Jeg slo visst opp, jeg – igjen!

Vennskap kommer, og vennskap lukkes og går. Noen ganger åpnes skapene opp igjen, man tar vennene sine ut og tilbake i varmen, og man innser muligens at man til syvende og sist har det best med de – og at alle andre alternativer er dårligere alternativer.

Den siste uken har jeg åpnet hjemmet mitt på nytt for et noe spesielt vennskap jeg hadde lagt på is siden i vår en gang. Og om jeg nå merker forskjellen? Tja. For saken er at helt siden jeg forrige uke (eller var det uken før det igjen? 🤔) kjøpte inn et nytt kull med Tine IsKaffe så har konsentrasjonen min nok en gang falt litt fra hverandre, og nattesøvnen har på ny fått litt dårligere kvalitet.

Nå kan det selvfølgelig være den overveldende sommervarmen som utgjør dette. Jeg skal ikke utelukke det verken helt eller fullstendig. Men for å si det sånn.. Formen er som regel noe bedre på morgenen før jeg har inhalert dagens dose kald kaffe, enn den er etter.

For å si det sånn; Det er en del grunner til at det nå er en stund siden sist jeg inviterte Tine IsKaffe inn i hjemmet mitt. Og etter det siste bruddet tok det ikke lange stunden før jeg begynte å merke en forbedring i hverdagen, på samme måte som det ikke skulle ta lange stunden før jeg merket en viss forverring når jeg igjen tok det tilbake.

Nå kan det selvfølgelig være at det ikke er produktet i seg selv som er problemet. Det kan være så enkelt som at jeg stort sett forbruker det litt feil. For stort sett så tømmer jeg en liten kartong nærmest på styrten. Mens med den varme pulver-utgaven går det stort sett litt langsommere. Jeg vet ikke. Det er ikke sikkert at det er det heller. Det er ikke sikkert at det er Tine IsKaffe som frembringer tåken i meg i hele tatt. Dette innlegget er muligens, kanskje og mest sannsynlig bare jeg som for ente gang tenker høyt, meneh..

Ja, har uansett tømt lageret nå og tenker ikke å kjøpe inn mer på en stund, for så og igjen se om det vil ha noen betydning. Så får jeg bare kinda håpe at denne sommervarmen som jeg egentlig ikke er så fan av varer litt lengre, slik at jeg lettere kan stryke den fra “Skyldig??“-listen, eventuelt!

Å Tine, du iskalde Tine 💔

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

I morgen er det over

Ja.. Så var min aller siste kveld på denne meget så asfalterte jord omsider kommet. Fra og med i morgen er det over og ut. Da er det herved slutt. Slutt på mitt liv som 28-åring.

Jeg skal selvfølgelig ikke benekte at jeg ville foretrukket om det hadde skjedd på en dag hvor klimaet hadde (til)passet (seg) bedre til min såkalte personlighet, for i sådan stund svever det alt FOR LANGT til venstre.

Men igjen!! – hvem er jeg til å klage? Heldigvis må jeg ikke ut av huset i morgen, av hva jeg vet foreløpig, og da er mye plutselig litt bedre. For en ting er de gloheite dagene hvor jeg bare er inne hele dagen. Men det er noe litt annet når du stikker deg ut og frem i lyset, lar sola varme opp kroppen litt ekstra, og du blir som en termos som bruker ALT for lang tid på å kjøle seg ned igjen.

Hmm. Ja kanskje det hadde vært noe å ønske seg. En meme (eller me-me som Stays ville ha sagt på ekte østlands) av meg som en termos? Hvis noen er tilbøyelig til å lage en til meg så skal jeg ihvertfall ta i mot med åpne (og hittil nokså bleke) armer.

Noen som vil fiks-faxe meg en meme?? 😁

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Drivkraftens iver!

I dag “tidlig” måtte jeg bare pent drite i å forsøke å lese videre i den boken jeg holder på med nå. Ikke fordi jeg var spesielt trett, for det var jeg ikke. Men rett og slett fordi jeg for en gang skyld hadde for mye energi i hodet. Noe som absolutt er en forbedring kontra tidligere da jeg knapt har følt at noe i meg har levd noe særlig i hele tatt, annet enn pittelitt selvforakt og gammelt gnag.

Men ikke i dag!! Null, niks! I DAG skulle leseferdighetene heller bli offer for en rastløshet og en drivkraft som først og fremst bunner og grunner i at jeg i går kveld fikk en ide til en ny video hvor manuset allerede er ferdig skrevet. Alt jeg nå behøver er å finne fire flotte medskapninger som kan si seg villig til å hjelpe meg litt, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på HVA jeg trenger hjelp til her og nå.

Det eneste jeg kan legge til helt avslutningsvis er at jeg har blitt litt inspirert av en viss norsk hit som jeg mener å huske ble publisert på blant annet Youtube for omtrent en måned siden.

And thats all for now folks! 😁

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

R.I.P Dragens Hule?

Bildet er tatt fra: Dragens Hule på Facebook

I en tidlig høstkveld i 1998 lærte Georg Anker-Hansen det norske folk at noen flyplasser skal man fortsatt beholde i selskapet selv, om de ikke lengre tjener inn noe særlig. Dere vet, av følelsesmessige årsaker.

De siste dagene har jeg tenkt litt på dette. Ikke at jeg eier så mange flyplasser å beholde men det er i det minste en og annen nettbutikk jeg har lyst til å se puste og pese ihvertfall noen år til.

Dragens Hule f.eks. Ikke en butikk jeg har handlet fra selv på flere år, bortsett fra noen sorte bomullspinner nå og da. Men likevel – det var en tid jeg handlet derifra nærmest daglig, altså har Dragens Hule hatt en ikke helt ubetydelig plass i mitt mørke hjerte. Og det har det fremdeles.

Så derfor tenkte jeg at jeg skulle sette opp en aldri så liten liste nå over ting jeg kan kjøpe fremover i håp om at min kjære ex vil klare seg ihvertfall en liten stund til. Men så er det liksom sånn at.. Det er så og si ikke noe å kjøpe lengre. Litt hårfarve og piercing-utstyr, og det er basically det.

Og en annen ting.. Livet er sårt og trist til tider. Folk du er glad i kommer til å dø, serier du liker kommer til å ha sin siste sesong, og samtlige av dine favorittbutikker kommer en dag til å legges ned og sakte, men sikkert gå kraftig i den stadig tykkere glemmeboka.

Bilde er tatt fra: Dragens Hule på Facebook

Man kan ikke ta vare på alt og alle. Slik er livets gang og denne gangen er av og til jævlig kald, uhyggelig og klaustrofobisk. Så med andre ord; Selv om jeg har funnet litt jeg muligens kunne bestilt meg her nå så har jeg likevel bestemt meg for å innse at Dragens Hule dessverre tilhører fortiden. Og fortiden skal man helst holde bak seg og se tilbake til minst mulig.

Så.. R.I.P Dragens Hule, I guess? 🖤

Har dere noen spesifikke minner/ følelser til Dragens Hule?
Noen bedrifter dere frykter skal gå konk ganske så snart?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

I disse covid-19-tider..

Det er nærmest fascinerende hvor brått alt bare kan snu. Og hvem skulle tro at noe som angivelig er “made in china” skulle få så store konsekvenser for ikke bare en hel generasjon, men flere? Noe lignende har faktisk ikke skjedd siden Pokémon Go satte en hel verden inn i spill i 2016, og Pokémon kommer ikke fra Kina engang, men Japan.

Nå har vi i stede det nye korona-viruset som ikke har satt verden inn i spill, men ut av spill. Og i stede for å lokke folk ut av hjemmene sine har denne nye verdensomspennende feberen tvunget de aller fleste av oss INN i hus. Og hytte.. 🤔

Og hvordan går det så med meg, tenker dere kanskje? Jeg har ikke akkurat vært sånn veldig aktiv her i bloggiverset på en stund nå.

Jo, takk som spør. 😄 Med meg går det greit. Faktisk vil jeg påstå og si at jeg har det bedre enn jeg strengt talt muligens “burde”. For faktum er at jeg har begynt å virkelig nyte denne tiden. For mens jeg i januar slet med kampen om holde gående en normal døgnrytme slik at det blant annet ville være enklere å få møtt folk, snakket med folk – ja så har jeg det nå temmelig flott fordi jeg har begynt å gi BENG i denne døgnrytmen. Jeg legger meg når jeg vil, står opp når jeg gidder, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet over dette på mest sannsynlig flere måneder, fordi vi helst ikke skal ut av hus og treffe hverandre noe særlig nå uansett.

Så lenge jeg bare får chattet eller ringt litt med noen i løpet av “dagen” så er jeg fin, ja faktisk dritfin. Og om det er like før jeg legger meg, eller rett etter at jeg har tatt oppvasken, barbert meg, dusjet og pusset tennene (altså mitt kjære og kanskje mindre kjente morgenritual), ja se det gjør ikke noe. Eller alt der i mellom for den saks skyld.

Sannsynligheten for at jeg vil finne NOEN som har tid til å f.eks preke litt med meg over Skype nå anser jeg som større i dag enn før Erna & Co så og si stengte hele landet. 😝 Jeg har enda ikke prøvd ut denne teorien, men jeg har stort sett rett i mine antagelser, så jeg antar at jeg har rett også i dette tilfellet.

Så med andre ord.. Jeg har det altså ganske så bra for tiden. Faktisk har denne uken muligens vært den beste uka for mitt tilfelle i hele 2020 så langt. Burde jeg skrive dette offentlig? Nja.. 😅 Mener jeg noe vondt med det? På ingen måte. 🧐 For det kan også sies: Jeg tar denne krisen alvorlig. Jeg vasker hendene grundig når jeg først er i butikken, holder avstand, hamstrer ikke, har ingen hytte å rømme til og hadde jeg hatt det hadde jeg uansett holdt meg hjemme fordi jeg ikke er en komplett idiot, også videre. Og det bekymrer meg hva fremtiden kan bringe når det kommer til andre menneskers helse og økonomi. Det gjør det virkelig. Og jeg bekymrer meg også litt for hva dette kan ha å si for min økonomi fremover..

Men på en annen side er det lite jeg kan gjøre med disse tingene uansett. Så derfor velger jeg nå heller å kose ræva av meg med å gi litt f i døgnets rytme nå, game “litt” mer enn hva jeg ville gjort om det ikke var for corona, og rett og slett bare gjøre det jeg kan for at denne tiden skal gå over så fort som mulig. For når alt kommer til alt – jeg VIL jo ut i verden å treffe folk igjen! Men så lenge det ikke er aktuelt her og nå, ja så gir jeg rett og slett litt f på min egne særegne solidariske måte.

Stay goregeous! 😷

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Slutta med kaffe?

Hallo bloggen – its me, is that you? 🎶

Okei, som dere “gamle” lesere forhåpentligvis har fått med dere så har som flere ganger nevnt ikke januar og februar vært blant de aller beste orgasmene jeg kunne gitt meg selv.

En stor del av dette skyldes at jeg har lagt meg på et tidspunkt mens kropp og hode omsider har begynt å “våkne” etter å stort sett følt seg temmelig daff og trett tidligere på dagen. I tillegg til at jeg ikke har vært så flink til å gå meg en tur, og attpå til det igjen hadde (og fremdeles har jeg) et og annet uoppgjort med en og annen..

MEN så har jeg nå – det vil si for to-tre dager siden – innsett enda en ting. Dere vet den derre Tine Iskaffen, sant? Den er jeg som kjent blitt ganske glad i, gjerne som det aller første jeg heller i meg på morgenene mens jeg står og tar oppvasken fra dagen før, før jeg så begynner på en slags frokost.

Og DET vil jeg bare ha sagt; At (is)kaffe kan føre til kjipe angstfølelser, ja jo, akkurat det har jeg jo visst i flere år allerede. Men at det har noe å si om man heller det i seg på tom mage, eller ikke.. Vel, det var forsåvidt en teori jeg har gått og tenkt litt på en stund, men det var ikke før “her om dagen” at jeg altså fikk bekreftet det svart på hvitt.

Så.. Nå har jeg rett og slett bestemt meg for å ofre dette morgenritualet jeg har sverget så rått til de siste 4-5 månedene, eller noe der omkring. Og vet dere hva? Allerede dag 1. (det vil si onsdag elllllller torsdag) så merket jeg en viss forskjell – til det bedre.

Har fortsatt drukket (is)kaffe de siste dagene, men nå venter jeg altså med den brune kosen (hvis det er lov å skrive i dette herrens år..) til jeg har fått i meg noen brødskiver, ellllller noe annet godt som kan defineres som (noen lunde) sunn og god MAT. Frokost først, kaffe etterpå.

Ja, så.. På sett og hvis kan det se ut som det går sakte, men sikkert fremover i riktig retning igjen nå. Ende-føkking-lee-harvey-oswald!!!

PS: For de av dere som nå tenker at dere kan fortsette å drikke (is)kaffe på tom mage slik jeg har gjort en god stund nå… Det KAN være kreftfremkallende også i følge blant annet den artikkelen jeg har linket til lengre opp. Så.. Ja. Please dont.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Korona, sa du?

I de siste par månedene må man nærmest ha bodd på andre siden av klllllllllllllimagassene for å ikke ha fått med seg det nye, og mye omtalte korona-viruset, angivelig “made in china” – som med alt annet rart folk velger å ta med i hus og hytte nå om dagen.

Personlig var jeg en av de som gikk rundt og bekymret meg (litt) for en ukes tid siden, men etter å ha “saumfart” 100 nye korona-overskrifter hver bidige dag siden da, ja så har jeg omsider bygget meg opp en større og større “likegyldighets-mur” som ville fått selv Trump sykelig stolt.

Per dags dato er jeg med andre ord ikke lengre nevneverdig bekymret. I den grad jeg tenker noe særlig over det nå så er det helst i form av diverse vitser, komiske Youtube-videoer osv. som jeg vurderer om jeg skal hoste ut, eller bare sette i karantene, for så å la de sakte, men sikkert råtne vekk på den måten.

Og mens jeg sto og tok oppvasken i dag så tok jeg meg selv i stille meg selv følgende spørsmål; hvor bekymret ER jeg for denne koronaen? Eller for å si det på en annen måte. Hvilke ting er det jeg akkurat her og akkurat nå frykter pittelitt mer når alt kommer til stykket?

  1. den kleine stillheten mellom venner og bekjente man enten ikke har så mye felles med, eller som man mer eller mindre allerede har snakket med “alt” om. Ellllllller som man ikke kjenner så godt enda, og derfor er litt ekstra lite keen for å drite seg ut foran. Take a pikk.
  2. at jeg skal få kjeft fra fremmede (eller bekjente for den saks skyld) for å dukke opp forkjølet inn på butikken – tok meg selv i å bli bittelitt skeptisk her om dagen da en fyr satt og snufset litt på en benk like ved meg på Coop Mega 😅
  3. at jeg ikke skal klare/ gidde/ tørre å gjennomføre alle målene jeg har satt meg for 2020.
  4. at humoren i mine fremtidige poster skal bli så tørre at følgeskaren tørker ut.
  5. at pcen, spill-konsollene og/ eller tven skal dø ut mer eller mindre på likt.
  6. at “nye” Paradise Hotel skal suge mexicaner-balle.

Er du beskyttet for korona? *host, host*..
Bekymret mente jeg, selvfølgelig! 🤪

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Døgn og rytme

I og med at jeg særlig i januar har lagt igjen et og annet “hint” om at en del ting generelt ikke har vært “så gøy” er det igrunn nå på sin plass at jeg kommer med en aaaldri så liten oppdatering for å si – at det går bedre.

For det å ha faste tider man legger seg og står opp er jo viktig.. MEN når man i nærmest en hel måned har gått rundt som en zombie fordi man rett og slett ikke har vært noe trett når man først har lagt seg, for så å bli liggende 3-5 timer passe våken, og bare produsere giftige tanker om da, nå, når og hvis.. Da KAN det hende at det faktisk er bedre å drite litt i de faste tidene likevel, og heller legge seg når kropp og hode føler for det.

Så DET har jeg begynt å gjøre igjen nå. Og klart, jeg skulle helst hatt en døgnrytme jeg som “alle andre”. For man blir jo litt sånn “bør jeg legge noen planer om å møte de og de den og den dagen der, eller kan det være at det ikke vil passe med de forskjellige timene jeg har begynt å legge meg og stå opp igjen da?” – men akkurat nå så vil jeg heller ha det sånn, enn slik basically hele januar-måneden ble. For DET var faen meg noen trette greier!! 🤪

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos