Back to the very early 00s!

2021 er åpenbart det “store” året hvor samtlige apper skal testes inn og testes ut – av det som for noen av dere fremdeles er den o store, og o eneste favorittblogger, per c, d, e.

I helgen lastet jeg blant annet ned TikTok.. MEN det er ikke det jeg tenkte å “tease” dere med nå.. for jeg lastet nemlig også ned den hakket mer kjente rakkeren “Photomyne” – dere vet, den man bruker får å scanne de fotografiene måtte ha liggende i en og annen gammel konvolutt fra FotoKnudsen, for så å ha muligheten til å f.eks få inn farver i originale sort-hvitt bilder osv.

Har dog ingen sort-hvitt bilder liggende, 🤨 men et og annet farve-fotografi, ja jo, det har jo blitt tatt en gang i tiden.

I går bestemte jeg meg for å teste denne mobilappen på samtlige bilder. Og da jeg først satt der tenkte jeg “hvorfor ikke la de søte bloggleserne mine få ta litt glede-vrede i dette også?“. 🥰

Så hver så god alle som en.. HER har dere intet mer enn 18 fotografier hittil aldri publiserte bilder fra ca. år 2000-2003!!

…. såååå. Nå som vi atter en gang har nådd bunnen sammen gjenstår det étt spørsmål.

Keen på flere slike bilder? 😄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Billie Eilish og opp ned-smiley

ÉN ting jeg har blitt flinkere på den siste tiden?

Jeg kan fint nevne flere, sånn ikke for å skryte, og derfor skal jeg heller ikke gjøre det, selv om det for øvrig ikke hadde vært meg i mot. Å skryte altså. 🙃

Vi har sikkert gjort det alle sammen – finne en eller annen måte å pumpe opp bryst og hodekassa såpass mye på at challengen med å finne Jon Blund ved leggetid har blitt nærmest umulig. Den kødden.

For å IKKE gjøre det verre enn strengt talt skikkelig unødvendig for meg selv på det der, så har jeg gjort noen grep “i det siste”. Men jeg skal ikke kjede dere med akkurat den lista i kveld.

I stede skal jeg gi dere ET punkt. Et eneste.

Jeg har nemlig blitt mer regulert(?) med tanke på hva jeg hører på av musikk den siste timen. Og særlig én artist som jeg finner det helt prima å gå til sengs med for tiden, og som faktisk hjelper meg med å sovne inn lettere er… Billie Eilish.

Til og med «bad guy» som er en av de låtene med mer “action” funker her. Syns stemmen hennes, samt måten hun synger på er så utrettelig behagelig. Også kan vi godt skyte den ene u-en og bare gjøre den trett.

Har dere en spesifikk artist, eller et band for den saks skyld, som dere gjerne inviterer med på deres kveld/natt-ritualer? Og hva annet gjør dere for å falle til ro før dere kan begynne å male svart?

OH!! Og en ting til sånn apropos den eneste smileyen jeg har brukt i dette innlegget, den opp ned-smileyen.. er det noen av dere som bruker den? Og i så fall i hvilke sammenhenger?? For DET virker som det er litt variert blant enkelte der ute, hehe. Hva folk mener den egentlig er til og sånn, mener jeg.

STAY GOREGEOUS!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Koronatestet meg i går!

I går gjorde jeg noe jeg I DAG skulle ønske at jeg hadde gjort mye tidligere. Det er ikke akkurat til å stikke innunder et nesebor at jeg ikke er spesielt tøff når det kommer til det aller meste som angår leger og sånt no, så det siste året har jeg virkelig krysset fingrene for at jeg IKKE skal bli syk, ELLER gå rundt og føle meg litt småpjusk – slik at jeg igjen skulle slippe å ta noe koronatest.

Det begynner å bli en liten stund siden jeg hørte to damer som jeg liker ganske så godt utale seg om hvor skrekkelig denne testen er. I podden “Janka og Martes podcast” kunne nemlig Janka Polliani som selv er i tidlig 40-årene, og som har satt to barn til verden, fortelle at ubehaget ved å få den berømmelige bomullspinnen kjørt et godt stykke opp i nesen nærmest var enda verre enn begge fødslene hun har vært gjennom. 😱

Og for en som allerede kan bli såpass nevrotisk såpass fort bare ved tanken på å oppsøke lege eller lignende, ja så var ikke akkurat dette et utsagn ørene mine trengte å høre.

Så.. Da jeg for noen dager siden hadde begynt å kjenne på litt svake symptomer som minner veldig om de man gjerne går rundt med en liten stund før en eventuell forkjølelse aktiveres fult og helt, ja så gikk jeg noen runder med meg selv, før jeg til slutt endte med å ta den endelige beslutningen om at samme hvor mye jeg grudde meg til dette… så skulle jeg være en ansvarlig voksen og TA denne testen. 🤟

Og rundt klokken 12.00 i går var det gjort. Jeg ble først “skrapt” litt i munnhulen av en slags bomullspinne. Jeg var ikke langt unna ved å brekke meg i et lite sekund, noe som for meg er veldig vanlig – bare jeg står og pusser tennene kan jeg fint gjøre nettopp det. Men det var helt greit, liksom – langt i fra det verste jeg har vært med på! Etter ca. 5 sekunder med munnskraping var dog tiden kommet til det jeg hadde grudd meg desidert mest til… jeg skulle få den berømte pinnen kjørt opp i det ikke fult så berømte neseboret.

Jeg skal ikke tøffe meg og si at jeg ikke kjente på noe ubehag i hele tatt. For jeg merket jo at det “svidde” litt i de få sekundene det hele skjedde. Men det var ikke i nærheten av så ekkelt som jeg på forhånd hadde fått inntrykket av. Og det fantes ikke vondt. Jeg anser meg selv som ekstremt lite tøff når det kommer til veldig mye man kan utsette kroppen for, men det å bli pirket litt i det ene neseboret slik jeg ble i går kunne jeg fint taklet flere ganger daglig.

Da jeg så snudde og begynte å gå hjemover så hørte jeg en latter som virket litt kjent. Latteren viste seg å være min egen: «VAR DETTE ALT?» 🤣

Samtidig var jeg på ingen måte overrasket. For listen over ting jeg har svidd av umettelig med tid på å grue meg temmelig heavy til, men som knapt har vært noen sak i hele tatt når jeg først har hoppet uti det har med årene vokst seg til å bli temmelig lang. Så der sto jeg altså, lo litt for meg selv, litt av meg selv, og jeg kjente på følelsen av hvor lettet jeg var for å endelig ha gjort det.

Så til alle som enda ikke har tatt denne testen, og som er nærmest livredde for å en dag måtte gjøre det.. jeg vet hvordan dere har det. <3 På mitt svakeste tirsdag kveld var jeg ved flere anledninger ikke langt fra å feige ut, og rett og slette avbestille hele greia. Tenkte jeg kunne holde meg hjemme til jeg føler helt fin igjen, og gi totalt F i å la noen skyve noe som helst, noe som helst sted. Så nei.. jeg har på ingen måte problemer med å skjønne at folk gruer seg, særlig tatt i betrakting de skrekkhistoriene som blir servert litt her og der.

MEN IGJEN! Jeg har en usjarmerende lav smerteterskel, og når selv jeg ikke synes at denne pirkingen var noe stress, ja så bør det ikke være det for dere heller.

Slik jeg har forstått det så har denne testen blitt noe mildere siden de først begynte med den i fjorvår. Jeg kjenner flere som har tatt testen flere ganger, og det kan virke som at man nå ikke kjører den like langt og hardt opp som man f.eks gjorde i mars/april. Med andre ord – jeg anklager verken Janka Polliani eller noen andre for å ha løyet om hvor ubehagelig denne testen var for de, for vi er alle forskjellige, og igjen – mye tyder på at ting har blitt bedre de siste månedene.

I skrivende stund har jeg enda ikke fått resultatet for testen. Men i og med at det ikke har vært noen i Oppdal som har vært bekreftet smittet på flere uker nå, samt at jeg knapt har sosialisert meg med noen som helst “face2face” det siste halve året, ja så er det vel større sjanser for å vinne milliongevinst i lotto akkurat nå, enn at jeg om noen dager vil bli oppringt fra Oppdal kommune som kan fortelle at; “gratulerer – du har fått korona!!!!”.

Stay goregeous! 💜

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Savnet ubehag

Foto: pixabay.com

Kall meg merkelig, men i det minste vet jeg jeg ikke er alene.

Man skal helst sette mest pris på det man har av muligheter og gleder akkurat her og nå. Ikke se seg tilbake, heller ikke for mye frem – mener noen.

Likevel har jeg i det siste sett en del frem i tid, ved å se meg bakover.

For når sant skal sies så savner jeg å sitte på en stappfull buss. Sitte på mitt eget sete og bare håpe at ingen kommer og setter seg ved siden av meg. Sånn at jeg kan fortsette å ha sekken min der, i stede for mellom beina.

Jeg savner også de kleine øyeblikkene som kommer når noen først har gjort nettopp det – skal jeg si noe? kommer vedkommende til å sovne? – hvor langt skal vedkommende? kommer vedkommende fremdeles til å sitte her når jeg skal av? – må jeg vekke vedkommende når jeg skal av? – hvordan reagerer vedkommende på å bli vekket? – snakker vedkommende i hele tatt noen av de samme språkene som meg selv??

En annen ting jeg savner er å sitte inne på det bittelille kottet av et busstoalett mens bussen er i bevegelse og jeg sitter og er litt nervøs for at døren kanskje ikke skal være ordentlig låst, og jeg høyst ufrivillig gir hele bussen sitt livs sjanse til å bevitne min nakne kropp i 20 følte sekunder, før den som har åpnet opp forsiktig lukker igjen.

Jeg savner å generelt føle meg innestengt på en buss, stadig se på klokka og vite at det er MINST 5-8 timer til jeg skal av. Jeg savner å irritere meg over barn som snakker høyt, eller en eller annen ungdom som akkurat ikke har bra nok isolasjon på headsettet sånn at jeg fint klarer å høre hva han eller hun hører på, selv seks rader bak. Jeg savner ubehaget som kommer i foten når et eldre menneske bestemmer seg for å kjøre sitt sete bakover uten noe som helst forvarsel.

Jeg savner til og med å sitte på en buss littt kvalm. Jeg savner å sitte der og ha lyst til å ta av meg det litt stramme beltet i håp om at det skal gjøre saken litt bedre. Jeg savner å bare sitte passiv i en halvtimes tid og vurdere om det er verdt risken, forså å ende opp med å ikke ta det av fordi det til tross er ganske dumt å måtte ut med 2000 kroner i bot pga jeg følte meg litt kvalm.

Og apropos kvalm. Jeg savner OGSÅ det punktet hvor kvalmen har gått litt for langt at jeg kaster pittelitt opp i munnen, men klarer så vidt å svelge det igjen.. og deretter bare sitte og lure på om har latt merke til noe som helst.

Foto: pixabay.com

Om forhåpentligvis ikke alt for lenge kommer jeg nok til å sitte på en eller annen buss. Først vil jeg være kjempefornøyd med at jeg endelig er på reisefot igjen.. men så etter 6-7 timer hvor jeg fremdeles har igjen rundt 5 timer før jeg har ankommet Bergen – og jeg har begynt å bli ganske lei av Spotify og sosiale medier på mobilen – ja så vil jeg på ny falle tilbake i utakknemlighetens mønster, savne alt av anbefalinger mot unødvendige reiser, og visa versa som vi må forholde oss til akkurat her og nå i disse…. ja, dere vet.

Men akkurat her og nå er det ikke her og nå jeg setter mest pris på. Akkurat her og nå er det da og når som føles ut som det aller beste. For her og nå har jeg glemt hvor kjipt alt det kjipe der og da faktisk var. Og det er vel det eneste som aldri helt kommer til å forandre seg.. 😛

Noe ubehagelig/kleint dere savner fra pre-covid?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Frost Lightyear til tjeneste!

I dag er en slik dag hvor jeg gjerne ville ha ligget i senga i hvert fall noen dager før kulda bestemmer seg for å “let it go” igjen.

For da jeg våknet sånn i 10-tiden kunne Siri fortelle meg at graderne lå på rundt -15, det vil si -18 følsomme. Og jeg hadde sikkert ligget der minst en time etter alarm hadde det ikke vært for at jeg hadde fått en melding på Finn fra ei som ville kjøpe av meg et gammelt Singstar-spill som har ligget ute for salg sirkus en måned nå.

Det ble motivasjon nok til å reise meg opp og ut fra senga, og som kanskje kan ha hjulpet meg med å holde døgnrytmen noen lunde på plass litt til.. 😅 og ikke så veldig lenge etter at vi hadde vekslet cash og adresse så var det bare å sanke motivasjon på nytt.. denne gangen ut av hula-hula.

I og med at Yr har spådd nesehår-stivelses-vær i minst 3-5 dager til, ja så tok jeg meg en tur innom Rema etterpå også for å fylle opp diverse skap her hjemme i samme slengen – sånn at jeg bare kan stenge meg inne en ukes tid hvis jeg vil det, og kose meg med gaming, og hvem vet – kanskje også “pule ut” et og annet forfriskende til dere kjente og mindre kjære følgere/fans/venner/bekjente/les hva søderfaderullandei du vil.

Åja, så skulle jeg ikke bare SENDE litt post i dag, jeg skulle også motta. Noen syns sikkert det er teit å kjøpe filmer som er markert Disney nå som vi har fått Disney+, men enn så lenge har ikke denne strømmetjenesten fått lagt ut ALT av filmer og serier som den dyrebare plastikkrumpa deres sitter og gnir seg til, såååååå..

Stemmer det!! Portrett-modus er kanskje ikke det aller mest optimale hvis jeg vil vise frem mer enn bare mitt dåne-vakre ansikt. xD

Der ja.

Stay goregeous! 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mål og regler for 2021!

Godt nytt år!! 🤪

Ja så er vi omsider kommet til 2021. Og FOR et år dette skal bli!! Om det dog vil bli en realitet i positiv eller negativ forstand gjenstår selvfølgelig å se, men jeg har vektlagt mesteparten av min tro (også denne gangen..) på at dette til slutt vil vise seg å være et av de gode.

Og for å øke sannsynligheten ved å gjøre dette om til et år med masse mening, ja så gjelder det å sette seg noen mål. Men ikke bare det!! Noen regler er også kjekt.. For alt i alt er jeg min egen lykkesmed. Og lykke blir sjeldent smidd ved å bare sitte helt passivt og vente på at ting skal skje av seg selv.

Mål for 2021:
– Finne meg et nytt sted å bo!
– Være flinkere til å støtte lokale restauranter og generelt ting i Oppdal!
– Komme meg ut av Oppdal igjen!!
– Nå 500 abonnenter på Youtube!

Regler for 2021:
– Ikke legge meg for tidlig hvis jeg ikke er trett, eller det er så og så kort tid siden jeg sist sov!
– Kan jeg bruke speilrefleksen til å ta bilder til Instagram, bloggen eller what ever.. BRUK SPEILREFLEKSEN!! Og apropos Instagram; ikke legg ut typisk “my story”-content som vanlige poster!!!
– Lag akkurat det jeg vil til blogg/youtube når jeg selv vil det!! Vil jeg lage fem videoer på rad, LAG FEM VIDEOER PÅ RAD!!
– Bruk mindre tid på badet.. *kremt* do..

Hva vil dere bruke 2021 til? 😄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Fikk jeg sex-shoppet i år? – Mine mål for 2020

Det gjenstår sannelig ikke mye igjen nå før vi kan takke 2020 for sitt bidrag, og ønske et helt nytt og spennende år hjertelig velkommen.

Selv er jeg er neeesten helt klar til å skifte kalender igjen, men aller først er det én liten ting som gjenstår. For hvordan har det gått med de ni målene jeg satte meg for dette året?

Uten å spoile hele fasiten for dere, så kan jeg likevel skrive såpass som at.. Jeg har heller ikke i år fått gjort alt. Men 98% av de målene jeg ikke har nådd, har jeg ikke nådd fordi… Korona. Skal likevel til syvende og sist si meg veldig fornøyd likevel. For selv om 2020 ble et år hvor mange planer ikke ble noe av, ja så har jeg likevel fått til, og oppnådd “et og annet” fordi om 😀

1. Nå 300 abonnenter på Youtube
– Det begynner å bli noen år siden nå at jeg opprettet kanalen, og begynte å bruke den (noen (Martine) lunde) jevnlig. 10 år siden er det, veldig snart 11, siden jeg for alvor begynte å lage og laste opp content, og tja.. Det har gått litt opp og ned.

Ganske lenge har det gått mer i kvantitet fremfor kvalitet, jeg har i perioder fokusert veldig negativt – laget mye innhold som ikke en gang jeg selv har vært særlig keen på å følge verken da, og enda mindre nå. Og ja, jeg har i litt for mange år lastet opp litt for mange videoer som på flere vis ikke har vært like bra.. Så har det heller ikke hjulpet at jeg har vært veldig inaktiv i lengre perioder.

Men de senere årene har ting snudd mer og mer til det gledelige. Jeg har brukt lengre tid på hver video, samtidig som jeg i stadig større grad har fokusert på å gjøre noe positivt, enn negativt. Og når jeg først har fokusert på det mer “negative”, ja så har det vært med med et viss glimt i øyet, eller i det minste mer konstruktivt enn tidligere.

Og i høst skjedde det – målet om 300 abonnenter ble endelig nådd!!

2. Nå 300 følgere på min “private” Instagram
– Når det gjelder Instagram har jeg fremdeles litt å gå på. Jeg har i skrivende stund 278 følgere, som jo er noe mer enn jeg hadde i januar (husker dog ikke hva jeg satt med da), men likevel.. Ikke 300.

På en annen side trives jeg med det jeg har nå. Jeg har ikke tatt Instagram like seriøst som jeg “burde” hvis jeg skulle hatt større sjanse til å klare dette. Det er i år som i fjor blitt lagt ut flere bilder på selve siden min, som heller hadde passet bedre på “Instastoryes”, og det faktum at kanalen min er så “generell”, at jeg ikke har fokusert på et mer spesifikt tema/interesse.. Ja, dere skjønner. 

3. Delta i et Paradise Hotel-event
– I disse *host-host, kremt, host*-tider ble det visst fint lite fest og sånn på meg i år også, gitt! 🦋

4. Reise til Trondheim
– Heller ikke skjedd. Jeg vurderte det i sommer, men jeg “turte ikke” etter at jeg hadde gått litt hardt ut mot folk som unnet seg “unødvendige” reiser hit og dit. Hyttevesenet, etc. etc.. Så for å IKKE falle uti dobbeltmoral-gryta har jeg valgt å holde meg i Oppdal hele 2020.

5. Stikke innom ei erotikk-sjappe
– Fremdeles fint lite med erotikk-sjapper i Oppdal er jeg redd (nei, det er jeg ikke), så med tanke på det jeg allerede har penetrert meg innpå på nummer 4 og 3, såå..

Jeg får heller ta med meg dette målet videre inn i 2021. For nå som vaksinen er her, så får vi bare krysse munnbind og tørkeruller på at det blir mer aktuelt med fritidsreiser igjen snart, og daaaa skal dere ikke se borti fra at et eller annet småkleint innlegg fra f.eks Kondomeriet.

6. Bli en bedre tur-planlegger
– Jeg har som nevnt over ikke reist noe i år, og jeg har heller ikke planlagt noe særlig, annet enn at jeg har fortsatt med å overføre litt penger på reisekontoen 😇

7. Lese minst to Stephen King-bøker
– Da året lå og smilte som en nyfødt baby-Yoda begynte jeg veldig beskjedent på 22.11.63. Den desidert tyngste boka (på alle vis) siden jeg tvang meg gjennom alle Ringenes Herre-bøkene for 18 år siden, men jeg kom meg gjennom det også, til slutt.

Og like etter fikk jeg også lest “Firestarter”, etter et heldig funn hos Bookis.com.

Syns for øvrig fortsatt det er litt “gøy” at førstnevnte bok ligger på 880 sider, og sistnevnte 440, sånn i og med at.. 🤓

8. Involvere minst tre venninner i mine videoer
– I fjor var jeg skikkelig dårlig på å involvere det ikke-herrelige kjønn i mine video-produksjoner. Jeg hadde en kvinne bak kamera til å forevig gjøre ca. 5 minutter av en volleyball-kamp jeg veldig plutselig skulle delta i, men ikke noe mer enn det.

I år har jeg derimot involvert fem supervidunderlige damer i mine produksjoner, hvor fire av de har vært foran kamera, og ei har bidratt til litt voice-over.

9. Slutt å sløse penger på strømme-tjenester jeg ikke bruker
– Jeg har helt klart blitt flinkere på dette nå enn før. Men fremdeles har jeg et viss forbedringspotensialet. Så jeg har ikke sluttet med dette sløseriet fult og helt, men jeg er på bedringenes landevei!

Hvilke mål hadde dere satt dere for 2020? 😊
.. noen som har satt seg mål for 2021 alt?
… eller 2022?
… 2023??

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos