Mensrød oktober

Vet dere hva jeg tenker? Nei selvfølgelig gjør dere ikke det, da hadde dere vært låst inne på horehus alle sammen. Men har dere lyst til å gjette hva jeg tenker på nå?.. TIMES OUT!! – Haha, er det ikke skremmende hvor fort ting bare tar slutt? I et lite øyeblikk kommer onkel september innom på en noen lunde hyggelig visitt, gir deg et saftig håndarbeide med bitter bismak, forså å bare reise igjen. Gidder ikke en gang å ringe før han så bestemmer seg for å vende tilbake nesten et helt år senere.

Vel, nå er vi sporens straks inn i tante oktober. Og selv om jeg er en person som liker å ta ting litt random, så skal jeg likevel sette meg tre forhåpentligvis enkle og oppnåelige mål for den neste måneden som ligger ved neste hjørne. Vet ikke om jeg kommer til å rapportere inn for dere i ettertid hvordan det har gått, da jeg nå lager dette innlegget mest for min egen del, men kanskje..

Undertegnedes mål og planer for tante oktober-tøs:
1.
Lese ferdig “Forbannelsens hus“, SAMT en helt “ny” bok.

2. Se MINST tre skrekk-filmer som jeg foreløpig har 169% til gode å se.

3. Unngå å havne i fengsel og/ eller bli omskåret og drept.

Hmm, ja, det var vel alt jeg hadde å produsere for dere av interessant lesestoff denne gangen. Pass nå endelig på at dere ikke sniffer opp alt sammen på en gang, hadde vært sørgelig fint om ihvertfall noen av dere var i live og gadd å stalke meg gjennom den stadig så nevnte oktoberen også. Er det for mye forlangt? Eventuelt forkort?.. Oki-doki, vi reblogges og alt det der – see yah!

Hva er DINE oktober-planer?

Det mørke underliv

Hallo-hallo, hvordan svir det? Jeg håper det svir rettelig så godt, og at det fortsetter å gjøre det ut helga. Det hadde nemlig gjort meg svært lykkelig. Vel, her sitter jeg altså og skriver til dere – igjen. Så hva er det som er så viktig at jeg nok en gang føler for å ofre litt tid på dere? Jo, det har seg nå sånn at det nok en gang har blitt gjort et par endringer her inne på bloggen.

For et par dager siden kunne jeg gjøre dere oppmerksom på at bloggen blant annet har blitt oppdatert med en splitter ny header, og i kveld skriver jeg først og fremst for å varsle ifra om at noen av kategoriene her inne akkurat har gått gjennom et par navneendringer. Stort sett så har jeg bare tatt og forkortet eller forenklet et par titler, og akkurat disse endringene ser jeg lite vits i å gå inn i detaljer på. Men det er dog TO endringer jeg syns det kan være greit å skrive bittelitt om.

Den første forandringen jeg har tenkt å fortelle dere om nå er at kategorien som før het “Selvskrevne historier” nå heter for “Historiske underverker”. Har en stund gått og følt at “Selvskrevne historier” egentlig høres litt platt og kjedelig ut, og noen vil nok si at “Historiske underverker” kanskje gjør det også, og at det kanskje til og med høres litt villedende ut, men jeg personlig syns ihvertfall at det er et hakket morsommere og mer kreativt navn.

Og den andre forandringen jeg tenkte kunne være okey å gjøre dere obs på er at bloggens dypeste, mørkeste og kjøligste rom nå har skiftet navn fra “I kjelleren” til “Et underliv”. Og greia her er at “I kjelleren” i bunn og grunn er et ganske lite kreativt og slettes ikke noe originalt navn på en deppe-kategori, og dessuten ikke like typisk “meg”. Så DERFOR har jeg nå valgt å døpe om denne kategoriens navn ved å gi den et tittel som etter min mening er et hakke morsommere “ordspill”.

Nå kunne jeg alltids avsluttet dette innlegget med å gå totalt aspergers forså å fortelle dere i hver minste, bidige detalj hvordan jeg har tenkt når jeg kom frem til denne siste navne-endringen, hva navnet egentlig betyr og så videre, men jeg satser på at de fleste av dere er smartere enn som så, slik at det ikke egentlig er nevneverdig nødvendig. Håper og tror dere ser humoren bak det, og hvis ikke.. Ja, så gjør dere ikke det da.. – Enyway, ha en svien helg alle sammen!

Noen tanker om disse forandringene?


#blogg #blogging #titler #navn #betydning #humor #ordspill #forandringer #design #antirosablogg #bokstaveligtalt #mørke #depresjon #deprimert #endringer #forandringfryder #emneknagg

Instagram LATEly #2

Ah!! Er det noen som husker da jeg i begynnelsen av august satte sammen et større bilde utifra NI(!!) “små” bilder? Det var tider det. Føles nesten som om det var i går. Men det er det altså ikke. Godt over en måned har nå gått siden den gang, ja snart to si. Så før vi rekker å komme oss inn i oktoberen tenkte jeg at det nå er på tide å gi dere en aldri så liten oppdatering på noen av de beste bildene jeg har tatt og lagt ut på Instagrammen siden sist. Jeg mener, for de av dere som av en eller annen rynkete grunn ikke følger meg enda. For ryktene skal ha det til at det faktisk finnes noen av dere også. Men om jeg tror på disse ryktene, er en annen sak. For hvem er det som ikke vil følge meg på Instagram, liksom?

Jeg mener, bare se på disse awesome bildene jeg har lagt ut i løpet av den siste tiden!!

Så, siden et bilde sier mer enn tusen ord, har dere minst 9000 grunner her nå til å følge meg på denne berømmelige grammen, og det insta quick!! – Ja, dere trodde kanskje jeg tullet sist, men sannheten er at jeg helt seriøst vet hvor dere holder til.

Så dere bør jammen ta og følge meg nå med det samme, hvis ikke kommer jeg på besøk.. Og jeg lover dere: Dere vil IKKE ha meg på besøk!!!! – @aylarkuklinski

Og BTW: Hva er DITT Instagram-navn?


#instagram #sosialemedia #bilder #foto #kunst #just4fun #photoshop #hobby #kreativitet #samfunn #sorthvitt #app #facebook #narsissisme #mening #farver #drømmer #fantasi #dukke #ghost

UNDER OPPUSSING!

Riktig så god morna alle sammen. Har dere sovet riktig så godt? Eller, noen av dere har kanskje kunnet prioritere søvnen helt enda av en eller annen årsak? Hva vet vel jeg? Oh, jeg vet et par ting faktisk. Jeg kan jo blant annet starte med å nevne at jeg foreksempel vet at DENNE BLOGGEN er gjennom en viss forandringsprosess akkurat NÅ, som samtlige av dere kanskje har merket allerede hvis dere har tittet innom litt det siste døgnet, fra noe annet enn en simpel, men helt sikkert superduperfancy mobil. Jepp!! – denne bloggen har bare for å nevne noe her nå akkurat fått en helt ny header, er den ikke stilig?? BTW: Jeg vet hvor dere fuckings nesebor!!

Ooog for dere som utrolig nok har latt vannet irritere seg opp og ut av hudormene deres med tanke på høyreklikk-sperren jeg har hatt i ganske mange år nå – den er nå tilintetgjort en gang for alle, alle ganger for en. Opprinnelig ville jeg ha den sprutet inn i bloggens indre kjede for å hindre dere i å kopiere smått og større uten å ha fått min tillatelse først. Men jeg har i nyere tid innsett av for de av dere som virkelig vil leke herme-katt, ja så er det ikke så mye som skal til for at dere faktisk skal klare å få til det uansett. Sååå med det i mente har jeg nå innsett at den funksjonen først og fremst nok bare var mest irriterende, så ja, den hadde til slutt ikke livets rett, og nå er den død som en laks uten nevneverdig med flaks. Man skal visst høre mye før Øra faller.

Ellers kan jeg også nevne at alle knappene som engang var å se rett under headeren nå har forflyttet seg LITT lengre ned, rett under profilbildet og profilbeskrivelsen, sånn til høyre for innleggene. Vel, i hvertfall hvis dere nå befinner dere på selve forsiden av bloggen og ikke er inne sånn direkte på dette innlegget dere leser akkurat nå. Eller hva vet jeg, kanskje du leser dette innlegget bittelitt lengre ut i fremtiden enn jeg nå antar, og at faktum er at alt nå når du sitter og leser er på plass. Hmm, jeg innser plutselig den faktiske kleinheten med å faktisk skrive og publisere akkurat dette innlegget, sånn akkurat nå.

Uansett! – når dette kjempespennende innlegget en gang ble skrevet og publisert som fersk hvetebrød var denne bloggen enda i en slags “modningsfase” hvor et og annet hadde bestemt seg for å oppdateres litt igjen. Men med litt pipete undertoner, uønskede hår på uønskede steder og fader Jakobs apekatt så innså innlegget at det ikke egentlig burde komme riktig enda, men i likhet med de fleste andre klarte det ikke å styre seg, og endte rett og slett med å komme litt for tidlig. Men eh, ja, hva synes dere om den nye headeren folkens? #jegvetfremdeleshvordereholdertil

Gammel header:

Ny header:

Håper at dere liker de forandringene som er gjort akkurat når DETTE innlegget ble skvist ut som et ferskt hvetebrød, og jeg håper og tror også dere vil like de forandringene som har kommet litt i etterkant av hevelsens hvile. Mye rare metaforer nå, men NOE må jeg da fôre dere med, meta eller eller ikke meta. Hmmmmmmm.

Og til sist, men definitivt ikke trist, og igjen – tusen trillioner takk til verdens kuleste, råeste og flinkeste Albertine som nok en gang har sagt seg villig til å hjelpe! ^^

Stay goregeous!

Jul i Afrika

Mot lysere tider det nå går,
min hals har knapt igjen noen sår.

Frisk igjen jeg nå vil bli, jippi yo.
My sickness, yeah – it really have to go.

Den siste uke har igrunn vært veldig fin.
Har holdt meg edru, blitt ganske lite vin.

Og denne blogg skal nå også opp og stå,
min gamle header må straks reise seg og gå.

Til slutt vil jeg slettes ikke skrive no om Ikea,
for akk nei, hils heller på min venn – “Jul i Afrika”.

DEN OFFENTLIGE KROPP!

I løpet av det siste døgnet har jeg tenkt en god del på pupper. Eller, det har jeg egentlig ikke, for jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen. Jeg er ikke nevneverdig interessert i pupper. Det jeg derimot HAR brukt litt tid på er å bla gjennom det ene etter det andre kommentarfeltet hos en og annen kvinnelig blogger som av en eller annen grunn har valgt å publisere puppebilder av seg selv. De aller fleste kommentarene jeg har sett og lest har stort sett vært positive og støttende, men selvfølgelig.. Selv i 2017 så finnes det de som ikke syns at det pupper i det offentlige er helt greit..

Folk er og blir svært forskjellige. Likevel kan jeg ikke nekte for at jeg personlig syns det er litt trist at det fremdeles finnes de som mener at enkelte deler av kroppen burde forbli “gjemt vekk”. Og siden jeg vet at jeg kommer til å irritere meg noe over dette en stund nå MED MINDRE jeg får sagt klart og tydelig til verden hva JEG mener og tenker, så, vel.. Så skal jeg herved ta og “svare” samtlige av disse individene jeg har lest litt fra her og der det siste døgnet.

“Hvordan kunne du? Tenker du ikke på barna dine?!”
Å herregud, DER har man et poeng altså.. For TENK OM barna finner ut om disse bildene, TENK hvor flaue de måtte bli da.. Ehm, først av alt.. Samme hva foreldrene måtte ta for seg så finnes det INGEN sjanse i hele universet for at barna deres ikke vil bli flaue av dem på et eller annet tidspunkt. Foreldrene mine har av det jeg vet aldri lagt ut noen nakenbilder av seg selv noe sted, og de har heller aldri “flashet seg” i det offentlige uterom, av hva jeg kjenner til, men gud skal vite at jeg har vært flau av dem på mer enn bare et tidspunkt likevel. Så akkurat DET kommer man virkelig ikke unna med samme hvor hardt man måtte prøve å gjøre barna sine stolte.

Og når det først er blitt nevnt – gjør det egentlig noe om barna blir flaue av foreldrene sine en gang i blant, og kanskje litt mer enn det også? Jeg mener helt klart at det bare er sunt å kunne bli flau innimellom. Flauhet har man faktisk bare godt av retten og sletten. Og joda, det er selvfølgelig en mulighet for at barna kan bli mobbet på et eller annet tidspunkt, dessverre. Men igjen, nå er verden en gang sånn at det skal så skrekkelig lite til for at noen blir mobbet og fryst ut.

Så.. Spesielt DERFOR mener jeg det er så bra at det faktisk finnes de der ute som våger å legge ut usensurerte, nakne  og helt naturlige bilder av seg selv, for det burde absolutt ikke være noe unormalt med det i hele tatt. Og helt uavhengig av “normalt” eller ikke: dersom særlig et ganske så ungt individ ikke liker et annet ganske så ungt individ, så kan dere banne på at vedkommende kommer til å mobbe og erte den det gjelder uansett hvor vanlig han eller hun måte være. Synd å måtte si det, men sånn er det dessverre. Mennesker er og blir slemme mot hverandre.

“Lykke til med å få deg jobb i fremtiden!”
Der har noen av dere dessverre og forsåvidt et poeng. For ja, DESSVERRE så er det faktisk sånn at det er en del arbeidsgivere der ute som ikke er så keen på å ansette folk de vet har et og annet nakenbilde av seg selv liggende på nett. Og nok en gang så sliter jeg litt med å forstå folk. For jeg er ihvertfall en av de som mener at hvordan man kler seg eller ikke kler seg privat burde ha NADA betydning med tanke på jobb, enten man drømmer om å bli advokat, politi, butikkansvarlig, barnehage-onkel, frisør, NAV-ansatt, journalist, eller noe helt, helt annet.

Og nok en gang så kommer tankene mine nå inn på det “normale”, det ukjente, det fremmede. Og nok en gang kommer tankene mine om hvor desto viktig det er å faktisk normalisere menneskekroppen fram. For nok en gang.. Samme hvordan man velger å kle seg eller ikke kle seg utenfor jobben så burde det ikke ha noe som helst å si med tanke på om man får (beholde) den eller ikke. Det er kun TO TING som burde ha noe å si her, og det er om man har de forskjellige egenskapene som jobben faktisk krever.. Og selvfølgelig: om man eventuelt har noe på rullebladet. Utover det, burde alt annet være totalt uvesentlig.

“Dette er helt klart bare et desperat skrik etter oppmerksomhet!”
I første omgang nå så skal jeg holde meg for god til å svare for alle de forskjellige bloggerne når det kommer til om de faktisk bare er ute etter oppmerksomhet eller ikke, for det tenker jeg kan være noe individuelt. Men la oss nå si at de faktisk er det da – HVA SÅ?.. Jeg mener, er det sånn at du aldri har vært bittelitt oppmerksomhetssyk selv kanskje?

Jeg tviler. For.. Det kan godt være at jeg tar feil, men jeg har iallefall enda til gode å møte noen som aldri noen sinne har vært ute etter oppmerksomhet. Og greit, jeg også kan være enig i at desperate mennesker kan være litt slitsomt, i lengden, og går det for langt så synes jeg at det er noe trist og patetisk.. Men når det kommer til å dele lettkledde eller helt nakne bilder av seg selv så syns jeg at det faktisk er greit. Ihvertfall så lenge de det gjelder er over 18 år og sånn, og da helt uavhengig av hvilket kjønn man tilhører.

Hvis metodene for å få oppmerksomhet derimot går ut på at man truer med at man vil ta livet av seg selv, eller noen andre.. Eller hvis man begynner å kutte seg for å få oppmerksomhet, eller man tar og lyver om at man har fått kreft eller noe sånt.. SÅNNE TING er IKKE greit!.. Men å legge ut nakenbilder av seg selv i oppmerksomhetens navn DET burde være helt innafor mener nå jeg. Igjen, så lenge man har rukket å bli myndig.

“Folk kan misbruke bildene dine!”
Jepp, det har du helt rett i. Og du, siden du er såpass Petter Smart, så skal jeg nå fortelle deg en nyhet eller to: Hvert eneste lille bilde på det store internettet kan misbrukes. Foreksempel, i og med jeg har såpass lite med hår på hodet og har en del bilder av meg selv hvor jeg enten ser noe alvorlig ut og til tider ganske sint ut så har jeg i teorien mer enn nok bilder liggende av meg selv som nynazister kan finne på å misbruke til en eller annen sak.

Men greit, vi kan godt holde oss til kroppen en stund til. For jada, når folk enten legger ut ganske lettkledde bilder av seg selv, eller fullstendige nakne bilder så kan noen fort finne på å onanere til de. Men tro meg, det kan godt forekomme selv om du er fult påkledd på alle bildene dine også. Jeg personlig blir lettere tent av enkelte bilder hvor diverse kvinner faktisk har med klær på seg, så utifra MINE fetisjer er det ihvertfall en større sannsynlighet for at bildene dine blir “misbrukt” hvis du har klær på deg, enn om du ikke hadde hatt klær på deg.

Og jada, jada.. Man kan også være så “uheldig” å få bildene man har lagt ut lastet opp på uønsket sted. Puppebildene samtlige har publisert her inne på blogg.no kan hvem som helst enkelt laste ned til pcen sin, forså å laste opp til Pornhub eller en annen “kinky” nettside. Men vet du hva, det kan også skje at noen tar et helt vanlig, fult påkledd bilde av deg, “klipper av deg hodet”. forså å elegant lime det inn på en annen kropp. Det skal virkelig ikke så mye til for å lage falske nakenbilder av folk som faktisk ser veldig ekte ut ved hjelp av f.eks Photoshop i dag. Så til syvende og sist er faktisk de eneste som virkelig kan bruke det berømmelige “bildene dine kan bli misbrukt”-kortet, de som aldri har lagt ut noen bilder av seg selv.

“Syns rett og slett at dette er for drøyt!”
Vel, det skal du selvfølgelig få lov til å mene og synse. Men jeg vil likevel være så fri å stille deg et par spørsmål som jeg håper du kan gidde å tenke litt på. HVA er det med “flashing” av tits (eller helt andre deler av kroppen) som du syns er så drøyt? Og hvorfor syns du egentlig at det er det? For, jeg vet ikke om du er klar over det, men vi er alle sammen født nakne. Vi ER alle sammen helt nakne sånn egentlig, bak alle klærne vi har tatt på oss.

Nå kan det tenkes at du faktisk mener at menneskekroppen i seg selv er drøy, at du rett og slett har issues mot menneskekroppen generelt, og isåfall vil jeg anbefale deg å oppsøke profesjonell hjelp med det samme.. Men nå velger jeg likevel å HÅPE og TRO at de fleste av dere IKKE syns det, og at det av en eller annen grunn bare er det faktum at enkelte velger å vise seg frem som dere finner drøyt.. Så med fare for å gjenta meg selv: Hvorfor det egentlig?

For meg er det helt uforståelig, noe patetisk og litt trist at noen faktisk i 2017 mener at det å legge ut “utfordrende” bilder av seg selv er en drøy ting å gjøre. Jeg forstår det virkelig ikke, og jeg lurer virkelig på om det finnes noen der ute som mener dette og som samtidig er i stand til å komme opp med en saklig og voksen forklaring på HVORFOR ER DET DRØYT?!..

Helt, helt til slutt vil jeg komme med en aldri så liten shout-out til Andrea Sveinsdottir som jeg foreløpig syns har det beste, mest sportye og morsomste puppe-innlegget der ute. Som ikke bare har valgt å legge ut bilder av seg selv (og ei venninne), men som også har latt være å sensurere de, som en del andre har tatt og gjort. Skal man først gjøre noe, ja så bør man kunne gjøre det ordentlig, slik som Andrea. ALDRI vært noe fan av når folk gjør ting halvveis, så Andrea Sveinsdottir: Du har i hvertfall tjent deg opp en hel del respekt fra meg det siste døgnet! <3

Stay goregeous!

Dette er SYKELIG!

Enkelte røster skal fortsatt ha det til at man blir det man spiser. Vel, jeg har de siste 5-6 dagene følt meg som en overstekt, dårlig blandet, ekkel pizza. OG JEG HAR IKKE SPIST NOE JÆVLA PIZZA PÅ DAGEVIS!!!!.. Oversatt til “godt norsk”: Jeg er fremdeles syk. Forkjøla. Og i mentalt ubalanse. Men DET har jeg jo vært hele livet, og det er dessuten en “sykdom” jeg kan sette pris på. Men denne hersens motherfuckings forkjølelsen… I går, like før jeg la meg var jeg sikker på at “NÅ er det hele straks over, bare sove litt nå også er jeg helt frisk igjen som en nypult rose når jeg står opp igjen i dag”. Haha – skjedde ikke det.. Våknet heller opp som en halvveis overkjørt løvetann, igjen. Herlig.. Flott.. Slik som ungdommen liker det og bla-bla-bla.


– Bildet er tatt av: Arvid Storli.

Og… Egentlig gjør det ikke så mye, sånn egentlig-egentlig, for jeg er jo en del bedre nå enn jeg var for et par dager siden. Det skal litt mer til i dag før jeg blir sliten og bare må legge meg ned på sofaen foreksempel. Men det er litt plagsomt likevel, for jeg har så lyst til å gå ut, kaste på meg emo-jakka og gå skikkelig, skikkelig langt. MEN det blåser som et sant HELVETE, og vel, jeg er fortsatt syk. Så.. Jeg mener, det er ikke sånn at noen holder meg igjen her, men ja.. Jeg er jo fortsatt syk da om noen skulle ha glemt det, og jeg er ikke så keen på noe forlengelse av det akkurat.

TAKK GUD(!!), VLADEMIR PUTIN, SYLVI LYSTHAUG OG DONALD TRUMP FOR AT JEG I DET MINSTE HAR ET NOEN LUNDE STABILT NETT HER JEG SITTER!!.. Og at begge PlayStation-maskinene mine fremdeles virker.. Ellers hadde jeg nok gjort noe INGEN ønsker å tenke på akkurat nå…. Jepp, gått over til Xbox. Okei, nå var jeg jeg litt for drøy her, er bare å beklage…

PS: Om noen har lyst til å be en liten bønn eller to så er det bare å gjøre det. Jeg trenger hver en bønne og hver en bonde jeg kan få nå… Amen.

KUK OG FITTE LANGT OPPI HALSEN!


#forkjølelse #forkjølet #sykdom #klage #klagesang #syt #lei #vær #vind #hemmet #hemninger #syk #ironi #sarkastisk #sarkasme #ironisk #rebell #hverdag #svak #svakhet #styrke #fall #høst #vind

Et sårt punkt

– Bildet er tatt av: Arvid Storli.

God kveld alle sammen. Har dere hatt en okey dag i dag? Jeg håper dere har hatt en okey dag i dag, for det har ihvertfall jeg. I hvertfall hvis vi bare totalt tar og glemmer den forbaska natta som jeg mer eller mindre måtte lide meg gjennom for å komme til den. For greia er at jeg har ikke sovet noe spesielt godt natt til i dag i hele tatt. Halsen min har nemlig begynt å klø, noe jeg særlig kjenner på når jeg svelger. Og jeg er jo selvfølgelig en av de som gjerne blir liggende å svelge flere ganger i løpet av en time, sånn selv om jeg egentlig ikke trenger det eller vil det, så, ja… Akkurat i dag har jeg faktisk vært mer kjær i selve dagen enn den berømmelige natten.

Når jeg omsider bestemte meg for å gi opp søvnen helt oppdaget jeg at pappa hadde sendt meg en sms hvor han lurte på om vi skulle møtes for å ta noen bilder i ettermiddag som jeg hadde spurt han om han ville hjelpe meg med like før helgen. Og sånn med tanke på hvor dårlig og hvor lite jeg har sovet i natt så skal jeg ikke lyve.. Jeg VURDERTE å bare droppe det hele en stund før jeg til slutt svarte, men heldigvis klarte jeg å komme på bedre tanker litt etterhvert. Så alt i alt har DAGEN i dag ikke vært så verst. Jeg og pappa har tilbragt en del tid sammen, og han har hjulpet meg med å ta en hel del kule, skumle og mystiske bilder som jeg gleder meg til å vise dere.

Flere som sliter med sår hals?

Netflix: Atypical

© Alle bilder i dette innlegget er tatt fra/tilhører Netflix

Noen ganger skjer det at man nærmest snubler over gode serier som har dukket opp fra mer eller mindre det store intet. For meg har det skjedd bare oftere og oftere nå da særlig Netflix og HBO spyr ut den ene fantastiske kvalitetsserien etter den andre. Så for å si det sånn, hvis noen i 2017 påstår at han (eller hun) har absolutt ingenting å se på så er det enten sånn at vedkommende lyver, at vedkommende er temmelig uinformert, ELLER så sliter vedkommende med det økonomiske og/ eller har dårlig nett. For man kan si mye rart om 2017, men mangel på god og bred tv-underholdning er ikke lengre et faktum. Og det er helt uavhengig av hva slags smak man måtte ha.

Nå i kveld tenkte jeg at jeg skulle ta en titt på et av Netflix sine nye satsinger, “Atypical”. En serie på totalt 8 30-minutters episoder som handler om den unge fyren Sam Gardner (spilt av Keir Gilchrist) som er autist. Hvilken diagnose det faktisk er han har innenfor det vide autisme spekteret er ikke blitt nevnt noe sted foreløpig av det jeg har sett eller hørt, og det er en mulighet at skaperne av denne serien heller ikke har “gitt han” en noe mer spesifikk diagnose, sånn for å være på den mer sikre siden når det kommer til å ikke “tråkke noen på tærne”. Men for å si det sånn, det er ikke utenkelig at Sam kan ha aspergers syndrom.

Men ja, jo. Nå har jeg altså bare sett den første episoden av denne serien, så jeg har ikke så alt for mye å si dere enda. Men det jeg derimot KAN si er at jeg liker det jeg har sett til nå ganske så godt. Jeg kjenner meg en god del igjen i noe av det som Sam har å stri med, samtidig som det også er et og annet som jeg ikke kjenner meg like mye igjen i. Men enn så lenge er det ingenting jeg ikke kjenner meg igjen i i hele tatt. Den største forskjellen jeg har plukket opp hittil er nok at jeg er flinkere til å forstå når folk bruker humor, sarkasme og ironi enn det Sam er i stand til foreløpig i serien. Samt at jeg tuller og er sarkastisk en hel del selv, noe Sam ihvertfall foreløpig ikke har begynt med.

Alt i alt likte jeg episode 1 veldig godt og jeg gleder meg til å kunne gå løs på de syv resterende episodene. Jeg liker de aller fleste av karakterene som jeg har blitt introdusert for til nå, og det er ikke bare Sam jeg kan relatere til der og da for å si det sånn. Nei, kort fortalt så syns jeg at Atypical har et flott og fargerikt karakter-galleri, og jeg er spent på hva som vil skje med disse forskjellige skikkelsene etterhvert som jeg kommer meg lengre i serien. Jeg bryr meg om de aller fleste, så der har jeg ingenting å utsette.

Ah, også var det en ting til jeg gjerne vil nevne. Hovedpersonen Sam har som sagt en eller annen diagnose innenfor autismen. Nå er det ikke første gang at en film eller serie har med en karakter som er autistisk, og i veldig mange filmer eller serier med en og annen autistisk karakter så har gjerne disse skikkelsene en tendens til å fremstå veldig stereotypiske. Det føler jeg derimot ikke er tilfellet her da jeg som sagt kan relatere til Sam på mer enn bare en måte, for å si det sånn.
Så ja, hvis du skulle ha litt tid til overs og du har Netflix tilgjengelig så vil jeg så absolutt anbefale dere å gi Atypcal en sjanse, enten dere har en eller annen diagnose innenfor autismen selv, dere kjenner noen som er autistisk, eller dere ganske enkelt bare setter pris på gode og flotte serier.

Har du sett Atypical?