Jeg hører en lyd. Er det noen som skriker? Er det kanskje noen som ler? Jeg snur hodet 360 grader for å se. Lyden er borte. Jeg går tilbake til det jeg akkurat drev på med. Lyden er tilbake. Jeg forsøker å ignorere den, men etterhvert som den blir bare mer og mer intens får jeg nok og snur meg for andre gang. Ingenting, lyden er igjen borte.
Jeg reiser meg fra min trygge og svært så behagelige krok. Beveger meg sakte fremover. Fremover mot der jeg aner at lyden nettopp kom ifra. Plutselig er lyden nok en gang tilbake, men denne gang fra et helt annet sted. Jeg snur meg og tar løpefart, men til ingen nytte. Ingen lyd.
Er det bare en innbilling alt sammen? Er jeg i ferd med å bli gal? Eller nei, vent nå litt! Var det ikke noe som rykket litt til? Der borte ved min trygge sittekrok? Jeg lister meg sakte frem, stille som en liten mus. Men i det jeg bare har to knøttsmå skritt igjen å gå blir alt fullstendig stille, lyset går av, og jeg ser ingen verdens ting.
Aylar Von Kuklinski
Følg gjerne bloggen min på Bloglovin! <3
