BLOGGINNLEGG NR. 1000!

Hva i helvete skal jeg skrive om nå?
Jeg var såpass asshole mot meg selv i forrige innlegg at jeg skrev at det var innlegg nummer 999, dermed er det sikkert noen som nå har ventet og kanskje forventet ett eller annet i dette innlegget, som altså er…. Innlegg 1000!
Smart som jeg er tenkte jeg: – Hva med å lage ett innlegg om de 1000 beste innleggene jeg har laget?

Til og med den blondeste venninna mi kunne kommet på noe bedre. For hva er vitsen med å lage et innlegg som linker til ALLE innleggene jeg har skrevet?
JA! Så KUNNE JEG lagt ut 1000 nakenbilder i dette innlegget. Men det er en viss grense på min tålmodighet også. Det å ta 1000 bilder samt å faktisk redigere de etterpå tar umenneskelig lang tid, hvis jeg skal si det sånn!

I løpet av tiden jeg har blogget har jeg hisset opp en del. Jeg har gjort folk fortvilet, jeg har også tråkket på folk. Ja, jeg har til og med blitt SLETTET herifra! Men så sto jeg opp igjen fra de døde, akkurat som Jesus Kristus i egen lave person, mot at jeg slettet ett innlegg som ble tolket av enkelte som en forherligse og oppfordring til drap!
Det er ikke uten grunn at bloggen heter for “fullstendigkaos”, joda, det har til tider vært litt dødt her, litt uinspirerende og tamt. Men for det meste har det også vært et sabla spetakel. Folk har begynt å rope etter meg når jeg går forbi Videregående skole. Jeg ser jenter og gutter som glor gjennom gardiner på skolen og spretter unna når jeg ser mot dem. Og jeg tror ikke det er ene og alene mine sko sin skyld. For jeg har venner som kan fortelle at jeg virkelig har vært snakket om i enkelte timer på skolen. Mest på det vonde, og jeg har hørt en rekke eksempler på hva folk har ment, trodd og sagt om meg! Det peneste jeg har hørt var rykter om at jeg har slått hodet bokstavelig talt i veggen, og begynt på… Dop!

Og kjære folk, det stemmer! Jeg HAR dundret det som er igjen av hodet mitt i en vegg, flere ganger! Og jeg har også gått på dop!
For mine venner er mitt dop! Men i motsetning til dop så er ikke venner noe jeg nødvendigvis er avhengig av for å leve. For jeg tror ærlig talt at ingen nødvendigvis må ha noen for å leve. Men når det er sagt, hadde det ikke vært for venner så hadde jeg heller kanskje ikke giddet å blogge. For jeg gir egentlig faen i lesertall og slik. Men hadde det ikke vært for at jeg har folk som gidder å lese den hadde jeg helt sikkert ikke giddet å blogge så bra og ofte heller! Alle som har vært innom min blogg er herved min venn, omså det bare var snakk om engangstilfelle! Hvert lille sekund folk tilbringer på å være på bloggen min er gull verdt!

Haters make me strong, so do the fans!
Men nå var det faktisk ikke meningen at dette innlegget skulle bli et tilbakeblikk-innlegg hvor jeg skriver om tiden jeg har blogget hittil, og det skal det heller ikke bare bli. For jeg har nemlig tenkt å gjøre dette innlegget til noe mer. Det skal ha noe ekstra, noe mer!


Husker dere diktet “Mannen på livets liljer” som jeg skrev den 15. januar i år? I såfall ikke kan du klikke deg tilbake i tid og lese det her!
Grunnen til at jeg nevner dette “gamle” diktet er at i dag har jeg bestemt meg for å filmatisere diktet, og det har jeg brukt de første timene av denne dagen på.
Her har dere resultatet! 🙂

Angående denne såkalte forelskelsen kan jeg si en ting nå som kanskje vil ødelegge feelingen litt, men likevel. Den forelskelsen jeg var preget av da jeg i januar skrev dette, er en forelskelse som har gått litt over. Hm..
Enyway! 1000 takk for at dere har fulgt meg gjennom tusen innlegg hittil!

Håper at jeg får til 1000 til, hvis ikke blogg.no prøver å slette meg mer igjen da..
Vi reblogges!

APPELL TIL DE VANLIGSTE IDIOTENE I SAMFUNNET – DE DUMSNILLE!

Snillhet kan være vel og bra, men det er ikke alltid at man kan bygge videre på det.
Snillhet er for mange å holde kjeft om en mening man har. En mening som kanskje egentlig burde vært sluppet ut, for en stund siden.

Jeg syns det er flott med snille mennesker, men til tider er det grenseløst idiotisk hvor snill enkelte kan felle seg selv ved å være.
Undertegnende er til tider blant de.

Skal man frem i verden, nytter det ikke å være snill all the time. Glem det! Bare glem det!
Det er som i ordtaket; “Snille jenter kommer til himmelen, vi andre kommer så langt vi vil”!

Et par eksempel fra mitt eget liv er selvfølgelig på sin plass å dra frem.
Og jeg tror forresten de fleste eksemplene er noe dere vil kjenne dere igjen i også.
For det har seg sånn, et par ganger har det hendt at jeg har avtalt at noen skal komme og besøke meg…
“Jeg vet ikke helt når jeg kommer, men jeg kommer i morgen ettermiddag en gang…”
For dere som er oppegående, så kan en ettermiddag være så mangt!

Det er da jeg skulle vært flinkere på å si:
“Unnskyld meg, men jeg har faktisk et jævla liv jeg også”!
For det har jeg, tro det eller ei, selv om mye av livet mitt brukes til fasinasjon på døden og underjordiske interesser.

Vel, nok om det.
Det hender at folk kommer med nokså ukonkrete meldinger på når de kommer.
“Jeg kommer en gang i løpet av morgendagen..”..
“Ja, vel ok..”

Så blir man sittende, det er ikke akkurat slik at jeg kan gå noe sted, for jeg venter besøk… En eller annen gang den dagen det er snakk om. Og tiden går. Jeg har gjort unna de tingene jeg skulle gjort. Innnnnngen ting å ta meg til… Skal jeg ta sjansen på å innom en butikk i 5 minutter? Hva om h*n er på døra akkurat da?

Nei, snillhet kan til tider være upassende, kommer ann på grad.
Andre eksempler er de jævla treigostene i vennegjengen. De som nesten ALDRI kommer presis.
De som skal komme i 18-tiden, men som dukker opp halv ni i stede.. Og jeg sier det gang på gang;
“Det går heeelt fint. Hadde ikke noe å gjøre utenfor hybelen likevel jeg”, etterfulgt av et smil.

Faren med dette smilet og disse replikkene er at det fort blir mer tillatt at dette kan gjenta seg.
Dermed tar folk det fortere forgitt at de ikke trenger komme presis, men mer eller mindre AKKURAT SOM DE MOTHERFUCKING VIL!!!!

Jeg har et ønske for året. Kast snillheten på dør!
Ønsker ikke å være den oversnille pusekatten! Jeg kveles av tankene!
Det verste jeg vet er folk som er snill fremfor å sette foten ned. Man kommer ikke lange veier i verden med snillhet og sensur!
Man MÅ være litt strengere, hardere, mer brutal og “fæl” for å faktisk bli et bedre menneske, etter min mening!

Snille mennesker kan til tider være totalt umenneskelige, mot seg selv!
For de utsetter selv gjerne for at tiden deres blir ranet. Si ja til det du VIL si ja til, ikke si ja kun fordi at du ikke vil såre noen, eller virke streng!

For da lar dere assholene av noen upresise fjols ta over noe som er ditt eget! Nemlig kontrollen!
Dersom noen skulle bli sure for at du krever at de kommer med noe mer presis, og at de skal holde det de lover, da er de ikke verdt å ha som venner!
De vennene som er verdt å ta vare på er de som faktisk takler at du er ærlig, de som takler sannheten, de som forstår at du har et liv du også, de som forstår at klokken 18 er klokken 18 og ikke 21!!! F.eks!

Selvfølgelig kan det forekomme at det skjer noe. Det gjør det med alle. Og noen ganger skjer det!*
Men jeg sikter nå til de som lar dette nærmest forekomme ukentlig!!

Så har vi også de som menger seg med flere mennesker de egentlig ikke har så mye felles med, innerst inne. Som dag inn, dag ut bruket tid på folk som tror de er bestevenner eller hva faen de tror, rett og slett fordi du er så snill og faker som om du mener det samme og blablablabla langt oppe i tarmene mine! Det er greit, ingen ønsker å være venneløs og ensom, men jeg vil heller være alene fremfor å menge meg blant folk som føler meg mer ensom! For slik er i alle fall jeg skapt, dersom jeg bare jatter med folk og er venn med folk kun for å være hyggelig, eller fordi jeg desperat skulle føle at jeg trenger venner, da vil jeg heller være alene!!!

Nei, atter en gang: Det nytter ikke å være snill bestandig. Snillhet stinker til tider, og snillhet er til tider jævlig identifiserende med DUMHET OG IDIOTI, AND RETARDNESS!

Takk for oppmerksomheten, for 999 gang, da dette her ble innlegg nummer 999 😉 (egentlig nummer 1001, siden 2 innlegg er blitt slettet mot min vilje i løpet av årene)
Vi reblogges!

Terroristene – Hvem er de?

Terrorisme. Terrorister.
Hva er terrorisme, hvem er terrorister?
I følge wikipedia er terrorisme en beskrivelse på realiserte og målbeviste handlinger mot siviliserte mennesker/myndigheter.
Av de mest kjente terroristene vi kjenner til i Norge har vi Osama Bin Laden og Anders Behring Breivik.

11. september 2001 skjedde det noe som så og si har berørt en hel verden. To store skyskrapere ble revnet ned til jorden på minutter, 2973 mennesker døde, og Osama Bin Laden pådro seg ansvaret/skylden.

22. juli 2011, altså i fjor, kom terroren til Norge. Helvete startet da en bombe gikk av i regjeringskvartalet. Ikke lenge etter ble det avfyrt skudd, etter skudd, etter skudd på Øtøya. Totalt 77 mennesker ble drept den dagen i Norge, av en og samme mann, Anders Behring Breivik.

De fleste i samfunnet i dag er enige om at Breivik og Bin Laden begge er terrorister, undertegnende blant de.
Men det er noe jeg vil tørre å spørre om. La meg våge å plassere meg litt på en viss sidelinje…
Hva om fremtiden hadde bydd på noe som hadde gjort at vi da skulle sette mer pris på det Breivik gjorde.
Breivik utaler selv at han er bekymret for snikislamisering, og det stadig økende tallet med innvandrere. Uansett så er ikke slike ting som Breivik har gjort noe man skal gjøre, og det er en totalt umenneskelig, forkastelig og uaksebeltabel ting å drepe 77 mennesker uansett hvor god eller dårlig sak man vil forfremme!

Poenget mitt skal jeg tilbake til 40-tallet for å fiske opp.
Jeg har gått gjennom terrorist-listen til Wikipedia to ganger. De fleste navnene er slike utenlandske navn som for nordmenn flest virker snåle og rare. Ali Baba og sånt, ja.. Ali Baba var bare et eksempel på tullete utenlandske navn, ikke noe mer enn det, hehe.
Tilbake til poenget… En hver terroraksjon krever sitt manus, eller en plan. Apropo manus… Hvorfor er det så få som kaller og/eller har kalt Max Manus for en terrorist?
Blant annet sto Max Manus bak en rekke sprengninger av kontorer med arkiver.. Sprengninger som kunne forårsaket flere tusen talls sivile tap. Ti tusenvis av unge, NORSKE gutteliv kunne gått tapt under de aksjonene.

For ikke å snakke om all båtsprengningen.
Takket være at krigen gikk “bra” og Norge fikk sin frihet tilbake er Max Manus sett på som en helt. Terrorist? Nei, bare glem det!
For Manus var aldri noen terrorist. Sprengte båter og kontorer med sivile i nærheten, ikke noe å tenke på.
Det gikk jo bra, derfor er han en helt!

Joooda… Jeg vil et spessielt sted i kveld, med dette innlegget. Jeg vil frem til et poeng.
Spessielt kontorene Manus var med å sprenge kunne tatt livet av sivile gutter, norske til og med. Er det ikke en terroraksjon egentlig å risikere sivile liv. Eller er det bare når det faktisk skjer at sivile blir drept i en aksjon at det er terror? Og ikke når det bare er en fare for det?

Jeg spørr dere..
Hvor går grensen mellom en helteaksjon og en terroraksjon?

Hva hadde skjedd om Breiviks terroraksjon resulterte i at Norge hadde blitt reddet for en eventuell fremtidlig overtakelse fra utenlandske, fiendlige makter. Som f.eks snikislamisering. Jeg er ingen rasist, og jeg er heller INGEN tilhenger av verken Bin Laden, Breivik, ELLER Max Manus for den saks skyld.
For i mitt øye er Max Manus en terrorist, selv om han gjorde Norge en tjeneste, om jeg kan kalle det for det.

Jeg bare skyter noen spørsmål i luften, i håp om at noen svar skal falle dalende ned!

God helg!
Vi reblogges!

Krype til korset

– Mens jeg kravler meg opp
Rastløs og utemmelig ville jeg seire deg
Ville så fryktelig kapre deg og dine venner
Jeg stormet med mitt og stormen kom tilbake
Det ble kjølig en periode, så stilnet det igjen
Stormen blåste bort noen, ikke alle står igjen

Noen nye vant veien til meg i stormen
Skulle kanskje ikke gjort det
Men gjort er og blir gjort
Vokteren dens vakter fant meg til slutt
Min straff måtte jeg ta
Den svidde, og jeg kjenner kløen fremdeles

Ordene kom så alt for brått
For noen ble det alt for rått
Ikke alle tålte det
Noen ville ikke høre det igjen
Nye handycap ble jeg iført
Nå har utfordringen blitt større

Kanskje, og bare kanskje skal jeg seire
Jeg trenger at du tror på meg
Og at du ikke går din vei
Jeg kan rope høyt og bråke fælt
Bare ikke løp din vei
Ikke la meg sitte igjen forjeves

Vi lever ikke i en verden ment for behag
Ubehag er noe vi alle må takle
Du som jeg, jeg som deg, du som alle andre
La oss ikke tre bein på oss selv
Jeg vil ikke miste enda et lem
Desto færre hender, desto tyngre blir konkurransen
Men en gang ligger jeg der, høyt oppe
Det er bare snakk om tid
Det er bare snakk om tid..
Det er bare snakk om tid…

Aylar Von Kuklinski, 27. april 2012

KREFT – Sykdomsterroristen

Hva skiller egentlig kreft fra terrorister?
Jo, det er som følger – Terroristene har gjerne et mål eller en “mening” med sine operasjoner, da kreft som regel dukker opp enda mer grunnløst og meningsløst enn en terroraksjon.
Og nå støtter jeg slettes ikke terror!!

På en annen side, kreft er en type terror det også. Eller skal vi bare bli ferdig med det, og faktisk si at kreft ER terror!
Kreft er noe alle kan få. Jepp, til og med de friskeste helsejævlene i verden kan rammes.
Jeg personlig er redd for veldig lite. Jeg er ikke redd for å dø, så lenge det får skje på en rask og smertefri måte.. Jeg er ikke redd for mørket, jeg er ikke spessielt redd for en eventuell krig, eller at det skal skje noe forferdelig akkurat der jeg bor, selv ikke etter 22. juli. Jeg er ikke redd for rotter, taranteller (skulle tatt seg ut ettersom jeg har ei), mus, insekter eller andre dyr. Bare enkelte hunder i såfall. De to fryktene som preger meg mest i livet er.

1. At noen av mine nærmeste venner skal bli syk og dø.
2. At jeg selv skal få kreft.

Igjen, det er ikke det eventuelle dødsresultatet for min egen del jeg frykter. Det er heller lidelsene jeg skulle gå gjennom fysisk og psykisk FØR jeg sendes inn i en helvetes varm ovn og kremeres til sot.
Som nevnt ovenfor, så og si alle kan få kreft, nesten uavhengig av hvor mye du sitter i sofaen, eller hvor mye du er i skogen og løper spurt.
Er du vegetariener eller kjøtteter, samme fuck: Kreften kan komme og tre seg utover kroppen din og banke sjela di ut likevel.

Kreft er noe som har rammet flere nære personer av meg enn hva som kan telles på en hånd. Enda flere vet jeg av som har hatt kreft.
Av de jeg har visst om eller enda vet om så er det “bare” to stykker som har tapt kampen mot faenskapet. Men det er ikke helt beroligende det heller.
Kreft er ikke noe jeg tenker på så veldig ofte, men det hender. Går man rundt og tenker for mye på sånne ting hele tiden så blir man jo i hvertfall syk på en eller annen måte.

Jeg håper at jeg er en av de i samfunnet som aldri rammes av kreft, og jeg håper også at mine nærmeste perr dags dato også ALDRI, ALDRI blir rammet, og i verste fall forsvinner som resultat av det. Men man vet aldri.

Et av mine største ønsker for samfunnet er at det skal bli funnet opp en eller annen medisin som masseutrydder ALL kreft i hele verden, enkelt og smertefritt. Så lenge det er liv er det håp, og vi må aldri gi opp håpet om en kreftfri planet.

Til alle som eventuelt skulle være rammet av kreften, eller kjenne noen som har blitt rammet av det vil jeg gjerne si;
Jeg føler med deg, og jeg håper virkelig at du blir frisk igjen, for ingen fortjener kreft!

Til slutt vil jeg dele My Chemical Romance sin sang Cancer med dere<3:

Ønsker alle sammen en riktig god fredagskveld.

Vi reblogges!

“BORN VILLAIN” HAR ANKOMMET KASSA!

 Doll-Digga-Buzz-Buzz-Motherfuckin-YEAH!!!!!
Dette er dommedagen jeg har venta på satans fittelenge!! I dag kom ENDELIG den nyeste Marilyn Manson plata “Born Villain” i postkassa mi. 13 nye sanger, pluss en coversang (med Johnny Depp på gitar).
Jeg er et et jævla happy freak i dag! I am freak now, in the freakshow!!!

I tillegg til dette albumet har også en Blu Ray-disc funnet veien til postkassa mi. Nemlig “Lady Gaga – The Monster Ball Tour At Madison Square Garden”.
Prøver å gjøre som min gode venninne Charlotte Sortgrim rådet meg til i dag, å roe ned eggstokkene mine nå, men det er lettere sagt enn gjort når denne dagen er bygget for tidenes multiorgasmer!

Men da gidder jeg ikke skrive mer, nå er jeg så happy at I dont care even if som terrorists from blogg.no kill my virginblog!
Fuck me hard! Im so glad!

Vi reblogges!

God Them Motherfuckin Right!

Gledespanseret mitt gløder mer og mer fortiden.
Jeg skal sånn egentlig i all offentlighet ikke klage så mye, for å si det sånn. Joda, det er mye døvtid, og mye alenetid. Eller ensomhetstid, og jeg føler meg fortsatt ganske ensom, glemt og ignorert enkelte ganger nå også. Men likevel.. Det ække så aller verst uansett.

I dag foreksempel har jeg hatt en dobbeldate med min bror og min gode venn Rune. Og i dag har jeg nå sett “The Rocky Horror Picture Show” for 9ende gang! Måtte jo sørge for at broderen heller ikke skulle rulle seg ned i en gravkiste uten å ha sett denne filmen! Etter det ble det så de spilte en del på xboxen min. Jeg har i praksis tre kontrollere, men så fant vi ut at den ene som ikke har blitt brukt siden jeg flyttet i august, var fult av skitt og hadde sagt adjøss!

Siden jeg og Rune hadde sittet og spilt en del før Tørris (brodern) ankom så ble det så jeg ble sittende å se på de to, den siste timen.

Aha! Så var det en ting til! I dag fikk jeg en fantastisk mail fra cdon! Det nye Marilyn Manson albumet jeg forhåndsbestilte for en måned siden, ble endelig sendt fra deres lager til MEG i dag! 🙂 Så er jeg heldig så kanskjekanskje det ligger i postkassa mi i morgen!

Jeg har så utålmodig som jeg er alerede hørt noe av det nye albumet, da noen har lagt ut alle sangene fra “Born Villain” alerede. Jeg har prøvd så godt jeg kan å latt være, men det ble så jeg hørte på noe, spessielt “You`re so vain”, som da er den låten Johnny Depp spiller gitar på.

Skulle egentlig ha lasagne i dag.. Men så fant jeg ut at den Toro-lasagnen jeg hadde kjøpt var sånn som blant annet skulle legges i en ildfast form på en bestemt størrelse, noe jeg ikke eier for øyeblikket! Så da ble det heller til at jeg pelte meg til Kiwi igjen i kveld, og fikset First Price-lasagne i stede.

Vil forresten skryte litt helt på tampen. Jeg har i løpet av forrige uke virkelig bestemt meg for at jeg skal unne meg et mer variert kosthold. Ikke nødvendigvis sunnere, men dog mer variert. Likevel ble det så jeg lagde litt sunn middag for noen dager side. Gadd ikke blogge om det da, men har fortsatt bildene jeg tok. Ingen skal si at jeg ikke kan når jeg først gidder!

Mye av det som ellers holder meg oppe er det faktum at jeg snart kan vente minst to gode besøk i løpet av nærmeste fremtid. Mine to gode venninner Sara (besøk bloggen hennes her) og Kirsten (besøk bloggen hennes her) kommer og blir på overnatting noen netter i løpet av mai. Ikke samtidlig, men hver for seg. Gleder meg, gleder meg, gleder meg! 🙂
Da skal jeg date muppetene i The Muppet Show på dvd litt før jeg deretter går videre til Jon Motherfuckin Blund.
Nightynight!
Vi reblogges!

Rovdyrets sjelevrede

Tålmodigheten i meg har vart lengre enn forventet. Årlig uvane har det blitt å tråkke på miner.
Sommeren gir meg en naiv følelse. Jeg løper mot minefeltet, uredd. Steg for steg mot årets eksplosjon.
Deretter skal jeg bruke en hel høst på å sy meg sammen igjen. Til våren er jeg igjen lappet og klar – Klar for en ny smell.

Mennesket i meg er ikke det det engang var. Rovdyret har tredd i min sjel.
Kom hit, kom hit, jeg skal være din venn. Men kom deg ut igjen før varulven våkner.
Om dagen er jeg sløv og snill, men om natten er jeg farlig som få. Skinkestek skal det også bli i år.

Du sa at du elsket meg, jeg ble loddrett forført etter dine ord.
Nå er det du som kryper om nåde. Rollene er byttet om.
Du er min ynkelige slave. Så ynkelig, så ynkelig.

Selv om jeg har satt deg fri for lenge siden – Du kryper for meg enda.
Jeg sier du kan gå, men du er fremdeles her. Sårene dine legger seg ikke i demonens hule.
Så lenge du blir hos meg, noe som er frivillig – Vil du alltid være en skygge av fortapelsens sjel!
(Aylar Von Kuklinski, 25. april 2012)

Uredd psykologmor – The Thrill Of A Kill-intervju

Dagene daler, tiden flyr og på markedet kryr det stadig av nytt underholdningsdop, jeg sikter igjen til film! For noen uker siden intervjuet jeg filmregissør Lars Erik Lie i forbinnelse med hans nye film The Thrill Of A Kill. Senere har jeg også intervjuet min venninne Kirsten Jakobsen som har hovedrollen i filmen, samt Camilla Vestbø Losvik som har rollen som Kirstens søster.

I denne fantastiske aprilnatten har jeg nå tatt tak i “moren” til Kirsten (eller Kiddy som jeg kaller henne privat) og Camilla. Toril Skansen skulle egentlig i utgangspunktet være med i denne filmen som statist, men etterhvert ble det til at hun ble moren til hovedrollen Kimsy (spilt av Kirsten), og dermed ikke statist lenger.




Bilde tatt fra: thrillofakill.com

Fortell litt om hvordan du fikk rollen i?
Lars Erik Lie og jeg var FB-venner,og han fortalte litt om film innspillingen noe jeg synes var veldig spennende. Han trengte statister, og jeg hadde lyst til å være med. Men da vi kom så langt, bygde historien på seg, og jeg ble mor til hovedpersonen Kimsy.

Hva har vært mest utfordrende med å være med i en film som The Thrill Of A Kill?
Der har det vært mange utfordringer… Alt fra rolleinnehavere som ikke møtte opp.. Til sykdom. Avstanden mellom oss alle var også litt vanskelig, da det måtte passe for alle med spilletider. Det ble mange utfordringer, og sene morgentimer… Det var vel der det kom inn mye god fantasi og en mye lengre film… Det ble en del småkrangel på settet .. Så jeg måtte være psykolog mor og sjåfør. Allsidig som poteten.

Hadde du noen skuespillererfaringer før denne filmen?
Nei, det hadde jeg ikke, så det ble nytt for meg.

The Thrill Of A Kill er for de som enda ikke har fått det med seg, en skrekk/horror-film. Hva er Toril mest redd for, hva avskyr du mest privat?
Hehe… Jeg må ærlig talt si.. At jeg er ikkke redd for noe.. Har tenkt på dette mange ganger, og diskutert det med flere. Kan ikke finne noe jeg er redd fo.. Men vold.. Er vel det jeg avskyr.

Hvordan stiller du deg til skrekkfilm og horror? Har det blitt mange filmer oppover åra? Noen favoritter?
Jeg ser egentlig lite film i det hele og store, så det har ikke blitt noen favoritter.. Regner med at den første favoritten må bli The Thrill Of A Kill, for den er bare RÅ!


Toril (til høyre) med sine “døtre” spilt av Camilla Vestbø Losvik (til venstre) og Kirsten Jakobsen (i midten).
 © Foto: Raymond Bless.

Hva er det absolutt beste minnet fra innspillingen? Du kan nevne flere om ønskelig.
Minner ble det mange av, på godt og vondt. Men det fellesskapet vi hadde, var helt spesielt. Og etter mange timers filming på et av settene, ble bare råmateriale fra hele dagen borte fra tapen…. All frysinga… Alle ubehagelighetene.. Passer nok slettes ikke for en diva i allefall.
Må ta med ett til her.. Etter et par timers søvn, hadde Lars Erik sin egen måte å vekke meg på.Svart kaffe på senga, og AC/DC på full rulle så øya vrengte seg i skallen.. Hehe.

Hva tenker du om å være med på flere filmer i fremtiden? Jeg vet at Lars Erik har planer om mer, spessielt dersom The Thrill Of A Kill får noen gode salgstall.
Jeg står parat… Dette var virkelig krevende å være med på, så jeg tar gjerne turen ned fra Kautokeino for å spille mere… Det gjorde jeg siste innspillinghelga også.

Hva er de største likhetene mellom deg og rollefiguren du spilte?
Det må vel være at jeg er mor..

Og hvor finner vi de største kontrastene?
Det må være alt fra å krabbe rundt i undertøyet, til språkbruken tenker jeg.

Dine to “døtre” Kirsten og Camilla har i tidligere intervjuer med meg uttalt at de kanskje skal selge trusene de brukte på filmingen dersom filmen blir noe suksess. Kommer du til å selge noe eventuelt til fans?
Det tror jeg nok ikke .. Toppen jeg ble drept i, vil nok forbli et minne.

Sminke er en nødvendig del av film – Og sminke kan også være så mangt.
Foto: Raymond Bless.

Det finnes alltid skeptikere der ute: Hva vil du si til de over 18 som i hovedsak liker skrekk, men som eventuelt skulle være skeptisk til The Thrill Of A Kill?
Dette er en film som alle egentlig kan kjenne seg igjen i o g har bådee humorscener og skrekk og voldscener.. Absolutt verdt å ta en titt, da jeg tror den er litt særegen.

Helt på tampen. Hva er ditt forhold til blogguniverset? Har du foreksempel tittet på fullstendigkaos.blogg.no?
Jeg har vel ikke vært noen blogg-fan akkurat, men skal absolutt inn på bloggen din å utforske litt.


Det var det, skulle jeg til å skrive. Men akk nei! 🙂
For før dette innlegget møter sin ende så skal jeg legge til det faktum at, hvis dere vil, så kan dere alerede NÅ forhåndsbestille denne filmen på platekompaniet sin nettside.
Klikk her for å forhåndsbestille “The Thrill Of A Kill”!

Så vil jeg igjen råde de interesserte til å holde dere oppdatert på filmens facebook-side, samt filmens offesielle nettside!

Ønsker alle sammen en bloddrypende, forfriskende og særegen natt!

Vi reblogges!

Ordet “Sikkert”, og dens usikkerhet

Ord, meninger og betydninger er mer enn nok til å drive vannet fra en vidde og å drive noen til vanvidd.
Falt plutselig for et ord som jeg oppdaget hvor usikkert det egentlig er og det er ordet Sikkert.

For hva er egentlig så sikkert med det ordet?

La meg demonstrere og aktivere et eksempel for dere alle… En masete lillesøster man helst har lyst til å hugge hodet av og mate til hundene til naboen spør deg.

“- Tror du det blir fint vær i morgen?”.
“- Sikkert..”

Du svarer det du tenker, og du tenker at det blir det sikkert fordi det har vært fint vær de siste dagene. Og da blir det sikkert fint vær i morgen også, kort og enkelt.

Annet eksempel: Du og en venn møtes for første gang siden demonene vet..
“- Du skal vi prøve å få til en kopp kaffe i helga?”
“- Ja, det kan vi sikkert”, smiler du tilbake..

Jeg slår opp i ordboken jeg har i hodet. Når jeg hører ordet sikkert, så tenker jeg på sikkerhet. Et ord som burde være en ganske sterk betydning for at dette er veldig sikkert.
Mens i følgende eksempler ovenfor er det slettes ikke sikkert egentlig at det blir fint vær, eller at de to vennene kan møtes i helga.
Poenget er at ordet “sikkert” er et ord som jeg mener er jævlig usikkert.

Det blir sikkert fint vær i morgen, det kan sikkert hende. Paul Ottar Haga har sikkert fin tiss han.. Jada.. Det er slettes ikke sikkert han har det, dersom du ikke har sett den?
Er dette noe dere har tenkt på før? Altså, ikke om Paul Ottar Haga har fin tiss, men hvor usikkert ordet sikkert ofte kan være i en god del tilfeller?

Vi reblogges!