Så har det endelig skjedd. Folk har ventet på dette helt siden tidenes morgen. I generasjoner har folk kranglet og debattert, uten å komme noe særlig langt. Familier har gått tapt. Flere titalls kommuner har gått til grunne. Alt på grunn av et eneste spørsmål. Hva er egentlig best – banan eller leverpostei?.. I dag mine kvinner og menn, i dag er den store dag. For etter mye blod, svette og tårer er det endelig klart for å kåre den aller beste. Nå står de to rivalene side ved side, klar for en aller siste kamp.
Så, jeg spør dere igjen.. Hva er egentlig best – Banan eller leverpostei?
Er det noen som husker den lille humor-videoen som jeg la ut på mandag? Den med edderkoppen, den lille tørre vitsen mot slutten, og hun eneste ene søstra mi? Jamen så bra da!! 😀 Var et lite øyeblikk litt redd for at dere kanskje hadde glemt den. (for dere som eventuelt ikke har sett den enda; klikk her!) Og vet dere hva? Til tross for hvor utrolig proff den videoen til slutt ble så var det ikke alt som gikk rett hjem i banken med en gang. Kjære alle sammen – her et et lite knipe utvalgte tabber som dessverre ikke helt fikk plass i originalen:
Føler du deg litt trist og lei? Fortvil ikke, Onkel Kuklinski står klar til å rydde vekk alle dine sorger i en fei. Ja.. Jeg skal ihvertfall gjøre mitt beste. For vi har alle vært der, og vi kommer alle til å være der igjen før eller siden, av en eller annen grunn. Og med ALLE så mener jeg også meg selv. Jeg er slett intet unntak akkurat der jeg heller. For i likhet med dere så, ja, jeg har altså også vært lei meg et par ganger i livet, og pappa Prumpepenge skal vite at jeg har følt meg både hjelpeløs og fortapt.
Men jeg har dog alltid kommet meg tilbake. Noen ganger har det gått over mer eller mindre av seg selv. Mens andre ganger har jeg heller måtte hjulpet til selv enten ved å distrahere vekk de onde tankene ved å ha et eller annet å gjøre på, men også ved å tvinge meg selv til å tenke en og annen lystig tanke. Og det er akkurat tankene våre jeg har tenkt å vie litt ekstra oppmerksomhet til nå. For i de aller fleste tilfeller er det jo i bunn og grunn de som faktisk er de mest grunnleggende utfordringene vi har å stri med.
Så, til neste gang deres hoder blir forsøkt okkupert av ondsinnede, triste og slitsomme tanker – Her har dere et par gode ting å tenke på som ihvertfall KAN bidra i å gjøre en vanskelig situasjon litt lettere å takle, neste gang noe skulle poppe opp:
“Jeg har vært der før!” Vel, jeg kan selvfølgelig ta feil, men forhåpentligvis er det ikke sånn at du aldri har vært trist og lei deg i hele tatt før. Og da kan dine tidligere sorger, bekymringer eller hva enn det måtte være være nettopp til din FORDEL. For noen ganger kan din vitenskap om at du har vært ute i kulda før gjerne gjøre nyere utfordringer hakket lettere å komme seg gjennom enn om du hadde vært foruten.
Jeg har foreksempel slitt en del med forandringer gjennom livet. Nye, uforutsigbare ting. Faktisk i så stor grad at det har gjort meg både deprimert, lei meg, sint, og ja, generelt ganske nede. Men i de senere årene har jeg stadig blitt litt og litt flinkere til å utfordre meg selv. Jeg har “utsatt” meg selv for flere ting som jeg der og da syntes var veldig skummelt, men som ALLTID har gått bra til slutt. Og desto mer jeg fokuserer på alle utfordringene jeg har klart å overvinne i fortiden, desto lettere har det blitt å kaste meg ut i nye, “skumle” utfordringer i vår kjære nåtid.
Så, til neste gang du er nede av uansett årsak. Husk på – Du har vært i kjelleren før, men du kom deg opp til slutt, og vet du hva? Du skal faen meg komme deg opp igjen denne gangen også!
“Jeg er ikke alene!” Nok en gang er det en mikroskopisk mulighet for at jeg tar feil, men jeg vil likevel IKKE la det stoppe meg fra å gjennomføre det neste punktet. Fordi… Jeg vet nok ikke hva nettopp DU sliter med akkurat nå, eller hva du skal få bryne deg på av utfordringer i fremtiden. Men jeg tør likevel påstå at uansett hva det er som gnager og river: Du er IKKE alene. Jeg kan ikke fortelle deg nøyaktig hvor mange som er, eller som har vært i samme båt som du er i nå, men du er IKKE den eneste.
Jeg innser at dette nok kan være den mest blodfattige trøsten som jeg faktisk har å by på for denne gang, og at for noen er det kanskje ikke noe trøst i hele tatt. Men siden det ihvertfall har hjulpet bittelitt for meg i enkelte situasjoner, så velger jeg likevel å la denne påminnelsen få stå, samme hvor liten betydning denne tanken kanskje har. Men!! – Det som derimot kan gjøre denne tanken litt mer verdifull er hvis man velger å gjøre noe litt mer med den annet enn å “bare” tenke den.
For da jeg f.eks fikk vite at jeg har aspergers syndrom valgte jeg ganske tidlig å være veldig åpen om det diverse steder i sosiale media, som igjen resulterte i at jeg fikk kontakt med andre som jeg kunne snakke med om mer eller mindre de samme tingene som jeg til da hadde latt rive og slite i meg over flere år. Så med andre ord – våg å vær åpen om ting så vil du før eller senere komme i kontakt med andre som har vært, eller som er i lignende situasjon.
“Jeg er unik!” Jeg tenker som så. Ingen er uerstattelig, men alle er faktisk litt uerstattelig likevel. For i det kjempestore bildet er ingen av oss uerstattelig, men for NOEN vil vil aldri kunne erstattes, samme hva. Uansett hvem du er, hvor du kommer fra, hva du tror på og står for her i verden. Også DU har noen som setter mer enn bare litt pris på deg, og som syns at du er et fantastisk, lite vesen.
Og du kan gjerne si og mene mye rart om deg selv. Kanskje har du akkurat vært skyldig i at noe fint har gått i stykker. Kanskje har du akkurat støtt fra deg og/ eller såret noen veldig, veldig dypt. Kanskje har du nylig forsnakket deg og røpt en hemmelighet som absolutt ikke burde ha kommet ut – ihvertfall ikke fra deg. Jeg vet ikke. Kanskje er jeg helt på jordet nå og faktum er at det er noe HELT, HELT annet som plager deg, eller som snart skal komme til å prege tilværelsen din i fremtiden.
Men uansett.. Samme hvem du er, og samme hva du akkurat har opplevd eller gjort, eller snart skal komme til å oppleve.. Det finnes INGEN her i verden som er eksakt helt sånn som akkurat du. Du er kanskje ikke den modigste når det kommer til å skille deg ut, kanskje følger du for det meste strømmen og gjør som “alle andre”, eller ikke. Poenget er uansett det samme, uansett hvem du er: INGEN er akkurat helt som nettopp du. Så sånn sett er du faktisk totalt uerstattelig og unik.
“Faen heller!” Så til mitt aller siste tanke-råd for denne gang. Og det er å rett og slett vår kjente og kjære “faen heller”. For noen ganger er det beste vi kan gjøre rett og slett bare å gi en god, gammeldags faen. Det er ikke alt vi får gjort noe med her i verden, samme hvor intenst vi enn måtte ønske det. Det er absolutt ikke alt vi bør prøve å gjøre noe med heller, og som rett og slett ikke egentlig er verdt energien vår litt en gang.
Selvfølgelig. Jeg skal ikke sitte her nå og påstå at det er så lett å la være å tenke og gruble over enkelte egentlige ganske ubetydelige ting til tider. Men igjen, noen ganger er det beste vi kan gjøre bare å prøve å innse at vi har gjort så godt vi kunne, ALT kan ikke bestandig gå på skinner… Og ja, rett og slett altså.. FAEN heller.
Tør vedde på at minst 69% av dere som har fulgt meg en stund nå VET at jeg har sansen for det litt makabre, det mørke, og ja takk – gjerne det morbide også!! Og jeg kan OGSÅ finne på å skremme folk litt innimellom, og nå sist var det min kjære lillesøster som nok en gang fikk gjennomgå. Og vel, det gikk ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Ja, i grunn kan dere ta en titt og bedømme hvordan dere syns det gikk med meg selv..
Nå er det egentlig bare for min del å krysse mine indre innvoller og håpe at karma er min venn, og ikke, ja nettopp.. Min fiende. Næh, det går nok greit. Er jo ikke sånn at jeg har vært på kanten med livets harmoniorkester tidligere, akkurat.
Nå har jeg omsider bestemt meg for å gjøre noe jeg egentlig har tenkt litt på en stund, men ikke helt klart å bestemme meg for hvordan. For gjennom mine snart 26 lange år på denne kloden har jeg som folk flest hatt en del forskjellige artister opp gjennom som jeg har sett opp til, digget, innimellom mislikt også likt igjen. Ikke alle har satt like sterke spor, men det er likevel noen som har kloret seg fast og blitt med meg i årevis.
Og det jeg tenkte at jeg skulle gjøre nå, og også skal gjøre, er å sette opp en aldri så liten liste over de fem artistene jeg liker best. Først vurderte jeg om jeg skulle ta med deres live-stemmer, personlige meninger og sånn inn i vurderingen, men jeg har kommet frem til at jeg for denne gang KUN skal fokusere på hvem jeg liker best å høre på i opptak. Og akkurat som et godt måltid skal vi også her ta for oss middagen før vi begynner med dessert.
Favoritt låt: «Crazy train» Favoritt album: «No More Tears» Favoritt øyeblikk: I “The Osbournes” på MTV fikk vi en gang se en sekvens hvor Ozzy lå i en tannlege-stol nokså neddopet og greide klarte å ploppe ut med mye rart på nokså kort tid. Akkurat det var ikke helt uvanlig en gang i tiden når det kommer til akkurat han, men særlig den ene tannlege-sekvensen likte jeg altså veldig godt. Favoritt quote: «Bubbles! Oh come on Sharon! I’m fucking Ozzy Osbourne, the Prince of fucking Darkness. Evil! Evil! What’s fucking evil about a buttload of fucking bubbles!?»
Favoritt låt: «Applause» Favoritt album: «Joanne» Favoritt øyeblikk: Pittelitt usikker, men mulig det må bli den David Bowie-tributen som hun gjorde på Grammy-utdelingen i 2016. Favoritt quote: «I’ve learned love is like a brick, you can build a house or sink a dead body.»
Favoritt låt: «The fight song» Favoritt album: «The Golden Age of Grotesque» Favoritt øyeblikk: Intervjuet han gjorde med Michael Moore for “Bowling for Columbine“. Favoritt quote: «I’m fucking sick of people who always try to blame movies, bands, songs, or talk shows for whatever the fuck hits them today – teen suicides, drug overdoses or everything else. If someone is stupid enough to kill himself because of a song, then that’s exactly what they deserve.»
Favoritt låt: «Kjære min engel» Favoritt album: «På nye eventyr» Favoritt øyeblikk: Her må det enten bli den gangen han stilte opp i “Asbjørn Brekke-show”, eller når han dukket opp i “Rikets røst med Otto Jespersen” kort tid etter at det kjente og kjære nakenbildet av han og en ukjent blondine med et lite leketøy som hun kjørte oppi rumpa hans hadde havnet i så og si alles inboxer en stund. Favoritt quote: «All pr er god pr.»
Favoritt låt: «How you gonna see me now» Favoritt album: «From the Inside» Favoritt øyeblikk: Alle de fantastiske henrettelsene han har vært utsatt for. Kanskje særlig en av de aller første gangene han ble satt i den “elektriske stol” under en av konsertene på 70-tallet(?) en gang etter å ha “mishandlet” en av de kvinnelige danserne på scenen med en pisk. Favoritt quote: «I don’t think you can shock an audience anymore. Me cutting my head off is a great illusion, but when you turn on CNN and there’s a guy really getting his head cut off, it does dilute what I did.»
YES!! – Det var min artist-liste det. Helt avslutningsvis vil bare nok en gang få understreke at denne listen er først og fremst basert på hvem jeg stort sett hører mest på i opptak på Spotify, Itunes og sånn. For hadde jeg også måtte ta med hvordan de ser ut til å behandle fansen, hva slags live-stemme de har og etc., ja så er det ihvertfall tre av de som er på denne listen nå som måtte funnet seg i å ha byttet litt plass, for å si det sånn xD
Ok, nå er det på tide å leke litt alvorlig et lite øyeblikk. Jeg har for lenge siden både skjønt og akseptert at vi mennesker alltid har vært og alltid kommer til å forbli veldig forskjellige fra hverandre. Selvfølgelig, noen mer enn andre. Og jeg kan også blant annet se hvorfor enkelte bloggere ikke vil ha kommentarer på enkelte av innleggene sine, da kanskje særlig på litt mer personlige ting hvor man ikke helt vil høre hva folk faktisk mener.
Sånn, da var det sagt. Men det jeg derimot IKKE skjønner, og som irriterer meg litt her nå er når folk som har stengt muligheten for å kommentere IKKE har en liten advarsel på de(t) innleggene/ innlegget det gjelder…. Jeg mener, strengt talt burde ikke den kommentar-boksen ha vært der i hele tatt i slike tilfeller, så der har blogg.no forsåvidt en jobb å gjøre.. Men inntil det blir gjort en dag: HVER SÅ SNILL Å SI FRA!!
Jeg skal ikke nå late som jeg er super-irritert eller noe, for det er jeg ikke da min siste mislykkede kommentar heldigvis ikke ble så veldig lang, så med andre ord: Jeg hadde ikke kastet bort veldig mye energi og tid akkurat der. Men det kunne jeg fort ha gjort (hø-hø, det rimte..) Så nok en gang: Kjære alle dere som på død og liv vil ha deaktivert muligheten for folk til å legge igjen kommentarer i innleggene deres: SI FRA SÅNN AT FOLK SLIPPER Å KASTE BORT DYREBAR TID PÅ Å SKRIVE NOE DE IKKE FÅR SENDT DEG UANSETT!!
Takk, det var egentlig alt jeg hadde på hjertet for i kveld!
Eller god, og god. Vel, den føles ihvertfall ikke vond. Det skal sies, jeg skulle helt ærlig ønske at jeg ikke brukte så lang tid på å pelle meg opp fra sengen i dag, for da kunne jeg og brodern omsider ha møttes igjen for første gang på en stund nå, men antar at det ikke er noe vits i å klage noe særlig over det da vi nok får en ny sjanse på lørdag. Så, utenom det så føles det jo ut som en ganske grei torsdag. Hotel Cæsar er ute med en ny episode på Tv2 Sumo, verden er ikke utslettet av noe superoverdrevent atomangrep, enda.. Og, jepp. Jeg antar at dette ikke er en så aller verst start på juni-måneden likevel.
AH!! Det holdt jeg nesten på “å glemme”. For noen uker siden bestilte jeg meg mitt aller første ordentlige bokmerke (fra Smartphoto.no). Den 17. (mai) fikk jeg mail om at bokmerket var ferdig produsert og sendt.. Og ja, siden har jeg gått og sjekket postkassa så og si hver morgen i håp om å endelig finne det. Men det skulle altså ta to uker og en dag, akkurat nok til at jeg mot slutten begynte å lure på om posten kan ha rotet bort pakken, eller at noen andre rett og slett hadde fått kloa i det. Men i dag kom det altså, mitt fantastiske, lille, spinkle og nydelige bokmerke av metall. Eller, okei, kanskje ikke er nydelig det helt rette ordet. Vel, dere kan jo egentlig bare ta en titt og bedømme det selv!
Enyway, antar det ble litt delte meninger her nå, men JEG syns ihvertfall det er veldig kult, selv om det nederste bildet dessverre er bittelitt uskarpt, noe som dessverre ikke er så mye å gjøre med da orginal-bildet (som jeg jeg tok med et litt dårligere kamera enn hva jeg har nå på den tiden jeg bodde på hybel) blant annet ikke er så skarpt i utgangspunktet.
