Livet(s) “boks”! – akkurat her.. og nå.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, enda. Jeg vet bare, enn så lenge, at jeg har lyst til å skrive. Noe.

De siste ukene skulle jeg gjerne vært foruten. På sett og vis. Psyken og humøret har vært ganske ute og kjøre. Det har aldri vært dager hvor det har vært helt jævlig hele tiden. Det har kommet og gått litt. Men det har alltids vært noe hver dag – i større eller mindre skala.

Ting som vanligvis ikke har vært noe utfordring, i hvertfall ikke på flere år, har “plutselig” blusset opp igjen. Det har kostet meg mer å gå ut i butikken. Spesielt på de tidene det er litt ekstra folksomt. Mer folk = mer stress. Mer uro og forstyrrelse i kropp og sjel.

Det har lenge gått helt fint. Men denne sisten uken er det liksom som at “alt” skal koste meg litt mer enn det ellers har gjort på en stund.

Jo flere folk som er ute og handler samtidig som meg selv, jo mer distrahert blir jeg fra å huske hva jeg faktisk er der for i utgangspunktet! Dette igjen kan fort føre til at jeg surrer mer frem og tilbake mellom de forskjellige hyllene enn “normalt”. Så, jaa.. særlig nå kan vi trygt si at dette er noe jeg unngår best mulig.

Og det å i hele tatt gå utendørs har vært en litt større “deal” for meg siste uken.. enn det ellers har vært siste året.

Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn igjen. Men jeg vet at jeg er konfliktsky. Jeg er redd for reaksjonene til folk som måtte se meg og gå bort til meg, hvis jeg skulle si at jeg helst har lyst til å gå rundt alene akkurat nå. Jeg vil ikke at noen skal føle seg “fryst ut” pga meg. Men samtidig innser jeg at jeg må tørre å stå mer i hva jeg selv føler på. Akkurat her og nå.

Jeg er redd for å bli misforstått. At det i verste fall skal skade forholdet jeg har til de forskjellige individene som måtte “poppe opp” der og da. Og dette igjen antar jeg bare er med å øke stressproduksjonen i meg. Jeg er redd for at folk ikke skal forstå.. eller akseptere.. og i større grad få det til å handle “om seg og sitt”.

Og bare så det er sagt! Jeg VET at det er viktig å omgås andre mennesker! Det har jeg ingen som helst intuisjon om å slutte med! For det farligste er å være for mye alene med seg selv og sitt. Det vet jeg veldig godt fra tidligere erfaringer.

Men akkurat her og nå har jeg behov for å gjøre litt flere ting i mindre mengder enn jeg har gjort på en stund. Ta litt mindre skritt om gangen, også videre.

Og det er ikke sånn at jeg ikke snakker med noen. Men jeg er litt ekstra selektiv nå på hvem jeg velger å prate med, og si forskjellige ting til!

For forskjellige folk har forskjellige effekter og måter å påvirke forskjellige folk på. Også videre. UTEN at det betyr at de jeg ikke velger å si de eller de tingene til akkurat nå er noen dårligere mennesker, eller venner for den saks skyld.. på noen som helst måte. For det er i hvert fall ikke slik jeg mener det, eller tenker.

Og til de av dere som måtte bli litt bekymret for det ene eller det andre nå så vil jeg betrygge med at jeg føler at ting allerede er på vei til å snu til det mer positive igjen. Sakte, men sikkert.

Jeg har allerede tatt flere grep som jeg velger å ikke skrive om her. I hvert fall inntil videre. Kanskje jeg kommer med en oppdatering igjen senere. Kanskje ikke. Akkurat her og nå hadde jeg bare behov for å skrive det jeg nå har skrevet ned.

En ting til er ihvertfall helt sikkert. Ingen ting varer evig. Denne drittperioden som jeg har vært gjennom både fysisk og særlig mentalt skal ikke få vare evig. Men jeg kommer nok til å vandre i hvertfall et par-tre dager til på “bedringens vei”. På det aller mest optimistiske.

Hmm, ja. Jeg tror det får holde for denne gangen.

Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake om ikke alt for kjempelenge. Det vil ta den tiden det tar. Men jeg skal klare det. Jeg har klart det før, så det finnes ingen som helst grunn i hele verden for at det ikke skal funke etter hvert denne gangen også.

Og til de av dere som måtte se meg ute de nærmeste dagene: Det er bare å si hei, eller å vinke, smile eller nikke. Men! .. særlig hvis du ser at jeg går med hodetelefoner, så vil jeg mest sannsynlig, der og da, IKKE smal-talke(!), eller prate noe særlig i hele tatt. Men heller.. strekke litt på beina.. trekke frisk luft. Og være alene.

Stay goregeous! 😎

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski