Lykke, lys eller begge deler?

Man kan tenne et lys og få lykke. Man kan spre lykke hos noen og dermed lyse opp en tilværelse. Lykke er noe som alle burde få gratis, uavhengig av hvor mye lysbrytere, pærer, og annet lys de eier på husholdningen. Klikker man seg inn på et lite, koselig sted kalt blogg.no så kan man få lykke og lys i bøtter og spann, spessielt hvis man finner Merethe, bloggerinna bak lykkelys.blogg.no.

Jeg lovet fredag at denne påsken skulle jeg by på en del mørke temaer som foreksempel tomme begravelser som jeg skrev om i dag. Men litt lys og lykke unner jeg selv leserne mine, denne påsken. Jeg har tatt og intervjuet lykkelys-skriventen Merethe, og her får dere det!


Du får ikke bekrive deg selv. Beskriv heller hvordan de som står deg aller nærmest ville gjort, om jeg hadde spurt de!
Aaaha…Skal vi se ; Snill, trofast, ærlig, søt, ryddig, teit, Gudfryktig, spessiel på en god måte, sta, selvstendig, hmmm.. Vimsete, kan være stressende, dyrevennlig, har sterke meninger om enkelte ting, hater å tape i spill, og å generelt ta feil i diskusjoner!

Det var en liten liste fra min mann som sitter ved siden av meg.


© Bilde: Merethe/lykkelys.blogg.no

Påska har nettopp tredd seg inn over dørstokken til det norske folket. Hva er påskeplanene til Merethe dette året?
Hjemmekos, spill på xboken , venner og sosialisering tenker jeg er en god plan.

Fobier og frykter er noe de fleste normale mennesker har. Hva er de største fobiene, redslene og bekymringene dine?
EDDERKOPPER !! Fobi fro muggen mat.
Redsler: Hmmm, bortsett fra at jeg mister noen som står meg nær av mennesker og kjæledyrne mine, vanskelig å komme på sånn her og nå, men er grådig redd for å forbli barnløs.

Bekymringer: Hoy MANGE!! Bland annet som nevnt over; å ikke få barn.

Hva er ditt forhold til religion?
Er kristen og er åpen om det, ellers syns jeg religion er spennende. Respekterer alle tro’s samfunn, men støtter ikke ekstremister på noen retning. Alt med fornuft og kjærlighet. Det er godt å tro på noe tenker jeg.

Hvem er dine største kjendis-forbilder, har du møtt noen av dem?
Jeg er jo evigfan av Johnny Depp da, desverre ikke møtt ham.. Ellers tror jeg at jeg er litt forelsket i Viggo Mortensen (Aragorn i Ringenes Herre ), Sean Connery og Clint Eastwood er awsome. Favorittbandet mitt Sonata Arctica sin vokalist – Tony Kakko- *Sikle*.. Har sett ham live på scenen, thats it. Skulle gitt mye for en klem av ham…

Jo, av musikkens verden ser jeg veldig opp til vokalisten i Within Tempation, og Celine Dion (faktisk, hun har en fantastisk stemme).

Og Merlin i ”Merlin”-serien som går nå, han er min helt.

Rusmidler og alkohol-missbruk er noe som kan virke økes i påska. Hvordan er du på foreksempel alkohol og eventuelt andre rusmidler?
Drikker sjelden. Kan ta en Cider eller to innimellom med gode venner, går gjerne ut, men drikker meg aldri full, har hatt min periode, og savner den ikke.

Annen form for rusmidler bruker jeg ikke, verken tobakk, snus eller annet narkotikum.
Fortiden går jeg på tablett-kur, så alkoholinNtak er ikke annbefalt, så jeg skal nok holde meg100% edru uten problemer inntil videre.

Har hatt 3 års periode som avholds, for å komme meg ut av en kjip livstil.. Fra 20-23 år… It was good.

Vi sier at du skal ta fly i sommer. Du skal nemlig på en sommerferie. Noe galt skjer, og du styrter og ender opp på en øde øy. Hvilke tre ting skulle du ønske at du hadde der og da? Kun tre ting!
Gjelder min mann som en ”ting ”?
Men en fulladet mobiltelefon med dekning hadde vært ett must, så jeg kunne komme hjem igjen..
Klær, så jeg ikke fryser ihjel, og kanskje noe mat… Så mobiltelefon, mat og klær.

Du er utentvil et dyremenneske med en veldig flott hund. Hvis du ikke skulle hatt hund overhode; hva skulle du byttet ut hund med?
Oj, hjelpes… Jeg er allergisk mot katter, så det går ikke… Har allerede sju degusrotter som vi fikk før Kera, så… Det hadde nok blitt gnagere i massevis. Kanskje en fugl også.


© Bilde: Merethe/lykkelys.blogg.no

La oss ta et titt på landet vi lever i og har levd i en stund. Norge, hva er du mest fornøyd med, og hva missliker du mest?
Er mest fornøyd med naturen, fjell og grønne skoger, fredfullt land dersom èn ser vekk ifra 22. juli. Minst fornøyd med FORBASKA norsk kultur – nordmenn er frekke, fæle folk…Generellt!.. Grrr! Liker ikke politikken som syns det er HEEEELT greit med pelsærenæring.. Grrrr..

Du er en av de som blogger en del. Hva betyr bloggingen for deg, gir det deg noe?
Tillfeldigheter, jeg har aldri likt å dkrive så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gidder.. Men siden det finnes så utrolig mange hysteriske vittige og gode bloggvenner jeg har fått, må jeg jo bare fortsette.

Det er leserne som får meg til å gidde. Men stort sett blogger jeg bare i ukedagene på jobb, fordi jeg trenger tidsfordiv. Men det føles faktisk bra å snakke ut om ting som plager meg innmellom. Å få støtte og nettklemmer gjør noe med èn. Men det gir meg også noe, liker å dele erfaringer, råd og tips, kanskje jeg kan hjelpe noen på ett eller annet vis.

Mat og drikke er viktig for å holde hverdagshelter og andre helter på banen. Er du noe matmoms, lager du mye mat selv?
JA, elsker mat og eter MYE og FORT! Jepp, lager middag ofte og annser meg selv som kreativ på kjøkkenet og til tider sunn.

Er du noen lesehest, eventuelt løve? Og hva går det i såfall i? Både blader og bøker, samt ting du leser på nett er lov å ta med.
Ja, jeg liker å lese gode bøker men leser ikke ofte. Men har en kiostbokserie jeg følger nå for tiden, “Sagaen om Sunniva” heter den. Ellers elsker jeg tegneserier som Pondus, Nemi, Billy, Rutetid og Donald. Stor fan av forfatteren Francine Rivers som skriver kristne romaner, knakende gode.

Om nøyaktig 15 år fra og med skrivende stund. Hvor er du da, og hva har forandret seg i livet ditt?
Da er jeg 40 år..
Jeg har trolig en enebolig med hage, hund, samme mann, forhåpentligvis en unge, samme vennene vil jeg ha, og vil ikke at noe skal endre seg! Alle er sikkert 15 år eldre, men likevell… Jeg er nok ganske sikker på at jeg ikke blogger om 15 år, vet ikke hvorfor, men.

Fra fremtid til fortid. Hva drømte Merethe om for 10 år siden, generelt? Ikke nødvendigvis bare innen yrkesfronten.
Når jeg var 15 drømte jeg om å gifte meg, bli annleggsgartner.. Få meg kjæreste, bli respektert, bli god i svømming, få ”cred” fra svømmetreneren om at jeg var flink… Drømte om Aragorn og Legolas, alver. Drømte om gutten jeg aldri fikk, typisk jenter.


© Bilde: Merethe/lykkelys.blogg.no

Finalespørsmålet! Leser du fullstendigkaos.blogg.no, og hva er dine meninger på godt og eventuelt vondt om den?
Ja, det er klart jeg leser bloggen din – Mine meninger er, en blogg som en ikke finner maken til noen steder! Full av blod og gørr, men også sarkasme og humor, interesange innlegg om seriemordere og annet. Fine koselige innlegg om venner, nestenvenner, bloggvenner og nestenbloggvenner. Det er så mye godt på bloggen din, hvis èn bare tørr å se nærmere på den.



Og dette innlegget er altså ikke no aprilsnarr! Merete og bloggen hennes eksisterer fullstendig, og det kan dere få bekrefte om dere trykker innom lykkelys.blogg.no
Håper at dere alle får en god, lystig og lykkelig søndag!

Vi reblogges

Mrs. Røds og Mrs. Hvit på hver skulder (handletur)

Husket å handle før påska, eller er du en av de mange som må trenge deg gjennom mer eller mindre fulle butikker i påsken? Lucky you.

Nei, jeg har handlet i dag, men med mitt minimale kjøleskap må jeg helt garangtert innom igjen i løpet av påsketuren.
Gudene jeg ikke tror på skal vite at jeg faktisk prøver å prioritere fornuftig når jeg handler. Kanskje er ikke enkelte i støttegruppa mi så dum likevel når de ber meg om å tenke på huskelapp på forhånd, fremfor bare tilfeldig og impulsiv handling. Jeg har blitt flinkere på å handle “rett”, tror jeg. Altså tatt til betrakning av hva jeg kunne gjøre før.

Men noen ganger er det bare ikke så lett. Før du skyter den dorske rumpa ut av døra og bestemmer seg for kun livsviktige ting, så er det gjerne en tanke man sender til det store intet, som blir kvelt av demoner og glemt av deg selv når du… “OI, masse sjokolade til halvpris, kjøper herved 20 påskeeegg-kartonger jeg”!
Vil bare prestere at det jeg skrev nå ikke har hendt meg, og at det var et oppdiktet eksempel på skråplanet av spissen.

For å ikke bli en hjelpesløs, syk tulling som eldre er det ett par ting alle burde ha i seg regelmessig; rent kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, kornrikt brød, gjerne noe innen yoghurt og melk, og selvfølgelig VANN!
Vann er jeg så heldig at jeg ikke må renne ned butikker for å handle, heldige meg!

Men så dumber det gjerne bort en søt, tiltrekkende djevelkvinne av en fristerinne på skuldra mi. Når jeg mot all formodning skulle foreksempel vandre forbi, ehm, veldig originalt valg: Godtehylla!
– Unn deg i det minste to poser seigmenn, hvisker den sånn at jeg hører den veldig høyt, men likevel så rolig at jeg er den eneste der og da.
– To seigmenn-poser gir deg energi, og det er forresten fruktstoffer blandet med, fortsetter hun!

(Det tar litt tid før Moder Bedreviter dumper seg ned, for hun er veldig overarbeidet siden det er alt for mange som trenger hennes hjelp for tiden)

*Pluff*
(Pluffet betyr at hun omsider har kommet på banen hun også)
I den hvite, rene kjolen som symboliserer… Ehm, renhet.. Og uskyld… Ja, hun har kort sagt ankommet.
– Ikke hør på henne, ta heller å fyll opp en av de posene der borte med noen sunne, deilige appelsiner. Også tar du en pose til og fyller den med noen bananer, eller hva med litt Kiwi, eller epler! Det er både sunnere, billigere og energien varer dessuten lengre!

Det blir en slags krig mellom de to damene. Slik er det å være en som alle bryr seg om, og vil det beste.
Som regel ender det med at djevelinna spidder engelinna med høygaffelen sin, og jeg pælmer det gode og usunne i kurven min, fremfor det som også kan være godt, og også sunnere i lengden!

I dag har jeg ikke handlet seigmenn, men jeg falt likevel en centimeter for fru Rød og “Slem”, da jeg plukket med meg Hvetestang med masse fett, og sukker som jeg i hvertfall ikke skal stappe i meg i kveld, etter at jeg har spist 6 pølser med brød og ketsjup.

Men altså, det ble noe på den hvite engelinna også. Ehm, *sjekke kvitteringen*, altså salt er jo litt sunt.. Og litt sukker. Og saft, samt pølsebrød.. DERE; jeg vet hva Mrs: Hvit, altså den gode, fikk plassert i kurva mi, som bare gir meg god samvittighet og bedre helse etterpå: Nyeste Nemi-bladet! 🙂 Så nå får også Lise Myhre litt ekstra påskespenn, takket være snille meg. 🙂

En ting jeg synes er så fint å tenke på når jeg handler, noe som gjør det så mye lettere og mindre stress å måtte prioritere noe oppmot noe annet hele tiden: Hva faen jeg spiser så tar alt livet av meg uansett, skal jeg tolke eksperter og sånn!
Så jeg kan som den fråtsende nordmannen jeg er gi faen, begå det langsomme selvmordet jeg gjør ved å leve, og bare se svartetiden komme nærmere og nærmere, enten det er med frukt, grønnsaker og næringsrikt brød, eller om det er med, ti kilo smågodt, åtte poser seigmenn, og loff! Livet er hærlig!

Så nå skal jeg kose meg resten av kvelden med Hvetestang, pølser og Nemi!
Hvor ofte er du på dine handleferder? Skriver du huskelapp på forhånd? Handler du ofte?

TOMME BEGRAVELSER

Døden er det mange individer som rett og slett ikke liker å snakke om, og det er ikke helt uforståelig.
For når man er død så er det først og fremst for sent å gjøre alt man ikke fikk gjort, alt man utsatte og ikke turde gjøre.
Døden er slutten på noe, avslutningen på et liv som en gang var.

Akkurat som levende mennesker er det også forskjell på de døde, for det jeg har tenkt å sette et lite lys på nå er ensomme, døde mennesker som begraves uten noen som tar farvel med dem når de senkes ned i jorden. I løpet av 2011 gjennomførte Oslo kommune 73 gravferder, mens de i 2010 gjorde 57, i følge journalen.hio.no.
Dette var begravelser av døde mennesker som ikke hadde noen andre til å gjøre begravelsen for seg, rett og slett fordi de var for ensomme, for lite som visste av de, eller som eventuelt ville møte opp i begravelsen.

En slags sermoni får alle som går bort i Norge uansett. Presten holder alltid en liten sermoni, men kvaliteten avhenger av hvor mye kunnskap de klarer å finne ut om vedkommende som der og da har falt fra. Man kan aldri ha noen 100% garanti for at man får en begravelse som man hadde likt noen lunde selv. Felles for mange begravelser er gjerne salmer, blomster og prestepreken, personlig ville jeg ikke likt det spessielt godt. Personlig så driter jeg vel mest i det selv, jeg personlig frykter ikke døden, for da er jeg død uansett. Samtidlig hadde jeg syntes det hadde vært fint om i hvertfall 5-7 personer hadde stikket innom begravelsen, eller minnestunden min.

Eller, konkret så skal ikke jeg begraves, det er noe jeg har bestemt meg for flere år siden at kroppen min skal kremeres og deretter skal asken sprees ett eller annet sted. Hva som skal stå på gravsteinen min (tror alle uansett begravelse eller kremasjon får en stein), det kan være totalt likegyldig for min del.
Men nå hadde jeg ikke tenkt at alt for mange avsnitt denne gangen skulle dreie seg om meg. Jeg hadde satt pris på noen nære venner i en eventuell minnestund, og at den helst ikke hadde blitt for a4, og at de med respekt for meg hadde droppet alt som har med kristne ting å gjøre, da jeg er på grensen av det satanistiske vesenet. Siste beskjed til alle som eventuelt skal delta i min avskjedsreise; Dropp alle slags vanlige og dritkjedelige ballader og salmer som “Deilig er jorden”, og egentlig alt som er av norske sanger. Og til eventuelle familiemedlemmer; ikke ta dette personlig, men jeg setter helst pris på om de mørkeste venna mine får den beste regien eventuelt, de som har litt peiling!

Tadda, tilbake til sporet:
Tomme begravelser! Ingen burde være alene og ensom, ingen.
Å avslutte livet alene uten å ha noen på slutten er helt ubegripelig trist, og nå tenker jeg ikke på at det må være noen akkurat til STEDE sånn sett på “åstedet” noen går bort, men at vedkommende har venner og bekjente som bryr seg, og at vedkommende selv vet det! For meg er det det samme om det er noen i rommet akkurat sekundet jeg dør, bare jeg ikke var venneløs sånn sett generelt! Der fikk jeg satt på plass poenget mitt, tror jeg.

Vi mennesker er veldig flink som oftest til å ta regi over vårt eget liv, og jeg syns rett og slett at vi kunne ta regi på vår egen begravelse også. Som levende bestemmer vi oss for hva vi skal bli yrkesmessig, hvilke venner vi skal ha og ikke ha, hvordan vi skal kle oss, hvor tynn eller tykk vi skal være (som regel kan de fleste bestemme det selv, men unntak finnes det).. Så jeg mener at man får ikke et fetere liv enn man lager selv, også at man får ikke en bedre begravelse/minnestund enn man lager selv. For om jeg mot all fornuft skulle ende opp ensom så hadde jeg i alle fall syntes det var ok om noen satt med et viss “manus” for hvordan jeg ville ha min avskjed.

Det finnes veldig lite tristere enn total ensomhet. Det faller en tanke ned i hodet mitt som sier at det er noe galt når et menneske forlater jorden alene, uten en eneste pårørende stedet de skal mimres/begraves. En avslutning uten så mye som en eneste venn.. Man møter bare opp i en begravelse dersom vedkommende betydde noe for èn. Jobb burde ikke være noe hinder. For var det en/ei som noen gang har betydd noe, man gjør absolutt det man kan for å være der den siste gangen før den døde skal “legges vekk”.

Til dere som eventuelt vil lese mer om dette kan jeg legge til at en av mine forbilder Kristopher Schau har skrevet en bok om ensomme begravelser – Folk som tar farvel uten en eneste pårørende.
Siden jeg selv ikke er noen god leseløve så har jeg ikke lest boken, har ikke den liggende en gang, men jeg vil likevel fortelle dere at om noen andre skulle ha lyst til å lese den så heter boka “På vegne av venner”, og kan bestilles foreksempel her!

Da håper jeg alle for en god, minnerik og ikke-ensom lørdagskveld. Ta godt vare på dere selv, og ta godt vare på og prissett deres venner og kjære! Og MØT opp dersom dere har kjent noen som nettopp har forlatt oss.

Vi reblogges!

DØDSMUNTER PÅSKE I VENTE!

Påskemørket stiger inn i den fortapte sjela mi som jeg solgte til underverdenen for lenge siden. Jeg sitter nå med en del ideer til bloggen. Men har ikke lyst til å gjøre stort ut av de i kveld.
Saken er, jeg mangler de rette bildene. Hvis Gud vil i morgen, så skal jeg opp til kirkegården en tur, rett og slett. Har en sak, eller et litt ømt tema som jeg veldig gjerne vil dele med dere, og til dere som nå tenker det verste; Jeg skal ikke ha et religionkritiserende innlegg denne gangen.

Jeg vil ikke røpe for mye nå, men kan si såpass som at døden er et stikkord. Og nei, jeg tenker ikke på Jesus Kristus!
Temaet gjelder rett og slett døden for dagens levninger på jorda, og mer konkret får dere ikke av meg nå.
Det vil også dukke opp et par seriemordere, massemordere og andre kalde føtter på bloggen i løpet av tiden.

Sant å si er det en del temaer jeg har gnikket og gnukket på, og jeg tenker å rett å slett klekke ett par egg i påsken, og rydde unna litt på listen over lenge planlagte temaer for bloggen.
Jeg er ikke stor tilhenger av å ta bilder av andre, og vil helst bruke bilder jeg knipser selv! Noe som da setter en viss begrensning for meg, når jeg blogger. Bildeløse innlegg er jeg heller ikke stor tilhenger av.

Jeg vil representere en sort påske i år, bloggmessig. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å ta dere med på en reise hvor vi skal gjennom en del sorte temaer. Startet litt beskjedent i dag med historien til Belle Gunnes, og er veldig fornøyd faktisk med det innlegget selv. Forhåpentligvis skal jeg også presentere dere også for flere av crew-gjengen til den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill som kommer 30. mai, er i kontakt med flere utenom de jeg alerede har intervjuet.


Kyllingklubber spagetti og revet ost & Fun Light: Ice Tea er kvelds koskos.

Så dette skal bli en flott, sort påske! Jeg gleder meg til å gå gjennom død og forferdeligheter med dere, dette skal bli koselig. Så håper jeg at dere som sitter med et påskeegg i kveld er litt heldigere enn å funnet invollene til katta, når dere åpnet det <3 Med mindre partneren/bestevennen din ikke jobber på en gateresturang så tror og håper jeg på at du har fått noe bedre smågodt som folk flest, i verste fall frukt dersom du henger litt utafor samfunnet og er enten lege, gymlærer, trener eller sportsfanatiker.

Skal nå kose meg med kyllingklubber, spaggeti og revet ost!
Kos dere, og husk. I påska drypper det blod! Jeg bare kreperer etter å få starte 😛

Vi reblogges!

DAFF, DAFFERE, HJERNEDØD!

Tomrom er det konkreteste ordet som beskriver mentaltilstanden min nå.
Våkennatt igjen, og har om ikke veldig lenge døgna. Kvittet meg nettopp med oppvasken, så da har jeg fått gjort det. Støvsugd badegulvet har jeg også, i tillegg til å støvtørket benken og bordet mitt, åja, så har jeg barbert meg 🙂 Flink!

Siste post for viktig-Per nå er å dusje, lakke om neglene og deretter få i meg litt mer næring og mat. Så skal jeg skru av meg selv litt etter det tenkte jeg, hehe.

Åjaaa, så har jeg også skiftet støvpose på støvsugeren i dag, da det er noen måneder siden sist, og vært så flink i tillegg å kasta en ganske full søppelpose, som den snille søppelmannen kan få hvis han vil ha den 🙂
Pappa kommer på besøk i 17-tiden, så nå er det bare for meg å nedlegge blogg.no litt, og få unnagjort de siste tingene jeg nevnte i sted.

Hellige hykler, så tom og daff man kan bli når man spiser og sover så lite som jeg gjør.. :-O
Vi reblogges!

Belle Gunnes – Massemorderen fra Selbu

Når man får blod på tann og penger i lomma er det gjerne noe makabert som har skjedd.
Innbygda er ei mindre bygd i Selbu kommune, som ligger i Sør-Trøndelag av alle stusselige fylker.
Det kryr riktignok ikke av kjente fjes og personligheter fra Selbu i dag, men noen navn oppover åra finner man.

Deriblant finner man navnet Belle Gunnes (født som Brynhild Paulsdatter Størset) som ble født 11. november 1859. Dette var en tid for de fattigste familier og mennesker måtte stå bakers i kirken, mens de mest vellykkede innen økonomi og status fikk stå lengre frem.
Det skal sies at mange av historiene rundt Belle Gunnes ikke trenger å stemme helt og holdent etter det man hører, blant annet hadde man på hennes tid langt i fra ikke noe av det samme innen teknologi og vitenskap som vi har i dag.


Belle i ung utgave.
(Bilde: ika-trondelag.no)

Et av ryktene og historien rundt denne kvinnen skal ha det til at hun ble gravid som ungdom, i veldig ung alder, og at hun ble sviktet av gutten på grunn av at det var for store forskjeller på hvor de kom fra, og hvor mye de eide og ikke eide. Fosteret skal hun ha mistet, og det gikk også en påstand om at gutten hadde sparket Belle i magen, og at han en kort tid etterpå ble funnet død. Om Belle var gjerningskvinnen som drepte han, finnes det ingen bevis for.

Belles store drøm var å få flytte til USA, noe hun fikk gjennomført i 1881, da hun flyttet til Chicago, og det var hennes søster Nellie Larson, og Nellies mann John som betalte reisen.
I Chicago ble Belle som alle andre kvinner der nede frarådet på det sterkeste i å snakke med fremmede menn, og det var også noe som etter en kort tid burde gått andre veien også.

“Som kvinner flest” var også penger, eiendom og høy status viktig for Belle, og grådigheten, stormansgalskapen samt drømmene begynte tidlig å ta overhånd. Hun gikk bokstavelig talt over lik, for å komme dit hun ønsket å komme.
Etter 9 år ekteskap med ektemannen Mads Ditley Anton Sørensen, fikk hun omsider barn, som etter høyest sannsynlighet var adoptert.

1886 fant Belle inspirasjonen til et nytt liv som ble av det makabre slaget. Da Herman Webster Mudgett, bedre kjent som Dr. Henry Howard Holmes ble avslørt for en rekke seriemord og forretningssvindler, var Belle bestemt på hva hun skulle drive på med av bloddryppende forretninger. Samme året som “Holmes” ble den trolige inspirasjonskilden for Belles planer, dør plutselig en av Belles “datter” Caroline, 12 år senere dør også “sønnen” Alex.


Resteparten av hodet til Ole Budsberg.. Bare èn av flere som fikk spandertpå en togbillett til nattens land av den omtenksomme, kjærlige kvinnen.
(Bilde: www.laportecountyhistory.org)

Belle ble mer og mer bevist på at “barn” og ektemann skulle være forsikret, noe hun lyktes med å få til. Og det hadde vært ønskelig for meg å si at det var kun de nevnte barna som skulle date gravkammeret, men omsider forsvinner også Mads. I følge Belles naboer skulle Mads vært oppservert noen timer mens han lekte med barna, før han forsvant for godt. Det skal sies at han hadde forsikringer i to forsikringsbyråer, noe som Belle ikke tapte på da han “plutselig” forsvant.

Legen som etterforsket liket av Mads, kjente begge i forholdet. Og han mente at det var et forstørret hjerte som gjorde at Mads fikk sin bråe død, noe en annen, eldre lege var enig i da han så attesten.
Etter gravleggingen av Mads var det ønskelig av hans bror at han skulle graves opp igjen. Mads bror ønsket nemlig en ny obduksjon som ville koste 300-400 dollar, noe han ikke hadde råd til.
Etter ektemannens død fikk Belle utbetalt 5000 dollar. Økonomi og status var mer enn på god vei dit Belle ønsket, men hadde hun fått nok? Hehe, fanden ler…

Mads ble ikke Belles første og siste ektemann. Etter en stund fant hun “kjærligheten” med Peder Gunnes (som hun da mest sannsynlig fikk sitt kjente etternavn etter, fordi hun het Belle Sørensen før giftemålet med Peder), Peder og Belle ble gift, og Belle fikk også med to nye barn på kjøpet. Belle og Peder drev grisefarm sammen, og det er fremdeles lov for dere som liker harmoni og idyll, å håpe at nå skal sola titte opp i historien? Tadda, plutselig dør Peters yngstedatter, og det skal sies at Peders andre datter var det ENESTE barnet som Belle har delt omsorg med, som skal ha overlevd den djevelske kvinnen.


En av Belles fosterdøtre gjennom åra; Jennie Olson, som 16-åring ble hun drept julen 1906.
(Bilde: aftenposten.no)


Andrew Helgelien ble en av Belles mange ofre gjennom årene. Han ble så hyggelig som partert og deretter nedgravd i en sekk.
(Bilde: aftenposten.no)

Ekteskapet med Peder var ikke like langt og tålmodig som ekteskapet med Mads, etter kun 8 måneder etter bryllupet ble Mads funnet død. Hans skjebne endte opp på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese. Belles forklaring var at en kjøttkvern hadde falt ned fra ovnshyllen, forså å truffet han i hode. Etterpå ble han i følge henne selv så trett at han la planer for å legge seg, og kort tid senere falt om død – Helt “plutselig”!

Da han var død vokste det uenigheter om det var Belle eller Peders sistlevende datter Swanhild (svane, hehe) som skulle få arven. Peders slektninger var bekymret og “paranoid” for at Belle skulle avlive Swanhild, og bestemte seg for Swanhilds trygghet å faktisk kidnappe henne, slik at hun var trygg for Belles umenneskelige griskhet.

Som nevnt lengre oppe i dette blogginnlegget fikk Belle takk og lov aldri tak i Swanhild, så for å gjenta meg selv; Swanhild ble ikke drept.
Hadde Belle nok status, penger og eks-ektemenn på samvittigheten nå?
Hvis jeg forteller at hun etterhvert begynte å opprette nye interesser i kontaktannonser så er vel svaret; Nei!
Mye vil ha mer, og fanden vil ha fler. Bedre utrykk av de mest kjente skal du lete lenge etter, av det som dekker denne maktgale kvinnen.

Vel, da som nå så var USA fult av ensomme og desperate menn, og flere av de lot seg forføre av Belles kjærlighetsbrev. Til tross for at hun ba de tidlig om å sende med penger i konvoluttene, så var ektemennene fortsatt for blendet til å fatte misstanke om noe som helst sært. “Vår kjærlighet er så stor at ingen vil forstå den. Ikke fortell noen at du kommer”, var det heller ikke alle som våknet av. Og Belle fikk som hun ville. Likhaugen og pengene vokste. Flere av mennene skal hun ha fôret vekk til grisene på gården. Og ja, de skulle selvfølgelig ta med alle pengene sine når de dro.. Ikke noe misstenkelig eller rart i det. Hun ville jo bare at pengene ikke skulle være ensomme, og savne eieren sin (ber om at ironien blir forstått).

La oss spole til slutten!
Natt til 28. april 1908 brant Belles daværende hus ned. Det ble funnet et hodeløst lik, samt tre barnelik, som var “hennes” barn. Folk mente at det hodeløse liket var Belles, mens andre mente at Belles kropp var større og at det ikke kunne være henne. Av barna var det eldste på 11 og det yngste på 5, mellomstebarnet var på 9 år. Mannen som dagen etter ble arrestert for brannpåsettelse het Ray Lamphere, og rettsaken mot han startet på høsten.
Om det hodeløse forbrente liket, var Belle er selv i 2012 et mysterium og spekulasjoner. I dag står det forresten at annet hus, der det nedbrente huset en gang sto. Det er nå gravd ut en crossbane der Belles hage en gang lå. Mens hagen ble gravd opp til fordel for denne nye crossbanen, ble det funnet bein, som etter høyest sannsynlighet hadde ligget der mens Belle var der.


Branntomta!
(Bilde: nationen.no)


Belle og de tre barna som ble funnet omkomne i brannen.
(Bilde: wikipedia.org)

Det er ikke alle gutter og jenter som er svigermødrenes store drøm, men det er tydeligvis ikke alle svigermødre, stemødre, adoptivmødre og andre type “mødre” som er barnas drøm heller. Og snipp, snapp, snute så tenkte jeg å avslutte denne teksten ved å putte den i min bloggrute!

Forresten, jeg må gjøre denne grusomheten litt tydeligere helt på tampen. Hvor mange mennesker Belle skal ha drept er usikkert, men det er perr dags dato et miniums tall som sier antall 40 drepte, men merk at jeg har skrevet minium. For helst (ikke) så ligger tallet nærmere enn tresifret sum, og helst har hun faktisk klart å sende over 100 menneskeskjebner 7 fot under jorda.

Nå vil jeg avslutte denne solskinnshistorien med noen spørsmål til dere som fortsatt henger med, og leser. Hva er oddsen for at Belles historie kunne foregått i dag, med tanke på dagens elektronikk, kommunikasjonsvirkemidler og kunnskap? Hadde en kvinne som Belle i 2012 kunne operere like lett? Neppe! Og takk “Gudene” for fremskrittene, takk Gud for at ikke alle lever etter Amish-folkets villkår og galskap..

Vi reblogges!

I hælene på skrekkfilmdebutant Kirsten Jakobsen

Da undertegnende var mindre ønsket han å bli et større filmtalent. Så ble jeg nok heller et større bloggtalent eventuelt i stede for, i natt har jeg faktisk fått tak i ei som etter mine mening kan dekke begge de ordene. Kirsten Jakobsen er for meg først og fremst den superlojale, gode venninna mi som har stått for bloggdesignet mitt, det jeg har i denne skrivende stund.

Men for andre som vet av henne er hun også modell, og har også spilt hovedrollen i den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill som kommer på dvd i flere store butikker den 30. mai. Ingen kan etter min forstand lage design, farger og stemning på samme måte som Kirsten, hun er et unikt talent som tvilsomt kan være menneskelig. Likevel vil nok et par legejournaler ha det til at hun er født like menneskelig som deg og meg.

Hun har sine talenter, som absolutt ikke er smålige. Og det er rett og slett denne fantastiske jenta jeg har “grepet fatt” i, igjen i natt. Og her kan dere også bli litt mer kjent med henne, ved å lese dette ferske intervjuet!




©
Kirsten ville påpeke at dette bildet har hun fått lov å redigere for fotograf Petter Spilling.

Har du noen ukjente/”hemmelige” sider ved deg selv, som folk flest absolutt ikke vil assosiere med deg?
Vel, eg har en tendens til å tenke mye koffert, mn eg gjør det ikkje foran alle. Er ikke alle jeg føler det konfortabelt med..XD

Hvordan vil du beskrive ditt absolutt drømmested? Hvis du fikk mulighet til å være en gudinne, hvordan ville det stedet vært, hvis du fikk bestemme alt, og skape alt?
Egentlig så liker eg å tenke tilbake på lykkelige øyeblikk i livet mitt og gjenleve de..Så om jeg kunne sette alle lykkelige øyeblikkene mine på repeat hadde dt värt et sted jeg egentlig aldri ville forlatt..XD

Er det en spessiell kjent person du kunne tenkt deg å rett og slett sende på sykehus? Og av hvilken grunn?
Eg bryr meg ikkje om kjente personer egentlig.. Sånn kjendisgossip kunne ikkje interessert meg mindre, er så vidt jeg vet hvordan yndlingsartistene mine ser ut..XD

Du er uten tvil en fotogen og veldig flott skjønnet og modell. Hvor tidlig drømte du om å være modell, eller har du blitt det mer tilfeldig?
Likte å se Miss World program hvert år, vanligvis med en venninne, men ene året var jeg hos min mor og hun ville ikke jeg skulle se på det fordi det var urealistisk med mindre man hadde tenkt å være med selv var det ingen grunn til å se på. Fikk nå høre at det der var jeg ikke pen nok til å være med på.

Og hele barne og ungdomskolen ble jeg kalt feit og stygg, selv om eg hadde spiseforstyrrelser og var treningsnarkoman, så har jeg alltid vært opptatt av å vise folk feil.
Det lønnet seg. En av mine mobbere så et bilde av meg og tok kontakt med meg pga dette bildet. Vet ikkje hva han ville og eg bryr meg ikkje om ka han ville, eg ba ham bare dra seg til helvete for jeg hadde ikkje noe eg skulle sagt til ham.

Temaet døden har nærmest blitt et kultfenomen de siste årene. Vi kan nevne filmer og tv-serier som foreksempel True Blood, The Nightmare Before Christmas, Corps Bride, The Vampire Diares. Vi har også musikk som foreksempel Marilyn Manson og The Chemical Romance. Hva slags tanker har du om døden, tror du på noe etterpå? Og hva tror du er grunnen til at døden har blitt så stort tema i veldig mye av det spessielt ungdom i dag hører og ser på.
Før var jo alt et tabu tema, sex, døden, mensen, osv. Men etterhvert har vi fått et mer åpnere samfunn og det er flere som tørr å stå frem for sitt, og jo flere som står frem jo vanligere blir det.

Jeg tror to ting om når man dör.
Jeg hadde en gang en drøm der jeg døde. Vanligvis våkner man når man dør, men jeg våknet ikke. Jeg bare fløt i evigheten, og var “in peace”. Jeg har aldri noensinne følt meg så fredelig som da. Jeg hadde ingen tanker.. Elsket ingen, hatet ingen, bare følte en sterk indre ro som jeg bare kunne fortsatt å hatt for alltid.
Men jeg tror dette bare er en mellomstadie. Jeg tror man blir født på ny og kan få en sjanse på en bedre eller på et værre liv enn det man hadde. Man blir altså født på nytt..

Har du noen tro på en eller flere form for Guder, fins du religiøs?
Jeg har ingen tro på gud. Og om det finnes en gud så er han så slem og ondskapsfull at han ikkje fortjener å bli trodd på eller eksistere! Han kan gå å henge seg i så fall.

30. mai kommer den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill ut. Der har du hovedrollen, hvordan var det for deg å være med i denne filmen? Tror du at mange vil kjøpe se filmen, og at du vil bli kjent igjen som A Thrill Of A Kill-Kirsten?
Og hva slags forhold har du privat til skrekkfilmer?
Jeg er kjent for å kalle skrekkfilmer generelt for komedier, fordi jeg ser komikken i ting og ler av dt.. Jeg kan finne på å tenkte tilbake på kor flaut det måtte være å spille inn den og den scenen..

Og det var egentlig interesant å være med i filmen, samtidig som det var noe av det slitsomste jeg har vært med på! Jeg sovnet på sofaen da vi kom hjem igjen, ble syk av forskjølelse, men det ble vi egentlig alle etter å ha lagt i en iskald mye full av ekle, store og skumle edderkopper SOM KAN SVØMME!

Og om jeg blir kjent vet eg ikkje. Kan være et par som kjenner meg igjen, men eg forandrer meg alltid ganske raskt når det gjelder hår og sånn, så tviler egentlig at jeg blir veldig mye kjent selv om folk som har sett filmen kjenner igjen meg.
Muligens jeg prøver å selge trusen jeg hadde på filmen på auksjon på nettet bare på gøy, og kanskje underskrive med en liten autograf!=D Bare for å ha gjort det ogsåXD


© Bilde Kirsten Jakobsen/kiddys.blogg.no
Trusen blir trolig lagt ut på auksjon sammen med en autograf..

Når vi snakker om skrekk; Hva er dine største og mest grusomme fobier eller frykter?
Edderkopper. Er ikkje kjent for den som har mest behageligst drømmer, men man kan høre om eg drømmer om edderkopper. Da skriker eg som at eg holder på å bli myrdet..XD

Hva er årsaken til at du blogger, og hva betyr bloggingen for deg?
Begynte egentlig for å tjene penger, men skjønte raskt det ikkje var vits og fortsatte fordi eg syns det var gøy, og det var verdt å bruke fritiden min på..
Blogging er vel egentlig bare en måte å få tiden til å gå på, og det er alltid hyggelig å se at folk bryr seg om det man skriver og legger ut..

Når vi i sted trakk frem døden så nevnte du at det var et tabu for veldig mange før i tiden, noe det var. Men til en annen eks-tabu: Sex! Hvordan er ditt forhold til det seksuelle, og har du noen spessielle fetisher du våger å fortelle om?
For meg er liksom sex egentlig ikke noe jeg behøver å snakke om. Jeg kan selvfølgelig snakke om ting jeg har gjort med venninner for gøy, men jeg liker å holde sånne ting skjult til de jeg faktisk er i forhold med, eller de jeg holder på med.
Men jeg er ikke særlig tabu når vi holder på, og jeg har ikke noe behov for å dekke meg til eller slå av lyset.

Det er egentlig noe jeg deler med den personen jeg har det med der og da, og som sagt så har jeg ikke selv noe behov for å dele det med andre så da gjør jeg ikke det heller..

Du havner plutselig i en flystyrt, og overlever. Her kommer det typiske klisjeaktige ultimatumet: Nevn tre ting, tre ting som du da ønsket du hadde til stede, på en øde øy du hadde klavret opp på.
Data, internett og strøm..
Så da kjeder jeg meg i hvert fall ikkje, også kan jeg sende mail at jeg er kommet i land på en øy og overlever.

Hva er ditt forhold til rusmidler som foreksempel alkohol?
Alkohol har eg ingenting i mot. Så lenge man ikkje blir skikkelig aggressiv når man drikker og er en fare til de rundt seg. Sånn sett syns jeg egentlig alt går greit. Så lenge man kan fungere vanlig og ikke er til fare for andre rundt seg så bryr jeg meg egentlig ikkje om sånt.

Musikksmaken din, hvordan er den? Har du mange låter på pcen din eller mobilen din foreksempel?
Har hatt en tendens til å miste musikken min, og ettersom mine tidligere mp3-spillere ikke har hatt skjerm er jeg ikke sikker på hva jeg har hørt på..

Mobilen min nå har verdens dårligste batteri og egner seg dårlig som mp3-spiller, men har en del sanger på dataen min for øyeblikket. Jeg liker spesielt Evansescence, Silverstein, Scary Kids Scaring Kids, Nightwish.. Også kommer jeg ikke på mer i farten.


© Fotograf av dette bilde er Fredrik Knoph.
Kirsten Jakobsen/kiddys.blogg.no

Og hva med filmsmaken din?
Før var det grøssere, fordi jeg lette etter noe som kunne skremme meg, men ble aldri riktig skremt.. Men nå går det i sci-fiction. Er særlig glad i serier som Stargate Atlantis, Fringe og Warehouse 13.

Finalespørsmålet, leser du fullstendigkaos.blogg.no, og hva har du av meninger å ta av eventuelt der?
E faktisk eneste bloggen eg e innom nesten hver dag.. Er ikke alt jeg leser fordi jeg ikke er en bloggperson, og det er egentlig få ting jeg bryr meg om og har meninger om, men når jeg har noe så kommenterer jeg..
Det kommer ofte noe nytt, det varierer veldig på hva som kommer, så det er ikke en kjedelig blogg der alle innleggene er de samme, så det er alltid noe å lese egentlig..



Og med det vil jeg takke Kirsten for et godt intervju. Og jeg vil minne dere om å titte inn på bloggen hennes som fortsatt er kiddys.blogg.no!

Håper at alle sammen vil få en god fredag.
Ta godt vare på dere selv!

Vi reblogges!

FRA PIRATBRØD TIL BÆSJ!

Piratbrød
Piratbrød, piratbrød, piratbrød!.
Død i brød, nød i død.

I gloens hete har du fått lide – Kun for at jeg skal tilfredstilles.
Det er en makaber planet du har blitt bakt til i grunn!
Tidligere var du bare et brød i en annens ovn.
HA, nå har jeg slukt deg.

Jeg er ikke kanibal jeg skjønner du!
Ikke spiser jeg vennene mine, selv om noen av venninnene er til å ete ned!
Hils drøvelen min og si hei til Mr. Innevoll.
I blod og celler skal du flyte, innerst i min mavesekk!
Så senere kommer du ut som en drittsekk!

Etter et varmt innblikk i mitt liv, ender du til slutt som de fleste vennene mine;
kastet ut av det rasshølet du gled inn i, og nesten så hjertet på!

For jeg er så midlertidlig god!
Akkurat som deg! Men når du over natten forvandles som bæsj,
da er jeg ferdig med deg, til du kanskje går igjen i et annet liv som et annet brød!

Tja, det var egentlig bare det jeg ville si igjen.
Du er dum som et brød, fordi du er bare et bakeverk,
litt sånn som menneskeheten egentlig!
Bare midlertidlig, til slutt råtner du, og erstattes med et nytt og bedre brød en du er nå,
som du bare er i fasen til å bli bæsj!

TADDA!
VI REBLOGGES!

Sjelevandrernes dødsparade i klingende antrè

De dødes klingparade
Langs en tåkelagt landsby går en opprustet vei. En stille, kald luft dekker det som før var liv og varme.

I en by hvor alt er sort og rødt – Trommeslag fra de dødes dal høres fjernt i økende tempo.
Menn, kvinner, barn og dyr går i natt de dødes marsj av en likvidert parade.

En lys melodi går igjen i instrumentalt orkester, de dødes klang høres i natt.
Sammholdet har gjort denne paraden mulig – De vandrer hand i hand.
De glemte holde hand med de som enda er husket blant de levendes imperium.
Fine har de gjort seg for dennne anledningen, kremerte og begravede – Alle mot samme måne!
Millioner av lystige håp er tent på mange fakler små – Et håp for de som ble etterlatt på jorden.

Nå venter de på å møte igjen sine kjære, de som enda ikke har tatt reisen de selv fant sted.
De friville og ufrivillige er samlet i paradens pulsløse takt – Død alle som en.
Hvis du en gang skulle motta deres budskap, ikke hver redd. Lytt med ditt hjerte.
Kjenn på din puls, men ikke tell slaga. I natt våker de døde din trygghet og harmoni.
Til minne for det som før en gang var vil historiens forfall spille sin melodi.
Fjernt i det bakerste ytre kan vi bare føle sangen vi alle kan, den vi lærer i døden.

Dødens paradetog vil spre sitt budskap til de levendes verden – Frykt ikke deres!
Alle som har endt opp der har blitt tatt vel i mot, deres rike vil aldri forfylles.
Kroppene har de lagt igjen til meg og det, for at vi skal gro en ny og bedre jord,
for det kommer de etter oss, som vi engang i dødens dal skal forsørge.
Våres kropp er fremtidens jord og rike – På en planet av kollapsens matrialle.
Stig frem i livets nå – Se deg ikke tilbake – Og frykt ikke de dødes parade i den kaputte ånd,

Til minne for de som en gang var, skal vi hedre deres respekt!
Allsangen de fremfører forfaller aldri – Kom og bli med, når tiden er omme,
men forhast deg ikke, din tid i den levendes liv har enda sine utømte verdier.
Drømmenes verdi klinger en lett melodi, verdighetens allvinnelige kors!
Tid er tid som renner der det får rant håp som nå gror opp igjen til morgendagens liljer.
(Aylar Von Kuklinski, 29. mars 2012)

VÆR SÅ SNILL Å SLUTT!!!!

Uansett hvor surrete og frem og tilbake jeg kan virke, så skal du vite en ting;
Om jeg sier at jeg er glad i deg for den du er, så er jeg det.
Jeg er ikke den som strør folk i håret med koseord, komplemanger og støtte, bare glem det!

Hvis jeg mener noe, så sier jeg det. Og det er en grunn til at jeg aldri har vært en av de som ikke har sagt noe negativt til deg. Det er rett og slett ikke noe i hele verden med deg som jeg annser som “feil”.

Har sagt hva jeg mener om utseende ditt flere ganger. Jeg mente aldri noe annet enn det jeg skrev. For meg er du utrolig god, veldig pen, og uansett så har jeg aldri brydd meg spessielt om det ytre, se på meg da!

Kunne aldri falle meg inn å bruke et eneste minutt på noe(n) jeg ikke bryr meg om. Det er veldig mange jeg har valgt å rett å slett ikke ha kontakt med, og mange av de har faktisk veldig, veldig godt utseende, faktisk over gjennomsnittet bra utseende, folk jeg kunne snakket med i stede. Men for meg er det til pokkers med det, så lenge jeg ikke har noe felles med dem.

Vi to, vi snakker vi.. Enige er vi jo ikke om alt, alltid. Men da er vi i det minste enige om at vi er uenige.
Til tider og steder hender det at jeg kan være ukonsentrert, rastløs og litt vekk. Lettere sagt enn gjort; men det er ikke grunn til å få panikk av, eller grunn til å tenke at du har gjort noe galt. For har du gjort det, så kan du faen meg signere pannahuden din på at jeg hadde latt deg få vite det!

Usikkerhet forstår jeg at du er preget og fjernstyrt av, det er jeg selv og det.
Det er så jævlig mange folk som ikke sier det de mener, også kommer sannheten for en dag, og da ønsker vi at de bare kunne komme med den ubehagelige sannheten, fremfor den behagelige løynen, som ble ekstra ubehagelig når sannheten enn dag ikke klarte å holde seg innestengt lenger.

Har jeg ikke noe tro på noe(n), så sier jeg det.
Du trenger ikke være redd for at jeg sier noe annet enn hva jeg mener. Jeg er glad i deg for svarte fittesatan! Jeg er høyt og hellig faktisk det! Det er ikke for å være slem at jeg sier skriver alt dette. For igjen, jeg også liker ikke at folk skal se meg på mine mindre gode dager, men samtidlig har jeg lært meg å bare kjøre på og gi faen i det.

Kan ikke kreve at alle gjør som meg, absolutt ikke. Men etter all denne tiden, alle samtalene våre, så hadde jeg i alle fall håpet at når jeg virkelig gir faen i om du mot all for moding skulle se mindre representabel ut, at jeg faktisk mener det. For jeg er glad i deg uansett, jeg dømmer ikke med bare øynene, som alle andre fugleskremslene i dette slimsnedspytta gåsehudlandet.

Hvordan tror du forresten det er for meg når du mener at du ikke er verdt noe og sånn etter all tiden vi har snakket. Da kan jo det også tolkes som meg som om jeg har dårlig smak, og som du faktisk snakker nedvergende om meg også?

Hehe, tenkte meg det.
Vi reblogges!