Ikke ofte at jeg tar med meg “suvenirer” jeg finner ute i det fri. Kan “i farta” ikke komme på noe faktisk som har blitt med hjem, etter fylte 18. Ikke av ting som kommer fra naturen i alle fall. Men mynter f. eks, ja det har jo jeg “snublet over” her og der. Okey, da tenker jeg at jeg har brukt opp hermetegn-kvota, for dette innlegget. 😏
I går formiddag ble det til at jeg igjen gikk opp Hovden. Vet liksom ikke helt når siste frist før vinteren er, så lurt å benytte seg av sjansene jeg har mens de enda er der. Jeg trives stadig godt der oppe! 😊 Og jeg kjenner mer og mer på et snev av takknemlighet for å ha et så fint turområde såpass nært hjemmet. 😁
Da jeg virkelig hadde begynt å nærme meg toppen fikk jeg øye på en stein som gjorde sitt krav på oppmerksomheten. Her kunne jeg fint brukt hermetegn igjen, men som alt nevnt har jeg visst gått tom. Sååå.. videre!
Jeg bøyde meg ned, plukket opp steinen og syntes umiddelbart at den var ganske flott. Ikke den flotteste steinen jeg har sett, men likevel: flott! 😄 Så jeg la den i bukselomma, bestemt på at den skulle være med hjem.
Hadde forresten en lignende stein i barndommen, da jeg hadde en liten samleperiode. Ikke utenkelig at de gamle steinene ligger i barndomshjemmet, altså hos pappa. Og når jeg tenker på det nå hadde det vært litt gøy å sett etter en dag. Og kanskje filmet en vlog mens jeg leter.
Greit. Tilbake til steinen jeg fant i går! 😆 Jeg sendte en video av steinen til Sara i går som kunne fortelle meg at det er en kvarts. Dette er helt sikkert informasjon jeg visste selv en gang i tiden, men dette var altså ikke noe jeg klarte å komme på i gårkveld.
Da jeg først plukket den opp syntes jeg den så rosa ut. Men da jeg var hjemme igjen og hadde fisket den opp fra lomma så den plutselig ikke rosa ut likevel. 🤨 Mystifistisk. Men antar det har noe med hvordan lyset er der og da. En fin suvenir er det uansett! Og en langt billigere en enn det aller meste jeg har tatt inn av pyntegjenstander, dill og dall siste årene.
Det er lørdag. Den første som sådan i oktober måned. 🎃 Klokka er ikke så mye, men jeg har alt vært oppe i noen timer. Hva har jeg brukt natten til? Joo.. har gått en tur i nattemørket. Sett noen “gamle” episoder av Alle mot alle. Ja, og så har jeg debutert som muffins”baker”, mens jeg igjen har irritert meg litt over KI/AI. Mer om det sporens straks.
Rett før fire-draget bestemte jeg meg for at jeg hadde utsatt det lenge nok – muffins-“bakingen”! Velger å ty til gåseøyne nå da jeg i likhet med lasagnen jeg lagde tidligere i vår, igjen har benyttet meg av Toro. Og jada, jajda. “Det er så godt som hjemmelaget”. Jeg har hørt reklamen.
Prosessen skulle ikke foregå helt uten at noen tanker begynte å suse frem og tilbake. Det første som slo meg er at jeg kanskje ikke har en passende bolle å mikse røra i. Og på et tidspunkt begynte jeg igjen å stille spørsmål rundt det med gram, desiliter og liter.
Bak på posen står det at man skal ha i 1,5 dl vann og 1 dl flytende margarin ELLER 100 gram smeltet smør.
Har lenge tenkt at jeg vet hva 1,5 desiliter tilsvarer. Men i blant så hender det man undervurderer seg selv og trekker intellektet litt i tvil. 🙃 Så jeg gjorde noe jeg mener man generelt bør være varsom med når man først lurer på noe. Jeg spurte ChatGPT. Den alt for populære KI-appen for folk som vil ha raske svar i stede for sette av litt ekstra tid til å researche og TENKE selv.
Stilte idiotappen følgende spørsmål: “Hvordan beregne 1,5 desiliter?”, samtidig som jeg knipset et bilde av desilitermålet som rommer til sammen 1,5 LITER.
Og dette var hva jeg fikk til svar..
Tenkte umiddelbart at dette umulig kunne stemme.. Så jeg irriterte meg litt over å ha tydd til KI, før jeg så lukket idiotappen, og bestemte meg for å heller sjekke innom matprat.no etter noe som ville gi mer mening.
Etter kort tid fant jeg en matlagingskalkulator som virket veldig fint. .. og som bekreftet at jeg skulle fulgt min egen magefølelse først som sist. 😈 For altså.. hadde jeg fylt desilitermålet opp til øverste strek så hadde jeg endt opp med ALT FOR MYE vann! .. og det samme med mengden margarin.
Derfra og ut gikk det ganske så greit. Jeg fylte desilitermålet med 1,5 dl vann, før jeg deretter smeltet cirkus 1 dl margarin, som jeg så blandet sammen med muffinsrøra. Og det at jeg ikke har en stor nok bolle å røre i fant jeg ut ikke gjorde noe. Kan alltids bruke desilitermålet til dette også! 🧠
Da ovnen omsider var klar var det bare å sette i muffinsformene med røre, vente 20 minutter, og håpe på det beste.
Ventetiden gikk i og for seg også rimelig greit unna. Mens minuttene peste forbi kunne jeg nyte synet av at viagraeffekten gjorde sitt! Røra reiste seg, og forvandlet seg til noe som stadig mer minnet om noe bakverk det fint går an å kjøre i munn.
Da klimakset virkelig nærmet seg satte opp kamerastativet så jeg kunne dokumentere denne historiske begivenheten så fort muffinsene var rykende ferske og ferdig. Knotet litt med hvor og hvordan jeg helst ville stativet skulle stå – som på ingen måte er noe nytt.
Etter litt knot frem og tilbake fant jeg en posisjon jeg kunne stå inne for, og før jeg rakk å gruble enda litt mer over ståa hadde “viagraen” gjort sitt! 😊
Så fort jeg hadde tatt noen bilder jeg kunne si meg fornøyd med å servere dere gikk tankene tilbake til de myke små. 🧁 Skulle jeg spare noen til senere? Hva skulle jeg så fall oppbevare de i?
Tok ut en kakeboks jeg hadde liggende i et skap.. som jeg nærmest umiddelbart satte tilbake da jeg innså at den er alt for liten. Kunne alltids ha de i en pose? Næh!
Jeg la de i tur og orden på en tallerken, satte meg i sofaen, logget på HBO Max, satte på nok en episode Alle mot alle – og spiste så opp alle muffinsene før jeg visste ordene av det. Det vil si.. før jeg hadde rukket å sette meg ned var 12 muffins på mirakuløst vis blitt til 9.
Sånt som bare skjer i blant det.
Og dommen? Jeg syns de ble helt ok. Merket ganske kvikt en slags tørrhetsfølelse på tunga. Og så ble det litt kjedelig med “naken” muffins etter hvert. Men jeg hadde verken melis eller noe annet tilgjengelig der og da. Tanken var uansett først og fremst at jeg skulle lage muffins for første gang, sånn for å ha “gjort det” – og det går fint an å ha en helt ok nyteopplevelse uten melis, eller annen klissklass.
Ikke så alt for skrekkelig lenge siden jeg la ut et “skryteinnlegg” om at jeg just hadde kjøpt og fått på plass tencel sengesett fra Bosant. Det var i slutten av juni, så noe tid har det jo gått. Men det er ikke det mest vesentlige å fokusere på verken nå, eller siden.
Håpet den gang var at jeg skulle klare å sove mer på soverommet igjen. Det har jeg gjort. Ehemm, men “kanskje” i mindre grad enn ønsket. 😶
FREMDELES har jeg lettere for å sovne på sofaen i stua mens jeg har noe gående på tven. FREMDELES har jeg vanskelig for å gå ned en etasje, og legge meg der når tiden omsider er moden for det.
Det har skjedd pitte litt oftere siden skiftet i juni at jeg har gått ned og lagt meg.. Men jeg har fortsatt en statistikk å strekke litt på mot en viss retning, for å si det slik. 😆
I NATT var jeg flink og la meg på soverommet! ..og jeg tror at jeg sov helt greit. Ca. like greit som jeg ville gjort om jeg hadde sovnet på sofaen, slik jeg altså vanligvis har gjort i flere år.
Våkner ikke lengre gjennomsvett etter at jeg gikk fra sengesett av bomull til sengesett av tencel. Men jeg kjenner fortsatt på et viss ubehag etter at jeg har sovet der. Dette har sikkert noe med å gjøre at jeg bruker mer tid på å “kjempe meg til søvn” der nede, kontra når jeg sovner til noe fra tven oppe i stua.
Men en annen faktor jeg HÅPER også har bidratt til dette ubehaget er faktumet at dyne og pute ikke er blitt luftet, eller byttet, på noen år.
For i dag ble det til at jeg omsider fikk gjort noe med det også! For noen dager siden bestilte jeg helt ny dyne og pute fra Dun of Norway – som var henteklar i dag! 😁 Pakken ble hentet så fort jeg så at den var ankommet pakkeboks. Og nå er den nye dyna og puta på plass-plass!!
Gadd ikke å ta bilder av pakke, dyne eller pute verken før, eller i det jeg skiftet på sengen.. så dere får bare stole på meg i det jeg nå skriver at det ligger inni det deilige, grønne sengesettet. Det vil si, ikke pakka da. 😜 Den står fortsatt i gangen og venter på at jeg skal mose den flat, og kaste den..
Hadde vært så finfint om dette faktisk vil hjelpe enda litt på hvordan jeg føler meg etter å ha sovet på SOVEROMMET! Er jo helst der jeg vil, og BURDE sove. Ikke på stue-sofaen som stadig er alt for kort til en voksen tisseamøbe på 181.
Krysser fingrene og håper på det beste!😈 Og måtte det ikke vise seg at jeg har det minste fnugg av allergi knyttet til gåsedun og gåsefjær. For det er også en liten spenningsfaktor rite here and now. 💀 Ganske sikker på at det ikke har vært det i det jeg har hatt av dyne og pute tidligere. Men helt skråsikker er jeg ikke.
Uansett hadde det vært fint om du som nå leser denne linja også ville krysse noe for meg. Ikke at jeg tror det hjelper. Men samtidig kan det neppe skade heller. Nuvel. Det kommer an på hvor våken du er det. Og hva du eventuelt bestemmer deg for å krysse for meg.
Visste du at geiter er et av mine absolutte favorittdyr? 🐐 Yoda, sammen med særlig rotter og tarantellas, men også skorpioner, slanger, flaggermus, hunder og katter så er de det!! 😃 Oh, beltedyr er også ganske kule vesener.. og alle ekornene i nabolaget er ganske søte og.. okei, skal forsøke å stoppe nå.
I noen uker har jeg vært litt på geite-jakt. Fikk plutselig øye på noen en dag jeg var ute og gikk. Endte da bare opp med å filme et lite “klipp” med mobilen, som jeg sendte ene bestevenninna mi, for så å angre etterpå på at jeg ikke tok opp speilrefleksen, og tok noen høyoppløselige bilder med den i samme slengen. Hadde tross alt kameraet med meg i ryggsekken som vanlig, men.. eh.
Vurderte litt forskjellige overskrifter til akkurat dette innlegget. Vurderte særlig “Metalical Animals” som et jævla goth alternativ. 13 poeng til de av dere som tar den referansen.
Men “Beitegeiter” ble visst det jeg endte opp med etter at jeg hadde stanget litt inn i den gedigne idemuren.
Hmm.. kunne det forresten være en ide å opprette en ekstra blogg som funker som en “behind the blog!” til nettopp denne bloggen? Nei.
I dag gjorde jeg det igjen! Skulle bare en liten tur ut. Bare en liten runde i sentrum, liksom. 😁 Stadig så greit å følge tvangstankene slik at alle de forskjellige “strikesene” i Pokémon Go IKKE ryker.. Men i dag skulle jeg maks gå to-tre kilometer. Mest sannsynlig bare en liten tur til Spar og tilbake.
Litt (les veldig) som i går. Da skulle jeg kun en liten tur opp Hovden-bakken. Vipps hadde jeg gått opp hele fjellet. Uten verken fôr eller leske. Fort gjort. 😅
Noe fjelltur ble det vel og merke ikke i dag, men den lille sentrumsrunden ble fort nok utvidet med at jeg bestemte meg for å gå en tur opp til gravfeltet på Vang. Et sted jeg har elsket å gå tidligere, men som jeg ikke har vært å besøkt på ca. et år nå.
Etter at Amy herjet i oktober i fjor har området lenge vært et sted man ikke bør besøke da det simpelthen har vært så mange ødelagte trær som kan velte når som helst. Og det er ikke så fryktelig lenge siden jeg tenkte å sjekke ut området sist, men måtte snu ved porten da det fremdeles hang en plakat som sa klart og tydelig i fra om at man enda IKKE burde gå inn der enda.
Den plakaten er nå, i likhet med sørgelig mange flotte, høye, store og nydelige trær – borte. Så i dag ble det omsider til at jeg skulle gjøre noe jeg både hadde gledet og gruet meg til en stund nå. Jeg skulle endelig tre gjennom porten igjen, og se hvordan det som i hvert fall har pleid å være et av mine absolutte favorittsteder i hele bygda nå så ut.
Jeg tok ikke hele rundet rundt. Det er et passe stort område, og på et tidspunkt kjente jeg at jeg ikke burde utsette å gå hjem igjen for å få meg en matbit alt for mye mer enn jeg alt hadde gjort. Men en tur ble det. Med meg hjem igjen hadde jeg 30 nye bilder, hvor jeg nå har plukket og redigert 17 av de som jeg nå skal dele med dere! 💚
Det tok meg ikke lang tid å legge merke til Amys herjinger og ødeleggelser så fort jeg var innenfor porten. Over alt så skader her og der. Mye trær som er blitt felt. 😕 Men samtidig klarte jeg å gå denne turen uten å føle på like mye vemod som jeg lenge gjorde ved å spasere langs lysløypa som ligger ved bl.a Kiwi og idrettsbanen i sentrum. For det området er totalt forandret etter uværet i fjor!
Og det har helt klart vært mye å rydde opp på Vang også. Det er ikke det at jeg ikke kjente på det i hele tatt, for det gjorde jeg. Men.. ja. Er samtidig lettet over at det ikke er enda verre.
Helt det samme vil det kanskje ikke bli å gå der igjen. Men jeg kommer til å fortsette å gå der i ny og ne nå som det er ansett som trygt igjen 😊 Det er fortsatt et fint sted med en helt egen atmosfære!
Og bare så det også er blitt nevnt.. jeg kan fortsatt stå inne for å kalle det et av mine absolutte favorittsteder i bygda. 😃
Har igjen lyst til å vie noen ord, setninger og tanker til de små tingene.
For i et liv som har vært så kaotisk til tider som mitt eget har gjort lenge nå, hvor mye fokus ofte har vært rettet mot det som har skapt indre uro, angst, sinne, frustrasjon og tristesse, ja så er det på tide å komme med en aldri så liten påminnelsene om noen av de tingene som er bra, det som er blitt bedre, og det som ser ut til å bedre seg!
Organisering i huet! Det første jeg vil trekke frem er mitt indre innsyn i meg selv. Har lenge ignorert og vært dårlig til å lytte til kroppens signaler. Og når man stadig blir vandt med at én alarm går i bakgrunnen.. for så to alarmer.. og så tre.. 🙄 ja så er det ikke rart at man får panikk og mister helt hodet når ting til slutt bryter fullstendig sammen.
For det er dette som er blitt min realitet. Det har stadig gradvis blitt litt og litt mer som har surret i bakgrunnen og forpestet livskvaliteten. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har heldigvis blitt flinkere til å lytte til hva alle de forskjellige signalene kommer fra og betyr.
Selvsagt skulle jeg helst tatt tak i og fikset alt på en gang. Men det vet og skjønner jeg at ikke går. Det er for mye “rot” som har bygget seg opp og lagret seg over for lang tid. Og selv om jeg er min egen gud, og min eneste gud, så kan jeg ikke “reparere” mitt eget univers på verken én dag, eller en uke for den saks skyld.
Men jeg begynner å få stadig mer innsikt i hva jeg har å jobbe med. Og det er i alle fall noe. 😊
MER Manson-musikk?! Noe helt annet jeg vil trekke frem er det faktum at Marilyn Manson slapp ei ny låt i går. Eller var det i natt? Litt usikker. Uansett: I dag er det på dagen to uker siden han slapp sitt nye album One Assassination Under God – Chapter 2. Og nå har det plutselig blitt sluppet en Expanded Edition av dette albumet, med EN låt ekstra.
Er litt blandet hva gjelder mine følelser rundt dette. Den ene nye låta liker jeg i likhet med resten av albumet KJEMPEGOTH! 😄 Men jeg skjønner ikke helt poenget. Jeg mener.. hvorfor kunne ikke bare denne låten vært inkludert på albumet i utgangspunktet?
Dette er på ingen måte et nytt fenomen, og i den grad jeg måtte finne det irriterende så irriterer det meg samtidig ikke særlig mye, men. Ja.. Uansett. Den nye låta, You Can′t Die Young, har jeg hørt opptil flere ganger i løpet av natten, og.. den kommer garra til å gå en del på repeat de neste par ukene. Akkurat som resten av albumet har gjort de siste fjorten dagene!
Organisering i hjemmet! En ting er at jeg er blitt litt flinkere til å organisere huet mitt, men jeg holder stadig (fortsatt) på å organiserer her og der i mitt fysiske hjem også!
Har lenge brukt rosa avfallsposer til ALT av søppel/ avfall. En rosa pose til restavfall. En rosa pose til glass og metall. En rosa pose til papp og papir. Og en rosa pose til pant.
Restavfallet er en ting. Det har jeg på et eget sted under kjøkkenvasken. Men de tre siste kategoriene har jeg valgt å ha ved siden av hverandre i yttergangen. Ikke særlig problematisk. Det har gått helt fint, men det er likevel ikke et helt perfekt “opplegg”.
Så NÅ er to nye posefarger blitt innført i systemet. Panten har jeg valgt å fortsette å ha i rosa pose da jeg er veldig glad i saft, og rosa er unektelig en farge jeg er veldig glad i. Papp og papir har nå fått brun pose da særlig mye papp er brunt. Og glass- og metallembalasje har jeg begynt å legge i lilla pose.
Akkurat på denne siste kategorien har jeg ingen spesiell forklaring på/ grunn til hvorfor jeg akkurat har valgt lilla fremfor en annen farge. Men det funker. Og det funker enda litt bedre enn tidligere.
Igjen ikke en forskjell som utgjør sånn kjempe mye. Men igjen gjelder det å sette pris på de fremskrittene og gledene man har, og klarer å oppnå.
Og fremdeles er det mer jeg kunne skrevet ned og delt. Men jeg tenker dette får holde for denne gang. Men hey. Nå har jeg jammen et nytt innlegg å dele på igjen – det er da også noe!
Det er godt med alt som er gjort! – .. da det jeg vet skal komme har en alt for lei tendens til å koke i bakgrunnen som en kaffetrakter som forstyrrer hva enn av tanker og aktiviteter jeg forsøker å konsentrere meg om i mellomtiden! 🤪
Og blant derfor er jeg blitt så dårlig til å avtale noe som helst. Det har fortsatt ikke skjedd noe særlig fremgang hvor jeg igjen er blitt flinkere til å foreslå for noen å treffes et eller annet sted, med mindre det er snakk om helst samme dagen. Ikke irl og ikke over nett. Av nettopp denne årsak. Samt alt det andre jeg har nevnt tidligere i henhold til.. alt det vanlige.
Men før helgen bestemte jeg meg for å booke en time hos fastlegen igjen. 😁 Jeg mistenker mer og mer at alt ubehag jeg har kjent på så lenge nå med tanke på bl.a svimmelhet kan ha med lavt stoffskifte å gjøre. Og denne tanken har VERDENS BESTE Renate i ganske stor grad æren for å ha satt meg på, da hun i årevis har googlet sykdom og helse opp og ned i mente, med tanke på hennes livssituasjon. Så dette var noe hun luftet for meg under en samtale vi hadde på Discord tidligere i sommer.
Vet ikke alt for mye om temaet selv, men basert på det jeg er blitt forklart om hva lavt stoffskifte kan innebære, så huker det av flere punkter på listen over ting jeg har slitt med i lang tid. 🙃
Og nå på fredag skal jeg ta opp dette med legen, og samtidig be om å få tatt en blodprøve, for å eventuelt bekrefte eller utelate mistanken.
Og så MÅ det gjøres noe med den elendige søvnen!.. Jeg er veldig sikker på at jeg vil få diagnosen insomnia. Har over nett lest at det er en diagnose man har dersom man har slitt med heftig med innsovning og/ eller at man våkner flere ganger om natten, og ikke får sovet igjen, typ i en 3 måneders periode. For min del har dette marerittet vart langt lengre enn som så! 💀
Så ja.. jeg mistenker lavt stoffskifte og insomnia. Og tiden er langt over overmoden for å gjøre noe med det. Vet ikke om det er noen som helst mulighet for at jeg kan få en insomnia-diagnose “allerede” på fredag, eller om det er noe firkanta system som sier at man MÅ gå i en eller annen utredning i 3 måneder først?.. at det ikke holder at jeg sier at jeg har sovet mildt sagt elendig i.. jævlig lang tid??
Og mens vi er inne på søvn og insomnia! “Fikk meg” kaffemaskin i går, jeg! Dette er også noe jeg har tenkt på leeeeenge. Drikker vanligvis 1-2 kopper pulverkaffe daglig. Og har lenge vært kjent med at pulverkaffe er noe man bør være mer forsiktig med å få i seg for mye av med tanke på visse typer kreft, blant annet.. så forrige uke bestilte jeg meg en grønn herlighet fra Smeg. Som jeg blir å betale.. om 2-3 måneder.
Dette er forresten det første Smeg-produktet jeg har kjøpt som ikke er rosa, da jeg fra tidligere har rosa vannkoker, brødrister (med mulighet til å riste 4 skiver om gangen – PÅ KJØKKENET! 🤣) og blender.
Å herregahl! Kom nettopp til å tenke på den jævla sangen igjen: “Jeg liker bare ting hvis de er roooooosa!! (Hva sa du, sa du grønn) Nei, jeg sa rooooosaaa”.
Tror til og med jeg har en “button” liggende et eller annet sted, hvor det står “Hva sa du, sa du grønn?”.
Og hadde det ikke vært for at jeg just oppdaget at Klarna har åpnet for at man nå kan betale en liten sum for å utvide fristen på en faktura med 30 eller 60 dager, ja så hadde jeg ikke kjøpt denne kaffemaskinen NÅ! Da hadde jeg blitt bra tynn med tanke på at jeg også helst skal ha mat, etter at bl. a cd- og kassettspilleren er blitt betalt.. neste uke.
Litt paradoksalt med tanke på innledningen om å vente og ha ting hengende over meg. 😱 For tanken på at jeg skal ha en kaffemaskin i huset som jeg vet jeg enda ikke har betalt en eller to måneder lengre enn vanlig er jeg ikke så fan av. Men med tanke på hvor lenge jeg har tenkt på å gjøre denne investeringen. ja så tenker jeg at det må være greit til syvende og sist.
Kan det forresten være at jeg ikke burde kjøpt denne maskinen i hele tatt? 😳 Jeg mener, sånn med tanke på søvnvanskene mine? Kanskje. Men jeg tviler på at koffein er det største problemet for min del.
Et random bilde fra kjøkkenvinduet, fordi kviffor ikkje?
Tror mye heller det har med hvor mye tid som blir viet til skjermbruk og stillesitting hver dag. Jeg er mye mindre aktiv enn en 35 åring burde være. 😌 Jeg tar ikke mer enn maks to kopper dagen, og jeg passer på at siste kopp i hvertfall er seks timer unna leggetid. Ja, og så har vi fremdeles den morsomme cocktailen autisme og ad(h)d, og alt dét fører med seg både i og utenfor sengen.
Med andre ord – det fins flust av forbedringsmuligheter å ta tak i både her og der FØR jeg eventuelt sier takk og farvel til kaffe typ for godt. ☕️
Nok og atter kan det se ut til at jeg har latt mulighetenes vogn passere min gang!
I ettermiddag hadde jeg to planer da jeg la ut på dagens lille vandretur:
Gi vekk noen gamle gardiner og boksershortser til Frelsesarmeen.
Knipse minst ett bilde av noen geiter jeg har passert samme sted på to forskjellige dager siste uken.
Mål 1 fikk jeg unnagjort i en såkalt fei. Og jeg håper noen vil få glede av de gamle gardinene. 💚 Eventuelt at noen klarer å sy de om til noe gøy og kreativt. Eller nyttig.
Ja og så var det mål 2, da. 😬 Det spørs om de søte geitene dessverre har dratt videre med den beryktede “mulighetenes vogn”. For da jeg bevisst så etter de i dag, så var de ikke lengre mulig å se noen steds.
Litt irriterende.. 🙄 For jeg hadde en veldig god mulighet særlig den ene gangen jeg passerte de tidligere. Og jeg går nesten alltid med sekk med blant annet foto og videokamera i, sånn i tilfelle slike tilfeller, eller andre! Og denne dagen var ikke et unntak. Men jeg grep altså verken muligheten, eller kamera, den gangen. Eller den neste.. filmet en litt dårlig mobilvideo som jeg sendte ene bestevenninna mi på søndag. Men ikke noe mer enn det.
«FOOD FREE SUCKS THE WEST» Helt tomhendt hjem kom jeg dog ikke i dag. For det er et “kunstverk” som har fått stå urørt på ene siden av idrettshallen nokså lenge nå, som jeg av og til må smile litt av når jeg passerer. Som er nesten hver dag.
“Kunstverk” er å ta greit i. Det er ikke særlig pent.. eller kreativt. Men jeg syns heller ikke det “skader” idrettshallen som i seg selv ikke akkurat var noe vakkert syn fra før av. Et av de desidert styggeste bygningene i Oppdal, sammen med en del sjelløse industribygg.. 🤮
Men nå var det ikke selve idrettshallen det skulle dreie seg om nå, men “budskapet” på høyre side av bygget.
Da jeg først la merke til det strevde jeg litt med tolkningen.. tenkte først at det står «FOOD FREE SUCKS THE WEST», som gir nada polada mening samme vei kompasset, eller magen, peker. 😂 Men etter litt skjønte jeg at “kunstneren” nok heller mener: «FOOD SUCKS», og «FREE THE WEST».
Jeg er fortsatt neimen ikke sikker på om jeg skjønner hvor vedkommende har villet med dette. Og noe sier meg at han.. eller hun.. eller de.. antagelig IKKE har tenkt så veldig lenge gjennom denne aksjonen før den ble satt til verks! Men alt det satt til side – stygt er det, men også.. pittelitt gøy.
Hva er du mest enig i: .. at mat burde være gratis? ✌️ .. at mat er gratis?? 👌
Vakre, stygge verden! – som jeg både elsker, og liker å mislike deg!! 🤪
I morges hadde jeg på ny trukket deg inn i lungene, og hvilt mine øyne på noe av det du har å tilby i min nærmeste-ish krets. 💙 Er så mye fint og stygt som stadig vil ha litt oppmerksomhet. Er så mye fint og stygt, og noe der midt i mellom, som jeg stadig oppdager, eller lærer meg å like, eller mislike på nye vis. Takk – for alt det setter jeg deg så, så pris på!
Nå skal jeg fortelle deg en helt sann historie! Og når jeg først har presisert det er fult innafor å stille seg følgende spørsmål: har det seg slik at Aylar vanligvis farer med løgn?🤔 Vel.. nei.
DET ER HELG(!) og tradisjon tro pleier det å bety at jeg har noe snop i skapet. Denne fredagen er intet unntak. Var nemlig innom Normal en snartur i går. Så hovedsakelig etter en pose Liquorice Allsorts. Fant ikke. Og det skulle ikke være det eneste jeg måtte streve med å finne i løpet av handlevisitten.. 😅
Etter å ha gått litt frem og tilbake, og jeg omsider hadde klart å bestemme meg for hva jeg skulle gå for i stede, og jeg til slutt sto ved kassa for å betale.. ja så kom jeg på at jeg hadde et spørsmål angående de beryktede unicoinsene i Normal-appen.
Hva er UNICOINS, sier du? Unicoins er en type “valuta”, eller POENGER om du vil, som man får hver gang man handler noe på Normal. Hvor mye poeng man får avhenger av hvor mye man handler for. F.eks: kjøper jeg en brus til 15 kroner får jeg 15 unicoins.
Og disse “coinsene” kan man bruke til å få noe “gratis” – altså “freebies” som det heter på Normal-språket. Pun not intended.
«How should.. you know, if I activate.. in the app.. how..» Det jeg derimot har lurt litt på er hvordan det fungerer. Eller mer konkret: kan man aktivere en freebies hvor som helst i verden i forkant? Eller er det noe som må gjøres mens man står i butikken og skal til å betale?
Et veldig enkelt spørsmål å stille, sånn vanligvis. Men da jeg var i ferd med å spørre damen bak kassa dette spørsmålet måtte jeg legge om til ENGELSK!! 😳 Og altså.. i og med at engelsk er et språk jeg praktiserer så alt for sjelden muntlig (som i: nesten aldri), og jeg som vanlig var litt “tappet” etter nok en natt med alt for lite søvn, og jeg ATTPÅTIL hadde vært en stund ute i sommervarmen.. ja så gikk det faderlig så tregt å komme til poenget. 😂
Jeg sleit ganske så greit med å komme på selv hva de enkleste ordene i ordboka var for noe. Og jeg frykter at noen av setningene som kom ut av meg ble litt sånn “The Julekalendersk”. Det var nok ikke like ille som det verste av det verste i «Charterfeber». Men likevel. Det var ikke akkurat dritbra heller. 💩
(Hømm.. sånn apropos ord og språk: er det ikke på høy tid at jeg spaserer rolig bort til språk-klosettet og tapper ned “dritbra” som et begrep nå – en gang for alle?!)
HELDIGVIS klarte jeg å gjøre meg forstått! 😆 Og svar fikk jeg også: Man kan fint aktivere den freebien man ønsker seg i forkant, og så vil unicoinsene bli trukket fra i appen når man scanner appen i kassa – som jeg pleier å gjøre for å registrere en handel. 😊 (Tenker det er VELDIG å foretrekke, for alle parter, så gir veldig mening. Men igjen.. (og igjen..) når jeg først blir aldri så i tvil om noe, ja så blir selv den største “selvfølgen” brått ikke like selvfølgelig lengre.)
Har opplevd flere ganger å måtte snakke engelsk med ansatte i diverse butikker, hoteller, restauranter, pubber osv. i Oslo og Bergen, men aldri hjemme i Oppdal. Før i går. Og det er unektelig litt “gøy” at det ble Normal som først skulle “tvinge meg” til å snakke såpass “unormalt” med en ansatt i egen bygd. 😹
Og igjen en påminnelse om at det å fordøye masse filmer, serier, tv-spill, musikk eller Youtube-innhold på engelsk er én ting. Det gjør jeg som regel i timevis hver bidige dag! Men det å praktisere engelsk MUNTLIG.. ja det er så visst noe ganske annet.
Og det spørs om jeg ikke burde bruke noen av mine besties fremover som øveseg-venn. Eller nei. Det spørs ikke i det hele tatt! Etter i går slår det meg at jeg så absolutt BURDE gjøre nettopp det!
Skal forresten også legges til at denne ansatte var veldig fin å prate med. Tålmodig og grei, og generelt et veldig vennlig og trygt vesen. Og det var bare oss to i hele butikken. Ingen andre ansatte, ingen andre kunder. Altså ingen ekstra stressfaktor som at det sto noen bak meg i kø. Og for det er jeg like glad.
På en skala fra Thorbjørn Jagland til Johnny English – hvor god er DU i engelsk muntlig? 🤓
