POSITIVE ting som har skjedd i januar!

• Nesevis på Instagram!
Mot slutten av 2020 fikk jeg en melding i insta-inboxen som jeg brått bare kunnet funnet på å ha ignorert. Men akkurat der og da så valgte jeg etter litt om og men å svare på følgende forespørsel:

“Hey, Aylar! I was wondering, would you be cool with me sharing your photo on my insta? My approach is always positive, and my goal is to show that you can have a large nose and still be a super good looking guy. 🙂

Jeg valgte å svare… følgende:
“Sure! But I would appreciate if you could tag me in those photos 👃

Og resten er historie-ish. 1. januar fikk jeg æren av å være første “mann” ute, for 2021, til å “flotte meg” inne på instagram-kontoen bigmanlynoseappreciation – fordi, hvorfor ikke liksom?

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Kaye Bee (@bigmanlynoseappreciation)

• Hot like ved!
I litt for mange år har jeg vært alt for sparsommelig med veden. Har ikke tall på hvor mange dager jeg har sittet og fryst, mens jeg lett kunne fyrt opp i ovnen og fått det klamt og varmt, men at jeg likevel har latt være fordi det ikke har vært “kaldt nok”, dvs – 20.

“Hva om jeg bruker opp all veden til Sibir-kulda kommer?”. Etc, etc.

Ja, jeg er som dere vet en tragikker på å tenke i sånne baner leeeeeenge. Men nå har jeg tatt meg sammen. De siste 31 dagene har jeg vært virkelig flink og brukt vedovnen når jeg har kjent på kulda, SELV OM vi ikke har hatt noe særlig med – 20, enda.

• Heeerrrrlig vinter!
Denne vinteren syns jeg virkelig vi har vært heldig i Oppdal. Myyyye snasen snø. Mange herlige dager med – 8 til -14 grader. Bygda har rett og slett vært utrolig hvit og vakker den siste måneden, og jeg håper dette holder seg en god stund til, ja gjerne til jul for min del!!

For så lenge det bare ikke blir kaldere, eller vi går rundt og tråkker i grå, ekkel slush… Ja så syns jeg vinteren er helt amesesnowballs!! 😍

• Beroligende blogg.no-svar!
Jeg har lenge uroet meg for fremtiden til bloggen. For hva skjer egentlig hvis blogg.no går nedenunder en dag? Det er jo ikke akkurat sånn at blogging er like in som det f.eks var for 10 år siden, og etter at blogg.no gjorde noen forandringer i 2018 har flere og flere valgt Nouw som foretrukken bloggplattform.

Så.. Hvis blogg.no en dag må legges ned.. Ja hva da med denne bloggen? “Her om dagen” sendte jeg de en mail hvor jeg luftet mine bekymringer, og alt dagen etter fikk jeg et svar som har gjort meg noe mer avslappet siden:

• “Fått meg” Octopus Tripod!
Og sist, men FAKTISK ikke minst vil jeg trekke frem mitt nye “leketøy” Octopus Tripod. Et lite stativ som holder både min Iphone SE og mitt speilreflekskamera (sett at jeg ikke skrur på noen ekstra linser, for daaaa bøyer det seg fort). Føttene er bøyelige slik at man f.eks kan knytte stativet fast til en lyktestolpe.. eller en tynn grein for den saks skyld.

Med denne fantastiske skapelsen har det brått åpnet seg helt nye muligheter for meg både når jeg skal ta bilder og filme fremover, og jeg gleder meg til å se hva denne vidunderheten kan hjelpe meg med å skape i tiden fremover! 😃

Stay positive!! 😁

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

STOPP MOBBING! – Rettsak mot skole

Vi har alle et eller annet forhold til mobbing. Enten så har vi opplevd mobbing som tilskuere, eller så har vi spilt en av de større rollene – enten som angriper, eller som offer.

Selv har jeg spilt alle rollene i dette dystre og triste “teateret”. Jeg har vært vitne til mobbing, jeg har i årevis vært et offer for mobbing, og jeg hadde også en periode hvor jeg deltok i å mobbe andre..

For en del år tilbake fikk en venn av meg virkelig kjenne mobbingens smertefulle slagkraft på kroppen, fysisk som psykisk. Og selv om dette er en stund siden nå er dette fremdeles en svært stor del av hans hverdag og psykiske helse.

Foto: pixabay.com

STOPP MOBBING!

Uansett om det er tap, blir det vinn. Saken blir lyst opp, og vi som samfunn er et skritt nærmere nulltolranse mot mobbing. 

Et lite barn med et godt hjem, god familie, gode venner, og store drømmer og forhåpninger til verden. Dette var min samboer i ferier. Helt til skolen begynte på igjen. Da snudde alt. Har du noen gang blitt såret? Har du noen gang blitt urettferdig behandlet? Har du noen ganger blitt slått? Har du noen ganger blitt mobbet? Min samboer opplevde dette daglig gjennom hele ungdomskolen. Men det er ikke det værste. Det værste er at når et barn samler alt mot og går å sier fra til de som skal være “trygge voksne” så blir han ikke hørt. Har du opplevd og ikke blitt hørt før? Det har min samboer, flere ganger, og måtte bite tenna sammen og finne seg i å bli mobbet. I elevmappen står det blant annet følgende:

“Kenneth var innom rektors kontor i dag. Kenneth påstår at han blir mobbet. Kenneth må jobbe med hvordan han oppfatter andre. Kenneth er overvektig. Kenneth er manipulerende og løgnaktig. Kenneth blir pisket og slått, han blir lei seg av det. Kenneth går til helsesøster for å jobbe med vekten sin”

For et og et halvt år siden tok min samboer et stort skritt videre i livet med å saksøke sin ungdomsskole, der han ble mobbet daglig når han var ung. Han er i dag 27 år. Og sliter med PTSD. Det er mange flere der ute som har opplevd det samme, og dette trenger mere fokus. Kenneth tok det skrittet for et og et halvt år siden, og det hadde vært skipt å gitt opp nå. Skolen sier de ikke har gjort noe galt, noe både advokat og pårørende er uenige i. Kenneth er 200 000 kr unna rettferdighet. 200 000kr i rettsomkosninger for rettsak. 150 000kr er det som mangler i dag. Og de pengene skal ikke han måtte betale. For det er prisen for å ta de kriminelle, ungsomskolen. Penger som betales tilbake etter rettsaken. Penger som samles inn går til Blå Kors for deres jobb for barn og unge som opplever mobbing, om saken kommer i Kenneth’s favør. 

Uansett om det er tap, blir det vinn. Saken blir lyst opp, og vi som samfunn er et skritt nærmere nulltolranse mot mobbing.


Den røde teksten dere nå leste er hentet fra spleis.no.

Foto: pixabay.com

Som nevnt tidligere har også jeg vært et offer for mobbing. Selv var jeg ganske heldig da jeg omsider turte å si fra om det. Jeg ble riktignok møtt med et par kritiske spørsmål, men jeg ble trodd – og de ansvarlige ble stilt til ansvar.

Dessverre er det ikke alle som har vært like “heldige” som meg der. Det er ikke alltid at de som har vært offer for helt grusomme opplevelser blir trodd, eller at de som har ansvar for å gjøre noe faktisk gidder, men heller velger å lukke øynene og bare forbli passiv.

HER har dere link til den fullstendige Spleis-artikkelen som har har valgt å “stjele fra” over. Har du lyst til å bidra til at Kenneth får den rettferdigheten og oppreisingen han sårt fortjener så hadde det vært helt fantastisk om så mange som mulig vil dele denne saken videre – samt legge inn noen kroner i denne utrolig viktige Spleisen.

Måtte Kenneth få den oppreisningen han fortjener!! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

De små gleder – KLESVASKEN! <3

Nevn 1 ting du liker ganske så godt, men som “alle andre” helst ikke digger i hele tatt!

Mens jeg venter på et svar fra deg skal jeg nå skrive litt om hva jeg regelmessig koser meg med, men som du som nå leser muligens måtte ha litt vansker med å helt forstå.
*
*
Jeg har i mange år hatt en greie for klesvasken. Jeg får en barnlig følelse av ren glede hver gang jeg stapper klær ned i vaskemaskinen, og det å helle i vaskemiddel for deretter å trykke på den DEILIGE knappen som setter i gang hele vaskeprosessen.. rett og slett en ubeskrivelig tilfredsstillelse!!!! 😊

Og det stopper på ingen måte der må dere vite. For når det jeg har lagt i omsider er ferdig vasket, ja så er det tid for å henge det opp. Og du store min for en terapeutisk følelse det gir meg.

Det ligger ikke noe seksuelt bak det, bare så det er sagt. Men når jeg først legger noe ned et sted som gjør at det jeg har lagt i først går fra å være skittent til å bli rent, og jeg deretter henger det opp vått, og “knips”, så er det blitt tørt igjen – ja da syns jeg det må være lov å trekke litt på både det ene og det andre

Og selvfølgelig er det hele nokså logisk når man tenker over det. At alt det skitne du putter ned i vaskemaskina blir rent, og at når du så henger det opp så tørker det. 😁😍 Det er på sett og vis ikke rart i dette i hele tatt. BUT STILL! – i en alder av straks 30 år syns jeg dette fortsatt er rimelig fascinerende, og jeg får stadig den samme følelsen som da jeg som liten gutt la tennene mine i et glass ved siden av sengen – og VIPPS så var de blitt gjort om til penger dagen etter!

Både det å vaske klær i en vaskemaskin, forså å henge det opp til tørk igjen siden er og blir noe av det deiligste jeg kan bruke tiden min på, og jeg håper av hele mitt hjerte at denne hverdagsgleden står ved min side mot evigheten og forbi 🤩

❤️🖤💜 Flere som har det på samme måten? 💜🖤❤️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Den ekle, Det vonde og Det ubehagelige

Jeg er som kjent en mann som vet å sette pris på litt deilig.. furore. Likevel er jeg såpass kompleks at jeg foretrekker å ha noe orden i alt k**set.

Skuffene kan godt være litt rotete, så fremt at innholdet er systematisert i forskjellige kategorier. En skuffe for bandanas, en for vanlige munnbind, en skuffe for annen type bind, en skuffe for “rotesokker”, en skuffe for helt streite sokker. Etc, Etc.

Da jeg i helgen akkurat hadde fått pushet ut min nyeste “SKITEKKEL “milkshake”-challenge”-video ble jeg plutselig minnet på at jeg ikke egentlig har noe lurt sted å legge videoen inn under.

Altså kanalen min manglet en egen spilleliste hvor de av dere som liker slike fysiske ubehagelige, ekle og/eller smertefulle ting kan finne nettopp disse type videoer samlet sammen i en liten “haug”.

Så på søndag bestemte jeg meg for å ta en Texas Chainsaw ved at jeg tok meg selv i nakkeskinnet, hengte meg selv opp på en virtuell kjøttkrok, og skrek altså ikke etter hjelp ned igjen før jobben var on and done.

TADDA!!: 😁

Og ja – jeg ser hva noen av dere nå måtte tenke.

Men nei, jeg har IKKE ved en feil bare tatt og plugget inn én spesifikk video. Hvis dere tar en titt oppi hjørnet så skal det stå “Spilleliste: Den ekle, Det vonde og Det ubehagelige”, så fremt dere trykker på symbolet som ligger helt til høyre for klokka og pila 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

SKITEKKEL “milkshake” + shaver ene øyebrynet som straff?!

Jeg har lenge vært litt rastløs over det faktum at youtuben min har vært såpass “snill” de siste par årene.

Utfordringer hvor jeg har fått brynt på det litt ekle, vonde og ubehagelige har stadig tilhørt det mer sjeldne, og det er jo synd?

NÅ har jeg tenkt å vekke denne sjangeren litt til live igjen med en passe ekkel “milkshake” bestående av ingredienser som tørr kaffe, tannkrem, gelépulver, chilisaus og MELK!! – og uten å spoile for mye utover bordkanten kan jeg allerede røpe at dette ikke akkurat ble en særlig mild prøvelse for mine smaksløker.. 😝

Ja… Så er det en viss elefant i rommet som virkelig trenger litt luft her nå.

Det er ikke akkurat slik at jeg har imponert stort når jeg har gjort lignende challenges tidligere. Det har som oftest endt med at jeg har gitt opp før glasset har vært tømt, og det meste jeg har fått i munn har stort sett bare blitt spyttet ut igjen.

Så for å unngå en reprise av den slags feighet trengte jeg å motivere meg med en potensiell straff denne runden. Jeg ble simpelthen nødt til å shave vekk det ene øyebrynet… HVIS jeg ikke klarer challengen!

… så hvem vet egentlig? Er bildet ovenfor bare nok et resultat av photoshop?? Eller har jeg rett og slett måtte shavet meg på ekte denne gangen? “Se hva som skjer”… 🥺

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Savnet ubehag

Foto: pixabay.com

Kall meg merkelig, men i det minste vet jeg jeg ikke er alene.

Man skal helst sette mest pris på det man har av muligheter og gleder akkurat her og nå. Ikke se seg tilbake, heller ikke for mye frem – mener noen.

Likevel har jeg i det siste sett en del frem i tid, ved å se meg bakover.

For når sant skal sies så savner jeg å sitte på en stappfull buss. Sitte på mitt eget sete og bare håpe at ingen kommer og setter seg ved siden av meg. Sånn at jeg kan fortsette å ha sekken min der, i stede for mellom beina.

Jeg savner også de kleine øyeblikkene som kommer når noen først har gjort nettopp det – skal jeg si noe? kommer vedkommende til å sovne? – hvor langt skal vedkommende? kommer vedkommende fremdeles til å sitte her når jeg skal av? – må jeg vekke vedkommende når jeg skal av? – hvordan reagerer vedkommende på å bli vekket? – snakker vedkommende i hele tatt noen av de samme språkene som meg selv??

En annen ting jeg savner er å sitte inne på det bittelille kottet av et busstoalett mens bussen er i bevegelse og jeg sitter og er litt nervøs for at døren kanskje ikke skal være ordentlig låst, og jeg høyst ufrivillig gir hele bussen sitt livs sjanse til å bevitne min nakne kropp i 20 følte sekunder, før den som har åpnet opp forsiktig lukker igjen.

Jeg savner å generelt føle meg innestengt på en buss, stadig se på klokka og vite at det er MINST 5-8 timer til jeg skal av. Jeg savner å irritere meg over barn som snakker høyt, eller en eller annen ungdom som akkurat ikke har bra nok isolasjon på headsettet sånn at jeg fint klarer å høre hva han eller hun hører på, selv seks rader bak. Jeg savner ubehaget som kommer i foten når et eldre menneske bestemmer seg for å kjøre sitt sete bakover uten noe som helst forvarsel.

Jeg savner til og med å sitte på en buss littt kvalm. Jeg savner å sitte der og ha lyst til å ta av meg det litt stramme beltet i håp om at det skal gjøre saken litt bedre. Jeg savner å bare sitte passiv i en halvtimes tid og vurdere om det er verdt risken, forså å ende opp med å ikke ta det av fordi det til tross er ganske dumt å måtte ut med 2000 kroner i bot pga jeg følte meg litt kvalm.

Og apropos kvalm. Jeg savner OGSÅ det punktet hvor kvalmen har gått litt for langt at jeg kaster pittelitt opp i munnen, men klarer så vidt å svelge det igjen.. og deretter bare sitte og lure på om har latt merke til noe som helst.

Foto: pixabay.com

Om forhåpentligvis ikke alt for lenge kommer jeg nok til å sitte på en eller annen buss. Først vil jeg være kjempefornøyd med at jeg endelig er på reisefot igjen.. men så etter 6-7 timer hvor jeg fremdeles har igjen rundt 5 timer før jeg har ankommet Bergen – og jeg har begynt å bli ganske lei av Spotify og sosiale medier på mobilen – ja så vil jeg på ny falle tilbake i utakknemlighetens mønster, savne alt av anbefalinger mot unødvendige reiser, og visa versa som vi må forholde oss til akkurat her og nå i disse…. ja, dere vet.

Men akkurat her og nå er det ikke her og nå jeg setter mest pris på. Akkurat her og nå er det da og når som føles ut som det aller beste. For her og nå har jeg glemt hvor kjipt alt det kjipe der og da faktisk var. Og det er vel det eneste som aldri helt kommer til å forandre seg.. 😛

Noe ubehagelig/kleint dere savner fra pre-covid?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

BAK MASKEN (En gang klovn..)

På fredag fikk jeg på ny vekket et lite håp i meg rundt hvorvidt det “kan bli” meg og ei tidligere venninne av meg igjen..

Samtidig var også dette dagen hvor jeg og Rune filmet alle scenene til “Et lavpannet tankeliv“, og i kveldens episode av “Aylars videodagbok” som står og rendrer bak meg nå, ja så er det nettopp disse tingene det skal handle om.

Her får dere bli med litt “behind the scenes” – samtidig som jeg også har prøvd å skjemme dere litt bort med en og annen blooper.

Og hey! – der var visst rendingen ferdig gitt!! 🤡

God restehelg!! 😅

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Et lavpannet tankeliv

Takk er trolig hva du burde få,
men jeg vurderer å gi langemann

Hele natten var du min stalker nr. 1,
fortalte hva jeg ikke skulle-burde

“Hvis du gjør det der vil du angre!”,
skrek du bak min skjøreste kropp

“Kutt kontakten – du trenger ingen andre!”,
og kontaktene ble kuttet – igjen og igjen

“Ikke en gang gidd, du vil ei lykkes!”,
Jeg ga deg så rett og lyktes aldri

Jeg feilet fordi jeg hørte dine ord,
jeg tok dine løgner og malte de grønn

Dine løgner ble min sannhet og religion
TIL HELVETE med tro, håp og glede!!

I dag er vårt forhold noe mer fruktig,
vi har begge lært å se en annen vei

Avstanden oss i mellom har økt,
like fullt like nær som bestandig

“I verste fall får du en god historie!”,
er råd jeg fra din side ofte får

“Kanskje du burde gi dem en sjanse”,
intet bein er tross alt uten rangler

“Hvis du ikke våger, du heller aldri vinner!”,
og jeg våger, jeg vinner, jeg våger, jeg vinner

Så gi meg mer enn gjerne dine arme råd,
men dine peke fingre må du beholde

Og takk for at du nå gir litt mer faen,
til sist har du gitt meg mer faen å gi

Stay goregeous! 😶

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Frost Lightyear til tjeneste!

I dag er en slik dag hvor jeg gjerne ville ha ligget i senga i hvert fall noen dager før kulda bestemmer seg for å “let it go” igjen.

For da jeg våknet sånn i 10-tiden kunne Siri fortelle meg at graderne lå på rundt -15, det vil si -18 følsomme. Og jeg hadde sikkert ligget der minst en time etter alarm hadde det ikke vært for at jeg hadde fått en melding på Finn fra ei som ville kjøpe av meg et gammelt Singstar-spill som har ligget ute for salg sirkus en måned nå.

Det ble motivasjon nok til å reise meg opp og ut fra senga, og som kanskje kan ha hjulpet meg med å holde døgnrytmen noen lunde på plass litt til.. 😅 og ikke så veldig lenge etter at vi hadde vekslet cash og adresse så var det bare å sanke motivasjon på nytt.. denne gangen ut av hula-hula.

I og med at Yr har spådd nesehår-stivelses-vær i minst 3-5 dager til, ja så tok jeg meg en tur innom Rema etterpå også for å fylle opp diverse skap her hjemme i samme slengen – sånn at jeg bare kan stenge meg inne en ukes tid hvis jeg vil det, og kose meg med gaming, og hvem vet – kanskje også “pule ut” et og annet forfriskende til dere kjente og mindre kjære følgere/fans/venner/bekjente/les hva søderfaderullandei du vil.

Åja, så skulle jeg ikke bare SENDE litt post i dag, jeg skulle også motta. Noen syns sikkert det er teit å kjøpe filmer som er markert Disney nå som vi har fått Disney+, men enn så lenge har ikke denne strømmetjenesten fått lagt ut ALT av filmer og serier som den dyrebare plastikkrumpa deres sitter og gnir seg til, såååååå..

Stemmer det!! Portrett-modus er kanskje ikke det aller mest optimale hvis jeg vil vise frem mer enn bare mitt dåne-vakre ansikt. xD

Der ja.

Stay goregeous! 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos