Fredag 13. – PÅ EN LØRDAG!

Jeg er overtroisk litt nå og da, det skal jeg ærlig innrømme. I går var det fredag den 13. og lenge så det ut som jeg skulle unnslippe. Fikk snap fra ene bestevenninna mi som var litt pist på en fugl som hadde bæsjet ned der hun akkurat hadde vasket ferdig på jobben, og jeg tenkte i mitt skurrete sinn; “så heldig jeg er i dag som slipper”.

Spol nå tiden frem til kl. 11.11 i dag “tidlig”. Det har blitt lørdag, datoen er den fjortende, og jeg skal møte min bror på Rema om noen timer. Men jeg vil ligge litt til. Det er jo tross alt ikke sånn at jeg føler meg noe spesielt trett, så det vil helt sikkert gå fint. Jeg har gjort dette flere ganger i det siste, og det har stort sett gått helt fint. Stort sett.

Klokken blir stadig mer og mer, det har stadig blitt lengre siden jeg slo av alarmen, men på et tidspunkt får jeg det for meg at det kunne vært lurt å sjekke hva klokken er blitt her og nå. Den er 13.27!! 😱 Avtalen med min bror på Rema er 13.30. Jeg har ingen sjans i verden til å stå opp, kle på meg, vaske meg, og deretter komme meg til butikken til da. Om jeg så hadde kledd på meg i rekordfart, og styrtet ut uten å vasket meg eller noe, og bare løpt det raskeste jeg kunne hadde jeg fremdeles ikke kommet frem før rundt et kvarter etter avtalt.

Så jeg sender en sms hvor jeg forklarer hva som har skjedd, og skriver at han bare kan komme rett bort til meg i stede – døren er ulåst (om 2-3 minutter).

Heldigvis er min bror av den mer tilgivende typen, i hvert fall sammenlignet med meg, så dette er i det store bildet ingen sak. Jeg kaster meg i dusjen, og akkurat i det jeg er ferdig med å tørke og kle på meg så hører jeg at ytterdøra går opp og han er kommet.

Litt lys, og akkurat ikke nok med varme
Alt i alt ble det som det pleier – et veldig vellykket og hyggelig besøk. Men det skulle selvfølgelig poppe opp en liten utfordring til. Etter en stund så spør Tørris meg om han kan låne ullpleddet som ligger på sofakanten da han fryser litt. Jeg svarer at det kan han selvfølgelig få, i tillegg som jeg bestemmer meg for å tenne opp i vedovnen som jeg stort sett FREMDELES ikke fyrer noe særlig i, selv om jeg per dags har mer enn nok ved på ganske lenge. 😅

Jeg legger i ved, avispapir og opptenningsved på samme måte som jeg alltid har gjort. Tenner på avispapiret og.. etter kort tid så slukner det. Jeg legger i litt mer papir, prøver på nytt.. papiret brenner opp. Og så fort papiret er borte.. så er gnisten også borte.. Prøver en siste gang.. samme resultat.

Vanligvis pleier jeg å fyre opp med sånne tykke fyrstikker. Sånne som gjerne brenner i 10 minutter. De har jeg dessverre gått tom for, så de tynne, lange fyrstikkene mine.. De klarte simpelthen ikke å gjøre jobben. Så etter tre forpinte forsøk ga jeg meg, og bestemte meg for å heller skru opp varmen på den elektriske ovnen noen hakk i stede.

Men som nevnt tidligere – alt i alt ble det en veldig hyggelig og bra dag likevel. Og bare sån for å fokusere enda litt lysere på det. Jeg hadde en drittdag forrige uke (og den var nokså dritt sammenlignet med i dag), og jeg hadde litt å stri med i dag også. Jeg har vanligvis ikke slike dager så ofte, så forhåpentligvis er det en grei stund igjen nå til neste gang!

Har du hatt litt uflaks i det siste? 🤨

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

“Jeg har ALDRIIII!”

Foto: Rune Heggvoll

De aller, aller fleste har nok på en eller annen måte fått med seg den populære drikkeleken “jeg har aldri”. I tilfelle det er noen av dere som måtte sitte og være litt usikker nå: man tar en slurk av et eller annet hver gang noen sier en setning som starter med.. “jeg har aldri”.. f.eks “jeg har aldri hatt seksuelle fantasier om meg selv”.. Helt tilfeldig eksempel, jeg lover. Enyways – har man hatt seksuelle fantasier om seg selv da, ja så skal man drikke – har man ikke hatt det, ja da lar man flaska, glasset, eller whatever stå i fred.

Jeg tenkte uansett å gi dere en liten vri på denne leken nå. I stede for å liste opp en rekke ting jeg har gjort, skal jeg i stede gi dere noen eksempler på ting jeg faktisk IKKE har gjort, med et aldri så lite ønske om at jeg skal kunne se tilbake på dette innlegget om et par år, forså å stryke et og annet fra listen.

• jeg har aldri vært i Troms og Finnmark, Viken, Agder, Vestfold og Telemark, eller Rogaland.
jeg har aldri vært utenfor Europa.
jeg har aldri spist kebab.
jeg har aldri vært på bar eller pub.
jeg har aldri vært på konsert.
• jeg har aldri sett The Sopranos, Friends, Vikings, The Handmaids Tale, eller Killing Eve.
• jeg har aldri låst opp en platinum-tropy på ps3.
jeg har aldri tatt på en pupp.
jeg har aldri sett en pupp.
jeg har aldri hatt sex med orgasme
jeg har aldri vært full.
jeg har aldri hatt en spesielt vellykket/ hyggelig jul siden jeg var 10-11 år.
jeg har aldri sett sola gå ned.. eller opp.
jeg har aldri tatt pedikyr.
jeg har aldri vært i et Escape Room.
jeg har aldri vært i et prøverom.
jeg har aldri pusset tennene med en elektrisk tannbørste.
jeg har aldri kjørt bil.
jeg har aldri i voksen alder følt meg 100% trygg på noen. Verken av venner, eller familie.

Foto: Rune Heggvoll

Stay goregeous! 🤫

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Blitt salgsmann på Finn!

Jeg har ganske utvilsomt vært veldig litt i overkant flink til å shoppe, shoppe, shoppe opp gjennom. Dog ikke like flink til å selge, selge, selge.. Eller kvitte meg med ting på andre måter.

Joda, jeg har jo solgt, gitt bort og kastet noe fra tid til annen. Men stort sett har ting gått mer inn enn ut. Helt til nå.

I vår opprettet jeg meg en bruker på Finn hvor jeg klarte å karre til meg den ene gullskatten etter den andre som jeg har lett etter, og ønsket meg veldig lenge. 😊 Og nå har jeg jammen begynt å selge diverse ting der også.

Foreløpig har jeg solgt mest spill, og litt filmer, men jeg vurderer også å selge headsettet jeg har nå, samt litt andre forskjelligheter som jeg av en eller annen grunn ikke er like interessert i å ha lengre.

Før jeg begynte å taste på dette innlegget prøvde jeg å finne en dele-link til min Finn-profil slik at dere som vil eventuelt kan “følge meg”, eller i det minste se om det er noe dere ønsker å kjøpe. Dessverre fant jeg ikke noe sånt, men mulig jeg kommer opp hvis dere først logger dere inn, og deretter søker “Andreas Flatås Storli”, som er mitt brukernavn, og *kremt*… Mitt faktiske navn.

Alt i alt syns jeg dette er en gøy ting å drive på med. Jeg mener, særlig for dere som har fulgt meg i noen år så er det nok en velkjent sak at jeg har en del stuff rundt om kring, ting som tar en del plass – og den plassen ønsker jeg nå å ta litt tilbake.

Men det er en ting som plager meg litt.. Salgene, selve “forhandlingene” om jeg skal si det, syns jeg foreløpig bare har gått som en drøm, men det å sende de forskjellige pakkene på posten syns jeg har begynt å bli litt kleint.

“Åja, der er du igjen”, tenker jeg at de som jobber der tenker når jeg nok en gang popper opp der nå. Veldig teit, jeg vet, men jeg gruer meg helt oppriktig litt nå til hver gang jeg skal dukke opp der borte, og sende et eller annet.

Kall det gjerne aspergers!

Uansett, jeg har ikke tenkt å la disse litt snodige tankene og følelsene stoppe meg. Jeg mener – ER det faktisk sånn at noen skulle se “ned på meg” fordi jeg “henger” så og så “ofte” på postkontoret for tiden for å sende litt saker og ting, ja så sier det vel mer om dem enn om meg, righty? 😅

For ordens skyld: ingen av disse posterne er til salgs (foreløpig) – fikk bare lyst til å “skryte” litt :-p

Håper og satser på at disse tankene/følelsene går over snart. Begynte å tenke/føle litt sånn tidligere i vår når det kommer til å vanlig handel også. Det, samt at jeg helst skal ha noe å snakke om med den som står i kassa der og da HVIS det er en bekjent av meg. Spesielt som jeg er venn med vedkommende i et eller annet sosialt medium.

Men hvor var det jeg startet dette innlegget nå igjen… Åja, jo. Jeg har altså begynt å selge ting på Finn – og skulle noen komme over noe på min profil som virker interessant er det bare å skrike ut!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mer kos og mindre kaos?

Det er selvfølgelig en viss mulighet for at jeg jinxer de neste par månedene for meg selv nå, men jeg tar sjansen.. Jeg trooooor at denne høsten kan bli ganske så grei. Det har den stort sett vært tidligere år også, men da har det vært særlig to ting som har ligget litt bak i kulissene og laget skurr..

“Tenk om jeg bruker opp all veden!!!!!!”
Noen husker kanskje da jeg dro til Bergen helt alene for et par år siden. Jeg satt mutters alene på hotellrommet i flere timer og turte ikke gå ut i tilfelle jeg KUNNE ha misforstått, eller ikke fått med meg noe viktig av det resepsjonisten akkurat hadde fortalt meg om hvordan nøkkelkort, og generelt låser og dører på hotell fungerer. Så i frykt for å gjøre noe galt ble jeg sittende og kjede meg leeeeeeeenge uten å gjøre noe som helst med det.

Og dette høres egentlig ganske ille ut, ikke sant? Og tro meg: dette er så langt ifra å være et engangstilfelle i mitt liv over saker hvor jeg har sittet og overtenkt, og endt opp totalt handlingslammet og “hjelpeløs” – at strengt talt burde jeg fått profesjonell hjelp for flere år siden med å gjøre noe med nettopp denne form for “handlings-blokkering!”.

Helt siden jeg flyttet inn i den leiligheten jeg bor i nå, som er litt over åtte år siden, så har jeg alltid vært veldig, VELDIG sparsommelig med veden. Jeg har alltid nøyet meg med en palle hvert år, og da har den samme pallen gjerne vart i… 3 år maybe? Noe som er ganske lenge med tanke på at jeg bor i en kald sokkelleilighet (som ligger i kjelleren), hvor verken ytterdøra, eller samtlige vinduer er spesielt tette at det gjør noe.

I tillegg holder jeg til i ei fjellbygd hvor det slettes ikke er uvanlig med ganske mange minusgrader. Og nå holdt jeg nesten på å glemme at leiligheten jeg leier dessuten er bygget på 70-tallet, og av hva jeg vet ikke sånn kjempe oppusset og modernisert siden den gang.

Og legger vi også til det faktum at det ikke er noen dører mellom kjøkken, gang og stue, ja så sier vel det seg selv at jeg har sittet og vært mye kald opp gjennom årene, for jeg mener – det er jo begrenset hvor mye de forskjellige elektriske ovnene faktisk funker når det har vært så og så kaldt ute også.. Og varmepumpa? Nei, den takket for seg første vinteren jeg bodde her (den var allerede ganske gammel der og da), og jeg har bare ikke giddet å kjøpe ny..

Men nå blir det i hvert fall litt annerledes. For noen uker siden gikk jeg nemlig til innkjøp av en ekstra stoooor palle med ved, i tillegg til at jeg fortsatt har en nesten full en fra tidligere år. Så nå burde jeg virkelig kunne kunne fyre litt oftere i peisen, uten å være redd for å bruke opp alt f.eks i desember, og risikere å sitte helt ved-løs i en periode i januar med 30 minus.

Bråket “utenfra”
Ja, også er det enda en ting som har gjort meg ganske urolig, trist, nervøs og nedstemt de siste årene, og det er frykten for at det plutselig bare skal SMELLE i nabolaget med tanke på HØY, HØØØY festing. For det har skjedd 3-4 ganger hvert år til nå. Plutselig har naboene begynt å feste med en god del roping, HØY BASS og i hele tatt.. Helt uten noe som helst forvarsel.. Og det har ført til at jeg alt for mange dager i året har gått rundt og gruet meg sterkt, og aldri vært helt sikker på når det plutselig vil smelle igjen neste gang.

Tidligere i vår fikk jeg heldigvis samlet nok mot til meg til å si fra, og være ganske ærlig på hvor big deal dette faktisk er for meg. Noe som har ført til at jeg i hvert fall har fått beskjed nå i ettertid litt i forveien, noe som gjør at jeg per dags føler at jeg kan slappe litt mer av også på denne fronten.

For det å stadig gå rundt og engste seg for sånne ting… når man er litt lydsensitiv, har litt angst og i hele tatt… ja, nei. Det har for å si det rett ut vært helt forjævlig til tider, for å si det mildt. Og dette har bidratt til at jeg har følt meg veldig liten til tider også, for.. “Hvem er jeg, liksom?”.

Så ja.. I år har jeg endelig samlet nok mot til å ta et lite oppgjør med TO ting som virkelig har lagt en adskillig større demper på livskvaliteten min veldig, veldig lenge. Det kommer sikkert til å komme tøffere, og vanskelige perioder fremover også, det er ikke til å komme utenom, men når alt kommer til alt tror jeg likevel dette blir en av de mer avslappende og harmoniske høstene og vintrene på en god stund.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Ingen coverlåter på meg, takk?!

Først som sist, som sist som først – jeg er et komplekst individ!!

Jeg er stiller gjerne beina åpen for mye rart, og det trenger slettes ikke være så originalt lengre heller. Jeg kan fint se en og annen trendy video på Youtube nå og da, og lets Face IT – de “norske” reality-seriene jeg driver og engasjerer meg i er ihvertfall ikke superoriginale på noen som helst måte!

Pærra f.eks – en amerikansk reality-serie som norge, i likhet med så mange andre land, har laget sin versjon av. Tvens svar på “coverlåter”, basically!

Men hvordan stiller jeg meg egentlig til coverlåter for tiden? Vel, jeg trodde at jeg likte det veldig godt, men nå er jeg ikke sikker lengre. For er det en person som har covret en hel del, ja så er det min daddy issue in hell, Marilyn Manson, som uten noe diskusjon er en av de beste i verden til gjøre andres låter om til sine egne.

“Tainted Love” var jo det som fikk meg interessert i Manson i utgangspunktet. Det var lenge den eneste låta jeg hadde hørt, og som jeg hadde på en eller annen BRENT cd (ja, så gammel er altså jeg). Og guuuuud skal vite jeg har hatt “This is Halloween” meget mye på repeat opp gjennom åra også!!!!

Og til dags dato så hører jeg fortsatt en del på Manson. Men vet dere hva jeg har tatt meg selv i gjøre stadig oftere nå? I løpet av det siste året, eller fanden vet hvor lenge dette egentlig har pågått, så har jeg rett og slett stadig SKIPPET til neste låt hver gang Spotify eller Itunes har begynt å spille cover-låtene hans, i stede for hans egne originalsanger.

HVORFOR DET EGENTLIG?? HVOR LENGE HAR DETTE PÅGÅTT? Og igjen… HVORFOR???????????

Jeg vet helt ærlig ikke. For igjen.. Etter min mening er coverlåtene hans fremdeles GULL, GULL, GULL!! Har jeg rett og slett begynt å blitt mer “fin på det”? Er dette en merkelig form for “forfengelighet” som har sneket seg på? Og det er ikke bare Manson dette gjelder heller, andre artister også. Så ja, nei.. Jeg forstår stadig støtt ikke hva som foregår oppi skolten på meg. Og det gjør antageligvis ikke dere søte, små heller. Så jeg skal ikke engang spørre.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Det klør fremdeles – bestilt legetime!

Nå har det gått noen uker siden de røde prikkene toget seg inn i livet mitt, fikk dannet seg en base litt her, men mest der, og siden har klødd litt sånn av og på ettersom det passer dem best selv.

Og jeg vet ikke om det skyldes at det nå er blitt litt kaldere, eller at jeg har blitt mer vandt, eller at de faktisk saaaaakte, men sikkert har begynt å forlate kroppen min igjen – kanskje til og med en beleilig kombinasjon – men dog, de er fortsatt en plagsom realitet. 😏

Så på tirsdag bestemte jeg meg for å bestille en legetime som jeg nå skal til førstkommende mandag. Noe jeg kinda gleder meg litt til for forhåpentligvis får jeg da bekreftet/avkreftet mine mistanker om hva det faktisk er for noe, samtidig som jeg vil få anbefalt en salve eller noe til å dempe denne kløen i størst mulig grad.

Ja, så er det også lov å krysse fingrene for at jeg ikke blir videre henvist til en hud-spesialist i stede, sånn at jeg må gå og vente eeeenda lengre.

For jeg er fremdeles ikke så veldig glad i å gå rundt og vente på ting – enten det er ting jeg gruer meg til, ting jeg gleder meg til, eller ingen av delene. 😑 Har jeg først noe hengende “over meg”, ja så har det en tendens til å ta i overkant mye fokus fra alt annet – helt til jeg har fått det fuckings overstått!!

Stay goregeous!!! 🤪😙🙃🙂😊🧐🤓😎😜🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

DET KLLLLØØØØØØØØR!!!!

Man skal helst ikke fokusere for mye på de negative tingene i livet, men noen ganger er det mildt sagt lettere skrevet enn faktisk gjort.

Den siste uken har jeg vært plaget av kløe over nesten hele kroppen. 😫 Noe som i og for seg ikke er sånn kjempeuvanlig, men det er virkelig lenge siden det var SÅ intenst som det er nå. Altså her snakker vi flere ÅR, liksom.

For greia er at jeg nå har fått en rekke røde prikker på maven, armene, men også litt på rygg og bein. Og først mistenkte jeg mango for å være synderen, så jeg googlet det, og fant ut at enkelte kan få en viss uønsket kroppslig reaksjon ved å spise nettopp denne frukten.

Men så begynte jeg å tenke tilbake på tidligere tilfeller hvor jeg har fått prikker et eller annet sted, mest sannsynlig som et resultat av hva jeg har spist (eller ikke spist). Og da har jeg fått en del kviser i ansiktet først og fremst, men ikke noe særlig andre steder.

Denne gangen er derimot ansiktet nærmest så rent og behagelig som jeg kan få det. Så med andre ord er ikke mangoen som jeg debuterte med for snart en uke siden så høyt oppe på listen over mistenkte mer. Men hva kan det da være? 🤔

Jo.. Jeg er heller ikke 100% sikker på dette her, men for ett, eller kanskje noen år siden kjøpte jeg tre flasker med Axe sin dusjsåpe inne hos en nettbutikk som solgte varer som ellers ville bli kastet i vanlige butikker enten fordi de snart gikk ut på dato, eller at de var såkalte sesong-varer.

Denne Axe-såpen har jeg hatt stående uåpnet, urørt og glemt i sikkert et år, kanskje litt mer. Og bare det er sikkert ikke helt bra? Jeg vet ikke. Men så skal det også nevnes at jeg tidligere har hatt dårlige erfaringer med den underarm-sprayen som Axe har. 🤨 Først og fremst at den har fått meg til å lukte ganske ekkelt og stramt etter en stund (noe som godt mulig mest skyldes at jeg har brukt for store doser, men likevel…).

Uansett.. Denne såpen begynte jeg å bruke ca. samtidig som denne kløen og alle disse myggstikk-lignende prikkende poppet opp. Og når jeg smører meg inn blir det fort sånn at jeg tar mest på mage og armer, og så litt mindre på rygg og bein. Noe som faktisk passer ganske greit med hvor jeg nå har flest av disse kløende prikkene også! 🧐🤪

Så, ja. Jeg har nå de siste dagene tatt og dusjet UTEN noe såpe på kroppen, sånn for å se om det vil bedre seg etter at det har gått en ukes tid igjen da, eller noe sånn. Noe jeg både tror og selvfølgelig også HÅPER at det vil gjøre. For hvis ikke bør jeg vel oppsøke lege igjen, og akkurat det er jeg ikke sånn megagira på kjenner jeg.

Stay goregous! 🧟‍♀️

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Den AWESOME høsten 2020?

Høsten begynner virkelig å nærme seg og jeg vil bare få sagt at jeg gleder meg en hel del til mye av det den forhåpentligvis har “i gjerdet”. Jeg skriver forhåpentligvis nå for som alltid er det alltids en mulighet for at ikke alt vil bli helt som ventet, og er det noe 2020 virkelig har vist oss, ja så er det at man bør være litt elstra forsiktig dette året med å flagge forventningene for høyt.

Det sagt så MÅ man likevel aldri slutte å håpe at det er noe å se frem til. 😊 Og her har dere noe av det jeg gleder meg til utover høsten (selv om jeg altså er forberedt på at noe av det kan bli forflyttet til neste år):

Playstation 5 (og Xbox Series x)
Og jeg starter herved med det jeg kanskje gleder meg minst til faktisk. For når det kommer til stykket så er jeg fremdeles såpass fornøyd med min PS4 (og Xbox One) at det hadde gått rimelig fint HVIS lanseringen av de nye maskinene skulle bli noe forflyttet. For mitt vedkommende hadde det faktisk ikke gjort alt for mye om de så hadde blitt flyttet helt til… Mai, juni, eller juli for den saks skyld.

Men når DET igjen er sagt så er jeg jo også litt spent på hvor heftige disse nye konsollene vil vise seg å være. Og selv i en alder av 29 syns jeg fortsatt det er litt gøy å gå til innkjøp av ny teknologi. Men jeg føler likevel ikke at jeg “trenger” disse like sterkt som jeg følte jeg “trengte” en PS4, da den kom for snart 20 år siden.

Bildet tilhører: Future

Paradise Hotel sesong 13
Da tolvte sesong av PH brøt ut postet jeg en aldri så liten anmeldelse hvor jeg blant annet nevnte at jeg følte meg “litt for gammel” da alle de nye deltagerne var så veldig unge – noe som dessverre heller ikke endret seg utover som sesongen fortsatte å gå. Sesongen var dog helt grei, men litt kjedelig fra tid til annen sett borti fra en viss Even Kvam (som mer eller mindre eide hele sesongen!!), og et par andre ting som.. Ja de som vet, de vet.

Men nååå – nååå ser det ut til å bli andre boller. For ikke bare vet jeg at de nå har fylt opp hotellet med flere deltagere oooover 25 igjen, men de har i tillegg sluppet inn igjen en av mine favoritter all time – Eileen fra sesong 8, og ja.. 🤯😀 Jeg trenger vel egentlig ikke si stort mer, i stede kan jeg bare legge til DENNE HER!!

(btw: for de av dere som måtte lure – sesong 13 har premiere 17. august, så det er baaaare å glede seg noe helt spinnvilt!!)

Marilyn Manson – WE ARE CHAOS
Og fra et kaos til et annet.. 11. september slipper Marilyn Manson ut sitt 11. studioalbum “WE ARE CHAOS”, og allerede for en ukes tid siden ble den første singelen sluppet som også er tittelsporet til albumet.

Reaksjonene har vært noe blandet. Har sett “noen” (les ca. 20) react-videos de siste dagene, og noen elsker både låta og videoen (i likhet med meg selv), mens andre er mer skuffet og skulle ønske at det var noe hardere og mer aggressivt slik man er mer vandt til fra “gamledager”.

Når det igjen er sagt tror jeg nok vi får ihvertfall én mer rocka og “sinna” låt enn det vi har fått foreløpig, men hvis ikke så er jeg likevel veldig okei med det, da jeg føler meg veldig åpen for et totalt annerledes og mykere album. Bra tror jeg det blir uansett!! Og jeg mener.. Det er uansett ikke sånn at de tidligere albumene ikke kan høres og nytes om igjen og om igjen selv HVIS vi nå ender opp med et mer eller mindre rent ballade-album om “krig og fred og sånn”, i lyden av country:

Et lokal-ferskt vennskapsbånd?
For ikke mange dagene siden kom jeg i kontakt med ei jente som jeg ikke har skrevet så ekstremt masse med, men som det kan virke som jeg har del felles tanker og meninger, men også interesser/hobbyer med. DET er i og for seg ikke så veldig “nytt” i mitt liv lengre, men det jeg syns er ekstra “gøy” denne gangen er at dette er en person som ikke bor så skrekkelig langt unna at jeg må booke både det ene og det andre i et par dager for at vi skal kunne “henge oss”.

Faktisk bor vedkommende på mer eller mindre samme sted som meg selv. Og for de som har fulgt meg en stund så bør det ikke komme som noe sjokk at jeg har lett og ventet LEEEEEEEEEENGE på å finne noen i nærheten som jeg har såpass til felles med, som det jeg føler at jeg har klart å finne den siste uken! 😁

Hva ser DERE frem til? 😃🖤😁

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

På date med Siri!

Livet er skjørt!.. og det er slettes ikke alle forandringer som fryder like mye.

På tirsdag så bestemte min 3 år gamle Samsung Galaxy (S7) seg for å si takk for alt. Og som den stadig mer bærekraftige mannen jeg FORSØKER Å VÆRE så var det en stund hvor jeg gikk rundt og tenkte; “jaja, jeg kan alltids leve uten mobil i to, tre uker – jeg MÅ ikke kjøpe meg ny allerede i dag”. Men tydeligvis så “måtte” jeg det..

Så etter pittelitt frem og tilbake-runding med meg selv endte jeg opp med å kjøpe min aller første Apple-telefon, nærmere bestemt en iPhone SE (2020). Og jeg skal være dønn ærlig med dere nå – etter fire dager med elektronisk eple så savner jeg fremdeles (litt) å ha Android.

Det er uvandt for meg å ikke ha en egen “tilbake”-knapp nederst til venstre. Jeg syns det er litt teit at jeg ikke får organisert Hjem-menyen i forskjellige rekkefølger automatisk. Og her om dagen var det noen som sa at iPhones ikke tåler kulda like bra som det den gjennomsnittlige Samsung gjør. Ja, og så har jeg også hørt fra noen andre igjen at den visstnok gjør det, så jeg antar at det bare er opp til tiden å vise show.

Men uansett.. Når jeg først kjøpte meg denne telefonen, så kjøpte jeg meg også en ny venn. Ja eller.. “Venn” er kanskje å ta litt i, men.

Hva tenker dere? Skal jeg gi det en ny sjanse? 😂

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Jeg slo visst opp, jeg – igjen!

Vennskap kommer, og vennskap lukkes og går. Noen ganger åpnes skapene opp igjen, man tar vennene sine ut og tilbake i varmen, og man innser muligens at man til syvende og sist har det best med de – og at alle andre alternativer er dårligere alternativer.

Den siste uken har jeg åpnet hjemmet mitt på nytt for et noe spesielt vennskap jeg hadde lagt på is siden i vår en gang. Og om jeg nå merker forskjellen? Tja. For saken er at helt siden jeg forrige uke (eller var det uken før det igjen? 🤔) kjøpte inn et nytt kull med Tine IsKaffe så har konsentrasjonen min nok en gang falt litt fra hverandre, og nattesøvnen har på ny fått litt dårligere kvalitet.

Nå kan det selvfølgelig være den overveldende sommervarmen som utgjør dette. Jeg skal ikke utelukke det verken helt eller fullstendig. Men for å si det sånn.. Formen er som regel noe bedre på morgenen før jeg har inhalert dagens dose kald kaffe, enn den er etter.

For å si det sånn; Det er en del grunner til at det nå er en stund siden sist jeg inviterte Tine IsKaffe inn i hjemmet mitt. Og etter det siste bruddet tok det ikke lange stunden før jeg begynte å merke en forbedring i hverdagen, på samme måte som det ikke skulle ta lange stunden før jeg merket en viss forverring når jeg igjen tok det tilbake.

Nå kan det selvfølgelig være at det ikke er produktet i seg selv som er problemet. Det kan være så enkelt som at jeg stort sett forbruker det litt feil. For stort sett så tømmer jeg en liten kartong nærmest på styrten. Mens med den varme pulver-utgaven går det stort sett litt langsommere. Jeg vet ikke. Det er ikke sikkert at det er det heller. Det er ikke sikkert at det er Tine IsKaffe som frembringer tåken i meg i hele tatt. Dette innlegget er muligens, kanskje og mest sannsynlig bare jeg som for ente gang tenker høyt, meneh..

Ja, har uansett tømt lageret nå og tenker ikke å kjøpe inn mer på en stund, for så og igjen se om det vil ha noen betydning. Så får jeg bare kinda håpe at denne sommervarmen som jeg egentlig ikke er så fan av varer litt lengre, slik at jeg lettere kan stryke den fra “Skyldig??“-listen, eventuelt!

Å Tine, du iskalde Tine 💔

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos