En liten forsmak på mye ettersmak!

$KATTETTI$KATT!
Så kom de altså, skattepengene! 🤑

Det kommer alltid godt med, nesten uansett sum. Tilbakebetaling er i alle fall alltid bedre enn etterbetaling, med mindre du har hodet på vrangsiden!

Og denne gangen har det ikke bare gjort godt for bruks- og sparekonto, men også for Youtube-kontoen. For mitt årlige Epidemic Sound-abonnent gikk dessverre ut på “date” for noen uker siden, og der og da hadde jeg “plutselig” ikke råd til en ny “date”.. med mindre jeg skulle leve temmelig Knut Hamsunsk i en lang nok periode.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

(Epidemic Sound er nettsiden jeg har hentet 96% av all bakgrunnsmusikk og lydeffekter til mine youtube-videoer de siste årene. Youtube har dog et bibliotek med gratis nedlastbare lyder, sanger og melodier. Men jeg foretrekker ES av så mange finurlige grunner og årsaker!)

Så ja. Skattepengene har funnet frem til sin rettmessige eier, og jeg kan nå fortsette å laste opp videoer til youtube med kvalitetsmusikk (og lyder.. og stemmer) fra ES frem til 8. april 2027. 😁 Og forhåpentligvis har jeg ikke vært like snøblind på den økonomiske safarien da, slik at jeg fint kan fornye abonnementet igjen umiddelbart! – når den tid ankommer.

I NATT filmet jeg en liten halvlang video som mage og sinn har kjørt noe blandede følerier rundt noen uker nå! Jeg har altså “lenge” visst at jeg skulle gjøre dette prosjektet. For det har helt klart vært et prosjekt. Det som dog har vært mer usikkert er hvor godt munn, hals og tarm skulle takle det. Og nei, jeg har ikke begynt å surre vedrørende de forskjellige tubene man kan laste opp videoer til.

Og dette høyst kroppseksperimentale prosjektet får dere mestvis bevitne forhååååpentligvis om ikke mange dagene. Det var ikke utelukkende en fornøyelse. 😜 Og et tidspunkt spøkte det også for min fordøyelse! 😱

True story!: kort tid etter at jeg hadde filmet ferdig, overført videofiler fra kamera til pc, og var så godt som påkledd og klar for å gå ut en tur så måtte jeg A.K.U.T.T kaste av meg sko, jakke og vanter, for så å pile så raskt det lot seg gjøre til klosettet! Jeg kjente på en umiddelbar knipende følelse i magen. Akkurat som noe strammet greit til. Jeg kjente meg svimmel, og følte også for å spy. Litt stress med denne kombinasjonen syns jeg, da jeg ikke er klar for å bli den neste Jimi Hendrix. 💀

Vel. Det litt snodige er at da jeg hadde fått slengt av meg uteklærne, og satt meg på do så skjedde det i grunn ikke noe særlig mer som er verdt å rapportere. Det kom ikke noe ut, utover en flom med tanker og bekymringer. Og etter at jeg hadde sittet der en stund sånn i tilfelle.. ja så våget jeg meg ut omsider, og det ble en vandretur rundt i Oppdals sortkledde nattegater uten mer dramatikk.

I retroets spekt tenker jeg at det klokeste hadde vært å holde meg hjemme i alle fall en times tid etter.. det. Men hva enn det var som skjedde i kroppen der og da kom det aldri tilbake. Eller.. nesten. 👽 Nå og da så knep og knyttet organene seg pitte litte.. men aldri i en så alarmerende grad som da jeg var på vei ut huset første gangen.