The very sick wannabe-whore

Hallo og hei. Dette er den jævla loser manneblogghora som skriver litt igjen. Vel ihvertfall hvis vi skal tro diverse “anmeldelser” som har tikket inn fra diverse menn som pusher 50 inne på Facebook den siste måneden.

Men det var ikke akkurat DET jeg tenkte å vie min oppmerksomhet til i dag, men det faktum at jeg har rukket å fylle år siden sist *kremt,* OG at det hele har blitt “feiret” med pittelitt sykdom. For en ukes tid siden begynte jeg å kjenne litt kløe i halsen, og på torsdag.. Vel, særlig den dagen eksisterte ikke energinivået mitt LITT en gang. Jeg var helt nede for telling så og si hele dagen. Heldigvis begynte jeg å føle meg litt bedre igjen allerede på fredag (sånn bort ifra et mindre angstanfall på kvelden..). Men for å si det sånn, formen er fortsatt ikke heeeelt der jeg foretrekker at den skal være.

Men tja, ellers er ting altså som før, more or less. Jeg fiser til med et nytt innlegg her inne i ny og ne når jeg føler for det, spiller litt Pokémon Go når jeg føler for det, ja også er det fremdeles TAKK OG LOV diverse barske mannemenn oppi en viss alder der ute som gidder å skrive akkurat hvor dritt de syns at denne bloggen er når de måtte føle for det, og takk for det!

Kort oppsummert – sånn bortsett fra at det er noe HERK å være forkjøla, ja så er alt annet heldigvis akkurat slik det SKAL være!! <3

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Utkast, oppkast, reprise!

Jeg er ikke helt som klukken, ei heller helt som Fantomet.

Jeg kommer og går, men jeg er ikke han som tikser og takser.

Jeg kommer og går, men jeg er aldri han som bare går.

 

Folk flest vet sjeldent hvor man har meg, men sannheten er at jeg er litt her og litt der hele tiden konstant.

Og det kjære venner, DET er den spinkle, lille “hemmeligheten” – stort sett.

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Vi tar for mye plass!!

Jeg kan kjenne hvordan pulsen slår, når jeg spør deg hvor du var i går. For nå må du velge side, blir du her på mitt parti? Det er opp til deg om vi skal bli.. Skal vi være venner? – venner eller fiender? Vi KAN være venner, venner eller fiender.

For akkurat nå føler jeg at hodet mitt er noe delt i to. Jeg liker deg, men jeg mener samtidig at du har tatt litt i overkant mye plass i livet mitt. Ja, jeg føler vi har kjent hverandre såpass lenge nå at jeg godt kan si at det simpelthen har blitt i overkant mye av deg den siste tiden.

Og slik som ting er i dag mener jeg helt oppriktig at forholdet vi har ikke akkurat er av det aller sunneste. Og klart, det kunne vært verre. I motsetning til andre vennskap jeg har hatt oppgjennom er ikke du en av de som blir så lett sjalu om jeg først skulle prioritere noe som ikke involverer å ha med deg.

Og for å komme med en aldri så liten klisje, som du forøvrig er stappfull av, så er det vel EGENTLIG ikke deg som er problemet, men MEG. For skal jeg være helt ærlig ovenfor meg selv her nå så har du aldri krevd noe særlig av meg noen gang, vel ikke annet enn litt billig energi fra tid til annen.

Så alt i alt er det jo til syvende og sist meg selv jeg bør ta litt i skinnet her nå. Jeg har blitt for avhengig av deg, nærmest til det sykelige. Men tja, for å vende tilbake til spørsmålet jeg stilte oss begge i ste. Vi kan vel fortsette å være venner en god stund til. For igjen, det er jo først og fremst JEG som må lære meg å ikke være så på DEG, hele forbanna tiden..

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Nesten litt dragekomisk!

Livet overrasker stadig. Men eh, det kan vi vende tilbake til ganske straks. For før jeg nå “går løs” på det jeg opprinnelig tenkte å “dedikere” dette innlegget til “vil” jeg kjapt fortelle om en litt ekkel opplevelse jeg hadde i dag.. For som nevnt før er jeg ikke akkurat den tøffeste psykisk når det kommer til litt diverse. Har jeg forresten nevnt at også PLASTER står på den berømmelige lista mi? Kanskje ikke, og trolig kan det ha noe med at jeg ikke har vært så veldig bevisst på det selv heller.. Men i dag fant jeg uansett ut at det kunne vært en ide å plastre et viss sted på kroppen, og før jeg hadde rukket å sette plasteret halvveis på, ja så merket jeg brått en viss kvalme og svimmelhet presse seg på. Jeg tok en titt i speilet og merket at jeg lett kunne blitt forvekslet med “The Night King” for å si det sånn.. Jeg måtte bare legge meg ned på sofaen, få i meg noe vann, fortsette å ligge litt på sofaen og prøve å tenke på HELT ANDRE TING..

Og apropos helt andre ting: Jeg hadde EN ting jeg litt gjerne ville gjøre i dag mens det enda ikke var for sent. Og dette er igrunn både litt synd og skam, men jeg har per dags dato IKKE lest George R. R. Martins “Isdragen”. Så når jeg i dag tok meg en tur ut av huset var det i all hovedsak for å se om jeg kunne finne nettopp denne boka på Notabene (+ å catche “et par” Pokémons – kremt, kremt). Og for å si det sånn, jeg fant boka jeg lette etter, men ikke bare det. For på vei ut så fikk jeg plutselig øye på en ny Cider jeg ikke har sett før xD Sååå for å gjenta meg selv litt. Livet overrasker stadig, og LIVET ER RART. Okei greit – DA skal jeg slutte å snike inn flere “skjulte” referanser for i dag (lykke til med å “fange” dem alle)!

PS: Flere enn meg som er klare for å bli traumatisert igjen på mandag??

PSS: INGEN Game Of Thrones-spoilere i kommentarfeltet – alle som måtte prøve seg blir bannet fra å kunne skrive nye kommentarer i fremtiden på FLEKKEN! – DRACARYS!!!!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Sol og tronetrauma!!

Solaaaaaaa skinner og jeg er så glaaaaaaa, det er fordi jeg har sett Game of Thrones i daaaaaaaa! (Noe som absolutt var verken sånn passe jævlig nervepirrende, dystert, eller trist i heeeeeeleeee tatt!! 😳)

Men sånn bortsett fra DET så går det faktisk stort sett ganske greit her fremdeles. Jeg ble i går ferdig med å skrive det siste 30 days-challenge innlegget, så nå trenger jeg ikke å stresse mer med det, men heller bare fortsette å legge de ut ettersom de forskjellige dagene de skal publiseres kommer og går – heeeerrrrrrrlig det!

Skal vi se.. Skal jeg si noe mer om Game of Thrones nå, eller skal jeg.. JA også skinner jo sola sånn passelig mye igjen og ved 11-tiden i dag ble det nok en gang så jeg fikk lurt meg ut av huset for å spille litt Pokémon Go. Men etter en times tid gikk jeg dog tom for baller (HATER når det skjer), så da sto jeg der i skyggen og lurte på om jeg skulle ta og kaste meg ut på årets første tur opp mot Vangskirka, eller ikke. Og en liten stund var svaret “tja”.. MEN etter å ha gått en noen glosvette meter kom jeg på at jeg ikke hadde med meg noe drikke. Og jeg hadde heller ikke lyst til å kjøpe noe ekstra, sånn med tanke på at miljøet TROSS ALT er i stor nok krise sånn fra før av + at jeg heller ikke hadde med meg noe ekstra solkrem..

Så ja. Etter ca. 10-20 runder med meg selv bestemte jeg meg for å heller gå ned igjen til sentrum, handle inn litt mat, forså å gå RETT HJEM for og få i meg noe mat med Dag Otto og Kristian som nok en gang kunne by på litt huskestue.

Og NÅÅÅ sitter jeg igrunn bare å venter på et svar fra Tørris og Sigrid om de er “gira” (hva faen feiler det meg egentlig for tiden, har jeg plutselig rundet 50 jeg også??) på å spille litt Monopol etter at de har fått sett ferdig GoT. Og tja, nå kan det tenkes.. Sånn med tanke på at.. At det vil bli litt “vanskelig” sånn i og med at.. MEN JEG HAR TRUA!! 😀

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Livet og døden

Klokken er 04.43 i det DENNE linjen av tekst og bokstaver blir skrablet ned. Undertegnede har muligens fått i seg noen cider, og det er slettes ikke sikkert at han har helt dem ned i et alt for rolig tempo. Men ikke ned på hyrten-styrten heller. Han skulle vel strengt talt gått og lagt seg for 1-2 timer siden, men man må gripe livet ved halen og riste det så godt man kan mens muligheten enda er tilstede. Søvn liksom? Nei det har man aldri hørt om. Er ikke det strengt talt forbeholdt folk som ligger i koma, gamle folk, og de døde liksom?

Nei, jeg sier det bare jeg.. GRIP MULIGHETEN og livet ved elefanthalen mens dere enda kan. Ta ikke alt så sørgelig seriøst. Omfavn de dere måtte bry dere om med masse komplimenter og kjærlighet, og elsk på livet. For det er slettes ikke sikkert at dere får det igjen. Livet altså.

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Krangel og spetakkel, lurveleven og øresus

For ikke så alt for mange uker siden satt jeg og snakket litt med ei venninne om hvilke superevner vi helst skulle hatt om vi fikk velge. Og akkurat der og da så virket evnen til å transportere meg til hvor enn jeg ville, når enn jeg ville, som et nokså åpenbart førstevalg ved siden av å det å kunne skru tiden tilbake og endre på diverse valg og tabber jeg gjerne skulle hatt ugjort.

Men akkurat NÅ sitter jeg først og fremst og skulle ønske at jeg hadde en bedre evne til å fokusere litt bedre, og ikke la meg distrahere så lett. At jeg hadde full kontroll på tankene og følelsene mine. At når naboene bråker som verst så kan jeg bare ignorere det lett som ingenting, og fortsette å konse på hva enn jeg holder på med der og da uten at jeg lar bråket rundt meg få ødelegge absolutt alt for meg. Og at selv om jeg f.eks har en del ting å gjøre, og kanskje nylig har hatt en krangel med noen som irriterer meg ganske greit, ja så kan jeg også bare skyve bort det når jeg ikke ønsker eller orker å bruke energi på det, men heller har lyst til å lese noen sider i en bok eller noe.

Livet hadde bare blitt SÅ mye enklere om dette var mulig. Ja.. Nå er det jo forsåvidt det, ihvertfall til en viss grad. JEG har ihvertfall et potensiale her som jeg vet er mulig å fylle. Men jeg aner ikke hvordan.. Så hvis noen har noen gode tips så tar jeg altså i mot med ååååååpne armer!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Den JÆVLA sofaen altså!

Jada, jada, jeg har klart det igjen jeg vet dere. For når DENNE setningen tastes ned fra tastaturet er klokken 10.27. Jeg har ganske nettopp stått opp, kindoff. “Jamen, det er da ikke så ille det”. Neida, 10-tiden er absolutt ikke det verste tidspunktet å stå opp på, det er først og fremst HVOR jeg nok en gang har valgt å sove og hva jeg igjen har droppet før innsovningen som.. som jeg finner noe kritikkverdig.

For altså, jeg har jo tidligere skrevet om episoder hvor jeg har sovnet på sofaen, rett og slett tatt HELE natta der og droppet sengen og tannpussen fullstendig. JEPP – det er AKKURAT det som har skjedd igjen nå. Rundt fire-tiden i natt hadde jeg allerede ligget her en liten stund. Plutselig reiser jeg meg opp. “Hmm, er det en mulighet for at han Aylar troller med oss nå, at han egentlig la seg til å sove på rett sted likevel?”.

Vel, jeg reiser meg altså opp, og jeg går bort til de få lysene i stua og kjøkkenet som står på – og slår de av. Og I STEDE for å ta meg en rask tur inn på badet for å pusse tennene, noe som hadde tatt meg maks 3-4 minutter.. Ja så går jeg altså tilbake til sofaen, legger ullteppet over meg, og våkner altså ikke igjen før klokken har begynt å nærme seg.. 10.

Og for å si det sånn. Dette er altså på ingen måte første gangen. Det at jeg fortsatt har så god tannhelse, at jeg GANG på GANG får sånn skryt av tannlegen, og i hele tatt – DET er noe jeg bare ikke må ta forgitt. Disse uvanene mine bør absolutt ikke få fortsette. Ja, nå er det heldigvis som oftest et stykke mellom hver gang jeg slurver sånn som dette, men likevel. Det er faktisk ikke helt greit! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!