Animal Crossing!

De siste ukene har jeg hatt SKIKKELIG hang-up på et Nintendo-spill(!!) 🤯 Bare det i seg selv er noe unikt. For er det étt spillselskap jeg aldri har hatt særlig interesse av (i “voksen” alder) så er det Nintendo. Men etter at jeg hoppet inn i «Animal Crossing: New Horizons» for en måned siden har jeg virkelig blitt bitt av beveren, om det er innafor å skrive.

For meg er ikke dette først og fremst et spill. Det føles mer som ekstra verden som også min gode venn Renate har sitt kjøre hjem og nabolag i, som jeg kan besøke ved jevne mellomrom mens vi f.eks sitter ved et bål og prater, fisker, eventuelt som jeg kan snakke om stort og smått sammen med over Discord mens vi gjør vært vårt på hver vår øy.

Det at jeg for ikke så lenge siden fikk meg PS5 har jeg viet svært få tanker siste tiden. Uansett hvor mye jeg har sett frem til å ha en PS5, uansett hvor råe de spillene jeg har til den konsollen nå så er det likefult det mer simple «Animal Crossing» jeg stadig har endt opp med å prioritere i stede.

For selv om dette spillet ikke er langt på nær like teknisk overlegent, med like bra og realistisk grafikk som f.eks «Far Cry 6» (som er det jeg innimellom spiller på PS5 nå), så føles likevel «Animal Crossing» mer ekte på andre måter. Blant annet fordi det er der jeg kan finne og tilbringe tid med bestevenninna mi som dessverre bor så alt for langt unna i “den virkelige verden” 💜

Spiller du Animal Crossing? 🦂

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Til de av dere!

I dag tenker jeg på mange av de forskjellige menneskene jeg har møtt opp gjennom livet. Jeg lurer på hvor mange av de det er som har formet meg i en betydelig grad til den jeg er akkurat nå. Hvor mange ikke nødvendigvis kjipe mennesker, men folk med mye kjip bagasje jeg har å være takknemlig for de kjipe erfaringene og følelsene de har slengt i vei min retning. Så har vi alle de som har båret på mye onde sår, men som i stede for å stadig blåse meg noe kaldt i fjeset heller har overøst meg med en enorm vennlighet og varme.

Folk er så forskjellige. Og likevel så like. Det er ikke alle jeg har møtt på veien jeg lengre tåler trynet på, eller er like keen på å ha mer med å gjøre i dag. Men jeg er likefult takknemlig på sett og vis for det de har gjort med meg fordi om. Jeg er litt sånn av og på hvorvidt jeg tenker at noe er tilfeldig. Men stort sett liker jeg å tenke at det meste skjer for en grunn, og at det stort sett fører med seg noe bra. Til slutt.

Så TAKK til alle som har møtt meg på veien til nå. TAKK for alle minner, gnistringer, kos og kaos dere har tatt med. TAKK til alle jeg ikke lengre har kontakt med av forskjellige gode eller mindre gode grunner. Og TAKK til alle som står ved min side akkurat nå, som kjenner til min historie, om så bare deler av den, og som til tross for alle kontraster og bruddstykker likefult står ved min side som den vidunderlige vennen dere er.

Takk! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Suss og drøss i Oslo omregn!!

DERSOM jeg skal beskrive forrige uke med bare ett ord; kaotisk (presterte å lese LESBISK ved gjennomlesing her nå xD), ekstremt hyggelig, rar, morsom, utfordrende, stressende, vemodig, energisk, kjærlig!! Okei, det var ikke ett ord. hmm……… EVENTYRLIG!!

Onsdag 11. mai:

Onsdag formiddag satte jeg meg på toget fra Oppdal til Oslo og var mildt sagt klar for et svært så ettertraktet eventyr i Tigerstaden. 😊 Det er over to år siden sist. Jeg kunne sikkert tatt turen tidligere, men så har frykten for å havne på karantene-hotell (aka. kjedsomhetens stønn!!), samt å bli alvorlig syk, eller smitte noen jeg vet har vært i faresonen gjort at jeg har latt være.

Men nå var dagen omsider kommet. Og jeg gledet meg! Allerede to timer etter ankomst skulle jeg møte to gode venner av meg, Jeanette og Jim. Og mens jeg satt på toget vekslet jeg litt meldinger med Jeanette om hvor vidt vi bare skulle booke plass på den restauranten jeg litt tidligere hadde foreslått å spise på, Stortorvets Gjæstgiveri. Jeg hadde nylig sett en video på Youtube-kanalen til Victoria Skau om at dette skulle være typ norges mest hjemsøkte restaurant – og det var i grunn mer enn nok til å trigge min nysgjerrighet. 😱

Dessverre, eller heldigvis, så endte vi ikke opp der da maten på menyene ikke appellerte så veldig, SAMT at vi syntes prisene var litt i overkant høye på seg selv. Så etter å ha saumfart nettet og vekslet enda litt flere tanker og synspunkter foreslo Jeanette at vi heller kunne dra og spise på Villa Paradiso – og som skrevet så gjort!

Vi møttes som avtalt like rundt kl. 17, og derfra og ut flakset timene forbi oss slik at det er et sant under at vi ikke ramlet over ende. Jeg klarte selvfølgelig ikke å bestemme meg for hva jeg skulle spise, så til slutt la jeg gaffelen på menyen, spinnet den rundt og lot skjebnen bestemme!! 🍕🍕 Husker ikke hva pizzaen jeg “landet på” heter, men jeg likte den og er ikke fremmed for å spise den igjen. SELV OM jeg liker veldig godt å teste mest mulig nytt når jeg har sjansen, så jeg kommer trolig til å prøve noe annet hvis vi drar tilbake ved senere anledning.

Etter at vi alle tre var ferdig med å spise spurte jeg om de ikke hadde tid og lyst til å bli med innom Outland, hvilket de hadde. Ble ikke til at jeg kjøpte så veldig mye denne gangen da jeg allerede hadde betalt en del for hotellrom og togbilletter (samt en PS5, fem gulvtepper og div noen uker før det igjen!!), men jeg unnet meg likevel en Darth Vader-kopp, og en unicorn-jokebook. 🦄

Da viseren lå rundt 20.30 var det på tide å skilles. Vi tok noen bilder sammen, takket for denne gang, og gikk vært til vårt. Men for å si det sånn; jeg håper og tror at det ikke vil drøye sånn superlenge til vi sees igjen!!

(spol nu frem til søndag morgen: jeg ligger i sengen og blar gjennom Instagram. Får brått en aldri så liten suprise-suprise(!!) da det viser seg at Jeanette er blant årets deltagere til nye «Paradise Hotel». Så selv om den nye sesongen ikke har premiere før 30. mai vet jeg allerede svært godt hvem JEG heier på i år for å si det sånn!!! 🦋💜)

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Paradise Norge (@paradisenorge_)

 


Like etter at jeg var tilbake til hotellrommet fikk jeg en melding fra en kompis som veldig gjerne ville ha meg til å treffe han og hans nye flørt på Rock In. Jeg var der og da litt usikker hva jeg skulle svare. Ikke fordi vi ikke er gode venner eller noe sånt, men fordi dette kom litt brått på, samt at jeg allerede ganske tidlig neste morgen hadde en annen avtale. Men så endte jeg opp med å gå likevel, og det er ikke noe jeg har angret et mikropenis-sekund på siden.

Jeg fikk TIDENENS velkomst av kompisen min da jeg “listet” meg bak han i det han satt i baren og ante fred og lite fare. Han hoppet nærmest over meg, og omfavnet meg med verdens mest energiske og vennlige klem!! Dette møtet er dog ikke blitt foreviget i form av bilde(r) eller video siden det var noe mørkt der, og han var allerede fra da jeg ankom ikke heeeeeelt edru. 🤣😅 Så jeg tenkte å spare han for akkurat den biten, DENNE GANGEN! Men akkurat som da jeg møtte Jeanette og Jim litt tidligere så skulle også dette bli et utrolig hyggelig møte som jeg krysser mine sabler for å kunne gjenta i en ikke alt for fjern fremtid.

Torsdag 12. mai:

Natt til torsdag begynte litt sånn småkjipt. Jeg slet med å sove. Hotellrommet føltes noe mer varmt og innestengt enn jeg liker å ha det (innså ikke før ca. to døgn senere at man lett kan åpne vinduene..), og jeg hadde også en del adrenalin og energi i kroppen som på ingen måte hadde planer om å forlate meg på en god stund. Og jeg kunne heller ikke bare stenge ute all støyen utenfor. Så der lå jeg: passe frustrert over at jeg stadig ikke fikk sove. Stadig mer urolig for hvordan dette skulle påvirke særlig den første avtalen denne dagen – som jeg hadde sett så grenseløst frem til!

Og noe særlig til søvn ble det heller ikke. Likevel.. det å karre meg opp fra sengen og komme meg opp og ut på morgenskvisten gikk etter forholdene ganske greit. Jeg kjente ikke på den trettheten og utmattelsen som jeg var redd for at jeg ville gjøre. Dvs. jeg kjente ganske fort på en viss utmattelse på vei til Oslo S denne morgenen, men den kom først og fremst av at jeg presterte i å gå ut i en litt for mørk og varm jakke som mildt sagt føltes som et drivhus der sola sto på sin klare, blå himmel og skinte.

Rett før jeg var på stasjonen og skulle til å sjekke hvilken plattform jeg skulle gå til for å straaaaaks møte ei venninne på Frogner så jeg at jeg hadde eks antall varsler og anrop. Hun hadde forsøkt å både ringe og sendt meg melding. Noe hadde dukket opp som gjorde at vi måtte utsette å treffes til neste dag. 😳😞 Der og da følte jeg på at dette var en nedtur, for å si det forsiktig. Jeg hadde gledet meg så sykt masse til å møte henne i veldig lang tid, men samtidig hadde jeg såpass stor forståelse for at det bare måtte bli sånn det (ikke) ble den dagen, at jeg heller endte med å tvinge meg til å fokusere på det i stede – samt å krysse fingrene hardest mulig for at dette ikke kom i veien for at vi i stede kunne treffes neste dag.. 🤞

Vipps hadde jeg en del timer til gode. Hva skulle jeg gjøre nå som jeg plutselig ikke hadde noen planer på en stund? Hmm, jo.. jeg kunne alltids stikke innom Reptilparken.. For er det ett sted jeg hadde savnet å henge siden sist så var det nettopp der. Ikke så mye mer å gruble over egentlig (før litt senere – kommer straks tilbake til det!).

Fikk så et veldig hyggelig “comeback” i parken. Fikk nok en gang holdt en slange, og sett masse søte og interessante dyr man ikke akkurat ser over alt til vanlig. Men mulig at jeg ikke kommer til å ta turen innom igjen i fremtiden. For selv om det var hyggelig å henge der der og da så kom jeg litt i etterkant på noe Jeanette hadde sagt dagen før om at hun hadde hørt at dyrene der ikke nødvendigvis har det så bra.

Og greit, nå kan man si det samme om mye annet jeg støtter ved å kjøpe visse kjøtt og meieri-produkter, men mat er likevel noe litt annet enn en reptilpark. I en reptilpark så er dyr basically på utstilling. Så ja – det er mulig dette ble andre og siste gang for min del. Jeg har ikke helt bestemt meg per nå, men jeg lener stadig mer og mer mot at dette var siste gangen.

Fredag 13. mai

Natt til fredag skulle jeg nok en gang kjempe en kamp mot “retten til å få sove”. Og på morgenkvisten var det enda litt vanskeligere enn dagen før å reise meg opp fra sengen. Jeg hadde stadig ikke fått noe melding fra hun jeg egentlig skulle ha møtt dagen før om at hun hadde funnet en løsning som gjorde det mulig å treffes denne dagen heller. Og jeg visste at det var mellom kl 10 til 13 som var eneste mulighet – hvis ikke måtte vi nok ha ventet noen måneder på neste sjanse.. 😒

Jeg var på et tidspunkt farlig nær med å gi opp håpet. Men SÅ klokken 07.59 tikket en meget etterlengtet melding inn: «Tror kanskje jeg klarer klokken 11.00 på Skøyen. Funker det for deg?».

Om det funket for meg? ÅÅÅÅÅH, JAAAAA!!!! 😀😀😀😀 Jeg ble altså så utrolig glad og lettet da denne meldingen plumpet ned i inboxen at jeg like gjerne kunne ha grått. En liten stemme hvisket i en og annen kanal at det fortsatt kunne skje noe kunne legge inn et nytt hinder på veien. Men heldigvis var jeg så fylt opp av eufori og overlykke at denne lille stemmen knapt hørtes!!

Klokken 10.56 var øyeblikket endelig kommet. Jeg skulle endelig få møtt sjelesøstra mi!!! Og det ble et veldig koselig, gøyalt og tvers gjennom fantastisk møte. Jeg fikk omsider sett Frogner-parken i egen drakt. Og jeg fikk endelig bli bedre kjent med det som har vært en av mine desidert beste internett-venninner de siste to årene!! Nå i levende live, og full HD!!!

Foto: K. Bortolotti
Foto: K. Bortolotti
Foto: K. Bortolotti

Timene gikk og før vi helt ante verken ord, mellomrom eller komma så kom punktumet. Hun måtte dra videre, og det samme gjaldt for så vidt også meg. Men selv om det ikke ble like mye tid som først håpet på, og den tiden vi fikk løp fra oss i en helt ekstrem fart, ja så ble dette for min del to utrolig fine timer jeg sent kommer til å glemme. Kristin, I love you herfra og til månetoppen!! 💘

Hvor går veien videre?

Og det var ikke “bare” på Frogner at tiden løp løpsk. Dette er i grunn en vekkende god beskrivelse på hele dette Oslo-eventyret. For det var det det hele endte som; et eventyr med noen troll som på veien truet med både det ene og det andre, men da vi var kommet til siste kapittel så hadde alt endt så vakkert og godt at det nesten ikke er til å tro, verken over eller under den bro.

Jeg har fått flere nye minner som vil vare livet ut. Jeg har fått møtt og blitt bedre kjent med flere mennesker jeg virkelig forguder. Ikke alle sammenkomstene jeg har dokumentasjon på, og er i tillegg noen møter jeg heller ikke har skrevet om (som at jeg hadde en hyggelig visitt innom Tørris (min faktiske bror) som nylig har flyttet fra Oppdal til Tønsberg), bl.a for hvis jeg skulle ha skrevet om “alt” så hadde dette innlegget aldri blitt ferdig da det har vært så mye som har skjedd å de alt for få dagene, at jeg simpelthen ikke kan ta med absolutt hele fortellingen denne gangen.

Men jeg har altså hatt en enorm fin opplevelse. Og da jeg var hjemme igjen lørdag kveld… jeg kjente at jeg var litt lei meg.. samtidig som jeg var enormt takknemlig og glad. Takknemlig og glad for alt jeg har vært så heldig å oppleve. Lei meg fordi disse ingrediensene ikke akkurat forekommer for ofte, og jeg vet per nå ikke helt når jeg får reist ned igjen neste gang.

Kan forresten legge til at det er blitt tatt enda flere bilder fra turen som jeg ikke velger å legge ut her, men som er blitt publisert inne på Instagrammen min. Ble noen kjendis-selfies mens jeg gikk rundt om kring, og et og annet bilde av diverse bygninger og ting langs Karl Johan. Men de får dere hele se der inne om det skulle være interesse for det da jeg først og fremst har valgt å fokusere på (noen av) venne-treffene jeg fikk i dette innlegget. 🥰

Stay goregeous!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Juice i frokostblandingen?!

De aller fleste ser ut til å ville foretrekke melk i frokostblandingen sin. Men hvor crazy er det egentlig om man bytter ut melken med JUICE? 😳

Jeg bestemte meg for å teste ut dette i går og har en ganske så klar formening om hva jeg syns!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

– I dag –

Det er flere ting som tyder på at dette innlegget ikke kommer til å være et spesielt spennende ett. Og alt kan kokes ned til et faktikum: JEG HAR DET GANSKE BRA!

Fremover er det en rekke spennende ting som (forhåpentligvis..) skjer. Ikke så lenge igjen nå til jeg reiser til Oslo!!!! 🤯😀 Og så er det attpå til en rekke gledesegtil-er innenfor mine kulturelle interessefelt (og de er det jo en del av).

Likevel har jeg ikke tenkt mye på alt dette i det siste kontra hva jeg ville gjort for noen år siden. For i stede for å se meg nevneverdig tilbake, eller fokusere så og så mye på det som angivelig kommer, så er jeg akkurat her og nå mest opptatt med å hygge meg med det jeg har.. akkurat nå!

For akkurat her og nå er livet ganske herlig! Jeg storkoser meg med de spillene jeg har tilgjengelig på mine konsoller, ute er klimaet verken for på den ene eller andre siden av skalaen. Og i hele tatt. 😊 I dag er en veldig fin dag å være onkel Kuklinski på. Dagen i dag er jeg takknemlig for å leve.

Og som allerede skrevet er dette ikke akkurat det mest spennende innlegget jeg har tastet ned. Kanskje er jeg blitt noe kjedeligere med årene, men vet dere hva? – akkurat i dag føles det helt greit!! 😁

Hvordan er din dag, akkurat i dag?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski