Anti bucket list!

Jeg har flere ganger skrevet lister over ting jeg ønsker å gjøre innen systemet ikke lengre er i bruk. Ved et raskt google-søk ser jeg at jeg har laget minst fire slike innlegg på bloggen, og nå sitter jeg jaggu og mekker på et til – bare at denne gangen har jeg vendt lista opp-ned! 🙃

Det var typ i helgen at jeg først hørte om en anti bucket liste da jeg pløyet gjennom diverse episoder av Aurora Gudes podcast «Fra spøk til revolver». Noe jeg har gjort en del i det siste. Har hørt en del på den tidligere også, men i fjor ble lyttingen av en eller annen grunn satt på pause frem til jeg helt nylig begynte å ta det opp igjen. Godgutten Ferdinand Rygh var også med i denne episoden, og jeg syns de begge hadde mange gode punkter og poenger, hvor noen var mer selvfølgelige enn andre.

Som “Ikke lemleste noen”, f.eks.

Jeg har latt meg insporere, og her har dere den – min aller første anti bucket list!

  • Aldri spørre noen jeg ikke liker om selfie! 📸 Opp gjennom har jeg spurt noen jeg egentlig ikke har noe forhold til om selfie, men heller tatt bilde med de fordi de har vært kjent-ish. Det er noen år siden nå, og jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Har generelt latt flere være i fred med årene, av flere årsaker. Kommer fortsatt til å dukke opp et og annet bilde i fremtiden, men av de som vil poppe opp kan jeg garantere er av de mer genuine. Med andre ord kommer jeg til å la folk som Carl Aksel, Evan Rachel Wood, Amber Heard eller Sian-leder Lars Thorsen, for den saks skyld, være i fred..
  • Aldri skrive «Hvem er dette?» etc. på Facebook! 👨‍🦳 I sosiale media er det MANGE voksne folk som.. ikke virker så veldig voksne.. eller som de helt har skjønt hvordan algoritmer virker. Jeg syns selvfølgelig ikke at alt jeg får opp av nyheter osv er superspennende selv, men jeg holder meg likevel “for god” til å skrive dritt som «Jeg spiste lasagne til middag i dag!» eller «Hvem er dette?», under såkalte agurk-nyheter. Det er en grunn til at slike artikler skrives, og disse oldingene bidrar ironisk nok til at populariteten til disse artiklene økes ved å i hele tatt skrive noe som helst under de forskjellige “sakene”. Men for all del: lasagne smaker bedre enn agurk.
  • Aldri begynn å røyke! 🚬 Røyking er ekkelt!! Punktum.
  • Aldri bo lengre enn jeg må et sted jeg ikke trives! 🏠 Eller «Aldri bo lengre enn jeg må et sted jeg ikke trives IGJEN!» burde jeg heller skrive da jeg dessverre har bodd nesten ni år et sted hvor jeg alt det første året kjente jeg hadde diverse problemer med både leilighet og naboer. Man kan selvfølgelig ikke komme like godt overens med alt og alle, men når det blir så ille som det var der til tider så må man ta ansvar og flytte, noe jeg til slutt gjorde, men da var det mildt sagt på overtid.
  • Aldri (mer) provosere for å provosere! 🤬 Det å legge ut en mening som du vet enkelte ikke vil like er en ting. Er klin umulig å gjøre noe generelt som ingen kommer til å mislike på den ene eller den andre måten. Men det å gjøre noe kun for å irritere eller provosere, DET føler jeg meg ganske ferdig med. Jeg kan godt legge ut innlegg jeg vet vil være upopulære blant enkelte for å si det mildt. Det å stadig gå på hevet tå og passe på å ikke fornærme folk er i alle fall IKKE sunt! Man har godt av å høre ting man ikke vil, eller ikke liker å høre nå og da. Er tross alt av motstand og nye erfaringer man blir sterkere og klokere osv. Men det å provosere/ sjokkere kun for sjokkeffekt ene og mutters (ref til eksemplet jeg snakker om i videoen over!) alene. Det er noe helt annet.
  • Aldri svindle noen! 💸 Selv hvor desperat jeg enn måtte bli etter penger, av en eller annen grunn kommer jeg aldri til å begynne med svindel. På Finn har jeg et veldig godt og clean rykte, og det har jeg tenkt å beholde. Selger jeg noe som har en form for skade så sørger jeg for at det kommer frem i form av både bilde og tekst. Og jeg kommer heller aldri til å lure noen til å tro at de kjøper en ting som i realiteten viser seg å være noe helt annet! Og økonomien til folk er også helt irrelevant. Jeg skal aldri bli en jævla svindler!
  • Aldri bedrive hevn porno! 🍌 Det å produsere porno er jeg ikke fremmed for. Men skulle jeg først begynne med det så skal det være med samtykke fra alle som måtte være med. Jeg kommer aldri til å ta bilder eller filme noen naken/ lettkledd, eller som gjør en seksuell handling, uten at vedkommende har gitt tillatelse til det. Og jeg kommer i hvert fall aldri til å dele det videre uten samtykke fra den måtte gjelde. Er nokså chill på hva folk måtte dele av meg. For meg er nakenhet og sex noe jeg ikke syns trenger være privat. Jeg er veldig for åpenhet, elsker Paradise Hotel, og jeg skammer meg heller ikke over å henge inne på P*rnhub nå og da. Har heller aldri tatt meg bryet med å fjerne de nakenbildene jeg har lagt ut av meg selv. Kan godt være jeg legger ut flere i fremtiden. Men når det kommer til andre individer er det veldig viktig å understreke at samtykke er både superelementært og sexy!

Hva nekter DU å gjøre innen du dør? 😶

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Fiks Ferdig debutert!

For å holde hode og sjel friskt og ungt er det viktig å stadig gjøre nye ting! Simpelthen ikke gå i sine egne spor – eller noen andres for den saks skyld.. 🐑

I dag har jeg gjort enda en sånn ting jeg har tenkt på en stund, men ikke gjort. Jeg har nettopp vært nede ved pakkeboksene utenfor Domus og levert fra meg ei pakke som en fyr på Finn ville ha tilsendt med Fiks Ferdig.

Grunnen til at jeg ikke har gjort det før er som med så alt for mye annet!: jeg har vært usikker på hvordan det gjøres, og iom at jeg IGJEN har overkomplisert prosessen i hodet herfra og til Helvete UTEN å i hele tatt gjort særlig research rundt hvorvidt tankene mine stemmer eller ikke, så har det heller blitt til at jeg har sendt pakker på den mer tradisjonelle måten jeg har vært best kjent med i en del år nå. 👻

Men som jeg har nevnt tidligere – 2024 skal være et år hvor jeg virkelig skal bryte med disse båndene som jeg mistenker har kvalt samtlige i familien i generasjoner, og sørget for at enkelte slettes ikke har utviklet seg som menneske i den grad menneskeheten er ment til!!.. men i stede grodd seg dønn fast i tradisjoner og fuckings komfortsone. Ludvig-syndromet er og blir reelt.

Neste steg i dette pakkeopplegget blir å skaffe meg ei vekt. Pakken jeg sendte i dag vet jeg verken er for stor eller for tung. 😁 Men til senere sendinger hadde det vært kjekt å hatt ei vekt så jeg vet med sikkerhet om det jeg sender er over 5 kg eller mer.

Og så håper jeg at nå som jeg har markert samtlige av mine annonser som åpen for Fiks Ferdig, at det hjelper meg med å bli kvitt mest mulig av det jeg har på lagerrommet i et enda større tempo enn tidligere! 😎

Tradisjoner er til for å brytes, og grenser er til for å strekkes!.. og strekkes!! 😈 Dog er det jeg har gjort nå en veldig liten deal. Også for meg. Men det er om noe noe jeg ikke har gjort før. Og en pitteliten mikroseier er bedre enn ingen seier i hele tatt.

Stay goregeous! 🥳

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Du skal klø MYE før ørene faller av!

…. men ikke så veldig mye før de begynner å blø. 😒

I flere uker har jeg vært plaget av sensitive ører. På innsiden er ting som det skal. Men fra flippen og opp har det bygget seg opp noe som minner om flass. Til tider har det klødd noe hinsides, og jeg har alt for ofte vært alt for dårlig til å ikke gi etter.. Og når jeg først har gitt etter så har jeg gitt så skikkelig etter også!!…. som igjen har ført til at ørene har blitt enda rødere enn gang, og kløen bare har virket enda mer intens.

Som dere kan se er det litt flass(?) nede på og rundt øreflippen. Men for ikke mange dagene siden så det ut som hele året var i total oppløsning.

I de siste dagene har det vært bedre enn på ukesvis. Og jeg skulle gjerne visst med sikkerhet hva det kommer av. 🤔 Det kan godt være det er fuktighetskremen (som i hovedsak er ment til ansiktet) som gjør susen. Men det kan også ha hjulpet på at jeg har tatt en pause fra headsettet i cirkus to døgn nå.

For greia er at etter jeg har brukt headsett en stund så har ørene virket ekstra irriterte. Veldig rart iom at jeg nærmest har bodd i headsetts siden jeg var 11-ish. 🎧 Og headsettet jeg har nå er på INGEN måte av en ny type. Jeg kjøpte det i november, (event. tidlig desember) men det er den eksakt samme modellen som jeg har brukt en god stund før dette siste kjøpet.. 🤪 så jeg skjønner ikke hvis jeg skulle ha en allergisk reaksjon på det.

Da jeg var innom fastlegen for noen uker siden spurte jeg om dette mens jeg først var der likevel. Han mente det helst skyldtes det kalde og tørre klimaet. Det gir også mest mening for meg. MEN på en annen side har jeg ikke slitt med dette tidligere, ikke som jeg kan huske anyways, og det har definitivt vært kaldt og tørt tidligere år også! Det er ikke slik at vinteren kom til Oppdal først i år akkurat. 🤣

Men én ting jeg ikke har vært like flink til tidligere er å fyre med ved! Så jeg tenker ørene kan ha blitt ekstra tørr denne vinteren som et resultat av at jeg har fyrt oftere nå enn før. At jeg simpelthen har “tørket de ut” på den måten. 🔥👂 Og det hjelper neppe at jeg sitter knapt to meter unna ovnen store deler av døgnet heller. 😅

Uansett hva det skyldes så håper jeg dette snart er over! Jeg er lei av å tørke headsettet rent for flass, oransje gørr og blod. Og det samme gjelder lue, hette og sengesett (har btw lagt et håndkle over puten nå). Jeg er lei av den intense kløen. Lei av å føle meg ekkel. Lei av å stadig ikke være helt sikker på hva dette kommer av, og hva som skal til for å bli “kurert” igjen.

For alt jeg vet kan jeg ha slurvet med å skylde sjampoen vekk mens jeg sto i dusjen en dag liksom, og at at det er DERFOR jeg nå på tredje (eller er det blitt fjerde?) uken er plaget av uønsket ømhet, kløe, gørr og blod og flass.

Har du hatt lignende plager? 👽

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Blod på prøve!

I dag har jeg gjort noe jeg har utsatt og grudd meg til.. og utsatt og grudd meg til. Lenge. Jeg har vært innom fastlegen for en rutinekontroll, sjekket blodtrykket.. og tatt ei aldri så litta blodprøve! 💉

Det er ikke til å stikke under en hoven arm at jeg ikke er noe fan av nåler. Med det sagt så tok jeg de tre koronavaksinene som ble meg anbefalt å ta – selv om jeg fikk en psykisk, svimmel reaksjon hver gang, særlig da jeg tok den aller første dosen..

Og i dag var det altså blodprøver som sto på menyen. Sjekke at systemet er okey. Fra jeg ringte og bestilte time torsdag forrige uke så har jeg ikke grudd meg nevneverdig. Har mer sett frem til alt det gøye og spennende jeg skal gjøre i etterkant av å ha fått denne timen unnagjort! 😃 Men jeg har hatt det i tankene nå og da som en ting jeg har vært litt spent på, men igjen – mest sett frem til å få gjort meg ferdig med.

Det hele var ganske fort gjort. Jeg trengte ikke vente lenge for å komme inn i labben. Og hun som tok meg i mot etter at jeg var ferdig å måle blodtrykk hos fastlegen var veldig hyggelig og grei. 😊 Da jeg var ferdig føltes det først som alt var helt normalt. Jeg kjente meg ikke særlig svimmel. Hørte ikke den berømte freselyden, og det var heller ikke noe snø på rutene. Men det skulle vise seg å snike seg innpå meg etter.. tja, kanskje et halvt minutt etter at jeg fikk beskjed om at jeg var ferdig.

Jeg sa i fra om at nå begynte jeg å føle meg litt svimmel. Og før jeg visste ordet av det så var det ikke en kvinne i rommet, men to – hvor en av de kom mot meg med noe tørkepapir. 🤔 På et tidspunkt hadde jeg visst svimt av, og det var kommet litt oppgulp rundt munnen.. Og den hvite plastikkoppen med vann som jeg på et tidspunkt hadde drukket litt av var gått i gulvet.

HELDIGVIS snudde ting rimelig fort etter dette. Fra dette punktet gikk jeg fra å føle meg svimmel, til å føle mer på en merkelig fascinasjon for fenomenet besvimelse. Hvordan man kan forsvinne i noen øyeblikk uten å engang ha skjønt det selv etter at det først er blitt et faktum. Og det var der fokuset forble fra denne hendelsen oppstå og til jeg var kommet vel hjemme igjen. De “skumle” blodprøvene var “glemt”, og med det kan jeg samtidig krysse av mål 5 for 2024 – «Stikk innom fastlegen!». 😁

Føles veldig digg å ha dette overstått!! Jeg er så glad jeg ikke utsatte den ene telefonsamtalen som skulle til forrige torsdag ytterligere enn jeg alt har gjort. Dette har svevet over meg som en plagsom sky i flere år og vært en av flere ting som har bidratt at jeg har slitt litt ekstra med å fokusere på.. andre ting. 🤪 Lese bøker, spille spill, gå tur i ro og fred. Etc. NÅ kan jeg endelig fokusere i enda større grad på ting jeg liker igjen, uten å stadig ha dette hengende ved meg.

I morgen er årets første community day i Pokémon Go – ser frem til å forhåpentligvis catche i alle fall et par tre shinys i den forbindelse. Og som ikke det var nok så kom det ei pakke i posten i går med to dvder som jeg ser VELDIG frem til å kose meg med i helgen! 😍😄😁

Men nå bør jeg få i meg noe mat.. Spiste bare en yoghurt, en banan og en muslibar til frokost, og jeg har helt ærlig ikke spist noe siden det. Så ja, det er nok på overtid å bygge opp blodsukkeret igjen her nå!!!

Stay goregeous! ❤️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Stick with Euro-Line!

I romjula fikk jeg ei ny venninne. Line heter hun. Euro-Line blir hun visst kalt på folkemunne. Vi har ikke rukket å blitt fryktelig godt kjent enda, men ved første øyekast syns jeg hun virket som en grå og kjedelig mus. Hun gikk simpelt i ett med veggene da hun først kom inn døra. Det var kort sagt vanskelig å i hele tatt legge merke til henne. 👩‍🦳

Fra rette vinkel snakker vi rett ut usynlig! Jeg er dypt fristet til å si død. 💀 Så i dag tidlig bestemte jeg meg for å ta grep. Hun trengte en overhaling, og ikke snakk om at det skulle skje på soverommet! – der er det bare de aller fresheste som kommer ut og inn.

Nei, i dag løftet jeg henne hardt og (ikke alt for) brutalt opp på den lille stusselige kjøkkenøya. Og opp fra en skuff tok jeg med det samme opp min lunchbox, fremdeles stappfull av klistremerker fra høstens kjølige klistre-prosjekt.

Nå ser Line i det minste noe fresh og frekk ut fra siden. Ikke dårlig bare det. 😘

Til de av dere som måtte synes at jeg har vært litt urimelig. At jeg igjen har opptrådt noe umusikalsk. Line ville dette selv. Hun ba ikke om det. Hun er ikke spesielt troende, og jeg er heller ikke så truende. Det er viktig at dere skjønner at det ikke var noe tvang i bildet.

Og bare så det er nevnt så har vi enn så lenge ikke gjort noe med toppen. 🤎 Det er fortsatt et og annet som minner om den Line var da hun kom inn døra. Og den Line eksisterer og vil for alltid være der. Men det er viktig å ikke størkne fast i gamle farger og mønstre! Der er jeg og Line helt stereoelle.

Men spøk til side: fikk denne spilleren etter mormor/ morfar/ tante. Kjøpte meg en liten bærbar kassettspiller (aka. en walkman) i høst som dessverre spiller i sløv mosjon. Nå er det ikke sånn at jeg spiller fryktelig mye kassett, men jeg har noen få som jeg har tenkt kunne være artig å ha på av og til.

.. så da mamma tipset meg om denne spilleren og spurte om jeg ville ha den sa jeg etter noen forhøringer angående dens størrelse og egenskaper at jeg godt kunne ta over den. 😈 Dessverre har de (to) kassettene jeg har prøvd å mate Line med enten spilt litt for sløvt eller hakket for fort. Barbie-kassetten hørte plutselig ut som Smurfehits.. sååå med mindre det er noe galt med kassettene – eventuelt at pappa kan fikse spilleren – så ønsker jeg meg kinda fortsatt en funkbar kassettspiller.

Btw: ikke ment som noe hinting om at noen skal kjøpe/ gi meg en da jeg vanligvis foretrekker å skaffe meg stuffs på egen hånd.

Stay goregeous! 🕷

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

En evig fortsettelse med masse følger!

Ny dag, ny uke, ny måned – et helt nytt år!

Tradisjon tro har jeg pleid å gå inn i det nye året ved å “rive ned” det gamle. 😈 Tradisjoner og tro er (også) til for å rives, så i dag har jeg f.eks ikke pakket ned shitmass-treet. Ikke har jeg tenkt å gjøre det heller – det skjedde nemlig i går.

Når et år nærmer seg slutten er det ofte fristende å utsette diverse ryddeaksjoner og forbedrings-prosjekter til det neste. Jeg har ofte tenkt sånn, men denne gangen bestemte jeg meg for å ta visse grep før kronasjer og raketter ble sendt til himmels.

Og dette er noe jeg håper jeg fortsetter med og blir stadig bedre på fremover. Det er ikke det at alt skal skje og bli gjort samtidig. Hastverk er fortsatt lastverk, og kvalitet bør stadig prioriteres fremfor kvantitet. Det er ikke det.

Det handler i bunn og grunn om at jeg brukte alt for store deler av fjoråret til å ha det komfortabelt i en såpass stor grad at det Ukomfortable stadig fikk vokst seg til å bli så mangt og mye at det gikk løs på… så og si alt.

Ting har stadig i økende grad føltes som et jævla tiltak. Og ting jeg syns har vært skummelt og ukomfortabelt har stadig blitt mer skummelt og ukomfortabelt som en bivirkning av at jeg har unngått og utsatt å gjøre noe med det, igjen og igjen, og igjen. Jeg var mye sint og frustrert i 23 fordi jeg så ofte har tenkt, men så ofte har unngått å handle!

Jeg har nok en gang laget meg en snømann-venn som slettes ikke har vært en så god venn når alt har kommet til kort. Det er igjen på tide å skru på varmeapparatet og la denne hersens snømannen brenne i sitt eget lille helvete.

Nå er selvfølgelig det å pakke ned tre, glitter og fjas på nyttårsaften i stede for første nyttårsdag ikke de veldig store greiene. Men det er som oftest de små tingene som blir store. Om de bare får lov til å bli mange nok. Over tid.

Innser i retrospekt at dette bildet er litt av en meta(for)-suppe.

Så nå er det på tide at jeg blir flinkere til å si ja til folk, igjen. Det er på tide at jeg blir flinkere til å si nei til folk, igjen. Det er på tide at jeg blir flinkere til å stå opp for det JEG vil fylle tid og rom med – uavhengig av hva enkelte måtte føle og synse, igjen og igjen. Det er på tide å sitte litt mindre i sofa og stue, igjen. Det er på tide at bankkontoene får lov til å vokse, igjen.

Og sist, men ikke minst – det er på tide å ønske variasjon, øvelse og mestring velkommen tilbake!!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Summen av pjatt

Menneskelige relasjoner. Fryktelig uforutsigbart til tider. Det mest forutsigbare i hele verden til andre tider. 😏 Mye kommer selvfølgelig an på hvem man forholder seg til, mer enn selve tidsaspektet. Men tid og sted, joda, det har en del å si til tider, det også.

I møte med andre mennesker kan jeg ofte bli nervøs på forhånd. Ser jeg noen kjente eller “kjente” fjes ute i den store “åpne” verden kan jeg få litt smått panikk. 😵‍💫 Har litt sosial angst. Om noen vil vite spesifikt hva det er jeg kjemper med og i hvor stor grad så har jeg laget en video for et års tid siden som kan sees HER! Med det sagt; på noen felt har ting blitt bedre det siste året, men jeg har fortsatt litt å jobbe med fremdeles.

En ikke-invitert invitasjon!
Dog var det ikke den sosiale angsten jeg tenkte å legge ut om igjen nå, men ting jeg sier eller gjør i sosiale settinger (som selvfølgelig kan være en rot til sosial angst, men NOK OM DET FOR DENNE GANG!! 😅). For noen uker siden mens jeg sto og spilte «Pokémon Go» i nabolaget kom det bort ei til meg som jeg ikke kjenner, og det ble åpenbart etter en kort stund at hun ikke ante hvem jeg er. Dvs. JEG vet av henne fra “gammelt av”, men det ble tydelig etter hvert at det ikke helt gikk begge veier.

Samtidig som fuglene fløy frem og tilbake, og de ytterst få skyene som var på himmelen denne milde ettermiddagen svevde stille forbi så pratet vi oss gjennom det ene samtaleemnet etter det andre. Det ble generelt veldig lite smaltalk (takk faen for det!) fra noen av oss, og for det meste så dreiet det seg om de større samfunnstemaene. Ensomheten på toppen. Rikdom vs. fattigdom. Onde handlinger. Gode handlinger. Mobbing. Utenforskap. Selvmord. Rus. Sånt no. 🌎

Samtalene var ikke alt for kjedelige, og jeg syns sånn sett det var ok å stå der og prate (selv om jeg egentlig bare hadde tenkt å ta en gym i «Pokemon Go», og så hjem igjen..). Men avslutningsvis ble jeg nok en gang obs på at jeg skravlet litt fortere enn jeg fikk tenkt meg om. For brått så sa jeg noe om at jeg bor like i nærheten, og tok like så godt og løftet høyre hand og rettet pekefinger i retning hjem. 🙄 Jeg mente ikke noe annet enn å bare fortelle at jeg bor der jeg bor. At hun like etter skulle spørre om adressen slik at hun kunne notere ned, for så å komme på kaffe en dag hadde jeg ikke tatt med i regnestykket, der og da.

I etterpåklokskapens ånd burde jeg skjønt at det å plutselig si noe á la: «og forresten, jeg bor faktisk like i nærheten, jeg. Der borte!» lett kan tolkes som en invitasjon til å komme på besøk en dag. 🤔 Men igjen.. noen ganger kommer kjeften tankene i forveien.

Nå har det gått noen uker og jeg har ikke hørt fra henne siden. Hun fikk nummeret mitt, men har verken ringt eller sendt sms. Og hadde hun tatt kontakt og spurt om å komme på besøk, eller om vi skulle finne på noe et annet sted så hadde det sikkert gått fint. Det er ikke det. Poenget er at jeg der og da kjente at jeg ble litt oppgitt over meg selv for hvordan jeg i enkelte situasjoner ikke helt er i stand til å forutse hvordan ting jeg er i ferd med å si.. eller gjøre.. vil bli tolket av den/ de jeg sosialiserer med.

«Det er sluttsummen på kassalappen som teller!»
Hadde denne samtalen foregått som en chat hadde jeg trolig visket ut den ene setningen før den var blitt sendt. 👀 Og jeg er jo blitt flinkere til å tenke meg om når jeg prater med folk irl de senere årene, men må likevel si at jeg av visse grunner fortsatt nå og da foretrekker skriftlig kommunikasjon.

I bunn og grunn er det til syvende og sist dette livet handler om. Ta sjansen på å gå ut av huset. Og lære av de tingene man eventuelt føler man gjør “feil” på veien. Men bare for å få det på det “rene”; Det var ikke nødvendigvis “feil” å gi vedkommende adressen min, navn og telefonnummer. For hvem vet, kanskje vi kunne blitt venner i fremtiden. Det er først og fremst at det skjedde så brått, og at jeg spilte med og ga henne adressen, pluss et nummer (telefonnummer!!) selv etter at jeg skjønte at hun ønsket å komme innom en dag, som har plaget meg litt i etterkant.

Anser du deg selv som sosialt lur? 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

En litt uvannlig natt til sjøs! (Sea of Thiefes)

Jeg er det nærmeste jeg bør komme min store barndomsdrøm nå som jeg igjen har begynt å lefle med sablene i tv-spillet «Sea of Thiefes», med min gode venn Lilli(Mango)an!

.. og måtte Ruben den Røde forby at denne drømmen får utfoldet seg utenfor gamingens verden i all fremtidige fremtid. 🤪 For med så mye somling og katastrofal kaos som har forfulgt våre eventyr så langt.. er det utvilsomt best at vi forholder oss til å forbli de IRL-landkrabbene vi er. Med eller uten Tharje(i)! 🤨

I skrivende stund ligger det fire epidoser av våre sjørøver-tokts på Lillians Youtube-kanal. Dvs. det finnes flere fra “gamledager”, men denne nye serien er laget etter at hun omsider fikk kloa i et redigeringsprogram som gjør at hun i mye større grad kan klippe og redigere fritt i de opptakene som stadig blir til på magifistisk vis mens vi spiller og koser oss halvt i hjel.

De eldre gamingvideoene våre er mer eller mindre ikke klippet i i hele tatt, som igjen fører til mye kjedelig dødtid som vi (les Lillian) ville sendt planken i dag.. 🤭 MEN de epidosene som har kommet ut de siste 4 søndagene er derimot så fullastet av gull og edelstener (og en liten dose Spice Girls) at selv en keiser ville blitt stum!

Epidose 1: «Hvordan gjespe 300 ganger på rad»

Epidose 2: «Hva er symptomene på stress?»

Epidose 3: «Hvordan sette fyr på en båt»

Epidose 4: «Denne videoen inneholder ikke IQ»

Er altså på søndager disse episodene har kommet ut til nå, og den tradisjonen ser ut som skal få lov å fortsette. Det er nesten så jeg burde vente med å publisere.. i hele tatt LAGE dette blogginnlegget til da.. for den episoden som kommer seilende nå på søndag.. ja den har jeg hørt rykter om skal være så bra at det neppe vil synke helt inn før man har sett den minst syv ganger!

Så sjekk gjerne ut denne serien, og hvis dere hadde ville følge Lillian i tillegg kan det fort være jeg slipper å gå planken og hoppe i havet.. ☠️ det skal forresten sies at hun fyller år nå til helgen, så om hun hadde fått noen nye abonnenter hun kan lenke fast i fangehullet hadde det vært slavisk helt fantastisk!! 🥳

Ai, ai!! – skjønner du hva jeg mener?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Bergen venter! (og venter)

Sist jeg så Renate “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢 Sist jeg så Bergen “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢

Og det er ikke én grunn til at det nå er gått fire og et halvt år, det har vært flere! Men grunnen til at jeg FORTSATT tenker på å reise, men enda ikke har gjort det skyldes ganske enkelt at Fjordekspressen FORTSATT ikke lengre går gjennom Trøndelag, og jeg vegrer meg for å fly. Ikke grunnet flyskrekk, for det har jeg ikke. Men angsten for å ikke finne frem på flyplassen, skjønne hvor jeg skal, hva jeg skal og hvordan – den er høyst reel!

Bildet er hentet fra: pixabay.com

«Jeg har ALDRI…»
Jeg har aldri dealet med flyplasser før. Akkurat som at jeg frem til november 2017 aldri hadde dealet med å bo på hotell før, og endte med å holde meg på et hotellrom i timevis fordi jeg overtenkte så til de grader hvordan det funker med å låse i tilfelle jeg gikk ut. Derfor tenkte jeg det var best å bare bli værende på rommet fra kl. 15 til 19, til ei venninne ankom byen (Bergen). Pluss at jeg hadde på dette tidspunktet enda ikke gitt Google Maps-appen en ordentlig sjanse, og var derfor skeptisk til å gjøre det i en stor og fremmed by.

Jeg har heller aldri benyttet meg av brødskjære-maskinene i butikkene fordi jeg er redd for å gjøre feil. Og det samme med apparater på treningsstudio.. 😒 Men nå var det lengselen etter å besøke Bergen igjen dette innlegget skulle handle om.

Oslo > Bergen
Etter at jeg ENDELIG våget meg til Oslo for første gang høsten 2019 har det liksom bare vært lettest å velge hovedstaden i stede – igjen og igjen. Dit går det tog, og er toget i rute tar det “bare” fem timer en vei. Og ikke trenger jeg å stresse med noe bytting under veis. Jeg KAN ta tog til Bergen også. Men da må jeg først til Oslo, for så å skynde meg neste, sett at det ikke alt har forlatt perrongen. Ja og så tar det ca. 10 timer å reise med tog til Bergen fra Oppdal. Minimum! 😟 Så jeg bør helst overkomme flyplass-skrekken. 😎

Bildet er “hentet fra pixabay.com

Har tenkt litt på om det er noen jeg kunne reist sammen med, men jeg vet ikke hvem det skulle vært. Så det blir nok til at jeg reiser alene. Jeg vet jeg klarer det. Jeg har fått til sååååå masse tidligere som jeg har brukt alt for mye tid på å overtenke i forveien. Og skulle jeg gjøre noe feil så er det bare gull verdt!! Dessverre er jeg ikke oppdratt sånn (ikke av den ene siden av familien anyway), men jeg vet innerst inne at rådet om å “la være å gjøre noe hvis du ikke vet hvordan du gjør det” er så jævlig feil! For å få noe man aldri har hatt må man gjøre noe man aldri har gjort. Og jeg er ikke en av de som trives i det trygge og komfortable, ikke over tid. Jeg HATER de bremsene jeg har fått utdelt. De låser seg alt for ofte og gjør stadig at jeg ikke kommer fremover fort nok. 😡 Det er greit å ta en pause innimellom, for all del. Men når du står på stedet hvil i årevis er det helt klart noe som ikke er som det burde.

En svevende samvittighet
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor (blant andre) Renate som jeg lovet for fire år siden å snart komme tilbake til. Men jeg har først og fremst dårligst samvittighet ovenfor meg selv. For jeg trivdes så godt i Bergen de gangene jeg var der før koronaen kom, Fjordekspressen “forsvant”, og det brått ble så mye lettere å “bare ta seg en Oslo-tur” i stede.

Bildet er hentet fra pixabay.com

Og misforstå meg rett. Jeg er verken så veldig lei av Oslo eller folka mine der omkring. Men nå er det på overtid at jeg får begge hendene ut av rasshølet, og at kommer meg tilbake til Bergen by <3 one way.. or another.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Når hodet tar høst før høsten!

Foto: Rune Heggvoll

Av en.. eller en helt ANNEN grunn så har jeg frem til ganske nylig tenkt at 1. august er begynnelsen på høsten. Ikke så rart med tanke på at skolestart skjer i august, aka. slutten på SOMMERferien. 😵 Og så pleide «Hotel Cæsar» også å starte opp igjen etter sommerferie i august, og de sesongene som gjorde det ble gjerne kalt for “høstsesongen”.

Men jeg vet nå at sommeren strekker seg fra 1. juni til 31. august! Likevel har jeg kjent på en slags nedstemthet rundt det siste månedsskiftet. Nå VET JEG som nevnt at det fortsatt kind off er sommer. Og det er en rekke fordeler med at det stadig nærmer seg enda kaldere tider også. 😊 For meg som både er pollenallergisk, og som heller ikke takler varme altfor godt så burde jeg “strengt talt” trekke smilebåndet høyere oppe i trynegardina jo nærmere vinteren vi er. Men akkurat nå sitter visst snora fast i noe gammelt ræl.

Pleier ikke jeg strengt talt å like høst og vinter da? JO! Og jeg gjør fortsatt det. Så HVORFOR “deppe” da? Jeg vet ikke. Okey, så vi må visst ANALysere litt. 🤔 Det har regnet mye i sommer. Selvfølgelig, holder fortsatt til i Trøndelag, har ikke blitt sørlending enda. Det har vært mye gråe dager. Igjen, jeg bor fortsatt i… okei, dere skjønner hvor i landet “gubben” “ligger”. Med det sagt så har det, etter min mening, ikke vært så ille heller. Jeg har fint kunne gått rundt og spilt Pokémon Go, eller hva enn jeg har hatt på planen, så og si VÆR dag. Og igjen, jeg liker jo egentlig at det regner litt og ikke er så varmt. 😅

Foto: Rune Heggvoll

Da sitter vi i bunn og avgrunn med et logisk alternativ igjen: Jeg liker simpelthen ikke når jeg på en eller annen måte blir påminnet hvor fort tiden går, og hvor lite jeg føler jeg har fått utrettet. Alt jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre innen nå og da, men som likevel ikke har skjedd. 🙃 Jeg blir stadig dyttet nærmere neste bursdag, som igjen føles som en stadig større påminnelse om.. at jeg blir eldre. Noe som også er ganske teit da man i 30-årene ikke er gammel i hele tatt.. så alt koker vel ned til at jeg må jobbe litt med tankesettet. Hmm, ja der tror jeg vi har det. 🤨 Først som sist.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski