Og DER var juni-måneden mer eller mindre (straks) ferdig. Jeg liker ikke at det går så fort lengre jeg, men ikke for det. Juli kommer jo til å by på en del ganske awesome stuffs. Masse søte og småpsychoe gleder, og i hele tatt, såååååååå..
Det å prioritere føler jeg noen ganger er litt undervurdert. Og misforstå meg rett, eventuelt feil, fritt valg – det er ikke sånn at jeg angrer noe særlig på noen valg jeg har tatt de siste par ukene. Når sant skal sies er jeg stort sett rimelig fornøyd med det aller meste jeg har gjort ganske langt bak i tid nå. Klart, det er alltid NOE man kan flisespikke litt på, men sånt er livet uansett for kort til, så det gidder jeg helst ikke å gjøre lengre.
Uansett. Jeg kjøpte meg en Nintendo Switch for noen dager siden da skattepengene kom trillende inn. Og etter at det var gjort, samt at jeg hadde spandert på meg noen spill (for hva er vel en spillkonsoll uten SPILL??), pluss noen ekstra kontrollere, ja så var det ikke mer penger igjen til å bruke på “diverse ekstra-stuffs” for denne måneden. Og det hadde jeg i bunn og grunn sikkert klart å vært helt tilfreds med, hadde det ikke vært for at…
… her om dagen oppdaget jeg nemlig at Paradise Hotel Norge har en egen nettsjappe!! Ikke det kjempestore utvalget, og helt ærlig syns jeg kanskje at ihvertfall noe av det de har er litt dyrt. Eller, sånn med tanke på hvor særegent de få produktene deres er (etter min mening!), ja så er det kanskje ikke så dyrt likevel. Og for de av dere som ikke har registrert seg det enda så DIGGER jeg (norske!!) Paradise Hotel. Så da jeg fant ut at det finnes blant annet Pærra mobildeksen, drikkeflaske, og egne t-skjorter med LEGENDARISKE sitater fra de diverse “gamle” sesonger og greier og greier..
Men *kremt*, sånn helt ærlig. Hadde det ikke vært for dette, og jeg vet jeg delvis hintet litt om noe annet i ste, ja så ville det vel vært noe annet jeg skulle ønske jeg kunne kjøpe meg her og nå i stede likevel. Eller, kanskje ikke. For jeg har jo blitt mye flinkere med årene til å faktisk sette mer pris på de tingene jeg allerede HAR, og ja.. Faktisk har jeg sjeldnere og sjeldnere gått rundt og ønsket meg nye ting nå, så kanskje ikke likevel. Men uansett: FORHÅPENTLIGVIS eksisterer denne nettbutikken og deres produkter om en måneds tid også, og daaaaaaaa!!! ^^
Jeg hører en lyd. Er det noen som skriker? Er det kanskje noen som ler? Jeg snur hodet 360 grader for å se. Lyden er borte. Jeg går tilbake til det jeg akkurat drev på med. Lyden er tilbake. Jeg forsøker å ignorere den, men etterhvert som den blir bare mer og mer intens får jeg nok og snur meg for andre gang. Ingenting, lyden er igjen borte.
Jeg reiser meg fra min trygge og svært så behagelige krok. Beveger meg sakte fremover. Fremover mot der jeg aner at lyden nettopp kom ifra. Plutselig er lyden nok en gang tilbake, men denne gang fra et helt annet sted. Jeg snur meg og tar løpefart, men til ingen nytte. Ingen lyd.
Er det bare en innbilling alt sammen? Er jeg i ferd med å bli gal? Eller nei, vent nå litt! Var det ikke noe som rykket litt til? Der borte ved min trygge sittekrok? Jeg lister meg sakte frem, stille som en liten mus. Men i det jeg bare har to knøttsmå skritt igjen å gå blir alt fullstendig stille, lyset går av, og jeg ser ingen verdens ting.
I dag kom jammen skattepengene og i og med at det var/er null skatt på det jeg fikk under den “vanlige runden” som kom i går, og jeg allerede har flyttet over en del av de pengene til de forskjellige sparekontoene, ja så følte jeg at jeg kunne unne meg noe med det som altså kom inn i dag.
Joda. Jeg KUNNE alltids ha flyttet de, eller i hvertfall NOE av disse pengene til en og annen sparekonto også, men livet er så skremmende kort at man kan ikke spare på alt man eier og har, hele tiden. Man SKAL også bruke en del. Og DET har jeg nå gjort, for i ettermiddag tok jeg meg nemlig turen til Power og kjøpte meg en Nintendo Switch!!
Altså denne konsollen er bare genial. Ikke bare kan man koble den til tven og få et meget sexy bilde og grei lyd derifra, men man kan pokker meg ta den med rundt hvor som helst andre steder i verden også og rett og slett spille på den hvor som helst, når man selv vil. Det er så jævlig genialt det at man skulle nesten tro at det var jeg som hadde kommet opp med det. Men det er det altså ikke.
Foreløpig har jeg ikke sånn dritmange spill til den. Og akkurat det tror jeg ikke at jeg vil ha i fremtiden heller da jeg nok er litt for glad i play station, trophies og etc-etc, men NOEN spill har jeg altså gått til (digitalt) innkjøp for, samt en (gratis) app, hehe. Og tja, hva jeg har valgt å legge inn på den til nå kan dere forsåvidt se HER!
Ehm, ja så var det en liiiiiiiten ting til. Enn så lenge har jeg ikke sånn veldig mange venner innpå den. Så.. Det er vel ikke noen av dere som kunne tenkt dere å spille med meg en eller annen gang? Hvis JA er det bare å sende meg en privat melding på Facebook og ja, så tar vi det eventuelt derifra! ^^
Note to myself: Neste gang kan jeg kanskje prøve å finne et sted hvor det ikke blåser så fælt slik at dere som ser på ikke må anstrenge dere like fælt for å høre hva jeg faktisk sier, noe jeg er litt redd for at ihvertfall noen av dere vil føle at dere “må” her nå… xD
Hallo og hei. Dette er den jævla loser manneblogghora som skriver litt igjen. Vel ihvertfall hvis vi skal tro diverse “anmeldelser” som har tikket inn fra diverse menn som pusher 50 inne på Facebook den siste måneden.
Men det var ikke akkurat DET jeg tenkte å vie min oppmerksomhet til i dag, men det faktum at jeg har rukket å fylle år siden sist *kremt,* OG at det hele har blitt “feiret” med pittelitt sykdom. For en ukes tid siden begynte jeg å kjenne litt kløe i halsen, og på torsdag.. Vel, særlig den dagen eksisterte ikke energinivået mitt LITT en gang. Jeg var helt nede for telling så og si hele dagen. Heldigvis begynte jeg å føle meg litt bedre igjen allerede på fredag (sånn bort ifra et mindre angstanfall på kvelden..). Men for å si det sånn, formen er fortsatt ikke heeeelt der jeg foretrekker at den skal være.
Men tja, ellers er ting altså som før, more or less. Jeg fiser til med et nytt innlegg her inne i ny og ne når jeg føler for det, spiller litt Pokémon Go når jeg føler for det, ja også er det fremdeles TAKK OG LOV diverse barske mannemenn oppi en viss alder der ute som gidder å skrive akkurat hvor dritt de syns at denne bloggen er når de måtte føle for det, og takk for det!
Kort oppsummert – sånn bortsett fra at det er noe HERK å være forkjøla, ja så er alt annet heldigvis akkurat slik det SKAL være!! <3
Jeg har veldig, veldig lenge vært av den oppfatning at så lenge jeg ikke har noen spesifikke avtaler eller planer, ja så er det beste for min del å stå opp og legge meg når kropp og sjel føler for det. Særlig etter at jeg ble ung ufør er dette en tanke og holdning jeg har hatt veldig, veldig lenge. Men nå i det siste har ting forandret seg litt. Jeg har lært meg å like dagen bedre, og jeg har også lært meg å sette mer pris på et mer fast mønster som ikke går ut på at jeg i løpet av neste dag skal stå opp og legge meg 2-5 timer senere enn dagen i dag.
Og tro det eller ikke, men jeg har faktisk greid å holde på en noen lunde stabil døgnrytme i nesten hele år. Men helt problemfritt har det selvfølgelig ikke vært. For dette har jo resultert i at jeg har lagt meg enkelte ganger før trettheten har begynt å sige inn, og DET igjen har flere ganger ført til at jeg bare har blitt liggende og tenke. Og da som oftest ikke de aller hyggeligste tankene som oftest går på hvor lite jeg egentlig føler jeg har fått gjort i løpet av livet, og hvor lite tid jeg frykter at jeg har igjen. Ting jeg skulle sagt til den og den personen før vedkommende enten bestemte seg for å blokkere meg på alle mulige plattformer, eller døde.. Eventuelt alt det jeg absolutt IKKE skulle ha gjort opp gjennom, men som jeg gjorde likevel.
Akk nei, tanker og søvn er ikke alltid like lett (fremdeles) altså.
Det sies at den som venter på noe godt, forgjeves ventes ikke. Og etter et lite flaksfunn nå i kveld gjennom Pokémon Go, ja så ser det jammen ut til at jeg gledelig kan tilføre enda en lykke-hendelse på listen over ting som tilsier at det faktisk ER noe i nettopp det! ^^
Men!! Selv om jeg nå endelig har greid å både finne og FANGE (liker ikke egentlig det ordet, men la gå..) Pikachu, ja så er jakten på langt nær over – har fremdeles et par hundre unike pokémons til å fange, før jeg kan kalle meg den beste pokèmon-treneren som noen sinne var.
Mon tro om jeg er den eneste bloggeren I VERDEN som fortsatt spiller Pokémon Go!