I skrivende stund føler jeg at jeg ikke har følt noe særlig de siste dagene. Og selvfølgelig, det kan både være bra og dårlig. For hvis man skal være positivt innstilt til det så betyr det jo at jeg ikke har vært deprimert foreksempel, men jeg har heller ikke følt noe glede. Når det igjen er sagt har det heller ikke vært sånn at jeg har gått rundt og tenkt at ting har vært meningsløst. Jeg har liksom bare gått rundt, eksistert og gjort stuff.

Okei, jeg skal ikke påstå at jeg absolutt ikke har følt på noe som helst, for det har jeg jo. Men stort sett så har de følelsene vært såpass kortvarige, og i nokså milde utgaver. Her og nå sliter jeg litt med å komme på mer enn tre tilfeller den siste uken hvor jeg har følt på noe som helst. Så er det heller ikke sånn at jeg ikke har gjort noe, eller opplevd noe. For, jeg mener ihvertfall selv at jeg faktisk har vært ganske aktiv i det siste. Både når det kommer til å gjøre unna nyttige og litt kjedelige ting, men også når det kommer til å gjøre ting jeg faktisk liker. Er jeg simpelthen iferd med å bli en mann?

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Det skal også sies at jeg har gjort det ganske greit diverse steder på sosiale media i det siste. Fikk særlig en del likes på et bilde jeg postet på Instagram her om dagen, noe jeg vanligvis ville giret meg ganske opp i skyene for, men som jeg denne gang knapt har tenkt over i hele tatt. Så vil jeg OGSÅ legge til helt avslutningsvis at jeg heller ikke føler meg sliten på noen som helst måte. For selv om jeg har vært ganske flink til å ikke bare sitte stille og gjøre “ingenting”, så har jeg altså gjort noe, men samtidig ikke så mye at det har gått utover energibaren min. Jeg går ikke på tomgang foreksempel, jeg er ikke utbrent eller noe sånt. Nope.

Vel, vel, alt i alt så er det vel ikke så farlig. Jeg antar at dette helt sikkert har en helt naturlig forklaring, og at det mest sannsynlig er like midlertidig som det meste annet her i verden.. Kanskje det rett og slett er så enkelt som at jeg innerst inne bare kjeder meg litt, men at jeg av en eller annen grunn ikke “merker det noe særlig selv”. Det er faktisk den eneste forklaringen jeg er i stand til å komme opp med akkurat nå. Men om det er den faktiske fasiten, det vet jeg ikke.

Hvordan har følelselageret ditt vært den siste tiden?

Stay goregeous!

Som jeg har vært inne på et par ganger før, kanskje til det kjedsommelige – jeg er ikke så alt for god på å lage mat. Men til tross for det så har jeg fortsatt ikke gitt helt opp. Slik jeg ser det så er jeg ikke en som gir meg. Det hender en gang i blant at jeg både tenker og føler at jeg har gjort det, men heldigvis er det aldri permanent. Jeg er og blir en mann i forandring, en som aldri helt gir meg til jeg har nådd mine mål.

Og i dag tidlig var det på tide å utfordre meg selv igjen, denne gangen ved å fikse meg hjemmelaget pizza. Vel, hjemmelaget og hjemmelaget. Jeg har ikke laget deigen selv (eller noen av ingrediensene for den saks skyld), da jeg i stede gikk for en sånn flat, ferdigfikset pizzadeig fra Peppes. Men hvis vi ser bort fra det, så har jeg “laget” min aller første “hjemmelagde” pizza i dag.

Og det skal sies. Det aller første jeg begynte å tenke på etter at jeg hadde fått ut pizzadeigen fra pakningen var – “skulle jeg hatt noe mel likevel?”. For dette er noe jeg har lurt på i et par dager nå, men jeg har likevel latt være å kjøpe noe fordi ei veldig god venninne av meg mente det ikke trengtes i dette tilfellet. Men etter at jeg hadde rullet den ut ble jeg plutselig litt usikker likevel siden jeg syntes deigen var så godt fastklistret til det bakepapiret som fulgte med. Men heldigvis så skulle det vise seg at det stemte som min gode venninne hadde sagt, mel ikke nødvendig. For selv om deigen var noe klistret til papiret så var heldigvis ikke den ferdige pizzaen det etter at jeg tok den ut fra ovnen.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Dessverre var det noe annet som skulle irritere meg litt når det kom til selve pizza-faen. Først og fremst liker jeg ikke helt fargen på den, noe som kan tyde på at jeg burde tatt den ut litt tidligere. Og dessverre så syns jeg ikke at den ble så alt for god heller, og en tredje ting, ikke spesielt mettende. Var fortsatt sulten etter at den var ferdig oppspist. Så, note til meg selv: Litt større deig til neste gang, og kanskje litt mildere dosering av pizzakrydder. Men hey, jeg spiste den ihvertfall opp, så totalt mislykket var det vel ikke?..

Ah, dere vet det gamle ordtaket om at “en ulykke kommer sjeldent alene”, eller “et halvveis mislykket prosjekt har gjerne en bror”? Enyway, poenget er – pizzamekkingen skulle fort vise seg å ikke bli det eneste prosjektet jeg skulle ha gående på kjøkkenet i dag tidlig. For etter at jeg hadde satt pizzaen inn i ovnen bestemte jeg meg like så godt å gi popping av popcorn et ærlig forsøk også.
 

Og tja.. I første omgang trenger jeg vel ikke å påpeke at jeg nok skulle gjort det med en litt større kjele.. Men sånn utenom det så ble heldigvis ikke det prosjektet så mislykket, sett bortifra at den ene brannalarmen begynte å skrike så fort jeg hadde hatt i to spiseskje smør…

Men joda. Når alle ender er gode er det meste heldigvis godt. Dessverre gjaldt det altså ikke pizzaen denne omgang. Men hey – jeg prøvde ihvertfall, og hey – jeg orket faktisk å spise den opp selv om det føltes som jeg spiste et noe seigt knekkebrød med ost, pølse, pizzasaus og krydder på, og he-he-hey – jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet om å få til noe hakket mer vellykket i litt senere.
 

Alt i alt vil jeg gi det hele terningkast tre. Men pizzaen i seg selv klarer jeg dessverre ikke å gi mer enn en toer. For eh, ja… Jeg likte den som sagt ikke sånn kjempemasse. Og jeg gjorde det ikke akkurat bedre for meg selv ved å utsette spisingen litt fordi jeg prioriterte Instagram og diverse hashtags før jeg gadd å feste tenna mine. Så den ble på toppen av det hele også litt kald etter en stund… xD

– Bildet er tatt av Rune Heggvoll.

Det var en gang for ikke så alt for mange år siden hvor det helt klart rant litt for mye klaging ned de såkalte blogg-veggene. En tid hvor det aller meste føltes skrekkelig meningsløst i en alt for lang periode. En tid hvor hodet mitt var skremmende forurenset med giftige tanker om at alt og alle misliker meg STERKT og ikke egentlig vil ha noe med meg å gjøre, og hvor jeg mer eller mindre hadde lagt meg selv og det aller meste rundt omkring for hat.

Sånn er det heldigvis ikke lengre i dag (med unntak av en veldig sjelden og kort enkelt-periode en gang i blant), og jeg håper at det aldri i verdens land og rike blir så ille igjen. Men selv om jeg egentlig er ganske fornøyd med det aller meste nå så er det alltids NOE som kan bedre seg likevel. Men akkurat sånn her og nå er det heller noe annet som preger mine tanker litt mer enn ting som kan og bør forandres på.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

For i skrivende stund føler jeg det er en stund siden sist jeg følte på noe særlig til mestringsfølelse igjen. En følelse som for oss mennesker faktisk er ganske mye viktigere enn det mange der ute skulle tro. Jeg har lyst til å oppleve noe litt utenfor det som stort sett er min normale hverdag igjen. Det trenger ikke nødvendigvis være en ny vane, det kan godt være en en-gangs-opplevelse. Men hva? DET er det store spørsmålet.

– Bildet er tatt av Rune Heggvoll.

Heldigvis så er jeg ikke lengre den personen som stort sett holder meg innenfor komfortsona (eller asperger-land som man også skal få lov å kalle det) i frykt for alt det skumle som KAN dukke opp dersom jeg beveger meg litt på utsiden. Det føler jeg at jeg har bevist mange nok ganger nå for både dere, og ikke minst meg selv. Så samme hva jeg måtte finne på etterhvert, så skal nok ikke det bli noe særlig til hinder. Den største utfordringen her og nå er egentlig bare å finne ut hva jeg har mest lyst til. For jeg kan oppnå absolutt hva jeg vil her i livet, bare jeg gidder å motivere meg godt nok.

Og sånn umiddelbart så dukker det faktisk opp et par potensielle planer, ting jeg både håper og tror kan bli realitet om ikke alt for kjempelenge. Ikke riktig enda, men snart. Må “bare” spare bittelitt penger først, samt forhøre meg litt her og der. Og ja, jeg snakker om å ta meg en tur til et eller annet sted jeg-vet-ikke-helt-hvor igjen. Men av en og annen grunn så føler jeg at jeg fortsatt kan legge til ihvertfall en eller annen ting til nå på listen over et og annet jeg håper på at jeg SKAL oppleve i løpet av dette året. For å reise bort har jeg jo allerede gjort et par ganger nå. Det er jo ikke noe som er helt nytt for meg lengre. Og det er først og fremst DET som er greia, jeg vil oppleve noe helt splitter nytt igjen nå!!!

Ah, og mens vi/ jeg er sånn noen lunde inne på det – Dersom jeg hadde hatt noe splitter pine superkonkret i tankene nå hadde det kanskje vært lurest å ikke fortelle noen om det før jeg hadde vært mer eller mindre skråsikker på at det faktisk blir gjennomført. For, jeg mener, det har jo vært tilfeller et par ganger for mye nå at jeg har snakket litt for høyt og litt for lenge om et eller annet jeg har tenkt å fikse, men som inntil videre ikke har blitt noe av i praksis. Noen som husker den boka jeg skrev om for et par år siden, liksom?

– Bildet er tatt av Rune Heggvoll.

Men en ting kan jeg love. Ikke først og fremst love dere, men meg selv. Jeg er langt i fra ferdig med å utfordre meg selv og livets rariteter enda. Jeg vet ikke helt hvor neste tog stopper, men det jeg derimot kan fortelle med en høyst sikkerhet, denne karen har ikke tenkt å bli værende på denne stasjonen stort lengre nå. Så da kokes alt til syvende og sist ned til følgende spørsmål – hvor går veien videre?

Har du noe du ønsker å få oppleve i løpet av en ikke alt for fjern fremtid?

Stay goregeous!

Ikke alt man gjør her i livet er nødvendigvis i god tro.
Smak og behag, en gang i blant brennes den bro.

Men når tanken er god, er da alt egentlig godt?
Kom nærmere min venn – se en gave jeg har fått.

En boks med lever i, så leken og så glatt,
pass deg lille gutt, ikke glis sånn besatt!

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Så uskyldig du smiler, men jeg kan se bak din fasade.
Akk ja, synd og skam går hand i hand, en egen parade.

For smaken er som baken skrikes det i kor,
år etter år byr du deg fram, klar for litt hor.

Men når smaken så skylles vekk og du er helt tom,
jeg simpelthen kaster deg bort, du forlater mitt rom.

Vi er nok ikke lengre de gode venner vi en gang var,
tross ditt unge ytre, du kunne faktisk ha vært min far.

Men til vi en regnfylt dag så sees igjen –
kjære leveposteiboks, kom og gi meg en klem.

Stay goregeous!

Det sies at jula varer helt til påske, men etter å ha tatt meg en tur ut og handlet litt i dag så vet jeg ikke helt jeg. Det virker ihvertfall ikke som butikk-jula har livets rett helt til den berømte harepusen kommer, for når jeg var ute shoppet litt i ste begynte det jammen å bli noe tomt. Og det ble ikke stort bedre etter at jeg hadde gjort fra meg, for tror du ikke at jeg lot meg friste av det faktum av at så og si alt selges vekk for 50% nå? Jeg mener; hvem er jeg til å si nei når butikkene spør om hjelp til å rydde liksom? Jeg sier det igjen, jeg – Hvem er jeg?

Ah, og forresten. Jeg har visst enda litt flere godsaker å vise dere i dag jeg. Hmm? Ah, nei. Det er IKKE wienerbrødet mitt jeg har tenkt å ta frem igjen denne gangen. For altså.. Sånn i romjula en gang fant jeg det for godt å slå til på et tilbud jeg så at cdon hadde der og da på “Assassin′s Creed: The Ezio Collection” som kom ut på PS4 i fjor høst. Jeg har fra før av alle de tre spillene denne “pakka” inneholder på PS3, men som den grafikk-elskeren og trophy-jegeren jeg er, så.. Ja, det ble altså til at jeg nok en gang ikke klarte å la være. Og i dag kom det, sammen med første sesong av “Fear the Walking Dead” som jeg også tenkte jeg kunne unne meg å eie.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Sånn. Da har jeg ikke noe mer igjen på lager som måtte være av nevneverdig interesse for noen som helst i denne gang. Eller, det vil si.. For det er faktisk en liten, mellomstor ting til.. Hmm.. Nei, dere får heller ha det til gode. Til dere hører fra meg – SE HVA SOM SKJER! 😀

Har du handlet/ fått noe i dag?

Stay goregeous!

Og DER var visst bloggpausen min i likhet med det elskverdige 2016 ENDELIG over. Hallo alle sammen!! Har dere hatt en fin jul? Har ikke nyttårsaften vært så aller verst?.. Hmm. Til samtlige av dere eventuelt måtte finne på å svare i kommentarfeltet lengre nede (i tilfelle blogg er nytt for deg) kan jeg ikke gjøre stort annet enn å svare for min egen del: Jeg har hatt det helt greit i jula.

Faktisk har dette vært den første jula på veldig mange år hvor jeg ikke har kjent på noe depresjon, eller følelse av ensomhet i hele tatt – til tross for at jeg faktisk har vært helt alene hele jula. Og jeg har hatt en ok nyttårsaften. Sov for det meste på dagtid og hey – hvis jeg sier noe særlig mer nå blir det som å spoilere den fantastiske videobloggen jeg har laget for dere for et par timer siden! 😀

Har du hatt en allright nyttårsaften?
Har du noen forsetter for dette nye året?

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Stay goregeous!