Hva i helvete skal jeg skrive om nå?
Jeg var såpass asshole mot meg selv i forrige innlegg at jeg skrev at det var innlegg nummer 999, dermed er det sikkert noen som nå har ventet og kanskje forventet ett eller annet i dette innlegget, som altså er…. Innlegg 1000!
Smart som jeg er tenkte jeg: – Hva med å lage ett innlegg om de 1000 beste innleggene jeg har laget?
Til og med den blondeste venninna mi kunne kommet på noe bedre. For hva er vitsen med å lage et innlegg som linker til ALLE innleggene jeg har skrevet?
JA! Så KUNNE JEG lagt ut 1000 nakenbilder i dette innlegget. Men det er en viss grense på min tålmodighet også. Det å ta 1000 bilder samt å faktisk redigere de etterpå tar umenneskelig lang tid, hvis jeg skal si det sånn!
I løpet av tiden jeg har blogget har jeg hisset opp en del. Jeg har gjort folk fortvilet, jeg har også tråkket på folk. Ja, jeg har til og med blitt SLETTET herifra! Men så sto jeg opp igjen fra de døde, akkurat som Jesus Kristus i egen lave person, mot at jeg slettet ett innlegg som ble tolket av enkelte som en forherligse og oppfordring til drap!
Det er ikke uten grunn at bloggen heter for “fullstendigkaos”, joda, det har til tider vært litt dødt her, litt uinspirerende og tamt. Men for det meste har det også vært et sabla spetakel. Folk har begynt å rope etter meg når jeg går forbi Videregående skole. Jeg ser jenter og gutter som glor gjennom gardiner på skolen og spretter unna når jeg ser mot dem. Og jeg tror ikke det er ene og alene mine sko sin skyld. For jeg har venner som kan fortelle at jeg virkelig har vært snakket om i enkelte timer på skolen. Mest på det vonde, og jeg har hørt en rekke eksempler på hva folk har ment, trodd og sagt om meg! Det peneste jeg har hørt var rykter om at jeg har slått hodet bokstavelig talt i veggen, og begynt på… Dop!
Og kjære folk, det stemmer! Jeg HAR dundret det som er igjen av hodet mitt i en vegg, flere ganger! Og jeg har også gått på dop!
For mine venner er mitt dop! Men i motsetning til dop så er ikke venner noe jeg nødvendigvis er avhengig av for å leve. For jeg tror ærlig talt at ingen nødvendigvis må ha noen for å leve. Men når det er sagt, hadde det ikke vært for venner så hadde jeg heller kanskje ikke giddet å blogge. For jeg gir egentlig faen i lesertall og slik. Men hadde det ikke vært for at jeg har folk som gidder å lese den hadde jeg helt sikkert ikke giddet å blogge så bra og ofte heller! Alle som har vært innom min blogg er herved min venn, omså det bare var snakk om engangstilfelle! Hvert lille sekund folk tilbringer på å være på bloggen min er gull verdt!
Haters make me strong, so do the fans!
Men nå var det faktisk ikke meningen at dette innlegget skulle bli et tilbakeblikk-innlegg hvor jeg skriver om tiden jeg har blogget hittil, og det skal det heller ikke bare bli. For jeg har nemlig tenkt å gjøre dette innlegget til noe mer. Det skal ha noe ekstra, noe mer!
Husker dere diktet “Mannen på livets liljer” som jeg skrev den 15. januar i år? I såfall ikke kan du klikke deg tilbake i tid og lese det her!
Grunnen til at jeg nevner dette “gamle” diktet er at i dag har jeg bestemt meg for å filmatisere diktet, og det har jeg brukt de første timene av denne dagen på.
Her har dere resultatet! 🙂
Angående denne såkalte forelskelsen kan jeg si en ting nå som kanskje vil ødelegge feelingen litt, men likevel. Den forelskelsen jeg var preget av da jeg i januar skrev dette, er en forelskelse som har gått litt over. Hm..
Enyway! 1000 takk for at dere har fulgt meg gjennom tusen innlegg hittil!
Håper at jeg får til 1000 til, hvis ikke blogg.no prøver å slette meg mer igjen da..
Vi reblogges!
