Hvor mange finnes det egentlig av meg? Svaret er en. Svaret er to. Går du med på å bli kjent med meg får du med en ekstra på kjøpet. Jeg er han snille fyren som bare vil de aller fleste jeg møter godt. Men jeg er også han som ønsker så og si alle og enhver et mest mulig forpestet liv. Og nei, du kan ikke velge bare en av meg. Men du kan delvis være med på å bestemme hvor mye tid du vil bruke på den ene foran den andre. Eventuelt kan du velge å ikke ha noe med meg å gjøre overhode når du føler at du snakker med “feil” meg, forså å risikere at “feil” meg bortfører og gjemmer bort “riktig” meg for dine øyne for en ganske lang tid, du vet, som en bitter hevn. For det er en risk.
Jeg vil så gjerne lykkes med NOE her i livet før den dagen jeg dør. Reise, møte folk, gjøre nye impulser, ha masse sex med masse forskjellige kvinner, drikke, feste, melde meg på Paradise, du vet.. Leve livet. Men jeg vil også bare forbli i hula mi. Holde meg for meg selv, slippe å drite meg ut, slippe å utvikle meg noe særlig mer som menneske, ja mer eller mindre råtne bak de sorte gardinene, RÅTNE i min patetiske elendighet, forbli i min egen ensomhet, synes synd på meg selv, kanskje kutte opp pulsårene før jeg får fylt 30. Du vet.. Neida, jo da. Det er ikke så lett bestandig. Vet du, det er igrunn nettopp det det er. For i bunn og grunn er det jo i teorien jeg som bestemmer hvordan jeg skal ta det, hvordan jeg skal ha det. Men ja, så var det nettopp det da. Hvem av meg skal jeg egentlig la bestemme? Hvem kommer til å gi seg først, “denne gangen”? Jeg? Eller han andre meg?
Skal vi være venner, eller fiender?
Jeg skrev det til deg i stad, og nevner det igjen; dette var utrolig godt skrevet! Du virker som en utrolig interessant person og det hadde vært kult å snakke nærmere med deg om dine synspunkter og meninger i livet.
Lene: Takk igjen! ^^
Du, så hyggelig å høre. Det er bare å sende meg en privat melding, eller fem på Facebook (du finner meg ved å søke Aylar Von Kuklinski). Er åpen for at så og si hvem som helst kan både sende meg melding, og legge meg til som venn hvis man vil det.
Ikke alltid jeg svarer med en gang, selv om jeg har sett meldingen(e). Men jeg svarer. 🙂
Du skriver veldig bra og virker som en trivelig fyr. Ser du er fra Oppdal, har selv stor familie der 🙂 fortsett den gode bloggingen! 👍
Sinnsykt bra skrevet, Aylar! Er det ikke litt sånn vi har det, alle sammen? Det vil alltid være flere deler inni oss som vil kjempe mot hverandre for å få det slik de enkelte delene vil.. De motstridende personlighetstrekkene og sånt. Så er det opp til oss å bestemme hvilke deler som skal komme til overflaten og forme oss ^^
Ida: Takk, og takk 🙂 Ja, det stemmer. Aha, så med andre ord er det ikke helt utenkelig at vi kanskje har passert hverandre en gang i tiden. Eller.. Når jeg tenker meg om så hadde det ikke vært helt utenkelig uansett.. xD
Padmé Sophie: Takk! 🙂 Jo, det tror jeg nok vi kan si nokså sikkert, uten å risikere å bli arrestert for det!
Pffff, vi kan bli arrestert sammen for å tenke det!
Kan ikke komme på å ha sett deg men er ikke der så ofte så kan jo hende forde om:p Drar dit imorgen og blir noen dager 😀
Ida: Okidok! ^^ Jeg er ikke sååå ofte i Oppdal sentrum før som jeg en gang var, for en del år tilbake. Nå er jeg helst først og fremst ute og går ved kirkeområdet og diverse steder etter at det har blitt midnatt.
Men.. Dersom du skulle få øye på meg et eller annet sted de neste dagene (for det hender noen ganger at jeg er ute på dagtid også, selv om jeg prøver å unngå det mest mulig), så er det bare å komme bort og si “hei, eller noe” ^^ Hvis du TØR da.
Åja. Jeg er ikke så lettskremt så det kan hende :p hehe. Ha en fin dag 😀