For et par dager siden (dvs. i går..) så kunne jeg gå og hente meg ikke bare en, men TO middels store esker, fylt opp med masse, deilig digg. For greia er at jeg for en ukes tid siden bestemte meg for å teste ut XLgodis.se som blant annet Side2.no hadde skrevet så varmt om tidligere i vår. Og jeg er jo som kjent nokså glad i godteri, ikke like hardbarka som før, men på en annen side.. Får jeg først muligheten til å spare en del penger, ja så slår jeg gjerne til på det JEG ihvertfall anser som en knakende god deal. Og nå har jeg ikke fått spist så mye av går dagens fangste enda, men når det kommer til det som har med pris å gjøre, så har jeg ihvertfall ingen verdens ting å klage på. For å si det sånn.
Litt tilleggsinformasjon: Det eneste jeg slet litt med i ettertid av denne videoen, sånn bortsett fra å få knipset og redigert et godt nok miniatyr-bilde, samt noe eget til Instagram og Snapchat(…), var.. Hvor i helsikes skulle jeg gjøre av alt?? De 24 boksene med 7up gikk greit, de fikk plass i kjøleskapet, liksom. Men resten måtte jeg derimot tenke litt ekstra for å få “gjemt” bort, men jeg fikk visst til det også. Til slutt! xD
For et par dager siden valgte en av mine favoritt-bloggere for tiden (IselinRenee) å legge ut et gøyalt lite innlegg hvor hun fortalte om diverse ting hun trodde da hun var yngre som på en eller annen måte hadde noe med Harry Potter å gjøre. Dette innlegget likte jeg såpass godt at jeg nå har funnet nok inspirasjon til å gjøre et lignende innlegg selv. Men siden det er temmelig lenge siden jeg var noe særlig til Harry Potter-fan nå har jeg valgt å heller ta for meg et litt annet univers i stede. Så kjære alle pikkoloer og stuepiker der ute – her har dere 5+1 ting jeg på et og annet tidspunkt har trodd eller tenkt om Hotel Cæsar, som senere har vist seg å ikke helt stemme. Enjoy! 😀
1. Den 28. januar 2005 skulle vise seg å være en gledens dag for mange Cæsar-fans. For før denne dagen hadde nok mange trodd at Jens August var omkommet etter en meget så skjebnesvangert flystyrt. Noe også alle på “hotellet” trodde som akkurat der og da hadde gjort seg ferdig med en litt spesiell minnestund som ble vist på tv akkurat denne dagen.
Men helt mot slutten av denne episoden fikk vi som seere se at Jens August var slettes ikke død, men derimot strandet på en øde øy. I den ene hånda holdt han en slags pinne med et fiskehode(?) på, og jeg tolket det som om Jens August hadde blitt trollmann der og da da jeg først trodde han spradet rundt med en tryllestav. Til mitt forsvar hadde jeg en ikke så alt for stor tv, med en så høy oppløsning på den tiden..
2. Noen som husker Sidsel Birkeland? Vel, det var en periode hvor ihvertfall ikke jeg gjorde det så alt for godt. For i begynnelsen fikk jeg ikke lov til å se på Hotel Cæsar fast. Og jeg hadde ikke bestandig mulighet til å likevel gjøre det heller. Så akkurat den faktiske exiten til Sidsel hadde jeg ikke helt fått med meg i starten.
For mens realiteten er at hun var blant de som omkom i den kjente og ikke så veldig kjære bussulykken, så var det en periode hvor jeg trodde at hun allerede hadde strøket med en stund før den episoden ved å kaste seg selv foran en bil. Ikke helt sikker på hva som gjorde at jeg trodde det, men det kan ha vært noe jeg leste på et eller annet forum for en tid tilbake.
3. Hotel Cæsar har hatt MANGE spesielle personligheter på besøk gjennom de siste 20 årene. Og en av de skikkelsene som ihvertfall jeg syns var noe for seg selv var den litt innpåslitne operasangerinnen Desirée Johannesen, som ble spilt av Karin Lunden, kanskje mest kjent som Billeba Birkeland i Familiesagaen De Syv-søstre. Men da jeg først så et pressefoto Tv2 hadde av Desirée på sine nettsider trodde jeg først at det var en helt annen Syv Søstre-skuespiller som hadde tatt rollen, nemlig Simon Andersen. Og når jeg først trodde det tenkte jeg også at Desirée skulle vise seg å være transvestitt.
4. Så var vi omsider kommet til det som kanskje er den mest lollete “misforståelsen” av dem alle. For rekk hånda opp i været alle dere som husker Magnus Falsen. Vel, jeg rekker TO hender opp i lufta nå. For OM jeg husker Magnus.. Ingen, absolutt INGEN skikkelse på Cæsar har køddet så mye med hodet mitt som det denne mannen en stund gjorde.
Og jeg vet ikke om dere husker det, men det var en periode hvor han lurte Juni til å helt oppriktig tro at han var en varulv. Og for å si det sånn, det var ikke bare Juni som trodde det. Og er det egentlig så rart at jeg gikk på? Jeg mener, Cæsar har jo hatt FAKTISKE surrealistiske sekvenser tidligere også. Noen som husker skygge-sekvensen med hun som brant inne på 513 foreksempel? Jeg bare nevner det.
5. Jeg tror vel egentlig at absolutt ALLE nå på en eller annen måte har fått med seg at Toralv Maurstad faktisk valgte å gjøre et aldri så lite “comeback” i serien for et par år tilbake i tid. Noe som vi ihvertfall delvis kan takke Torsdagskveld fra Nydalen for som i UKEVIS hadde parodiert sluttsekvensen fra en teaser serien hadde laget hvor man kunne se Georg Anker-Hansen sitte i en kontorstol GLISENDE mens han kom med følgende replikk: “Heeei, ja dere trodde kanskje at jeg var død?”.
Og Georg kom jo tilbake. Ihvertfall på en måte. Det vil si, det var bare Jens August som så han da han hadde noen hyppige hallusinasjoner som han slet med der og da.. Men når JEG først så denne teaseren trodde jeg faktisk på ramme alvor at Georg ikke var steindød allikevel, og at han faktisk skulle bli med fast igjen.
6. Helt til slutt vil jeg veldig gjerne legge til et siste punkt sånn apropos trailere og teasere. For da den livlige, pene, intelligente og ekstremt godhjerta karakteren Elise Bøe enda var rimelig ferskvare på hotellet la Hotel Cæsars facebook-side ut et intervju med Silje Hagrim Dahl som er det fantastiske vesenet som spiller Elise. I dette intervjuet ble det såvidt det er nevnt noe om at Elise har en mørk hemmelighet som blant annet vil gå utover familien hennes.
Og under nettopp dette intervjuet så vi også noen klipp fra serien som til da ikke hadde vært vist på tv. Blant annet en sekvens hvor Elise virket temmelig forskrekket, mens hun gjorde noen enkle håndbevegelser mot halsen. Det første jeg tenkte var følgende: “HUN ER VAMPYR!!”, hehe.. Men skal jeg være helt ærlig så var ikke akkurat det noe jeg faktisk oppriktig trodde. Men DAMN, så kult det hadde vært om og hvis det stemte.
Absolutt ALLE kan gjøre feil i ny og ne. SÅNN, da har jeg nevnt det så da trenger jeg ikke å skrive det noen flere ganger i dette innlegget. For JA, det skal nok en gang handle om de to videoene som jeg i går fikk beskjed om at noen hadde rapportert inn for brudd på opphavsrettighetene. Det har nå gått en del timer siden jeg først oppdaget det, og jeg sliter enda med å forstå hvorfor vedkommende faktisk gjorde det. Og utifra en del reaksjoner som jeg har fått inn i ettertid både her inne, men også på Facebook og Instagram, så har jeg forstått at jeg så på ingen måte er alene om akkurat det.
Og selv etter en del mail-vekslinger med mannen bak disse rapporteringene så har jeg fortsatt ikke fått noe særlig godt svar. Men det jeg nå derimot vet er at begge videoene det gjaldt nå er oppe å stå igjen etter at nøyaktig den samme fyren som i går hadde sendt inn en juridisk klage til Youtube, i dag morres hadde vært innom tuben på nytt forså å bringe de tilbake i offentligheten. Og nettopp DET kombinert med det faktum at han altså FORTSATT ikke har svart meg på hvorfor han rapporterte de inn i utgangspunktet er i grunn og bunn bare med på å styrke min teori om at han faktisk ikke har hadde sett på de da han valgte å melde de inn, men bare handlet utifra miniatyrbilde, overskrift og tags.
Noen syns kanskje at jeg har vært litt hard mot denne fyren det siste døgnet, kanskje særlig over Facebook. Og noen syns kanskje også at jeg i det minste burde være litt takknemlig og til og med litt ydmyk nå som de ihvertfall er tilbake igjen, men vet dere hva.. Det skulle bare mangle. Er det ET menneske som burde være litt ydmyk akkurat nå, så er det etter min mening ikke meg, men han! For makan til et smålig og ikke minst SNODIG tilfelle har jeg nesten ikke vært borti før. Og som jeg også nevnte i går – jeg er så absolutt FOR at det skal være lover og regler om opphavsrettigheter og sånn, men et sted går faktisk grensen også der, og den grensen mener jeg at han gikk ganske hardt over i går.
Helt avslutningsvis så vil jeg nå dele de videoene det en stund gjaldt. De to videoene som Youtube en stund faktisk hadde “slettet”. De to videoene som et merkelig individ altså hadde klaget inn for brudd på opphavsretten. De to videoene som nå på sett og vis er blitt noe historiske det siste døgnet etter denne snodige fadesen. Så kan dere ta en titt, og bedømme selv.
Så er spørsmålet mitt til alle dere: Er det noen der ute som kan forstå hvorfor disse to videoene ble rapportert inn? For som dere sikkert har forstått nå – jeg forstår nemlig IKKE det.. xD
Helt, helt til slutt vil jeg nå veldig gjerne få sitere en klok, gammel (og død), flott herremann, nemlig Kong Haakon: “Det vil helst gå godt.”. Ah, de tar for seg, og sier mye rart disse danskene altså.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt irritert, ja faktisk også litt sint. Jeg var for en liten stund siden en tur innom Youtube, noe jeg vanligvis pleier da jeg oppdaget noe jeg heldigvis ikke har til vane å oppdage alt for ofte enda. Jeg har nemlig fått min aller første klage om brudd på opphavsrettigheter, og det første jeg tenkte var at det kanskje var noen av de videoene hvor jeg hadde brukt litt av Marilyn Mansons musikk i bakgrunnen, for jeg har jo lagt ut en del av de for en tid siden. Og hvis det hadde vært DET så hadde jeg egentlig kunne skjønt det, og akseptert det. Men neida, det var ikke noe sånt.
Alt i alt er det to videoer nå som det er snakk om, og begge er faktisk også blitt fjernet fra Youtube nå etter en juridisk klage fra noen fra Nordic Content Protection. Den første videoen som er blitt klaget på (og fjernet..) er den videoen jeg la ut for noen år siden hvor jeg viste frem alle autografene jeg hadde fått fra Hotel Cæsar til da. Og den andre videoen er den hvor jeg bladde i utklippsboka mi som inneholder diverse artikler og bilder som jeg for det meste hadde klipt ut fra Se&Hør.
Og nå sitter jeg her å tenker.. Kommer de også til å prøve å ta ned alle fan-bloggene der ute? Kommer de til å foreksempel ta ned den fan-gjengen som media (blant annet Tv2 selv) har skrevet om en del ganger de siste årene for sin Cæsar-entusiasme ved å blant annet ukentlig legge ut bilder på blogg.no fra serien, samt klipp på Youtube hvor de har reagert til enkelte episoder og hendelser. Disse fantastiske menneskene som Hotel Cæsar selv har invitert til å komme på besøk en rekke ganger etter at bloggene deres har blitt kjent, eller vil det bli gjort enkelte unntak for nettopp de?
Alt i alt kjenner jeg at jeg syns dette bare er helt hull i hode. Hadde jeg lagt ut video-klipp eller brukt noe av musikken til serien, så hadde jeg forstått det litt bedre. Men når det er noe så enkelt som at jeg blar i en fysisk bok jeg har satt sammen med artikler og sånn, eller noe så enkelt som noen bilder jeg har fått signert opp gjennom årene, og KUN det, da syns jeg altså at det hele er jævlig teit, og at noen tar jobben sin litt for alvorlig, og kanskje heller burde finne noe annet å bruke tiden sin på.
Når det igjen er sagt. Jeg er så absolutt FOR at det skal finnes regler om rettigheter og opphav. Men her syns jeg likevel at noen har tatt et skritt for mye i en litt gal retning. Så.. Ja. Det var vel alt jeg hadde å komme med for denne gang. Har nettopp sendt en mail til han fyren fra NCP som har klaget inn disse videoene, hvor jeg blant annet har gjort det ganske klart hva jeg synes om denne saken, samtidig som jeg stilte han noen av de spørsmålene jeg nevnte over her nå, om de faktisk kommer til å gjøre visse forskjellsbehandlinger eller ikke.
Vurderer også å kontakte Youtube i håp om at disse to videoene kan få komme tilbake, men i første runde venter jeg nå på svar fra han fyren som altså har sendt inn disse to juridiske klagene.
Mulig at jeg blir litt fraværende de neste dagene, innser nå etter i dag at jeg bør gå gjennom alt som eksisterer av videoer på Youtube hvor jeg bærer en og annen t-skjorte eller lignende med et og annet trykt bilde eller logo jeg ikke egentlig sitter med rettighetene til…
Det sies at himmelen, ja den er alltid blå. Men det er ikke alltid like lett å huske når alt man kan se er sky, på sky, på sky. Og selv om de ikke er så fordømt gråe av seg, og lufta ikke så alt for tung å puste inn, ja så er det gjerne fort gjort å frykte seg det aller verste – en lang og kaotisk orkan som kan komme til å bringe med seg langt flere ødeleggelser enn den gjør noe positivt for seg.
I løpet av det siste døgnet har jeg ikke bare vært plaget av en noe tildekket, grønn himmel, jeg har også delvis gått meg bort i en tett og fuktig tåke. Jeg syns stadig jeg ser et par lysglimter her og der, men før jeg rekker å finne ordentlig fram til de så slukner de og blir borte. Og jeg er igjen like langt. Jeg kan fra tid til annen også høre stemmer, fremmede som roper “kom hit, jeg er din venn”, men enn så lenge er disse stemmene bare lyder uten ansikt.
Men når det igjen er sagt, jeg har vært i denne knipa før. Jeg nekter å slå på panikk-knappen riktig enda. For jeg har greid å finne frem til byen igjen et par ganger tidligere, og jeg SKAL klare det igjen. Om så jeg må krype i mitt eget blod de siste meterne.. Jeg SKAL greie det. Det må dere ikke tvile på.
Hvem tror du egentlig at jeg er? Jeg mener, hvor godt “kjenner” dere meg sånn faktisk? Eventuelt – hvor godt tror du at du kjenner til min karakter utifra de få inntrykkene du har til nå hvis dette innlegget skulle vise seg å være ditt aller første?
En ting kan jeg røpe med en gang.. Av dere som først og fremst følger meg via sosiale media så kan jeg allerede fortelle at det er ingen av dere som helt kjenner meg. Selv om du anser deg selv som en fan og har sett og lest mer eller mindre alt jeg har lagt ut til må jeg har jeg nok likevel skuffe deg: Det er faktisk en del ting også om meg som ikke ligger på nett, og en del av det som ligger ute er en smule overdrevent, og noen ting må jeg bare innrømme at jeg simpelthen har diktet opp. Man skal med andre ting ta mye av det jeg skriver og sier i sosiale media med en viss klype salt. Til tider kan jeg simpelthen være selve definisjonen på “fake news”, for å si det sånn xD
Men, jeg skal være helt ærlig med dere akkurat nå, det vil si – kinda. For nå har jeg tenkt å gi dere hele tolv opplysninger om meg selv hvor ti av de stemmer, mens to ikke. Så da er det opp til dere å gjette hva som er “fake news”, og hva som ikke er det. Så da spørs det da – kjenner dere meg egentlig så godt som ihvertfall noen av dere liker å tro?
1. På 18-årsdagen min gikk jeg rundt med “18 år” i panna.
2. Jeg slo ned min egen bror en gang da jeg var ca. 11.
3. Nordfjordeid var det første stedet jeg reiste til helt på egenhånd.
4. Jeg ble kvitt jomfrudommen i en alder av 24 år.
5. Jeg elsker energidrikker.
6. Jeg har hatt med selveste Kristopher Schau i et par filmer jeg har laget.
7. Jeg har aldri vært full.
8. Jeg har vært medlem av SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) på Facebook.
9. Gjennom nesten hele ungdomskolen bidro jeg med å mobbe en av mine beste venner.
10. Jeg kan knapt snakke om ting som har mer frisering å gjøre uten å bli veldig svimmel.
11. Jeg har skrevet og utgitt en bok.
12. I perioder ELSKER jeg å stå foran speilet og studere meg selv.
Sånn. Da har jeg sagt mitt for denne gangen, nå er det altså opp til dere å finne ut av hvilke av disse påstandene som er sanne, og hvilke jeg bare har tatt rett ut av ræva..
God kveld, har dere hatt en bra dag? Jeg håper det! Jeg har ihvertfall hatt en ganske.. Vel, ærligheten skal faktisk få lov til å seire igjen: Dagen i dag har foreløpig vært helt ok. Akkurat nå er jeg litt smådeppa og frustrert over at INGEN har likt det siste forsidebildet mitt på Facebook enda (hint, hint), så i skrivende stund sliter jeg litt med at perfeksjonisten i meg kjefter sjela mi huden full, men det går nok over om noen timer.. Jeg begynner å bli vandt til det xD
ENYWAY! – Jeg har fått meg post igjen 😀 Og i kveld er det nok en gang skrekkens verden som står i høysetet da jeg igjen har vært innom cdon og bestilt meg et par skrekkfilmer som jeg foreløpig ikke har sett enda. Ah, ja, også et ikke alt for nytt ps3-spill som jeg ærlig må si at jeg gleder meg til å prøvekjøre, for å si det sånn!
Sånn, da tror jeg at jeg skal gå og mekke meg noe mat, så er det ihvertfall et lite håp om at Facebook-frustrasjonen (en av de verste) gir seg, samt at blodsukkeret og humøret kommer sakte, men sikkert tilbake. Eller – kanskje det ikke tar noe særlig lang tid i hele tatt da jeg tross alt skal se ukens Hotel Cæsar-episode nå straks ^^ Det er i hvertfall lov å håpe, sant?