Tilfeldighetene ville ha det til at jeg sto opp relativt ikke-relativt tidlig i dag. “Tilfeldighetene” ville det. Og det er et alternativ jeg drøfter hver gang jeg står opp – frokost eller tur?
Når det ene velges er det ikke slik at det andre vrakes. Det er bare et spørsmål om ønsket rekkefølge.
I dag kjente jeg meg ikke spesielt sulten på kvisten, så det ble til at tur fikk førsteprioritet 🙂 – til tross for at gradestokken lå nærmest på null. På en annen side; sannsynligheten for å støte på andre på dette tidspunktet ligger også på sitt aller laveste på denne tiden av døgnet. 😁
Spesielt lenge utenfor hjemmet før retur var jeg ikke, men det ble noen kilometer. To/ tre? Vurderte stadig om jeg skulle ta speilrefleksen ut av sekken, og hendene opp fra lomma for å ta noen bilder. Landet stadig på et nei, og et orker ikke, gidder ikke. Men på veien hjem fikk jeg likevel snudd litt på barken, og knipset noen få.
Skal i dette innlegget ikke beskyldes for å være spesielt kreativ. Er VELDIG klar over at dette området, disse husene og bygningene er “ting” jeg har delt bilder av opp til flere ganger før. Vinkel og utsnitt er sikkert også ganske lik tidligere fotos, men det ble liksom det jeg fikk meg til å gjøre denne gangen.
Men hey! – det er i det minste et nokså sjarmerende område!
zZZZZzzzzzzZZZZzzååååå skal det nok en gang dreie seg om zZZZZzzzzzZZzzzzøøøøvn igjen!
Jeg burde i grunn steppet inn i tidsmaskinen, reist 15 år tilbake og opprettet egen blogg om søvn og døgnrytme. 😂 Så hadde livene til de av dere som er så gruelig trett av temaet trolig virket litt mindre dovent.
Søvn og døgnrytme har vært en evig utfordring hele mitt liv. Og særlig etter jeg ble ufør i starten av 20 årene, og jeg stadig hadde mindre å stå opp til. Men det er en “historie” vi godt kan drøfte ved en senere anledning.
NÅ har jeg omsider “snublet over” noe som har fått meg til å tenke: «hvor har DERE vært hele mitt liv??».
Jeg har lenge kjent til konseptet med både sovemaske og ørepropper. Har tidligere brukt ørepropper jevnlig, men vært litt midt på bambustreet-fornøyd da den ene varianten ble litt dyr i lengden. Og så har jeg drevet og eksperimentert med en annen variant som rett og slett var VOND! 🤬
Men i vår kom jeg over noen ørepropper hos Clas Ohlson som skulle vise seg å bli en game changer! Designmessig ligner de veldig på de VONDE øreplagerne jeg har testet tidligere. Små gule kjegler man penetrerer forsiktig inn. Men den supervesentlige forskjellen er de Clas Ohlson selger ikke gjør VONDT etter maks en times tid!! Og jeg syns ikke prisen er noe å opprette klageorkester for heller. 50 par for 179,90 kroner. 😊
I tillegg har jeg attpåtil kommet over en sovemaske jeg er nokså tilfreds med! Kostet meg bare 9(+9) kroner. Opprinnelig 99 kr, men Coolstuff har klikket M-ordet ved å opprette en ganske så raus kampanje.. som igjen har ført til at jeg like godt har kjøpt TO!
Fra tidligere har jeg noen pannebåndlignende greier med innebygget bluetooth. Pannebånd man kan “sovne inn” med – med musikk på ørene. Eller podcast. Eller lydbok. Eller hva enn du måtte sette på via f.eks mobilen. Jeg har dog hatt TO problemer med disse båndene.. 😏 De føles litt for stram for mitt “store” hode. Og så er det en teknisk dings i front som ofte “presser” seg mot pannen og skaper ubehag.. 😫
MEN denne mensenbindaktige masken jeg har kjøpt to av fra Coolstuff nå passer meg fuckings (rabar)bra! 😃 Det eneste er at strikken som går rundt halve hodekloden kan skape litt ubehag ved ørene. Men dette er først og fremst noe jeg pleier å kjenne på når jeg først skal til å stå opp igjen. 😁 Og graden jeg kjenner noe på det er dessuten så lav at det er knapt verdt å nevne.
Utover dette skal det nevnes at det står “FUCK OFF” i stooore bokstaver. Så hvis du leter etter noe du kan sitte med på toget så skjønner jeg om du tenker “nei takk” – med mindre du er av typen som “dont give a fuck!”. 🖤
Anyhow! Jeg er veldig fornøyd! 🥳 Her om dagen lå jeg og tenkte at klokken sikkert var rundt 5 på morgenen.. og at sola ikke hadde begynt å vise seg noe særlig enda. Jeg tar så av meg bindet og får altså så lyssjokk!! Det var rett og slett som om hele sola hadde kommet inn!!! 😳 Så ja. Maska maskerer vekk lyset temmelig greit.
Ja, jo.. hva mer er det egentlig å skrive?.. Jeg er som nevnt veldig fornøyd! Men fortvil ikke om du er blant de som ELSKER å lese om søvnproblemer og ikke-eksisterende døgnrytme. Dere kommer helt snickers til å både se og høre fra meg igjen! For selv om jeg nå har funnet noe som blokkerer lys og demper støy, ja så har jeg fortsatt “litt” å jobbe med hva gjelder alle forstyrrelsen i hodet.
Og til de av dere som skulle la seg friste til å prøve selv: Link til sovemaske HER! Link til ørepropper HER!
… Og dere; jeg er til stadighet ikke sponset! Så er det også blitt nevnt. Igjen.
Hvelvkjøl! Hva er det for noe? Er det i hele tatt noe? Det er grunn til å tvile. 😬
Jeg har lyst til å blogge om noe, men HVA vet jeg så sannelig ikke! Gidder ikke å lage et innlegg om noe jeg har fått i posten nylig, og jeg er heller ikke “gira” på å skrive om hva som har skjedd i det såkalte livet siste tiden. Fordi.. det er ikke noe å melde.
Hva gjør jeg så? Jo, jeg antaster meg inn på Google og skriver..: “gi meg et tilfeldig ord”.
Google gjør ikke dette for meg, men sender meg i stede til den andre far i huset, som i dette tilfellet heter tilfeldigeord.no.
Denne nettsiden funker på følgende vis: du får opp et tilfeldig ord med en gang du er “innom”. Og man kan stadig trykke “Nytt ord” for å få et nytt et. Det ser ut til at siden hovedsakelig tar to eller flere ord som allerede finnes, for så å sette de sammen. Hvelv er et ord jeg kjenner til. Kjøl er et annet ord jeg har hørt. Men kombinasjonen er for meg omtrent like ny som et døgn i Dagbladet med bare oppmuntrende nyheter.
Jeg hopper ut av tilfeldigeord.no, og forsøker så å høre med Google. Men vet dere hva? Null funn. Dette blogginnlegget vil trolig bli det første og eneste du får opp ved et google-søk i fremtiden, med mindre noen av mine medbloggere og fans skulle falle i fristelse og referere til dette “ordet” i et eller annet medium. På en eller en helt annen måte.
Jeg klikker meg inn på tilfeldigeord.no igjen. Muskedunderkvise.
Muskedunderkvise kan du fint hvelve kjøl Tilfeldigeord.no!
Noen av mine lesere, meg selv inkludert, har gjentatte ganger hintet et ønske om at denne bloggen ble oppdatert oftere!🙄 Jeg skal ikke love noe MEN!!: I dag fikk jeg has på en sak som har terget noe på motivasjonen de siste ukene! 😅
Den siste tiden har pcen, bloggens høyre arm, stadig tullet “litt” med klokka ved oppstart. I begynnelsen bommet den med “bare” et par timer, før den gikk over til å bomme med flere døgn!! 🤪
Da problemet begynte å bli et faktum hjalp det å restarte maskinen 1-2 ganger, men i helga drev jeg og slo maskina av og på i godt over en halvtime uten at det hjalp noe som helst! – den INSISTERTE på å henge to dager bak.
I det store og hele ikke en veldig big deal BORTSETT fra at alt jeg måtte importere fra kamera til pc av bilder og videoer vil få permanent(?) feil data vedrørende dato og klokkeslett. 🙃 Det liker jeg svært dårlig.
Men i dag fikk jeg omsider eliminert denne bokstavelig talt lille, men ikke så rent lille irritasjonskilden! Det vil si med god hjelp fra pappa som stakk innom meg etter han var ferdig på jobb. Det viser seg at det er et knappcellebatteri på hovedkortet som var blitt overmoden for utskiftning. Gahl vet når det ble skiftet på sist. Usikker om det noen sinne er blitt gjort..
Og apropos uvitenhet: Frem til jeg spurte Chat GPT “her om dagen” om hva som kunne være årsaken til dette tidssurreriet ante jeg ikke at stasjonære pcer har noe batterier i hele tatt. 🤨 Men nu vet jeg. 😊 Og nu vet også pcen hva klokka er, og hvilken dag det faktisk er igjen! 😁
Så. Kommer jeg til å blogge oftere igjen nå som jeg har fått demontert nok en demotivasjon? Jeg håper det, men hadde samtidig ikke villet vedde på det.
Det kommer alltid godt med, nesten uansett sum. Tilbakebetaling er i alle fall alltid bedre enn etterbetaling, med mindre du har hodet på vrangsiden!
Og denne gangen har det ikke bare gjort godt for bruks- og sparekonto, men også for Youtube-kontoen. For mitt årlige Epidemic Sound-abonnent gikk dessverre ut på “date” for noen uker siden, og der og da hadde jeg “plutselig” ikke råd til en ny “date”.. med mindre jeg skulle leve temmelig Knut Hamsunsk i en lang nok periode.
(Epidemic Sound er nettsiden jeg har hentet 96% av all bakgrunnsmusikk og lydeffekter til mine youtube-videoer de siste årene. Youtube har dog et bibliotek med gratis nedlastbare lyder, sanger og melodier. Men jeg foretrekker ES av så mange finurlige grunner og årsaker!)
Så ja. Skattepengene har funnet frem til sin rettmessige eier, og jeg kan nå fortsette å laste opp videoer til youtube med kvalitetsmusikk (og lyder.. og stemmer) fra ES frem til 8. april 2027. 😁 Og forhåpentligvis har jeg ikke vært like snøblind på den økonomiske safarien da, slik at jeg fint kan fornye abonnementet igjen umiddelbart! – når den tid ankommer.
I NATT filmet jeg en liten halvlang video som mage og sinn har kjørt noe blandede følerier rundt noen uker nå! Jeg har altså “lenge” visst at jeg skulle gjøre dette prosjektet. For det har helt klart vært et prosjekt. Det som dog har vært mer usikkert er hvor godt munn, hals og tarm skulle takle det. Og nei, jeg har ikke begynt å surre vedrørende de forskjellige tubene man kan laste opp videoer til.
Og dette høyst kroppseksperimentale prosjektet får dere mestvis bevitne forhååååpentligvis om ikke mange dagene. Det var ikke utelukkende en fornøyelse. 😜 Og et tidspunkt spøkte det også for min fordøyelse! 😱
True story!: kort tid etter at jeg hadde filmet ferdig, overført videofiler fra kamera til pc, og var så godt som påkledd og klar for å gå ut en tur så måtte jeg A.K.U.T.T kaste av meg sko, jakke og vanter, for så å pile så raskt det lot seg gjøre til klosettet! Jeg kjente på en umiddelbar knipende følelse i magen. Akkurat som noe strammet greit til. Jeg kjente meg svimmel, og følte også for å spy. Litt stress med denne kombinasjonen syns jeg, da jeg ikke er klar for å bli den neste Jimi Hendrix. 💀
Vel. Det litt snodige er at da jeg hadde fått slengt av meg uteklærne, og satt meg på do så skjedde det i grunn ikke noe særlig mer som er verdt å rapportere. Det kom ikke noe ut, utover en flom med tanker og bekymringer. Og etter at jeg hadde sittet der en stund sånn i tilfelle.. ja så våget jeg meg ut omsider, og det ble en vandretur rundt i Oppdals sortkledde nattegater uten mer dramatikk.
I retroets spekt tenker jeg at det klokeste hadde vært å holde meg hjemme i alle fall en times tid etter.. det. Men hva enn det var som skjedde i kroppen der og da kom det aldri tilbake. Eller.. nesten. 👽 Nå og da så knep og knyttet organene seg pitte litte.. men aldri i en så alarmerende grad som da jeg var på vei ut huset første gangen.
Og med den historien i mentet håper jeg dere vil sette litt ekstra pris på den kommende videoen – som jeg håper å få ut av systemet senest søndag.
Jeg er ikke lengre kjemt bort med såkalte mareritt, så når de først tripper opp trappen er det som oftest, i etterkant, med takknemlighet! 🖤
Akkurat som med gode filmer, spill, serier eller bøker som klarer å sette en støkk i meg, sett at det ikke virker altfor “nært”, så har jeg det på samme viset med drømmer. Og bare for å spesifisere hva jeg mener med altfor “nært” så er surrealistiske “mareritt” hvor jeg blir jagd gjennom gamle ruiner av kannibaler med seks armer hjertens velkomne, mens ting som går ut på at jeg eller noen jeg bryr meg om har fått kreft ikke er det.
Nylig hadde jeg en opplevelse jeg ikke helt vet hvordan jeg skal kategorisere. Tror klokken kan ha vært rundt 22.00 da jeg bestemte meg for å rydde sofaen for pynteputer, for så å legge over meg et teppe og gi søvnen en sjanse. 😴 Ja, fremdeles velger jeg som oftest å sove på sofaen oppe i andre etasje, da jeg har lettere for å sovne inn når jeg har noe på Youtube gående på tven, kontra om jeg skulle lagt meg på rammemadressen nede på soverommet, med musikk på ørene. Eventuelt bare forsøkt å sovne inn “på egenhånd”.
Noen timer skulle det gå før jeg la merke til noe i trappen. Noe eller NOEN var på vei opp. Kunne det være min bror? Jeg hadde tross alt hatt besøk tidligere på dagen. Kunne han ha glemt igjen noe? På en annen side ville dette vært svært ulikt han. Han vet jeg hater overraskelser, særlig i form av besøk. Og dessuten hadde jeg vel låst døren?
Mens jeg fremdeles lå og forsøkte å se hvem dette var så så jeg at skapningen som var på vei opp trappen hadde på seg hettegenser. Dette kunne være min bror? Kunne det ikke? Da vedkommende omsider var helt oppe tok hen seg en runde rundt kjøkkenøya midt i rommet, før hen til slutt gikk rett mot der jeg lå og hvilte. Nå var det ikke en gang én meter som skilte oss. Kun noen ytterst få centimeter. Og av en eller annen grunn så satt hen nå nærmest på huk – rett foran trynet mitt!
«Ha deg vekk!», tenkte jeg, og slo deretter etter den ubudne gjesten. Men i det jeg slo var hvem-enn forsvunnet. Jeg fikk med andre ord ikke “tatt hånd om” vedkommende. I stede traff håndflaten min bordkanten jeg hadde foran meg. Og jeg tror det var i det jeg bestemte meg for å ty til vold, som jeg forresten ytterst sjelden gjør, at jeg våknet og var tilbake i “vår verden”.
Det var nok ingen som var i leiligheten denne natten, utover meg selv. Jeg husker at jeg sjekket ytterdøren da det var blitt dag igjen flere timer senere. Den var låst. Ingen tegn på innbrudd. Og dessuten er det bare jeg som har nøkler til å komme meg inn.
Nesten hele episoden var med andre ord en drøm, eller et “mareritt”. Men akkurat den delen hvor jeg strakk handa for å slå – det tror jeg skjedde! Fremdeles husker jeg både innbruddet og forsøket på å slå veldig klart for meg. Samt følelsen idet håndflaten traff bordet.
Det kan være at heller ikke den siste biten skjedde. Men jeg tror at jeg på et tidspunkt faktisk slo håndflaten i bordet. Det får jeg aldri helt sikkert vite. Og det skal jeg leve helt greit med.
For svært mange timer siden (alt er relativt), bestemte jeg meg for å slå på min stasjonære pc, for å taste ned et nytt innlegg til bloggen. 👽 Dog ikke DETTE innlegget! For DETTE innlegget skal ene og indirekte handle om det faktum at DETTE innlegget ikke er det innlegget!
Okey: Noen detaljer er jeg ikke er helt skråsikker på, men jeg tror at sist pcen ble avslått så var det en oppdatering som ble satt til verks. Og jeg TROR at jeg i alle fall hadde ventet i over fire timer i dag fra jeg slo den på.. til jeg måtte tvinge den av igjen, fordi.. alt jeg fikk var en sort og tom skjerm.
Ja.. eller altså.. det skal sies at jeg gjorde en del diversiteter mellom “slaget”. Jeg har vært ute og gått. Jeg har gamet litt. Jeg har gamet litt mer. Tenkt litt på det jeg EGENTLIG tenkte å blogge om i dag. Gamet litt til.. Unnet meg litt kvalitetstid på doss. Ogsåvidereidetuendelige!..
Etter en stund gikk jeg også frem til pcen og forsøkte å tvinge den av ved å ganske simpelt holde inne power-knappen i 15 sekunder. Ingen ting skjer. Forsøker gjentatte ganger, med kliss likt ikke-resultat. Ingen ting skjer. 💀 Pcen er stadig på, men absolutt NULL reaksjon på at jeg holder inne den berømmelige power-knappen! 15 sekunder er på et tidspunkt blitt økt til 42 sekunder.. Men nei. Ingen.. ting.. skjer. 😑
Til slutt, etter ei litta dialog med Chat GPT, bestemmer jeg meg for å trekke UT strømkabelen! Og boksen slukner. Jeg lar den være totalt avkoblet i et minutts tid før jeg stikker kabelen inn på nytt. Men før jeg gjør det holder jeg inn powerknappen i drøye 10 sekunder. Dette skal i følge med gode KI-venn (Chat GPT) bidra til å tømme maskina for eventuell reststrøm.
Så er tiden inne! – tiden for å forsøke å vekke min ellgamle følgesvenn (pcen) til live fra koma! Jeg må i alle fall forsøke! 🥵 Jeg orker ikke tenke alt for mye på min venns høye alder, at det er en viss mulighet for at hen aldri vil våkne igjen. Vi skal alle dø en dag! Vi skal alle erstattes av maskiner!! Også maskiner skal erstattes av maskiner.. 🤔
Men har MIN MASKINs siste time kommet?? Er tiden kommet for et endelig farvel?? Er det i dag jeg skal hviske “jeg elsker deg..”.. for så å gråte en skvett.. så en liten skvett til.. og.. Nei.
Til min store apati så viser det seg atter en gang at fredag den 13. er overvurdert. For i det jeg kjører kabelen inn igjen, og holder inn power-knappen “en siste (men forhåpentligvis ikke SISTE) gang”, så slår jaggu maskinen seg på. Og denne gangen på ordentlig.
Så ja. Og siden der og da er det blitt skrevet nøyaktig 461 ord om det hele. En svært så antiklimatisk historie som er ca. like interessant og minneverdig som det faktum at ZERoh igjen har sluppet “nye smaker” i butikkhyllene – men DET er et helt annet innlegg til etter midnatt. 🌜🌛
Noe hyggelig tanke er det ikke, men det gjør det ikke mindre sant for det om: ALT har sin endestasjon!
Akkurat nå ligger de aller siste restene av et hvitt gammelt (kommunalt?) bygg som et smadret legohus i nabogården.
Det er en stund siden noen har bodd der nå. Er ganske sikker på at det i alle fall er et par år siden jeg sist så noe aktivitet der. 🤔 Stedet ligger bare noen beskjedne meter unna min leilighet, så jeg har av naturlige årsaker passert bygget en god del de siste fire årene. Og i dag er det så godt som borte.
Jeg syns ikke det er spesielt vemodig. Jeg har ingen sterke følelser knyttet til det. Men jeg ville løyet om jeg skrev at jeg ikke har tenkt noe på det de siste ukene. For jeg har ved flere anledninger tatt bilder til Instagram av nettopp dette bygget. Ja, og så har jeg ved noen anledninger også besøkt noen som pleide å bo der. Men det er lenge siden nå.
Litt vemodig syns jeg vel at det er, sånn i mitt innerste indre. For det er noe med gamle bygninger. Nå var ikke dette huset nevneverdig vakkert. Men det hadde sitt særpreg og atmosfære. Ja visst hadde det det! Og det er mer enn jeg kan si om så mye annet som bygges nå. Ja, i dag kan jeg godt være den fyren igjen.
Og så er det også noe helt eget med vrak! 🖤 Da jeg var liten pleide jeg og farfar å gå bort og se på restene av et gammelt hus som hadde kollapset. Jeg ELSKET å gå bort og se på det mildt sagt forfalte huset. Og hvor fælt det enn måtte høres ut så har jeg attpå til en viss fascinasjon vært vitne til en og annen husbrann opp gjennom.
Dette (mobil)bildet ble tatt for et par netter tilbake.
Har ingen tanker eller lyst til å sette fyr på noe hus selv. Men igjen. Det er noe med meg og gamle vrak. Det er noe med meg og det som ikke egentlig “burde” vært et “pent syn”.
Liker du gamle vrak? 🙃 (for ordens skyld; jeg sikter IKKE til “din bedre halvdel”)
Prokasteringens tid er ikke forbi! 🤪 Og det må jeg igjen bare beklage – først og fremst til meg selv. For når det først er gjort er det ute av sinn – og det er jo ekte vinn-vinn!
Hele 12 dager har det gått siden jeg mottok et nattbord fra Jysk som jeg hadde bestilt på nett. Et søtt lite nattbord med dører som visstnok skal være sjalu? 🤔 Jeg er usikker på hvorfor, men det står faktisk på jysk.no at bordet kommer med sjalusidører, som jeg antar er et annet ord for skyvedører.
Jeg har forsøkt å forstå ca. i en måneds tid hvorfor man kaller det SJALUSIDØRER. Foreløpig har jeg ikke kokkludert meg frem til en konklusjon.
Noe annet som har tatt litt tid er å pakke ut skjønnheten, for så å få den opp og fram. Syns fort at bruksanvisninger (og oppskrifter for den del) kan bli noe overveldende. 🙃 Og selv om bladet som fulgte er forholdsvis kort og enkelt, ja så skulle det ta meg nesten TO UKER å få fingrene i arbeid likevel.
MEN!! .. i går kveld ble det gjort! 😃 Og da jeg først var i gang så gikk det nokså kjapt unna. Jeg har tidligere satt sammen møbler hvor jeg har vært usikker på hvorvidt jeg har misforstått noe eller ikke. Men i dette tilfellet var det nærmest null utfordring å spore noe sted.
Og nå står bordet ved rammemadrassen, og bare leeeeengter etter at jeg skal komme og holde det med selskap. Jeg er dog ingen sel, men skapet er så visst et skap!
Det eneste som gjenstår er å montere det fast til veggen. Jeg eier per i dag ikke en drill, som bruksanvisningen anbefaler at man har. Men jeg er uansett ikke særlig urolig for at bordet skal velte, for så jævlig mye action på soverommet har selv en leilighetskanin som meg ikke til vane for å skape. 😇 Og SELV OM jeg har mine urolige netter, ja så teeeenker jeg at jeg skal klare å ikke velte det likevel.
Men dere? Tenker jeg at jeg er fornøyd med kjøpet? Er det verdt de 1699 kronasjene jeg måtte ut med, pluss 159 i fraktasje? Jeg tenker.. ja!
Nå har jeg ikke tilbragt natten ved siden av det enda, og dermed ikke “tatt det i bruk”, sånn sett. Spør gjerne hvorfor! Okei, veldig enkelt fortalt: døgnrytmen har “lagt seg” i “nattskift-modus”. Sto opp i 17-tiden i går. Hippetti-hipp hurra!
Noe som derimot virkelig IKKE får meg til å juble for tiden er at det å skulle dele blogginnlegg på Facebook virker stadig mer og mer håpløst. Av en eller annen grunn må vært enkelt innlegg nå godkjennes av en eller annen admin, dersom det skal vises i noe bloggruppe. Og dessverre bruker de aller fleste flere uker på dette, om admin i hele tatt får det med seg i hele tatt.
Så hvis noen savner oppdatering fra min blogg gjennom en eller annen blogg-gruppe på Face.. VIT at jeg fortsatt deler innlegg her og der, men uten at det lengre ser ut til å ha noe for seg.
Og jeg tror det hele kommer av at AIen til Facebook ble “trigget” av et bilde jeg valgte å bruke i et blogginnlegg på vårparten i fjor. Meta liker som kjent ikke hud så godt at det gjør noe.. 🤡 og jeg tror uten at jeg er helt sikker, at det er derfor jeg en dag i dag blir “straffet”.
Men med det sagt: Er du en av de som fortsatt liker å holde deg oppdatert på stort og smått gjennom ansiktboka, ja så har jeg stadig min helt egne Facebook-side som jeg oppdaterer synkront med dette eventyret av en blogg! Klikk her for å komme til siden min, og trykk svært gjerne Liker, om du ikke alt har gjort det.
Fra serien “ting som virket bedre på “papiret” enn på magen”.
I forrige innlegg lovet jeg å komme med en oppdatering når jeg omsider hadde fått resultatet av blodprøven som ble tatt fredag 16. januar. Det har jeg nå fått! 😁
Etter å ha sjekket Helsenorge-appen samtlige ganger i litt mer enn en ukes tid ringte jeg “for noen dager siden” (dvs. mandag (26. januar)) legesenteret og etterspurte svar. 😊 Hun jeg da fikk pratet med kunne fortelle at ting så veldig fint ut, men at jeg hadde litt lite D-vitaminer! Men ellers: “tipp topp”.
Og det gir mening. En ting er det fortsatt er vinter. En annen ting er at jeg ikke er så flink til å gå ut mens sola er oppe. 👻 Og ikke spiser jeg alt for mye fisk heller. Det hender det blir litt makrell i tomat på brødskiva (og polarbrødet <3). Og mitt favorittbrødet har visst D-vitaminer i seg, men ja. Det finns fortsatt et forbedringspotensialet.. 🤓
“Her om dagen” var jeg innom apoteket og kjøpte en boks med 100 kosttilskudds-tabletter. Håper at de vil hjelpe på på en slik måte at jeg FAKTISK merker det i hverdagen. I tillegg kan jeg godt bli enda litt flinkere til å få i meg litt mer fisk. Bare så synd man bør ha rikmannspung for å ha råd til det..
Okei, så mangel på D-vitamin kan forklare hvorfor jeg har vært så perverst svimmel nå og da de siste månedene – men hva med “det andre”? Ja hva med mageproblemene f.eks? Vel.. jeg har prøvd litt glutenfri mat siste uken. Primært brødskiver og pasta. Og jeg er usikker på hvorvidt det har hjulpet i hele tatt. Og bare for å ha skrevet det: jeg kan IKKE anbefale verken glutenfrie brødskiver eller spagetti, med mindre du faktisk er glutenintollerant! For smaken og konsistensen på det jeg har testet denne uken er kjedelige greier, altså! 🤪 Og så er det attpåtil faen så dyrt DET OGSÅ.. 😏
Nei, i dag var jeg innom Rema og kjøpte “normale” brød igjen. Det er mulig jeg burde prøvd å spise glutenfritt litt lengre.. at de 3-4 dagene jeg har eksperimentert på til nå ikke er nok, men.. jeg tror ikke det er gluten som er “greia” for mitt vedkommende. Jegtror heller det skyldes at jeg stadig ikke sover godt nok om nettene. Eller noe helt annet. 🧛♂️
En ting som styrker denne mistanken er at før “operasjon glutenfri” følte jeg meg bedre i magen enn jeg har gjort på en stund. Do-besøkene var ikke like drøye som de har vært tidligere, og jeg hadde heller ikke feset like mye, som for noen uker tilbake.
Men i går gjorde prompe-delen et lite comeback! Og da hadde jeg blant annet drukket melk rett fra kartong, i tillegg til at jeg hadde unnet meg frokostblanding – med melk. Og jeg vet fra tidligere at kroppen har laget “lydshow” når jeg har fått i meg litt mer av det hvite gullet enn jeg “burde”.
Med det sagt har jeg ikke fått i meg noe særlig melk de siste månedene.. så melk kan svært tvilsomt brukes som en skyldebøtte for de fleste mageproblemene jeg har hatt i høst og i vinter. Som igjen gjør at jeg tenker på søvnproblemene.
EVENTUELT..: Da jeg ringte og etterlyste svar på blodprøvene så sa hun jeg snakket med at jeg kunne prøve å spise rødbeter(?) og noe annet for å få mer bevegelse i fordøyelsen igjen. Det irriterer meg at jeg ikke husker hvilke produkter hun foreslo, meneh.. ja. Jeg tror ihvertfall hun nevnte rødbeter? 🤔
“Problemet” mitt er ihvertfall IKKE at jeg må veldig plutselig på do – slik jeg mistenker er problemet til de som ER glutenintollerante. “Problemet” mitt er at jeg ofte har brukt lang tid på å “tømme meg”. At det tidvis har kommet veldig små doser med “nugatti” om gangen. I tillegg til “boblelyder” fra magen, og fis og promp.. fra rumpestump.
