Nå sitter jeg i det minste og skriver på et innlegg. Det tredje denne måneden. Det tredje!.. 😑 greit nok at det er flere grunner til å ikke ta akkurat det så tungt, men jeg hadde likevel håpet på å kunne skvise ut minst det dobbelte innen nå. Har vært ting jeg har vurdert å skrive om, men så har jeg de siste årene fått stadig mer kvaler over det faktum at enkelte mennesker, særlig innad i familien, ofte ser, og innimellom leser det jeg legger ut. I bunn og grunn er det bare meg selv som sensurerer meg, men ja..
Vel, det er ihvertfall én grunn til at jeg ikke er like aktiv lengre, i tillegg til at det generelt skjer jævla lite “om dagen”. “Om dagen” har jeg helst sovet i det siste.
Og om natta har vampyren helst prioritert gaming. Og som nevnt til det kjedsommelige er det noe begrenset hvor mye jeg får å blogge om av det også. Særlig siden jeg fortsatt ikke har planer om å drive noe gaming-blogg. Dog kunne jeg vært flinkere til å skrive anmeldelser igjen.. Både av spill, men også film, serier og bøker.
Noen som vil gjette hvordan det har gått til nå å lese mer forresten? 🤪
2024 skulle liksom bli året jeg skulle ta frem variasjons-krydret igjen. Det kan fortsatt bli sånn, vi er ikke en gang litt halvveis. Men må likevel si at jeg er litt skuffet over meg selv just nu. For særlig de siste ukene har vært heller mono enn stereo.
Én ting er til stadighet veldig-VELDIG sikkert!: alle gode ting er ikke tre!!
Så var jeg kommet til et punkt jeg lenge ikke hadde trodd jeg skulle nå. Jeg er nettopp blitt ferdig med den fjerde og siste «Hotel Cæsar»-boken. 🥺 Og med det finnes det ikke lengre noe knyttet til dette såpeglatte universet som jeg ikke har å utforske. Jeg har for lengst sett alt som er å se av tv-serien, og vel så det, så med mindre det finnes noe svært hemmelig som selv den mest ihuga blodfansen ikke kjenner til.. vel, man kan alltids håpe og drømme. 😊
En som absolutt ikke er fremmed for håp og drømmer er Charlotte Iversen som i bokens dramatiske begynnelse befinner seg på et fly sammen med sin mor Ingrid. De har nylig sagt adjø til Oslo og livet på Hotel Cæsar, og boken starter like etter at tv-seerne har sett dem forlate Oslo S mot slutten av sesong 1.
I forkant hadde de nok håpet på en noe mer fredelig tid i Amerika etter et mildt sagt dramatisk år på hotellet, men det spørs om noe har fulgt etter dem, for boken åpner nemlig med følgende replikk: «Vi styrter!».
Det hele ender heldigvis godt. Piloten, John, får alt under kontroll relativt kjapt uten nevneverdige konsekvenser annet enn at han blir skjelt ut av Charlotte når de omsider befinner seg trygt på amerikansk jord. 😵 Derifra tar det ikke lang tid før de er fremme på en stor og fin gård i Minnesota hvor de forhåpentligvis skal være lenge fremover. Men Charlotte og Ingrid rekker knapt å se seg rundt før en av hestene på gården begynner å føde! En fødsel Charlotte blir nødt til å hjelpe til med.
Dette svette åpningskapittelet er på mange måter et symbolsk frempek for hvordan resten av historien utspiller seg da særlig NYTT LIV er en viktig rød tråd. 🤎🖤 I byen herjer det en gjeng som er noe så veldig mot abort, og som går drastisk til verks for å kjempe sin sak. Abortklinikker blir satt fyr på og sprengt i lufta, leger blir straffet med brutale henrettelser, og de mest intense kapitlene er såpass groteske at jeg er usikker på om de verste detaljene kunne vært vist på tv. Og det sier noe med tanke på hvor Texas tv-serien var på sitt mest ekstreme! 😅
Det tar heller ikke lang tid før Charlotte forelsker seg både en og to ganger. På den ene siden har hun Allan Porter som er som tatt rett ut av en Hollywood-film. Uimotståelig kjekk, og tilsynelatende god og snill. På den andre siden har vi John, idioten av en pilot som nesten fikk henne drept i flyet – og som hun har bestemt seg for å ikke like! What. So. Ever.
Men etter hvert som tiden går blir det hele mer og mer komplisert. For ikke å snakke om alvorlig! En av mennene viser seg å ha både en og ti fingre med i de brutale anti-abort aksjonene. Og klimakset når sitt absoluttekokepunkt(!) når Charlotte blir med å støtte ei venninne som ønsker å ta bort et uønsket barn.
«På liv og død» er bokens tittel, og jeg tenker at forfatter Liv Margareth Alver (som også har skrevet Juni-boken) neppe kunne ha kommet opp med en mer passende tittel! Av de totalt fire «Hotel Cæsar»-bøkene er det denne som er den mest dramatiske by a mile! 😱 I Ingrid-boken(som tar sted FØR tv-serien) krasjer et sjøfly riktignok inn i hotellet og mange dør som følger av det, men denne historien er fansen allerede godt nok kjent med, mens de ville tingene som utspiller seg i boken om Charlotte tror jeg ikke folk er så kjent med, med mindre man har lest boken. 🤓 Dessuten mener jeg å huske at sjøfly-hendelsen i Ingrid-boken plutselig “bare har skjedd” på et tidspunkt, mens i Charlotte-boken får leserne være med når ting skjer.
Skulle det være noen tvil så liker jeg «Charlotte – mellom liv og død» ganske godt. Jeg skulle ønske forfatteren var flinkere til å skildre de forskjellige relasjonene Charlotte har og får med de forskjellige skikkelsene hun omgås under veis. Noen ting syns jeg går litt fort frem, og jeg klarte dessverre ikke alltid leve meg like godt inn i de forskjellige handlingene som jeg skulle ønske jeg gjorde. Det kan virke som at alle bøkene har “fått beskjed” om å være innen en viss format – 250 sider, verken mer eller mindre. 🤔 Jeg tror dog det ville vært bedre hvis forfatterne ikke måtte forholde seg til å skrive så og så mange sider – verken mer eller mindre – men akkurat som tv-serien så må man også ta bøkene for å være det de er.
Men alt i alt så var det en fornøyelig leseopplevelse, og man skal ikke se borti fra at jeg kommer til å lese den på nytt en gang i fremtiden. Til syvende og sist så er jeg fortsatt Cæsar-fan, og nettopp det har en del å si. For denne boken ER en Cæsar-historie (og vel så det)! Man får alt man en gang i tiden kunne forvente av tv-serien; kjærlighet, intriger, lidenskap, vennskap, humor, og et endeløs hav med dramatikk!!
For de som digget/ digger «Hotel Cæsar», og da særlig de første sesongene er «Charlotte – mellom liv og død» intet mindre et must!De fleste karakterene i boken dukker dessverre aldri opp i tv-serien, verken før eller etter, men utenom Charlotte og Ingrid så popper også Henning opp på et tidspunkt, i tillegg Bernard Shaw, for de som måtte huske hvem det er.
Jeg gir «Charlotte – mellom liv og død» 7 av 10 stjerner! ⭐️
Jeg har flere ganger skrevet lister over ting jeg ønsker å gjøre innen systemet ikke lengre er i bruk. Ved et raskt google-søk ser jeg at jeg har laget minst fire slike innlegg på bloggen, og nå sitter jeg jaggu og mekker på et til – bare at denne gangen har jeg vendt lista opp-ned! 🙃
Det var typ i helgen at jeg først hørte om en anti bucket liste da jeg pløyet gjennom diverse episoder av Aurora Gudes podcast «Fra spøk til revolver». Noe jeg har gjort en del i det siste. Har hørt en del på den tidligere også, men i fjor ble lyttingen av en eller annen grunn satt på pause frem til jeg helt nylig begynte å ta det opp igjen. Godgutten Ferdinand Rygh var også med i denne episoden, og jeg syns de begge hadde mange gode punkter og poenger, hvor noen var mer selvfølgelige enn andre.
Jeg har latt meg insporere, og her har dere den – min aller første anti bucket list!
Aldri spørre noen jeg ikke liker om selfie! 📸Opp gjennom har jeg spurt noen jeg egentlig ikke har noe forhold til om selfie, men heller tatt bilde med de fordi de har vært kjent-ish. Det er noen år siden nå, og jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Har generelt latt flere være i fred med årene, av flere årsaker. Kommer fortsatt til å dukke opp et og annet bilde i fremtiden, men av de som vil poppe opp kan jeg garantere er av de mer genuine. Med andre ord kommer jeg til å la folk som Carl Aksel, Evan Rachel Wood, Amber Heard eller Sian-leder Lars Thorsen, for den saks skyld, være i fred..
Aldri skrive «Hvem er dette?» etc. på Facebook! 👨🦳I sosiale media er det MANGE voksne folk som.. ikke virker så veldig voksne.. eller som de helt har skjønt hvordan algoritmer virker. Jeg syns selvfølgelig ikke at alt jeg får opp av nyheter osv er superspennende selv, men jeg holder meg likevel “for god” til å skrive dritt som «Jeg spiste lasagne til middag i dag!» eller «Hvem er dette?», under såkalte agurk-nyheter. Det er en grunn til at slike artikler skrives, og disse oldingene bidrar ironisk nok til at populariteten til disse artiklene økes ved å i hele tatt skrive noe som helst under de forskjellige “sakene”. Men for all del: lasagne smaker bedre enn agurk.
Aldri begynn å røyke! 🚬Røyking er ekkelt!! Punktum.
Aldri bo lengre enn jeg må et sted jeg ikke trives! 🏠Eller «Aldri bo lengre enn jeg må et sted jeg ikke trives IGJEN!» burde jeg heller skrive da jeg dessverre har bodd nesten ni år et sted hvor jeg alt det første året kjente jeg hadde diverse problemer med både leilighet og naboer. Man kan selvfølgelig ikke komme like godt overens med alt og alle, men når det blir så ille som det var der til tider så må man ta ansvar og flytte, noe jeg til slutt gjorde, men da var det mildt sagt på overtid.
Aldri (mer) provosere for å provosere! 🤬Det å legge ut en mening som du vet enkelte ikke vil like er en ting. Er klin umulig å gjøre noe generelt som ingen kommer til å mislike på den ene eller den andre måten. Men det å gjøre noe kun for å irritere eller provosere, DET føler jeg meg ganske ferdig med. Jeg kan godt legge ut innlegg jeg vet vil være upopulære blant enkelte for å si det mildt. Det å stadig gå på hevet tå og passe på å ikke fornærme folk er i alle fall IKKE sunt! Man har godt av å høre ting man ikke vil, eller ikke liker å høre nå og da. Er tross alt av motstand og nye erfaringer man blir sterkere og klokere osv. Men det å provosere/ sjokkere kun for sjokkeffekt ene og mutters (ref til eksemplet jeg snakker om i videoen over!) alene. Det er noe helt annet.
Aldri svindle noen! 💸Selv hvor desperat jeg enn måtte bli etter penger, av en eller annen grunn kommer jeg aldri til å begynne med svindel. På Finn har jeg et veldig godt og clean rykte, og det har jeg tenkt å beholde. Selger jeg noe som har en form for skade så sørger jeg for at det kommer frem i form av både bilde og tekst. Og jeg kommer heller aldri til å lure noen til å tro at de kjøper en ting som i realiteten viser seg å være noe helt annet! Og økonomien til folk er også helt irrelevant. Jeg skal aldri bli en jævla svindler!
Aldri bedrive hevn porno! 🍌Det å produsere porno er jeg ikke fremmed for. Men skulle jeg først begynne med det så skal det være med samtykke fra alle som måtte være med. Jeg kommer aldri til å ta bilder eller filme noen naken/ lettkledd, eller som gjør en seksuell handling, uten at vedkommende har gitt tillatelse til det. Og jeg kommer i hvert fall aldri til å dele det videre uten samtykke fra den måtte gjelde. Er nokså chill på hva folk måtte dele av meg. For meg er nakenhet og sex noe jeg ikke syns trenger være privat. Jeg er veldig for åpenhet, elsker Paradise Hotel, og jeg skammer meg heller ikke over å henge inne på P*rnhub nå og da. Har heller aldri tatt meg bryet med å fjerne de nakenbildene jeg har lagt ut av meg selv. Kan godt være jeg legger ut flere i fremtiden. Men når det kommer til andre individer er det veldig viktig å understreke at samtykke er både superelementært og sexy!
