Intet Tinder-egg?

Mitt forhold til Tinder har vært noe av og på siste årene. Enten eksisterer det ikke i det hele tatt – verken mentalt eller på mobilen. Eller så gjør det det i ganske så stor grad. Passelig stor grad.. Ingen vits i å overdrive.

Etter min forrige bytur har jeg igjen kjent på hvor ensom jeg tidvis føler meg i Oppdal. Og igjen, det er ikke det at jeg ikke har venner, eller folk å snakke med her, for det har jeg. Men det er ikke her jeg har “gogjengen”. De jeg kjenner til en viss grad i nærheten er litt for A4 til at det funker så og så ofte i lengden. IKKE noe galt i å være A4-menneske – verden trenger trygge og stabile vanemennesker for at ikke alt skal gå fullstendig av hengslene! Men for mitt vedkommende blir det fort litt kjedelig i det lange omløp.

Så de siste ukene har jeg altså re-installert Tinder. 😌 Håper å finne noen som ikke bor lengre unna enn 2 og en halv time med toget. Noen jeg kan ha en viss kjemi med, og som jeg kan ha litt fellesinteresser med. Sammenlignet med tidligere er jeg blitt noe mindre sparsommelig med hjertene. Man får jo ikke match om man sviper alt og alle til venstre. Og jeg har heldigvis blitt en hel del mer åpen for hvem jeg vil gi en sjanse med årene, samtidig som jeg er blitt flinkere til å luke vekk ugress når det måtte komme opp.

De jeg først og fremst venstre-sviper nå er de som så og si ikke har noe informasjon om seg selv. 👤 Eller som har veldig få, eventuelt nokså ensidige bilder. Men utover det er jeg åpen for det aller meste. Enn så lenge er det ikke mye å skryte av. Foreløpig 1 match, og hun har jeg enda ikke fått kontakt med.

Men dere.. hva er greia med at Tinder viser profiler som er over 4000 km unna når min grense er satt til 51? Og så lurer jeg på hvordan Tinder prioriterer hvilke profiler man skal få opp og ikke. Jeg har skjønt at jo mer aktiv man er, desto større sjans for å dukke opp hos andre. Men samtidig skal de tjene penger, så det er kanskje ikke sååååå ideelt å gjøre det 2 easy for oss som bruker appen gratis å finne det vi leter etter “umiddelbart” heller.

Den som ikke lever.. får heller ikke se! 🤞

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Kastet Bergen under bussen?

Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har merket med hashtagen “forandringfryder” rundt om av samtlige årsaker, men man skal ikke behøve å bakover-stalke meg så fryktelig lenge før man har funnet en god del, og vel så det..

I går derimot fant jeg ut noe som definitivt ikke bare var helt tusenfryd. For like etter at jeg hadde funnet meg et hotell i Bergen jeg kunne tenkt meg å booke inn på om noen uker ble jeg slått ned av en mindre gøy nyhet.

Tidligere har jeg reist med Fjordekspressen når jeg har reist til Bergen, noe som begynner å bli en stund siden sist (mars 2019). Og nå kjører ikke denne bussen Trondheim-Bergen lengre, men bare Stryn-Bergen, + at den ikke ankommer Bergen rundt 12 på dagtid mer heller, men i 23-tiden nærmere midnatt.

Jeg har sjekket litt rundt etter hvilke andre alternativer som finnes. Men kort fortalt virker det som at jeg må belage meg på en enda mer langdryg reise enn tidligere dersom jeg skal reise dit kollektivt nå (har tidligere tatt meg 12 timer å reise én vei), ELLER så finnes det en flymulighet fra Trondheim, men da må jeg først legge ut på en togreise som innebærer tre tids-klaustrofobiske bytter.. 😅 Og her er det viktig at alle togene er i rute! Og som ikke det er nok får jeg knapt én time på meg til å finne frem til flyplass og fly når jeg først har ankommet Trondheim.

Jeg har aldri dealet med fly og flyplass. Så for meg som har en tendens til å overanalysere og bli nokså stresset av visse nye utfordringer som attpåtil blir kombinert med det faktum at jeg på ingen måte vil få den tiden jeg helst skulle hatt så, fremstår heller ikke dette som et veldig fristende alternativ her og nå.

Alternativt kan jeg være i Trondheim i kjempemange timer før flyet går. Dvs. grytidlig på morgenen før folk flest har stått opp, for så å danke rundt frem til 15-tiden.. Såeh.. 😶

Det jeg derimot kom på NÅ er at jeg kanskje heller kan booke meg inn på et hotell i Trondheim, og være der et helt døgn (eller to) føøøør jeg drar videre til Bergen. Per nå er det dette alternativet som fremstår som minst langtekkelig og stress. Mulig jeg kommer til å gå for denne løsningen dersom Fjordekspressen ikke kjører tilbake til gamle spor og tider i løpet av (sen)sommeren.

Enn så lenge har jeg valgt å sette Bergen litte grann på vent. For nå har jeg begynt å planlegge og forbedre meg på en ny Oslo-visitt i stede. Er spesielt én venn der jeg har hatt dritlyst til å hilse på i femti ørten evigheter nå. En venn som har oppholdt tankene mine MYE de siste to årene, og som jeg enda ikke har hatt gleden av å treffe in personas drakt.

I tillegg har jeg litt mer kontroll på hvor diverse steder er og sånn i Oslo kontra Bergen, så siden min neste reise vil bli den første siden november 2019 er det nok ikke sååå dumt ha Bergen på ventelisten en stund til likevel.

Hvorfor må reiseliv av og til være så komplisert?? 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

For en gnags skyld!

Har just skrevet en tekst som jeg er ganske fornøyd med. Den er kort og enkel. Og veldig relaterbar.

Planen er å gi den et liv i form av en egen youtube-video. I og med at teksten er så kort og enkel er det logisk at jeg også skal gjøre videoen likedan.

Men i stede for å sette opp kamera her og nå forså og trykke «rec» så vil jeg heller tenke på det en liten stund. Ønsker ikke at dette skal bli enda et prosjekt som kommer og biter meg mellom øynene etter at jeg har rushet med sablene.

Forhåpentligvis skal jeg heller ikke overanalysere det (ehm… oh well), for det er også en måte å drepe sine barn på! Men skal se om jeg kan gjøre noe litt ekstra smart med det til over helga. Om det er noe som kan gjøre ideen min enda litt bedre som jeg rett og slett ikke har tenkt på i skrivende stund.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Pale, bright and dark

Idet nye spor stadig blir til slår det meg mer og mer hvor heldig jeg på sett og vis var den gangen bekymringene og problemene som blåste rundt meg var lokale. Så lokale at de i bunn og grunn handlet om meg selv, for det meste. Det ironiske er at jeg har det mye bedre per i dag enn veldig mange andre perioder i livet. Og psykisk helse – som først og fremst har vært min sterkeste motvind og tøffeste motbakke – skal man så absolutt ikke kimse av, eller ta for gitt.

Men «den gang da» var det i det minste så mye jeg kunne gjøre for at det faktisk ville blitt mye bedre. 🙃 Igjen – når man virkelig er fanget i det er det mildt sagt mye lettere skrevet enn faktisk gjort, misforstå meg ikke der!! Men de siste 3 årene; først en epidemi som er som tatt ut fra en kjip katastrofe-film, og nå tidenes mest unødvendige WTFf(!!)-krig i Europa, som tatt fra annen en kjip film.. jeg savner rett og slett da bekymringene mine kinda var mer innen for min egen rekkevidde. Jeg savner mer av det jeg faktisk kunne gjøre noe med og “avslutte”, samtidig som virkelig håper at verden snart får mindre av.. alt det faenskapet verden i bunn og grunn har dreid seg om “i det siste”.

Stay goregeous! 💙💛

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

UTFORDRER SKJEBNEN – 10 år etter!!

For nøyaktig ti år siden i dag så skjedde det noe ganske trist og nedrig i mitt liv.

Jeg hadde døgnet. Hadde vært oppe hele natta. Ut på ettermiddagen var jeg og besøkte ei venninne for å holde meg våken noen timer til. Jeg husker vi satt i vær vår stol – eller hun satt vel strengt talt i en sofa – vi så «Snakes on a Plane» – dvs. hun gjorde det, mens jeg sleit seriøst med å holde øynene oppe. 😳

Etter som timene hadde gått stadig lengre i sitt løp var det også på tide at jeg tuslet hjem. Sånn like før slaget 17 kunne jeg melde her inne på bloggen at jeg snart skulle kose meg med lasagne før jeg siden skulle ta avskjed med nok en laaaaang og dels slitsom dag.

Lite visste jeg der og da at det var lasagnet jeg skulle si adjøs til først.. En halvtime etter dette innlegget hørte datidens blogglesere (som jeg lurer fælt på om jeg fremdeles har noen igjen av?) fra meg på nytt. Lasagnen jeg der og da skulle ha spist hadde gått rett i gulvet.. og det samme gjaldt også tallerkenen – vi må aldri glemme 🖤

I dag er det altså 10 år siden denne hendelsen, og i nå sitter jeg her på ny og utfordrer skjebnen.

La oss bare krysse fingrene for at jeg ikke sitter her og blogger igjen om et kvarters tid, men at jeg i stede sitter og hygger meg i fred og fortrolighet!

Og ja, forresten. Litt mer tilfeldig har jeg også tenkt at jeg også i dag skal se en gammel filmklassiker som jeg enda ikke har “fått” sett.

Blir dog litt mindre slanger denne gangen, for om snart er det nemlig «Scarface»-jomfruhunna mi som skal ryke. Ehm.. Jeg håper ikke dette skjebnesflørtende ordvalget knuser kvelden min fullstendig nå!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Vaksineres på torsdag – for alle gode ting er stadig tre?

Like før helga tikket inn lyste mobil-displayet opp og der sto det sort på grått at jeg har fått vaksinetime førstkommende torsdag. Jippi.

Da jeg skulle ta den første dosen grudde jeg meg en del. 😅 Ikke så mye dagene før, men. Og det er ikke sånn at jeg gruer meg noe særlig nå heller. Nå er jeg mer på det stadiet at jeg lurer på – som alle andre antar jeg – når “alt” vil være “over”.

Da jeg gikk hjem igjen fra andre dosering befant jeg meg delvis i den tro på at det skulle bli den siste nødvendige dosen for tilsynelatende friske folk under en viss alder. Og vel, nå er det visse uenigheter iblant helsepersonell og forskere hvorvidt en tredje sprøyte strengt talt er nødvendig for friske folk under 40-50, men.. 🤔 ja for å si det som det er så er jeg ikke like “motivert” denne gangen som jeg var for de to første.

Så er jeg ikke helt sikker på hvorfor jeg har takket ja denne gangen heller. For dose 1 og 2 var det ganske enkelt for å bidra til å beskytte de mest utsatte i samfunnet, samt at det skulle føles mer innafor å reise rundt igjen (noe som i skrivende stund fremdeles IKKE har blitt noe av..), men nå. Jeg er faktisk ikke sikker. 

Misforstå meg rett. Jeg er fortsatt for at folk SKAL vaksinere seg samme hvor lite eller mye man har med andre mennesker å gjøre, og alt sånt no, men en tredje eller hvem vet.. det har også vært snakk om en potensiell fjerde sprøyte.. gjør jeg det fordi jeg føler at “alle” (men langt i fra alle) forventer det?

Til dere som nå måtte lese dette som at jeg vurderer å trekke meg. Dere kan bare ta det rolig. 😏 Jeg kommer til å være “snill gutt” og ta den tredje dosen på torsdag som planlagt. Men jeg er altså i økende tvil på hvor nødvendig det er, og hvorfor jeg egentlig gjør det.

Hva er deres tanker om en dose 3? 💉

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mine mål for 2022!

  • Runde 400 subs på Youtube!
  • Involvere flere folk i mine videoer igjen!
  • Få en nærmere relasjon til folk!
  • Adoptere en tarantell!
  • Besøke Hunderfossen!
  • Gå opp Allmannberget!
  • Lære å vaske vinduer!
  • Skaffe ramme til Marilyn, Eva og Adolf!
  • Bli nøyere på å se gjennom ting før publisering!
  • Smake vin!
  • Vinne 10 000 kroner!
  • Få tilbake blogg-statistikkene!

«I would rather be a superb meteor, every atom of me in magnificent glow, than a sleepy and permanent planet. The proper function of man is to live, not exist. I shall not waste my days in trying to prolong them, I shall use my time.»
– Jack London

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Ble 2021 et vellykket år?

Nytt år, nytt hår, nye finurligheter! 😁

Om ikke alt for lenge skal jeg sette meg ned, og finne ut av hvilke mål og eventuelt regler jeg skal sette meg for det nye året vi just har trippet inn i, men først.. på tide å analysere og låse ned det forrige.

1. januar 2021 var jeg noe bestemt på særlig én ting. At jeg skulle ha færre mål enn året før. Samtidig valgte jeg å kompensere for dette ved å legge til noen regler – noe jeg ikke har pleid å ha tidligere.

Og nå 365 dager senere er det på tide å kjøre en liten gjennomgåing for hvor flink jeg har vært til å oppfylle disse listene.

Målene jeg hadde for 2021:
«Finne meg et nytt sted å bo!»
– Tror de aller fleste har fått med seg hvordan det har gått: I slutten av mai kunne jeg etter såå mange lange, drøye måneder med nervepirrende og altoppslukende “skattejakt” endelig se meg selv inn i speilet og si: «Jeg klarte det!!!!» 😃😄😀😄

Et halvt år har gått siden jeg flyttet, og det lenge siden jeg har hatt det så bra som jeg har det nå!!

«Være flinkere til å støtte lokale restauranter og generelt ting i Oppdal!»
– Av forskjellige grunner har jeg ikke benyttet meg sånn kjempemasse av spisesteder og sånt no, men sammenlignet med 2020 så var jeg likevel litt flinkere til dette i 21.

I tillegg har det vært enkelte ting jeg lett kunne ha handlet over nett, men som jeg i stede har klart å finne og kjøpe her. Så har jeg blitt flinkere? Ja, det har jeg!!

«Komme meg ut av Oppdal igjen!!»
– Her har jeg dessverre litt dårligere “nyheter”. Kort fortalt: har jeg klart det? Nei. Men på en annen side: Mye tyder på at det skal bli lettere for meg å få reist igjen nå i 2022, så har veldig troa på at jeg skal få “tatt igjen” dette i år ved å reise for både 2021 og 2022 i… 2022! 🤯

«Nå 500 abonnenter på Youtube
– Dette gikk dessverre ikke helt i boks. Jeg fikk en del nye abonnenter i 2021. Men mye på grunn av at det er stadig vanskeligere for mindre kanaler å nå ut i mengden i dag, samt at jeg i perioder ikke har vært like aktiv som jeg burde ha vært for å få til dette, så har jeg ikke lyktes med å passere det magiske 500-tallet, enda.

Reglene jeg hadde for 2021:
«Ikke legge meg for tidlig hvis jeg ikke er trett, eller det er så og så kort tid siden jeg sist sov!»
– Dessverre… Det har skjedd alt for ofte at dette ikke har blitt fulgt opp som igjen har ført til en god del timer hvor jeg har ligget i mørket og kjempet mot plagsomme tanker. 😩 Ikke nødvendigvis av den depressive typen, men tanker som av andre grunner ikke har vært meg spesielt gunstige.

«Kan jeg bruke speilrefleksen til å ta bilder til Instagram, bloggen eller what ever.. BRUK SPEILREFLEKSEN!! Og apropos Instagram; ikke legg ut typisk “my story”-content som vanlige poster!!!»
– Dette er en regel jeg kjenner meg litt likegyldig til at har blitt brutt nå. For selv om speilreflekskameraet er bedre enn mobilen så syns jeg likevel at man ikke skal skimse av mobilkameraene folk flest, meg inkludert, har nå.

Når det kommer til innholdsdelen, å ikke legge ut “my story”-stuff i feeden og visa versa, så har jeg helt klart vært flinkere til dette i 2021 enn tidligere år.

«Lag akkurat det jeg vil til blogg/youtube når jeg selv vil det!! Vil jeg lage fem videoer på rad, LAG FEM VIDEOER PÅ RAD!!»
– Dette er en regel jeg har brutt litt nå og da, men sammenlignet med tidligere så har jeg blitt udiskutabelt mye flinkere!

«Bruk mindre tid på badet.. *kremt* do..»
– Har blitt alt for mye tid på do i 2021 enn jeg er komfortabel med å reflektere over. Blitt alt for mange timer med mobilen, samt stunder hvor jeg har tvunget meg selv til å bli sittende til jeg har fått onanert til et eller annet. En tvangstanke jeg har hatt i flere år nå og fortsatt må jobbe med å “riste vekk”.

Stay goregeous!!!!!!!!!!! 😘

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Om og ommøblering

Forandringer fryder, og forandringer gir energi! I hvert fall for min del.

I løpet av det siste halvåret har jeg hatt ting stort sett på samme sted hva gjelder andre etasje. Tv-delen har ligget i det hjørnet som befinner seg lengst unna trappen, dvd-hyllene nærmest trappen.

Og dette har fungert veldig, veldig godt, noe som i og for seg kan tas som en selvfølge, ellers hadde jeg tatt grep og flyttet på både ting, men også tang for ganske lenge siden. 😊

Slik har ting vært plassert siden slutten av juni:

Som nevnt allerede; Dette har fungert veldig, veldig godt. Likevel har det vært én liten irritasjon, samt én aldri så liten tanke som i det siste har fått meg til å tenke at jeg vil teste ut en annen vri på det hele.

  1. Sola! Den har riktignok ikke vært noen sak siste måneden, men i sommer og i høst har jeg flere ganger irritert meg over at den gjennom glasset til verandadøren har funnet det for godt å blende meg ved å, ja.. skinne meg rett i trynet. Kunne selvfølgelig ha fikset dette ved å dekke for, men..
  2. Ikke at jeg tror dette har vært, eller ville blitt noe sak i fremtiden da det er en brannmur som skiller min leilighet fra de to på andre siden av veggen, samt at jeg ikke har til vane for å ha på så mye lyd uansett, men jeg har likevel tatt meg selv i å tenke hvor godt naboene EVENTUELT måtte høre det, særlig i perioder hvor døgnrytmen min har vært snudd totalt opp ned og jeg gjerne har stått opp i sånn… 18, 19, 20-tiden.. For så å game, se film, eller redigere videoer for den saks skyld gjennom mer eller mindre hele natta. 😄😅
  3. Okei, jeg hintet til at det var to punkter totalt sett i ste, men det er faktisk tre. Kjøkkenet! Jeg vet ikke helt hvorfor, men av en eller annen grunn føltes det både litt rart og litt feil å sitte såpass nærme kjøkkendelen av rommet. Eventuelt det faktum at jeg hele tiden hadde kjøleskapet, kjøkkenbenken osv. i sidesynet. Er helt ærlig ikke helt sikker på hva det var som var greia – jeg vet bare at det har vært noe.

Så tidlig i går, like etter frokost (har en relativt normal døgnrytme nå, dvs. står opp i 4-5-tiden om natta/morgenen, så ikke helt normalt, men… bedre?) bestemte jeg meg for å ta grep. I verste fall er det “bare” (kjempegøy å rote med alle ledninger og sånn) å flytte stort og smått tilbake igjen.

Startet med å hente to flytteesker i gangen nede som jeg fikk plassert bøker og dvder/blu rays i. Derfra var det i grunn bare å ta ned tv, spillkonsoller og pc, for så å tørke, blåse og suge litt støv her og der, før jeg “endelig” kunne begynne å skyve og plassere ting på sitt nye sted.

Og etter først litt “YIHUUUUU, jeg er endelig i gang, dette er faktisk litt gøy”, til “okei, dette er ikke såååå gøy”, til fanden i Helsinki, jeg skulle aldri begynt på dette her, blir jo aaaaaaaaaldri ferdig!!!!!, så så ting omsider ut som dette:

Jeg ble ganske umiddelbart veldig fornøyd med delen som involverer dvd-skapene samt den ene bokhylla. Men når det gjaldt det nye tv-hjørnet.. vel, jeg så fort noen nye uheldige utfordringer, og jeg ble brått usikker på hvor vidt krokodilla hadde prioritert riktig bytte. (Btw: har dagens barn fortsatt de samme krokodille-oppgavene som min generasjon hadde i mattebøkene sine?? 🐊)

  1. Brått var sitteplassen min (høyre side av sofaen) veldig, veeeeeldig nærme vedovnen.
  2. Er det én ting jeg virkelig elsker med denne leiligheten (i tillegg til en drøss andre ting) så er det muligheten til å speide ut mot Oppdal sentrum gjennom vinduene. Plutselig hadde jeg “blokkert” den muligheten litt. Dvs. det gikk fortsatt an, men det var utvilsomt blitt mer vrient.

Så da jeg var “ferdig” vurderte jeg kort å snu tv-hjørnet “et kvarter”. Men jeg gadd helt ærlig ikke. 😒 Jeg var sliten og lei, og hadde mest lyst til å bare spille det nyeste Spider-Man-spillet ut dagen.

Da kvelden så kom snikende begynte jeg å kjenne meg litt kald på hendene. Ute var det blitt 11 minus, og her inne.. Skulle jeg ta sjansen på å fyre opp? Vel, ikke det at jeg var særlig bekymret for sofaen sin del. Men en kjapp vurdering som endte med konklusjon “jeg vil heller være litt kaldere enn foretrekkbart, enn for varm”, førte til at jeg ble sittende rimelig passivt, kald og passe frustrert. Det ble verken noe fyr i ovnen, eller “et kvarter”-flytting for å si det sånn.

Jeg valgte i stede å sitte der å småfryse og irritere meg over mine egne valg, fremfor å ta en raskere og mer smertefri ende på det hele ved å.. gjøre noe med det. Tok med meg frustrasjonen inn på soverommet enda noen timer senere og god natt. Dere vet – gamle vaner er fortsatt stort sett vondere å vende enn “et par” møbler, noen spillkonsoller og andre duppeditter.

Spol så noen timer frem i tid og “GOD MORGEN LAIVET!!!!!” 😃😃😃😃. Ny dag, nye muligheter, ny energi, og ikke minst ny gnist til å ville fortsette å leve.

Sånn i 5-6-tiden i dag danset jeg meg opp trappen som i den musikalen livet mitt stort sett har vært siste halvåret, og Operasjon Snu var altså i gang. En operasjon som skulle ta meg forbløffende lite tid. For i motsetning til i går droppet jeg nå å ta ut blu rays i skapene under tven, og utenom Nintendo Switchen så fikk alle konsollene, pluss tv og pc bare stå helt urørt mens jeg dyttet og pushet.

Ikke sikker på hvor kort tid dette tok, men det gikk altså rimelig fort og smertefritt unna. Og nåååååå mine kjære venner ser tv-hjørnet slik ut:

Er fortsatt noen utfordringer ved å ha det sånn jeg nå har endt opp med, men er det noe jeg har lært på mine 30 år så er det at det alltids vil være NOE.

  1. Liiiiitt svakere nettsignal. Har ikke merket noe til dette når jeg har brukt nettet, utover at jeg ser det når jeg titter på det berømmelige status-ikonet. Men skulle dette bli en relevant problemstilling så kjøper jeg i verste fall en sånn “flytte internettet rundt om kring”-dings.
  2. Lyset i taket. Heldigvis er disse lysene dimebart, og på svakeste styrke er det no worrys. Men det skal ikke mye styrkejustering til før jeg helt klart begynner å kjenne på det. Mulig dette kan fikses bare jeg klatrer opp stigen og får endret litt på hvor lysene skal peke. Og uansett ikke noe biggie sammenlignet med utfordringene jeg ville sittet igjen med om jeg hadde latt gårdagens bli de endelige.

Nei, alt i alt er jeg fornøyd nå! 🥰

Den nye energien jeg hintet til i starten av innlegget føler og kjenner jeg helt klart på nå. Det merkes at dette er en forandring som har gjort sjela mi godt.

Ikke utenkelig at jeg kommer til å ommøblere alt tilbake til start igjen til sommeren eller noe, etter å ha fått hengt noe over verandadøra og hørt med naboene på andre siden om de har hørt noe, men de neste 4-5 månedene tenker jeg at ting skal få lov til å stå som det står.

Sofaen er fortsatt ganske nærme vedovn. Men ikke like nær som i går. Og fra min faste plass i sofaen gikk morgenens fyring med ved i hvert fall rimelig greit. 🔥😊

Okei!! Det er ikke klinus umulius at det blir gjort EN forandring til ganske så snart. Den pappeska bak sofaen.. jeg har til nå brukt den til å oppbevare masse avispapir og kvitteringer. Mulig at jeg i løpet av dagen ender opp med å tømme den, forså å bare legge alt innholdet i en av kjøkkenskuffene i stede.

For jeg er veldig enig i det som sikkert flere av dere har tenkt plenty av ganger nå: den eska hører ikke til i toppetasjen!! 😂

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Et seeeeeigt, men RASKT år?!

Det siste året skal jeg være så ærlig å erkjenne at jeg har noen nokså komplekse følelser og tanker rundt. For kan noe være både langt og kort på en og samme tid? Vel, akkurat det vet jeg ikke, men om noe kan føles sånn? – ja i aller høyeste grad!

For det første står det aller meste som var før månedsskiftet juni/juli som et mer fjernt minne for meg nå 🤨. Hva enn jeg måtte ramse opp før typ 1. juli – det føles MINST som det skjedde og ble gjort i fjor, om ikke i forfjor.

Det siste halvåret derimot føles som om det startet i går. Samtidig som de siste dagene i den første halvdelen av året virker som en evighet siden.

Mye av dette har nok rot i at jeg flyttet rundt dette tidspunktet. Og etter at jeg flyttet er det så mye som har blitt så mye bedre (og jeg kommer i farten ikke på noe som har blitt dårligere). Og det er som kjent et faktum at tid føles som raskere når livet er både gøy og bra.

Okei, so far so god? Henger dere med? For nå skal jeg prøve dere på en siste “fact”; Typ de siste dagene i sokkelen føles som en evighet siden til tross for at alt etter har gått unna på rekordtid. SAMTIDIG!!… så føles nyttårsskiftet 2020/2021 akkurat nå som om det var i går! 😳

HAHA!! Jeg skjønner om det er mye her som ikke gir mening. Jeg må nesten le litt selv her jeg sitter. Men det er altså sånn jeg føler det, og har følt det en god stund nå. Forstå det de av dere som kan.

Stay goregeous! 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos