AUGUST?!

August?? Er det virkelig deg? Hvor har du vært det siste året? Deilig å endelig ha deg tilbake, med dine nydelige farger og ditt alltid så like sjarmerende vesen. Måtte du våge å bli en stund denne gangen.

Ja, mine kjære lesere, venner, erkefiender og fans. Tiden går jammen brutalt fort til tider. Nå er påsken så og si like rundt hjørnet, enda jeg ikke syns det er så lenge siden sist. Men sånn er det bare, tiden går som den går, og vi med den.

Forhåpentligvis blir dette en bedre måned enn den forrige. Jeg skal ikke klage så alt for mye på juli nå, for det har vært en del bra som har skjedd de siste 31 dagene også, men når det igjen er sagt skal likevel ikke forrige gamle juli være så alt for hard å slå.

Det er ihvertfall lov å håpe at august er snillere enn juli har vært dette året her når det kommer til såkalte vennskap. At ingen av de som fremdeles sitter på karusellen ikke plutselig bare heelt uten forvarsel hopper av på samme måte som de to forrige som akkurat stakk.

For min del må det gjerne også bli færre solskinnsdager de neste fem ukene, mer vind, flere skyer, ja takk, gjerne litt mer regn også. Det er ikke sånn at jeg hater solen, sola er fin å ha den, men i det siste har den bare vist seg litt for mye.

Hva er det ellers jeg håper på for august, mon tro? Hmm, media må gjerne skrive mindre om skadedyr som Pokémon Go, Donald Trump og SPORT… Så kan de heller skrive litt mer om ting som betyr noe. Livet foreksempel. Hva er egentlig livet? Den kan dere godt suge litt på.

Neida, ellers så har jeg ikke så mye mer å legge til akkurat nå. Juli har når sant skal sies ikke vært så verst. Jeg kommer mest sannsynligvis til å overleve denne gangen også. Kanskje jeg til og med har pulsmaskineriet gående innen 17. mai er tilbake også, hvem vet?

Næh, skal man ta og runde av mon tro? Si at det var det for denne gang? Heller komme tilbake med et nytt innlegg litt senere? Jeg tror rett og slett at vi sier det sånn jeg..

Hva slags ønsker har du for denne måneden?

Vi reblogges!

Utredning for asperger?

I skrivende stund er klokken 01.03, det er natt, det har akkurat blitt søndag, jeg kjeder meg, tankene prøver jeg så godt jeg kan å sortere etter beste emne, men det er ikke så lett da det rett og slett er ganske mye som går på kryss og tvers over hverandre nå..

Kort fortalt har jeg mest sannsynligvis for godt mistet to av de “beste” vennene jeg har hatt de 2-3 siste årene, ene og alene på grunn av det jeg ihvertfall selv ser på som en veldig lei og tåpelig misforståelse, men av diverse årsaker føler jeg ikke for å skrive noe mer om det. I hvertfall ikke nå..

Det jeg derimot har tenkt å bruke dette innlegget på er å komme med noen enkle ord og tips til dere der ute som måtte gå rundt og være usikker på om dere kan ha diagnosen asperger syndrom. Nå kunne jeg lett listet opp de aller vanligste trekkene man bør være aller mest oppmerksom på ved denne diagnosen, men siden jeg for noen år siden laget en video som jeg er ganske fornøyd med en dag i dag vil jeg heller ta og legge til den her og nå.

Som det blir sagt en del ganger i videoen over så er det ganske individuelt fra person til person med denne diagnosen hva vi sliter mest med. Men det aller vanligste som går mest igjen hos de fleste er gjerne det med et noe smalt interesseområde, utfordringen i å forstå sosiale spilleregler (“rett og galt” hos folk UTEN as kan ofte vise seg å være noe forskjellig fra det mange av oss MED as anser som “rett og galt”), problemer med å tolke spøk og ironi, og sist, men ikke minst det å måtte forholde seg til forandringer, alt det uforutsigbare som livet ofte har å by på.

Jeg leste for litt siden et innlegg på et slags forum jeg er medlem i. Et innlegg skrevet av et medmenneske som rett og slett har begynt å blitt mer oppmerksom på enkelte ting ved seg selv og denne diagnosen, og som nå lurer på om han/ hun rett og slett burde gå til utredning eller ikke. Jeg personlig kan på ingen måte svare for alt og alle der ute som nå av en eller annen grunn måtte sitte og spekulere i dette. Først og fremst fordi at selv om jeg jo har asperger selv, så er det likevel ikke min jobb å bekrefte eller eventuelt avkrefte hvem som kan ha denne diagnosen, eller ikke.

Det jeg derimot kan og veldig gjerne vil si er at når JEG går rundt og er usikker på noe, nesten samme hva det måtte være, så har jeg stort sett funnet ut at det har vært bedre å simpelthen finne ordentlig ut av det, fremfor å gå rundt over lengre tid og bruke energi på å lure og spekulere til jeg nærmest har fått helt vondt i hodet.

Så med andre ord.. Føler du deg ganske annerledes i dette såkalte samfunnet.. Mistenker du at du rett og slett kan ha et eller annet syndrom (eventuelt sykdom), så er det nesten alltid bedre å gå til noen som virkelig kan disse tingene og eventuelt få stilt en ordentlig diagnose, og i ettertid få den hjelpen og støtten du måtte ha rett på, fremfor å gå gjennom hele livet usikker og uviten, og i verste fall gå glipp av mye god hjelp som kunne gjort at en hel del vanskelige utfordringer i hverdagen i hvertfall ville blitt litt enklere.

Vi reblogges!

Gå Pokémon Go!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive dette innlegget siden jeg har følt at jeg kanskje har sagt og skrevet og generelt brukt nok energi på dette de siste dagene andre steder, men jeg har muligens ikke vært så alt for flink til å formulere hva jeg egentlig føler og ikke minst hvorfor, før nå.

For ja, det skal handle litt om Pokémon Go igjen. Eller, skal det egentlig det? Nei, ikke egentlig. For det problemet jeg har nå er vel egentlig ikke først og fremst dette mobilspillet, men mer meg selv. “Problem” blir vel forresten å ta i litt, men jeg får bare bruke det ordet nå i ren mangel på noe bedre.

Forrige uke gledet jeg meg stort sett bare til å reise til Voss igjen for å få treffe de vennene jeg har der. Jeg gledet meg til å få se de igjen, jeg gledet meg til mange forskjellige ting, ja blant annet Pokémon Go.

Og Pokémon-spilling – det ble det, i aller høyeste grad. Og etter min smak ble det dessverre litt i overkant mye. Allerede fredag kveld begynte jeg å kjenne på kjedsomheten, og at jeg var blitt lei. Mellom 5-6 timer holdt vi på da, og særlig de to siste timene kunne for min del vært brukt til noe annet.

Misforstå meg ikke, jeg har kost meg med dette spillet, det er altså doseringen som først og fremst har blitt alt for stor. Og dette var jeg ærlig på allerede denne kvelden. Jeg innrømmet at jeg var blitt litt lei, og at jeg hadde begynt å kjede meg. Likevel skulle det spilles enda mer Pokémon igjen på søndag.

Så nå sitter jeg og lurer.. Kunne jeg på noen som helst måte unngått de nye timene med Pokémon på søndag? Kunne jeg sagt rett ut at jeg virkelig IKKE hadde lyst til å spille dette spillet mer akkurat da? Ja, jo.. Muligens, men da hadde jeg slitt med dårlig samvittighet nå i tillegg til at jeg føler meg litt lei meg for at jeg faktisk er såpass utenfor i dette samfunnet som jeg jo er, og at det ikke ser ut til å være så mye jeg får gjort med det heller.

Og igjen.. Det er vel egentlig helt greit at jeg ikke var enda tydeligere enn jeg var denne helga. For jeg sa det rett ut flere ganger når jeg fikk spørsmål om det at jeg faktisk var lei, at dette spillet hadde begynt å kjede meg og at jeg ikke egentlig hadde så veldig lyst til å spille enda mer igjen på søndag.

Likevel ble det altså mer Pokémon på søndag. Altså, jeg kunne jo tross alt bare ta frem 3DSen min om det ble for ille.. Jeg har ikke sagt dette før nå, men akkurat på søndag var jeg mot slutten av kvelden litt lei meg, lettere deprimert og jeg følte meg ganske utenfor. Og følelsen av at mine meninger og ønsker akkurat der og da betydde såpass lite har nå igjen fått meg innpå tanker som hvorfor jeg i hele tatt gidder å være her lengre (altså i live).

Det kan godt hende jeg tar feil, men jeg følte rett og slett da at det var egentlig det samme hva jeg mente og følte. Om jeg var til stede og spilte med de andre, om jeg var til stede og gjorde noe helt annet, eller om jeg bare hadde gått min vei og bokstavelig talt vært helt for meg selv føler jeg ikke hadde gjort noen forskjell for verken meg eller de jeg var med. De hadde knapt merket det og jeg hadde likevel vært litt lei meg og følt at jeg var på sidelinjen.

Men.. For å se litt lyst på det så er jeg glad for at jeg klarte å holde de aller verste tankene og meningene for meg selv. Jeg føler ihvertfall selv at jeg var tydelig nok på at jeg ikke egentlig ville mer, samtidig som jeg klarte å unngå å bli for sutrete eller klagete, for DET hadde ihvertfall ikke følt særlig bra med seg.

Sånn, nå har jeg skrevet alt jeg hadde på hjertet for denne gang. Før jeg runder av dette innlegget helt vil jeg nok en gang påpeke at jeg IKKE nødvendigvis hater Pokémon Go eller Pokémon generelt. For det gjør jeg virkelig ikke.

Og det er ikke helt utenkelig at jeg kommer til å installere spillet igjen noe senere (av-installerte tidligere i dag), men akkurat nå er jeg ganske forsynt på dette universet, og særlig med tanke på at jeg kjenner jeg blir litt lei meg bare noen nevner Pokémon igjen nå er det nok like greit at jeg ikke har denne appen liggende på mobilen akkurat nå..

Flere enn meg som har blitt lei?

Vi reblogges!

Fra Voss og tilbake

I løpet av helgen som var tok jeg meg en aldri så liten tur til Voss for å blant annet treffe de flotte vennene mine som jeg har der borte. Etter at jeg dro dit i juli i forfjor endte jeg til slutt opp med et lengre skriftlig blogginnlegg med en del bilder. Denne gangen blir det ikke fult like mye tekst, eller stillestående bilder, rett og slett fordi jeg nå har såpass mange frames med LEVENDE bilder og lyd dere nå kan kose dere med i stede.

For denne helgen valgte jeg nemlig å dokumentere mye av det viktigste på video. Det dere nå har i vente er faktisk intet mer (eller mindre) enn en 57 minutter lang videodagbok, så lykke til med å orke å se absolutt hele, hehe.

Noen som har sett hele?

Vi reblogges!

Pokémon Go er gøy!


© Bildet er tatt fra gamerant.com

Jeg har i skrivende stund akkurat vært ute på et lite eventyr, for hell yes, jeg har fått et kall. Fremover SKAL jeg fange noen rare dyr som dukker opp litt sånn over alt. Jeg reiser gjerne over land og strand, men kan ikke garantere at jakten blir evig.

Pokémon-feberen er altså tilbake. Det er årevis siden sist jeg var rammet på et eller annet nivå, og nå er det altså et faktum igjen. Det har nok vært noen som har sett litt rart på meg i dag når jeg har vandret gjennom Oppdal sentrum svært håpefull, men det bryr jeg meg fint lite om. Særlig så lenge jeg ikke legger merke til det selv! xD

Foreløpig har jeg ikke klart å fange så alt for mange, men noen har det jo blitt. Jeg kan ikke love at jeg kommer til å holde dere alt for oppdaterte på dette alt for ofte, men skal prøve å komme med noen innlegg innimellom. Ihvertfall om det ligger en ekstra god historie bak.

Enyway. Disse Pokémonene har jeg klart å fange hittil!

Hvor mange Pokémon har du?

Vi reblogges!

Fem ting som feiler DEG!


© Bildet er tatt fra quickmeme.com

Det siste som står igjen av denne verdenen faller totalt fra hverandre hvert øyeblikk nå, for, HU HU, dette innlegget skal for en gangs skyld IKKE dreie seg om meg. Faktisk har jeg tatt på meg spanderbuksa denne uken, og HOLY SHIT – jeg tar den ikke av riktig enda.

Siden du trolig allerede har lest overskriften gidder jeg ikke bruke flere ord enn “nødvendig” på å forklare det allerede åpenbare – DETTE INNLEGGET SKAL ENE OG ALENE HANDLE OM DEG!!!!

Før vi begynner.. Jeg har ikke noe i mot deg personlig. Sjansen for at vi ikke en gang har blitt introdusert for hverandre over sosiale media er omtrent like høy som det nabogutten din kommer til å bli ved midnatt. Det er bare at.. Du er ikke perfekt du heller, og for å forhindre at du hopper helt til Narsissistisks: Her har du en liten liste over fem ting som faktisk “feiler deg”. Bare hyggelig.

1. Du har Latskaps-Syndromet Lightbeger
Okei, greit. Du er ikke den verste på dette feltet, men du har helt klart et forbedringspotensiale. Selvfølgelig, livet er såpass kort at egentlig burde gud ha gitt oss en trøstepakke av slaviske roboter som setter i gang oppvasken for oss, og det ene og det andre.. Men den gang ei, gud er omtrent like sympatisk og støttende av seg som Donald Trump er kjekk og sjarmerende.

Så… Kanskje du skal ta en liten pause fra Facebook, Snapchat, blogg.no og Pokémon Go for i hvertfall en liten time mens du gjør unna NOE av det du skulle gjort for… To-tre dager siden? Nei? Vel, ikke at jeg klandrer deg.

2. Tankene dine er utro!
Hey, hey, hey!!! Ro deg ned!! Jeg har faktisk ikke skrevet at DU har vært utro (selv om muligheten for at du har vært det på et eller annet tidspunkt i aller høyeste grad er til stede), det er TANKENE DINE jeg vil vie litt oppmerksomhet til nå. Klart, hvor vidt de litt umoralske tankene dine gjør deg til en umoralsk person eller ikke kan vi sitte og diskutere leeeeeeenge siden tankene tross alt er en del av deg akkurat som kvisa di på venstre side av “Moro Land”, men..

Greit, det eneste jeg ville påpeke ved dette punktet har jeg nå allerede “pekt på”. Du har rett og slett latt andre få besøke tankeporten din mens du på et eller annet tidspunkt har varmet kjønnsorganet ditt med noen andre som du kaller/ har kalt for kjæresten din. Og vet du hva, det er helt greit. Enn så lenge så kan man heldigvis ikke straffes for det man tenker, så lenge tankene dine holder seg inne i det lille, stusselige hodet ditt.


© Bildet er tatt fra seopressor.com

3. Du er ei klikk-hore
Jeg vet.. Er det ikke irriterende med alle de meningsløse, idiotiske og super-teite artiklene, sidene og innleggene som Internett nærmest flommer over av? Jeg mener… Hvem leser den dritten uansett? DU gjør det. Det er i ganske stor grad DIN SKYLD at de i hele tatt finnes. For hadde ikke du vært så jævlig svak (les menneskelig) å klikket deg inn “hele tiden” hadde de til slutt ikke hatt mer oksygen igjen, og selv det store nettet trenger luft fra tid til annen….

Dessverre er det bare sånn du er skapt. Du kan ikke noe for det, og strengt talt så… Okei, kanskje jeg ikke skal prøve å bygge deg opp igjen på denne her.. For det faktum at alle de sakene fortsatt skrives og publiseres hver forpulte dag er for å si det rett ut – ganske irriterende!! Skam på deg, men skam deg ikke. Okei, jo, litt.

4.5. Du leser fortsatt = Du er og blir en selvdigger!
Foreløpig er denne listen satt sammen av fakta du allerede kjenner godt til. Jeg beklager å måtte si det, men jeg kommer ikke til å fortelle deg noe nytt. Ikke så lenge du ikke betaler for Fullstendigkaos PLUS, og det kommer du heller ikke til å gjøre før JEG gidder å opprette den tjenesten.

Så… Hvorfor leser du nå fortsatt til tross for at det strengt talt ikke er noe nytt å hente? La oss se… 1. Samme hvor kjedelig det som måtte stå faktisk er så er folk flest (inkludert du) en gang sånn at de liker å lese om seg selv. 2. Det er rett og slett bare slik du er.


© Bildet er tatt fra weknowmemes.com

Ah, forresten. I tilfelle du ikke ikke leser tallene i de små “overskriftene” mine, men bare det som står med snasne ord og fjonge bokstaver – Det siste punktet er som en eller annen deal du får på MacDonalds. En aller siste 2 i 1 før stengetid – Hvilket betyr at dette innlegget stopper nå. Jeg kommer ikke til å skrive mer for denne gang. Nå: Reis deg opp fra sofaen, og få i gang den jævla oppvaskmaskina. Og du burde kanskje ringe og fortelle foreldrene dine at du fremdeles er glad i dem også.. #lifeisshort

Var det noe “viktig” på denne listen du føler manglet?

Vi reblogges!

Den PERFEKTE blogg! (oppskrift)

Til tross for at bloggen min ikke skimter like sterkt som den gjorde i dens store gullalder får jeg fortsatt rennende inn med spørsmål om hvordan i heiteste jeg får det til. Jeg har som regel enten latt være å svare i hele tatt, eller sagt det som det er at oppskriften bør forbli i “familien”.. Men akkurat i dag har jeg tenkt å være ørlite grei med dere.

Jeg kommer ikke til å dele alt, men nok til at dere ihvertfall vil klare å kjenne lukten av den suksessen jeg har ruget frem i årevis. Så ta frem penn og papir, og gjør deres notater før jeg angrer meg og fjerner dette høyst sjenerøse innlegget for godt.

1 porsjon perfekt blogg:
200 gram helsprø selvironi
2 stk hardkokte hjernedeler
1 stk deilig kropp
10 stk usakligheter (minimumskrav)
2 dl nakenbilder
6 ss selvutlevering
2 ss alvor
1/2 ts skriveleifer
1/2 ts provoserende innhold

Når du så har samlet sammen disse ingrediensene, ta og legg de inn i bloggen din hulter til bulter så vil du etterhvert ende opp med en 15% fullstendigkaos-aktig blogg. Resten av oppskriften vil nemlig være låst inn på et sikkert sted til den dagen evolusjonen har gjort meg om til jord og dritt.

Vi reblogges!

Minecraft på PC!

I fjor eller noe gikk jeg til anskaffelse av PS4-utgaven av Minecraft. Jeg tror det var i fjor. Uansett, det ble aldri til at jeg spilte det særlig mye, først og fremst fordi jeg ganske sjeldent har hatt noen å spille det sammen med. Min bror har det på pc, venninnene mine på Voss har det på pc, så og si alle jeg vet om som har det, har det først og fremst på pc.

Så da ble Minecraft på pc fort nok en ting jeg en stund har gått rundt og tenkt at jeg skal fikse i tillegg til at jeg en dag skal flytte fra Oppdal, besøke Sara i Bergen, gi ut den boken jeg begynte på for noen år siden, begynne å trene, skrive ferdig serien om “Karsten og Petter“, og listen bare fortsetter langt inni Disney-land..

Men nå, NÅÅÅÅ!!! NÅ har jeg omsider kjøpt, lastet ned og installert Minecraft på pc. Jeg har til og med sendt melding til tre venner av meg for å informere om det, men siden klokken i skrivende stund er 04.05 så tviler jeg litt på noe svar før tidligst klokken 11.

Enyway. Tenkte bare å fortelle dere andre det også, rett og slett fordi jeg hadde lyst. Så nå vet dere det og kan bruke den nyttige informasjonen til… Vel.. Å synge en sang om det eller noe? I dont know xD

Spiller du Minecraft?

Vi reblogges!

BE KY RINGE(R)!

Okei, helt ærlig. Per dags dato har jeg ingen venner ved navn Ky, men hvis du derimot skulle kjenne en (eller flere), trenger du ikke be vedkommende om å ringe meg xD Men hvis du absolutt vil, be my guest. Ikke at jeg kommer til å ta telefonen likevel.

Såå.. Bekymringer, bekymringer, bekymringer. Jadda, jeg har fremdeles noen av de jeg også. De er heldigvis som regel ikke så veldig sterkt til stede, men de FINNES. 


© Bildet er tatt fra jenniferjuan.wordpress.com

Akkurat nå for tiden hender det en gang i blant at jeg bekymrer meg for følgende:
– At flere av mine beste venner plutselig bare dør.. Eller blir alvorlig syk..
– At pcen skal ta kvelden.. (den begynner å bli noen år..)
– At viktige evner som særlig hørsel, syn eller hukommelse skal svekkes..
– At jeg må begynne å bruke briller eller linser.. (ja, det er faktisk en egen bekymring!)
– At jeg skal klare å ødelegge noe i leiligheten av en viss verdi..
– At Hotel Cæsar skal ta slutt..
– At jeg ikke skal få besøkt noen (utenfor bygda) før senest etter nyttår..
– At de mer mørke impulsene mine skal ta i for stor grad overhånd igjen..
– At Play Station-trophyene mine skal gå tapt..
– At de 4-5 beste venninnene mine ikke skal vite at jeg er glad i dem..
– At folk faktisk begynner, eller har begynt å gå lei av meg..
– At de kommende Star Wars-filmene skal bli en nedtur..

Hva er det du er bekymret for for tiden?

Vi reblogges!