Bokanmeldelse!
Foreldrene til..
Jeg ELSKER sosiale medier!! Der skrev jeg det. Jeg ELSKER DET. Instagram, blogg, Reddit, Youtube.. Jeg er avhengig. Som så alt for mange elsker jeg også å scrolle gjennom andres liv. Som så mange andre liker jeg å eksponere meg selv, for så å telle likes, hat og kjærlighet under veis.
Dette er en helt egen verden som utvilsomt har gitt meg mye opp gjennom årene. Samtidig er det ikke til å stikke under en musematte at det også ulmer visse farer og risikos under den slags form for hobby, som dessuten er jobben og levebrødet hos enkelte.
En ting er å eksponere seg selv og sitt eget. Noe helt annet er å legge ut om andre. Opp gjennom har man gjerne sett nok bilder, videoer og avsløringer av småbarn, og tenkt “hva vil denne ungen føle rundt dette når det blir eldre?”, for så å: “men hen er jo så søøøøt da!” 😍🥰
Selv har jeg aldri vært en tilskuer av den slags content. Jeg har veldig liten interesse for barn. Men jeg ser helt klart hvorfor det fenger både den ene og den tredje. I noen tilfeller vet man brått mer om disse “bloggbarna”, enn om ungene til sine nærmeste venner. For forfatteren og skribenten Kristine Getz viste nettopp det seg å være tilfelle for en stund tilbake, som i år har ført til at hun slapp sin første krimroman «Poppy».
For hvor galt kan det faktisk gå om et lite, forsvarsløst barn blir eksponert i det offentlige. Ikke alle som følger slike kanaler har de beste hensiktene, og det er mye denne tematikken «Poppy» dreier seg om og er bygget rundt.
«Hvor er Poppy»?
Allerede fra første kapittel stifter vi et bekjentskap med familien Wiig. Mamma Lotte og pappa Jens står på så og si døgnet rundt for å tjene mest mulig penger på likes og spons inne på bloggen «Flotte Lotte», og Instagram. Men den store stjernen er ikke lengre “Flotte Lotte”, men hennes to år gamle datter Poppy.
Så og si hele Norge kjenner til henne. Poppy er simpelthen landets yngste kjendis. “ALLE” vet hvem hun er, og “alle” elsker henne.
I samtlige nettforum diskuteres hver bidige post foreldrene publiserer. Det diskuteres høyt og lavt både på nettets overflate, men også i kriker og kroker på “the dark web”. 👀 De aller fleste vet når Poppy er med mamma på handletur, på stranda, på besøk hos besteforeldrene.. alle vet hvor Poppy er, og hva Poppy gjør.. helt inntil “ingen” lengre vet helt sikkert noe som helst.
Skikkelser i fine, mørke farver!
Så fort den lille jenta en varm sommerdag blir meldt savnet er verken politiet, “mamma-politiet”, eller “folk flest” sent ute med å kaste seg på etterforskningen, og jeg tar meg selv i å leve meg veldig inn i hvordan nyhetsbildet og landet ville sett ut om denne tragedien hadde foregått på ordentlig.
Og her leverer boken sterkt! Ting virker veldig ekte og troverdig. Jeg tror på historien jeg leser, og jeg bryr meg stadig om flere og flere av karakterene. Det er ikke rent få i dette sirkuset som ikke akkurat er “mors” beste barn. Vi får presentert sider hos de aller fleste som virkelig ikke er mye verdt å heise flagget for. Grensen mellom rett og galt stilles stadig nye spørsmålstegn bak, og i løpet av de drøyt 350 sidene boken har å tilby hadde hodet mitt vurdert SAMTLIGE som skyldige i en mulig bortføring flere enn bare 5-6 ganger. 🥵
Dette er en sånn bok som spiller på tangenter i ditt mentale musikkorkester i hvert fall frem til siste side. Og for meg bidro dette til at jeg igjen klarte å henge bedre med da jeg enkelte ganger hadde tatt opp lesingen etter noen dagers lesepause. Det er mange bøker hvor jeg har angret på at jeg har lagt den vekk så og så lenge. Med «Poppy” gikk det veldig fint.
I tillegg til å være engasjerende både under og etter lesing, så er boken også flink til å med jevnlige mellomrom minne deg på de viktigste tingene du har lest tidligere av det som har en viss relevansen – uten å få deg til å føle at forfatteren ikke har nok tillit til deg som oppegående leser med god hukommelse. De små påminnelsene føles helt naturlige, og de blir aldri særlig innpåslitne eller irriterende.
Emer Murphy til tjeneste!
Spenningen og mystikken er der hele lesingen gjennom. Selv etter at hovedmysteriet er blitt oppklart og politietterforskerne Mons og Emer kan stemple nok en sak som “oppklart”.
Og der har vi for øvrig også BOKAS store stjerne. Emer Murphy! 🕵️♀️ – en ung kvinne med mye bein i nesa, samtidig som hun gjentatte ganger havner i situasjoner som gjør henne veldig sårbar og utsatt. Hun er blant de smarteste i avdelingen, om ikke DEN smarteste, og går stadig sine helt egne veier for å finne fortest mulig frem til den forsvunne toåringen før det potensielt kan være for sent.
Emer har en helt egen spesielle evne som hun enda ikke helt har tatt helt stilling til hvor vidt hun egentlig bør… og så har hun en bestemor som jeg KLART og tydelig så for meg hvilken norsk superkjendis som hadde passet midt i blinken til å spille, dersom «Poppy» skulle overføres til tv- eller filmlerretet en dag. Og stort mer skal jeg ikke si om den saken.
La det herske ingen tvil! Jeg håper og ber om at vi får flere bøker fra Kristine Getz i fremtiden som på et eller annet vis omhandler Emer Murphy. Jeg likte denne karakteren veldig godt. Hun er ikke superduper original. Man kan alltids dra det dit hen at hun er en viss blanding av visse kvinnelige etterforskere man har blitt presentert for tidligere. Men det funker. Og nå som jeg har ferdiglest «Poppy» vil jeg ha MER Emer Murphy.
«.. men er boka drøy-DRØY?»
Men apropos Poppy.. Hvor langt går denne boken? Jeg kan se for meg at noen lesere, særlig de av dere med barn selv, kanskje vegrer dere litt for å lese denne boken. Jeg kan berolige med at handlingene aldri går så langt som den kunne! De verste bildene males i form av “tenk om”-samtaler etterforskerne, og jentas familie har seg i mellom, samt en og annen kommentar på nettet. Men når det kommer til det som faktisk skjer i handlingen så går ting aldri lengre enn selv småbarnsforeldrene tåler å lese.
Dette er dessuten noe så sjeldent som en krimroman uten blod og gørr. Det meste som skjer er heller psykisk enn fysisk, og jeg tror de aller fleste, både med og uten barn, tåler å lese «Poppy» både en og fem ganger! 😊
Jeg gir «Poppy» 8 av 10 stjerner!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
