Bo Who og Finn – mine to nye besttisser?

Etter at jeg hadde vært innom Domus i dag for å poste to spill jeg fikk solgt via Finn i går skulle en liten tilfeldighet ha det til at jeg i stede for å handle der heller tok meg turen bort til Kiwi for å.. Vel, ikke hamstre akkurat.. men KJØPE litt diverse som kjøleskapet begynner å gå tom for. #hvorblirdetavallosten

Om det i ettertid kan anses som et heldig valg kan dog diskuteres. For selv om jeg stadig får solgt diverse filmer og spill om dagen, ja så er det likevel ikke sånn at brukskontoen min byr på mer penger til noe ekstra nå. Men på en annen side – MAN LEVER BARE EN GANG!! For alt vi alle vet kan taket i leiligheten min falle sammen slik at jeg blir liggende i fire timer, og sniffe inn mine moste innvoller, før alt så svartner sånn like etter at dette innlegget er postet, og DA hadde det vært litt synd om jeg skulle levet mine siste dager små som en sparsommelig gris.

Så da jeg kom over en såkalt “Halloween-kaktus” (samt en seks-pakkers med Halloween-brus, SAMT en større pose med noe “mystifistisk” snop, SAAAAAMT to stykk oransje “Halloween-skolebrød”), ja så måtte den allerede noe blodfattige kontoen min ofre enda noen spektakulære mengder med blod.

Men tilbake til Finn igjen.. Litt sånn før helgen kom jeg over to pent brukte dvder jeg helt ærlig har vært på utkikk etter en god stund. To klassikere som begge står mitt hjerte ganske nært, og som jeg bare helt uironisk MÅTTE kjøpe mens sjansen enda sto og bød seg så lekkert fram.

En liten funfact sånn helt på slutten om meg og denne Sabeltann-filmen: første gang jeg fikk kloa i “Kaptein Sabeltann og den forheksede Øya” anno år 2000, så var det VHS-en jeg fikk av mine foreldre en vinter jeg og familien dro sammen til Trondheim.

Og i og med at vi kom hjem igjen så sent på kvelden var ikke mamma og pappa nevneverdig keen på at jeg skulle få se noe film der og da. Så jeg måtte heller pent vente til neste dag. Og den natta der… For å si det sånn.. Det ble ikke mye søvn.. Jeg lå våken leeeeeenge – og gledet meg som et barn natt til julaften – og bare ventet, og ventet på at alarmen skulle ringe 7, sånn at jeg kunne stå opp og se denne filmen.

AhHHHHhhh.. Jeg merker jeg savner den tiden igjen nå hvor jeg kunne glede meg så mye både til og over noe som det jeg så ofte gikk (og lå) og gjorde den gang da.. 🖤

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Blitt salgsmann på Finn!

Jeg har ganske utvilsomt vært veldig litt i overkant flink til å shoppe, shoppe, shoppe opp gjennom. Dog ikke like flink til å selge, selge, selge.. Eller kvitte meg med ting på andre måter.

Joda, jeg har jo solgt, gitt bort og kastet noe fra tid til annen. Men stort sett har ting gått mer inn enn ut. Helt til nå.

I vår opprettet jeg meg en bruker på Finn hvor jeg klarte å karre til meg den ene gullskatten etter den andre som jeg har lett etter, og ønsket meg veldig lenge. 😊 Og nå har jeg jammen begynt å selge diverse ting der også.

Foreløpig har jeg solgt mest spill, og litt filmer, men jeg vurderer også å selge headsettet jeg har nå, samt litt andre forskjelligheter som jeg av en eller annen grunn ikke er like interessert i å ha lengre.

Før jeg begynte å taste på dette innlegget prøvde jeg å finne en dele-link til min Finn-profil slik at dere som vil eventuelt kan “følge meg”, eller i det minste se om det er noe dere ønsker å kjøpe. Dessverre fant jeg ikke noe sånt, men mulig jeg kommer opp hvis dere først logger dere inn, og deretter søker “Andreas Flatås Storli”, som er mitt brukernavn, og *kremt*… Mitt faktiske navn.

Alt i alt syns jeg dette er en gøy ting å drive på med. Jeg mener, særlig for dere som har fulgt meg i noen år så er det nok en velkjent sak at jeg har en del stuff rundt om kring, ting som tar en del plass – og den plassen ønsker jeg nå å ta litt tilbake.

Men det er en ting som plager meg litt.. Salgene, selve “forhandlingene” om jeg skal si det, syns jeg foreløpig bare har gått som en drøm, men det å sende de forskjellige pakkene på posten syns jeg har begynt å bli litt kleint.

“Åja, der er du igjen”, tenker jeg at de som jobber der tenker når jeg nok en gang popper opp der nå. Veldig teit, jeg vet, men jeg gruer meg helt oppriktig litt nå til hver gang jeg skal dukke opp der borte, og sende et eller annet.

Kall det gjerne aspergers!

Uansett, jeg har ikke tenkt å la disse litt snodige tankene og følelsene stoppe meg. Jeg mener – ER det faktisk sånn at noen skulle se “ned på meg” fordi jeg “henger” så og så “ofte” på postkontoret for tiden for å sende litt saker og ting, ja så sier det vel mer om dem enn om meg, righty? 😅

For ordens skyld: ingen av disse posterne er til salgs (foreløpig) – fikk bare lyst til å “skryte” litt :-p

Håper og satser på at disse tankene/følelsene går over snart. Begynte å tenke/føle litt sånn tidligere i vår når det kommer til å vanlig handel også. Det, samt at jeg helst skal ha noe å snakke om med den som står i kassa der og da HVIS det er en bekjent av meg. Spesielt som jeg er venn med vedkommende i et eller annet sosialt medium.

Men hvor var det jeg startet dette innlegget nå igjen… Åja, jo. Jeg har altså begynt å selge ting på Finn – og skulle noen komme over noe på min profil som virker interessant er det bare å skrike ut!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

3 ting jeg har klart (til tross for aspergersen)

For mange kan nok aspergers syndrom virke som en begrensning. Og det ER det jo også, på enkelte felt. Men disse begrensingene trenger slettes ikke være så begrensende som man først måtte tenke.

For til syvende og sist – de største begrensningene i livet er gjerne de man setter selv! 😇

Stay goregeous! 😀

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

MUJAFFA SPILLET!!

Det var en gang hvor et av verdens mest populære spill, i Norge, gikk ut på å stashe opp biler, sanke respekt blant gangsterne på gata, og pimpe de innvaginale åpningene til en og annen tilfeldig blondine. Nei, jeg snakker ikke om GTA, jeg snakker ene og alene om “Mujaffa BMW” – aka. MUJAFFA SPILLET!!!! 😄

For en uke siden kunne Dagbladet melde at dette spillet forsvinner rundt nyttår, og i den forbindelse har jeg nå tørket støv av denne gamle klassikeren en aller siste gang, men OGSÅ.. min gamle gaming-kanal “Kuklinskis Playroom”.

Deres beste minner rundt Mujaffa? 🥰

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

“Skummelt” diabetes-parteh!!

Da var vi omsider kommet halvveis denne måneden til en av de datoene i året jeg ser aller mest frem til.. Ah nei, ikke 24. desember, fordi.. Vi er faktisk ikke i desember-måned riiiiiiiktig enda, og 16 x 2-ish er tro det eller ei ikke 24!!! 🤔 Ja, og så er det vel ingen som egentlig helt oppriktig bryr seg, og gleder seg til jul lengre, er det det da?

Jo, ja, nei, altså. Det er selvfølgelig den 31. oktober jeg stadig sikter til, og sikter meg mot nå. Man SKULLE kanskje tro at dette skyldes at superkjente individer som Larry Mullen, Zaha Hadid, Dick Francis og Sigurd Moen har bursdag nettopp denne dagen, eller at det har noe med at Peru ble medlem av FN da i 1945. Og så kan man selvfølgelig friste seg til å være litt kødden i to sekunder og foreslå at det har noe med Halloween å gjøre?!

Men bare LOL – hva tror dere om meg egentlig?

Grunnen til at jeg ser frem til den 31. er utelukkende for at da kan jeg omsider fråtse meg i det lille godteriet jeg har kjøpt fra Party King denne uka!!

Men ja, neeeei.. Selv om jeg altså har fått alt dette snopet i dag må jeg pent vente til 31. oktober til jeg kan spise noe som helst av det. Tvangstanker er tross alt til for å adlydes. Tvangstanker er dine beste venner. Tvangstanken er roten til all verdens lykke. Tvangstanker er fiiiiiiint.

Etc.
Etc..
Etc…

Så inntil videre…

God helg alle samlet!! 😶

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

KAN JEG? (gjøre noe med det)

På lørdag var det som sikkert flere av dere vet, og fikk med dere, den store verdensdagen for psykisk helse.

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nokså sent på natta satt på badet og skrev en liten tekst der og da – helt uvitende om hva slags dag jeg satt og skrev det på.

En tekst jeg for så vidt kunne publisert samme dag, men i og med at jeg føler jeg har brukt opp en viss kvote når det kommer til å publisere ting litt for fort igjen den siste tiden – ting som helt klart burde vært litt mer “polished” før “release” – ja så velger jeg heller å slippe løs tankene mine fra nettopp den natta nå.

Og til de som måtte lure. Det går helt fint med meg. Tankene i videoen under er tanker, og følelser, som kommer og går nå og da. Men jeg kjenner meg litt bedre igjen allerede nå 🙂

Helt avslutningsvis vil jeg bare få understreke viktigheten av å ha noen å snakke med. Ikke alle føler de har det, og det i seg selv er ganske trist. Heldigvis finnes det alltid råd. Man kan blant annet ringe Kirkens SOS. Det er 100% anonymt, og de som jobber der er frivillige med TAUSHETSPLIKT.

Kirkens SOS tlf-nr: 22 40 00 40.

Telefonen er åpen hele døgnet. Også i helligdager. Kø kan oppstå, men du vil få svar til slutt 🖤

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

300 SUBS!!!!!!!!!

Da har det omsider skjedd – Youtuben min har nylig passert 300 abonnenter! 😀 OG OM DET SKAL MARKERES MED LITT FULLSTENDIGHET OG KAOS?? Joooooaaa!!

Enyways… 300 SUBS!!!!!!!!!!!! 🥳🥳

Tuuuuuuuuusen takk alle sammen!!

Noen forslag til hva jeg kan gjøre på 500? 😅

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mer kos og mindre kaos?

Det er selvfølgelig en viss mulighet for at jeg jinxer de neste par månedene for meg selv nå, men jeg tar sjansen.. Jeg trooooor at denne høsten kan bli ganske så grei. Det har den stort sett vært tidligere år også, men da har det vært særlig to ting som har ligget litt bak i kulissene og laget skurr..

“Tenk om jeg bruker opp all veden!!!!!!”
Noen husker kanskje da jeg dro til Bergen helt alene for et par år siden. Jeg satt mutters alene på hotellrommet i flere timer og turte ikke gå ut i tilfelle jeg KUNNE ha misforstått, eller ikke fått med meg noe viktig av det resepsjonisten akkurat hadde fortalt meg om hvordan nøkkelkort, og generelt låser og dører på hotell fungerer. Så i frykt for å gjøre noe galt ble jeg sittende og kjede meg leeeeeeeenge uten å gjøre noe som helst med det.

Og dette høres egentlig ganske ille ut, ikke sant? Og tro meg: dette er så langt ifra å være et engangstilfelle i mitt liv over saker hvor jeg har sittet og overtenkt, og endt opp totalt handlingslammet og “hjelpeløs” – at strengt talt burde jeg fått profesjonell hjelp for flere år siden med å gjøre noe med nettopp denne form for “handlings-blokkering!”.

Helt siden jeg flyttet inn i den leiligheten jeg bor i nå, som er litt over åtte år siden, så har jeg alltid vært veldig, VELDIG sparsommelig med veden. Jeg har alltid nøyet meg med en palle hvert år, og da har den samme pallen gjerne vart i… 3 år maybe? Noe som er ganske lenge med tanke på at jeg bor i en kald sokkelleilighet (som ligger i kjelleren), hvor verken ytterdøra, eller samtlige vinduer er spesielt tette at det gjør noe.

I tillegg holder jeg til i ei fjellbygd hvor det slettes ikke er uvanlig med ganske mange minusgrader. Og nå holdt jeg nesten på å glemme at leiligheten jeg leier dessuten er bygget på 70-tallet, og av hva jeg vet ikke sånn kjempe oppusset og modernisert siden den gang.

Og legger vi også til det faktum at det ikke er noen dører mellom kjøkken, gang og stue, ja så sier vel det seg selv at jeg har sittet og vært mye kald opp gjennom årene, for jeg mener – det er jo begrenset hvor mye de forskjellige elektriske ovnene faktisk funker når det har vært så og så kaldt ute også.. Og varmepumpa? Nei, den takket for seg første vinteren jeg bodde her (den var allerede ganske gammel der og da), og jeg har bare ikke giddet å kjøpe ny..

Men nå blir det i hvert fall litt annerledes. For noen uker siden gikk jeg nemlig til innkjøp av en ekstra stoooor palle med ved, i tillegg til at jeg fortsatt har en nesten full en fra tidligere år. Så nå burde jeg virkelig kunne kunne fyre litt oftere i peisen, uten å være redd for å bruke opp alt f.eks i desember, og risikere å sitte helt ved-løs i en periode i januar med 30 minus.

Bråket “utenfra”
Ja, også er det enda en ting som har gjort meg ganske urolig, trist, nervøs og nedstemt de siste årene, og det er frykten for at det plutselig bare skal SMELLE i nabolaget med tanke på HØY, HØØØY festing. For det har skjedd 3-4 ganger hvert år til nå. Plutselig har naboene begynt å feste med en god del roping, HØY BASS og i hele tatt.. Helt uten noe som helst forvarsel.. Og det har ført til at jeg alt for mange dager i året har gått rundt og gruet meg sterkt, og aldri vært helt sikker på når det plutselig vil smelle igjen neste gang.

Tidligere i vår fikk jeg heldigvis samlet nok mot til meg til å si fra, og være ganske ærlig på hvor big deal dette faktisk er for meg. Noe som har ført til at jeg i hvert fall har fått beskjed nå i ettertid litt i forveien, noe som gjør at jeg per dags føler at jeg kan slappe litt mer av også på denne fronten.

For det å stadig gå rundt og engste seg for sånne ting… når man er litt lydsensitiv, har litt angst og i hele tatt… ja, nei. Det har for å si det rett ut vært helt forjævlig til tider, for å si det mildt. Og dette har bidratt til at jeg har følt meg veldig liten til tider også, for.. “Hvem er jeg, liksom?”.

Så ja.. I år har jeg endelig samlet nok mot til å ta et lite oppgjør med TO ting som virkelig har lagt en adskillig større demper på livskvaliteten min veldig, veldig lenge. Det kommer sikkert til å komme tøffere, og vanskelige perioder fremover også, det er ikke til å komme utenom, men når alt kommer til alt tror jeg likevel dette blir en av de mer avslappende og harmoniske høstene og vintrene på en god stund.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Et høstdiktatur

Hvordan kan noe så fargerikt og vakkert,
bli ansett så deprimerende og trist?

Der andre ser en trussel for tilværelsen
bærer jeg en regnbue av drømmer

Der andre ser død, lidelse, og enda mere død,
maler jeg Non Stop med farver og kontraster

Du kan bli med på denne festen du også,
det er meeeeeer enn nok til oss alle

Bare ikke lås deg inn i det trange rom,
riv så ned din blokkade av en vegg

Riv den, knus den, smash-etti-smash!!
.. og la så utsikten ut være din poster

For høsten kan absolutt være fantastisk,
– alt du trenger er å åpne de bitte små

Flere som DIGGER høsten? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos