Facebook, facebook, facebook.. Hva skal jeg gjøre med deg facebook? Du suger ut så mye tid av livet mitt! All den tiden jeg har brukt på deg sammenlagt kunne jeg brukt foreksempel til å heller løpe rundt en iskiosk 10 000 ganger, med et videokamera på ryggen! Helt idiotisk forsåvidt akkurat det, men det var bare et eksempel.
Av all den tiden facebook har brukt av meg kunne jeg også kanskje gått helt til Trondheim. Men det har jeg jo ikke fått gjort enda?
Delvis har jeg nå sporet av den originalideen jeg hadde bak dette innlegget. Facebook er helt riktig start, men det var egentlig ikke tiden i seg selv jeg tenkte å knytte sammen til facebook i kveld.
Det var heller kombinasjonen facebook + venner/”venner” jeg tenkte å kjøre en liten spørrerunde på i kveld. For en god del mennesker i dag har langt flere kontakter på facebook enn de har venner, sånn sett i det hvite øyet!
Plutselig en dag blir det grunnlaget for at noen av oss velger å “rydde” litt på facebook-siden sin, slette alle de kontaktene de har lagt til på facebook som de ærlig talt ikke kjenner eller i verste fall ikke en gang vet av. Men, det kan også være andre grunner til at folk sletter “venner” fra facebook. Merk dere, man sletter ALDRI venner fra facebook! Man sletter “venner”, og det er en vesentlig forskjell!
Selv har jeg slettet noen venner oppover tidene, men jeg har aldri slettet folk av det grunnlaget at jeg ikke kjente dem. For egoistisk som jeg er så liker jeg å få venneforespørsler. Trenger det egentlig være egoistisk, må det være det? Hm, det får bli en debatt til senere. Når jeg har slettet “venner” fra facebook har det vært av følgende årsaker: – Vedkommende har etter en viss tid visst seg å være en drittsekk – Enkelte ting som vedkommende har skrevet eller lagt ut har irritert meg, ikke nødvendigvis på chat eller privat melding, men det kan også være at h*n har veldig irriterende bedrevitermeninger som jeg har lest på veggen hans/hennes. – Vedkommende har spammet meg, eller vært noe masete/innpåsliten enten på chat/melding eller angående veggen min eller bildene mine.
Det er også kun de eneste kriteriene som jeg har hatt de sjeldne gangene jeg har brydd meg om å fjerne noen som helst fra vennelista på facebook! Jeg gidder aldri å slette folk selv om jeg ikke kjenner dem. For meg kan hvem som helst legge til meg, så lenge de ikke nedspammer, er ekkel eller frekk eller truende mot meg, eller at vedkommende har en over gjennomsnittet irriterende profil 😛 Det siste skal MYE til for at jeg syns!
Til sammen kan jeg ha totalt blokkert eller slettet rundt 10-15 stykker i løpet av de årene jeg har hatt facebook. Hvor mange “venner” har du fjernet fra facebook? Har du blokkert noen totalt? Hva har vært grunnlagene når du enten har slettet, rappotert eller blokkert noen på facebook?
FORHÅNDSADVARSEL!!! DETTE INNLEGGET INNEHOLDER BILDER OG ORD OG SETNINGER SOM ALLE ER MINE, SOM KAN VIRKE STØTENDE! VIL DU IKKE STØTES MED ELLER UTEN ELEKTRISK PISTOL I KVELD, ELLER NÅR DU LESER DETTE! IKKE RULL NED VIDERE! MEN ER DU EN AV DE SOM TØRR, VELKOMMEN SKAL DU VÆRE! 🙂
THERE ARE “NO WAY” BACK 😉
*Skriiiiiiiiik*! Mennesker i grønne drakter surrer rundt et fødende menneske.
*Skriiiiiiik*! Noen timer senere: Et autistisk nek er kommet til jorden! To nybakte foreldre velger å døpe barnet for Andreas. Andreas vokser opp hos sine foreldre, spiser, fiser og går på skole. Alerede i førsteklassen skiller han seg ut, og gjør ting som får lærerne til å fortvile. Noen av elevene ler av han, noen andre er bare brydd og roper “herre Gud”! Vel, Gud kom aldri da, og han har enda ikke ankommet planeten.
Frøkenen har fått høre fra noen av barna på skolen; Andreas står og blottlegger seg da noen eldre gutter har steret han opp til det, enda han ikke var vanskelig å by. Han fikk høre at det var lettere å få seg jentekjæreste om han var litt modigere enn resten av skolen. Vel, i ettertid har han funnet ut at det ble ikke noe napp. Han ble heller litt ensomere, skitt au! 🙂 Dag inn, dag ut. En skoledag tar slutt, i morgen starter en ny. Året kan godt tenkes å være 1998. Andreas har funnet noen nye venner, og han har sluttet å blottlegge seg (på skolen).
Men kommunikasjonen mellom han og vennene er ikke på samme linje. Alle snakker om noe som virker så uforståelig. Andreas sliter med å forstå seg på de andre jevnaldrende. Alle fniser bare om det motsatte kjønn, sminke, Aqua, Doctor Bombay, fotball og klassefester og bursdager. Noen er invitert i en bursdag som andre ikke er. Sånn er det bare!
Vel, årene går og Andreas har noen venner som han snakker med der og da, i klassen og ute i skolegården. Men han kjeder seg, og han blir sliten av å henge med disse jevnaldrende fjottenissene fra en annen planet. Eller, kanskje er det han som er sendt på en annen planet? Han kan ikke huske å bli fartet ned med noe romskip?
Årene går og Andreas leker ikke lengre med de i klassen, hans bestevenn er og forblir den samme fra fødselen av. Farfar! Noen dager skal ikke Andreas sitte på hjemmover med bussen med skole”kameratene” sine, farfar står i skolegården med sin grønne Volvo, og smiler enda helsa ikke er helt på stell! Endelig! Andreas glemmer all frustrasjonen over de teite fjompenissene av jevnaldrende! Nå skal han og bestefar spise stratos, potetgull og han får sikkert plass i fremste sete i dag også, neiiii, det var sant… Det er bare ett fremsete, og Andreas har ikke fylt 10 år enda, han kan ikke kjøre bil andre steder enn i dataland og fantasiverden!
Årene går, Andreas fyller 11 og litt senere dør farfar. Ensomere enn noen gang går Andreas gjennom ungdomskolen. Der møter han noen nye venner, men det er ikke før på slutten av videregående at de nye vennene og han virkelig er gode venner!
Gjennom åra har folk rundt hørt litt av hvert om han. Noen filmer har han laget, og noen av filmene har inneholdt noen småkontroversielle scener som folk snakker om. Ingen forstår helt hva som står oppe i hode på han. Ikke helt han selv. Mindre forstår han hva folk tar sånn på vei for. Han bestemmer seg for å brenne mer for dette. Etterhvert som han blir mer sikker på hvem han er, finner han seg selv her og der. Han vil ikke være like kjedelig som “folk flest”. Utseendet er han helt greit fornøyd med, og han trenger det ikke bedre. Ingen er perfekt. For å understreke hvor lite utseendemessig han bryr seg generelt, trer han inn på Cubus. Året har blitt 2010, og Andreas bestemmer seg for å kjøre en kald faen! Hjemme går han og trer på seg sort sminke, sminken sminker han på seg mindre perfekt, perfekt!
Han ser ikke vel ut, og det gjør han glad! Folk stirrer som noen spørsmålstegn! FOLK FLEST ER ET JÆVLA SPØRSMÅLSTEGN!
Ja, ingentvil. Dette er han! Han finner ut at han vil fremprovosere å lage noe nytt. Han er drita lei av folk flest! A4-liv… Han vil heller ha smertefult H.I.V. Blogg.no, jepp. Han oppretter en blogg. Han sturer litt på hva han skal kalle den. Hele livet hans har alt vært veldig kaos, og det er mye han kunne ryddet opp i, men nei! Han velger å la rotet ligge, hvem vil vel dø mens man rydder, hvis man kan dø mens man leker seg lykkelig i rotet! AHA! Fullstendigkaos! “Fullstendigkaos”. Bloggnavnet er ledig… Første året er uvant, og han vil ikke bli forvekslet med de dødstrette småjentene med alt for mye sminke og alt for lite hode, og trang klitoris!
Han kommer helt sikkert aldri til å få bloggen kjent likevel. Og når han forteller utenforstående at han blogger vil de helt sikkert legge han i samme kurv som de typiske bloggerne som “vet best og bedre”, de som egentlig er dritfeige og dønn kjedelige, etter hans mål og mening!
Men så…. 2011! Han kjeder seg og gir bloggingen en sjanse. Etter som tankene faller, begynner han endelig å bruke bloggen, og han får igjen får det! Folk tar kontakt med han, folk som ikke vet bedre enn han selv, men som tvert i mot vil lære seg å kjenne, til tross for fremprovoserende bilder, meninger, videoer og tekster! Folk som gir faen i småseksuelle og “stor”seksuelle bilder! Til tross for outfit bilder med monsterutseende fra helvete! En ny epoke er startet! Ingen skal få legge han ned!
Sure kommentarerer, småtruende kommentarer og fornærmende kommentarer kommer der og da! Aylar har begynt å elske det! Ja, for jeg glemte vel å si at Andreas fra og med nå heter Aylar. En ny tid er kommet, en sort ridder er klar for å kappe hoder fra det kjedelige samfunnet! Blod skal renne, og drømmen om en anderledes verden har begynt å vokse. Aylar Von Kuklinski ønsker herved å gjøre mest mulig ut av livet sitt på å fullføre en drøm om at en gang skal vi leve i en verden hvor folk er mer vant til små ting de fleste overreagerer på i dag! Mokkamenn, nakenhet, uperfekt ytre og smårare meninger! Hell yeah! Folk rir på sin høye hest, og noen mener at de bare er bekymret og mener han en gang skal få angre. Er det noe han vil angre på, så skulle det i såfall være å ikke tørre å følge drømmen!
Strømmen er sterk, og drømmen kan gi han fatale følger. Kanskje vil han angre, men bitterheten vil likevel bli surere for det han ikke fikk gjort, fremfor det han gjorde! Til tross for millioner av skeptikere, hatere og bedrevitere som ikke helt forstår, Aylar har bestemt seg!
For det er ikke alltid at flertallet har seiret til slutt! Og til tross for at han er av fåtallet, så ler han og koser seg! Han vet hvem han er, og i motsetning til en veldig god del andre, så tørr han det de fleste ikke tørr! Han blottlegger seg, og forteller hele verden hvem han er, for han er ikke redd! Alt kan få følger, men de største angrene frykter han vil komme av det ugjorte, fremfor det gjorte!
Bildet som så og si “ingen” reagerer på! VS. Bildene som veldig mange plutselig reagerer på: (fantastisk verden..)
Han har bare så vidt begynt! Perr dags dato lever han i en verden hvor folk reagerer på at ordet “mokkamenn” blir offentlig brukt i en Spellemanspris-utdeleing, en verden hvor folk som viser seg naken på nett blir sett stygt og rart på, en verden hvor folk skal se så og så bra ut for å være sosialt akseptert, en verden hvor flertallet kan bue og gjøre seg større på veine av mindretallet! En verden han ikke vil være en del av!
Fortsettelse følger, i alle resterende blogginnlegg!
Da har jeg nylig nettopp hatt besøk av mamma 🙂 Sist gang hun var hos meg så vi “Rocky Horror picture show”, rockemusikalen fra 1975 og seksuell frigjørelse! I dag bestemte jeg meg for å presentere henne for enda en “gammel” film som hun ikke har sett enda, nemlig “The Crow” fra 1994. Har forsåvidt skrevet litt om de to filmene i hyrten og styrten før 🙂
Da tante ble ferdig på jobb hentet hun mamma, og jeg fikk skyss ned til sentrum. “Its raining”, for å sitere Janet fra Rocky Horror. Så i dag har jeg kjøpt meg min tredje vinduspusser eller hva det heter. Jeg bruker nemlig en slik en til å tørke vannet på gulvet på badet med når jeg dusjer… naken! :-p Saken er at den forrige jeg hadde knakk, og ta sikter jeg fortsatt til den vinduspusseren… To sekunder, må se på kvitteringa, for jeg vet det ikke heter “Pusser” på slutten. *Sjekker kvitteringen siden jeg ikke gidder ta bilder akkurat nå* VINDUSSNAL!!! TADDAM!!!
Så det.. Nå har jeg forresten tenkt å spise frokost, med hermetegn rundt! Berlinerboller og Kinder”pinner”, jeg er ekstremt usunn og uvettig av meg, og for meg gjør det ikke noe om jeg stryker med litt tidligere. Får bare håpe at den eller det som stryker meg stryker meg forsiktig, og helst mot ryggen, og at det helst er en kvinne som senker med ned! Er så utrolig happy for tiden, og om noen er lei av å lese noe så kjedelig så må jeg bare beklage, for det kommer nok til å komme flere slike linjer. Spørs om jeg skal si litt mer om HVORFOR litt senere! 🙂 hihi, i mens får dere bare fantasere dere til hva som skjer i livet mitt, hører at enkelte er rimelig flink til det alerede! 🙂 BRØDHUER med loff og sennep!
