det viste seg at Play Station 4 IKKE ville være bakoverkompatibel likevel, men heller tjene grådig på å gi ut et og annet gammelt spill “på nytt”.

Så.. Alt i alt koker det ned til at ingen av disse plattformene er perfekte (OG DET GJELDER NINTENDO OG PC OGSÅ!!!! HØRER DERE DET ALLE DERE DER UTE?!!!). Nå har jeg sittet og dratt frem dritt litt i begge ender, noe som i og for seg er litt teit, så DERFOR skal jeg herved bruke resten av dette innlegget på å utelukkende trekke frem positive ting. Ved Xbox One.

For like før helgen ble jeg en lykkelig eier av en Xbox One S (All Digital). Et kjøp jeg på ingen måte angrer noe som helst på her og nå. For da jeg først fikk øynene opp for hvor mange gode, gamle Xbox og Xbox 360-spill man har tilgang til med denne konsollen, ja så skulle det ikke mye mer til før jeg ville begynt å gledesgråte pittelitt. 😭 Og ikke koster de mye cash heller. Dvs. har man allerede disse spillene fysisk et eller annet sted (og en utgave av Xbox One som kjører cder), ja så er alt man trenger å gjøre bare å sette inn plata, og vips så kan man spille det og det spillet på One-en også. Rett og slett genialt.

I tillegg så virker det som man kan henge temmelig lenge inne på f.eks Microsoft Store (der man kjøper spill, filmer, apper, tv-serier osv.) før man i hele tatt ser et lite hint av “nå går jeg og henger meg litt, så vil du fortsette å looke her inne får du nesten vekke meg til live på nytt!”. Det vil si.. Jeg har brukt mye tid inne på Microsoft Store siden torsdag, og jeg har ikke merket noe til slike tendenser i hele tatt enda. 😎

Og nest sist, men absolutt ikke nest minst. Xbox Game Pass – en abonnent-tjeneste som koster sånn ca. 300 kroner for hver tredje måned. En tjeneste som gir deg tilgang til hundrevis av fantastiske spill man bare kan laste ned “gratis” og spille livskiten ut av. Og skulle man ende opp med å like disse spillene veldig godt, ja så kan man selvfølgelig også kjøpe disse spillene til odel og eie for evig og alltid, til en noe lavere pris enn man ville gjort uten.

Og heeeeelt til slutt – joda, det er litt teit med de AA-batteriene, men strengt talt så trenger man ikke de i hele tatt. For jeg fant fort ut (via min gode venn Rune) at man kan jo bare koble til mobilladeren som jeg bruker til å fôre min Samsung Galaxy S(6?) med strøm i ny og ne! Hale-føkking-lujah!!

Jeg er rett og slett blitt frelst. Jeg har blitt så glad i Xbox One nå at det er neimen ikke til å tro. Livet mitt kommer trolig aldri til å bli det samme igjen. Jeg har rett og slett sett det grønne lyset! 💚😊

Har du Xbox? Playstation? Begge deler?
Hvilken spillplattform foretrekker du?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

I kinda fail mah odyssey?!

Og sånn går nå dagene.. Neida, jo, nå skal dere høre. Etter at jeg i begynnelsen av måneden annonserte at jeg følte meg heftig ferdig med AC Odyssey etter å ha spilt det i 160 timer og VEL så det, ja så trodde jeg at jeg hadde bestemt meg for at NÅ var nok nok. Så jeg slettet spillet fra PS4en til tross for at jeg bare var noen ytterst få trophies igjen unna platina. Et par dager senere var derimot spillet installert på nytt, og derifra tok ikke lange stunden før platinaen omsider var min. Ja, så ble det til at jeg fjernet spillet fra konsollen atter en gang mens jeg stilte meg selv følgende spørsmål: hva i hekkeli hekk skal jeg spille på nå??

Så.. Jeg fant ut at jeg skulle ta en aldri så liten titt ned i de sorte skuffene hvor min fysiske spillsamling ligger og stort sett bare tiltrekker seg støv. For ja, dessverre er det en ganske høy prosentandel av det jeg eier som jeg knapt har testet ut noe særlig i hele tatt. Ja.. Noen spill har jeg faktisk ikke prøvd litt engang. Men uansett, jeg dro opp et spill, satte det inn, tok det så ut igjen da jeg kom på HVORFOR jeg faktisk ikke har giddet å spille det noe særlig back then.. Prøvde meg på noe annet, og endte opp med å gjøre mer eller mindre det samme enda en gang, og enda en gang.

Men på mandag(??) skjedde det, som forsåvidt alt er blitt nevnt i mitt forrige innlegg, at jeg nesten helt fra det blå dro frem GTA-wannaben “Vin Diesel Wheelman”. Og som jeg også nevnte i mitt “siste” innlegget, ja så hadde jeg kommet til et punkt hvor spillet pretty much hindra meg i å komme meg videre på grunn av en ekstremt frustrerende dritt-glitch. ET døgn tok det fra jeg hadde lagt også dette spillet “fra meg”, til jeg så tok det frem igjen, og bestemte meg for å prøve en gang til. Og til min store lettelse så var plutselig denne glitchen ikke lengre en greie, såååå.. Etter et times tid hadde jeg faktisk kommet meg gjennom de siste par oppdragene, til tross for at jeg flere ganger de siste dagene av diverse årsaker hadde tenkt at jeg AL-DE-RI kom til å gidde å gjennomføre dette 10 år gamle rage-and-swear-maker-spillet. Men det klarte jeg altså. Til slutt.

Og VIPPS så var jeg tilbake til en realitet hvor jeg igjen “ikke har noe å spille”. Dvs.. I går kom jeg på at jeg ganske så nylig hadde kjøpt meg Super Mario Odyssey til Nintendo Switch – SÅ hvorfor ikke bare ta å sjekke ut det? Det har jo tross alt fått meget gode kritikker, og i hele tatt. Ja, så dykket jeg altså inn i dette Mario-universet da, og vel. Jeg skal absolutt ikke nekte for at jeg ser at dette er et helt amazing godt laget spill. Og jeg har også kost meg noe med det de siste par 24 timene, men.. Det er noe som liksom “mangler”. Noe som ikke er der, men som jeg så veldig gjerne skulle hatt for å kunne føle at gamingen blir hakket mer “verdt det”. Og det jeg snakker om nå kjære lesere.. Er trophies!!

Litt patetisk, I know. Men jeg er rett og slett en trophy-junkie fra en annen verden. Et spill uten et trophy-system som man kan synkronisere i hytt og gevær når man vil slik at ALLE kan se hva jeg faktisk har klart å OPPNÅ, ja for meg så er det nærmest som å drikke alkohol uten alkohol. FOR MEG er det noe veldig obligatorisk som mangler, og så lenge Nintendo fortsetter å være såpass konservativ med å IKKE innføre et lignende trophy-system som er å finne hos BÅDE Playstation og Xbox/Microsoft, ja så blir det nok til at jeg fremdeles først og fremst velger å bruke Switchen når jeg har venner på besøk å dele opplevelsene sammen med. For som en multiplayer-konsoll er Switchen gull, men for en evig trophy-jeger som meg selv er det å bruke denne konsollen til singel player-opplevelser derimot.. Noe jeg rett og slett sliter STERKT med å motivere meg til å gidde å bry meg om.

Det blir som allerede nevn som å drikke alkohol uten alkohol.. Eller ENDA verre – som å ha en Facebook/Instagram/Youtube-konto hvor muligheten for å få likes, kommentarer, eller views for den saks skyld av en eller grunn er blitt deaktivert. For noen så fungerer dette helt sikkert som et støpt fjell, men for meg som alltid er på utkikk etter “det lille ekstra”.. etter å minne verden på at jeg fremdeles eksisterer, og som så gjerne vil vise folk at jeg fortsatt har et og annet i meg.. Oh yeah I know – jeg er et håpløst eksemplar, men dog.

Wræææææææææææææll!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos