“Dr. Oct-Oct” AKA. min drømme franchise

Livet er fullt av tilfeldigheter. F.eks i går (dette innlegget er skrevet 16. januar) så fikk jeg en ny følger inne på Instagram ved det urovekkende navnet @dodtid. Det er ikke alltid jeg sjekker hvem mine nye følgere er, men i går så gjorde jeg det. Og det første jeg la merke til er at med meg i bingen har denne kontoen nå 666 på sin “stalking-liste”. Og det andre jeg la merke til er at denne kontoen tilhører en podcast ved kinda samme navn, altså “Dødtid”.

Og siden siste episode av “Morgenshowet – NRJ Norge” som vanligvis er det jeg hører på når jeg skal ta oppvasken på “morgenkvisten” ikke var publisert enda der og da, ja så ble det heller til at jeg fikk sjekket ut om det var noe liv i denne “nye” podden som akkurat har begynt å Insta-stalke meg.

Og BAM! – kjærleik ved første lytt!! Jeg trengte ikke å høre gjennom et minutt en gang før jeg skjønte at dette mest sannsynlig er en pod jeg vil komme til å binge litt de neste par ukene. Men nok om det, for denne gang. For det er nemlig ikke Dødtid-podden det skal handle om nå, men et litt gøyalt konsept de har som kort og godt går ut på at de skal finne på sin egen drømme-franchise innen horror-sjangeren.

I skrivende stund har jeg KUN hørt første episode, samt cirkus halvparten av episode 2, og det er i skrivende stund blitt lagt ut 44 episoder(!!) – så det er en VISS sjanse for at mitt drømme-franchise alt er “tatt”. Men samtidig tenker jeg at det skal NOE til for at de har klart å komme opp med noe som er helt identisk med det jeg nå har tenkt å presentere for dere, så here it cums!

DR. OCT-OCT!

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Handling/plot:
Se for dere følgende.. En liten baby-blekksprut blir reddet av en gjeng med miljøaktivister fra å dø en grusom skjebne i et mildt sagt forurenset hav hvor mesteparten av alt liv har ebbet ut for en god stund siden.

I løpet av de tre første kvarterene i film 1. skal relasjonen til publikum ovenfor denne sjarmerende blekkspruten, og dens nye “familie” bygges opp til det maksimale. Blekkspruten får ved en liten tilfeldighet kjælenavnet Oct-Oct og skal være den skjønneste blekkspruten folk noen gang har sett (Blekkulf kan bare svømme avgårde og legge seg)!! Og menneskene han nå bor hos skal IKKE være irriterende miljøaktivist-stereotyper som den jevne filmtitter bare vil irritere seg grønn over, og håpe på å snart få se bli slaktet og drept. NIKS – miljøaktivistene i DENNE filmen skal være folk man lett kan bli glad i, kjenne seg igjen i, og i løpet av 45 minutter: knytte et tett bånd til!

Men så tar atmosfæren i filmen en dramatisk u-sving. For under det som bygges opp, og som starter som en en hyggelig og idyllisk scene hvor hele vennegjengen er samlet og bare har det kos så SMELLER dørene opp, og inn kommer den ene ekstreme klimafornekteren etter den andre. Og herfra må publikum lide seg gjennom en 3 minutter lang sekvens som får “the red wedding” fra Game of Thrones til å størkne i sitt eget blod. Kort fortalt: inntrengerne plager og torturere disse fantastiske medmenneskene, de blir grovt seksuelt trakassert, kastet syre på, dyppet i olje, slått, sparket og spyttet på, og til slutt BRENT levende med lille, forsvarsløse og livredde “Oct-Oct” som eneste vitne.

Og ganske riktig. Denne filmen kan komme til å minne litt om rape and revenge-filmer som “I spit on your grave”, bare at i dette tilfelle blir aldri hevneren – i dette tilfelle Oct-Oct – plaget fysisk på samme måte. Fordi det er jo en kjent sak at mennesker kan man gjøre basically hva man vil med i fiksjonens verdenen, og komme greit unna med det. Men fucker man med dyra, ja så fucker man med alt.

Tittel-bonanza
Denne franchisen skal ha til sammen seks filmer før blekkpatronene er fullstendig tomme, og filmene skal hete: “Dr. Oct-Oct volum one”, “Dr. Oct-Oct sink the president” (med undertittel: AKA… makes America wet again!), “Dr. Oct-Oct seas black again” (med følgende undertittel: OIL-OIL!! – high over the sea), “Dr. Oct-Oct 4 – your eyes only”, “Dr. Oct-Oct – red, blue, ink”, og “Dr. Oct-Oct sea no evil no more”.

Ikoniske drapscener
Og i likhet med de fleste andre filmserier av lignende sorti skal selvfølgelig også denne by på en rekke ikoniske scener som vil få de mest ivrige gladvold-tilhengerne til å drukne av begeistring. F.eks skal folk på et tidspunkt bli presentert for en scene hvor en gjeng med rånere blir klistret fast til hver sin bil før Oct-Oct så starter motoren på en av bilene, kjører en av tentaklene sine inn i eksospotta, mens de andre går rett i munnen på disse rånerne, som så blir kvalt av all eksosen som går tvers gjennom Oct-Oct, og rett ned i lungene deres.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

En annen scene som heller neppe vil tørkes vekk fra folks hukommelse med det første en sluttscenen i film 1 hvor Oct-Oct til slutt har greid å oppsøke de to siste drittsekkene fra sin Kill Bill/Arya Stark-lignende svarteliste (skrevet og signert med eget blekk forøvrig), som dessuten er de to i flokken som utvilsomt er mest glad i å spise dyr, og derfor også har mest kjøtt “å gi”, og som rett og slett blir kuttet opp med det Oct-Oct klarer å få “grab om” der og da av skarpt og sløvt. Den ene kroppsdelen etter den andre blir kuttet av og servert til hundene, samt et lite, søtt beltedyr, mens Beatles-låta “Here comes the sun” står på for musikk.

Musikk
Helt, helt avslutningsvis kan jeg også legge til, sånn apropos musikk, at i likhet med Bond-filmene så skal også “Dr. Oct-Oct”-filmene ha hvert sitt åpningspor hvor første film er det gode, gamle Aqua som står for det musikalske, og i de neste fem filmene er det Lady Gaga & Elton John, Alice Cooper, Arch Enemy, Ava Max & TIX, og Paul McCartney som har fått den store ære. Disse artistene skal forøvrig ikke “bare” stå for åpningslåta, men de skal i tillegg være med å prege resten av soundtracket til “sin film” rimelig greit. Bare at sånn bortsett fra “introen” så er det meste annet de mer sånn “vanlig” film-soundtrack uten vokal.

Ehm, ja.. Så sier det jo seg selv at ikke alle filmene vil bli like gode. Film 1 vil i gjennomsnitt få 9/10 blant de aller fleste kritikerne der ute. Men derfra og ut vil kritikerrosen synke mer og mer. Film 2-4 vil komme til å bli helt greie, film 5 vil komme til å ligge helt på bunnen av akvariet, mens film 6 klarer så vidt å svømme opp igjen til 4/10 i gjennomsnitt – men da først og fremst på grunn av at den spiller (alt for) mye på nostalgifølelsen til de som virkelig ELSKET film 1, og fordi ved markedsføringen har undertegnende ved en rekke anledninger lovet at denne filmen vil være absolutt siste sprut.

PS: Jeg innser at siden jeg nå har nappet av løken til Dødtid-jentene, ja så er det bare på sin plass at jeg nå tar og linker dere til de på Spotify også, slik at de av dere som måtte ønske å sjekke ut podden deres kan gjøre det umiddelbart, så HER har dere altså en direktelink til Dødtid på Spotify ;-D

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Er blogg blitt forbeholdt gamlinger og reklame-dukker?

Vet dere hva jeg merker at jeg savner litt for tiden? Et hakket mer ungdommelig blogg.no! For per dags syns jeg rett og slett at forsiden til blogg.no er litt i overkant.. Vel, ikke nødvendigvis trist, men det er likevel med et viss vemod jeg scroller gjennom den nå. Og i stede for å ramse opp det jeg syns det er blitt “for mye av” skal jeg heller være litt mer spesifikk på hva det er jeg SAVNER SÅ SÅRT!!

Noe som er rimelig fort gjort..: jeg savner flere bloggere av den mer “anarkistiske” typen. Jeg savner et litt mindre seriøst og et hakket mer overfladisk blogg.no, enn det blogg.no har endt opp med å bli i dag. Jeg savner OGSÅ innlegg som føles noe mer “kontroversielle”, innlegg som kan skape litt debatt. Innlegg som ikke nødvendigvis handler om noe særlig viktig på noen som helst måte, men som ihvertfall har en viss underholdningsverdi både når det kommer til innlegget i seg selv, men også.. Kommentarfeltet. For i skrivende stund er det litt for mye tørt brød, og ALT FOR LITE sirkus.

Det er forsåvidt ikke sånn at slike type bloggere ikke eksisterer mer at all. JEG er jo her fremdeles, og med fare for å virke høy på meg selv igjen nå så syns jeg at jeg uten tvil har et av de friskeste og KULESTE bloggene i hele Norge per dags. Og i mine øyne er ikke det mye å skryte av, fordi – konkurransen er ikke i NÆRHETEN av å være det den en gang var. Ja, også har vi forsåvidt enda Aurora Gude her inne, og Stina Bakken. Disse to kan ihvertfall klimtre til med den slags innlegg JEG sitter og etterlyser her nå, en gang i blant. 😊 Hadde et liiiiite håp da “Blodprinsen” “sjekket inn” her før jul også forsåvidt, men han syns jeg prøver litt for hardt, sånn at det egentlig bare blir kleint og trashy 😅

Men ja, nei.. Sånn ellers syns jeg rett og slett at blogg.no bare har blitt mer og mer som en kjip blanding av “Dagbladet”, “Hjemmet”, samt så og si hver bidige reklameplakat verden over.. Er det ikke spons, ja så er det gjerne noen oppi femtiåra som viser frem noe man akkurat har strikket eller bakt, og er det ikke det, ja så er det gjerne en eller annen “nyhetsblogg”, og jeg bare – hva FAEN?? – er det ikke nok nyheter “alle andre steder”? Og da mener jeg IKKE de som velger å blogge ned egne meninger om noe de nylig har sett eller hørt i nyhetene, men blogger som gjerne ikke er stort annet enn “klipp og lim” fra en og annen nyhetnettside, og jeg bare – HVA FAEN??

Okei, EN siste tanke før jeg nå gir meg.. I mange år har trender kommet og gått kanskje særlig i moteveien. KAN DET være at det samme vil skje en dag med blogging også? At blogging faktisk blir litt “kult” igjen. Eller er blogging først og fremst blitt forbeholdt vi som begynner å komme litt opp i åra og som mest sannsynlig ligger døde i hver vår askehaug om en 10-20 år?

Jeg bare spør. 🧐

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Skal jeg kjøpe sex?? – mine mål for 2020!

Hva er vel livet verdt å leve om man ikke hadde hatt noe å streeeeeekke seg til lengre? Hva hadde du egentlig gjort om du plutselig hadde alt du noen sinne har ønsket deg i livet, og mer til? Hva hadde du gjort hvis det ikke lengre var noe du lurte på, ønsket å oppnå – ikke lengre noe spennende å se frem til?

Jeg skal ikke påstå at jeg sitter med fasiten, men jeg frykter at jeg fort hadde endt opp med å se etter nærmeste dør markert “exit”, og spasert rolig ut av den.

Og siden jeg i skrivende stund ikke føler at jeg har noe særlig å strekke meg etter, ja så tenker jeg rett og slett å sette meg noen nye mål for dette nye året NÅ!! 😃

  1. Nå 300 abonnenter på Youtube
  2. Nå 300 følgere på min “private” Instagram
  3. Delta i et Paradise Hotel-event
  4. Reise til Trondheim
  5. Stikke innom ei erotikk-sjappe
  6. Bli en bedre tur-planlegger
  7. Lese minst to Stephen King-bøker
  8. Involvere minst tre venninner i mine videoer
  9. Slutt å sløse penger på strømme-tjenester jeg ikke bruker

Se der ja.. Jeg fikk til en ikke så altfor ille liste også denne gangen. Ikke like mange mål her (foreløpig) som jeg endte opp med å sette i fjor, men det tenker jeg er like greit da det som kjent er bedre med solid kvalitet ovenfor litt skjelven kvantitet, så blir det “for mye” så har det gjerne lett for å føles litt i overkant overveldende, og daaaa..

Hvilke mål har DERE for 2020? 😊

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

2019 ÷ 365 = ?? – the last math!

Da 2019 akkurat var begynt var jeg RIMELIG rask i avtrekkeren med å ikke bare sette meg et “par mål” for resten av året, men hele 13 ting å bli bedre på, få til, og oppnå.

Noen ting har jeg nå snart 365 dager senere greid med glans og VEL SÅ DET, noe har jeg klart sånn helt greit, og jada kjære dere haters der ute som ikke liker å se når jeg får til ting, men heller ønsker å fråtse i alt jeg “gjør feil” – jeg har lagt igjen noe til dere i år også, snill som jeg er! 🖤

Så ja. Da er det igrunn bare å se tilbake på hvilke mål jeg hadde satt meg for 2019, og hvordan jeg nå har endt opp med å løse det hele..

“Bli flinkere til å starte dagen RIKTIG!”
Jeg skulle så gjerne ha likt å kunne avslutte med å fortelle dere at jeg har blitt bedre på dette her, men sannheten er at dessverre så har jeg vært cirkus like elendig på dette feltet i hele 2019, som jeg var i 2018. Jeg har blitt litt flinkere til å ikke utsette frokosten alt for mange timer etter at jeg har kommet meg opp fra senga de siste dagene, men det føler jeg ikke er så representativt for 2019 i sin store helhet.

“Komme meg til Trondheim!”
Jeg har dessverre ikke dratt til Trondheim i år, og jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det før nyttår. MEN jeg skal likevel ha et gigantisk klapp på begge skuldrene nå, for greit, det ble ikke noen Trondheims-tur på meg nå heller, men jeg kom meg ENDE-FØKKING-(AYLAR)-LI(E) til Oslo!! Og for meg, som har hatt såpass noia for at Oslo S skulle være det verste stedet å finne ut av med tanke på hvor det og det toget, og den og den bussen står plassert..

Jeg mener Oslo S ER jo Norges største stasjon.. Og med dette klart i mente, pluss at Oslo by nok er den “skumleste” byen i hele Norge sånn med tanke på SAMTLIGE av de som holder til der, kontra f.eks de som reker rundt og gjør Trondheim “utrygg” – ja, så gjør det absolutt ingenting at jeg ikke har kommet meg til bartebyen i år altså!

“Slutt å google sykdommer og sånt!”
Kan ikke huske at jeg har googlet noe sånt siden i vår en gang. Så hvis hukommelsen min på dette stemmer, ja så er det ihvertfall et halvt år siden jeg drev med slik selvplaging sist. Så med andre ord kan vi godt si jeg har lyktes her. Og ikke har jeg falt for “fristelsen” til å klikke meg inn og lese de skumle og depressive hypokonder-fremkallende innleggene til Dabladet, tante Goth, og msn.no heller på en gooood stund.

“Bli flinkere til å ta med meg kamera!”
Det var en periode i sommer spesielt hvor jeg ble litt dårlig på å rett og slett huske å putte speilrefleks og videokamera i sekken før jeg gikk ut av huset. Men stort sett har jeg vært veldig flink til dette i 2019 – spesielt hvis vi igjen skal sammenligne med i fjor hvor jeg kanskje bare gjorde det 2-3 ganger, maks.

“Bowling med Sara!”
Jeg og Sara har dessverre ikke fått truffet hverandre at all i år, så dessverre – bowlingen får vente til senere.

“Bli flinkere til å si “hei” til folk!”
Akkurat som tidligere er det nok en del folk som har sett meg, men som jeg ikke har registrert har vært i nærheten “i retur”. MEN av de menneskene jeg faktisk HAR kjent igjen før det har vært “for sent” så har jeg med unntak av kanskje to-tre stykker jeg virkelig ikke kan fordra i hele tatt lengre, sagt hei ja når vi omsider har “trefftes”.

“Intervjue en Paradise Hotel-deltager!”
Hehe, denne her!! I vår, og litt i sommer var dette noe jeg tenkte en hel masse på. Blant annet sendte jeg en forespørsel til en av fjorårets deltagere på vårparten, men den forespørselen ble aldri besvart. I tillegg så har jeg ikke hatt lyst til å intervjue “hvem som helst” fra dette “universet”, men helst noen jeg liker og husker og som jeg føler jeg ihvertfall har et viss “forhold” til. Hmm, ja også har jeg tenkt at det kunne være en ide å fokusere på noen som ikke har 10 billioner følgere på hver eneste app som finnes i sosiale media.

Så med alt dette i bevisstheten så ble det litt begrenset til slutt, og da høsten kom ga jeg egentlig litt opp og tenkte at jeg fikk heller bare glemme dette “oppdraget”, og fokusere på andre ting jeg ønsket å gjøre i stede. MEN!!: Plutselig en dag tikket det inn en kommentar her inne fra selveste Aurora Gude, dere vet, hun som slapp kula og vant Paradise Hotel i 2014. En kvinne som absolutt “matcher” alle de forskjellige kriteriene jeg har hatt, og som ikke har like mange følgere “overalt” som enkelte andre. Og spesielt siden det var hun som med den ene kommentaren skrev til meg først så føltes det brått litt mindre skummelt å ta kontakt og spørre enn hva det kanskje ellers ville gjort. Så jeg gjorde nettopp det, altså tok kontakt, og jeg fikk svar nokså fort.

Og ja, resten som dere vet er nå historie. Det ble intervju til slutt. Først var det litt snakk om at vi kunne treffes under den andre Oslo-turen min i november, men det ble ikke noe av, så da tok vi og gjorde det skriftlig i stede. Et intervju jeg er enormt stolt av, ikke bare fordi hun er en Paradise/reality-“kjendis” – for igjen, jeg har ikke behov for å intervjue noen “bare” fordi de er kjent eller noe sånn, men rett og slett fordi det ble et forbanna herlig og flott intervju. Og for dere som kanskje ikke har sett og lest dette intervjuet enda så kan dere gjøre det ved å trykke her!

PS: enda litt tidligere i høst så hadde jeg et videointervju med gutta i Attack of the Killer Kast, hvor jeg sånn ca midt i ble gjort oppmerksom på at Chris-Erik har vært ansvarlig for klippingen av samtlige av de de første sesongene. Så kinda kan man si at jeg nå har intervjuet to PH-folk i 2019, selv om Chris aldri har vært deltager i så måte da.

“Lage flere “skjetsjer” til Youtube!”
Kan ikke si jeg har vært så altfor flink til å lage rene humor-videoer og den slags i 2019, ass⇓. Har for det meste gått i “Aylars videodagbok!”, og en hel HAUG med liste-videoer. Dog har jeg forsøkt å gjøre de aller fleste av disse videoene så morsomme som mulig, og der føler jeg også jeg har gjort en god jobb forsåvidt, men.. Ja, nei, jeg har ikke akkurat vært så flink til å lage DEN SLAGS type videoer som jeg ønsket da jeg satte meg akkurat dette målet.

“Slutt å snakke ned ting jeg liker!”
Hehe, her føler jeg selv at jeg har tatt en ganske grei u-sving. Det er mulig jeg har sagt et og annet en sjeldnere gang som jeg ikke helt har kunnet stå for i mine indre tenke-tanker etterpå. Men stort sett har vel de fleste fått med seg at jeg DIGGER ting som Paradise Hotel og Ex on the Beach nå, at kjærligheten til disse seriene er helt uironisk. Og når enkelte som jeg kanskje kunne jatte litt med i fjor når de valgte å være “litt” kritisk, ja så har jeg virkelig stått opp for meg og FORSVART disse seriene jeg elsker så høyt nå, i stede for å bare jatte med, og mer eller mindre kaste ut igjen driten som “alle andre” går rundt og sprer rundt seg.

“Ikke la andre bestemme hva jeg skal gjøre på i det de kommer innom!”
Dette målet føler jeg ihvertfall noen av dere kan misforstå litt uten å ha lest den noe bredere forklaringen jeg skrev i januar, så HER har dere litt klipp og lim fra den gang da:

“Det er spesielt en person som jeg pleier å invitere på besøk nå og da som generelt kan være veldig negativ, for ikke å snakke om konservativ. Gjennom årene har det ikke akkurat vært mangel på episoder hvor jeg har holdt på med noe, og så har vedkommende bare sukket og sagt “jaja..” “herregud..”, eller gjerne noe enda litt verre sånn for å signalisere at h*n syns det jeg har sett på/ hørt på/ spilt/ gjort der og da egentlig bare er noe tull. Dette har igjen ført til at jeg har sluttet å se på diverse tv-serier, spille forskjellige spill også videre mens jeg har ventet på at vedkommende omsider skal komme innom. Og DETTE ønsker jeg å få en stopp på nå i år, så får heller den/ disse dette gjelder heller bare si hva de vil.”

Og igjen kan det være at det har vært noen enkelttilfeller jeg ikke husker nå, men sammenlignet med tidligere år har jeg virkelig blitt bedre på å bare gi pent faen, og faktisk gjøre det jeg vil gjøre på mens jeg venter et besøk eller lignende.

“Bli flinkere til å variere kostholdet!”
Her har det VARIERT litt.. Jeg har hatt flere gode perioder i 2019 hvor jeg føler at jeg har vært nokså flink. MEN det har også vært stunder hvor jeg har falt litt “utpå” igjen, blant annet har det vært noen uker i høst hvor det har blitt litt mer pasta enn jeg strengt talt “burde” spise. Og særlig like etter at jeg var kommet hjem fra samtlige av de tre byturene jeg har tatt i år så har jeg vært litt på ekstra godterikjøret en liten stund. Men STORT sett så har jeg vært veldig flink til å spise sunt og variert i kostholds-veien.

Se mindre på mobilen mens jeg gjør andre ting!
Nei… Jeg har dessverre ikke mer jeg vil si om det.. Jeg er fortsatt en slave når det kommer til mobilen.. Dessverre.

Ikke vent med diverse tff andre ting som KANSKJE kan skje!
Igjen et punkt jeg ikke nødvendigvis tenker sier seg selv så før vi går løs på hvor vidt jeg har lyktes eller ikke, HER har dere et “flashback”⇓ fra det jeg skrev da jeg satte meg dette målet i januar:

“Dessverre så er dette en “synd” jeg har begått ovenfor meg selv alt for mange ganger de siste årene. Jeg har alt for mange ganger latt være å kontakte noen og spørre om de vil være med på å finne på noe fordi jeg der og da har tenkt at det kan være at noen andre tar kontakt og spør om å få komme på besøk eller lignende rundt den samme tidsperioden. Også har det i veldig mange situasjoner endt med at det ikke har blitt noe av noe som helst. Noen ganger er det selvfølgelig vel og bra å ha ting litt åpent, spørsmålet er vel mer hvor lenge man skal holde den åpne timeplanen såpass åpen som jeg til tider har en egen evne til å gjøre!..”

HELDIGVIS og litt dessverre så har jeg blitt LANGT flinkere her enn hva jeg kanskje har vært noen gang, og jeg håper så sykt og inderlig at det bare fortsetter sånn fremover. Og ja, jeg trenger kanskje ikke forklare hva jeg mente med heldigvis her nå, men mulig noen stusser litt med hva jeg legger i dessverre. Og med det så mener jeg først og fremst at jeg særlig noen ganger i år har vært litt i overkant impulsiv, noe som f.eks har ført til at spesielt den andre og siste Oslo-turen ble “litt” mer ensom enn den hadde trengt å være da jeg nærmest dro dagen etter at turen var booket og bestilt slik at det med varsel og sånn kom litt i seneste laget for de aller fleste jeg kjenner der nede. PLUSS at hvis jeg hadde droppet akkurat denne ene turen, ja så tror jeg kanskje at det hadde funket at jeg og Sara kunne møtes i Berrrrrgen helga etter eller noe sånn, og DA hadde vi trolig fått det til med den bowlingen også.

Men igjen. LANGT bedre enn tidligere hvor jeg har kastet bort SÅ mye tid på å ikke våge å kaste meg ut i noe særlig av reiser og diverse sosiale “risikos” i hele tatt.

Ja YES.. Da har vi omsider nådd bunnen for denne gang. Noe som igrunn er litt ironisk siden dette året på så mange måter har vært helt topp. Ja spesielt med tanke på at dette er det aller siste året i dette tiåret så er det igrunn litt “gøy” å tenke på. For hvis jeg skal rangere dette tiåret så tror jeg ganske utvilsomt at 2019 topper toppen av toppen, og det i seg selv er bare helt topp!

Dette året har vært så ufattelig bra. Jeg har virkelig tredd ut av komfortsonen, og risikert både det ene og det andre gang på gang på gang. Og hver ENESTE gang så har jeg bare vunnet på det. Jeg har heller aldri vært så mye sosial face2face med folk jeg stort sett liker i 2019 kontra hva jeg har vært tidligere dette tiåret. I SÅ store deler av spesielt begynnelsen av tiåret 2010 har jeg følt meg som en gigantisk taper. Jeg har brukt SÅ mye tid på å fokusere på alt jeg ikke kan, alt jeg ikke tør, folk som til syvende og sist bare har dratt meg ned, og i hele tatt.

Men DETTE året har jeg virkelig snudd fjøla med leverpostei. Jeg har fått til og opplevd ting som mildt sagt har vært helt fantastiske. Jeg har virkelig tatt sats, og jeg har kommet ut av det som verdens mest bloggepiske vinner. På mange måter er jeg en helt annen person nå enn da jeg opprettet Fullstendigkaos 8. januar 2010. En forhåpentligvis langt mer likandes person, om ikke til tider litt for cocky og høy på meg selv, men DET får dere fåkkin hell bare leve med.

Og med de ordene tar jeg nå og sier adjø og farvel for denne gang. Takk for et rimelig udiktert og goregeous år, og ikke minst – takk for et MILDT SAGT fullstendig kaotisk ti-år.

🍌 Vi reblogges i jubileumsåret!! ☕️

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS I SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Vant nettopp 2000 kroner!! – I need no x in my box!

For en VIDUNDERLIG morgen denne tirsdags morgenen er. Måtte resten av dagen, og kvelden, bli MINST like überstrålende!! 😊

I går kveld falt jeg for fristelsen om å bestille meg en all digital Xbox One S til 1666 kroner hos cdon.com. Det å kjøpe denne konsollen har vært et tema som jeg har drøftet en hel del frem og tilbake i noen uker nå, og i går så landet jeg omsider på at jeg skulle ha den.

Meenn… Så raskt jeg hadde landet så innså jeg at jeg hadde gått av på feil stasjon, så et par timer senere sendte jeg en melding til kundeservice om at hvis det ikke var for sent, ja så ville jeg gjerne avbestille.

For når alt kommer til stykket er en Xbox noe av det minst “nødvendige” noen som allerede har en PS4 (i tillegg til PS3 og Nintendo Switch) kan skaffe seg. Ikke har den spesielt mange eksklusive spill som ikke allerede finnes på den BESTE konsollen av dem alle, altså playstation. Og alle med en viss selvrespekt vet jo at de beste eksklusive spillene er det uansett playstation som har.

Når det er sagt – det kunne vært litt gøy å hatt en fordi om. For det er jo NOEN spill til Xbox jeg har ønsket å prøve i noen år nå, og som jeg fortsatt tenker litt på nå og da. Men igjen: jeg har nok. Man kan ikke få alt man ønsker seg – jeg VIL IKKE ha alt jeg ønsker meg!!!! For noe av det beste med å være til er nettopp det å ha noe å drømme om, lengte etter, men kanskje likevel helt “nå”.

Til syvende og sist ville en Xbox One først og fremst bare blitt enda en ny ting i leiligheten jeg måtte tørket støv av nå og da. Enda en ting å pakke når jeg en dag skal flytte til et nytt (og forhåpentligvis bedre) sted. Enda en ting som har trukket meg for penger jeg godt kunne ha brukt på noe helt annet, som jeg med stor sannsynlighet ville fått mer ut av på sikt.

Ja så når det omsider tikket inn en mail her nå om at bestillingen min har blitt annullert, ja så føltes det ikke bare som om jeg vant 2000 kroner. For det var nettopp det jeg gjorde! 🤑🤑 Så igjen – for en VIDUNDERLIG morgen dette er, og bedre skal den bli også! 😃

Har dere vunnet noe den siste tiden??

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook:
aylarvonkaos

Instagram: fullstendig_kaos

DJ Jesus og de FORDØMTE julesangene!

Juletradisjoner er åpenbart veldig magiske for ganske mange der ute. Og selv om jeg liker å kunne by på en og annen godt innpakket twist i ny og ne, ja så innser jeg jo at det ikke er så lurt å bytte ut alt innhold fullstendig. Så derfor skal jeg også i år komme med et ikke utelukkende positivt innstilt innlegg med tanke på denne urgamle høytiden vi alle er TVUNGET til å ta et eller annet standpunkt til. Så alle juleelskere der ute – dere er herved advart.

For et par timer siden døyvet jeg meg gjennom dagens dose med Morgenshowet på Radio NRJ, og jeg husker ikke helt om det var fra gårsdagens, eller dagens sending (jeg hører kun radio på podcast), men ihvertfall så skulle det kjøres quiz hvor samtlige norske, kjente og “kjære” julesanger ble spilt. Og når de på et eller annet tidspunkt ble stoppet så skulle de andre si de neste linjene for å vise hvor godt de kjenner til teksten.

Og altså.. Det er fremdeles noe med særlig disse norske julesangene jeg ikke helt digger. For når jeg hører de får jeg en bittersøt smak i munnen. Jeg KAN finne det litt kose-nostalgisk (nå og da). Men jeg merker også et lite snev av “hat”. Og mens jeg sto ved oppvask-benken og reflekterte over dette kom jeg omsider frem til hvorfor. Det var jo særlig disse sangene som ble spilt av år etter år etter år i gymsalen på barneskolen når det nærmet seg juleferie. Det var disse sangene vi barna ikke hadde noe annet valg enn å synge med på HVERT år av noen i overkant konservative og trangsynte lærere, som gjerne var kvinner godt plantet opp i årene.

Og det var også disse låtene som ble spilt av på juletrefestene familien min tvang meg med på i en årrekke, hvor det særlig de siste par årene stort sett bare var barn til stede som ikke akkurat lengre var på min egen alder. Ja, også var det støkk av gamlinger. Eventuelt unge voksne som oppførte seg og virket “litt” eldre, mer konservative, trøtte og kjedelige enn de strengt talt hadde “trengt” å være. Ja og selvfølgelig.. De kleineste av dem alle. Alle de godt inntørkede rosinene som trodde selv de var så “hippe” og kule, men som ABSOLUTT ikke var i nærheten en gang.

Så der var med andre ord det julemysteriet løst. Hvis noen har lurt på hva jeg i dag føler og mener om disse norske såkalte klassikerne så vet dere det nå, og hvorfor. Hmm, ja så kan jeg også helt avslutningsvis legge til at det attpåtil har litt å si at jeg syns et eks antall av disse sangene er temmelig utdaterte. Og ja, igjen – tradisjon!!.. Men for meg er det ingen gang i at noe skal være tradisjon kun for tradisjonens skyld, med mindre man er SYKELIG glad i rosiner som er så inntørket at de ikke lengre er rosiner en gang. Og akkurat DER er altså ikke jeg.

Ja, også er forsåvidt ikke jeg og han dærre Jesus med familie helt på talefot fremdeles, heller.. Eller, litt som han andre fyren så er det ikke først og fremst HAN jeg har så mye “imot”, men samtlige av de GÆRNE tilhengerne hans 😅😱

Liker DU de norske julelåtene?

Aylar Von Kuklinski

Fullstendig kaos med sosiale medier:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Kompakt “låst” til egne tanker!

Dere vet når hodet er så okkupert av tanker om alt mulig rart at man brått blir sittende og gjøre absolutt ingenting? Jeg er (igjen) stuck på den måten nå. Jeg har simpelthen så mye som opptar tankegangene at hjernen nå ikke helt fikser å sende signal til resten av kroppen om å, vel.. Faktisk GJØRE noe. Det er som når man har hatt tidenes fest, og man ikke har noen oppvaskmaskin, men derimot verdens største oppvask som bare ligger og venter på deg. Vel, ikke heeeelt sånn da, men jeg går utifra at dere likevel skjønner hva jeg mener ish?

Jeg skulle jo egentlig være produktiv i kveld jeg. Og på sett og vis har jeg jo vært det til en viss grad for en liten stund siden, men.. Greia er at jeg NÅ har en evig diskusjon med meg selv om jeg skal kjøpe meg et lite lommekamera som jeg lett kan ha med meg “overalt” – et kamera som tar enda penere og bedre bilder enn det mobilen er i stand til å gjøre, som skal fungere som en erstatter for telefonen når det kommer til Instagram.

For når sant skal sies har jeg skapt meg en liten greie oppi hodet som går ut på at jeg ikke er like komfortabel med å ta frem speilrefleksen “overalt” på samme måte som jeg altså føler at jeg kan med et litt mindre og mer “anonymt” kamera. Men når sant skal sies så VET jeg at dette er bare tull, og jeg håper jeg klarer å forhindre meg selv i å kjøpe et nytt, lite lommekamera kun fordi tankene mine er fokusert litt feil akkurat nå. For helt ærlig – hvis f.eks noen faktisk skulle ha problemmer med å se meg ta bilder diverse steder med det litt “store” speilreflekskameraet er det jo DE først og fremst som er mongo og ikke jeg..

Ja, også har jeg i tillegg sittet og tenkt på å ta meg en tur ut. Men.. I de siste ukene har det vært flere minusgrader og masse ren, fin snø – overalt. Mens i dag har det plutselig blitt 8 VARMEGRADER, mesteparten av snøen har smeltet, det er altså mye vann rundt omkring nå og attpå til så BLÅSER DET!!.. Som igjen vil bety at jeg mest sannsynlig vil risikere å bli våt om jeg går ut nå. Så igjen – jeg vet ikke helt hva jeg skal ta for meg!! 😳

Men ellers går det helt greit altså. Hadde verdens hyggeligste video-samtale med ei venninne igjen i går, og det er fremdeles noe jeg føler at jeg “lever” litt på, for å si det sånn ^^

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Den reflekterende gåte

Foto: pixabay

Min tilstedeværelse har vært lengre enn Jesus Krist, og i likhet med hans far har også jeg blitt klandret for mye av verdens stygt og trist. Opp gjennom tidene har jeg beklageligvis tatt en del liv, men jeg har også bidratt til å forhindre at et og annet har gått tapt.

Mest sannsynlig har du meg der du bor, ja opptil flere steder faktisk. Jeg finnes i svært mange former, og du kan godt si at jeg har eksistert siden før jeg ble skapt. Jeg bidrar til å hjelpe ekstremt mange av dere med å komme seg ut om morgenen, samtidig bidrar jeg også til at enkelte nekter plent å forlate husets fire vegger over hode.

Men stort sett foretrekker jeg å bare være snill og grei, men igjen – stakkars deg om du en dag skulle knuse meg i tusen biter. For da vil min død reflekteres over til ditt hell og lykke, ja som oftest over flere år – har jeg så ofte fått høre og blitt fortalt.

Hvem er jeg?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Økonomien har sjeldent sett flere lys!

I går følte jeg for å skrive om litt mørke og plagsomme tanker og følelser, i dag føler jeg derimot for å kunne fokusere litt lysere igjen, ironisk nok, siden det jeg har tenkt til å skrive om nå strengt talt er så sort at det har BLACK som sitt fornavn.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Jeg snakker selvfølgelig om Black Friday, eller.. Black MONTH som det snart må døpes om til. I tidligere år har jeg vært ganske “svak” for det jeg har blitt tilbudt. I fjor f.eks brukte jeg ca. 2000 kroner på til sammen åtte digitale spill. (skal forresten sies at dette var åtte spill jeg nok hadde kjøpt før eller siden uansett, samt at jeg faktisk nesten sparte samme sum som jeg hadde brukt) I år har jeg nøyd meg med å kjøpe Days Gone til litt over 200 kroner, og det er det.

Det er forøvrig et par andre tilbud jeg har tenkt på å slå til på også, men enn så lenge har jeg greid å la være. Litt fordi jeg føler jeg har nok nå. Men mest fordi jeg gjerne vil ha litt ekstra penger til overs til å f.eks ta meg en bytur igjen om ikke så alt for lenge, eventuelt at jeg kan betale noen for å lage en ny bloggheader eller noe slikt igjen snart.

Det er igrunn litt rart å tenke på hvor mye enkelte ting har forandret seg. Før var jeg jo nærmest det jeg vil kalle for en shopoholiker. Jeg kjøpte månedlig minst 8-10 filmer på dvd/ blu ray. Nå kjøper jeg kanskje 1 eller 2 filmer i måneden, og da er det ALLTID digitalt. Ja, for ikke å snakke om alle t-skjortene, og alt det andre jeg gladelig brukte penger på stadig støtt i tillegg.

Men nå.. Niks, jeg trenger ikke mer. Ikke går jeg rundt og ØNSKER meg noe særlig heller. Annet enn nye og spennende reiser og opplevelser sammen med gode venner, eller folk som har et potensiale til å joine vennekretsen min etter en stund.

HEEEEY!! Jeg så kom akkurat over et svimlende tilbud inne på Cdon nå. I disse dager kan man altså bestille seg en tur til verdensrommet for KUN 2259000 kroner, det er 10% billigere det enn hva det ellers ville kostet. Hmmmm..

Fortsettelse forfølger!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos