Hadde ikke vært meg i mot å snu opp-ned på det samme gamle som kjører rundt og rundt og rundt og rundt (etc.) i den evige rundkjøringen hvor det er såpass tåkete at man simpelthen ikke våger seg ut av den i frykt for å bli blendet av det mystiske lyset jeg så vidt enser å en gang ha hørt snakk om.
Det jeg har å rapportere om i dagens vlog er alt annet enn fremmed for kjente ører, men måten jeg denne gang har valgt å rapportere om det hele kan i det minste sies å være noe døgnvilt. I det minste.. jeg holder bakkekontakten! 🙃
Sist jeg så Renate “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢 Sist jeg så Bergen “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢
Og det er ikke én grunn til at det nå er gått fire og et halvt år, det har vært flere! Men grunnen til at jeg FORTSATT tenker på å reise, men enda ikke har gjort det skyldes ganske enkelt at Fjordekspressen FORTSATT ikke lengre går gjennom Trøndelag, og jeg vegrer meg for å fly. Ikke grunnet flyskrekk, for det har jeg ikke. Men angsten for å ikke finne frem på flyplassen, skjønne hvor jeg skal, hva jeg skal og hvordan – den er høyst reel!
«Jeg har ALDRI…»
Jeg har aldri dealet med flyplasser før. Akkurat som at jeg frem til november 2017 aldri hadde dealet med å bo på hotell før, og endte med å holde meg på et hotellrom i timevis fordi jeg overtenkte så til de grader hvordan det funker med å låse i tilfelle jeg gikk ut. Derfor tenkte jeg det var best å bare bli værende på rommet fra kl. 15 til 19, til ei venninne ankom byen (Bergen). Pluss at jeg hadde på dette tidspunktet enda ikke gitt Google Maps-appen en ordentlig sjanse, og var derfor skeptisk til å gjøre det i en stor og fremmed by.
Jeg har heller aldri benyttet meg av brødskjære-maskinene i butikkene fordi jeg er redd for å gjøre feil. Og det samme med apparater på treningsstudio.. 😒 Men nå var det lengselen etter å besøke Bergen igjen dette innlegget skulle handle om.
Oslo > Bergen
Etter at jeg ENDELIG våget meg til Oslo for første gang høsten 2019 har det liksom bare vært lettest å velge hovedstaden i stede – igjen og igjen. Dit går det tog, og er toget i rute tar det “bare” fem timer en vei. Og ikke trenger jeg å stresse med noe bytting under veis. Jeg KAN ta tog til Bergen også. Men da må jeg først til Oslo, for så å skynde meg neste, sett at det ikke alt har forlatt perrongen. Ja og så tar det ca. 10 timer å reise med tog til Bergen fra Oppdal. Minimum! 😟 Så jeg bør helst overkomme flyplass-skrekken. 😎
Har tenkt litt på om det er noen jeg kunne reist sammen med, men jeg vet ikke hvem det skulle vært. Så det blir nok til at jeg reiser alene. Jeg vet jeg klarer det. Jeg har fått til sååååå masse tidligere som jeg har brukt alt for mye tid på å overtenke i forveien. Og skulle jeg gjøre noe feil så er det bare gull verdt!! Dessverre er jeg ikke oppdratt sånn (ikke av den ene siden av familien anyway), men jeg vet innerst inne at rådet om å “la være å gjøre noe hvis du ikke vet hvordan du gjør det” er så jævlig feil! For å få noe man aldri har hatt må man gjøre noe man aldri har gjort. Og jeg er ikke en av de som trives i det trygge og komfortable, ikke over tid. Jeg HATER de bremsene jeg har fått utdelt. De låser seg alt for ofte og gjør stadig at jeg ikke kommer fremover fort nok. 😡 Det er greit å ta en pause innimellom, for all del. Men når du står på stedet hvil i årevis er det helt klart noe som ikke er som det burde.
En svevende samvittighet
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor (blant andre) Renate som jeg lovet for fire år siden å snart komme tilbake til. Men jeg har først og fremst dårligst samvittighet ovenfor meg selv. For jeg trivdes så godt i Bergen de gangene jeg var der før koronaen kom, Fjordekspressen “forsvant”, og det brått ble så mye lettere å “bare ta seg en Oslo-tur” i stede.
Og misforstå meg rett. Jeg er verken så veldig lei av Oslo eller folka mine der omkring. Men nå er det på overtid at jeg får begge hendene ut av rasshølet, og at kommer meg tilbake til Bergen by <3 one way.. or another.
Det er en håndfull mengde nettsider jeg sjekker innom med mobilen daglig. Først har vi de største norske tabloid-avisene… og dernest denne bloggen. 😌 Som det fortsatt ene og alene er meg som styrer. Likevel sjekker jeg den flere ganger om dagen, liksom for å se om det har kommet noe nytt.
Og med dette innlegget så har det jo det!! Foreløpig ikke det mest spennende innlegget, men hvem vet, kanskje kommer det til å stå noe helt sykt bare jeg fortsetter å lese lenge nok?! Eller kanskje jeg har publisert DEN ultrasuperduperfantastisketrippeltriumferende videoen?? 😁 Hmm, nei, ingen video. 🙃 Bare tekst.. Og et bilde lengre ned. Mon tro hva jeg finner på.. har funnet på?.. å skrive om denne gangen.
Jeg kunne f.eks skrevet om at jeg dumpet Telenor til fordel for Telia i går, men det vet jeg jo alt alt om. Jeg kunne også skrevet om hvordan jeg fortsatt sovner på sofaen om kvelden, men det er jeg generelt så lei av “skal være” et tema. Litt om “Hans” kanskje? Næh.. Okei, nå kommer det helt sikkert noe spennende vært øyeblikk – jeg føler det så inderlig på meg!! 😃
Av en.. eller en helt ANNEN grunn så har jeg frem til ganske nylig tenkt at 1. august er begynnelsen på høsten. Ikke så rart med tanke på at skolestart skjer i august, aka. slutten på SOMMERferien. 😵 Og så pleide «Hotel Cæsar» også å starte opp igjen etter sommerferie i august, og de sesongene som gjorde det ble gjerne kalt for “høstsesongen”.
Men jeg vet nå at sommeren strekker seg fra 1. juni til 31. august! Likevel har jeg kjent på en slags nedstemthet rundt det siste månedsskiftet. Nå VET JEG som nevnt at det fortsatt kind off er sommer. Og det er en rekke fordeler med at det stadig nærmer seg enda kaldere tider også. 😊 For meg som både er pollenallergisk, og som heller ikke takler varme altfor godt så burde jeg “strengt talt” trekke smilebåndet høyere oppe i trynegardina jo nærmere vinteren vi er. Men akkurat nå sitter visst snora fast i noe gammelt ræl.
Pleier ikke jeg strengt talt å like høst og vinter da? JO! Og jeg gjør fortsatt det. Så HVORFOR “deppe” da? Jeg vet ikke. Okey, så vi må visst ANALysere litt. 🤔 Det har regnet mye i sommer. Selvfølgelig, holder fortsatt til i Trøndelag, har ikke blitt sørlending enda. Det har vært mye gråe dager. Igjen, jeg bor fortsatt i… okei, dere skjønner hvor i landet “gubben” “ligger”. Med det sagt så har det, etter min mening, ikke vært så ille heller. Jeg har fint kunne gått rundt og spilt Pokémon Go, eller hva enn jeg har hatt på planen, så og si VÆR dag. Og igjen, jeg liker jo egentlig at det regner litt og ikke er så varmt. 😅
Da sitter vi i bunn og avgrunn med et logisk alternativ igjen: Jeg liker simpelthen ikke når jeg på en eller annen måte blir påminnet hvor fort tiden går, og hvor lite jeg føler jeg har fått utrettet. Alt jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre innen nå og da, men som likevel ikke har skjedd. 🙃 Jeg blir stadig dyttet nærmere neste bursdag, som igjen føles som en stadig større påminnelse om.. at jeg blir eldre. Noe som også er ganske teit da man i 30-årene ikke er gammel i hele tatt.. så alt koker vel ned til at jeg må jobbe litt med tankesettet. Hmm, ja der tror jeg vi har det. 🤨 Først som sist.
