“Det siste bildet”?

Bildet dere nå ser over denne litt stusselige teksten tok jeg sånn like ved midnatt natt til i dag da jeg bestemte meg for å ta noen rykende ferske bilder som etter planen skulle blitt strødd litt etter litt utover blogg og MEH de neste par dagene. Men like etter at bildet ble tatt, ja så tillot ikke kamera meg å knipse noen flere da batteriet simpelthen hadde for lav energi. Så da ble det bare dette ene bildet.

Litt uklart og også litt mystisk, samtidig som det også har sine mer klare og trygge sider. Noe mørkt, men ikke helt uten sine lyspunkter. Et bilde som langt i fra er perfekt, men som absolutt kunne vært langt mer “uheldig” på såpass mange måter at HEIII DU!

Ja, sånn sett så syns jeg igrunn dette bildet oppsummerer de siste 365 dagene ganske så okey, og med DET takker jeg faktisk for meg – sånn for denne gang!

Vi “sees” til neste år!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Hvordan gikk det så med disse nyttårsforsettene?

På mandag er det helt og holdent over. På mandag skytes rakettene opp mens vi ved midnatt sakte, men sikkert kan begynne å vinke 2018 farvel. På mandag gjør vi oss klar til et nytt og forhåpentligvis godt år. På mandag, ja det er da det hele skjer. Igjen.

Men FØR begravelsen og FØR bursdagsfesten bryter sånn ordentlig ut i latter, skrik og ikke-edruelig allsang så tenkte jeg at jeg skulle gå litt løs på de såkalte nyttårsforsettene og målene jeg på begynnelsen av året akkurat hadde satt i det som skulle bli (og ble) årets første episode av “Aylars videodagbok!”, som dere kan se (om igjen?) HER!

Og nå kan jeg tenke meg at dere er SKIKKELIG spente alle som en – har jeg klart å holde disse såkalte forsettene mine, eller har det gått mer eller mindre i gulvet alt sammen som den litt sørgmodige julemiddagen til tante Grete lille jul? Veeeel:

1. “Bli en litt mer kontroversiell blogger”
SÆRLIG på tampen av 2017 følte jeg at jeg hadde brent inne litt for lenge med litt for mange ting jeg bare ikke hadde orket eller turt å si eller skrive høyt om. Så når året begynte å nærme seg slutten var det en stemme inni hodet mitt som sa “i 2018 skal du pokker meg bli litt “hardere” igjen!”. #jegharikkeengangfylt50

Og det føler jeg på sett og vis at jeg har klart. Samtidig som jeg føler at jeg ikke har gjort noe “kontroversielt” for kontroversens skyld, for å krenke noen, såre noen og ETC. Men for å slippe å sitte inne med en frustrasjon som bare har vokst og vokst seg stadig større fordi jeg bare ikke har orket ellet turt å skrike ut mine meninger og synspunkter.

Det jeg derimot er litt “skuffet” over i år er at det ikke har vært så mye for meg personlig å ta tak i, så sånn sett føler jeg “dessverre” at 2018 har vært et litt kjedeligere år enn det 2017 var, SÆRLIG når det da kom til folks krenk-o-rama som virkelig nådde nye høyder det året med blant annet “politisk ukorrekt” ulv, for å nevne noe.

Men det har da likevel vært noe, og når det først har vært noe som har ligget og frest et sted, ja så har jeg tatt STORT SETT tak i det og laget et innlegg selv om jeg har visst at nå kan det være at det kommer noen litt ubehagelige kommentarer. Som da jeg valgte å kalle Mads Hansen for Norges største mobber, ELLER når jeg for noen dager siden valgte å fortelle hele blogg-Norge at jeg syns at folk som produserer egne barn kontra å adoptere barn som allerede er født i denne stadig mer og mer overbefolkede planeten er EGOISTISKE!

2. “Bli flinkere til å klippe videoene mine”
Her har jeg vel egentlig ikke så veldig mye å legge til annet enn at videoene mine har hatt en tendens til å hatt litt vel mye dødtid og generelt en del unødvendig “dritt” som ikke burde fått lov til å se dagens lys overhode tidligere i år, og DET føler jeg virkelig at jeg har blitt flinkere til å gjøre noe med i år. Ja, jeg tror faktisk ikke at jeg har klippet noe noen gang så mye som jeg nå har gjort i 2018.

Og for de av dere som nå har sett den “Takk for meg”-videoen som jeg la ut onsdags kveld og tenkt at jeg gjorde en litt slakk jobb med å vel knapt klippe noe i den i hele tatt. Det var altså meningen. Hadde jeg klippet eller på andre måter redigert den mer enn hva jeg gjorde så føler jeg at det ville ødelagt for den feelingen jeg ønsket at folk skulle sitte igjen med etter å ha sett den, da jeg rett og slett VILLE at den videoen skulle skille seg litt ut fra det det meste andre jeg har gjort ellers på kanalen dette året.

3. “Gå på strippeklubb”
Vel.. Det var et tidspunkt på noen uker i sommer hvor jeg helt opprinnelig trodde og litt håpte at dette kunne bli noe av da jeg hadde litt kontakt med en kvinnelig medskapning som jeg absolutt ikke tror hadde vært vond å be om å bli med på noe sånt. Men så skjedde det et par ting som gjorde at det altså ikke skjedde noen ting. Så ikke noe strippeklubb på meg dette året heller, gitt.

4. “Bli flinkere til å si fra/ si imot”
Tro det eller ei, men jeg kan være nokså konfliktsky til tider. Og det er ikke noe jeg ser på som ene og alene negativt, men absolutt ikke noe som er utelukkende positivt heller. For iblant så bør og SKAL man kunne si fra om det foreksempel er noe en annen i rommet sier eller gjør som du rett og slett mener er feil eller burde vært sagt/ gjort annerledes.

Og ikke bare kan du ende opp med å gjøre deg selv en tjeneste ved å faktisk tørre å si fra, men du kan også på sett og hvis bidra til å hjelpe den du mener har gjort eller sagt noe feil også ved å minske at han eller hun gjør den samme feilen igjen. For enkelte mennesker er rett og slett bare ikke så selvbevisste bestandig, og nei.. Det ble litt feil. VI ALLE trenger litt hjelp fra andre mennesker til å se egne feil og mangler EN GANG I BLANT!

Og vel.. Jeg skal ikke si at jeg IKKE har blitt noe flinkere til dette i år. Men samtidig så kommer jeg på ihvertfall tre nokså konkrete episoder fra i sommer/ høst hvor jeg i ettertid har tenkt at DER burde jeg helt klart ha sagt NOE fremfor å bare tie og holde kjeft (er fullstendig klar over at de tingene ligger i samme tullekopp!), som jeg dessverre endte opp med å gjøre der og da.

5. “Gjøre “comeback” på Facebook!”
Ja.. Og så var vi omsider kommet til det nyttårsforsettet/ målet som jeg i dag i bunn og avgrunn tenker at.. Godt kunne vært byttet ut med helt annet.

For gjennom store deler av 2017 så ble det en del sutring fra min side for at jeg ikke fikk så mye likes og kommentarer på ting og tang som jeg selv mente at jeg hadde fortjent mer av. Og nå så er dette noe jeg faktisk skjemmes litt over, og når jeg tenker meg over det så tror jeg at jeg gjorde det allerede litt da også. Altså at jeg egentlig visste innerst inne at den sutringen min ble litt for dum, og at hvis dette virkelig betydde så mye for meg så kunne jeg blant annet bli flinkere til å ikke legge ut “så mye” stuff mens folk flest enten var i seng, på jobb eller på skole. Og helt ærlig.. Særlig flere av de profilbildene som nærmest knakk ryggen på meg fordi de bare hadde fått 5 -10 likes etter sånn 6-12 timer.. Vel, la oss si det sånn at jeg I DAG skjønner godt hvorfor de aldri passerte 40 verken den gang eller siden. For å si det sånn.

Men ehm, ja. 2018 skulle altså bli det året jeg skulle bli flinkere på å rette opp i disse “feilene” slik at jeg igjen kunne bli “stor på Facebook”. Og tja.. Jeg har vel på sett og vis lyktes litt. For ihvertfall tror jeg at det er litt flere som aktivt har lagt igjen spor etter seg i høst enn hva det var i fjor høst. Men det som nå er bittelitt komisk er at i 2018 så har jeg faktisk ikke brydd meg sånn nevneverdig om det, og det er mulig at det igjen er ihvertfall litt av årsaken til at jeg faktisk har fått litt mer “oppmerksomhet” igjen der inne nå også.

Så dere vet hva man sier. Den som ikke leter. Den finner. Og den som ikke vil, han skal. Også videre, også videre, også videre.

Hvordan har det gått med dine forsetter/ mål for 2018?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Takk for meg <3

<3

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Har havnet utpå igjen!..

Klokken er i skrivende stund 14.53 og jeg har akkurat reist meg opp fra sengen, kledd på meg og sammen med en kartong iskaffe plassert meg foran pc og storskjerm. Så hva var det som egentlig skjedde? Hvordan kom jeg egentlig hit igjen? Jeg mener, for noen dager siden hadde jeg jo døgnrytmen i min hule hånd. Hvor tok den så av veien? Jeg var så fornøyd med meg selv for at jeg hadde klart å legge meg rundt klokken 21-23, og at jeg hadde greid å stå opp rundt klokken 7 eller 9 i godt over en uke på rad. Og nå har det hele altså sklidd litt ut igjen. Som verdens glatteste penis i verdens styggeste soloppgang.

Jaja, jeg skal forøvrig ikke sitte her og late som jeg syns det er det alt for store mysteriet. For jeg sitter jo på den store fasiten selv, og jeg er utmerket klar over hva som står skrevet. Jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv. Det er ingen som har tvunget meg til å sitte oppe til klokken 4, 5, 6 igjen. Jeg er en min egen herre,  mitt eget herredømme. Det er mitt rot og MITT kaos som nå kan til for at jeg igjen er ute og rangler NOK EN GANG. Nei.. Nok skriveri. Nå skal jeg se om jeg har et bilde å legge til i dette innlegget, også skal jeg ta meg en tur ut og handle litt.

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Folk med egne barn er EGOISTISKE!

Gjennom mine blodårers løp har det vært en hel masse jeg har ønsket meg av både materialistiske, men også ikke-materialistiske ting. Ja, også har det selvfølgelig vært en del ting jeg helt klart IKKE har ønsket meg. Og blant disse tingene finner vi barn!! For meg er det simpelthen så og si komplett uforståelig at noen faktisk ønsker seg egne barn, SÆRLIG med tanke på hvilken verden vi lever i i dag. Også er det særlig en ting jeg finner litt VELDIG paradoksalt hos mange av de som nå har egne barn, eller som per dags dato ønsker seg det. Og det er at en ganske stor del av disse menneskene ser ut til å anse seg selv som ganske lite egoistiske. Men er det først noen der ute som virkelig egoistisk, ja så er det faktisk de som går rundt og ønsker seg en mini-utgave av seg selv. For meg er det simpelthen noe av det mest egoistiske et menneske i dag kan produsere. Så jeg tenker som så – til neste år kan vel de av dere som nå måtte føle dere litt krenket heller ta å sette opp SELVINNSIKT som nummer 1 på ønskelistene deres. For DET hadde dere ihvertfall trengt.

Men når DET igjen er sagt så må folk selvfølgelig få gjøre som de vil. For det er ikke sånn at jeg er sånn veldig i mot at folk lager seg egne barn. Men jeg syns i det minste at de dette gjelder kan ta og se seg selv i speilet og si “hei jeg heter (sett inn et navn), og jeg har en slags narsissistisk personlighetsforstyrrelse!”. For jeg mener.. Det er jo ikke sånn at det er ulovlig å adoptere i Norge heller akkurat. Og etter min mening syns jeg langt flere heller burde adoptert barn, fremfor å sette NOK et nytt stakkarslig individ til jords selv. For realiteten er en gang dessverre sånn at det er alt for mange barn rundt om kring i hele verden som (for å si det mildt) burde hatt et bedre og tryggere sted å bo. Ja, også er det ikke akkurat sånn at vi enda har løst alle de store, og stadig mer omfattende klimautfordringene som herjer og ødelegger hus, hjem og menneskeliv verden over heller.

Men ihvertfall. Til dere som ønsker dere egne barn, eller som har det – helt greit for meg. Men KOM IKKE HER og si at dere IKKE er egoistiske, og kom ihvertfall ikke å si at vi som IKKE ønsker oss egne barn er egoistiske!..

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

I’m a cowboy now!

Se det – da var enda “lite” et eventyr omsider “over”. Timene har vært lange, og timene har unektelig vært mange, men i kveld så kom jeg omsider frem i “mål”. Jeg har mistet mange på min vei. Ja, jeg har vel gjennom de siste ukene skapt flere fiender enn jeg har funnet nye venner, men nå er det altså over. Jeg har herved fullført hovedhistorien i Red Dead Redemption 2.

Et praktfullt mesterverk på så ufattelig mange måter at det er ikke noen vits i å prøve å gjøre det hele kort her inne. For enten får jeg ta og skrive den milevis lange anmeldelsen spillet hadde fortjent, eller så får jeg bare la være å skrive noe særlig som helst, annet enn at dette er et spill ALLE burde prøve en gang uansett hva.

Jeg har ihvertfall kost meg M A S S E, og selv om jeg nå omsider har “rundet” main storyen etter sånn 50-60-timer (??), ja så har jeg fremdeles en del timer igjen før jeg føler meg fullstendig “ferdig” med det. For ja.. Det er en lekekasse med nærmest uendelige mange muligheter. Og hvem vet, kanskje tar jeg og spiller hele spillet fra scratch en dag også. Det har det ihvertfall fortjent! Argh!! Kan forresten noen hjelpe meg med å få all den sanda ut fra skoene mine? Enyone?? Nei?.. Vel, damn you all!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Kuklinskis julepopurri

Hei og hå – nå nærmer julen seg VIRKELIG med både storm og med skritt. Ja det er like sikkert som det for noen nå føles både godt og trist, alt ettersom. Og “her om dagen” så kunne jeg blant fortelle dere at jeg akkurat hadde hørt “Juletragedien” med Linni Jägermeister, Erik Follestad og Mads “Sommerkroppen” Hansen. Og helt siden det første millisekundet hvor det innlegget omsider hadde blitt publisert har jeg blitt nedringt av nysgjerrige julealver over hele landet som har lurt på “men det MÅ da finnes flere julelåter som du liker også??”. Og jada, DET gjør det.

Og vet dere hva? Siden jeg føler meg såpass ekstra snill og gavmild akkurat nå, ja så skal jeg nå rett og slett gi dere Kuklinskis Juleliste – from all of me, to all of you, og et cetera.

Alice Cooper – Santa Claws Is Coming To Town

Prebz og Dennis – Nissen Må Skjerpe Seg

Erik Follestad og Linni Meister

Kyle Broflosky with special guest – The Lonely Jew On Christmas

Gwen Stefani – Last Christmas

Flyleaf – What′s This

Sanda Lyng og Vidar Villa – Når Julen Kommer

Vazelina Bilopphøggers – Ingen Får Ei Pakke I Fra Nissen

The Julekalender – Rosita og Carlo

Rune Rudberg – Julenissen Tror På Meg

Geir Børresen og Smurfene – Julefred

Bjelleklang – Bestemor Ble Påkjørt Av Et Reinsdyr

Bare Egil Band – Grana Er Streit

Lady Gaga and Space Cowboy  – Christmas Tree

Christina Aguilera – Have Yourself a Merry Little Christmas

Miley Cyrus and Sean Ono Lennon – Happy Xmas (War Is Over)

Yes, det var altså min julelåt-liste det, eller ihvertfall noen av de. Var et par til jeg gjerne skulle lagt til, men som ikke var å finne på Spotify. Vurderte derfor å importere et par sanger fra Youtube i samme slengen også, men det kunne fort blitt litt rotete, så da får det eventuelt heller bli en annen liste til en annen gang.

Og helt, helt avslutningsvis lurer jeg på hvilke låter, band og/ eller artister forbinder DU først og fremst med jul? Og hvor mange av mine julefavoritter liker også DU å høre på enten det nærmer seg jul, eller juli?

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Når bloggere blir flyktninger

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Helt først her nå vil jeg bare beklage til alle dere som nå måtte være litt lei av å høre og lese om de forskjellige forandringene som har blitt gjort inne på blogg.no etter at det ble bestemt at blogsoft skal avvikles som publiseringsløsning, og de av oss som har valgt å ha blogg.no som base nå har blitt/ vil bli overført til WordPress. Og forhåpentligvis så vil dette bli det aller siste innlegget fra min sin side om nettopp dette temaet på veldig lenge. (Men jeg kan ikke love noe 100% xD)

Men før jeg nå “gir meg” vil jeg bare komme med “et siste innlegg”. For etter noe jeg ble gjort obs på i går så føler jeg rett og slett at det er min plikt som bloggkollega, støttespiller, kompis, men også som medmenneske å skrive dette innlegget dere i saktens stund sitter/ står/ ligger og leser på. For nå er det en gang sånn at ikke ALLE bloggene vil bli flyttet over til blogg.nos nye leir likevel, noe jeg fant ut etter at jeg tittet innom bloggen til Mitsu Akira i går ettermiddag, og leste DETTE innlegget.

Og på sett og vis kan jeg ihvertfall sånn delvis forstå det. For det å flytte over blogger fra et sted til en annet kan jeg se for meg er veldig tidkrevende, og tid er som kjent penger. Og særlig når det kommer til blogger som ikke har vært oppdatert på flere år, ja så kan jeg forsåvidt forstå at ikke akkurat disse står høyest oppe på prioriteringslista, for å si det sånn.

Men i går så snakket jeg litt med min gode venninne Lola bak samfunnet.blogg.no. En venn av meg som virkelig har stått på denne høsten og etter min mening skrevet flere veldig gode og VIKTIGE innlegg. Hun har per dags dato ikke fått bloggen sin flyttet over, og etter at hun i likhet med Mitsu Akira samt en del andre fikk beskjed om at hun nå måtte søke selv om å få bloggen sin overført, ja så har hun nå gjort nettopp det. Men fått avslag..

Og ja.. Kort fortalt så har jeg helt siden det tenkt litt frem og tilbake, og lurt på hvorfor foreksempel min blogg har blitt flyttet, men ikke Mitsu Akira eller Lola sin. Og i dag så bestemte jeg meg for at jeg skulle sende en mail til blogg.no, hvor jeg altså spurte ganske rett ut om disse tingene, og HER er hva jeg fikk i svar:

Og tja.. Hva skal jeg egentlig si. Det er jo ikke sånn at jeg har de alt for store problemene med å forstå begge sidene av denne saken. For igjen så skjønner jeg at det sikkert ikke er bare-bare å flytte over så sykt mange blogger fra et sted til et annet, men samtidig så forstår jeg også de som nå mildt sagt er bitte litt skuffet over å ikke ha blitt overført, selv om man nå kanskje har sendt søknad om det, men fått avslag av en eller annen grunn.

Men, eh.. Selv om det nå sikkert er en del der ute som tenker “er det noe vits”, så vil jeg likevel anbefale de av dere som ikke har fått bloggen(e) flyttet over, om å likevel gi det en sjanse, og da spesielt dere som har investert en del penger i blogshouts og lignende syns jeg ihvertfall bør gi det en sjanse, uavhengig av hvor god eller dårlig trafikk dere nå har eller en gang i tiden har hatt inne på bloggen deres.

Og helt, helt til slutt vil jeg få komme med en liten melding til de av dere som nå må starte helt på nytt med en ny blogg. Eller som nå føler at dere ikke orker mer, og at all motivasjon for fremtidig blogging mer eller mindre bare har dabbet helt ut.. VIT at dere har min fulle medfølelse, forståelse og sympati. Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort om dette hadde vært meg, men det jeg kan si rimelig sikkert er at jeg ikke hadde kommet til å ta det særlig pent. Dere har så fortjent en bedre og mer rettferdig behandling, samme hvor mange eller få følgere dere måtte ha, og jeg håper virkelig at denne nedturen ikke har/ vil knekke dere helt.

Og for å sitere Toy Story sånn helt på tampen – dere har en venn i meg! <3

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

En liten juletragedie

Julestemninga er kanskje ikke det beste vi har, men om litt, ja så er iskaffen klar. Akk nei, jul, det er ikke noe jeg har kjent så alt for meget mye på ei heller dette året verken med hat eller med kjærlighet. Men når det er sagt så har jeg jo inhalert et og annet julegodt. I går foreksempel kom omsider strømregninga på 1940 kroner. Jeg kunne selvfølgelig ønske at den var litt lavere, men samtidig så syns jeg ikke det er så veldig ille sånn med tanke på at jeg gamer (RED DEAD FOREVAH <3 <3) en hel del for tiden, og jeg bruker også en del strøm på å holde det varmt fordi jeg som nevnt i et tidligere innlegg er litt dårlig på å brenne veden jeg har fått uttelt.

Ah, ja og en annen ting som skjedde i går var at min far stakk innom en liten tur. Vanligvis når har vært på besøk de siste par ukene så har vi sett på en episode eller to av den danske dramaserien Rita. Men i går så hadde jeg plutselig andre planer. For misforstå meg rett, jeg ELSKER fremdeles Rita opp til halsen, men Rita er ikke akkurat så veldig “julete” at det gjør noe. Så derfor så bestemte jeg meg heller for at vi skulle se den kanskje ikke så superkoselige juletragedien av en film “Krampus“. En film min bror nok syntes ble litt too much på alle måter da jeg viste han den for typ 1-2 år siden, men som jeg ihvertfall TROR at pappa klarte å like, ja ihvertfall så lo han en del nå og da, og DET er ihvertfall noe.

Og dere! – sånn mens vi er inne på mislykket jul, ødelagte pakte, brent svor og fandens oldemor. Nå har også jeg hørt julelåta alle har snakket om dette året, nemlig “Juletragedien” med Linni Meister, Erik Follestad og Mads Hansen. Og helt ærlig – jeg liker den meget masse! Absolutt den beste julelåta fra årets “gi ut” som jeg har hørt hittil i år. Jeg har tidligere i høst også hørt “Nå er det jul” med blant annet Isabelle Eriksen og Agnetesh. En sang jeg egentlig mest likte bittelitt fordi jeg liker de to jeg nevnte for dere nå ganske greit (vært MYE inne på YT-kanalen til Agnete dette året for å si det sånn <3), ja også har jeg forsåvidt både sett og hørt den videoen til Frank Løke.. Og den fikk meg igrunn bare sint og oppgitt av grunner jeg føler er så åpenbare at de ikke er verdt å nevne en gang.

Men denne “Juletragedien” syns jeg faktisk er veldig bra. Den koker ikke opp til dårlig, mannsjåvenistisk drittstemning. “Juletragedien” ER faktisk både god, morsom og litt koselig, og ikke er den i nærheten av å være like klein som f.eks “Nå er det jul” med disse Isabelle Eriksen og kompani. Hvis dette hadde vært en seriøs anmeldelse, og jeg skulle rullet terning, ja så hadde jeg faktisk rullet 5, “Nå er det jul” hadde nok fått en svak firer, mens Frank “Mannegruppa Ottar” Drar Seg I Løke(n) For Ingen Andre Vil Sånn Egentlig Gjøre Det Fordi Jeg Er Slem Og Ekkel Som Få skulle ikke fått noe av meg i hele tatt!!

HO-HO-HO-HO – noen der ute som har julestemning nå?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!