Jeg har en greie for buss. Ikke i like stor grad som da jeg var barn, men jeg har likefult fortsatt en greie for buss. I særs når jeg sover.

I natt (og nå mener jeg i natt da døgnrytmen er relativt normal for tiden, noe jeg helt sikkert ikke burde skrive, for da har jeg sikkert jinxet det, men allrighty then!) så drømte jeg nok en gang at jeg satt på en buss sammen med flere av de jeg gikk i klasse med på barneskolen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tror turen for det meste var hyggelig. Jeg drev og flørtet litt med en av jentene, og hun flørtet selvfølgelig tilbake. Eller var det omvendt? 🤨

På et tidspunkt skulle sjåføren rygge. Og det er her idyllen omsider kolliderer rett i fjellveggen! For det som skjedde var at vedkommende (mest sannsynlig) drepte flere av de som befant seg bak bussen. Dette ble ekstra tydelig for oss som satt bakerst, som ble vitne til at den ene etter den andre bilen ble presset utenfor fjellveggen, og stupte ned i en eller annen elv, eller hva enn som befant seg under oss.

Av alle som befant seg på bussen var det JEG som gikk frem til sjåføren og sa ifra, noe som resulterte i at hen (jeg er noe usikker på kjønnet til vedkommende) ga meg en kraftig kraftsalve, og sa noe om at hvis jeg ikke setter meg tilbake i setet og holder kjeft så skulle det skje meg noe riktig ille.

Jeg gjorde som jeg ble “bedt om”. Men klarte ikke å holde igjen den berømte kjeften min da vedkommende stadig pushet flere bilister ned i døden. 💀 Til slutt klikket det maksimalt for vedkommende bak rattet som på et tidspunkt kom marsjerende mot oss som satt bakerst, og det er litt blury hvordan det hele utartet seg, men det jeg husker er at jeg endte med å kjøre en paraply tvers gjennom hodet på maniacen, og sånn sett ble dagens helt. 😎

I det siste har jeg hørt en del på podcasten «Spirituell Attitude» hvor de blant annet har tatt for seg drømmer i noen av epidosene. En av damene i denne podden, Saba Hatzimarkos, er selvlært(?) drømmetyder, og jeg er selv åpen for at drømmer kan bety noe, utover at det “bare” er hodet som bearbeider tanker, følelser eller ting man har gått gjennom/ sett/ opplevd den senere tiden. Så her sitter jeg “ones again” og lurer på hva denne drømmen egentlig ønsker å “si meg”.

Det skal sies at da jeg gikk på barneskolen tok jeg ofte buss til og fra skolen. Og rett ved skolens område er det en ganske trang bru som går over en elv, og jeg husker godt at jeg var litt bekymret for at den brua enten skulle kollapse på et tidspunkt, eller at bussen skulle kollidere med en annen bil, spesielt en morgen det var ekstra mørkt eller en del tåke. 😶‍🌫️ Og som følge av det har jeg flere ganger drømt at noe lignende har skjedd, kanskje spesielt mens jeg enda gikk der, men disse drømmene har også poppet opp nå og da i ettertid.

En faktor til at jeg hadde denne drømmen nå kan bunne i at jeg for tiden driver å planlegger ny Oslo-tur. Jeg har fortsatt verken bil eller lappen, så det blir nok til at jeg reiser kollektivt først som sist, dog med tog, men allikevel; jeg skal reise kollektivt! 🤘 Skjønner ikke helt hva de gamle klassekameratene mine gjorde i den drømmen. Særlig siden jeg dessverre ikke omgår de noe særlig lengre, og heller ikke har hatt til vane å tenke noe særlig på de heller, i våken tilstand. But it is what it is. Even if I dont know.. what it is?

Har DU hatt noen sjuuuke drømmer i det siste? 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Da Hotel Cæsar-settet skulle rives for 5-6 år siden kjøpte jeg like gjerne velkomstsøylene som sto i lobbyen. Jeg mener, jeg hadde pengene, ergo var det intet rom for å la sjansen gå fra meg.

I videoen under viser jeg gledelig frem disse søylene, samt fire andre ting jeg ALDRI selger! 🥰

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har du noe du ALDRI skal kvitte deg med? 💀

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Jeg får stadig nye ting jeg ikke “trenger”!

I går swipet jeg som vanlig Instagram opp og ned i mente, trykket «like» på en post, og kommenterte på en annen som den støttende stalkeren jeg er.

Stort sett nøyer jeg meg med disse teknologiske sporene, men da jeg klikket inn på storyen til verdens herligste Lovise fra årets Paradise som akkurat hadde lagt ut noen bilder av samtlige brettspill hun skulle vinne mot kjente og kjære denne påsken, ble blikket mitt fanget av særlig ett spill. «Realityspillet». 😍

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker jeg leste om det for en tid tilbake før det enda var blitt lansert, og at jeg videresendte en artikkel til bestevenninna mi (som jeg fortsatt har nedspammet med “for mye” Paradise/ reality-relatert de siste par ukene), og “lovet” både henne og meg selv at dette var et spill jeg skulle ha en dag! 😇

Og denne skjebnesvangre dagen skulle vise seg å være i dag. For etter at jeg så denne instastoryen var jeg rimelig kjapp med å legge inn en “klikk og hent”-bestilling hos Norli. Fikk sms kort tid etter om at det bare var å hente, men da jeg omsider fikk sendt rumpa mi ut fra “Solo” (aka. sofaen/ leiligheten) og var vel fremme så måtte jeg pent gå hjem igjen tomhendt siden det tross alt var skjærtorsdag, og de derfor hadde stengt tidligere enn normalt.

Men NU er det altså i hus 😃 og jeg har ingen planer om å backstabbe det i ryggen og sende det tilbake dit det kom fra. Det blir nok ikke spilt i løpet av (denne) påska – er ikke akkurat skjemt bort med likesinnede i Oppdalsreligionen – men det skal spilles en eller annen gang, bare jeg har funnet to venner, eller fem, å spille det med. 🎲

Har jeg lyktes i å influence deg? 😘

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Det sies at for at man skal få best ut av vekke-alarmen så bør lyden skiftes ut annenhver uke. Jo lengre man har hatt den samme lyden, desto mer vandt blir man, og desto mer vandt man blir jo mindre effektivt, og du risikerer til slutt å ikke legge merke til den – på lik linje med så mye annet.

Noen unntak finnes det selvfølgelig. 🤪 Har du en skikkelig grusom, skjærende lyd, så vil det i alle fall ta lengre tid før du ikke lengre “legger merke til den” på samme måte som f.eks favorittlåta di – sett at vi ikke snakker om Melina Johnsens «Bitch, hør her!».

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men hvor lurt er det å bruke favorittlåta til vekking? For ganske mange er konseptet vekking noe negativt, samme hva, og sånn sett vil det være ganske så risky å bruke det som (inntil videre) er den beste låta du vet om. Til slutt forbinder du den sangen såpass sterkt med noe du ikke liker – å bli vekket(!!!!) – og for mange kan det føre til at det som for noen dager siden var den beste sangen i verden brått er blitt en låt du bare vil fortrenge i hele tatt eksisterer.

Jeg har lenge hatt «Time Is Up» av Poppy som alarm på mobilen. Har det per nå ikke som vekke-alarm, verken i helgene eller i hverdagen (for det er to forskjellige lyder hos meg), jeg har hatt det før, men nå er det først og fremst varsellyden for når jeg skal sette inn middagen i ovnen, ta ut av oppvaskmaskinen osv. Uansett: jeg har lenge kjent på at dette har ødelagt sangen litt for meg. Om det er fordi jeg har begynt å forbinde den med litt kjedelige/ “kjipe” ting, eller at jeg nå har hørt særlig refrenget SÅ mange ganger at jeg simpelthen har gått lei er dog en annen sak.

Konklusjon: det å bruke en sang du liker veldig godt kan brått føre til at du forpester den. Men hva med å bruke en låt, eller en lyd for den saks skyld, som du allerede før bruk HATER?

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke selvinnsikt nok på akkurat dette spesifikke spørsmålet, MEN jeg vet at skulle jeg bli vekket av en lyd jeg ikke har aktivert selv, så vil jeg mest sannsynlig mislike det same what! Og for meg har måten jeg blir vekket på ofte mye å si for hvordan resten av dagen blir. Derfor har jeg heller ikke aktivert barneskrik, flyalarm eller høylytte spiselyder til å vekke meg.

Men hvis man ikke bør aktivere favorittsangen, og heller ikke lyder/ låter man alt har et anstrengt forhold til? Hva sitter man egentlig igjen med?

Jeg har funnet en løsning!! Jeg har lenge vært veldig glad i Röyksopps «Eple», og per nå har jeg en utgave av den til vekking i hverdagen, MEN ikke originalen! Det jeg har tatt i bruk er en remixet versjon, som kan være en grunn til at jeg ikke har utviklet noe “hat” ovenfor den, enda. Samt at jeg ikke har den som alarm til “alt annet”, som den ene Poppy-låta.

Og et siste faktum er at enkelte låter/ melodier/ lyder er også lettere å gå fortere lei av enn andre, selv om det er den beste låta/ melodien/ lyden du vet om akkurat nå.

Hva bruker du til å våkne opp? 🤨

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski