Livet og døden

Klokken er 04.43 i det DENNE linjen av tekst og bokstaver blir skrablet ned. Undertegnede har muligens fått i seg noen cider, og det er slettes ikke sikkert at han har helt dem ned i et alt for rolig tempo. Men ikke ned på hyrten-styrten heller. Han skulle vel strengt talt gått og lagt seg for 1-2 timer siden, men man må gripe livet ved halen og riste det så godt man kan mens muligheten enda er tilstede. Søvn liksom? Nei det har man aldri hørt om. Er ikke det strengt talt forbeholdt folk som ligger i koma, gamle folk, og de døde liksom?

Nei, jeg sier det bare jeg.. GRIP MULIGHETEN og livet ved elefanthalen mens dere enda kan. Ta ikke alt så sørgelig seriøst. Omfavn de dere måtte bry dere om med masse komplimenter og kjærlighet, og elsk på livet. For det er slettes ikke sikkert at dere får det igjen. Livet altså.

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Krangel og spetakkel, lurveleven og øresus

For ikke så alt for mange uker siden satt jeg og snakket litt med ei venninne om hvilke superevner vi helst skulle hatt om vi fikk velge. Og akkurat der og da så virket evnen til å transportere meg til hvor enn jeg ville, når enn jeg ville, som et nokså åpenbart førstevalg ved siden av å det å kunne skru tiden tilbake og endre på diverse valg og tabber jeg gjerne skulle hatt ugjort.

Men akkurat NÅ sitter jeg først og fremst og skulle ønske at jeg hadde en bedre evne til å fokusere litt bedre, og ikke la meg distrahere så lett. At jeg hadde full kontroll på tankene og følelsene mine. At når naboene bråker som verst så kan jeg bare ignorere det lett som ingenting, og fortsette å konse på hva enn jeg holder på med der og da uten at jeg lar bråket rundt meg få ødelegge absolutt alt for meg. Og at selv om jeg f.eks har en del ting å gjøre, og kanskje nylig har hatt en krangel med noen som irriterer meg ganske greit, ja så kan jeg også bare skyve bort det når jeg ikke ønsker eller orker å bruke energi på det, men heller har lyst til å lese noen sider i en bok eller noe.

Livet hadde bare blitt SÅ mye enklere om dette var mulig. Ja.. Nå er det jo forsåvidt det, ihvertfall til en viss grad. JEG har ihvertfall et potensiale her som jeg vet er mulig å fylle. Men jeg aner ikke hvordan.. Så hvis noen har noen gode tips så tar jeg altså i mot med ååååååpne armer!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Den JÆVLA sofaen altså!

Jada, jada, jeg har klart det igjen jeg vet dere. For når DENNE setningen tastes ned fra tastaturet er klokken 10.27. Jeg har ganske nettopp stått opp, kindoff. “Jamen, det er da ikke så ille det”. Neida, 10-tiden er absolutt ikke det verste tidspunktet å stå opp på, det er først og fremst HVOR jeg nok en gang har valgt å sove og hva jeg igjen har droppet før innsovningen som.. som jeg finner noe kritikkverdig.

For altså, jeg har jo tidligere skrevet om episoder hvor jeg har sovnet på sofaen, rett og slett tatt HELE natta der og droppet sengen og tannpussen fullstendig. JEPP – det er AKKURAT det som har skjedd igjen nå. Rundt fire-tiden i natt hadde jeg allerede ligget her en liten stund. Plutselig reiser jeg meg opp. “Hmm, er det en mulighet for at han Aylar troller med oss nå, at han egentlig la seg til å sove på rett sted likevel?”.

Vel, jeg reiser meg altså opp, og jeg går bort til de få lysene i stua og kjøkkenet som står på – og slår de av. Og I STEDE for å ta meg en rask tur inn på badet for å pusse tennene, noe som hadde tatt meg maks 3-4 minutter.. Ja så går jeg altså tilbake til sofaen, legger ullteppet over meg, og våkner altså ikke igjen før klokken har begynt å nærme seg.. 10.

Og for å si det sånn. Dette er altså på ingen måte første gangen. Det at jeg fortsatt har så god tannhelse, at jeg GANG på GANG får sånn skryt av tannlegen, og i hele tatt – DET er noe jeg bare ikke må ta forgitt. Disse uvanene mine bør absolutt ikke få fortsette. Ja, nå er det heldigvis som oftest et stykke mellom hver gang jeg slurver sånn som dette, men likevel. Det er faktisk ikke helt greit! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Det gamle hatet

Etter at verktøykassen til blogg.no ble forflyttet fra Blogsoft til WordPress er det særlig en del mindre bilder på eldre innlegg som har blitt “litt” fucket up, samt at WordPress dessverre ikke støtter alle de samme metodene man i Blogsoft kunne benytte seg av til å legge inn videoer og diverse på. Så på grunn av dette er det jo en del ting som etter overføringen har forsvunnet fra diverse innlegg. Noe som igjen har ført til at jeg særlig i romjula satt og la inn enkelte stuffs i enkelte innlegg på nytt. Dette er noe jeg fortsatt jobber litt med, men ikke i nærheten så ofte nå som før nyttårsskiftet, fordi – HVOR MANGE er det egentlig der ute som faktisk er innom og leser de gamle innleggene mine lengre uansett? Og!!: er det ikke STRENGT TALT bedre å fokusere på å produsere nye innlegg, fremfor å bruke time etter time på å reparere gamle innlegg? Jo, igrunnen. Men noen ganger er det visst ikke så lett.

Men enyway. Jeg har altså brukt “litt” tid på å gjenbesøke gamle prosjekter de siste tre-fire månedene. En del innlegg er takk og lov mest kos å besøke, mens andre.. Ikke spesielt kos i hele tatt. Ja, for å si det sånn – jeg SKAMMER meg faktisk litt over hvor utrolig trangsynt, fordomsfull og HATSK jeg en gang har vært. Hvor hard jeg en gang var, og hvor blind jeg attpå til var som satt størknet fast i mitt eget mørke rasshøl, og bare skrev nedlatende dritt om det ene og det andre, til tross for at jeg i mange tilfeller var og gjorde nettopp de samme tingene jeg kritiserte og gikk så hardt ut mot.

Jeg har hatt SÅ MANGE meninger og holdninger som rett og slett ikke har vært annet enn skadelige, og i flere tilfeller ikke riktige. En oppførsel og et verdenssyn som jeg har tviholdt så hardt på, og som på sikt ikke har gjort annet enn at jeg har støtt fra meg flere og flere følgere i sosiale media, og nesten enda verre: “venner” i den virkelige verden. Og når jeg nå går gjennom kommentarfeltet på særlig de mest meningsløse innleggene jeg har lagt ut så tar jeg meg selv i å tenke at “her HÅPER jeg at noen har reagert og ihvertfall prøvd å sette meg litt på plass!”. Og for å si det sånn.. DET har folk gjort! Men dessverre så ser det ikke ut til at det hjalp så veldig der og da. For i stede for å svare disse “haterne” med respekt, ja så har jeg heller gått i full forsvarsposisjon (stort sett, ikke alltid, men STORT SETT), og ja..; de som ikke var enige med meg, ja de var gjerne “tilbakestående” og hadde ganske enkelt FEIL!!..

HELDIGVIS begynner dette å bli en stund siden nå. Jeg har takk og lov forandret meg en del siden særlig de aller mest ekstreme tilfellene. Jeg har fortsatt en vei å gå enkelte steder, men jeg er i det minste ikke i nærheten av så negativ, dramatisk, kvass, trangsynt, hatsk og tverr nå som jeg en gang var. Og skal man først se noe positivt med disse innleggene, så.. Ja så må det vel være at de er et ganske greit bevis på at selv hvor håpløse enkelte kan bli i sin tankegang og væremåte, ja så er det alltids håp for at folk kan endre seg til det bedre likevel. Så lenge det er liv er det håp, er det visst noe som heter, og det er faen meg så sant altså!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Har bestilt tannlegetime

I de siste par dagene har jeg IGJEN vært litt plaget av litt ubehag i tannkjøttet. Ikke noe nevneverdig sånn til vanlig, først og fremst når jeg pusser tennene. Og for å være ærlig så har jeg ikke tenkt noe særlig over det for jeg har jo opplevd litt ubehag ved tannpuss fra ende til annen før også, og det har alltid gått over etter noen dager. Men i kveld var det noe som likevel gjorde meg litt bekymret, som igjen førte til at jeg nå har sendt avgårde en mail til Oppdal Tannklinikk og bestilt meg time.

For da jeg i kveld tok meg en liten titt i speilet så oppdaget jeg et veldig, veldig lite hull nederst på høyre side på tannkjøttet, og ved siden av det lille, lille hullet er det nå en ca like liten hvit prikk. Det trenger ikke være noe alvorlig i hele tatt, men for å si det sånn; jeg ønsker ikke å gamble med den slags, så nå er det igrunnen bare å håpe at jeg får time fortest mulig slik at jeg slipper å gå rundt å spekulere på dette lengre enn “nødvendig”. For sånne ting tar så utrolig lett fokus bort fra andre ting, og det går helt klart utover livskvaliteten min.

PS: Hva skjer med at skyggen min på bildet over ligner en creepy morder-gorilla, egentlig?

PSS: Og JAAAA, jeg har oransje tannbørste, og NEI – det har ikke`no med å gjøre at det snart er 17. mai.

Fortsettelse følger!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Vegg i vegg med tante Dask

I kveld har jeg gjort noe jeg har utsatt “litt” lengre enn jeg helt vet om jeg gidder å erkjenne her inne – jeg har vasket veggene + dørkarmene og dørene i “storegangen”. En aktivitet jeg akkurat nå NESTEN ikke skjønner hvorfor jeg har utsatt sånn, fordi.. Ja, det er mulig det bare er meg som føler og mener dette, men JEG syns ihvertfall det er litt terapi i å vaske. Det står selvfølgelig ikke så veldig langt oppe på den listen over de tingene jeg elsker å gjøre aller mest her i livet, men jeg kan for å si det sånn ihvertfall nevne “et par ting” som står BETYDELIG lengre ned også!..

Men ja.. Så var det en ting som “uroet meg litt” i det jeg holdt på. Og det er hvor fort grått vaskevannet faktisk ble. Jeg skal ikke påstå at jeg er overrasket, men det er ihvertfall noe jeg fant og fremdeles finner bittelitt frustrerende. For i kveld har jeg jo bare tatt gangen, og da skiftet jeg vaskevannet ut kun EN gang, mens jeg kanskje strengt talt burde skiftet det ut ihvertfall tre ganger eller noe for å fått renest mulig resultat, såå.. Hvordan skal det egentlig bli når jeg skal gå løs på stua som er både enda litt større, og enda litt nærmere vedovnen?? 😮 Nei jeg kan ikke si at jeg direkte GLEDER meg til å sette i gang med akkurat DEN jobben altså!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

BERGEN GOT MY BALLS!

Dere vet.. Sånn opprinnelig skulle jeg jo EGENTLIG vært på farten til Bergen natt til mandag. For da jeg akkurat hadde skrevet og publisert mitt forrige innlegg søndag kveld var jeg så og si på vei ut døren forså å ta meg en aldri så liten “ferie” fra Oppdal en stund og virkelig utfordre meg selv på et litt større og skumlere sted i et par dager.

Tilfeldighetene skulle likevel ikke ha det til at det ble noe Bergen på meg på mandag. For å si det sånn: shitts did happend!..

MEN det ble heldigvis en liten tur på meg likevel fra og med tirsdagen av. Og for å si det sånn, jeg har MASSE rart å dele med dere nå som dere kan se og høre om i videoen over ^^ Ja, det er forresten mulig dere må spelte dere godt fast om dere skal se denne videoen her, for jeg anser det ihvertfall ikke helt umulig at noen av dere nok kan bli litt overrasket over å se “en helt ny side av meg”, en temmelig SPORTY side – om jeg får være så fri.

Og HER har dere dessuten et aldri så liten bildedryss, sånn helt på tampen 😀

Yes da, det var faktisk min uke det. Da er det igrunnen bare for meg å ønske dere alle sammen en skikkelig knallhelg. Bruk den godt, for vi kan aldri helt sikkert vite hvor mange helger vi faktisk har igjen <3

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

En NEVROTISK uke i vente!!

Så – helgen ble altså flyttet på. For i de to siste innleggene mine har det jo i mellom et og annet ord om forkjølelse og fandens tipp tipp oldemor også vært nevnt at jeg har fryktet litt at diverse planer jeg opprinnelig hadde for helgen også skulle infiseres. Men heldigvis ble realiteten aldri SÅ ille. Jeg har takk og lov vært ganske frisk de siste dagene, men helgens store planer derimot.. De ble IKKE noe av. Dvs, DET er jo ikke helt sant. Det som derimot ER helt utrolig sant er at planene bare er blitt pitte litt flyttet på. Eller med andre ord: om ikke sånn kjempelenge drar jeg omsider til hele Norges fitteby igjen, altså Bergen.

Og sånn opprinnelig var det meningen at jeg skulle henge der med Sara igjen. Men så kunne ikke Sara likevel, og da vurderte jeg å droppe det hele en liten stund jeg også, for altså.. Jeg er jo ikke akkurat så veldig kjent i Bergen. Og nå har jeg ikke lengre noen garanti for at noen kan hjelpe meg med å finne frem til riktig buss når jeg skal hjem igjen, en bekymring som jeg har latt plage meg en hel del tidligere, og SÆRLIG når det kommer til såpass store og kaotiske byer. Så ja.. Nå reiser jeg altså til Bergen igjen, og jeg vet helt ærlig ikke om jeg får noen til å hjelpe meg med å finne frem til bussen min denne gangen, slik som tidligere.

Men på en annen side – jeg vil ikke være den lille gutten med støttehjul lengre. Livet skjer virkelig ikke innenfor komfortsonen, og selv om jeg kanskje kommer til å kjenne litt på noiaen om et par dager, ja så krysser jeg fingra for at jeg på et eller annet vis skal fikse dette også. Jeg bare MÅÅÅ det nå..

Ønsk meg gjerne lykke til – eller lkke – det er helt opp til dere!

Aylar Von Kuklinski

Følg G.J.E.R.N.E bloggen min på Bloglovin!!

På bedringens lange vei!

Helt siden lørdag/ søndag har formen ikke akkurat vært på sitt aller beste. Jeg aner ikke hvor mye toalett og kjøkkenpapir som har gått til å host og snyt den siste uken, men jeg kan si så mye som at det har blitt en del. Jeg har klødd i nesen nærmest konstant. Øyene har til tider vært nokså røde. Jeg har kjent på kvalme, og energi har jeg nærmest helt glemt hva er for noe. Ja, kort fortalt, jeg har vært, og jeg er forsåvidt også fremdeles forkjøla.

Men! – DET ER LYS I TUNNELEN!

For da jeg først sto opp i dag var formen mildt sagt ikke så god. Etter frokost la jeg meg derfor ned på sofaen under katte-pleddet mitt og lot tiden og tankene sakte passere. Og for å si det sånn, mens jeg lå der var det ikke bare tidevannet som “rant vekk”, men en nokså vesentlig del av den nedrige torturen også. For da jeg først klarte å få reisning igjen, ja så var nemlig formen betraktelig mye bedre enn den har vært på flere dager. ENDELIG!! For det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er en ganske så rastløs sjel. Jeg “HATER” å gjøre “ingenting”, så det å stort sett bare å ligge på sofaen og spille “kjedelige” ikke-anstrengende spill og se helt allrighte filmer som ikke girer meg nevneverdig opp flere dager på rad.. Vel, det har hatt sin sjarm det også, men nå er jeg superklar for helt andre type kokkosboller!!

Og nja, nå er det faktisk ikke lengre så veldig fjernt at helgas planer faktisk kan bli noe av 😀

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Gud saboterer fremtiden!!

Det er ikke lett å være menneske. Det er ikke lett å være dyr heller, eller økseskaft for den saks skyld, hva vet vel egentlig jeg? Og nå skal jeg igjen vokte meg fra å klage noe særlig, for det står ikke egentlig SÅ veldig ille til. Men når det igjen er sagt er det også greit å kunne være åpen og ærlig som en vagina med klamydia, få ting ut, fortelle de som måtte bry seg hvor kjønnshåra peker også videre.

Og vel, jeg kan forsåvidt starte med å skrive litt om mobilen min igjen. Dvs, batteriet. De siste dagene har jeg måtte sette mobilen på lading minst syv ganger per dag, og enda tror jeg faktisk at jeg underdriver noe. Det er ikke lengre noe vits i å lade den før jeg legger meg, for samme om strømmen ligger på 100 eller 30% idet jeg slår av lyset og ønsker meg selv god natt, ja så er det det samme hver morgen: Jeg plukker opp mobilen, titter på den i 15 sekunder, skjermen går i svart, den re-starter seg selv, og kan så fortelle meg at jeg har mellom 0-3% strøm igjen.

Og som ikke det er nok er jeg visstnok i ferd med å bli syk. Og hva skjer egentlig med det?? Før ble jeg jo så og si ALDRI syk, men nå i løpet av de to siste årene. Ja, okei, det har ikke vært så ille nå heller, men det er bare tre-fire måneder siden sist jeg kjente på forkjølelsen liksom.. Kanskje ikke så rart at jeg har blitt litt småpjusk igjen nå sånn egentlig siden jeg har vært en del mer sosial de siste ukene enn jeg VANLIGVIS har vært på et helt år nesten de siste syv, åtte årene jeg har eksistert… Men likevel – LITT irriterende..

Så ja. Ønsk meg gjerne god bedring, eller ikke. Og så håper jeg VIRKELIG at jeg får hjelp av noen til å skifte batteri på mobilen min snart!! Helst før førstkommende fredag da jeg KANSKJE, men bare KANSKJE skal gjøre noe gøy da i en sånn setting at det hadde vært freakin fantastic om batteriet varte noe lengre enn sånn en halvtime om gangen!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!