Mange av oss (men absolutt ikke alle..) har et og annet talent. Noen er god i å synge, noen er flink til å få folk til å le og noen ytterst få vet hvordan de skal bryte seg ut av hvert eneste fengsel som eksisterer verden over. Den muskuløse amerikaneren Ray Breslins (Sylvester Stallone) er av de sistnevnte.
Breslins arbeidsoppgaver er meget fort gjort å oppsummere; finne svakheter i diverse fengsel, komme seg ut, rapporter!
Akkurat som diverse brett i videospill er det også enkelte fengsel som er hakket verre å komme ut av enn andre. En dag havner vår ekspert i et fengsel han aldri har sett maken til. For å si det sånn, Its a long road, he could use a friend.
Etter en liten stund støter han på det som kan se ut til å bli skjebnen i dette oppdraget, en tysk medfange som kaller seg Emil Rottmeyer (Arnold Schwarzenegger). I starten viser ikke Ray den helt store interessen for en ny venn. Men samtidig er han ikke dum og forstår kvikt at det kanskje kan være hans eneste sjanse om han vil komme seg ut. Ja, selv en ekspert som Ray med såpass lang erfaring på å rømme er avhengig av venner på innsiden denne gangen.
De to bøllene begynner å samarbeide, og det hele begynner sakte, men sikkert å gi resultater. Og hvor vanskelig kan det egentlig være?
Da jeg først fikk høre om denne filmen var jeg nok en av mange som tenkte mitt. Eller, det er bare jeg som tenker mitt, men dere skjønner, ikke vær så vanskelig! Jeg tenkte ihvertfall som så; “Ah, Schwarzenegger og Stallone skal leke sammen igjen, dette er bare dømt til å bli nok en film som lages for deres konto og ego”.
Ja, jeg så for meg en film i stil med The Expendables-serien. Jeg trodde dette ville bli nok en film som satset maksimalt på disse to kjente action-ikonene samt mest mulig vold, heftige bilder og noen halvdøve, men samtidig treffende kommentarer. Og ja, minimalt på det å ellers lage en god film med tanke på en story.
Hadde jeg vært i stand til å skamme meg hadde jeg gjort det nå, til en viss grad. Enkelt og greit, jeg har undervurdert denne filmen. Det er ikke det at jeg ikke trodde at jeg ikke skulle like denne filmen, for det var jeg ganske sikker på at jeg ville gjøre uansett, altså like den. Hallo, hvordan kan man mislike en film med Arnold og Stallone? Selv hjerneskada russ har såpass til smak. Poenget er; filmens historie er faktisk ikke så alt for dårlig at det gjør noe.
Vet dere, jeg skal gjøre meg så tydelig som overhode mulig. Escape Plan leverer som forventet, bare noen slag kraftigere. Ja, selv om noen av slagene kan virke som de kommer fra en vegetarianer… I motsetning til The Expendables har denne filmen et plot og en sjel. Det er vel og merke noen mer tvilsomme punkter å henge seg opp i her også, men det er det vel i alt som er blitt filmet og gitt ut?
Personlig følte jeg ikke at jeg bare ble underholdt denne gangen, jeg føler også at jeg kan ha lært et og annet som kan komme til fordel senere i livet. Jeg vil gå så langt å si at dette muligens er den beste filmen som Sylvester og Arnold har gjort siden gullalderen deres på 80/90-tallet. Og jeg skriver muligens fordi jeg fremdeles har et par filmer til gode. Er du fan av en av dem er denne filmen et must. Er du fan av dem begge, ja da er dette filmen livet ditt er verdt å avslutte for å få sett.
For min del er det ingen sak å fortsette å gi deg en rekke gode grunner til å se nettopp denne filmen som ikke engang ville kostet meg 50 Cent (jepp, han er også med på laget) å ramse opp, men etter det jeg alt har skrevet ville det bare vært unødvendig. Hvis du fremdeles ikke er overbevist så fortjener du rett og slett heller ikke den opplevelsen filmen har å gi, så enkelt som det. Da kan du heller nøye deg med noen gulrøtter og noen dårlige såpe-serier.
Og en siste ting, og nå skriver jeg for begge anti-heltene våre: They will be back!
Terningkast 
Vi reblogges!
