Hotel Cæsar sa du?

Gjennom årenes løp og gang har jeg samlet på og interessert meg for en del rart. Jeg har før vist dere bilder av VHS-samlingen min som inneholder godt over 1000 Hotel Cæsar-episoder sammenhengende. I dag tenkte jeg det var på høy tid (ikke meningen å diskriminere dere lave altså) å vise dere noe annet jeg har samlet på. Nemlig en rekke artikler jeg har klippet ut av ukeblader (det meste fra perioden 2004-2005), for ikke å snakke om autografene jeg har sikret meg.

Hva synes dere? Noen pikkoloer og stuepiker der ute som ble litt misunnelige? ^^

Vi reblogges!

#HotelCæsar

R.I.P den siste rottejenta mi…

Den siste rotta mi er død
Har akkurat kommet hjem etter å ha vært hos terapeuten min. Da jeg forlot huset i 12-tiden sjekket jeg tilstanden til den siste rottejenta mi, hun levde så vidt der og da. Når jeg kom hjem igjen litt over en time senere var det ikke lengre tilfelle. Nå har hun også gått bort, i likhet med de tre søstrene. I det siste døgnet har hun bare ligget i sengen sin og ikke reagert på noe. Hun har ikke orket å gå rundt i buret en centimeter, ikke drikket noe vann, ikke spist noe som helst. 

Jeg vet ikke hvorfor hun plutselig har blitt såpass slapp, men det er helst alderen tenker jeg da hun levde ganske lenge til å være rotte. Er ganske sikker på at hun ikke har hatt svulst som to av de andre hadde, da hun ihvertfall ikke hadde noen kul som jeg kunne finne.

Er litt rart å tenke på. Lenge nå har jeg hatt kjæledyr. I november hadde jeg en tarantell og fire rotter, men nå i dag er de alle sammen et annet sted. Vel kroppen til den siste rottejenta mi ligger fortsatt her, men “sjelene” er alle på en annen plass nå. Får se om jeg orker å ta henne med et sted i løpet av ettermiddagen, men tror jeg heller venter til det blir mørkt. Har en noe større angst for blant annet russen enn hva jeg liker å innrømme. Jeg forbinder fortsatt ikke russ med annet enn mobbing, og jeg ble jo forsøkt sprutet på senest i dag…

Jeg får se det an når jeg orker og gidder…

I hvertfall, hun er borte nå. Og mest sannsynlig helt borte, da jeg ikke egentlig tror på at man kommer et annet sted etter døden… Hadde jo vært en fin tanke om hun var gjenforent med søstrene nå, men det blir bare ikke realistisk i min verden… I hvertfall må hun hvile i fred…

Beskjed til russen
Og en siste ting: Hvis det er noen oppdalsruss som leser dette. Hver så snill og ta hensyn til at ikke alle liker det dere holder på med. Jeg skal ikke si at jeg er redd dere, men jeg tørr nesten ikke gå ut nå som russetiden er i gang…

Så hver så snill og ta litt hensyn til at det finnes de som sliter med en del angst og har vanskelig for å gå ut spesielt nå som dere holder på å herjer og terroriserer rundt om kring. Personlig synes jeg nok en gang at det å være russ ikke er noe annet enn å støtte mobbing!… Så ja, budskapet mitt på slutten er vel helst dette; hvis du er imot mobbing, så velger du å ikke være russ.. Takk.

Vi reblogges!

Escape Plan (2013)

Mange av oss (men absolutt ikke alle..) har et og annet talent. Noen er god i å synge, noen er flink til å få folk til å le og noen ytterst få vet hvordan de skal bryte seg ut av hvert eneste fengsel som eksisterer verden over. Den muskuløse amerikaneren Ray Breslins (Sylvester Stallone) er av de sistnevnte.

Breslins arbeidsoppgaver er meget fort gjort å oppsummere; finne svakheter i diverse fengsel, komme seg ut, rapporter!

Akkurat som diverse brett i videospill er det også enkelte fengsel som er hakket verre å komme ut av enn andre. En dag havner vår ekspert i et fengsel han aldri har sett maken til. For å si det sånn, Its a long road, he could use a friend.

Etter en liten stund støter han på det som kan se ut til å bli skjebnen i dette oppdraget, en tysk medfange som kaller seg Emil Rottmeyer (Arnold Schwarzenegger). I starten viser ikke Ray den helt store interessen for en ny venn. Men samtidig er han ikke dum og forstår kvikt at det kanskje kan være hans eneste sjanse om han vil komme seg ut. Ja, selv en ekspert som Ray med såpass lang erfaring på å rømme er avhengig av venner på innsiden denne gangen.


© Bildet er tatt fra filmweb.no

De to bøllene begynner å samarbeide, og det hele begynner sakte, men sikkert å gi resultater. Og hvor vanskelig kan det egentlig være?

Da jeg først fikk høre om denne filmen var jeg nok en av mange som tenkte mitt. Eller, det er bare jeg som tenker mitt, men dere skjønner, ikke vær så vanskelig! Jeg tenkte ihvertfall som så; “Ah, Schwarzenegger og Stallone skal leke sammen igjen, dette er bare dømt til å bli nok en film som lages for deres konto og ego”.

Ja, jeg så for meg en film i stil med The Expendables-serien. Jeg trodde dette ville bli nok en film som satset maksimalt på disse to kjente action-ikonene samt mest mulig vold, heftige bilder og noen halvdøve, men samtidig treffende kommentarer. Og ja, minimalt på det å ellers lage en god film med tanke på en story.

Hadde jeg vært i stand til å skamme meg hadde jeg gjort det nå, til en viss grad. Enkelt og greit, jeg har undervurdert denne filmen. Det er ikke det at jeg ikke trodde at jeg ikke skulle like denne filmen, for det var jeg ganske sikker på at jeg ville gjøre uansett, altså like den. Hallo, hvordan kan man mislike en film med Arnold og Stallone? Selv hjerneskada russ har såpass til smak. Poenget er; filmens historie er faktisk ikke så alt for dårlig at det gjør noe.


© Bildet er tatt fra filmweb.no


© Bildet er tatt fra filmweb.no

Vet dere, jeg skal gjøre meg så tydelig som overhode mulig. Escape Plan leverer som forventet, bare noen slag kraftigere. Ja, selv om noen av slagene kan virke som de kommer fra en vegetarianer… I motsetning til The Expendables har denne filmen et plot og en sjel. Det er vel og merke noen mer tvilsomme punkter å henge seg opp i her også, men det er det vel i alt som er blitt filmet og gitt ut?

Personlig følte jeg ikke at jeg bare ble underholdt denne gangen, jeg føler også at jeg kan ha lært et og annet som kan komme til fordel senere i livet. Jeg vil gå så langt å si at dette muligens er den beste filmen som Sylvester og Arnold har gjort siden gullalderen deres på 80/90-tallet. Og jeg skriver muligens fordi jeg fremdeles har et par filmer til gode. Er du fan av en av dem er denne filmen et must. Er du fan av dem begge, ja da er dette filmen livet ditt er verdt å avslutte for å få sett.


© Bildet er tatt fra filmweb.no

For min del er det ingen sak å fortsette å gi deg en rekke gode grunner til å se nettopp denne filmen som ikke engang ville kostet meg 50 Cent (jepp, han er også med på laget) å ramse opp, men etter det jeg alt har skrevet ville det bare vært unødvendig. Hvis du fremdeles ikke er overbevist så fortjener du rett og slett heller ikke den opplevelsen filmen har å gi, så enkelt som det. Da kan du heller nøye deg med noen gulrøtter og noen dårlige såpe-serier.

Og en siste ting, og nå skriver jeg for begge anti-heltene våre: They will be back!

Terningkast

Vi reblogges!

Det ingen bør få vite…

Vi to har ikke kjent hverandre så alt for lenge, likevel er du en av de vennene jeg fremdeles har klart å beholde som jeg har hatt lengst av de jeg har i dag. Sånn egentlig kjenner vi kanskje ikke hverandre sånn alt for godt enda… Spesielt derfor skremmer det meg det som har skjedd i det siste. Jeg tror jeg har vært flink til å skjule det så selv om jeg skriver dette innlegget tviler jeg på at du skjønner at det faktisk er deg dette handler om. Saken er nemlig at jeg ikke bare ser på deg som en venn.

Jeg har prøvd å spørre meg selv mange ganger. Hvorfor akkurat du? Deretter blir jeg sittende og lure på hva som er galt med meg, hvordan kan jeg stille et sånt spørsmål? Du er et veldig vakkert menneske, sexy, du bryr deg om andre, du virker rettferdig, du har en god sans for humor, og vi har til og med en del til felles. Ja, ikke det at lista stopper der, men skal jeg skrive alt vil jeg passere den maksimale grensen som blogg.no har for hvor mange ord et enkelt innlegg kan ha.

Saken er ganske grei, jeg liker deg jævlig godt. “Saken er grei” skrev jeg. Vel, ja og nei. På mange måter føles det ikke helt greit nå. Selvfølgelig kan det hende at det for en gangs skyld ikke er ensidig, men sjansen for det anser jeg som minimal. Aldri har noen jeg har likt sånn likt meg slik tilbake. Har for lenge siden innsett at kjærligheten aldri vil bli min. Dessuten, hvorfor skulle en så pen, snill og god jente som deg like meg på den måten? Nei, det er for urealistisk!

Som du skjønner så har jeg mine grunner til å verken fortelle deg eller noen andre om hvem du er. Desto mindre jeg snakker om det, desto fortere håper jeg at disse følelsene bare skal forbli midlertidige og forsvinne. Jeg kan ikke ha disse følelsene for deg, jeg kan ikke ha slike følelser for noen!!! Spesielt uheldig er det at jeg fortsatt har slike følelser for ei til som jeg nå har gått rundt og subbet etter i snart to år. Dette går bare ikke, jeg kan ikke like deg, jeg kan ikke like henne, jeg kan ikke like noen på den måten.

Egentlig skulle jeg ikke bli født en gang. Egentlig skulle mine foreldre ha et annet eldstebarn, men det døde. Så prøvde de igjen litt senere og da kom jeg i stede for det barnet som egentlig skulle komme. Mye av mine alltid ikke-gjensidige forelskelser gjennom livet mistenker jeg har kommet av at noen høyere oppe ønsker å straffe meg fordi jeg ble født og ikke det andre barnet. Og jeg er ikke religiøs eller noe, men… Jeg er ikke den som fortjener å ha det bra på den måten. Jeg kjenner mine begrensninger. Jeg kjenner min straff.

Så hver så snill. Slutt å vær en såpass utrolig herlig og snill person. Slutt å gjør sånn at jeg liker deg så alt for godt. Jeg sier det igjen, jeg er ikke sikker, men hvorfor skulle noen som deg like meg på samme måte som jeg liker deg? Det er ikke logisk. Det er som om 4 + 4 skal bli 11, men vi vet alle som kan å telle at det bare blir 8…

Dette vil bli den eneste gangen du vil lese dette. Jeg elsker deg. Jeg kan skrive det her og nå, fordi trolig vil det ikke falle deg inn at det er deg jeg skriver om en gang. Men jeg gjør virkelig det, jeg elsker deg… Dessverre.

Divergent på kino 21. april

Dette året skal bli det året jeg virkelig får utfordret meg litt, det var vel noe av det første jeg skrev i år. Hittil har det ikke gått så verst. Jeg har klart å spart rundt en tusenlapp i måneden (pengene sparer jeg fordi jeg trolig skal flytte til Voss om en stund), jeg har blitt mer kreativ når det kommer til å lage videoer, har blitt enda litt flinkere til å ikke ta ordet ut av munnen på folk når jeg lurer på om noen har lyst og tid til å finne på noe. Ja, i det hele tatt.

Så har jeg også vært flinkere til å gå på kino når det har vært en film jeg har hatt lyst til å se fremfor å bare la mulighetene gå fra meg på grunn av sosial angst. Sikkert noen som husker at jeg var og så Død Snø 2 hele fire ganger? Attpåtil har jeg også blitt flinkere til å utfordre meg når det kommer til å prøve noe nytt, foreksempel ikke BARE holde meg til horror-sjangeren når jeg skal se film.

I dag har jeg nemlig tatt meg en tur til kulturhuset og kjøpt en billett til en film som kanskje ikke er helt min greie, men jeg vil likevel gi den en sjanse. Filmen jeg skal se er Divergent, visstnok skrevet av samme fyren som har skrevet historien til “The Hunger Games”-filmene….

Har sett traileren til denne filmen (Divergent), og til tross for at det ikke er en skrekkfilm, men mer en science fiction-film så synes jeg den ser grei ut. Filmen går i hele påsken, men jeg har valgt å se den mandag 21. april i stede da jeg håper at den verste folkemengden er borte. Den største utfordringen nå som jeg er forhåpentligvis blir kvitt den verste mengde folk er at filmen er på rundt 2 timer og 19 minutter. 😮

Her kan dere se traileren:

Noen av dere som har rukket å sett Divergent allerede?

Vi reblogges!