Hvil i fred Storm


© Bildet er tatt fra blogg.tv2.no.

Det er egentlig litt rart å tenke på at det nå er hele 11 år siden jeg satt på rommet mitt hos pappa på et noe hardt gulv mens jeg svært så ivrig fulgte med på det som engang het for “Jakten på en Cæsarstjerne”, som var Hotel Cæsars eget reality-show hvor vi fikk følge en gjeng ungdommer som alle hadde en drøm om å få bli seriens nye søskenpar, Liv og Storm. Etter seks intense og spennende programmer ble det så klart at hele Norges nye Cæsar-stjerner het for Kim-Daniel Sannes og Nathalie Tonga.

Og særlig førstnevnte skulle vise seg å bety en hel del for meg de neste 11 årene. I starten spilte han en energisk trøbbelmaker som hadde VELDIG mye rart for seg. En rebell til fingerspissene som man uten å overdrive kan si skapte massevis av drama allerede bare det første halvåret. Noen som husker den scenen hvor Storm frivillig ble sendt nedover akerselva i en tønne? Eller da han og Vilde (dattera til Svein Krogstad) laget film med bysten av Georg ikledd burka? For ikke å snakke om alle de saftige fornærmelsene han leverte til sin storebrors daværende kjæreste Daphne Flaa? Som dere sikkert skjønner, minnene er mange!


© Bildet er tatt fra tv2.no.


© Bildet er tatt fra seher.no.

Og vel.. Selv om jeg nok aldri har vært like “ille” som det Storm var den gangen så var dette likevel en karakter jeg kjente meg en del igjen i. For særlig det å være en outsider med mye innestengt aggresjon og frustrasjon var noe jeg følte appellerte ganske mye til meg selv den gang da. Jeg hadde/ har forsåvidt ikke opplevd å miste begge foreldrene mine. Jeg har ikke opplevd å blitt banket opp tid blods på grunn av pengegjeld. Jeg har heller ikke noen anelse av hvordan det må være å ha en søster som sliter med alvorlige spiseforstyrrelser. Men følelsen av å stadig ha en stor uro i meg, følelsen av å ikke passe inn noe sted – den har jeg kjent en del på selv.

Ettersom årene bare har gått og gått kan man trygt si at Storm har forandret seg en del. Det er ikke det at han ikke har hatt for seg en del snåle påfunn i det siste også, for det har han jo, men har langtifra vært like “sinna” som han engang var. Og man kan også si at han generelt har blitt mer moden med årene, en hel del mer ansvarsbevisst. Men fremdeles ganske impulsiv, det må sies. Vel, det vil si.. Ikke nå lengre. For torsdag forrige uke skjedde det som jeg ikke helt trodde KUNNE skje. Storm ble nemlig skrevet ut av serien. For godt.

Alle som har fulgt i hvertfall litt med de siste månedene har nå fått med seg at Storm og Vilde har ei datter sammen som heter Vilja og som veldig plutselig dukket opp på hotellet like før jul. Ei jente man trygt kan si har en del til felles med begge sine foreldre, og ei jente som Storm veldig tidlig i det ganske så plutselige farskapet viste at han var villig til å gjøre absolutt alt for. Ja, han var til og med villig til å balansere på stoler som var stablet oppå hverandre nokså høyt oppi luften for å hjelpe henne med å komme ut av en løgn hun hadde servert sine “venninner” på skolen som gikk ut på at faren var en profesjonell balansekunstner.


© Bildet er tatt fra vg.no.


© Bildet er tatt fra tv2.no.

Et stunt jeg egentlig aldri der og da var så veldig redd for skulle få noen viktige følger for ettertiden. For er det noe Storm har bevist gjennom sin karriere på Cæsar så er det at han er en overlever. Liksom, hallo – han har tross alt overlevd to selvmordsforsøk, en temmelig skjebnesvangert brann, minst et bilkrasj, et par drapsforsøk, og ikke minst sørgelig mange tap på kjente og kjære som har betydd skrekkelig mye for han. Bare for å nevne noe. Så skulle et balansestunt noen meter oppi lufta være det som til slutt tok knekken på han? Neppe.

Og når fakta til slutt ble smadret ned mot bordet så viste det seg at… At slik skulle det heller ikke bli. For stuntet gikk som mange nå har fått med seg bra, men bare noen minutter senere skjedde det derimot noe annet.. For mens han så sto trygt på bakken og signerte autografer til noen mildt sagt begeistrede barn ble han omsider stukket av en veps. I munnen. Og dessverre for Storm så skulle altså dette lille stikket få en meget alvorlig konsekvens. Han falt sammen foran alle barna, inkludert sin egen datter, og vips var denne episoden over. Rulletekst hversågod!!

Og apropos over.. Noe av det aller første vi så fikk se i neste episode (altså den som ble lagt ut denne uken) var Storms kropp liggende i ei kiste. Så jupp, for dere som ikke måtte ha fått det med dere enda – beklager om dette blogg-innlegget nå ble som en spoiler rett i fleisen for dere, men Storm er altså nå dessverre utskrevet av serien, med døden som følge. Og for en ironi det er at det altså var en fuckings VEPS som til slutt skulle være Storms siste stikk. Men slik er gjerne livet i “den virkelige verden” også. Det er sjeldent det vi tror vi skal dø av som faktisk “kommer og tar oss”. #hvaervitsen


© Bildet er tatt fra seher.no.

Så.. Denne uken har med andre ord vært en noe trist uke for mange fans der ute, inkludert meg selv. Var det en karakter jeg aldri helt trodde at forfatterne av Hotel Cæsar ikke ville våge å drepe (sammen med Juni, Pelle og Eva), før eventuelt aller siste episode, så var det Storm. Til tross for at det nå har gått noen dager er det fremdeles en del seere der ute som enda er i sorg, og det er på ingen måte noe rart. For for mange har Storm vært som en del av familien, lenge. Og nok en gang vil jeg bare få sagt: meg selv inkludert.

Det kan sikkert høres rart ut for enkelte av dere. Men for meg er altså ikke Hotel Cæsars karaktergalleri “bare” figurerer i en tv-serie. For meg har ganske mange av Hotel Cæsar sine figurer vært så utrolig mye mer, og særlig det at Storm nå er død og begravet, bokstavelig talt, syns jeg er litt trist. Jeg har denne uken mistet et forbilde, en bror, og en veldig god venn. For meg har Storm vært en fyr som har inspirert meg gjennom tykt og tynt, en kompis som så og si aldri har sviktet. Og selv om han “bare” har vært og er fiksjon, så føles det på så mange måter ikke slik likevel.

Helt til slutt vil jeg bare nå få takke den fantastiske skuespilleren Kim-Daniel Sannes (som HELDIGVIS lever i beste velgående av det jeg kjenner til) for en fantastisk innsats. Etter min mening er Kim et av de aller dyktigste skuespillerne som noen gang har vært med i Hotel Cæsar, og hadde det ikke vært for deg Kim så tror jeg kanskje ikke at Storm hadde kunne vært en såpass stor del av dette universet såpass lenge da jeg blant annet ikke kan se for meg noen andre spille denne rollen like godt gjennomført som nettopp DU nå har gjort. Tusen takk for 11 fantastiske år, og masse lykke til videre!

Og sist, men ikke minst. Storm Liland Anker-Hansen – hvil i fred <3


© Bildet er tatt fra tv2.no.

Hva er ditt beste Storm-minne?


#hotelcæsar #storm #stormlilandankerhansen #stormankerhansen #død #døden #liv #livet #æra #fiksjon #skuespiller #adhd #tv2 #karakter #legende #legendarisk #trist #rip #appell #minne

Fana-tastisK

Det føles så lenge siden nå, men jeg husker det. Jeg satt der mutters alene i et mørkt, mørkt rom. Rundt meg var alt så kaldt, og lufta føltes temmelig lagt på is. Alt var for å si det rett ut, ganske jævlig. Jeg husker at jeg skalv over hele meg, og at alt jeg følte på var hatet. Alt jeg til da hadde sett frem til, alle drømmene jeg hadde blåst luft i hadde for lengst slått sine sprekker, igjen var det bare aske. Etter en salig eksplosjon var alt sporløst forsvunnet, og etter den varme, varme sommeren kom den kalde, kalde vinter. Men den tid er nå forbi.

I dag sitter jeg her igjen i en langt lysere tilværelse, lykkelig omgitt av kjærlighet. Rundt meg er alt så varmt, lufta har aldri vært reinere. Det aller meste føles, for å si det rett ut, jævlig deilig. Hele min kropp er dekket av litt deilig gåsehud, alt jeg kan føle nå er en ekstrem begeistring. Flere av mine drømmer og lengsler har forlengst gjenoppstått og gått i oppfyllelse. Jeg lever igjen, og livet er godt å leve. Alt føles så forfriskende og godt, ja deilig til og med. Må denne FANA-TASTISKE sommeren aldri, aldri forsvinne.

Bloggere: Signe Berly Fatland

© Bildet tilhører Signe Berly Fatland.

Noen er ganske god i bowling, mens andre er veldig kreative når det kommer til maling av stoler. Vi kan ikke alle være verdensmestre i alt alltid, og det er kanskje like greit for tenk så kjedelig det ville ha vært da? Noen som derimot IKKE er nevneverdig kjedelig er den sprudlende gladjenta Signe Berly Fatland bak bloggen signeberly.blogg.no. For ja okei, selv om bloggen i seg selv kan virke noe steril, anonym og enkel ved aller første øyekast så tar det ihvertfall ikke lang tid før man innser at bloggeren bak bloggen ikke akkurat er det. Ihvertfall ikke anonym og steril. Ehm.. Okei, greit, dette er kanskje den kleineste innledningen jeg har skrevet på en stund… VIDERE!!

Hmm.. Når jeg nå tenker meg om tror jeg kanskje at jeg ikke kommer til å bli myrdet nå likevel, selv etter å ha publisert dette innlegget uten å ha forandret noe særlig på den teksten dere nå mest sannsynlig allerede har lest. For det kan være at jeg tar feil, men på meg virker Signe som ei jente med en god dose selvironi og ikke minst masse god humor. For selv om bloggen hennes stort sett tar for seg nokså hverdagslige ting så er det likevel innlegg som er gøy å lese, mye på grunn av hvordan hun velger å ordlegge seg. Signe er rett og slett veldig flink til å skrive, rett og slett en ordkunstner, og hun gjør det med en større dose humor. Det står det faktisk en del respekt av.

© Bildet tilhører Signe Berly Fatland.

Nå er jeg som kjent ikke akkurat noe tilhenger av fest og sånn, men HVIS jeg hadde vært det og jeg måtte velge mellom et hvis antall bloggere jeg aldri har møtt før til ha med med på festingen, så tror jeg rett og slett at Signe ville vært blant de aller første jeg hadde invitert. For en ting er at hun faktisk er ganske gøyal og at hun har en del selvironi, men hun virker også som jeg forsåvidt nevnte så vidt litt lengre over i sted som en veldig energisk og munter jente. Selvfølgelig, noen regnværsdager finnes det også i Signe sitt liv, og et lynnedslag eller fire kan nok også forekomme. Men stort sett så tror jeg at Signe generelt er en sann fryd å være i nærheten av. Det er ihvertfall det inntrykket jeg får av å lese bloggen hennes.

Så.. Selv om Signe kanskje ikke akkurat er verdensmester i bowling (enda), så syns ihvertfall jeg at hun fortjener minst et par gullmedaljer, samt en diplom for å rett og slett tørre å gi litt faen, for å være ei som vet å muntre opp de rundt seg selv om hun kanskje ikke har den beste dagen selv der og da, og for å være ei som ikke tar seg selv og sitt så alt for høytidelig. Og sist, men ikke minst all heder og ære for å skrive så godt og så underholdende som hun jo gjør – Det er nemlig takket være så flotte medmennesker som Signe som gjør blogg.no til et fargerikt og GØY sted å være!

Så, da er det vel egentlig ikke noen grunn til å vente lengre – Ta og klikk dere innom signeberly.blogg.no nå! KONGEN BEFALER! 😀

Stay goregeous!

Bloggere: Marthe Sofie

© Bildet tilhører Marthe Sofie.

Når verden til tider kan virke så ubeskrivelig hard, tøff, urettferdig og generelt utrolig kjip at det nesten ikke er til å holde ut er det godt å tenke på at det også finnes en rekke myke kontraster til alt det vonde som av og til måtte dukke opp. Noe godt, noe varmt, noe klokt og noe flott. Og ikke minst noe som virker trygt. Jeg er som kjent ikke den aller største tilhengeren av rosabloggere, MEN det finnes likevel noen få som jeg er innom en gang i blant likevel, og som jeg liker å lese. Og blant disse finner vi blant annet den tvers gjennom nydelige, kloke, modige og omtenksomme Marthe Sofie som opprinnelig er fra Jevnaker, men som de fire siste årene helst har vært å finne på Toten.

Og Marthe er ei jente som ihvertfall på meg virker som hun absolutt bare vil det aller, aller beste for alt og alle omkring seg, og DET er virkelig noe som gjenspeiler seg i bloggen hennes også. For var det noe jeg virkelig merket veldig tidlig når jeg tittet innom denne flinke bloggeren og dette fantastiske medmennesket den første gangen så var det hvor mye kjærlighet og varme som er å finne der inne. Både når det kommer til andre mennesker, men også for dyr. For Marthe har blant annet en utrolig søt og nydelig hund som heter Ayla som også er Marthes bestevenn, og i tillegg er hun også det man kan kalle for ei hestejente, bare for å nevne noe.

© Bildet tilhører Marthe Sofie.

Når man først akkurat har klikket seg inn hos denne bloggeren kan nok bloggen for noen virke litt overfladisk, og “i overkant” “rosa”. Men tar man seg derimot litt tid forså å sette seg noe mer inn i den så tar det ikke alt for lenge før disse feilaktige fordommene stuper mot bakken forså å bare blir å fordufte helt. For selv om det nok ved første øyekast kan virke som om Marthe lever det perfekte og bekymringsfrie liv så skal det ikke alt for mye lesing til før man finner ut at det er slettes ingen selvfølge at Marthe ihvertfall stort sett smiler slik som hun gjør i dag.

For for bare noen få år siden opplevde Marthe å få sin egen storesøster revet bort så alt for, alt for tidlig etter en tragisk rideulykke. En tragedie jeg personlig ikke helt klarer å sette meg inn i hvordan har den må ha føltes for Marthe, men som jeg likevel vil våge å påstå sier en hel del om hvor ufattelig tøff og ikke minst STERK denne jenta faktisk er som etter hvordan jeg oppfatter det SELVFØLGELIG fortsatt kjenner på savnet etter storesøsteren sin en dag i dag, men som likevel IKKE har latt denne tragedien få knekke henne fullstendig. Verken når det kommer til helheten hennes som person, men også når det kommer til ønsket om å kunne begynne å ri igjen selv.

© Bildet tilhører Marthe Sofie.

Kort fortalt så er Marthe Sofie en ufattelig sterk overlever. Ei jente med et hjerte av gull som hun en dag i dag vet å holde varmt, samtidig som hun også vet å holde hodet kaldt. En blogger jeg skulle ønske at jeg kjente i det virkelige liv, et godt og ærlig forbilde for veldig, veldig mange, og generelt et fantastisk medmenneske på så og si alle måter. En “rosablogg” som selv JEG ønsker og nå også ANBEFALER dere å ta turen innom og besøke. En “rosablogg” som ikke “bare” er koselig å besøke og som er godt skrevet, men en “rosablogg” som OGSÅ virker veldig ærlig, og som minner oss på å ta vare på og bry oss om de tingene som virkelig betyr noe her i verden. Med andre ord, en “rosablogg” med verdi.

Så kjære alle sammen – ta dere en tur innom maarthesofie.blogg.no nå med en eneste gang, for det er virkelig verdt besøket! <3

Stay goregeous!

Det lysner opp

Har du hatt en lystig morgen?

FAKTA FAEN!

Den som lyver forteller ikke sannheten, og den som tror han snakker sant kan i enkelte tilfeller være den største løgneren av dem alle, sa presten og ble så møtt av en horde med klappende hender og skrikende tunger som for lengst burde vært avskåret, kokt og gravd så langt ned at selv gud med liten g ikke hadde hatt mulighet til å finne de igjen.

Såå, alle sammen.. Er det noen der ute som fremdeles sitter og spekulerer i hva jeg serverte av fakta og usannheter “her om dagen”? Eller har Fake News-innlegget omsider gått og hengt seg helt nå i glemmeboksen? Vel, jeg vet ihvertfall at NOEN av dere enda husker på dette innlegget, og nå vil ha et endelig svar på hva som faktisk er sant, og hva som altså er “fake news”. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å gjøre dette innlegget som jeg skriver nå i hele tatt siden responsen deres på “Fake news” var såpass lav at jeg en stund har tenkt at “det er sikkert ikke noen som bryr seg om jeg nå avslører svarene heller”, men siden jeg ikke har bedre å ta meg til nå, så.. Vel, what the heck, her har dere fasiten:


Påstand 1: – På 18-årsdagen min gikk jeg rundt med “18 år” i panna.
Dette stemmer på en såkalt prikk. Noe av det siste jeg gjorde den dagen like før jeg gikk til skolen var å stille meg foran speilet med en sprittusj forså å skrive “18 år” rett over øynene mine så tydelig som jeg overhode klarte.

Påstand 2: – Jeg slo ned min egen bror en gang da jeg var ca. 11.
Sant. Jeg husker ikke helt eksakt hvorfor, men det var ei venninne av bestemor som plutselig ringte da det hele skjedde. Ei kjerring som ingen av oss egentlig hadde mye til overs for, så da min bror likevel ville ta telefonen for å i hvertfall være litt høflig reagerte jeg med å slå han rett ned med knyttet neve og det hele.

Påstand 3: – Nordfjordeid var det første stedet jeg reiste til helt på egenhånd.
Helt sant! Dette ble også ganske greit dokumentert i sin tid da jeg blant annet postet ihvertfall et innlegg her inne både under og etter selve turen. Dessverre er disse innleggene nå blitt slettet etter at det oppsto noen personlige vanskeligheter i etterkant av denne reisen, men denne påstanden er ihvertfall altså en av de sanne.

Påstand 4: – Jeg ble kvitt jomfrudommen i en alder av 24 år.
Av et par halvgode grunner har jeg ikke tenkt å gå så alt for dypt innpå denne “saken”, annet enn at jeg kan bekrefte at også denne påstanden er en av de sanne.

Påstand 5: – Jeg elsker energidrikker.
Så var vi omsider kommet til den aller første USANNE påstanden. Vel og merke har dette stemt en gang i tiden, men ikke nå lengre. Faktisk har jeg ikke kjøpt mer enn fire bokser de siste to månedene, og da har det i alle tilfeller vært fordi jeg har kommet over noe jeg til da ikke har smakt før, som jeg først og fremst bare har vært nysgjerrig på å prøve ut. Men utenom disse fire boksene har leiligheta mi vært temmelig fri for energidrikker de siste to månedene. Med unntak av kaffe eventuelt.

Påstand 6: – Jeg har hatt med selveste Kristopher Schau i et par filmer jeg har laget.
Og der var vi altså tilbake på den sanne siden av påstands-benken igjen. For jo, jeg har faktisk hatt med Kristopher Schau i flere av mine filmer. Riktignok har jeg bare møtt han en gang, men den ene gangen vi faktisk fikk truffet hverandre så filmet vi en liten sekvens som så ble fordelt utover 11 filmer som jeg både var regissør, produsent og manusforfatter for, i tillegg til at jeg også hadde en av hovedrollene i ihvertfall de aller fleste av de.

Påstand 7: – Jeg har aldri vært full.
Også helt sant. Dog har jeg jo såvidt det er smakt litt på noe som har hatt alkohol i seg for et par år tilbake, men samme hva det har vært har det aldri vært noe jeg har likt sånn veldig med tanke på smaken + at jeg syns at den slags rusmidler egentlig bare er en uting, da i hvertfall JEG mye heller velger å ruse meg på helt andre måter (som f.eks blogging <3) enn å ta i bruk midler som innebærer alkohol og narkotika.

Påstand 8: – Jeg har vært medlem av SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) på Facebook.
Dette er så en av de opplysningene som jeg skulle ØNSKE var falske igjen, men dessverre er nok også denne en av de faktisk sanne. Dette er kanskje ikke så overraskende da jeg jo hadde en del innlegg for noen år tilbake som generelt var ganske kritiske til både Islam og muslimer generelt, men i dag har jeg heldigvis blitt et noe klokere og langt mindre aggressivt menneske som har funnet ut at de aller fleste muslimer slettes ikke er noe særlig verre eller bedre enn andre folk. Forskjellen er i bunn og grunn at vi tror på litt forskjellige ting, og det er stort sett det.

Påstand 9: – Gjennom nesten hele ungdomskolen bidro jeg med å mobbe en av mine beste venner.
Jeg innser nå at denne listen ikke akkurat bidrar med å viser meg frem fra mine aller mest stolteste sider, for ja, denne påstanden stemmer dessverre også litt for godt..

Påstand 10: – Jeg kan knapt snakke om ting som har mer frisering å gjøre uten å bli veldig svimmel.
Også noe jeg ikke akkurat går rundt og skryter av, men samtidig så er ikke dette noe jeg skammer meg over heller da dette her kan jeg ihvertfall ikke så veldig mye for selv. Altså er også denne her helt, helt sann.

Skrev blant annet et passe halvlangt innlegg om denne angsten for noen år siden som de av dere som måte være interessert kan lese her!

Påstand: 11: – Jeg har skrevet og utgitt en bok.
FAKE NEWS! – Riktignok så har jeg neeesten skrevet ferdig en, men jeg har foreløpig aldri utgitt noe. Men sjansen for at det blir en gang i fremtiden er der da jeg fremdeles har dette bok-prosjektet mitt lagret på ihvertfall to ganske trygge steder. Og til dere som nå lurer på hvorfor jeg ikke enda har tatt mot til meg og faktisk skrevet den ferdig, forså å gi den ut via et eller annet forlag: Nav!..

Påstand 12: – I perioder ELSKER jeg å stå foran speilet og studere meg selv.
100% riktig. Er slettes ikke uten grunn at jeg fra tid til annen har vurdert å sjekke meg for diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse, for å si det sånn. For selv om jeg jo gjør en del ting for andre til tider, og ikke bare tenker på meg selv bestandig, så har jeg likevel ganske så ofte mine øyeblikk hvor jeg virkelig tenker på meg selv som verdens viktigste individ. Og det har nok blitt noen timer til sammen oppgjennom livet hvor jeg rett og slett bare har stått og beundret meg selv i et og annet speil.


Yes, det var altså mine 10 fakta-setninger + 2 løgner det.. Som sagt innser jeg at denne listen ikke bare setter meg selv i et alt for lystig lys, men igjen så har jeg aldri brydd meg om å late så veldig som jeg er noe særlig bedre enn det jeg faktisk er. Ser jeg ut som en rosablogger, kanskje? Nei, jeg gjør nok ikke det.

Alt i alt så har jo hver eneste lille ting på denne listen gjort sitt for å forme det individet jeg har endt opp som i dag, og det virker ihvertfall som er et individ FOLK FLEST ikke syns er så alt for ille lengre i dag. Så jeg antar at det fremdeles er noe bra i mer eller mindre alt fremdeles. Okei, nå innså jeg forresten at klyse-barometeret mitt trolig gikk opp et par hakk igjen, damn it!

Noen avsløringer som overrasket deg?

Bloggere: Vuvevu


© Bildet tilhører Sharone/ Vuvevu.

Det skjer ikke så alt for ofte lengre at jeg kommer over blogger som jeg i etterkant faktisk ender opp med å få interesse av å titte innom hver eneste dag, flere uker i strekk. Det begynner å bli noen år siden sist jeg kom over en slikens blogg nå, HVIS man da ikke ser bort ifra det lille funnet som jeg var så heldig å gjøre for snart to måneder siden. For ihvertfall så tror jeg at det begynner å bli to måneder siden nå at jeg oppdaget den svært så fargerike skapningen Sharone. Ei jente med mye godt innenfor gjerde. Okei, dette er den ente snodige metaforen jeg bruker denne uken som jeg faktisk ikke er heeelt sikker på hva betyr.. Greit.

Men ja, tilbake til Sharone. Sharone er simpelthen ei jente det ikke GÅR AN å mislike, SELV ikke etter at hun eventuelt har kastet en og annen håndkontroller inn gjennom den nye flatskjermen din etter en ikke altfor lystig runde med Bloodborne.. Nå sier jeg IKKE at Sharone er av den aggressive kaste-ting-gjennom-flatskjermer-typen, POENGET MITT er først og fremst at man altså ikke kan hate på denne skapningen selv hvor hardt man måtte prøve. Og apropos Bloodborne – har jeg nevnt til nå at Sharone er en nokså ihugga gamer? Du gjettet det nesten når jeg nevnte Bloodborne i ste? Jammen så fint for deg da! ^^


© Bildet tilhører Sharone/ Vuvevu.

Og ikke nok med det, Sharone er også det jeg vil kalle for en sjel med hjarte på den rette staden når det kommer til dyra. For selv er hun blant annet vegetarianer, og hun har i den siste tiden kommet opp med flere gode og tankevekkende innlegg sånn apropos dyras rettigheter som jeg syns er verdt å få med seg. Og mens vi nå er så godt inne på temaet, hun har også en av de desidert søteste hundene i hele verden som jeg har sett i løpet av mitt 26 år lange hundeliv. Bare den utrolige skjønne hunden i seg selv er etter min mening verdt minst én tur innom denne fantastiske bloggen. Jeg kødder ikke!!

Ellers vil jeg også legge til at hadde det vært opp til Sharone selv, vel, så tror jeg ihvertfall at hun hadde bodd i en koffert. Okei, jeg merker veldig øyeblikkelig nå at dette må forklares litt nærmere. For er det noe denne skapningen virkelig elsker, og drømmer om så er det reisning. Ehm.. REISING, jeg mente REISING!! Hun liker å reise!! Rundt omkring!! Off.. xD det ble ikke særlig bedre nå merker jeg, men kjære alle sammen, jeg håper så inderlig at dere innerst inne skjønner hva jeg mener nå. Dere gjør det ikke sant?


© Bildet tilhører Sharone/ Vuvevu.

Helt avslutningsvis så kan jeg forresten med hånden på hjertet, helt uten å måtte tenke meg om verken over eller under hodet si at Vuvevu (Sharones blogg-navn) faktisk er min absolutte favoritt-blogg i skrivende stund om det skulle være noe tvil. Vuvevu er en blogg som oppdateres ukentlig, og noe av det jeg liker best med denne bloggen sånn utenom at bloggeren bak er tvers gjennom awesome, er det faktum at jeg aldri helt vet hva som kommer til å bli publisert der inne i løpet av morgendagen. Generelt en blogg jeg liker veldig godt, og vil anbefale ALLE å ta en titt på!

Så ta mer enn veldig gjerne å sjekke ut vuvevu.blogg.no – NÅÅÅÅÅÅ!! 😀

Stay goregeous!


#blogger #blogg #dyr #dyrasrettigheter #gamer #bloodborne #gaming #hund #animal #spill #blog #tur #ferie #reising #koffert #anbefaling #tips #vuvevu #energisk #intelligens #peace #dog

Angående disse innleggene

En hel del av dere har sikkert allerede fått med dere at jeg nå skal skrive om seks (minus en) forskjellige bloggere fremover. I dag tidlig postet jeg det aller første innlegget som tok for seg bloggen til Joachim R. Olsen, og i morgen kommer jeg til å ta for meg min gode blogg-venninne Sharone.

Helt siden jeg først annonserte denne “nye” greia i går kveld har jeg vært litt frem og tilbake hvor ofte disse innleggene skal komme ut. Og etter enda et par runder opp og ned i sofaen så har jeg kommet frem til at de skal komme ut hver mandag og tirsdag. Altså i morgen 4. juli, mandag, 10. juli, tirsdag 11. juli, mandag 17. juli, og tirsdag 18. juli.

Foreløpig har jeg tenkt å forholde meg til de seks som ble først med bilde og sånn i går og i natt, men så er det jo slik at man vet jo aldri helt med meg. Kanskje jeg fortsatt har igjen mer blod på tann når det sjette innlegget er blitt publisert. Så med andre ord KAN de av dere som har lyst til at jeg skal skrive om dere fortsatt legge igjen en kommentar på dette innlegget, så får vi se hva fremtiden vil bringe.

Men i første runde nå er de eneste bloggene jeg kan LOVE dere at jeg vil skrive om foreløpig altså de seks første som har meldt seg på til nå. Så til dere som eventuelt “melder dere på” nå i etterkant, jeg kan ikke garantere at bloggene deres blir skrevet om, men jeg vil altså heller ikke utelukke det.

Stay goregeous!

Bloggere: Joachim Ruud Olsen


© Bildet tilhører Joachim Ruud Olsen.

Er du generelt litt lei av at “alt” skal være så fordømt rosa her inne? Nei altså, nå mente jeg ikke her inne som i DENNE bloggen, men ehm, mer rundt omkring sånn generelt ellers på blogg.no.. Er DU lei av outfits, sminke og hår, pappa-blogger, mamma-blogger, jeg er sammen med han, hun eller det-blogger, og alt det andre som stort sett tar KLAUSTROFOBISK mye plass i blogg-verdenen nå? Lyst på noe litt ANNERLEDES, noe litt mer KULT, ja til og med noe litt GULT (sånn aller mest fordi du egentlig mener oransje, bare at det har strengt talt ikke begynt å rime så veldig på “kult” enda)? Vet du, da tror jeg kanskje at jeg har funnet den perfekte bloggen for deg.

For sett dere nå godt tilbake i høysetet, og gjør dere så klar for å bli bedre kjent med den multikreative rockesjelen Joachim Ruud Olsen. Og apropos høyde.. Her gjelder det å ikke ha høydeskrekk, eller lengdeskrekk spesielt. For noe av det aller første jeg tenkte når jeg tittet innom denne bloggeren er at; “her har vi med å gjøre noen nokså lange innlegg”. Men heldigvis er det jo en kjent sak at det er verken lengden eller tykkelsen som teller først og fremst, men INNHOLDET i det som kommer sprutende mot deg. Og byr så Ruud Olsens gul/oransje-stuff på en kvalitetssikret opplevelse? Mitt individuelle svar er helt enkelt JA!


© Bildet tilhører Joachim Ruud Olsen.

For i tillegg til å fremstå som en meget kreativ, gul (fortsatt eventuelt oransje) og kul fyr, så virker ihvertfall Ruud Olsen på meg som en kar som absolutt har orden i sikringsskapet sitt. Ehmm, nå merker jeg at jeg ikke er helt sikker på hva den metaforen faktisk betyr så i tilfelle det skulle vise seg å bety noe annet enn jeg tenkte i utgangspunktet så skriver jeg heller bare rett ut hva jeg tenkte i sta: Ruud Olsen virker på meg som en fyr som absolutt har intelligensen i behold. En høyst reflektert mann med masse gode og spennende tanker både i og utenpå hodet, og som attpåtil (heldigvis) ikke er redd for å dele noen av sine tanker med resten av universet.


© Bildet tilhører Joachim Ruud Olsen.

Så hvis du nå er ute etter både et og to, ja kanskje til og med tusen og en gode eventyr med en blogg som er både litt annerledes, litt gul, litt oransje, litt lang og enda sånn passelig ung, saaaamtiiidig som det heller ikke akkurat skader at bloggeren bak bloggen faktisk er VELDIG kjekk, ja så er kanskje nettopp joachimruudolsen.blogg.no bloggen for deg – Check it out – check it out!

Stay goregeous!


#kreativitet #hobby #hobbyer #gul #oransje #anbefaling #tips #blogg #bloggere #annerledes #original #originalitet #kreativ #kjekkas #intelligens #nykomling #kunstner #artist #fargeklatt #underholdning

Skal JEG skrive om bloggen DIN? Seff.. BRING IT ON!!

For folk flest så antar jeg nå at det er sommerferie, og da har man gjerne litt andre ting å gjøre på enn å lese andres blogger. Jeg velger i hvertfall å tolke det slik på statistikkene her om dagen(..). Og det kan også virke litt som om kreativiteten (min) har dratt avgårde også.. For NÅ skal jeg nemlig gjøre noe jeg ikke har gjort på svært, svært lenge.. Jeg skal i kveld tigge dere aldri så pent, og spørre om dere vil gi meg blogg-adressene deres, sånn at jeg kan skrive om dere etterpå.

Og jeg mener.. Hvem elsker vel ikke litt gratis reklame? Hadde noen skrevet om min blogg vet jeg ihvertfall at jeg hadde blitt fyrt opp i skyene, nesten uavhengig av hvor positivt det hadde vært, eller ikke. Så.. Hvis nettopp DU har lyst på litt gratis reklame her og nå så er alt du trenger å gjøre å legge igjen en kommentar. Bare sørg for at profilbildet ditt kommer med.

For å få med profilbildet ditt må du sørge for tre ting. Først av alt; du MÅ ha en blogg.no-blogg. For det andre; du MÅ være pålogget på blogg.no når du legger igjen kommentaren. Og helt til sist; Blogg-adressen din være med i URL-feltet. Jupp, det tror jeg var alt. Vi satser på det, jepp!..

Greia med at du ha med bildet ditt akkurat denne gangen er at jeg vil være helt sikker på at det faktisk er bloggen din jeg skriver om, og at det altså ikke er noen som bare har lagt inn en kommentar “for deg”..

De seks første som legger igjen en kommentar (med bilde) vil få seg et eget innlegg her inne i løpet av den nærmeste fremtiden. Hvis det har kommet inn minst en vellykket kommentar i løpet av kvelden vil den første vedkommende mest sannsynlig få sitt innlegg allerede i løpet av.. Senest tirsdag. xD Tidligst allerede i kveld.. xD Så.. hva venter dere egentlig på? Gi onkel Kuklinski noe å smile for i kommentarfeltet nå, så skal vi se om han ikke kan få gitt dere et og annet tilbake! 😀

Såå.. Vil du ha litt reklame, eller vil du ikke?