Insomniens (nesten)nemesis!

zZZZZzzzzzzZZZZzzååååå skal det nok en gang dreie seg om zZZZZzzzzzZZzzzzøøøøvn igjen! 

Jeg burde i grunn steppet inn i tidsmaskinen, reist 15 år tilbake og opprettet egen blogg om søvn og døgnrytme. 😂 Så hadde livene til de av dere som er så gruelig trett av temaet trolig virket litt mindre dovent.

Søvn og døgnrytme har vært en evig utfordring hele mitt liv. Og særlig etter jeg ble ufør i starten av 20 årene, og jeg stadig hadde mindre å stå opp til. Men det er en “historie” vi godt kan drøfte ved en senere anledning.

NÅ har jeg omsider “snublet over” noe som har fått meg til å tenke: «hvor har DERE vært hele mitt liv??».

Jeg har lenge kjent til konseptet med både sovemaske og ørepropper. Har tidligere brukt ørepropper jevnlig, men vært litt midt på bambustreet-fornøyd da den ene varianten ble litt dyr i lengden. Og så har jeg drevet og eksperimentert med en annen variant som rett og slett var VOND! 🤬

Men i vår kom jeg over noen ørepropper hos Clas Ohlson som skulle vise seg å bli en game changer! Designmessig ligner de veldig på de VONDE øreplagerne jeg har testet tidligere. Små gule kjegler man penetrerer forsiktig inn. Men den supervesentlige forskjellen er de Clas Ohlson selger ikke gjør VONDT etter maks en times tid!! Og jeg syns ikke prisen er noe å opprette klageorkester for heller. 50 par for 179,90 kroner. 😊

I tillegg har jeg attpåtil kommet over en sovemaske jeg er nokså tilfreds med! Kostet meg bare 9(+9) kroner. Opprinnelig 99 kr, men Coolstuff har klikket M-ordet ved å opprette en ganske så raus kampanje.. som igjen har ført til at jeg like godt har kjøpt TO!

Fra tidligere har jeg noen pannebåndlignende greier med innebygget bluetooth. Pannebånd man kan “sovne inn” med – med musikk på ørene. Eller podcast. Eller lydbok. Eller hva enn du måtte sette på via f.eks mobilen. Jeg har dog hatt TO problemer med disse båndene.. 😏 De føles litt for stram for mitt “store” hode. Og så er det en teknisk dings i front som ofte “presser” seg mot pannen og skaper ubehag.. 😫

MEN denne mensenbindaktige masken jeg har kjøpt to av fra Coolstuff nå passer meg fuckings (rabar)bra! 😃 Det eneste er at strikken som går rundt halve hodekloden kan skape litt ubehag ved ørene. Men dette er først og fremst noe jeg pleier å kjenne på når jeg først skal til å stå opp igjen. 😁 Og graden jeg kjenner noe på det er dessuten så lav at det er knapt verdt å nevne.

Utover dette skal det nevnes at det står “FUCK OFF” i stooore bokstaver. Så hvis du leter etter noe du kan sitte med på toget så skjønner jeg om du tenker “nei takk” – med mindre du er av typen som “dont give a fuck!”. 🖤

Anyhow! Jeg er veldig fornøyd! 🥳 Her om dagen lå jeg og tenkte at klokken sikkert var rundt 5 på morgenen.. og at sola ikke hadde begynt å vise seg noe særlig enda. Jeg tar så av meg bindet og får altså så lyssjokk!! Det var rett og slett som om hele sola hadde kommet inn!!! 😳 Så ja. Maska maskerer vekk lyset temmelig greit.

Ja, jo.. hva mer er det egentlig å skrive?.. Jeg er som nevnt veldig fornøyd! Men fortvil ikke om du er blant de som ELSKER å lese om søvnproblemer og ikke-eksisterende døgnrytme. Dere kommer helt snickers til å både se og høre fra meg igjen! For selv om jeg nå har funnet noe som blokkerer lys og demper støy, ja så har jeg fortsatt “litt” å jobbe med hva gjelder alle forstyrrelsen i hodet.

Og til de av dere som skulle la seg friste til å prøve selv:
Link til sovemaske HER!
Link til ørepropper HER!

… Og dere; jeg er til stadighet ikke sponset!
Så er det også blitt nevnt. Igjen.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagramfullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Hvelvkjøl og muskedunderkvise!

Hvelvkjøl! Hva er det for noe? Er det i hele tatt noe? Det er grunn til å tvile. 😬

Jeg har lyst til å blogge om noe, men HVA vet jeg så sannelig ikke! Gidder ikke å lage et innlegg om noe jeg har fått i posten nylig, og jeg er heller ikke “gira” på å skrive om hva som har skjedd i det såkalte livet siste tiden. Fordi.. det er ikke noe å melde.

Hva gjør jeg så? Jo, jeg antaster meg inn på Google og skriver..: “gi meg et tilfeldig ord”.

Google gjør ikke dette for meg, men sender meg i stede til den andre far i huset, som i dette tilfellet heter tilfeldigeord.no.

Denne nettsiden funker på følgende vis: du får opp et tilfeldig ord med en gang du er “innom”. Og man kan stadig trykke “Nytt ord” for å få et nytt et. Det ser ut til at siden hovedsakelig tar to eller flere ord som allerede finnes, for så å sette de sammen. Hvelv er et ord jeg kjenner til. Kjøl er et annet ord jeg har hørt. Men kombinasjonen er for meg omtrent like ny som et døgn i Dagbladet med bare oppmuntrende nyheter.

Jeg hopper ut av tilfeldigeord.no, og forsøker så å høre med Google. Men vet dere hva? Null funn. Dette blogginnlegget vil trolig bli det første og eneste du får opp ved et google-søk i fremtiden, med mindre noen av mine medbloggere og fans skulle falle i fristelse og referere til dette “ordet” i et eller annet medium. På en eller en helt annen måte.

Jeg klikker meg inn på tilfeldigeord.no igjen. Muskedunderkvise.

Muskedunderkvise kan du fint hvelve kjøl Tilfeldigeord.no!

Har du et favoritt ikke-ord? 🦄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

H.C. Andersen – Den lille piken med svovelstikkene

Bokanmeldelse!

Det er noe med eventyr skrevet i gamle gamledager. Jeg er ikke særlig bevandret i eventyr og romaner for barn og unge fra moderne tid, men jeg føler meg nokså trygg på at mye av det som ble skrevet en gang i tiden både var mørkere, tristere og mer makabert enn det som blir skrevet for unge i dag.

Et eventyr jeg lenge har visst av, men ikke lest før i dag er H.C. Andersens «Denne lille piken med svovelstikkene». Dette eventyret ble skrevet i 1848, og har dessverre fortsatt en relevans i nåtidens verden.

Eventyret er kort og brutalt, men samtidig litt fint – på sitt helt egne nitriste vis: Ei ung jente er ute på gaten mutters alene på selveste nyttårsaften, og forsøker å få solgt noen svovelstikker (en eldre form for fyrstikker). Hun har ikke solgt én eneste en, og tør derfor ikke gå hjem til sin far, fordi hun mest sannsynlig blir å få juling.

Jenta er svært dårlig kledd, og har bare disse svovelstikkene hun kan varme seg på. En etter en tenner hun de. Og for hver svovelstikke hun tenner får hun et glimt av noe fint og vakkert hun bare kan drømme om. Mot slutten ser hun sin avdøde mormor, som er den eneste noen sinne som har vært snill mot henne. Neste dag blir den lille jenta funnet død. Frosset i hjel. 💔

Som jeg skrev innledningsvis er dette et veldig kort og brutalt eventyr. Og det verste er at til tross for at det går for å være et eventyr samtidig virker så ekte og realistisk. Og dessverre er det nok mange sjeler opp gjennom tidene som har sluknet (pun intended..) på mer eller mindre samme viset, som denne lille jenta.

«Den lille piken med svovelstikkene» ble som nevnt over skrevet i 1848, og jeg mistenker at eventyret kan ha blitt re-utgitt flere ganger siden den gang. Det jeg nå har lest er en norsk oversettelse som ble gitt ut i 2004. Hvor tro mot originalverket denne utgaven er vet jeg ikke, men jeg liker det jeg har lest veldig godt – hvor fælt det enn måtte høres ut.

For selv om dette er en dypt tragisk og vond historie, så er det samtidig noe vakkert i all jævelskapen. Hvorfor disse lysglimtene (igjen: pun intended) er skrevet inn kan man selvfølgelig lure på. En tanke jeg selv sitter med er at H.C. Andersen valgte å skrive det sånn for at folk skulle orke å lese ferdig. Litt på samme måte som at «Game of Thrones» hadde vært temmelig tungt og dystert uten litt humoren til Tyrion Lannister.

.. men samtidig er det unektelig noe med menneskets evne i å stadig fantasere og håpe, selv når livet er som mørkest. Og særlig tatt i betraktning at det er en så ung jente denne historien dreier seg om, så blir det likevel ekstra troverdig at hun får disse “glimtene” mot slutten, da barn flest har en mer aktiv fantasi enn voksne.

Utgaven jeg har lest er i tillegg til den vakre fortellingen til H.C. Andersen også fylt med fine tegninger av Thórarinn Leifsson, som bidrar i å gjøre den veldig levende fortellingen enda mer levende.

Jeg gir «Den lille piken med svovelstikkene» 8 av 10 svovelstikker! ⭐️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

DEMOTIDERENDE.nomore(?)

Noen av mine lesere, meg selv inkludert, har gjentatte ganger hintet et ønske om at denne bloggen ble oppdatert oftere! 🙄 Jeg skal ikke love noe MEN!!: I dag fikk jeg has på en sak som har terget noe på motivasjonen de siste ukene! 😅

Den siste tiden har pcen, bloggens høyre arm, stadig tullet “litt” med klokka ved oppstart. I begynnelsen bommet den med “bare” et par timer, før den gikk over til å bomme med flere døgn!! 🤪

Da problemet begynte å bli et faktum hjalp det å restarte maskinen 1-2 ganger, men i helga drev jeg og slo maskina av og på i godt over en halvtime uten at det hjalp noe som helst! – den INSISTERTE på å henge to dager bak.

I det store og hele ikke en veldig big deal BORTSETT fra at alt jeg måtte importere fra kamera til pc av bilder og videoer vil få permanent(?) feil data vedrørende dato og klokkeslett. 🙃 Det liker jeg svært dårlig.

Men i dag fikk jeg omsider eliminert denne bokstavelig talt lille, men ikke så rent lille irritasjonskilden! Det vil si med god hjelp fra pappa som stakk innom meg etter han var ferdig på jobb. Det viser seg at det er et knappcellebatteri på hovedkortet som var blitt overmoden for utskiftning. Gahl vet når det ble skiftet på sist. Usikker om det noen sinne er blitt gjort..

Og apropos uvitenhet: Frem til jeg spurte Chat GPT “her om dagen” om hva som kunne være årsaken til dette tidssurreriet ante jeg ikke at stasjonære pcer har noe batterier i hele tatt. 🤨 Men nu vet jeg. 😊 Og nu vet også pcen hva klokka er, og hvilken dag det faktisk er igjen! 😁

Så. Kommer jeg til å blogge oftere igjen nå som jeg har fått demontert nok en demotivasjon? Jeg håper det, men hadde samtidig ikke villet vedde på det.

Stay goregeous! 🕷️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

CHILI og POESI!

På torsdag valgte jeg noe vagt å hinte om en videoinnspilling jeg hadde gjort samme natt. Et prosjekt jeg hadde grudd meg litt til i forkant, og som førte til en serie ubehagelige og smertefulle øyeblikk som dere nå skal bevitne!

Jeg har testet Satan’s Revenge! 😈 – en STERK chilisaus som absolutt vet hvordan den skal fyre opp og røske tak i systemet! Har gjort noen chilivideoer tidligere, og dette er uten tvil blant de aller verste, om ikke den verste! Til nå.

Og som kjent så er saus ment å være en tilleggsingrediens. Jeg har med andre ord ikke fortært denne sausen ene og alene – hovedmåltidet ble nemlig seks dikt fra min mørke gullalder som sint, antirosa blogger, 2011-2012.

Poesi er tross alt smerte og lidenskap! 🤓 Og da jeg kunne nøyd meg med dette ene og alene, har jeg likevel valgt å skru opp smertens panelovner noen hakk. Hva gjør man ikke for kunsten!

Men så lurer jeg på: Skulle jeg tatt opp igjen dette måltidet ved en senere anledning? Det er gjenstår fremdeles en god del dikt fra det skriftlige bloggarkivet som jeg mener også kunne satt pris på et youtube-liv, med chili og “chill”.

Jeg tenker følgende: poeten har LIDD! 🥵men har han lidd nok?

Dersom noen skulle la seg friste til å prøve den samme sausen selv så har dere link her! (IKKE sponset!)

Men jeg vil samtidig advare: Kort tid etter at innspillingen var ferdig kjente jeg på et AKUTT ubehag av svimmelhet og kvalme. Kastet meg umiddelbart til nærmeste toalett!.. hvor det ikke skjedde noe mer. Intet oppkast, besvimelse eller avføring. Men likevel, dette er en saus man gjør klokt i å behandle med en viss varsomhet.

Hva liker DU best.. poesi eller chili? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

En liten forsmak på mye ettersmak!

$KATTETTI$KATT!
Så kom de altså, skattepengene! 🤑

Det kommer alltid godt med, nesten uansett sum. Tilbakebetaling er i alle fall alltid bedre enn etterbetaling, med mindre du har hodet på vrangsiden!

Og denne gangen har det ikke bare gjort godt for bruks- og sparekonto, men også for Youtube-kontoen. For mitt årlige Epidemic Sound-abonnent gikk dessverre ut på “date” for noen uker siden, og der og da hadde jeg “plutselig” ikke råd til en ny “date”.. med mindre jeg skulle leve temmelig Knut Hamsunsk i en lang nok periode.

(Epidemic Sound er nettsiden jeg har hentet 96% av all bakgrunnsmusikk og lydeffekter til mine youtube-videoer de siste årene. Youtube har dog et bibliotek med gratis nedlastbare lyder, sanger og melodier. Men jeg foretrekker ES av så mange finurlige grunner og årsaker!)

Så ja. Skattepengene har funnet frem til sin rettmessige eier, og jeg kan nå fortsette å laste opp videoer til youtube med kvalitetsmusikk (og lyder.. og stemmer) fra ES frem til 8. april 2027. 😁 Og forhåpentligvis har jeg ikke vært like snøblind på den økonomiske safarien da, slik at jeg fint kan fornye abonnementet igjen umiddelbart! – når den tid ankommer.

I NATT filmet jeg en liten halvlang video som mage og sinn har kjørt noe blandede følerier rundt noen uker nå! Jeg har altså “lenge” visst at jeg skulle gjøre dette prosjektet. For det har helt klart vært et prosjekt. Det som dog har vært mer usikkert er hvor godt munn, hals og tarm skulle takle det. Og nei, jeg har ikke begynt å surre vedrørende de forskjellige tubene man kan laste opp videoer til.

Og dette høyst kroppseksperimentale prosjektet får dere mestvis bevitne forhååååpentligvis om ikke mange dagene. Det var ikke utelukkende en fornøyelse. 😜 Og et tidspunkt spøkte det også for min fordøyelse! 😱

True story!: kort tid etter at jeg hadde filmet ferdig, overført videofiler fra kamera til pc, og var så godt som påkledd og klar for å gå ut en tur så måtte jeg A.K.U.T.T kaste av meg sko, jakke og vanter, for så å pile så raskt det lot seg gjøre til klosettet! Jeg kjente på en umiddelbar knipende følelse i magen. Akkurat som noe strammet greit til. Jeg kjente meg svimmel, og følte også for å spy. Litt stress med denne kombinasjonen syns jeg, da jeg ikke er klar for å bli den neste Jimi Hendrix. 💀

Vel. Det litt snodige er at da jeg hadde fått slengt av meg uteklærne, og satt meg på do så skjedde det i grunn ikke noe særlig mer som er verdt å rapportere. Det kom ikke noe ut, utover en flom med tanker og bekymringer. Og etter at jeg hadde sittet der en stund sånn i tilfelle.. ja så våget jeg meg ut omsider, og det ble en vandretur rundt i Oppdals sortkledde nattegater uten mer dramatikk.

I retroets spekt tenker jeg at det klokeste hadde vært å holde meg hjemme i alle fall en times tid etter.. det. Men hva enn det var som skjedde i kroppen der og da kom det aldri tilbake. Eller.. nesten. 👽 Nå og da så knep og knyttet organene seg pitte litte.. men aldri i en så alarmerende grad som da jeg var på vei ut huset første gangen.

Og med den historien i mentet håper jeg dere vil sette litt ekstra pris på den kommende videoen – som jeg håper å få ut av systemet senest søndag.

Måtte alle barna glede seg sååååå mye! ❤️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski