“HÅPER HAN DØR AV KREFTEN SIN” – 9 ting jeg virkelig har angret på!

Jeg er ikke lengre han som bruker sånn skrekkfullt mye tid til å se meg tilbake og angre på det jeg engang har sagt, skrevet og gjort, men når DET er sagt er ikke det det samme som at jeg aldri har angret på noe noen gang. For. Det. Har Jeg…

Og i kveld vil jeg dele 9 ting jeg virkelig har angret ganske røft på en gang i tiden. Noe av dette kjenner ihvertfall noen av dere til fra før av, mens 2-3 ting har jeg aldri fortalt i hele tatt her inne på bloggen, Youtube, og ikke en gang til nære venner eller familiemedlemmer.. Så hvis noen nå trodde at dere kjente til all dritten jeg har på ryggen… Gud, jeg skulle kinda ønske det var sant nå… 😮

Har du/dere virkelig, VIRKELIG angret på noe noen gang??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Økologiske bønner MY ASS!

Man SKAL ikke klage på maten, sies det. Man skal være takknemlig med det man har, det man får og det man har kjøpt, og spise opp det man har (fått) servert, sies det. Og bare for å ha lagt det på bordet først som sist – jeg er han som stort sett så og si nesten bestandig alltid spiser opp. Og det gjorde jeg også i går når jeg bestemte meg for å koke opp noe svart pasta bestående av økologiske bønner. Jeg spiste opp all pastaen, og alt det andre jeg hadde rotet sammen. Og jeg vil nå ta meg den frihet å si at… Jeg syns det ble litt dritt.

Nei, forresten, det er ikke engang en mening jeg har, men et FAKTUM. For helt siden i natt har ting vært ganske bedritent. Jeg har flere ganger vært nødt til å slenge meg på do, forså å skvise ut en ekkel, bløt og halvt klumpete sjokolademousse som de ikke en gang ville solgt til First Price på Kiwi.. Og helt siden den nattmaten min “i går” har jeg også følt meg litt kvalm og bittelitt svimmel.

Jeg skal ikke si at jeg med en 100% sikkerhet kan skylde på denne sorte maccaronien (ene og alene). Jeg holder rasshølet mitt vidåpent for at det KAN ha vært noe annet som har forårsaket denne driten også. Men for å si det sånn… Jeg holder tre av fem nedsprutede dasser på at det er denne “maccaroniens” skyld!.. xD

Flere som har opplevd det samme??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Kjære leverpostei-lokk på speilet der!

Kjære leverpostei-lokk på speilet der,
hvem er ditt overhode på badet her?

“Det er ikke lengre deg, min gamle venn,
men en annen dude, hans navn er Glenn!”

Glenn sier du? Det var da litt av et navn,
men greit nok, det var alt – for denne gang.

“Nei faktisk ikke, våre dager er nå over,
slutt med dette tullet, se – fansen din sover!”

Kan være at “fansen” er litt lei, men hva så?
Skal jeg etter såre tomler bare bukke og gå?

“Gjør som du vil, men min tid er omme.
Fortiden er lagt vekk, har glemt alt dumme!”

Det skal vi bli to om min gamle venn.
Men ta deg en ferie, til vi sees igjen.

“Du e framleis ung og naiv, og det kan eg like
Men om eg ei vendar tilbakje, slutt så å freake!”

Hva i huleste leverposteiboks skal det bety?
Boksen er tom? Jeg går nå, vil′ke være til bry..

R.I.P kjære leverpostei-boks? :`-(

Jaaa, da var “bomben” omsider sluppet. Håper dere likte mitt nye dikt og min nye video. Dette har vært et lite prosjekt jeg har sett frem til å vise dere i et par uker nå, og NÅ er altså babyen min endelig ute!! 😮

Og sånn helt til slutt vil jeg utrede en STOR takk til min gode venn og partner in crime Håkon Høyland Rekvik aka. “the leverpostei-lokk”. Uten han hadde særlig denne nye videoen bare ikke blitt det samme. Og sånn apropos det vil jeg herved anbefale dere alle å ta turen innom Håkons egen Youtube-kanal og da særlig videoen “Min hverdag” hvor Håkon forteller åpent om sin oppvekst med celebral parese ♥

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

“Telefonnummeret ditt er ikke lengre registrert…”

Listen over ting jeg nærmest har tatt som en selvfølge i ganske mange år nå begynner så sant som det er skrevet å bli litte granne lang. Har man vært så og si frisk hele livet, ja så tenker man gjerne at “kreft, hjerteinfarkt, slag og slikt no.. Det er først og fremst for alle andre enn meg”. Og når man har hatt den samme mobilen år etter år uten nevneverdige problemer, ja så sitter man ihvertfall ikke å tenker at “i dag er dagen hvor jeg skal begynne å tenke på å bytte”.

Men I DAG har altså denne dagen kommet. I det siste har jeg først og fremst vært på tanken om å bare bytte batteri, og da særlig etter at jeg har sovet noen timer og ikke brukt den på en stund. For da har jeg som regel ikke fått ladet batteriet i hele tatt blant annet før jeg omsider har slått den av og på igjen, og da har attpåtil batteriprosent-tallet vært et HELT annet et når jeg har slått den på igjen, kontra da jeg slo den av.

Og i dag fikk jeg plutselig et varsel om at telefonnummeret mitt ikke lengre er registrert på telefonen jeg bruker, og at dette sannsynligvis er fordi at jeg har registrert WhatsApp på en ANNEN telefon. Noe jeg ikke har. Nå skal det sies at jeg fikk ei venninne av meg til å sende meg en vanlig sms like etter dette, og den kom fram uten problemer. Og jeg har for nå av-instalert WhatsApp sånn inntil videre da jeg uansett aldri har brukt denne appen likevel. Men.. Ja, jeg vurderer i hvertfall om jeg skal ta meg en tur ned på Power nå om en stund å forhøre meg litt.

Vurderer å sende den inn til reparasjon, men nå har jeg jo ikke noen garanti på den lengre da jeg ihvertfall TROR at jeg har hatt samme telefon i litt over 3 år nå.. Så jeg vet ikke helt om det er verdt det heller?

Flere som har opplevd dette?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

224 ABONNENTER!!


Okey.. – skal jeg tisse eller skal jeg gjøre ferdig dette innlegget først? Ah, livets store kvaler!!! Greit, jeg velger å prioritere dette her først, kan alltids operere på meg ny blære senere hvis den gamle plutselig skulle sprekke.

HALLO alle søte og mindre søte følgesvenner opp gjennom høyt og smalt, gjett hvem som akkurat har nådd 224 abonnenter på Youtube da?? Dere skal få et ørlite hint: DET ER MEG!!

Og en sånn en fantastisk milepæl MÅ jo bare feires, eller hva sier dere?? Jo nemlig! Så derfor har jeg nå, som en stor takk til dere alle, valgt å lage en aldri så liten “224 abonnenter-spesial”!!

Vel bekomme.

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

En noe matt Harley Quinn

Det at jeg har et lite crush på Dr. Harleen Francis Quinzel er det vel samtlige som har tenkt er en liten underdrivelse når man først har greid å forville seg inn i leiligheten min. Og nå kunne jeg forsåvidt ramset opp det jeg klarer å huske i farta at jeg har og eier av div stuff, men så innser jeg at HVIS det er noen av dere som måtte ønske det, ja så kan jeg heller ta og lage et eget innlegg litt senere hvor jeg viser dere hva jeg har av Harley Quinn-effekter til per dags dato.

Enywaaay – jeg var ganske nettopp innom Spar en liten tur for å hente meg ei pakke (fra EMP-shop) som først og fremst inneholder en del klær jeg IKKE helt ser poenget i å skryte så mye av nå da de strengt talt minner en del om ting dere har sett meg gå i fra før av, PLUSS at dere sikkert kommer til å se de mer enn nok på randome bilder og videoer i fremtiden også, så ja.. Derfor har jeg ikke giddet å ta noen bilder av sånn 95% av det jeg har vært og hentet denne gangen xD

MEN de resterende 5 derimot, som igjen er litt, eller rettere sagt VELDIG apropos Harley igjen.. Jeg har rett og DELETE kjøpt meg en dørmatte som jeg nå har plassert utenfor soveromsdøra mi. Mulig den egentlig er mer beregna på å være plassert et litt annet sted, men akkurat der har jeg ikke så lyst til å ha den så lenge jeg bor her jeg fremdeles bor nå. Meeeen ja, slik ser den altså ut:


Er den ikke kul liksom? Eller er det nettopp det den faktisk EEEEEEEEEERR!! Alle som måtte finne på å svare “nei” nå fortjener herved å få slått ut hjernemassen med en dildo av stål!!!!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Når filmen penetrerer boka – eller omvendt!

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Jeg har forhåpentligvis aldri noen sinne skrevet eller sagt noen steds at jeg er den skarpeste huggtanna i kjeften på noen som helst der ute – sorry for at nå er i ferd med å slite ut “noen”-ordet – og jeg har ingen skumle planer om å forføre dere bak en slik løgn nå heller. For jeg gjør stadig støtt mye dumt. Noe som jeg angrer på lenge i etterkant – disse tingene forekommer heldigvis stadig sjeldnere. Mens andre ting igjen er av et slikt sorti at jeg faktisk ender opp med å føle en viss takknemlighetsgjeld ovenfor meg selv, fordi NOEN “tabber” er i bunn og grunn så geniale at de simpelthen ikke skal eller bør omtales som annet enn gull. #theroom

Men den ene tabben jeg nå har begått DENNE uken vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kategorisere. Enyways – jeg holder for tiden på med å lese meg gjennom “La den rette komme inn”, en blokk på litt over 500 sider som jeg hadde tenkt å lese i et par uker før jeg omsider kastet meg ordentlig over den. Og da jeg etter et par dager klarte å komme forbi de 120-130 første sidene bestemte jeg meg omsider for å se opp igjen den svenske filmversjonen (som jeg for første og til da siste gang så i 2011/2012). Ikkje bra.

For.. Jeg har altså sett denne filmen før, men det ligger så langt tilbake i tid at frem til jeg nå denne uken dro den frem igjen så var mye gått i glemmeboka. Men NÅ som jeg altså bestemte meg å unne meg selv et gjensyn med den igjen FØR jeg altså har blitt ferdig med lesingen… Ja, for å si det sånn – de siste par lesestundene etter denne tabben har ført til en hel del tanker som “åja, nei, stemmer det. Det har jo ikke skjedd enda.”. “Ah, ja riktig. Han fyren er jo delvis pedo her, det var han visst ikke i filmen.. Hmm.”. Og.. Ja, for å si det sånn.. De bildene jeg hadde å kose meg med oppi mitt eget hode i løpet av de 120/130 første sidene har nå blitt noe utfordret av det faktum at jeg plutselig midt i lesinga bestemte meg for å se opp igjen filmen, og *kremt*.. Ikke bare den svenske, men dagen etter at jeg gjorde det så så jeg faktisk den AMERICANSKE også, sååå..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Ja, nei.. Så, ja.. Budskapet mitt i dag må vel kanskje være som så: Hvis det finnes en bok av en film du liker, og/ eller omvendt – gå gjerne for begge delene. Men kanskje ikke begge delene SAMTIDIG.

Og det kan kanskje også være lurt å vente med den ene versjonen til det har gått en stund siden du først tok for deg den andre versjonen. For.. Slikt blir fort som alle de hersens ledningene du har gjemt vekk i et eller annet skap i boden til naboen til naboen til naboen din. De går veeeeeeldig lett inn i hverandre, og når DET først er et faktum… Lykke til med å skille dem fra hverandre igjen!! 😮

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Derfor velger jeg å BLI på blogg.no!

For noen måneder siden var tankene mine uten å overdrive noe som helst ikke akkurat en bestevenn med de nye forandringene inne på blogg.no. I desember skrev jeg vel ihvertfall fire-fem innlegg hvor jeg “hintet” frem om at jeg mildt sagt var noe misfornøyd, og at jeg var litt inne på tanken om å “skifte fil”. Det har derimot ikke skjedd. Rundt to måneder har nå gått siden “det store sjokket”, og mens samtlige av mine venner nå har valgt å gå over til andre bloggplattformer, har jeg valgt å bli værende.

For jo, forandringer kan være smertefulle. Særlig for en med dårlig tålmodighet, og SÆRLIG hvis en generelt har litt utfordringer med å fokusere på alt det som faktisk er positivt med noe, og i stede fokuserer på det man anser som negativt, SELV OM alt det negative kanskje er i et ikke helt ubetydelig mindretall. Vi mennesker flest er dessverre stort sett ganske pysete når det kommer til forandringer, og SÆRLIG i begynnelsen. Og ja, for å si det rett ut – akkurat i dag syns jeg faktisk at den kraftige reaksjonen min i startfasen var noe “overdrevet”.

Jeg skal ikke sitte her å påstå at blogg.no (eller noen andre plattformer for den saks skyld) er perfekt. Men etter at jeg faktisk har gitt det hele en feer sjanse, ja så syns jeg helt oppriktig at de aller fleste forandringene faktisk er TIL DET BEDRE.

Foreksempel så er det jo blitt en kjent sak at innleggene man publiserer i dag er MYE synligere på forsiden til blogg.no nå enn de har vært noen gang tidligere, sånn med mindre man har valgt å bruke litt penger da, noe man ikke kan lengre, og sånn sett så er det altså en hel del der ute (veldig inkludert meg selv) som nå vil spare en del penger fremover man ellers ville ha “sløst” på blogshouts.

En annen ting er at nå er det MYE enklere å redigere samt fikse ting via mobilen. Mobilappen Blogg.no er ikke lengre en greie, og det er igrunn HELT GREIT da den for å si det litt forsiktig hadde noen feil og mangler som man ikke lengre behøver å irritere seg sånn over i dag. Nå kan man i stede bare trykke seg rett inn på den internett-appen/nettleseren man måtte foretrekke, logge seg inn, forså å redigere og publisere på mer eller mindre samme måte som man også gjør gjennom en pc.

Og ja. Det er vel ingen hemmelighet at jeg personlig er mest glad i å gjøre ting på pc, men når det igjen er sagt er ikke det det samme som at jeg aldri sjekker blogg og visa versa på mobil heller. Og noen ganger hender det til og med at jeg bruker mobilen til å gå gjennom min egen blogg, lete etter skrivefeil, samt andre feil og mangler. Og når jeg da først kom over noe tidligere så måtte jeg enten kaste meg over pcen så og si med en eneste gang, slå den på igjen (da den gjerne var fullstendig avslått), for deretter å klikke meg inn på bloggen derifra da man før  ikke hadde muligheten til å redigere innlegg på mobil som man opprinnelig hadde påstartet på pc. EVENTUELT satse på at jeg ikke glemte det til neste gang jeg skulle bruke pcen igjen for flere grunner enn bare disse skrivefeilene, eller hva enn det var jeg hadde oppdaget.

Så var det disse bildene da. Bildene man laster opp til blogg.no nå er enda penere nå, enn det var før den stadig omtalte omleggingen. Selve bildekvaliteten (altså skarpheten osv) er nok ikke så dramatisk endret for folk flest, men man slipper ihvertfall at farvene “forfaller” nå på samme måte som man dessverre gjorde før.

Og helt til slutt vil jeg gjerne dra frem det faktum at man nå kan svare på andres kommentarer. Og DET er virkelig noe jeg har etterlyst og håpet på skulle bli en greie i mange år nå.

Men ja. Til tross for en rekke positive forandringer (som alt for mange ser ut til å holde igjen øynene for..) så er det altså et og annet som mangler, og som rett og slett kan være litt utfordrende for en og annen sjel også nå i dag. I det dette innlegget blir skrevet har man blant annet ikke mulighet til å endre og skifte eget design. Legger man ut et video-innlegg med flere Youtube-videoer blir alltid den øverste videoen i perfekt størrelse, mens alle de andre blir bittelitt mindre hvis man åpner innlegget på pc, mens på mobil blir de gjerne større og går utenfor skjermen.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Så ja, nei. Jeg sier altså ikke at blogg.no er perfekt. Og det finnes forsåvidt enda flere feil og mangler her inne enn de to jeg valgte å dra frem nå. Men dette vet jeg er ting som blogg.no-folka er veldig klar over, og som de jobber med å få ordnet så fort det lar seg gjøre. Og DET er altså enda en grunn til at ihvertfall ikke jeg har flyktet herifra med halen mellom beina til fordel for et annet sted hvor man heller strengt talt aldri kan være helt sikker på hva fremtiden vil gjøre med! 😉

Hva synes dere om blogg.no per dags dato?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Influencerne tar hevn! – Instagram Lately #13

For lenge, lenge siden i en bygd så til de grader langt, langt borte at de aller fleste nok (høyst trolig) er i sin mest dyrebare tvil om den i hele tatt eksisterer hadde den unge opprørssoldaten Aylar Von Kuklinski natt til første juledag (2018) egentlig ikke tenkt at han skulle ta noen bilder I HELE TATT da han var ute og trasket litt i sin stadig evigvarige tankestorm og annenrangs “uvær”.

Men så nokså plutselig tok han både mobilen og godviljen sin frem, knipset seg en rekke helt brukbare bilder, og da han så var kommet trygt og vel hjem igjen ble det omsider til at han tok og redigerte seg frem til DETTE totalt forglemmelige vinterbildet:

et bilde som skulle vise seg å bli et av hans aller siste dette året, men før Instagram-monsteret hadde sagt seg ordentlig fornøyd ble han nok en gang beordret ut i kulden.

Denne gangen skulle dog ikke snøstormen bli et like hardt og reelt faktum, så da vår unge venn akkurat hadde kommet seg ut av huset igjen trengte han slett ikke noe paraply, og enda mindre noen vinterjakke som ikke var laget av skinn. Men lite visste unge Kuklinski der og da at han sporens kjempesnart skulle angre “litt” på denne ukloke avgjørelsen. For akkurat i det han hadde kommet seg et stykke vekk fra sitt kjære hjem begynte det å pøsregne, og der og da hjalp det ikke akkurat på at det attpåtil var bekmørkt der hvor han gikk, så han var simpelthen tvunget til å holde opp og frem mobiltelefonen atter en gang. Og denne gangen for å i hele tatt ha mulighet til å se hvor han gikk, samt å forminske mulighetene i å ende opp som dødslakt i den syndefulle, fortapte grøftekanten.

Når han etter en liten regnfull og meget søkkvåt stund var kommet seg trygt ut av den mørkeste og dypeste skogen, og gatelysene igjen hadde begynt å samle seg rundt han var vår gode venn aller mest keen på å bare haste seg hjem igjen. Men så hørte han omsider Insta-monsteret skrike opp fra høyrelommen, og han var bare helt nødt til å ta et siste bilde for det herrens året 2018:

De siste par dagene av det gamle og forlengst utslitte året gikk for det meste ganske smertefritt. Men da 2019 sto og vanket på dør var det slettes ikke bare en fryd, og absolutt ikke bare gammen. For den aller første natta skulle vise seg å bli svært, svært strevsom. Langt i fra den røffeste, men for en så nevrotisk og rastløs rebell som Aylar ble den altså likevel røff nok. Skulle han bare stå opp igjen? Skulle han kanskje prøve å sove litt til??

Vel, etter MYE frem og tilbake valgte Aylar derimot å innse at slaget var tapt – han kunne ikke vinne natteroens tillit denne gangen. Så etter tre temmelig drøye timer tok han og spurte sine kjære Insta-følgere om råd:

View this post on Instagram

I det denne setningen blir skrevet er klokka 06.18. Jeg har ligget i senga i ca. tre timer uten å fått sove i hele tatt. Det er helt stille i nabolaget, men i hodet mitt er det mye lyder. Og nå vurderer jeg simpelthen bare å stå opp, og heller legge meg tidlig igjen i kveld. For jeg frykter at hvis jeg mot all formodning skulle fått sove nå om en stund så vil jeg trolig ikke klare å komme meg opp igjen før ganske langt utpå ettermiddagen. Og jeg vel faktisk at døgnrytmen skal være ihvertfall NOEN lunde "normal" nå noen dager fremover.. Argh, dette livet. Dette sjølve livet.. 😅 #tanker #januar #døgnrytme #søvn #natt #morgen #førstenyttårsdag #norge #oppdal #trøndelag #tankerinatten #psykiskhelse #aspergerssyndrom #autisme #autismespekteret #spiss #spissnorge #fremtid #fremtiden #soverom #seng #lys #mørke #norway #norwegian #january #vår #vinter #norskebloggere #youtubenorge

A post shared by Aylar Von Kuklinski (@aylarkuklinski) on

hm tja, om ikke annet så ihvertfall noe kryptisk.

Det kan vel sies at vår gode venn på mange måter kunne ha hindret denne (strengt talt ikke alt for:) skjebnesvangerte natten i å bli et tema, da denne krigen mot seg selv absolutt ikke “poppet opp” helt tilfeldig. Men noe som derimot skulle vise seg å bli både en merkelig, men også litt morsom TILFELDIGHET var da han iskald helg i januar bestemte seg for at han skulle skryte litt av sitt ene nye Marilyn Manson-drikkeglass, forså å innse en liten stund etter publisering at… “Mr. Manson har jo faktisk bursdag i dag!” – så da ble det at han så trykket seg inn igjen, og endret bildebeskrivelsen “en smule”:

Akk ja, denne Aylar Von Kuk er utvilsomt en pussig, liten fyr. Opp gjennom sine mange og lange år som kjent og kjær influencer, opprørsrebell, jediridder, moteikon, barnas store superhelt og tidligere satanist har han gjort og forsøkt så meget, meget mye som de aller fleste neppe kjenner til.

For hvem kan vel med hånden på hjertet si at man kjenner til det grusomme sviket som senere skulle resultere i å bli en av de viktigste byggesteiner i Aylars eventyrlige karriere der og da? Og hvem kan vel egentlig si at man helt sikkert vet hvordan han i sin tid fikk inspirasjon til å dedikere sitt kjærlige kjærlighets-dikt til Leverposteiboksen av alle de forunderlige ting? Og ja, hvem kan vel egentlig forklare med den største selvfølgelighet hvordan denne gutten en dag nå i falne januar kom på at han plutselig skulle lage seg omelett med smak av Tine Iskaffe?:

“At fremtiden er usikker”, ja det hersker det igrunnen ingen særlig stor tvil om. Og i disse fremdeles nokså kalde vinterdager er det lett å tenke som så at “ja nå går alt rake veien til et sted så stygt at vi helst ikke en gang nevner dets navn”, så da er det forsåvidt best å gjøre som så, for helvete.

Men noen ganger titter optimismen plutselig frem igjen, og det kan selvfølgelig virke både vel og koselig. Men NOEN GANGER kan likevel selv de godeste hensikter simpelthen virke litt i overkant blendende. Ja, når jeg først nevner det. Nesten litt FOR blendende:

Fortsettelse følger?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!