For ja, det skal handle litt om Pokémon Go igjen. Eller, skal det egentlig det? Nei, ikke egentlig. For det problemet jeg har nå er vel egentlig ikke først og fremst dette mobilspillet, men mer meg selv. “Problem” blir vel forresten å ta i litt, men jeg får bare bruke det ordet nå i ren mangel på noe bedre.
Forrige uke gledet jeg meg stort sett bare til å reise til Voss igjen for å få treffe de vennene jeg har der. Jeg gledet meg til å få se de igjen, jeg gledet meg til mange forskjellige ting, ja blant annet Pokémon Go.
Og Pokémon-spilling – det ble det, i aller høyeste grad. Og etter min smak ble det dessverre litt i overkant mye. Allerede fredag kveld begynte jeg å kjenne på kjedsomheten, og at jeg var blitt lei. Mellom 5-6 timer holdt vi på da, og særlig de to siste timene kunne for min del vært brukt til noe annet.
Misforstå meg ikke, jeg har kost meg med dette spillet, det er altså doseringen som først og fremst har blitt alt for stor. Og dette var jeg ærlig på allerede denne kvelden. Jeg innrømmet at jeg var blitt litt lei, og at jeg hadde begynt å kjede meg. Likevel skulle det spilles enda mer Pokémon igjen på søndag.
Og igjen.. Det er vel egentlig helt greit at jeg ikke var enda tydeligere enn jeg var denne helga. For jeg sa det rett ut flere ganger når jeg fikk spørsmål om det at jeg faktisk var lei, at dette spillet hadde begynt å kjede meg og at jeg ikke egentlig hadde så veldig lyst til å spille enda mer igjen på søndag.
Likevel ble det altså mer Pokémon på søndag. Altså, jeg kunne jo tross alt bare ta frem 3DSen min om det ble for ille.. Jeg har ikke sagt dette før nå, men akkurat på søndag var jeg mot slutten av kvelden litt lei meg, lettere deprimert og jeg følte meg ganske utenfor. Og følelsen av at mine meninger og ønsker akkurat der og da betydde såpass lite har nå igjen fått meg innpå tanker som hvorfor jeg i hele tatt gidder å være her lengre (altså i live).
Det kan godt hende jeg tar feil, men jeg følte rett og slett da at det var egentlig det samme hva jeg mente og følte. Om jeg var til stede og spilte med de andre, om jeg var til stede og gjorde noe helt annet, eller om jeg bare hadde gått min vei og bokstavelig talt vært helt for meg selv føler jeg ikke hadde gjort noen forskjell for verken meg eller de jeg var med. De hadde knapt merket det og jeg hadde likevel vært litt lei meg og følt at jeg var på sidelinjen.
Sånn, nå har jeg skrevet alt jeg hadde på hjertet for denne gang. Før jeg runder av dette innlegget helt vil jeg nok en gang påpeke at jeg IKKE nødvendigvis hater Pokémon Go eller Pokémon generelt. For det gjør jeg virkelig ikke.
Og det er ikke helt utenkelig at jeg kommer til å installere spillet igjen noe senere (av-installerte tidligere i dag), men akkurat nå er jeg ganske forsynt på dette universet, og særlig med tanke på at jeg kjenner jeg blir litt lei meg bare noen nevner Pokémon igjen nå er det nok like greit at jeg ikke har denne appen liggende på mobilen akkurat nå..
Flere enn meg som har blitt lei?
Vi reblogges!
har ikke prøvd det engang jeg :p
Hege Kristin: Kan anbefale å prøve det faktisk, selv om jeg altså personlig har fått litt nok for en stund nå.. 🙂