Hat meg, elsk meg

Hvor mange finnes det egentlig av meg? Svaret er en. Svaret er to. Går du med på å bli kjent med meg får du med en ekstra på kjøpet. Jeg er han snille fyren som bare vil de aller fleste jeg møter godt. Men jeg er også han som ønsker så og si alle og enhver et mest mulig forpestet liv. Og nei, du kan ikke velge bare en av meg. Men du kan delvis være med på å bestemme hvor mye tid du vil bruke på den ene foran den andre. Eventuelt kan du velge å ikke ha noe med meg å gjøre overhode når du føler at du snakker med “feil” meg, forså å risikere at “feil” meg bortfører og gjemmer bort “riktig” meg for dine øyne for en ganske lang tid, du vet, som en bitter hevn. For det er en risk.

Jeg vil så gjerne lykkes med NOE her i livet før den dagen jeg dør. Reise, møte folk, gjøre nye impulser, ha masse sex med masse forskjellige kvinner, drikke, feste, melde meg på Paradise, du vet.. Leve livet. Men jeg vil også bare forbli i hula mi. Holde meg for meg selv, slippe å drite meg ut, slippe å utvikle meg noe særlig mer som menneske, ja mer eller mindre råtne bak de sorte gardinene, RÅTNE i min patetiske elendighet, forbli i min egen ensomhet, synes synd på meg selv, kanskje kutte opp pulsårene før jeg får fylt 30. Du vet.. Neida, jo da. Det er ikke så lett bestandig. Vet du, det er igrunn nettopp det det er. For i bunn og grunn er det jo i teorien jeg som bestemmer hvordan jeg skal ta det, hvordan jeg skal ha det. Men ja, så var det nettopp det da. Hvem av meg skal jeg egentlig la bestemme? Hvem kommer til å gi seg først, “denne gangen”? Jeg? Eller han andre meg?

Skal vi være venner, eller fiender?

IKKE BLOGG!?

Blogge.. Ikke blogge.. Blogge.. Ikke blogge.. Okey.. Blogge!.. Jeg har ikke så fryktelig mye å fôre dere med nå, men jeg antar at det ikke er så viktig. Vel, i sittende stund sitter jeg igrunnen bare og venter på at jeg skal gidde å gå utafor huset, forså å handle litt, så blir det vel å steke meg et par veggis-burgere etter det mens jeg hører på et av mine nye favoritt-podcaster “Dustene“. Og så blir det vel ikke SÅ ufattelig lenge før jeg omfatter mørket og stillheten igjen etter det. Det vil si, hvis nabolaget tillater det. Okidoki, det var alt jeg hadde for denne gang, på gjensyn!

Dine planer for dagen?

Mobberen Mads Hansen!

Bildet er tatt fra: side3.no

Dette innlegget som du sitter og leser akkurat nå er et innlegg jeg har vært en del frem og tilbake på den siste tiden om jeg skal orke å skrive eller ikke. Litt fordi jeg har vinglet noe frem og tilbake når det kommer til meningene mine rundt denne saken. Men også fordi jeg ikke helt vet om jeg orker alle de forskjellige kommentarene som potensielt kan dukke opp fra folk som mildt sagt ikke deler det samme synspunktet som jeg har her nå, da det jeg skal skrive om nå faktisk er en ganske seriøs, og alvorlig greie. Og som dere nok allerede har skjønt utifra overskrift og bilde – ja, dette innlegget skal handle om Mads Hansen. Den avdanka fotballspilleren, “popstjernen” og mobberen.

Og ja, du leste riktig. Jeg som Isabel Raad, velger nå også å kalle Mads Hansen for en mobber. Fordi det er nettopp det han har blitt. En ynkelig mann på 34 år som rakker ned på yngre jenter som har valgt å operere seg for et og annet. Og bare for å gjøre det helt klart. Det å være kritisk til at folk fikser på utseendet, det er bare er sunt. Man skal utvilsomt kunne snakke om dette temaet på en skeptisk måte i det offentlige, og jeg mener også at man skal ha lov til å være ganske spesifikk og bruke f.eks Isabel Raad som eksempel når man snakker om dette med operasjoner. Men et sted ligger det en grense, og DEN mener jeg at Mads Hansen har tråkket over, for en god stund siden.

For en ting er å poste saklige innlegg i sosiale media der man gjør det klart at man ikke nødvendigvis er så veldig enig i hvordan Isabel Raad eller Sophie Elise for den saks skyld har valgt å nærmest “normalisere” diverse type operasjoner som om det var det mest naturlige i verden. Men når man sitter der og publiserer det ene innlegget etter det andre hvor man latterliggjør kroppen til den stort sett samme personen gang på gang, på gang på gang, slik som Mads nå har gjort i en lengre periode med Isabel.. Ja, så er det faktisk mobbing, enten man liker det eller ikke. Så Mads.. Jeg liker “Sommerkroppen”, jeg tror ikke egentlig at du er en slem fyr. Men nå har du rett og slett gått for langt, det er på tide at du lar Isabel være i fred!

Hva tenker du om denne saken?

Jeg slutter med Youtube!

hei der – sorte, lille kamera
ja du der, min ærlige “venn”
hvordan har du det da?
kjenner du meg igjen?

så mye du har sett
gjennom alle disse år
det er slettes ikke et fett
at jeg nå høster ditt sår.

for en tid er omme,
ja, det må nok til
legg vekk alt det onde
og bli nå litt snill

nå som tuben er tett,
og min karriere litt over,
kan du ganske så lett
se at jeg ligger og sover.

Takk for nå!!

Først syntes jeg du bare var kald og ekkel, men nå..

Det er nesten litt nifst hvor fort livet kan forandre seg, syns dere ikke? Det man knapt tenker over der og da som noen handling i hele tatt kan brått få STORE konsekvenser for en. Foreksempel: Det var en gang hvor jeg gikk i butikken, mer eller mindre slik som jeg hadde pleid å gjøre i noen år allerede der og da. Plutselig fikk jeg for meg at jeg skulle teste ut TINE Iskaffe, så jeg tok med meg en kartong (eller to) hjem. Likte det ikke. Likte det overhode IKKE!! Syntes det smakte skikkelig dritt, og jeg slet virkelig med å få drukket opp. Vurderte lenge å bare tømme hele faenskapet i vasken, men jeg drakk opp. Til slutt. Det tok tid, men jeg klarte det. Til slutt.

Nå kanskje to år senere har jeg fortsatt ikke fått meg til å tømme det satans skvulpet i vasken. Siden denne ene skjebnevangerte handleturen har jeg brukt hundrevis av kroner på Tines iskaffe, jeg har simpelthen blitt helt hekta. Det går ikke en dag uten, rett og slett. Og skulle det først gå, ja så går det meg riktig så dårlig den dagen. Jeg blir en potensiell drapsmaskin rett og slett, kan til og med finne på å slå ihjel ei jente, faktisk. Så, ja, nei. Tine Iskaffe, det må jeg rett og slett ha for å fungere sånn noen lunde. For å ikke drepe noen, si!..

Ps: Dette innlegget er ikke sponset om noen skulle lure på det. MEN hvis noen i Tine gjerne VIL sponse meg så tar jeg gjerne i mot en telefon eller to 😉 Men helst mail da! #telefonskrekk

Drikker du iskaffe?

PARADISE-SEX?? – Ting jeg vil oppleve før jeg dør..

ZzzZZZZzzzzzzzzzzzz… Åh, heeei! Sitter du og leser blogg sånn på morraskvetten du da? For isåfall får jeg vel gjøre mitt for å underholde deg litt før du må dra på jobben, krasje i loppekassa, eller hva nå du måtte ha for slags planer om en liten stund, eller to. Hva jeg har gjort på i natt? Altså, var det ikke nå meningen at jeg skulle underholde deg litt da?? Hvis jeg på død og liv må fortelle deg hva jeg har holdt på med i natt så tror jeg du kommer til å sovne inn nokså kvikt for å være helt ærlig.

Hmm.. Sovne inn, ja.. Sånn apropos nettopp det.. Jeg har faktisk gjort NOE som kan være av din interesse denne natten, sånn når jeg tenker meg om. For sånn like rundt midnatt fikk jeg som jeg pleier å få på den tiden av døgnet nok en gang en glimrende, og svært så beskjeden ide, nemlig at jeg skulle lage en aldri så liten video om smått og stort jeg gjerne kunne tenkt meg å oppleve før jeg en vakker og nitrist dag på SVÆRT så dramatisk vis ramler ned i min bekmørke kiste.

Håper at dere likte videoen, og glem nå ikke at;
det er faktisk (fremdeles) ikke tøft å være død!!

Stay goregeous!

TING DU KAN GJØRE INNENDØRS MENS DET TORDNER OG LYNER UTE!

Vi har alle vært der. Ute tordner det som et riktig uvær. Og regnet pøser så kraftig ned at det ikke hadde vært noe poeng i å bruke paraply, og regnklær er tross alt for degoser, det vet jo alle. Så da sitter man plutselig mer eller mindre fanget inne i sitt eget hjem, med minimalt av elektriske duppeditter tilgjengelig for man er tross alt ikke en idiot som vil risikere å få ting ødelagt av lynet. Og verken regnet eller tordenværet ser ut til å ha noen ende, så hva kan man da egentlig gjøre?

Tips 1: Drikke ekkel kaffe mens du ser på de siste videoene fra dine favoritt Youtubere på mobilen.
Tips 2: Knull livet av alle bamsene dine (hvis du har noen), eventuelt en kjæreste, en venn, eller noen som er sånn midt i mellom (husk bare å få tillatelse til det først).
Tips 3: Sitte muse stille og forbanne deg over alt du ikke får gjort mens uværet holder på.
Tips 4: Prøv å skaff deg kjæreste via sosiale medier på mobilen.
Tips 5: Vaske?..
Tips 6: Prøv å få fisket opp den ene sjampo-flaska som har ligget klemt bak dusjen nå i årevis.
Tips 7: Onani, onana, onaneeeeeeraaa.
Tips 8: Skriv et dikt om ditt favoritt pålegg.
Tips 9: Prøv å stikke tunga inn i stikk-kontaktene i det eksakt samme sekundet lynet slår ned (anbefales ikke med mindre du har husket å skrive testamentet og fortalt alle dine nærmeste hva de betyr for deg)
Tips 10: Skriv et klagebrev til den oransje presidenten hvor du ber om å få Nordpolen bombet fordi du ikke fikk det du ønsket deg til jul.
Tips 11: Legg til SÅ MANGE SOM MULIG av venners venner og venners venners venner på Facebook, og tell så hvor mange forespørsler du får sendt før muligheten til å sende flere på et par uker er blitt blokkert.

Eventuelt: Gjør et iherdig forsøk på å finne ut av hva Mads Hansen faktisk sier i begynnelsen av “Sommerkroppen”:

Stay goregeous!

Sophie Elise: Forbilde

Riktig så god morgen alle sammen. Har dere sovet godt og sånn? Jeg håper dere har sovet godt og sånn. ELLER at dere har hatt en gøyal og interessant våkennatt dersom dere har valgt, eller mer ufrivillig vært våkne denne natta. Ja, her sitter jeg altså igjen og klintrer litt på tastaturet mens jeg venter på at butikkene skal åpne slik at jeg får handlet inn litt middagsmat, noe jeg GLEMTE da jeg var og handlet på Remaen i går! xD Vel.. Uansett! – jeg tenkte bare jeg skulle smelle til med en aldri så liten anbefaling jeg nå, for i forigår begynte jeg omsider på Sophie Elises selvbiografi “Selvbilde”. Dette til tross for at jeg nesten aldri har vært inne og lest på bloggen hennes, og når jeg først har gjort det har jeg STORT SETT endt opp med å bare se på bildene.

Men ja. Nå har jeg altså begynt på boka hennes. Og gud bedre rulle, den jenta kan å skrive. Ikke at jeg er overrasket på noen måte. For selv om jeg knapt har lest noe av det hun har skrevet fra før så har jeg jo lest litt, og det jeg har lest tidligere har jeg jo absolutt ment vært veldig bra, det er bare at.. Jeg er ironisk nok ikke noe særlig til noen bloggleser, sånn generelt. Leser knapt min egen blogg, si. Men uansett. Jeg har ikke kommet sånn kjempelangt med “Forbilde” enda (tror jeg har kommet til side 43), men det jeg har lest foreløpig – jeg elsker det. Det er absolutt, tydeligvis, ikke en bok man leser først og fremst for å komme i bedre humør. For ihvertfall er det jeg har lest til nå ganske så mørkt og jævlig. Men ting er så UTROLIG GODT og bra beskrevet. Og selv om jeg aldri har vært jente selv av hva jeg kan huske, så kjenner jeg meg likevel en del igjen i tankene og følelsene som er beskrevet om man bare bytter ut “små” pupper, motepress og diverse med et par andre ting.

Så ja. Selv om jeg ikke har kommet halvveis engang enda vil jeg likevel anbefale dere denne boka her og nå. Og jeg mener ikke er så nøye hva slags forhold du måtte ha eller ikke til Sophie Elise fra før av. Dette er en bok som jeg er helt brennsikker på appellerer til MANGE av dere som er unge akkurat nå, samtidig som jeg også tenker at vi som begynner å bli, og som ER “litt” eldre, også har ganske meget godt av å lese denne boka, rett og slett fordi den gir et så utrolig godt innblikk i hvordan det er å vokse opp, og være ung i det samfunnet vi lever i nå. Særlig de av dere som har barn selv som snart kommer i, eller som ER i tenårene akkurat nå mener jeg faktisk bør lese denne boken for å kunne få en litt bredere forståelse for hva barna deres trolig går gjennom akkurat nå. Ja, også hvis du av en eller annen grunn har valgt å bli lærer, eller på en eller annen måte har en del med yngre mennesker å gjøre, eller snart kommer til å få det – LES “FORBILDE”!

Har du lest “Forbilde”?

Min aller siste

Reise

… var da jeg dro til Bergen i november for å henge med Sara i et par dager – saaaavn! <3

Melding

… hvis vi skal fokusere på den siste meldingen JEG har sendt, så var det en halvtrist smiley. Og hvis dere veldig gjerne vil at jeg skal fortelle om den aller siste meldingen jeg har mottatt så må jeg dessverre skuffe dere da jeg ikke vil gå innpå hva som sto i den, eller hvem som sendte den, da det er litt sånn privat.

Kyss

… det fikk jeg fra eksen min for sånn tre år(?) siden. Eller telles faktisk alle de hundre gangene jeg har kysset og sugd meg selv på armen som et slags forsøk på å hisse meg selv opp under en og annen tukleakt?

Film

… jeg PRØVDE å se “Alladin” i dag tidlig, altså den gamle Disney-tegnefilmen, men gadd ikke se den ferdig sånn der og da fordi: 1. jeg har sett den før. 2. Jeg er ikke så veldig in to Disney-movies enymore, såå.. Da kan jeg kanskje heller si “Fifty Shades Darker” da det var den siste filmen jeg faktisk så ferdig. Jupp.

Innkjøp

… ikke helt sikker, men tror det må være et par postere jeg bestilte fra EMP her om dagen, som alle henger meget fint i stua mi nå! ^^

Måltid

… fire skiver brød med kalverullade, ost og majones. Pluss et eple og en Yoghurt.

Sang

… Alice Cooper – I`m Eighteen.

Crush

… med fare for å virke ørlite materialistisk her nå tror jeg faktisk at jeg må si de plakatene jeg nevnte for dere i ste, sooooom jeg ikke gidder å bruke tid på å ta bilder av forså å redigere og greier og greier akkurat nå (sorry, not sorry)..

Men link kan dere alltids få!!
Poster 1. Poster 2. Poster 3. Poster 4.

Snack

… det må nok være den “Sjokskallen” jeg unnet meg i helgen!

Blogg

… det var nok Andrea Sveinsdottir sin, som forøvrig også er grunnen til at jeg nå sitter og “jobber” med dette lille innlegget! ^^

Krangel

… bortsett fra meg selv?.. Meg selv! Jeg finnes i maaaange slags utgaver, okei?

Latterkrampe

… kan faktisk ikke komme på sist jeg hadde skikkelig latterkrampe. Men sist gang jeg derimot trakk en litt smilebåndet var ihvertfall da jeg så Marthe og Fredrik fra “The FML show” teste ut hvordan det er være lenket fast til hverandre i 24 timer med håndjern.

Stay goregeous!

Karusellen

ADVARSEL: Dette innlegget kan for enkelte virke noe depressivt og dystert. Hvis du for tiden sliter med, eller nokså nylig har slitt med depresjon og dystert tankemønster er dette innlegget kanskje ikke noe du bør lese med det aller første. Leses på eget ansvar.



Foto er hentet fra: pixabay.com

Har du noen gang hørt om karusell-gutten? Jimmy Crack var hans navn. Som barn gikk Jimmy mye for seg selv. Og rett som det var sto han utenfor byens store tivoli mens han drømte seg bort og glante på alle de andre barna som helt sikkert hadde det ti tusen ganger morsommere enn han selv, fordi de hadde hverandre, og de hadde alle en plass på karusellen. Jimmy derimot hadde bare seg selv, ja og så et par fantasivenner. Men han var ikke dum, han visste innerst inne at de ikke teltes, ikke egentlig, fordi de fantes bare i hans hode. De hadde riktignok aldri sveket han. De snakket aldri dritt bak ryggen på han, og de holdt han aldri for hån når han dukket opp i et par teite filler foreldrene hans hadde tvunget på han. Men igjen, de var jo bare fantasi. De var ikke ekte.

Natt og dag gikk han rundt i sitt eget hode og bare drømte om å en dag få muligheten til å ta den samme store karusellen som alle de andre barna. Han visste aldri helt sikkert hvorfor, men det hele virket av en eller annen grunn bare så spennende, så annerledes fra det lille han selv kjente til og hadde prøvd. Og hvis han bare turte å sette seg på den samme karusellen som alle de andre trengte han ikke Ken og Morten mer, eller noen av de andre fantasi-skapningene fantasien hans hadde skapt. Da kunne ting endelig skje mer på ekte. Da kunne han slutte å drømme, slutte å fantaser, og i stede leve helt på ordentlig som alle andre. Som alle de normale barna i byen.


Foto er hentet fra: pixabay.com

Ettersom årene gikk begynte Jimmy stadig å kjenne seg litt tøffere. Og til slutt kom endelig den store dagen han hadde ventet på så lenge, dagen hvor han omsider hadde klart å samle til seg nok mot. Så han slengte på seg noen klær, pusset tennene, og løp så ut for å endelig kunne sitte med på den store karusellen. Men i det samme han var fremme og karusellen hadde begynt å spinne kjente Jimmy fort at han var begynt å bli litt uvel. Det var da slettes ikke sånn det skulle være? Joda, det var litt gøy også, men etter en liten stund kjente Jimmy at han hadde fått nok. Han ville av. Han ville tilbake til alt det trygge, alle fantasi-vennene, alle luftslottene. Men nei, nå var det for sent.

“Du er en av oss nå”, ropte Ole Marius som satt rett ved siden. “Nå er du endelig blant de normale”, skrek Mari Ann som satt fem seter unna. “Jeg vet du syns det virker rart, men du lærer å venne deg til det etter hvert”. “Er det ikke litt deilig også? Jeg mener nå trenger du ikke dikte opp vennene dine mer. Greit nok, det er ingen av oss som egentlig liker deg noe særlig, men fordelen med oss er at vi er veldig god til å late som, og vi er i det minste for real!”. “Haha, du er så dum du!”. “Ikke ta deg nær av det. Du lærer deg å leve med det etterhvert, som Karsten nettopp sa. Vi sårer kanskje følelsene dine, men vi er i det minste ikke noe dum fantasi”. Jimmy ville av. Han ville av nå, men han var nærmest lenket fast til karusellen, og den ville simpelthen ikke stoppe.


Foto er hentet fra: pixabay.com

Etter et par år hadde barna på karusellen stadig blitt færre, og færre. Noen hadde vært litt uheldige med sikkerhetsbeltene og ramlet ut helt ufrivillig, mens andre hadde fått nok og funnet en måte å komme seg ut på. “Det er slikt som skjer. Hva hadde du egentlig trodd? At alle skulle smile og le sammen i fellesskap helt inn i evigheten?”. “Jeg vet det er brutalt, men sånn er det bare. Karusell er ikke for alle. Noen faller simpelthen av før den en dag stopper av seg selv, ja også er det de som bare ikke takler det mer, og finner en måte å hoppe av på. Du må bare venne deg til det du som alle oss andre. Hvilke andre valg har du egentlig? Ja nettopp, ja. Ingen tingen!”.

På dette tidspunktet var Jimmy så svimmel som han aldri hadde vært før, men det var ikke stort annet å gjøre enn å vente på at karusellen en dag skulle stoppe, av seg selv.


#tivoli #karusell #livet #samfunn #samfunnet #skjebnen #normalen #outsider #outsideren #ensomhet #angst #frykt #psykiskhelse #fantasi #drømmer #fantasivenner #håp #glede