Jeg sitter ensom på taket og beundrer nattens stillhet. I natt er jeg helt alene i hele verden, og alt jeg kan tenke på er deg. Hvorfor må du være så ufattelig mange støvfnugg unna? Jeg antar det er skjebnen. Du ligger helt sikkert og sover nå, trygt og rolig i din varme, gode seng. Ligger du kanskje å drømmer om søte vampyr-flaggermus og enhjørninger? Vel, samme hvor hen i drømmeland du befinner deg nå så håper jeg at du har det fint. At ingen ondsinnede monstre holder deg fanget i en mørk og uhyggelig kjeller, eller noe. Isåfall skal jeg gjøre mitt for å finne deg, skjære hodet av dem alle sammen, og redde deg. Tvil aldri på det, jeg skal nok passe på deg.
Kanskje er det ikke meningen at det skal bli oss to, men jeg vil aldri helt gi opp håpet. Kanskje ligger vi begge ved siden av hverandre en fuktig sommerkveld, med hver vår stake godt plantet i våre bryst, dekket av hverandres glødende blod. Sammen med våre kropper vil så naturen rundt oss falle fra, og etter det.. Vinter. En vinter så kald og så blek, akkurat som deg og meg. En beinkald vinter som skal vise seg å vare i ulidelig mange år. Først etter et millennium vil så våren være tilbake, og når sola endelig titter ned på vårt hvilested vil vi omsider gjenoppstå opp fra asken før vi så klapper sammen våre vinger, og flyr inn i en helt ny evighet.
God morgen alle sammen. Jeg skal være helt fuckings ærlig med dere nå. Jeg føler ikke egentlig sånn kjempemasse for å blogge noe særlig i skrivende stund, men det er likevel en viktig “hendelse” som nå gjør at jeg sitter og skriver bittelitt til dere likevel – I natt kom nemlig E.N.D.E.L.I.G det nye Alice Cooper-albumet “Paranormal” ut!!
Og siden jeg var ganske tidlig ute med å forhåndsbestille det så kunne jeg faktisk ta meg en tur ut av huset og hente den fysiske utgaven i ei lita pakke som lå i en gjennomsiktig plastikkpose som PostNord hadde valgt å henge opp ved siden av postkassa mi. Ja, jo, så slapp jeg ihvertfall å gå til postkontoret i dag. Det er da ihvertfall noe, for akkurat det hadde ikke fristet så veldig nå.
Jeg har nå hørt gjennom hele albumet totalt to ganger, og jeg syns foreløpig at det er veldig midt på treet. Det vil neppe komme til å bli rangert som en av mine topp fem favoritter, men det er mulig at jeg etter et par gjennomhøringer til ihvertfall vil plassere dette albumet som et av de 15 beste Alice Cooper-platene som er laget til nå. Og for dere som måtte lure – “Paranormal” er det 27 Alice Cooper-albumet i rekken.
Oh ja, det må jeg forresten ikke glemme.. Det var ikke “bare” denne cden som lå i en eske i en pose ved siden av postkassa mi i natt. Det fulgte nemlig med en t-skjorte også. Riktignok så er den etter min mening litt for stor (det sa forøvrig kjerringa også), men det var dessverre det minste alternativet Cdon hadde å by på, så da var det litt for stor t-skjorte, eller ikke noe t-skjorte i hele tatt. Så da ble det litt for stor t-skjorte denne gangen her.
Og ja, jeg vet jeg ser litt alvorlig ut på dette ene bildet rett under her nå, men det er kort fortalt pga at det begynner å bli en stund siden jeg sto opp. Samt at jeg burde fått i meg noe mat snart, noe jeg har tenkt å gjøre så straks dette innlegget er ute.
Men i og med at Alice ikke gir ut et nytt album hvert bidige år lengre, og siden det faktisk er en del år siden sist nå, og siden det også ikke er heeelt utenkelig at dette blir det aller siste han rekker å gi ut, så følte jeg at jeg likevel hadde litt lyst til å dele denne gleden med dere akkurat her, akkurat nå! Seeelv om jeg altså er pittelitt redusert for øyeblikket.. xD
Liker du Alice Cooper? Nei, forresten.. Vi bare dropper å ha noe siste spørsmål denne gangen. Jeg mener.. Hvem faen liker ikke Alice Cooper liksom?! xD
Jeg har tenkt litt på en ting. Eller, jeg har som vanlig tenkt en del på en hel del masse, men for å ikke sprenge de søte små hodene deres i fillebiter så skal jeg nok en gang gjøre så godt jeg kan i å ikke overføre alt for mye av det spetakkelet som befinner seg i hodet mitt her inne til et og samme innlegg. Jeg mener, det er vel litt begrenset hvor mange vaskekjerringer det finnes der ute?
Hvis du nå er innom denne bloggen for aller første gang – Hyggelig, velkommen til min verden!! Nå er saken en gang den at dette innlegget ikke er helt beregnet på deg, ENDA. Men hvis du bare lukker bloggen en liten stund også kommer tilbake igjen litt senere, ja DA skal du nok se at dette innlegget plutselig er blitt hakket mer relevant for deg også. Men til da – fortsett å scroll, rock`n roll!
For det jeg nå lurer på er nok heller noe dere som har vært innom denne bloggen MINST to ganger i løpet av livet, og hvor i hvertfall et av de siste besøkene har vært gjort mer eller mindre bevisst faktisk kan svare på: HVA er årsaken til at dere har kommet tilbake? HVA er det med denne bloggen som gjør at det “bare” ikke var nok den ene gangen?
Og hvis dere har sånn noen lunde peiling: Hvor lenge har dere visst om bloggen min nå, og hvor ofte er dere innom og “besøker” den? Og uansett hvor mange ganger dere altså er innom, og samme hva årsaken til at dere har kommet tilbake har vært: Tusen, trillioner takk!!
Man skal aldri, aldri, aldri si aldri, aldri, aldri, sies det. Så for alt jeg vet kan dette innlegget godt komme til å bite meg i rassen en eller annen dag, men jeg krysser nesehåra, samt mine testikler, og satser på at det ikke skjer. Det er jo tross alt litt dumt å unngå å gjøre et eller annet i frykt for at et aller annet ANNET skal skje, har jeg erfart.. Og dessuten er det som oftest bedre å angre på hva man har gjort, fremfor hva man ikke har gjort. Right?
Jeg anser meg selv som en ganske åpen person. Stadig åpen for forandringer. Stadig åpen for noe ukjent, noe nytt. STADIG åpen for en HELT NY OPPLEVELSE. Men likevel er det et par ting jeg helst vil unngå å oppleve eller gjøre i løpet av den lille tiden jeg har igjen her på jorden, og det er nettopp disse tingene jeg tenkte vi kunne ta en nærmere “titt” på akkurat nå.
Begå voldtekt –Når jeg først begynte å tenke på ting jeg ALDRI kommer til å gjøre i løpet av livet så var voldtekt noe av det aller første som “poppet opp”. Foreløpig har jeg hatt sex kun én gang i livet, og da var det for det meste “motspilleren” min som styrte “spillet”. Okei, nå var jo det første gangen, og jeg hadde ikke så veldig mye til selvtillit på akkurat den fronten der og da, mens hun derimot hadde en del flere erfaringer enn meg. Så kanskje ikke så rart at jeg lot hun få styre “showet” mest akkurat da.
Men hvis vi nå ser bort ifra den ene gangen jeg gjorde det med noen andre enn bare meg selv for en stund tilbake, så tror jeg ikke at jeg kommer til å være så alt for frempå i fremtidige “episoder” heller. Det kan godt være at selvtilliten min når det kommer til det seksuelle vil stige (høh-høh) noe, men uansett så er det likevel et par ting jeg ALLTID vil være sikker på før aksjon:
Punkt 1: At vedkommende er ved 100% bevissthet. Altså at jenta ikke halvveis sover, er beruset eller av andre årsaker ikke er helt i stand til å gjøre noe for seg.
Punkt 2: At vedkommende faktisk vil det. At jeg altså passer på å faktisk SPØRRE først, uansett hvor god stemningen måtte være på forhånd. Og sier jenta nei, ja så betyr det nei, og det SKAL respekteres.
Disse tingene er så utrolig viktige etter min mening, og burde være to regler ALLE passer på å følge uansett hvilket kjønn de tilhører, uansett hvilket kjønn partneren tilhører ,og uansett hvilken relasjon man har til hverandre.
Tatovere meg og/ eller ta piercing –Okei, denne her føler jeg trenger en liten forklaring da jeg vet at jeg har fått et par nye følgere siden forrige gang jeg skrev noe særlig om disse tingene nå. Så, kort fortalt: psyken min har et ganske anstrengende forhold til en god del forskjellige typer kroppkunst. Det er ikke det at jeg ikke nødvendigvis syns at disse tingene kan se bra ut på andre, for jeg har flere venner som blant annet har litt blekk et og annet sted på kroppen, noe jeg faktisk syns kan være litt kult. Og jeg vet om en del folk som har piercings også, selv om akkurat det syns jeg dog ikke er like “kult”..
Men uansett piercings eller tatoveringer.. Begge deler er noe jeg egentlig ikke takler å fokusere for mye på om gangen. Allerede NÅ kjenner jeg at jeg sliter litt, at magen knyter seg, og at jeg begynner å bli litt svimmel. Så for å være litt grei med meg selv nå skal jeg ikke skrive så veldig mye mer, annet enn at særlig piercings og tatoveringer er to ting jeg altså takler veldig dårlig om de blir snakket om for lenge. Også kan jeg legge til at det går fint om folk rundt meg har noe av disse tingene, bare tatoveringen ikke er helt “fersk” og at vedkommende ikke har alt for mye av de (akkurat det gjelder særlig piercings!..). For da kommer jeg mest sannsynlig til å bli veldig dårlig på veldig, veldig kort tid.
Og mens vi enda er inne på kroppkunst-temaet: Det er også en del ting man gjerne gjør hos frisøren som jeg ikke er så glad i, så uten at vi trenger å gå noe særlig mer inn på det nå i tillegg kan jeg likevel også legge til at jeg neppe kommer til å gå hos frisøren med det aller første!..
Ønske meg barn –Jepp, bemerk dere nå at det ikke står “å få barn”, men at det altså står “ønske meg barn”. For akkurat det at jeg plutselig kan få meg et barn en gang anser jeg jeg dessverre ikke som altfor usannsynlig da jeg kan være ganske godtroende til tider og tenke at ting går nok bra uten at jeg nødvendigvis må passe på å gjøre det og det hele tiden.. Så jeg ser altså en liten mulighet for at jeg faktisk kan ende opp med å bli pappa en eller annen dag, og jepp, da vil det isåfall ikke bli en situasjon jeg egentlig har ønsket meg på forhånd.
Og saken her føler jeg egentlig ikke burde være nødvendig å forklare, men siden jeg vet at det finnes alt for mange som har litt vondt for å forstå dette her likevel så… Først og fremst – jeg er ikke nevneverdig glad i barn. Og for det andre syns jeg ikke det virker særlig gjennomtenkt å få seg barn lengre nå med tanke på hvordan fremtiden ser ut, og da tenker jeg først og fremst på at denne planeten neppe kommer til å bli særlig beboelig lengre om et par år med mindre vi menneskene som lever på den i dag ikke tar oss KRAFTIG sammen umiddelbart.
Skulle jeg derimot snu forså å faktisk ønske meg barn i fremtiden, så kommer det isåfall til å bli ved adopsjon. Det finnes alt for mange barn der ute i verden som sårt trenger et bedre sted å være enn der de er nå. Så, ja, nei – for mitt vedkommende er det altså ikke aktuelt å reprodusere meg selv frivillig..
Gifte meg –Ah, bryllup, ja.. Enda et konsept jeg aldri helt har forstått meningen med. Greit nok, jeg kan forstå hvorfor folk vil vise “hele verden” hvor glad man er i sin partner og alt det der om man først har funnet noen å dele livet med. Jeg er faktisk blant de som ikke skjønner hvorfor enkelte ikke oppdaterer sivilstatusen sin på Facebook når de akkurat har havnet i et nytt forhold. Men jeg er OGSÅ en av de som IKKE forstår hvorfor enkelte på død og liv skal forlove seg også videre..
Og særlig hvis vi nå tar med det faktum at jeg de siste årene har begynt å foretrekke mer å mer det å være alene, og heller ikke anser sannsynligheten for at jeg kommer til å få meg en kjæreste igjen som så veldig høy, så blir ihvertfall tanken om at jeg en eller annen gang skal gifte meg bare utrolig lol. Så bryllup? Nææh, eller.. Kanskje et uekte et, men det kommer ihvertfall ikke til å bli gjort i kjærlighetens navn, for å si det sånn. Men for å få folk til å snakke, for å skape blest rundt meg selv og bloggen, eller noe.. KANSKJE! Selv om det også i egoets navn er en hel del andre ting som faktisk står en del høyere opp på lista.
Så.. Sosiale medier? – hell yes!! Giftering og kasteris? – nei takk, jeg tar heller spagetti og alenetid med Netflix!
Bli veldig overvektig – Per dags dato er jeg ikke så mye ute og trener og sånt. Men akkurat det føler jeg er noe som kommer til å forandre seg med fremtiden. Bare det siste året har jeg unnet meg en del flere gå-turer enn jeg nok gjorde de to årene som var før det igjen, TIL SAMMEN. Jeg har blitt flinkere til å spise mer variert, jeg har knapt rørt en eneste energidrikk de siste to månedene (kun 4 bokser totalt), og inntaket av godteri, sukker og fett har også minsket noe i det siste. Og jeg har den siste tiden også helt seriøst begynt å vurdere om jeg skal bli vegetarianer.
Årsaken til disse tingene er mange, men en av de er at jeg absolutt ikke ønsker å bli tykk. I hvertfall ikke veldig tykk. Det å gå nevneverdig opp i vekt er noe som skremmer meg aller mest i livet ved siden av det å bli gammel. Og begge disse tingene kan man faktisk forhindre til en viss grad, men siden jeg ikke har tenkt at dette skal ende opp med å bli et så alt for mørkt innlegg så tenker jeg ikke å gå så veldig mye mer innpå den alderdom-delen akkurat nå, men det å bli feit – DET skal jeg ihvertfall gjøre mitt for å unngå for å si det sånn.
Yess, det var egentlig det jeg hadde for denne gang. Skal sies at det fremdeles gjenstår et par ting jeg tenker at jeg neppe kommer til å gjøre eller bli, men siden dette innlegget begynner å bli litt langt nå, og jeg personlig ikke er så glad i lange innlegg inne hos andre så tenker jeg at jeg kan heller spare resten til en senere anledning. Jepp, jeg syns det høres ut som en plan.
Har du noe du tenker at du ALDRI kommer til å gjøre?
Okei, VANLIGVIS pleier ikke jeg å blogge på nattestid lenger, jeg pleier ihvertfall IKKE å publisere ting om natta.. Og det er også ganske sjeldent at jeg legger ut andre sine videoer siden det er så teit om de blir slettet i senere tid av en eller annen grunn. Men vet dere hva? Så og si ALT har et unntak en gang i blant, ihvertfall føler jeg for å gjøre et par her nå i denne skrevende stund. For GJETT HVEM som akkurat har sett den nye traileren for “Jigsaw” som kommer iløpet av Halloween-tider da? JEG!!!!
Ikke hørt om “Jigsaw” før, sier du?? Vel.. SHAME ON YOU AND YOUR MAMA! Da har du kanskje ikke hørt om “Saw”- heller da? Isåfall… Vi kan aldri bli venner!! xD Enyway….. Saw-universet er nå ENDELIG tilbake og jeg har som nevnt over akkurat sett den nyeste traileren for den nyeste filmen, og selv om jeg allerede i løpet av de første par sekundene merket at de helt klart har bestemt seg for å kjøre på med en litt annen “feeling” enn de har gjort tidligere så syns jeg ikke det gjør noe. Ihvertfall ikke i negativ forstand. Jeg har kanskje aspergers og alt det der, men selv JEG ser hvor godt det kan være med litt forandringer i blant! ^^
Oh, eh, ja. Her har dere altså den forykende film-traileren – SE DEN!!:
Det er NESTEN helt utrolig, men irritasjons-begeret mitt er selv etter tolv skarpe og intense videoer de siste fem årene altså fortsatt ikke helt tomt. Litt over et år har nå gått siden jeg følte for å lette på trykket sist, da var det sommeren som fikk gjennomgå, men denne gang nå som jeg (tro det eller ei) omsider har laget min 13nde video i “Ting som irriterer meg”-serien skal jeg gå enda litt dypere. Ja, for nå skal det nemlig handle ene og alene om meg selv.
For selv hvor fornøyd jeg sikkert kan virke når jeg innlegg etter innlegg bare fortsetter å pøse på med selvskryt, ja så er det likevel et og annet jeg også ikke bare er 100% “fan av” når det kommer til meg og mitt. Så sett dere nå godt til rette, her er videoen dere neppe visste at dere hadde ventet på engang: Ting som irriterer – part 13:
Har du noe ved deg selv du finner ekstra litt irriterende?
Alder er bare et tall, sies det. Man er ikke eldre enn man føler seg som selv, sies det. Og desto høyere tallet er desto yngre blir man, er det kanskje også noen som sier? Vel, jeg vet ihvertfall om et par stykker som er et levende bevis på, om kanskje ikke den aller siste påstanden så i alle fall at de to første stemmer på en såkalt prikk. En av dem er den sprudlende trebarnsmoren Mariell som absolutt ikke er noen gammel kjerring selv om hun nå har passert 30. Hmm, jeg tror også hun såvidt det er har passert 35. Hmm.. Nææh, det kan ikke være mulig. Bare ta og stryk den siste der.
Enyway! – på bloggen til Mariell, eller DUE som jeg er mest vandt til å kalle henne finner man litt av hvert. Kort fortalt er due.blogg.no som et meget godt alternativ til Bon Bons Hurlumhej Mix. For her finner man alt fra gøyale innlegg med frekke og morsomme overskrifter, sånne passe dagligdagse innlegg om såpass dagligdagse ting, interessante tekster om interessante temaer som ABSOLUTT kan by på en og annen debatt i kommentarfeltene, men også en gang i blant noe mer triste og alvorlige innlegg, for gudene skal vite at ikke alt bare har vært en morsom lek for Mariell oppgjennom årene heller..
Men STORT SETT er det altså bare en sann fryd å lese denne bloggen. For selv om det er et og annet salt hardt og surt lakrisdrops der innimellom så er det likevel for det aller meste myke, fargerike og morsomme skum og geléfigurer som tar opp den aller største plassen der inne. Så er du som meg av den typen som er aller mest glad i skum og gelé, og ikke fullt så glad i sur og bitter lakris, ja så er altså denne vakre duen absolutt ikke så dum å besøke.
Ellers kan jeg nå kanskje avslutte med å nevne at denne “duen” også er en veldig trivelig og morsom dame å SKRIVE MED. For der mange gjerne “feiler litt” med å svare og skrive tilbake når man får inn kommentarer så kan man så og si ALLTID stole på at Mariell IKKE svikter her. Kommenterer du inne hos Mariell, ja så kan jeg nesten garantere deg at du får svar, og det er også meget sannsynlig at du får en hyggelig kommentar tilbake på din egen blogg også, om du har en da. Så sånn sett kan man kinda også kalle Mariell for en… Brevdue?
Enyway, ta og legg fra dere alt annet som har oppholdt tiden deres til nå, og unn dere et aldri så lite besøk innom due.blogg.no, i dag! 😀
Er det noe jeg virkelig liker så er det ærlige mennesker. Og er det noen jeg virkelig ser opp til så er det folk som faktisk våger å være åpen om ting, folk som tør å åpne opp skapene sine, og vise frem et og annet skjelett de kanskje har kviet seg for å vise en stund. Folk som kanskje er litt engstelige for hva andre folk vil si og tenke akkurat der og da, men som på et eller annet tidspunkt har bestemt seg for å komme ut, og stå frem med sin historie allikevel. En av de som ganske nylig har valgt å være ganske åpen om i hvertfall noen av sine skjeletter er den nydelige bloggeren Cathrine Angelica som for bare noen knappe uker siden skrev et litt fint, men også et litt trist innlegg om noe som har preget henne i ganske mange år nå.
For er man først inne og bare titter litt på bloggen til Cathrine kan den først virke som en ganske alminnelig blogg. Og jeg tror nok også at mange i løpet av det første besøket kan tenke at her vi med å gjøre en livsglad jente som mer eller mindre lever det perfekte, bekymringsfrie liv. Og selv om jeg ihvertfall tror at denne nydelige jenta har et ganske allright og bra liv i dag, så har det altså ikke vært like “rosenrødt” bestandig. For det som ihvertfall overrasket meg litt her om dagen var da jeg kom over et innlegg hun hadde delt den 29. juni i år – hvor hun hadde valgt å stå frem som tidligere narkoman.
Og bare så det er sagt. Hvis dere ikke har lest dette innlegget enda, så er det noe jeg virkelig vil anbefale å gjøre. Det er ikke et innlegg som går så alt for mye inn i detaljer når det kommer til selve rusen, men i stede så får man et lite og interessant innblikk i forskjellige tanker og følelser Cathrine har slitt med, når det blant annet kommer til egen selvfølelse og selvbilde. Et innlegg om det å føle at man ikke helt passer inn, et innlegg om det å føle utenfor i samfunnet. Blant annet. Innlegget har hun kalt for “Min gråtende tale” og kan leses her!
Når jeg først kom over dette innlegget ble jeg ikke akkurat sjokkert, for jeg vet at det er veldig mange som sliter eller har slitt med ganske alvorlige rusproblemer, tanker om seg selv også videre. Men jeg må si at jeg ble litt tatt på sengen likevel, for inntil jeg kom over dette innlegget hadde jeg kort fortalt ikke begynt å se for meg enda at en så vakker og blid jente som Cathrine en gang har hatt det så vanskelig og tøft i livet, og fremdeles sliter litt en dag i dag når det blant annet kommer til diverse bekymringer og sånn knyttet til det og det. Som jeg har skrevet før, fordommer fordummer.
Alt i alt syns jeg at bloggen hennes generelt er god lesning, med en grei variasjon når det kommer til innhold og tema. Jenta er god til å skrive, hun er flink til å ordlegge seg, og hun er ikke minst utrolig, utrolig tøff som blant annet har stått frem med en av sine mørkeste hemmeligheter, og jeg tror ikke akkurat jeg lyver nå når jeg sier at hun er en enorm inspirasjon for flere enn “bare” meg der ute. Cathrine virker kort fortalt som ei knalljente med et vanvittig beundringsverdig mot, bein i nesa, en vakker forkjærlighet for andre medmennesker og en ståpå-vilje som nesten er litt smittsom. Tusen takk Cathrine for at du er du, du er med på å gjøre verden til et bedre og ærligere sted å være <3
Tidligere i vår våknet jeg opp til et syn som umiddelbart gjorde meg veldig glad – jeg hadde kommet meg opp på topplisten og kunne vise til en tilfredsstillende 149. plass. Litt senere skulle jeg også oppleve å komme på 103. plass (eller noe i den dur), men siden jeg akkurat hadde laget et innlegg om meg og topplista da så lot jeg være å fortelle dere om akkurat det, DEN GANGEN.
Men nå på denne fantastiske mandagsmorgenen syns jeg det skal være greit å vise at jeg er litt stolt igjen, for etter at jeg hadde helt utrolige 2379 lesere innom bloggen min i går, hvor 2242 av de skal være norske så har jeg nå klart å kapre 38-plassen på topplisten i dag, mens jeg samtidig ligger på 15. plass på bloggtoppen, og på 1. plass på plusslisten.
Så nå kan jeg trygt si at jeg har klart å holde det “løftet” jeg ga til Rune for et par uker siden om at jeg ihvertfall skal plassere hundre-plassen på den rosa lista i løpet av høsten en gang.. xD
Helt avslutningsvis vil jeg bare få benytte anledningen til å si TUSEN TAKK til alle som har støttet bloggen min den siste tiden. Ikke “bare” dere som først og fremst var innom en snartur i går etter at jeg hadde publisert det ene minne-innlegget om Hotel Cæsar-Storm, men også dere andre som har fulgt meg mer generelt i det siste.
Dere er rett og slett fantastiske. Jeg er utrolig takknemlig for hver eneste en av dere enten dere bare er innom en gang i blant, eller om dere er av de som er innom så og si fast. Tusen, tusen takk alle sammen for at dere alle på hver deres måte er med på å støtte meg og det jeg driver på med. Dere er awesome!!
