En del av kaoset kan jeg sette pris på og lett erkjenne at jeg liker nokså godt. Jeg lar meg unektelig lett underholde og DISTRAHERE av fenomenet jeg har valgt å kalle fjaos(fjas + kaos), som jeg inhalerer via f.eks Se & Rør, “reality”-tv og diverse usosiale medier.
Og så har vi den andre varianten. Den mye mer seriøse og tyngre utgaven. Den som omhandler krig. Flyktningkrise. Klimakrise. Hungersnød. Også videre. Ting jeg som oftest forsøker å lese og tenke minst mulig på for at psyken ikke skal råtne helt vekk som en tann som har fått ligge akkurat litt for lenge i et glass med cola.
Da jeg først leste at Kristin Bortolotti jobbet med en bok som omhandler FNs 17 bærekraftsmål var jeg rask med å tenke at jeg kom til å sitte igjen noe nedstemt etter at jeg en eller annen dag har fått lest den.
Jeg er på ingen måte fremmed for å bevege meg i mørke og makabre “terreng” når det kommer til hvilke interesser jeg har valgt å dyrke og omgi meg med. Men enten vi snakker filmer jeg liker, spill jeg spiller, bøker jeg leser, eller TING jeg har rundt om i leiligheten (fikk nylig høre av en 9 år gammel jente som var med sin mor på besøk at jeg bor i et “creepy museum”).. så er det stort sett av en såpass surrealistisk natur at jeg ikke “tar skade” av det.
Men det faktum at havene koker, dyrearter dør ut, og at mange stadig lever i redsel, fattigdom og under dyp, dyp urettferdighet er harde realiteter som er ubehagelige å ta inn over seg. 💔 Det er noe med det. Virkeligheten slår ALLTID fiksjonen, spesielt når det kommer til det som vil frarøve deg nattesøvnen.
Med det sagt!: Da jeg omsider hadde satt meg ned og lest «Innen rekkevidde», som er det Bortolottis siste (men forhåpentligvis ikke siste!) bok heter, så ble jeg ikke etterlatt med tristesse og motløshet.
For selv om boken dykker ned i de mest alvorlige og høyst reelle utfordringene verden har å stri med på en usminket, direkte og ærlig måte så er det hele gjort med stor sjarm! 😊
Jeg vet ikke alt for mye om hva forfatteren måtte tenke om hvor vidt verden kommer til å gå til helvete eller ikke om så eller så lenge, men i og med at hun har laget denne boken er det grunn til å tenke at hun ikke har gitt opp håpet. Og det er også følelsen jeg får av å lese diktene hun har skrevet. Jeg kjenner på en godt begrunnet bekymring, men jeg føler også på en rekke glimt av optimisme.
Vær eneste av FNs 17 bærekraftmål er blitt gitt sin egen side med et lite dikt og nydelige illustrasjonstegninger! Både diktene og tegningene kommer fra Kristin selv, og «Innen rekkevidde» er hennes tredje bok. Jeg var veldig begeistret for de to første bøkene hennes («Den magiske pappesken» og «Gutten i tempelet»), og det er en glede å kunne si at magien på ingen måte har forlatt fingertuppene hennes “siden sist”.
«Innen rekkevidde» er en bok som passer vel så godt for de voksne, som for de små. Den blir aldri for dyster til at barna ikke burde kunne lese den, og den er på ingen måte for “barnslig” til at, la oss si.. en singel og barnløs 34-åring kan sette seg ned, og lese den mutters alene.
Men er du utstyrt med et eller flere barn innen nærmeste radius kan jeg trygt anbefale en leseøkt eller fem i fellesskap. For til tross for at dette på ingen måte er en tykk bok, så er det mye på de få sidene som kan være både sunt og fint å snakke om i fellesskap med familiens yngste utskudd. Og jeg tenker at i likhet med «Pappesken» og «Tempelet» så er også «Innen rekkevidde» en skatt som lett tåler å bli åpnet flere ganger!
Og hvem vet. Kanskje oppdager du noe i Kristins eventyrlige tegninger som du ikke så første gang. Flere av tegningene er nokså rett frem, men det er også detaljer her og der man ikke nødvendigvis fanger opp og tolker med en gang.
Jeg hadde absolutt ikke trodd da jeg satt på gutterommet en kald januardag i 2010 og tastet ned mine aller første ord i det aller første innlegget, at jeg fortsatt skulle holde koken inn i 2025.
Høydepunktene og lavpunktene har kommet og gått! Mange har uttrykket sin begeistring for det jeg har tatt for meg i de offentlige rom, mens andre har mildt sagt ikke vært noe fan. 💀
Dette eventyret har gitt meg en rekke venner og interessante bekjentskap! 🥰 Men det har også blitt noen fiender og dødstrusler på veien. For det er ikke til å stikke under sliten laptop at bloggen til tider har vært ganske kontroversiell. Faktisk så kontroversiell at blogg.no på et tidspunkt tok grep og stengte ned bloggen! 😱😱 Men etter noen mails hit og dit fikk jeg den tilbake mot at jeg slettet et viss innlegget som fikk det til å koke over for de o vannhellige bloggudene.
Det er altså på ingen måte en selvfølge at nettopp du sitter.. står.. eller ligger og leser dette innlegget! For det har vært mye motstand fra flere kanter rundt om i verden. Men både jeg og bloggen har overlevd!! – og DET fortjener vitterlig en markering!
Jeg lot meg nylig intervjue av selveste LilliMango om alt mulig hun som fan og sekretær (og venn) har brent inne med, og lurt på mens kaoset har rullet og gått. Og det er ikke bare hun som har brent inne.. 😅 intervjuet er nemlig blitt “krydret” med en liten.. og ikke fult så hemmelig ingrediens.. nemlig CHILI!!
Og det kan være seg at det ligger flere overraskelser strødd i omløp i løpet av den lille halvtimen jubileumssnutten rekker og varer!
Har DU drømt om en «FULLSTENDIG KAOS – THE MOVIE»? Vel.. her er den!! 😃
TAKK til deg som på et eller flere tidspunkt har tittet innom og kommentert, heiet, kjeftet, hikstet, ledd, grått, eller hva enn sjelen din har funnet mest naturlig opp gjennom.
Det har vært veldig jævlig mye rart. Og det rareste av alt.. jeg tror faktisk at jeg liker deg.
Please STAY!!!!!! 🖤 (..så kanskje vi klarer 15 til?)
