Om og ommøblering

Forandringer fryder, og forandringer gir energi! I hvert fall for min del.

I løpet av det siste halvåret har jeg hatt ting stort sett på samme sted hva gjelder andre etasje. Tv-delen har ligget i det hjørnet som befinner seg lengst unna trappen, dvd-hyllene nærmest trappen.

Og dette har fungert veldig, veldig godt, noe som i og for seg kan tas som en selvfølge, ellers hadde jeg tatt grep og flyttet på både ting, men også tang for ganske lenge siden. 😊

Slik har ting vært plassert siden slutten av juni:

Som nevnt allerede; Dette har fungert veldig, veldig godt. Likevel har det vært én liten irritasjon, samt én aldri så liten tanke som i det siste har fått meg til å tenke at jeg vil teste ut en annen vri på det hele.

  1. Sola! Den har riktignok ikke vært noen sak siste måneden, men i sommer og i høst har jeg flere ganger irritert meg over at den gjennom glasset til verandadøren har funnet det for godt å blende meg ved å, ja.. skinne meg rett i trynet. Kunne selvfølgelig ha fikset dette ved å dekke for, men..
  2. Ikke at jeg tror dette har vært, eller ville blitt noe sak i fremtiden da det er en brannmur som skiller min leilighet fra de to på andre siden av veggen, samt at jeg ikke har til vane for å ha på så mye lyd uansett, men jeg har likevel tatt meg selv i å tenke hvor godt naboene EVENTUELT måtte høre det, særlig i perioder hvor døgnrytmen min har vært snudd totalt opp ned og jeg gjerne har stått opp i sånn… 18, 19, 20-tiden.. For så å game, se film, eller redigere videoer for den saks skyld gjennom mer eller mindre hele natta. 😄😅
  3. Okei, jeg hintet til at det var to punkter totalt sett i ste, men det er faktisk tre. Kjøkkenet! Jeg vet ikke helt hvorfor, men av en eller annen grunn føltes det både litt rart og litt feil å sitte såpass nærme kjøkkendelen av rommet. Eventuelt det faktum at jeg hele tiden hadde kjøleskapet, kjøkkenbenken osv. i sidesynet. Er helt ærlig ikke helt sikker på hva det var som var greia – jeg vet bare at det har vært noe.

Så tidlig i går, like etter frokost (har en relativt normal døgnrytme nå, dvs. står opp i 4-5-tiden om natta/morgenen, så ikke helt normalt, men… bedre?) bestemte jeg meg for å ta grep. I verste fall er det “bare” (kjempegøy å rote med alle ledninger og sånn) å flytte stort og smått tilbake igjen.

Startet med å hente to flytteesker i gangen nede som jeg fikk plassert bøker og dvder/blu rays i. Derfra var det i grunn bare å ta ned tv, spillkonsoller og pc, for så å tørke, blåse og suge litt støv her og der, før jeg “endelig” kunne begynne å skyve og plassere ting på sitt nye sted.

Og etter først litt “YIHUUUUU, jeg er endelig i gang, dette er faktisk litt gøy”, til “okei, dette er ikke såååå gøy”, til fanden i Helsinki, jeg skulle aldri begynt på dette her, blir jo aaaaaaaaaldri ferdig!!!!!, så så ting omsider ut som dette:

Jeg ble ganske umiddelbart veldig fornøyd med delen som involverer dvd-skapene samt den ene bokhylla. Men når det gjaldt det nye tv-hjørnet.. vel, jeg så fort noen nye uheldige utfordringer, og jeg ble brått usikker på hvor vidt krokodilla hadde prioritert riktig bytte. (Btw: har dagens barn fortsatt de samme krokodille-oppgavene som min generasjon hadde i mattebøkene sine?? 🐊)

  1. Brått var sitteplassen min (høyre side av sofaen) veldig, veeeeeldig nærme vedovnen.
  2. Er det én ting jeg virkelig elsker med denne leiligheten (i tillegg til en drøss andre ting) så er det muligheten til å speide ut mot Oppdal sentrum gjennom vinduene. Plutselig hadde jeg “blokkert” den muligheten litt. Dvs. det gikk fortsatt an, men det var utvilsomt blitt mer vrient.

Så da jeg var “ferdig” vurderte jeg kort å snu tv-hjørnet “et kvarter”. Men jeg gadd helt ærlig ikke. 😒 Jeg var sliten og lei, og hadde mest lyst til å bare spille det nyeste Spider-Man-spillet ut dagen.

Da kvelden så kom snikende begynte jeg å kjenne meg litt kald på hendene. Ute var det blitt 11 minus, og her inne.. Skulle jeg ta sjansen på å fyre opp? Vel, ikke det at jeg var særlig bekymret for sofaen sin del. Men en kjapp vurdering som endte med konklusjon “jeg vil heller være litt kaldere enn foretrekkbart, enn for varm”, førte til at jeg ble sittende rimelig passivt, kald og passe frustrert. Det ble verken noe fyr i ovnen, eller “et kvarter”-flytting for å si det sånn.

Jeg valgte i stede å sitte der å småfryse og irritere meg over mine egne valg, fremfor å ta en raskere og mer smertefri ende på det hele ved å.. gjøre noe med det. Tok med meg frustrasjonen inn på soverommet enda noen timer senere og god natt. Dere vet – gamle vaner er fortsatt stort sett vondere å vende enn “et par” møbler, noen spillkonsoller og andre duppeditter.

Spol så noen timer frem i tid og “GOD MORGEN LAIVET!!!!!” 😃😃😃😃. Ny dag, nye muligheter, ny energi, og ikke minst ny gnist til å ville fortsette å leve.

Sånn i 5-6-tiden i dag danset jeg meg opp trappen som i den musikalen livet mitt stort sett har vært siste halvåret, og Operasjon Snu var altså i gang. En operasjon som skulle ta meg forbløffende lite tid. For i motsetning til i går droppet jeg nå å ta ut blu rays i skapene under tven, og utenom Nintendo Switchen så fikk alle konsollene, pluss tv og pc bare stå helt urørt mens jeg dyttet og pushet.

Ikke sikker på hvor kort tid dette tok, men det gikk altså rimelig fort og smertefritt unna. Og nåååååå mine kjære venner ser tv-hjørnet slik ut:

Er fortsatt noen utfordringer ved å ha det sånn jeg nå har endt opp med, men er det noe jeg har lært på mine 30 år så er det at det alltids vil være NOE.

  1. Liiiiitt svakere nettsignal. Har ikke merket noe til dette når jeg har brukt nettet, utover at jeg ser det når jeg titter på det berømmelige status-ikonet. Men skulle dette bli en relevant problemstilling så kjøper jeg i verste fall en sånn “flytte internettet rundt om kring”-dings.
  2. Lyset i taket. Heldigvis er disse lysene dimebart, og på svakeste styrke er det no worrys. Men det skal ikke mye styrkejustering til før jeg helt klart begynner å kjenne på det. Mulig dette kan fikses bare jeg klatrer opp stigen og får endret litt på hvor lysene skal peke. Og uansett ikke noe biggie sammenlignet med utfordringene jeg ville sittet igjen med om jeg hadde latt gårdagens bli de endelige.

Nei, alt i alt er jeg fornøyd nå! 🥰

Den nye energien jeg hintet til i starten av innlegget føler og kjenner jeg helt klart på nå. Det merkes at dette er en forandring som har gjort sjela mi godt.

Ikke utenkelig at jeg kommer til å ommøblere alt tilbake til start igjen til sommeren eller noe, etter å ha fått hengt noe over verandadøra og hørt med naboene på andre siden om de har hørt noe, men de neste 4-5 månedene tenker jeg at ting skal få lov til å stå som det står.

Sofaen er fortsatt ganske nærme vedovn. Men ikke like nær som i går. Og fra min faste plass i sofaen gikk morgenens fyring med ved i hvert fall rimelig greit. 🔥😊

Okei!! Det er ikke klinus umulius at det blir gjort EN forandring til ganske så snart. Den pappeska bak sofaen.. jeg har til nå brukt den til å oppbevare masse avispapir og kvitteringer. Mulig at jeg i løpet av dagen ender opp med å tømme den, forså å bare legge alt innholdet i en av kjøkkenskuffene i stede.

For jeg er veldig enig i det som sikkert flere av dere har tenkt plenty av ganger nå: den eska hører ikke til i toppetasjen!! 😂

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Årets BESTE Youtube-videoer!

Hei kamera, hei kjære kamerater! 😊

Som jeg var inne på i et tidligere innlegg så er det mye fra 2021 som føles som det minst skjedde i fjor!!

Og akkurat sånn har jeg det nå som jeg har tatt en titt på de forskjellige videoene jeg har laget i år. 45 har det blitt. Til sammenligning er det seks mer enn hva som ble gjort i fjor, da jeg “bare” hadde 39 videoer å skilte med. Dette er dog hvis vi kun fokuserer på Youtube, da mine (eksklusive) Instagram-videoer ikke er tatt med i denne beregningen.

For i akkurat denne kåringen er det Youtube som gjelder. Under finner dere en liste over mine topp fem favoritter. Og som med tidligere liste-kåringer er det verken views, likes, eller kommentarer som gjelder denne gangen heller, men ene og alene hvor godt jeg personlig liker disse videoene.

V. «SNØBADING!!»

På femteplass har vi den videoen som har vært mest ukomfortabelt å gjøre NOEN SINNE!!

Det var åtte minusgrader ute da den ble filmet, og jeg husker så godt de siste minuttene før jeg omsider slo på kamera.. jeg bare sto der temmelig stille rett opp og ned med de få tingene jeg hadde tatt med meg, og jeg vurderte vel i 3-5 minutter om jeg bare skulle tusle hjem igjen, bare gi bent faen i å gjøre det jeg hadde tenkt å gjøre.

HELDIGVIS gikk det ikke sånn. 😅 Etter en del om og men gikk det en kald faen i meg – jeg tok av meg klærne og trykket rec.

Da jeg omsider ble ferdig var jeg så kald i hele kroppen at da jeg omsider var hjemme igjen og varmen begynte å komme tilbake.. jeg var farlig nær på å svime av. 🥴 Har kjent på denne ekle følelsen flere ganger før, men da har det først og fremst “bare” vært hendene som har vært iskalde fordi jeg f.eks har gått for lenge uten votter. Men nå hadde jeg plutselig denne følelsen i HELE kroppen, og deeeet.. 😱🥶

Har i retrospekt innsett at det ville vært lurt å hatt med meg noen til å passe litt på, i tilfelle jeg hadde blacket ut før jeg var kommet inn igjen til meg selv.. så hvis vi skal kaste ut en aldri så liten moral må det være at jeg ikke anbefaler å gjøre det samme som jeg gjorde.

MEN VIDEOEN BLE BRA DA!!! 😁


IV. «TALLENTFULLT, ELLER DRITI UT?»

Årets nr. 4 har jeg bestemt meg for å gi til en av årets tidligste humor-sketsjer. Dette er dessuten den aller første videoen som “Kaia Klut” medvirker i, og eneste. Enn så lenge.

Men hvem vet, kanskje gnir hun seg inn igjen i det nye året? 😘




III. «Et lavpannet tankeliv»

I det jeg nå skal gi en bronsemedalje ser jeg at vi fortsatt befinner oss på den første halvdelen av året. Faktisk ble denne videoen filmet såpass tidlig som i januar. Dette er for øvrig også den eneste videoen fra årets toppliste som jeg har gjort i samarbeid med noen andre, og uten tvil den dypeste på denne listen.

For jeg har ikke alltid hatt det like bra med meg selv. På mitt aller verste har jeg vært ekstremt destruktiv, både ovenfor meg selv og alt rundt. Men jeg har med årene klart å kjempe meg til et bedre liv, en annen holdning, en annen mentalitet. Og det er nettopp denne reisen «Et lavpannet tankeliv» representerer. 🖤💜



II. «Til å drepe for..»

Og sølvmedaljen, vel den gir jeg faktisk den den eldste ideen som samtidig er den nyeste videoen (igjen, på lista).

Tanken om å lage en parodi på vignetten til «Dexter» fikk jeg nemlig for flere år tilbake, vi snakker muligens fem. Til slutt hadde jeg hatt den skrevet ned så lenge at jeg i høst faktisk bestemte meg for å hviske den ut, hvilket jeg også gjorde. Hvorfor? 🤔 Jeg hadde ganske enkelt ikke rettighetene til å bruke “sangen”! 😒

Så om det ikke så tvilsomt ut at denne videoen noen sinne ville se dagens lys før, ja så var det temmelig usannsynlig nå.

Likevel.. livet har en evig tendens til å overraske positivt. 2021 skulle for meg bli nok et år med mange givende forandringer, og en av disse endringene ble gjort da jeg bestemte meg for å dumpe det Youtubes gratis bibliotek av soundtracks og låter, til fordel for et abonnent hos Epidemic Sound – et nettsted som tilbyr langt mer å velge og vrake i, av enda bedre kvalitet! 😍🥰

En dag satt jeg og saumfarte den ene tilfeldige låta etter den andre. Var ikke på utkikk etter noe spesielt. Ville bare høre gjennom litt av det uendelige havet av musikk denne nettsiden har å tilby. Så skjedde det noe rart… “hømm, minner ikke dette her ganske så mye om…?”. 😃

I. «HAIFOBI 2.0»

Hihi.. Det KUNNE bare ikke blitt noe annet (eller jo, men neiii), og jeg er heller ikke flau over å erkjenne dette; «HAIFOBI 2.0» er uten tvil den videoen fra i år som jeg har hatt det mest gøy med å redigere, samt se på og vise frem til andre i etterkant.

Den krevde ikke like mye av meg fysisk eller psykisk som snøbadinga, og den er heller ikke i nærheten av å være like dyp og viktig som «Et lavpannet tankeliv», men underholdningsmessig så er det de evige nifse dusj-haiene som har bitt meg desidert hardest i 2021 – og det er nettopp det denne listen handler om, underholdning.

Ikke “bare” er dette min helt klare favoritt fra året som snart vil skytes inn i historiebøkene, dette er også blant mine absolutte favoritter av alt jeg har gjort på Youtube noen gang. Den er akkurat passe teit, akkurat passe klein, akkurat passe over the top, og så VELDIG, VELDIG meg!! 🤪😉😄

Hvilken 2021-video liker du best?? 😃

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

En hemmelig brevvenn?

Etter at jeg sjekket postkassa i går kveld fikk jeg mildt sagt noe å tenke på!! 🤯🥰

Spørsmålene ble brått mange, men kunne samtlige alternativ elimineres ved hjelp av et mulig hint i avispapiret som er blitt brukt til å beskytte gaver og brevet?

Gooooood juuuuul!! 💜🖤❤️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Et seeeeeigt, men RASKT år?!

Det siste året skal jeg være så ærlig å erkjenne at jeg har noen nokså komplekse følelser og tanker rundt. For kan noe være både langt og kort på en og samme tid? Vel, akkurat det vet jeg ikke, men om noe kan føles sånn? – ja i aller høyeste grad!

For det første står det aller meste som var før månedsskiftet juni/juli som et mer fjernt minne for meg nå 🤨. Hva enn jeg måtte ramse opp før typ 1. juli – det føles MINST som det skjedde og ble gjort i fjor, om ikke i forfjor.

Det siste halvåret derimot føles som om det startet i går. Samtidig som de siste dagene i den første halvdelen av året virker som en evighet siden.

Mye av dette har nok rot i at jeg flyttet rundt dette tidspunktet. Og etter at jeg flyttet er det så mye som har blitt så mye bedre (og jeg kommer i farten ikke på noe som har blitt dårligere). Og det er som kjent et faktum at tid føles som raskere når livet er både gøy og bra.

Okei, so far so god? Henger dere med? For nå skal jeg prøve dere på en siste “fact”; Typ de siste dagene i sokkelen føles som en evighet siden til tross for at alt etter har gått unna på rekordtid. SAMTIDIG!!… så føles nyttårsskiftet 2020/2021 akkurat nå som om det var i går! 😳

HAHA!! Jeg skjønner om det er mye her som ikke gir mening. Jeg må nesten le litt selv her jeg sitter. Men det er altså sånn jeg føler det, og har følt det en god stund nå. Forstå det de av dere som kan.

Stay goregeous! 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Til å drepe for…

Jeg har ikke alltid vært et frokost-vennlig menneske. Det har ofte vært at jeg har skippet det totalt, eller at frokosten har blitt flyttet til lunsj, middag, kvelds – værsågod! 👨‍🍳

Det sies at frokost er det viktigste måltidet, og at selv vi antihelter ikke duger uten.

Jeg har også ofte hørt at frokost er kjedelig. Jeg har ofte vært enig. 🤨 Men som med mye annet er også frokost nettopp det du gjør det til selv.

Frokost må på ingen måte ensbetydende med tørt og kjedelig brød. Det kan være SÅ mye mer. Og i dag akter jeg å avlive alle negative holdninger til frokost noen sinne ved å presentere dere for en variant som simpelthen er til å drepe for! 🩸🍳

Keep it cereal!! 😊🔪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Poppy (kriminalroman av Kristine Getz)

Bokanmeldelse!

Foreldrene til..
Jeg ELSKER sosiale medier!! Der skrev jeg det. Jeg ELSKER DET. Instagram, blogg, Reddit, Youtube.. Jeg er avhengig. Som så alt for mange elsker jeg også å scrolle gjennom andres liv. Som så mange andre liker jeg å eksponere meg selv, for så å telle likes, hat og kjærlighet under veis.

Dette er en helt egen verden som utvilsomt har gitt meg mye opp gjennom årene. Samtidig er det ikke til å stikke under en musematte at det også ulmer visse farer og risikos under den slags form for hobby, som dessuten er jobben og levebrødet hos enkelte.

En ting er å eksponere seg selv og sitt eget. Noe helt annet er å legge ut om andre. Opp gjennom har man gjerne sett nok bilder, videoer og avsløringer av småbarn, og tenkt “hva vil denne ungen føle rundt dette når det blir eldre?”, for så å: “men hen er jo så søøøøt da!” 😍🥰

Selv har jeg aldri vært en tilskuer av den slags content. Jeg har veldig liten interesse for barn. Men jeg ser helt klart hvorfor det fenger både den ene og den tredje. I noen tilfeller vet man brått mer om disse “bloggbarna”, enn om ungene til sine nærmeste venner. For forfatteren og skribenten Kristine Getz viste nettopp det seg å være tilfelle for en stund tilbake, som i år har ført til at hun slapp sin første krimroman «Poppy».

For hvor galt kan det faktisk gå om et lite, forsvarsløst barn blir eksponert i det offentlige. Ikke alle som følger slike kanaler har de beste hensiktene, og det er mye denne tematikken «Poppy» dreier seg om og er bygget rundt.

«Hvor er Poppy»?
Allerede fra første kapittel stifter vi et bekjentskap med familien Wiig. Mamma Lotte og pappa Jens står på så og si døgnet rundt for å tjene mest mulig penger på likes og spons inne på bloggen «Flotte Lotte», og Instagram. Men den store stjernen er ikke lengre “Flotte Lotte”, men hennes to år gamle datter Poppy.

Så og si hele Norge kjenner til henne. Poppy er simpelthen landets yngste kjendis. “ALLE” vet hvem hun er, og “alle” elsker henne.

I samtlige nettforum diskuteres hver bidige post foreldrene publiserer. Det diskuteres høyt og lavt både på nettets overflate, men også i kriker og kroker på “the dark web”. 👀 De aller fleste vet når Poppy er med mamma på handletur, på stranda, på besøk hos besteforeldrene.. alle vet hvor Poppy er, og hva Poppy gjør.. helt inntil “ingen” lengre vet helt sikkert noe som helst.

Skikkelser i fine, mørke farver!
Så fort den lille jenta en varm sommerdag blir meldt savnet er verken politiet, “mamma-politiet”, eller “folk flest” sent ute med å kaste seg på etterforskningen, og jeg tar meg selv i å leve meg veldig inn i hvordan nyhetsbildet og landet ville sett ut om denne tragedien hadde foregått på ordentlig.

Og her leverer boken sterkt! Ting virker veldig ekte og troverdig. Jeg tror på historien jeg leser, og jeg bryr meg stadig om flere og flere av karakterene. Det er ikke rent få i dette sirkuset som ikke akkurat er “mors” beste barn. Vi får presentert sider hos de aller fleste som virkelig ikke er mye verdt å heise flagget for. Grensen mellom rett og galt stilles stadig nye spørsmålstegn bak, og i løpet av de drøyt 350 sidene boken har å tilby hadde hodet mitt vurdert SAMTLIGE som skyldige i en mulig bortføring flere enn bare 5-6 ganger. 🥵

Dette er en sånn bok som spiller på tangenter i ditt mentale musikkorkester i hvert fall frem til siste side. Og for meg bidro dette til at jeg igjen klarte å henge bedre med da jeg enkelte ganger hadde tatt opp lesingen etter noen dagers lesepause. Det er mange bøker hvor jeg har angret på at jeg har lagt den vekk så og så lenge. Med «Poppy” gikk det veldig fint.

I tillegg til å være engasjerende både under og etter lesing, så er boken også flink til å med jevnlige mellomrom minne deg på de viktigste tingene du har lest tidligere av det som har en viss relevansen – uten å få deg til å føle at forfatteren ikke har nok tillit til deg som oppegående leser med god hukommelse. De små påminnelsene føles helt naturlige, og de blir aldri særlig innpåslitne eller irriterende.

Emer Murphy til tjeneste!
Spenningen og mystikken er der hele lesingen gjennom. Selv etter at hovedmysteriet er blitt oppklart og politietterforskerne Mons og Emer kan stemple nok en sak som “oppklart”.

Og der har vi for øvrig også BOKAS store stjerne. Emer Murphy! 🕵️‍♀️ – en ung kvinne med mye bein i nesa, samtidig som hun gjentatte ganger havner i situasjoner som gjør henne veldig sårbar og utsatt. Hun er blant de smarteste i avdelingen, om ikke DEN smarteste, og går stadig sine helt egne veier for å finne fortest mulig frem til den forsvunne toåringen før det potensielt kan være for sent.

Emer har en helt egen spesielle evne som hun enda ikke helt har tatt helt stilling til hvor vidt hun egentlig bør… og så har hun en bestemor som jeg KLART og tydelig så for meg hvilken norsk superkjendis som hadde passet midt i blinken til å spille, dersom «Poppy» skulle overføres til tv- eller filmlerretet en dag. Og stort mer skal jeg ikke si om den saken.

La det herske ingen tvil! Jeg håper og ber om at vi får flere bøker fra Kristine Getz i fremtiden som på et eller annet vis omhandler Emer Murphy. Jeg likte denne karakteren veldig godt. Hun er ikke superduper original. Man kan alltids dra det dit hen at hun er en viss blanding av visse kvinnelige etterforskere man har blitt presentert for tidligere. Men det funker. Og nå som jeg har ferdiglest «Poppy» vil jeg ha MER Emer Murphy.

«.. men er boka drøy-DRØY?»
Men apropos Poppy.. Hvor langt går denne boken? Jeg kan se for meg at noen lesere, særlig de av dere med barn selv, kanskje vegrer dere litt for å lese denne boken. Jeg kan berolige med at handlingene aldri går så langt som den kunne! De verste bildene males i form av “tenk om”-samtaler etterforskerne, og jentas familie har seg i mellom, samt en og annen kommentar på nettet. Men når det kommer til det som faktisk skjer i handlingen så går ting aldri lengre enn selv småbarnsforeldrene tåler å lese.

Dette er dessuten noe så sjeldent som en krimroman uten blod og gørr. Det meste som skjer er heller psykisk enn fysisk, og jeg tror de aller fleste, både med og uten barn, tåler å lese «Poppy» både en og fem ganger! 😊

Jeg gir «Poppy» 8 av 10 stjerner!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Game over for Paradise Hotel?

Klokken 16.00 publiseres den aller siste episoden av «Paradise Hotel» noen sinne!! 😭💜

På nyåret skifter serien navn, innspillingssted, regler og kanskje også programleder – hvem burde ta over etter at Triana er “ute av spillet”?

Jeg har selvfølgelig en rekke tanker og ønsker rundt nettopp dette spørsmålet, samtidig som jeg også har mine klare formeninger rundt hva man bør beholde videre, og hva som helt fint.. kan droppes.. 🟡 i den nye serien som bare skal hete «Paradise».

I dag skal «Paradise Hotel» virkelig HYLLES, og mitt bidrag til denne festen er en 23 minutter lange video! 😃

Dine tanker rundt “nye” «Paradise»? 🦋
Hva er ditt favoritt Paradise-minne? 🦋

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Tarantell på boks? – 5 ting jeg ALDRI selger!

Jeg er og blir en vaskeekte NERD 🤓 – det kan ingen ta fra meg, og det vil jeg heller ikke benekte eller slutte å erkjenne!

Gjennom så og si hele livet har jeg samlet en rekke skatter hvor verdien har til dels vært litt variabel. Det siste året har jeg ryddet litt opp i skattekammeret og solgt litt over 70 ting, noe som virket som en ganske så fjern tanke for noen år tilbake. Med andre ord har jeg blitt flinkere til å gi slipp (for øvrig et rart begrep).

Likevel.. det et og annet jeg nok ALDRI kommer til å selge.. eller gi bort.
I videoen under viser jeg frem “fem” av disse gullklumpene 🥰

Eier du noe du aldri vil gi slipp på? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Det går nedover!!!!

I følge de aller fleste så skal en julekalender åpnes fra luke 1. Den er jeg med på. Men hvilken luke er egentlig nummer 1?

Åpenbart den det står 1 på, eller? Jeg har selv tenkt som så.

Man starter jo første desember. Altså nr. 1! Ferdig og vedtatt. Elllllllleer??

Helt til veldig nylig var det denne regelen som regjerte også for meg. Men så nevnte Jonas Bergløv på «Morgenshowet med NRJ» at man teller jo strengt talt NED til jul – gjør man ikke det da??? 😳

Under sendingen fikk Jonas MYE pes, særlig fra makker Kristine Arntzen, om hvor ufattelig dust han var som kunne mene noe sånt!! Og på en avstemning på Instagram stemte jeg først for at man åpner fra 1 til 24. Dette var før jeg hadde hørt sendingen og Jonas sine argumenter.

Men da jeg så hørte på podcasten innså jeg hvor mye mer mening det faktisk gir at man i stede åpner fra 24 til 1. Jeg har siden angret på valget mitt i denne pollen, som har bidratt til at Jonas “tapte” denne diskusjonen ganske hardt – og det har plaget meg litt siden. 😥

Enyways. På torsdag (2. desember 😘) gikk jeg og kjøpte meg en kinderkalender. Og ganske riktig: jeg startet med å åpne luke 24!

Nå er det sikkert noen som vil argumentere for at luke 24 har større sjokoladebit enn luke 1. Ja det stemmer. Men samtidig får man gjerne mer enn nok godt på julaften uansett, ERGO er det nok en gang helt passende å åpne luke 1 i stede for 24 den dagen.

Det er nå på høy( )tid at Norge, og resten av verden for øvrig, får øynene opp for dette her. Jeg vet nemlig ikke om jeg orker å leve i en verden hvor så mange fortsatt henger opp dorullen med papiret vendt mot veggen, og attpå til starter med å åpne julekalendere med “luke 1″… DET ER EN SKAM!!

Any thoughts? 🧠

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos