Hva er vennskap?

Jentevennskap er ofte unødvendig vanskelig, men en krangel med ei god venninne kan lære oss mye. Som dagens ungdom i dagens samfunn opplever de fleste press fra alle kanter.

Da er det viktig med gode venner som er der for deg og som støtter deg. Hvilken venn er det du søker både tips og råd hos? Hva er egentlig vennskap? Hvordan vet vi om individer er gode venner eller ikke? Vi har vell hatt venner som vi trodde var veldig gode venner. For meg er så er venner en familie du selv velger. Det er individer du skal kunne stole på og det varer forhåpentligvis livet ut.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Jeg kan ærlig innrømme at jeg er en av mange som har få venner, men de få jeg har er gull verdt for min del. Jeg ønsker heller å være med de få vennene jeg har som er der for meg, støtter meg dersom jeg trenger det og som er ærlig og som er villig til å finne på noe. Trenger man å snakke hver eneste dag for å være gode venner? Trenger man å bo i nærheten av hverandre for å kunne være venner?

Vennskap er som tidligere nevnt noe av det viktigste vi mennesker har. Det er i hvertfall min mening. Vennskap er en del av familien. Hvordan skulle man i det hele tatt klart seg uten venner?

Når man er vennen som gir råd og tips, er man det ofte den vennen for mange. Man blir ofte sett på som smart og voksen. Alle snakker med deg, men de snakker med deg alene. Grunnen til at det er så innmari viktig og ha et godt vennskap er fordi da har man blant annet noen man kan snakke med om man får det vondt.

Det er faktisk utrolig viktig med venner rundt seg. Så man skal være glad for de vennene man har uansett om det er få eller mange. Hva er egentlig et ordentlig og ekte vennskap? For meg er en venn/venninne trofast, ærlig, kommer med oppmuntrende ord, ser deg som du er. Ekte vennskap er en gave man må ta godt vare på. Kanskje det også er lurt å gi komplimenter til hverandre.

Vi som er hjelpsomme venninner fortjener å bli sett. Vi hjelpsomme ungdommene/voksne fortjener både å bli sett og verdsatt. Fordi det å være den vennen alle snakker med kan kreve mye. Jeg håper det blir bedre for oss hjelpsomme senere i livet.

Det er ikke enkelt for oss jenter å finne ut hvem man skal være venner med, siden mye av vennskapet handler om både lojalitet og ærlighet. Mitt ideelle vennskap går ut på at det er helt i orden å henge med forskjellige individer, uten at det skal bli sett som feil. Og at det skal være greit å krangle/diskutere innimellom, siden det er sunt. At man er uenig betyr ikke at man ikke er venner.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Gode venner er noe av det viktigste vi mennesker kan ha. Noen ganger kan de vennene man får allerede i de første leveårene, kanskje i barnehagen, være de man også har ved livets slutt. Hva betyr egentlig venner for livskvaliteten? Vennskap fins på tvers av alder og kjønn. Ens venn kan være en hund, en hest, eller kanskje et kosedyr. I perioder av livet kan en venn bety forskjell på liv og død.

Alt for ofte blir det sånn at man er venner med mennesker fordi man bare alltid har vært det. Fordi man var bestiser på ungdomsskolen liksom. Likevel har ikke vedkommende noe positivt å komme med, eller kanskje hun/han bare suger energien ut av deg.

Det orker ikke jeg! Alle, og da mener jeg alle de personene jeg velger å bruke tiden min på er der for en grunn. De gir meg glede, energi, løfter meg opp og er mennesker jeg kan stole på med mitt eget liv. Det er vennskap for meg.

Samfunnet

www.samfunnet.blogg.no

Idioter (gjesteinnlegg av Gnoomy Gnom)

Evnen til å tenke selv, er noe av det sjeg setter høyest her i livet. Å kunne skille mellom rett og galt, dumt og smart, kun ved hjelp av egen resonneringsevne og tidligere erfaringer, er noe jeg mener alle burde klare. Dessverre blir jeg daglig påminnet om at dette ikke er tilfelle.

Jeg kjøper meg en kaffe “to go”. Den blir servert i en pappkopp som er alt for varm til å holde i, så jeg tar alltid noen servietter til å holde rundt den, for å beskytte fingrene mot overoppheting. Kaffen er også dekket av et lokk med drikketut, ikke ulik den som var på antiveltekoppen jeg hadde som barn.

Det som fascinerer, og irriterer meg, er at på kaffelokket er følgende setning (eller tilsvarende) trykket inn;
“WARNING! Content is hot!”

Nei, sier du det?
Det hadde jeg aldri trodd! Ikke etter å ha brent meg på fingrene ved å ta i den alt for varme pappkoppen, og ihvertfall ikke etter å ha kjøpt en kopp kaffe, som jeg helt klart hadde klagd på dersom den IKKE var varm!

Må jeg virkelig advares mot at innholdet i koppen er varmt, når alt tilsier at det både er, og burde være varmt?

Jeg kjøper meg en duppeditt av noe slag. Hvilket slag har ikke så mye å si, da det som irriterer meg ikke er duppeditten i seg selv, men embalasjen den kommer i.

Duppeditter, spesielt sånne som kommer i flere deler, er ofte innpakket i separate poser. På disse posene står det skrevet noe i denne duren her:
“Må ikke gis til barn. Posen er ikke et leketøy. Kvelningsfare.”

Nei sier du det? Dersom man virkelig ikke forstår dette på egenhånd, er det kanskje like greit at en ikke får spredd genene sine videre? Hva med å fjerne alle de unødvendige advarslene på ting? Alle advarslene som skriker mot oss om ting som er så opplagt at hvem som helst burde skjønt det. Få de bort!

Det burde virkelig ikke være nødvendig å informere om at mikrobølgeovner egner seg dårlig for tørking av kjæledyr, eller at nøttesjokoladen kan inneholde spor av nøtter.

Det burde ikke være mulig å saksøke fast-foodkjeder fordi man har blitt sykelig overvektig av å spise store mengder “mat” som stort sett består av salt og frityrolje.

Løsning:
Fjern alle advarsler og la evolusjonen ta seg av det.

-G

Emilie på vei ut av kleskapet (gjesteinnlegg)

Hei, jeg heter Emilie. Men egentlig så gjør jeg ikke det. I folkeregisteret har jeg et annet navn, og til og med et annet kjønn.

Jeg er født som gutt og oppdratt deretter, og i det daglige lever jeg fortsatt som det mannlige kjønn. Jeg tror ikke noen av dem jeg jobber med eller tilfeldig forbipasserende på gata i min hjemby Trondheim vet at når jeg kommer hjem så skifter jeg både identitet og antrekk. Så fremt jeg tilfeldigvis er hjemme alene da, for jeg bor dessverre i et kollektiv.

Og her kunne jeg skrevet at jeg er superhelt. Men det er jeg altså ikke. Jeg er en jente i guttekropp. Hadde det vært synonymt med superhelt hadde jeg også vært temmelig ubrukelig, for jeg tør ikke gå utendørs som jente. Det er kun når jeg er alene eller med de av vennene mine som jeg stoler nok på til at jeg har fortalt dem det, at jeg tør å være meg selv.

(Og her legger jeg inn en kunstpause så de av de lykkelig uvitende vennene mine som tilfeldigvis ser dette innlegget og kanskje kjenner meg igjen, og dermed blir sure for at jeg ikke har sagt noe, enda vi er så gode venner, kan få rast fra seg).

Men jeg er lei av å være et dobbeltliv, og å gjemme meg i et (kles)skap. Jeg har lyst til å begynne å leve som jente i det daglige også. Derfor har jeg begynt å brette ut deler av privatlivet mitt og mine erfaringer og utfordringer i en blogg, som du finner på http://emiliesskap.blogg.no/, i håp om å bli akseptert som den jenta jeg ønsker å være. Men det å lage en blogg er i seg selv tydeligvis ikke nok for å få lesere, man må tydeligvis hore seg litt, og dermed var noen som foreslo å gjesteblogge hos en allerede etablert blogger, som Aylar von Kuklinski. Så her er jeg.

Dette lover forresten bra. Her oppretter jeg en blogg for å bli akseptert som jente, og noe av det første jeg gjør er å hore meg. Noe sier meg at jeg neppe noen gang får holde tale 8. mars.

Men hva vil det si å være jente i en guttekropp? Det byr jo på noen utfordringer, og jeg har allerede i bloggen min, som du fortsatt finner på http://emiliesskap.blogg.no/ (jeg ble oppfordret til å referere til bloggen, med adresse, når jeg kunne) snakket om sånt som skjeggvekst. Enkelte sliter med at skjeggstubbene vokser så raskt at de stikker frem gjennom et tykt lag med foundation allerede etter et par timer. Men jeg er heldig som ikke bare har beskjeden skjeggvekst, men som også er 170 høy og bruker størrelse 41 i sko, så jeg kan finne klær og sko i normale størrelser overalt. Jeg slipper å spesialbestille noe. Men i forhold til klær er det fortsatt noen utfordringer.

Rent fysisk er jeg jo fortsatt en gutt, med alt som følger med. Jeg har dermed bredere skuldre enn de fleste jenter. Midjen min er på et annet sted enn den er hos de fleste jenter. Jeg har heller ikke noen pupper med kløft å vise frem, selv om jeg selvsagt bruker innlegg i bh-en og faktisk kan lage en falsk kløft ved å snurpe meg selv litt sammen. Men litt lenger nede på kroppen har jeg noe som absolutt ingen jenter har, og som jeg definitivt bør skjule.

Så når jeg skal ut og shoppe en kjole, så må jeg finne en som ikke fremhever, men dekker over skuldrene. Den må være formsydd akkurat på de rette områdene sånt at jeg får den kvinnelige midjen på riktig sted. Den kan ikke ha for mye utringning for å ikke avsløre mangelen på pupper, og samtidlig avsløre innleggene i bh-en, og så må den absolutt ikke være for kort, så visse personlige gjenstander i underlivet stikker frem, selv om jeg også bruker diverse figurformende undertøy under kjolen for å stramme inn det som ikke skal være der og gi meg de riktige feminine formene. Men det er virkelig mye jeg må ta hensyn til for å finne en kjole som sitter riktig, og får meg til å se bra ut.

Akkurat som hos en vanlig jente altså.

Men dette vil bli barnemat i sammenligning med den store utfordringen som venter meg. Som sagt har jeg aldri beveget meg ute blant folk som jente (karneval regnes ikke), men på onsdag reiser jeg til London for å finne meg selv. I overført betydning. Jeg tror nemlig ikke at jeg gjemmer meg i London, og trenger å bli funnet. Derimot så tror jeg at tiden er moden for å prøve å leve som jente i en periode, og for tryggheten sin del så starter jeg i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Den eneste jeg tar med er bestevenninna mi, men det gjør jeg for tryggheten sin del. Hvordan dette vil gå, det vil tiden vise. Og ikke minst vil bloggen min vise det også. Jeg kommer til å fortelle om det der, enten underveis eller når uka er over, avhengig av om vi får tak i litt internett mens vi er der.

Så følg med på http://emiliesskap.blogg.no/ hvis du vil følge min ferd ut av skapet.

Og forresten, http://fullstendigkaos.blogg.no/ virker som en fin blogg. Jeg synes du skal fortsette å lese den også.

– Emilie

This is how I feel (gjesteinnlegg av “Jessi”)

 

–  Jeg tror jeg ga opp det å ha høye mål til meg selv for lenge siden, tror egentlig ikke at jeg har hatt det noen gang. Har vell alltid godtatt det faktum at jeg var den dårligste, at jeg ikke klarte noe, jeg var vell ok med det. Jeg vet ikke når det skjedde, det at jeg ga opp på meg selv, jeg tror det var da jeg måtte flytte fra Fre.st og bestevenninna mi, alt det jeg så på som trygt, det livet jeg alltid trodde jeg kom til å leve.

Jeg kom hit, til Ra.st hvor jeg måtte starte et helt nytt liv, være jenta som aldri ble godtatt her, som måtte kjenne på hvordan det var å bli et mobbeoffer, det er vell kanskje her dere tenker “hvorfor valgte du ikke å bare stoppe å bry deg?” det er vell kanskje lett å si, men ei jente på 11 år vet ikke hvordan det fungerer.

Jeg er usikker på meg selv, jeg tørr ikke veldig masse, jeg eier så og si ingen selvtillit, skulle kanskje tro det, men. Jeg har aldri gjort det her før, det å vise følelsene mine, tankene mine til de utenfor. Jeg har masse venner, men kunn få av dem er nærme nok til å vite alt jeg skriver nå. Jeg er ikke klar for voksen livet. Jeg har alltid vokst opp med å ville bli voksen, men når det brått kom så fort, jeg hadde ikke sjangs og har ikke sjangs til å kunne tilpasse meg det.

Jeg vil være uten ansvar og uten bekymringer litt til, men jeg vet det ikke går. Det er nå jeg må stå opp for meg selv, kunne jobbe og gå på skole, men jeg er redd for å faile, kunn fordi jeg er usikker på meg selv, jeg er jo den dårlige sant? Jeg vet jeg må starte å tro på meg selv, tro at jeg også kan få til noe, tro at jeg kan reise meg ovenfor alle andre som er så mye bedre enn meg, men jeg tror ikke det kommer til å skje, for jeg er så vandt til å være jenta med lave mål.

Jeg har aldri blitt godtatt her, og alt jeg egentlig vil er å dra hjem, flytte hjem hvor jeg vet hvor alt er, hvor jeg føler meg trygg, (teit, jeg vet å føle seg så knytta til et hjemsted)

Jeg tilbringer hver dag alene på rommet mitt, depper og ser ut i lufta, jeg tenker “hvorfor er jeg her? Jeg hører ikke til her, det vet jeg jo så godt, hva skal det bli av meg? Kommer jeg noen gang til å kunne klare å bli noe?” 

Disse innerste tankene dreper meg, de spiser opp det som engang var selvtillit, spiser opp den jenta som engang trodde hu kunne klare noe. Skulle tro jeg likte å være her nede fordi nederlaget da ikke var så stort på meg, men det er ikke derfor, jeg tørr bare ikke reise meg fordi jeg er redd for alt av kommentarer som kommer til å komme da. Jeg vil bort herfra, langt vekk fra Ra.st fordi jeg hører ikke til her.

Jeg har alltid blitt fortalt hvor dårlig jeg er, hvor lat jeg er. Hakka på, rakka ned på, simpelt fordi rakstinger ikke kan det å godta folk!!! Enkelte klarte det, men resta virker det som har noe imot hvem jeg er. Jeg hadde tenkt å publisere det her, men jeg tror ikke det kommer til å skje, see that? Jeg tørr ikke. Jeg er så lei av å face hver dag, se alt jeg hater, jeg vil ikke bo her lenger men det virker ikke som om noen hører meg, som om noen vet hvordan jeg har det.

Dere tenker kanskje at jeg finner opp det her, at jeg er teit og bare vil ha oppmerksomhet, nei dere tar feil, jeg har arr som viser at det her er ikke funnet opp, både synlig og usynlige. Se godt nok, å du ser hvem og hvordan jeg virkelig har det. Jeg har tenkt selvmordstanker tusen ganger, men aldri fått meg til å gjøre det, kanskje er det bra, fordi jeg lærer styrke, for livet går jo videre, selvom man ikke vil at det skal det. Jeg hater det her, og det vil jeg alltid gjøre. Jeg har mista altfor mye her jeg bor nå, forbanna møkkasted som tok fra meg alt jeg hadde.  

This is how i feel, mer kan jeg ikke sette ord på det.

Skrevet av “Jessi”

Ytringsfrihet og sensur i Norge (gjesteinnlegg)

Nå har vi kommet til det stadiet der ytringsfrihet og sensur er på topp i den Norske politiske verden igjen. Skummelt å si det.

For eksempel, så forbinder politikere ofte ytringsfrihet med statskupp, eller landsforæderi. Staten blander ofte inn disse tingene for å få “ytrer” til å tie stille, for det kan bli en fare for disse personenes posisjoner.

Men… Synes folk bør få vite et par ting, så dei kan komme med EGNE meninger om saker og ting.

Vi begynner med det Norske flagg, som av en eller annen grunn, noen utlendinger ville fjerne, der sa regjeringen nei. Men som regel i sånne saker, er det en eller annen luring som absolutt må få tingene gjennom og fåreslo at vi måtte fjerne statsreligionen i Norge. Grunnlaget er at Islam ikkje skulle bli undertrykket kristendommen, og dette ville fremme norges flerkulturelle fremgang. Bing! Dette syns den Norske regjering var et fabelaktigt forslag… Også kommer AP`s Kommunistiske fremgang i Norge (som vanligt), uten folkeavstemning (som er vanligt i så viktige saker i Demokratiske land) så falt forslaget igjennom… Det som er sensurert for folket her er at hvis statsreligionen blir fjernet, så blir også flagget til Norge fjernet. Endret vil noen si, men endrer du det Norske flagg, så er det det samme som å fjerne det. La meg forklare flagget for dem som ikke er helt inneforstått med dette :

Det RØDE i flagget vårt, står for vårt blod.
Det HVITE i flagget vårt, står for våre vintrer.
Det BLÅ i flagget vårt, står for vårt hav.
Krysset i flagget vårt, står for KORSET som står for Den Norske Statsreligion (som desverre må fjernes).

Noen sier at korset må bli, for symbolsk standar… Men dette vil ikke la seg gjøre. Da vil nok Vatikanet kalle Norge for hyklerisk / kjetteriskt og fremsi det Norske flagget for et falskt landsflagg. Nordmenn vil bli folket uten flagg.

AP-regjeringen har her gitt bort en voldsom stor del av Norge til fordel for Islam. Så eg spør… Nå når Ap regjeringen har gitt bort statsreligionen til Norge og fjernet flagget fra det Norske folk… Er ikke dette landsforæderi?? Hvis det ikke er det, så ber eg folk komme med grunnlag for å endre MITT syn på dette.

En ting til, som bør røre litt hos folk er at politikere har fått gjennom en lov som sier at en ikke kan straffeforfølge en politiker for politiske syn, forslag eller utførelser, så det er ikke det grann morsomt at politikere kan gjøre som de vil i Norge, uten at det norske folk kan gjøre noe med det. Til og med forslag om å fjerne kongehuset er fremstilt. Dette går under høyforæderi av landet vil jeg si!!!! Hvis Norge kommer i krig, som vi faktisk er i, så kan kongen gå inn og ta makten fra regjeringen og regjere fra et monarki for det beste for landet og folket til krigen er over. Norge er i krig via Nato.

Flerkulturelt ja… Der er det også sensurert… Det står i den Norske lov at innvandrere som kommer til Norge, skal intigreres i det norske folk og at dei skal lære norsk og gå etter norske lover… Dette er litt vilt, men her er det det Norske folk som skal innrette seg, hvis ikke, så er vi rasister. Skjønner ikke Norges rettsvesen at dei er rasistiske mot norske kvinner? Utlendinger har sluppet unna med voldtekter på grunn av kulturelle forskjeller… Norske kvinner har gått i bikini og vært lettkledde pga varmen i evigheter… ikke for å gå rundt og be om å bli voldtatt. Dette vet jo det norske rettsvesenet om, men dei vil ikke virke rasistiske, så da er det kulturforskjell som er unnskyldningen / løsningen. Nærmere 70% av voldtekter er fra dette holdet og bare rundt 15 – 20% av dette blir løst. Dette sier ikke staten så mye om, grunnen er at det Norske folk “kan” reise seg. Dette er sensur. Hvor ble det av loven om at dei skulle følge Norsk lov? Skal ikke Norske kvinner være fri i sitt eget land? Og hva med utlendingene som sitter openlyst og sier dei kommer til å voldta norske kvinner igjen? Og for å følge den flerkulturelle saken videre med statsreligion… Både USA og Australia, som er verdens mest flerkulturelle kontinent / land, har en statsreligion, kristendommen. Her kommer det også gjennom at det Norske folk må innrette seg. Alt dette vil eg kalle folkesensur. Folkesensur er noe kommunismen brukte for å kontrollere folket på. Det dei ikke vet, har dei ikke vondt av.

Så har vi løftene som Jens trodde han slapp å holde… Igjen. Barnehager,skoler,helsesektorer,gamle/hvilehjem infrastrukturen og matvarer skulle alle bli så mye billigere og / eller bedre om bare han / AP ble valgt igjen til å styre landet. Ser dette… Det er en grunn til at det er streik i halve landet. Husker min egen reaksjon på dette da rett etter valget han ville la dette ligge på vent mens han ville bygge en miljøfabrikk til 8 mrd. kroner istedet.

Streiken er en konsekvens for disse brutte løftene… AP sitter og gnir på disse pengene, og ber streikerene om å tenke moderat, samtidigt som dei vil sende ytterlige 56 mrd kroner for å hjelpe på krisen i eu-landene… Skjønner ikke politikerene at Norge ikke er med i EU? Og hvorfor må norge rette seg inn etter eu regler? Greit med biler, som av og til tar turen til disse landene, men disse kontrollene burde vært valgfritt om noen hadde planer om å reise til et av eu landene. Tviler på om en barnehage tar turen med eu sand og eu rusjebane og eu klatrestativ med… Eller gamlehjemmet tar med seg dei eu godkjente trappene til tyskland… Dessuten er det vanskeligt å tenke moderat, når jens stoltenberg og hele ap regjeringen har økt sin egen lønning med 60%. Tenk moderat Jens… Send lønningene dine til eu krisene. MIN forklaring på dette er at alt eu godkjent er dyrere og folk må kjøpe det… Og ting som det norske folk må betale på, er det avgifter på, som staten igjen tjener på. Dette kaller jeg å loppe folket. Det er en grunn til at det Norske folket ikke er med i eu.

For å sette ting litt på spissen av 56 mrd summen som det kan gjøre for det norske folket :
*staten kunne ha dekket strøm og nettleie for hele den norske befolkning i over 120 år.
*staten kunne ha dekket frikort for det norske folk i over 90 år.
*staten kunne slettet all gjeld for hver eneste nordmann i norge opp til flere ganger.
*staten kunne ha pusset opp alle barnehager, skoler, gamle/hvilehjem, mat og infrastruktur i norge og en del i sverige.
*staten kunne økt lønninger til streikere med over 200% i flere år fremover.
*Og med litt hjelp fra statskassen, så kunne dei bygget et hus til hver eneste familiene i Norge.

Det som også er frustrerendes er at maten blir dyrere. Så jeg spør igjen… Moderat?

AP regjeringen har slettet over 380 mrd kroner som var gjeld til et eneste land i eu krise landene. Over 128 mrd i et annet land osv. Dette går også under folkesensur.

Så til dem som stemmer på denne AP regjeringen igjen, vil jeg bare si at lykke til med å gi bort landet vårt og eg vil ikke høre et knyst om at det Norske folk er mot kommunisme… AP er et Sosialkommunistisk parti. Dere lærte alle om kommunisme på skolen, alt begynner i det små.

Dette er MIN mening, som eg Ytrer om saker. Prøv å sensurer meg.

Skrevet av “Jens Grete”

Tante Isabels bruktbutikk i Fjordgata (Trondheim)

Det er ikke ofte jeg låner bort bloggen min. Med tanke på at den er blitt så populær og faktisk så stor som den nå er, så er jeg blitt spessielt kresen på å låne den bort når folk spørr om jeg kan låne den bort i form av at jeg foreksempel skal skrive en sak for andre enn meg selv. Min kjære venninne Ronja spurte meg så høfflig i gårkveld om jeg kunne skrive et innlegg for en butikk som eies av hennes tante. Jeg svarte at jeg ønsket mer informasjon før jeg sa verken ja eller nei, og jeg fikk litt mer informasjon. Det endte med at jeg gikk kul for forespørselen, på den betingelsen at noen andre skrev innlegget i stede for meg, siden jeg følte det ble mest riktig.

Før dere nå skal få lese det vil jeg prestere, det er lov å spørre om at jeg skal “låne” bort bloggen for flere, men det er i ytterst spessielle tilfeller jeg går med på det for tiden. Med tanke på hvor langt eller nært temaet ligger meg, i dette tilfelle var det mest pga Ronja er en nær nettvenn av meg. Vel, det var den lille forhåndsteksten min, nå skal dere få lese hva Ronja har sendt inn for bloggen min i går 🙂 Vi reblogges! 😉


Da har jeg vært så heldig at kjære Aylar har latt meg skrive et lite gjesteinnlegg her!

For å presentere meg selv, jeg heter Ronja Constance, og jobber for øyeblikket i en fin liten bruktbutikk i Fjordgata i Trondheim som heter Tante Isabel. Det er altså den butikken dette innlegget vil handle om.

Litt sånn fakta om plassen for de som ville være intressert i det; butikken ble startet i 1991, så den er da 21 år gammel i år. Vi selger for det meste ting som selskapsklær, klær til temafester, sko, vesker, diverse annet tilbehør, sykler, og annet ting og tang som kjøkkenutstyr, lamper, kart, etc. Vi selger også noen møbler, men de er stående i et lager siden butikken er ganske liten. Butikken drives av Anne Isabel Udbye, også kjent som Tante.

For ikke så lenge siden fikk vi laget en facebookside til butikken, og på grunn av det har vi nå bestemt oss for å sette i gang en konkurranse for å få litt mer trafikk til siden vår. Konkurransen er utrolig enkel, det eneste man må gjøre er å si fra at man deltar, og dele siden vår på din facebook. Så er du plutselig med i trekningen på et gavekort på ett tusen kroner! Konkurransen avsluttes når siden har nådd 500 likes, alle som har deltatt vil da ha lik sjangse til å vinne i trekningen. Vi vil også i nærmeste fremtid opprette en nettbutikk, så vist du da ikke bor i Trondheimsområdet går det helt fint å fortsatt delta, og da om du vinner bruke gavekortet når nettbutikken er åpnet. Håper på å se deg i butikken eller facebook, eller enda bedre; begge steder!

For å komme til butikken, trykk her

A part of me – Metalljenta! (gjesteinnlegg)

A part of me
Helt siden jeg ble født har jeg likt musikk. Når jeg lå i magen til mamma var jeg egentlig veldig rolig men så fort musikk ble spilt så rørte jeg på meg og mamma kunne kjenne sparkene kraftigere enn vanlig. Som liten sang jeg og var opptatt av musikk. Det får jeg stadig høre fra min barndommen. Jeg har også alltid vært en jente som har blitt veldig glad av musikk.

I dag elsker jeg fortsatt musikk og det går ikke en dag uten. Musikksmaken min er jeg veldig stolt av og den har jeg hatt siden barneskolen. Jeg er ei Metal jente. Alt i fra rock – death metal der har du meg. Et av de aller første bandene jeg falt for var Rammstein. Onkelen min lagde en cd til meg med forskjellige Rammstein låter på husker jeg og den funker så vidt den dag i dag. Godt brukt for å si det mildt. Disse tyskerne ledet meg til denne musikken som jeg ikke klarer meg en dag uten. Jeg fikk etterhvert sansen for veldig mange andre band blandt annet Iron Maiden, Nightwish, Metallica og Dimmu Borgir. Musikk er en av de viktigste tingene i mitt liv og det gir meg så mye at det ikke kan beskrives. Det er godt for sjelen. It saves me. Det gir energi som ikke kan sammenlignes  med noe annet.Det vekker også følelser og minner. Musikk kan jo også gjøre meg trist. Musikk høres på når jeg er både glad å trist og på dårlig dager kan det hjelpe. Som sagt det gir meg mye. Alle opplever musikk forskjellig. 


På ungdomskolen var jeg på min første konsert og det var virkelig stort. Jeg er et konsertmenneske som vil si at jeg elsker å være på konsert og festivaler. Jeg får et kick og det gir meg masse masse energi. Jeg lever lenge på en god konsert. Det er noe man aldri glemmer. Spesielt morro er det å reise på konsert sammen med venner eller kjæresten min eller andre kjentsfolk. Jeg tørr ikke reise alene men det blir ikke samme uansett jeg liker å oppleve noe bra sammen med andre. Jeg er ikke den som står rolig på en konsert og jeg nyter hvert sekund og jeg kan snakke om det i timesvis etterpå. Headbanging er min form for dansing 😉 på en konsert får jeg virkelig vært meg selv den virkelige meg;) jeg glemmer alt annet i den stunden og bare nyter og lever meg inn og sjela mi blir så glad:) 
Jeg samler på konsertbillettene mine og jeg er veldig glad i å kjøpe band t – skjorter og forskjellig merch. Jeg er en jente du sjelden ser uten en band t- skjorte/genser. 

Nå i dag er Metallica favorittbandet og det har det vært i mange mange år. Metallica 4 ever. Det er noe med dem som ingen andre band i hele verden har. Jeg er stolt medlem av Met club (Metallica sin fanklubb). Siden musikken til Metallica og dem betyr så mye for meg har jeg tatovert to Metallica tatoveringer på kroppen. De er jeg meget stolt av. Elsker dem. Tatoveringer er noe som betyr veldig mye for meg og sier noe om hvem jeg er. Metallica make you more strong!

Jeg har vært på utellelige mange konserter og jeg gir meg ikke med konserter føre jeg sitter på gamlehjem 😉 Jeg er på så mange konserter som pengene strekker til å etter hva jeg vil reise på. I år har jeg så langt vært på en konsert, nemelig Rammstein og har 3 til i planene så langt. Metallica i Mai, Sabaton i Oktober og Rise Against i Mars  Maybe I see you there. 

Jeg har også fått gleden av å møtt en awesome herlig fyr fra bandet Sabaton. Daniel som spiller Keyboard. Han er en av de godeste jeg har møtt. Han tok så godt vare på meg og ville så gjerne at jeg også skulle få ta bilde med han. Jeg er nemelig litt sjenert så bestevennina mi tok først og det var en full fyr som dreiv å blokkerte meg litt men Daniel han ville ta bilde med meg han 🙂 levde jeg så lenge på og det møte glemmes aldri. <3

Jeg prøver også å få tak i autografer og forskjellige ting selv om jeg ikke har så mange enda og når band kaster ut ting pleier jeg som regel aldri å få tak i noe. Men jeg gir aldri opp;) Jeg drømmer om å få en stor cd/dvd hylle samling som er proppfull av godsaker. Har en del cder og musikkdvd nå også men ikke på langt nær så mange som ønskes. 

Mange ganger har jeg fått høre, musikksmaken din suger… musikken din er jo bare bråk… det der er ikke musikk… etc… Jeg har bare en ting å si til det der nå Stakkars deg som ikke skjønner bedre. All musikk er jo musikk. Det kommer bare ann på hva du liker. Alle kan ikke like samme musikk. Jeg syns det er viktig å respektere hverandres musikksmak og om du vil dele med andre bør man prøve å vise interesse og ikke være negativ og hakke på andres positive ting. 
Vær deg selv og drit i andres meninger 😉
Jeg må nevne en spesiell person som jeg ser opp til og er veldig glad i som har visst meg mye av den musikken jeg hører på i dag. Nemelig onkelen min. Vi er ganske like. Gud vet hvor mange ganger jeg har vært der å lånt musikkdvder og hvor mye cder han har laget til meg og sånne ting. Har også vært på konsert med han og tante en gang. Kjempeopplevelse. De to er to av de jeg ser mest opp til her i verden.
Har også mange venner jeg deler musikk og konserter med og også kjæresten min liker mye samme musikk som meg. Dette er bare herlig og jeg får aldri nok av det. Jeg er også veldig flink til å dele musikk med andre og etter det får jeg høre å hvofor har jeg ikke hørt dem før eller oi de var jo bra 😉

Music saves my soul <3
Metal up your ass people m/
Rock on m/
– noen flere musikk elskere der ute?
– hva slags musikk hører du på?

HVERDAGSKOST – DET ER LETT DET! (gjesteinnlegg)

Hverdagskost er ikke så vanskelig som alle tror! 
Ofte flytter ungdom hjemme ifra når de er rundt 16år for å gå skole! Livet går videre, og ungdommene får mye å gjøre i den typiske student hverdagen! Man glemmer at grandiosa ikke er verdens beste mat, og man tenker at nudler er det billigste alternativet. Ofte blir det på den måten at man spiser grandis på lørdag, nubler alle andre dager, slik at man han penger til alkohol og tobakk til helgene! Men det er slik livets sirkel er, og glad er vi for det!

Men når man er ung, trenger man også å være klar over den lille tingen som kalles “hverdagskost”. Det er så utrolig lett å få i seg det man trenger, istede for å ende opp meg lite energi, tapt konsentrasjon og slike ting. For dette er nemlig en bivirkning av det å ikke ha et godt kosthold. Man blir fort sliten, sover mye, klarer ikke konsentrere seg, og føler at helga aldri kommer fort nokk. Men det finnes løsninger! Her kommer gode små tips, på hvordan få din hverdag, litt bedre! Små søte triks, som er billig og lett.

1: Har du dårlig råd, tenk fremover, og lage deg et budsjett. La oss si at du har 1500kr på mat, for en hel mnd. Da teller du dager i den mnd, deler 1500kr på dagene. La oss si at det er 30 dager. Da har du 50 kroner du kan bruke per dag, for at pengene ikke skal ta slutt før neste utbetaling kommer. Da må du huske de 50 kronene hver eneste gang du er på butikken. Nå tenker du vell, hvordan i alle dager skal jeg klare å spise meg mett for bare 50 kroner dagen. Men det er mulig! Veldig mulig faktisk.

2: Hva kan du spise for at kostholdet skal være bra? Vell, et hint: Det starter på “grønn” og slutter på “saker”. Det er så utrolig mye billig der ute som kan forandre hverdagen din. Kjøp deg poteter, gulerøtter, kålrot. Vips, der har du ingrediensene til en herlig og frisk grønnsakssuppe! Slenger du i litt kjøtt i den, har du plutselig en enda bedre supper! Drikker du vann ved suppen, så er det du får i deg, såpass bra at du kan holde konsentrasjonen klar i 10-12 timer. Så en annen ting jeg har lagt merke til. Unge folk smører seg aldri en matpakke. Men det skjønner jeg godt! hvor flaut er det ikke å komme i kantina, sette deg ned med venner, og alle spiser langang? Derfor er det to triks du kan gjøre her. Lage matpakken din så god, at du smitter vennene dine til å gjøre det samme. Hvis du overhode ikke ønsker matpakke, men må kjøpe, så kan du jo alltids kjøpe grove langanger, istede for fine. Med en liten salat på eller ved siden. Da får du også i deg et fullverdig måltid:
3: Frokost! Det aller viktigste måltidet på dagen. Aldri spis et eple, eller loff til frokost. Dette ødelegger fordøyelses systemet ditt. Har du frukt, hold deg unna epler, men heller ta en bannan, eller kiwi, eller uansett hva,men ikke eple. Har du lyst på en loff skive med nugatti? Da ber du jo om at dagen skal bli ødelaget. Kjøp heller grovbrød, liker du ikke grovbrød er kneip eller matpakke brød det beste alternativ. Legg så en skive ost, en skive skinke, og paprika på. Da har du alle næringsstoffene du trenger i løpet i mange timer. Den vil gi deg mer en nokk energi, og du vil kjenne forskjellen.
4: Spis fisk! Liker du ikke fisk, så anbefaler jeg Omega 3 tilskudd. Omega 3 er noe av det viktigste du kan få i deg. Men merk deg dette, ikke spis fisk hver eneste dag, til hvert eneste måltid. Da blir det for mye av det gode! Men spis to fiskemiddager i løpet av en uke. Det er mye godt, lett og utrolig billig du kan lage av fisk. Hvis du ønsker ideer og oppskrifter kan du bare kommentere på bloggen min (mskh.blogg.no) så skal jeg sende deg det i løpet av kort tid. Liker du makrell i tomat? Spis det på brødskiven.
5: Planlegg uken din. Her er min ukes plan over mat: 
Mandag – pasta. 
Tirsdag – oppvarmet mat ifra mandag. 
Onsdag – fisk. 
Torsdag oppvarmet. 
Fredag – noe kjempelett uten rester. (smørbrød, kjøpepizza, fjordland osv)
Lørdag – noe deilig! (Taco, pizza, lasagne osv) 
Søndag – resterr
Det er så lett å lage seg en plan, men viktigst av alt, aldri kast mat! Da går du i minus, har du en fryser – lag store posjoner og frys med i posjoner så du bare kan ta opp, varm og spis! Det gjør jeg veldig ofte. Lager mat en hel dag, der jeg ikke har annet å gjøre. fryser det ned, og tiner det når jeg blir sulten!
Lykke til med kostholdet ditt, og husk: Et godt kosthold holder livet i rett bane.