Karen burde vært en djevel på å forføre i sin ungdom. Han synger bedre enn de fleste jeg har fått fremført live, til tross for hans 10*7 leve år er han fremdeles skikkelig i slaget, og han heter for Bjørn! Fremdeles, heter han for Bjørn! Ikke Marekatt, ikke Katt, ikke Huleboer, ikke, hund ikke Struts, men Bjørn! Til tross for dette vil han være pingvin! Og det har jeg fra helt sikre kilder, nemlig videoen ovenfor, som er del 2 av intervjuet jeg la ut i går, som kan leses ved å trykke her!
Ok, jeg går utifra at kongressen, startlinjene på dette innlegget ble litt i tull og fjas, men det er helt greit. Undertegnende som skriver dette innlegget er nemlig høyst oppegående og lever bare en gang!
Som dere kan se og lytte i dette ferske intervjuet så er Bjørn Hallvard en veldig klok og god venn. Det har gått en stund fra da jeg første gang tenkte på å spørre Bjørn om dette, altså å få intervjue han på bloggen min. Hva skulle jeg spørre om?
Egentlig, “burde” jeg kanskje ha planlagt intervjuet på forhånd; men sånn↓ skjedde alt i praksis: ∫1∫ I løpet av natten (i går) ser jeg at Bjørn er online. ∫2∫ Jeg forteller at jeg har lyst til og intervjue han på bloggen min, og spørr om han har lyst? ∫3∫ Bjørn svarer at det kan han. ∫4∫ Jeg foreslår spørsmålet rundt å ta det senere på dagen når det har blitt lyst. ∫5∫ Vi bestemmer oss for å møtes ved Hotel Nor klokken 15.00. ∫6∫ Vi småprater litt, før samtalen avsluttes, og vi bestemmer oss for å legge oss (jeg legger meg ikke…) ∫7∫ Når jeg omsider bestemmer meg for å legge meg i 06/07-tiden har jeg enda ikke forbredt noen spørsmål. ∫8∫ Når jeg omsider står opp er klokken… 15.02! Jeg skyter meg opp, sender en melding om at jeg blir et kvarter forsinket! ∫9∫ Ca. 20 minutter etter avtalt tidspunkt dukker jeg opp. Bjørn tar det med et smil, vi går hjem til han.
Ja, så med andre ord ble dette enda mer fullstendigkaos i bøtter og lokk, men jeg syntes intervjuet ble knakende greit nok likevel jeg. Stor takk til Bjørn som ville stille opp! 🙂
Håper alle som er innom velger å se videoen, og at dere får noe nytte av den. Så vil jeg på slutten tusen takke Bjørn for at du har vært så utrolig sportslig og stilt opp på så kort varsel, og tatt det på såpass strakt arm! Tror ikke den arma var mye bøyd, nei!
Ønsker alle sammen en strålende fin mandag! Så er det påske nå, og da ber jeg alle sammen som tar med hagla på hytta i år: Ikke skyt de små gule dottene, det er ikke svigermor! Det er påskekyllinger, og de er søte!
Vi reblogges!
Og ja, jeg er bittebitte litt overtrett i skrivende blund!Men jeg er i alle fall edru, i forhold til ett viss antall andre i landet!
Musikk finner man i alle slags former. Jeg vil i denne påskekvelden av en blodfattig søndag presentere dere for en venn av meg som nylig har fylt 70 år, Bjørn Hallvard Sundseth er hans navn og vi har kjent hverandre nesten et år.
Vi ble venner da vi la til hverandre ved en nesten tilfeldig på facebook, blant annet på grunn av felles bekjentskap. Bjørn Hallvard var rask med å sende meg en privat melding til facebook-inboxen min, han hadde blant annet tittet inn på bloggen min og snoket litt, den snoken!
Hehe. Han hadde registrert seg at jeg har aspergers syndrom, og lurte på om han kunne få møte meg, og ta en prat. Han har selv en sønn med asperger syndrom. Jeg stilte opp, og personlig møttes vi sånn ordentlig for første gang ved Oppdal kulturhus, der vi satt og pratet en times tid.
I det siste året har han fått en av hovedrollene i min filmserie “Ken og Morten” som jeg driver med på fritiden, på hobbybasis, utenom bloggingen. Ingen av scenene fra den serien ligger på nettet, av diversje årsaker som blant annet rettighetene på bakgrunnsmusikken jeg bruker i scenene.
I dag har jeg tatt meg en tur innom han og fått et intervju som ble 1 time langt. I løpet av de neste dagene, i alle fall i morgen og tirsdag vil det bli lagt ut flere biter av intervjuet. Så dette innlegget er kort fortalt en beskjeden smakebit.
Bjørn Hallvard er uten tvil en munter visesanger, som bruker pensjonstiden sin blant annet på å underholde og spille for pensjonistlag, han synger i kor også, og har også sunget opera.
I dette innlegget får vi høre han synge på svensk, “Jag och Nicolina”. Hadde det ikke vært for det utrolig frustrerende tjenestenektangrepet som blogg.no er utsatt for, fortiden så skulle jeg lagt ut mer på bloggen min i dag. Men sånn går det når det finnes noen pappskaller av kukksugende idioter som bare må angripe blogg.no og skape forsinkelser og sånn at folk til tide og utide ikke kommer seg innpå blogg.
Hva syns dere om den svenske visesang-fremføringen til min gode venn Bjørn? 🙂 Synger du eller spiller du selv noen instrumenter?
Linda Kasabian forlater kjæresten – Får ny familie Linda Kasabian. Her vitner hun mot Charles Manson etter at han og resten av gjengen hans er dømt for 9 drap. Bildet er hentet fra: eviliz.com
Trygghet, kjærlighet, forståelse, en familie og en Gud er noe som menneskeheten alltid har søkt. Du er ung, det har nettopp blitt brudd mellom den du tenkte å dele livet med, du har et barn, men ikke noe hjem. Du befinner deg i slutten på 60-tallet, nærmere bestemt den fargerike blomstertiden, hippietiden. Nylig har du fylt 20 år, du kjenner til en brunhårete, søt og vennlig jente, Gypsy. Hun forteller deg noe som du blir takknemlig og glad for. Hun forteller deg at du er hjertelig velkommen inn i familien hennes, og på kjøreveien fra ektemannen får du høre mer om den nærmest Guddommelige Charles.
Gypsy, som egentlig heter Catherine forteller at hun tilhører en gruppe med frie, varme mennesker som tar godt vare på hverandre, en en gruppe hvor alle er ett.
Alt er bedre enn å fortsette å bo hos eksen, så du tar i mot det skjønne tilbudet og flytter. Du er desperat etter å få tilhøringsfølelsen i din nye familie og føler at for å bli akseptert velger du å stjele de 5000 dollarne som eksen din har oppbevart i campingvognen. Din nye familie viser at de er utrolig stolte av deg, og du føler at du har fått den godkjennelsen du “trengte. Noen dager senere får du endelig møtt den store lederen, nærmest farsfiguren i gjengen. Den trettiåringen Charles Manson! Alerede på forhånd har du forstått mer enn bare godt at dette er en helt spessiel mann, og fra første stund føler du deg litt tiltrukket av den kjekke herremannen med hår og skjegg.
Charles Manson`s familie. Ikke biologisk, men ble det nærmeste han fikk samlet sammen av en familie. En gjeng som i utgangspunktet var helt vanlige, nysjerrige ungdommer som trengte trygget, og en Gud som kunne lede dem inn i “lyset”. Bildet er hentet fra: iconolo.gy
Charles Manson – Jesus og Satan på samme tid Charles “Charlie” Manson ble født 12. november 1934 i Cinncinnati i Ohio. For folk flest i dag er han kanskje mest kjent som den personen det store rockeikonet Marilyn Manson (døpt Brian Hugh Warner), har tatt sitt etternavn i sitt artistnavn fra.
Som barn ble han tidlig presentert for seksualitet da hans mor Kathleen Maddox hadde elskere av begge kjønn på besøk daglig, gjerne kombinert med rus, alkohol. Instutisjonsflytting og vandring fra slektning til slektning var en stor del av Charlies barndom, noe som ikke helt skulle være bare sunt. I en alder av cirka 12 år starter han med småe butikktyveri, forfalskelse av sjekker. Har også tatt med en kvinne og flyttet henne til en annen delstat for prostitusjon. I fengsel bestemmer han seg for å voldta enn mannlig medfange, med et barberblad, mot halsen hans.
32 år ung slipper han ut på prøve. Han drar til San Francisco og merker seg hippietidens blomstervekst. Som ekspert på manipulering og god på å lese og tolke andre menneskers svakheter, behov og ønsker, klarer han lett å samle en gjeng unge mennesker rundt seg, som han tar seg av og dermed får skapt sin egen familie på en ranch, et filminnspillingssted for eldre western/cowboy-filmer.
Han presenterer seg selv som Jesus som har stått opp igjen, og er kommet der for å hjelpe, samtidlig forteller han også at han er djevelen på samme tid. Blant bekjente blir han kalt “The God of fuck”, og han får ha seg med den han vil, når han vil, hvor han vil. Gruppen som i utgangspunktet er helt vanlige ungdommer som deg og meg, har fått en helt gigantisk tro på dette vesenet, vesentlig fort. De har fått en tillitt og har føler at de endelig har funnet sitt endelige jeg.
Charlie i yngre variant. Bildet er tatt fra: listal.com
Sexorgier blir tidlig en vane for gruppen. Men ingen kysser noen uten at Charles har bedt noen om det. Og det trengs ingen bønn, for alle føler seg som ett. Kjønnslig omgang i gruppe blir en dagligting, som regel med LSD til. Til tross for narkotika er ikke Charles noen idiot, han passer seg for å holde dosene på et noen lunde stabilt tempo og gradfelt, for at han skal kunne tenke klart, og ikke miste hode.
I 1968 utgir The Beatles sitt dobbeltalbum “The White Album”, og da spessielt Helter Skelter blir en låt som Charlie tidlig får som en god favoritt. Som den rassisten han er bestemmer han seg for å oppnå Helter Skelter – En rasekrig mellom de sorte og hvite. Han er helt sikker på at The Beatles taler til han om hva han skal gjøre og få til. Han forteller sin “familie” om at harmageddon snart skal komme og at Jesus (som han også mente han var selv), skulle rydde i menneskeheten og lage et bedre samfunn slik samfunnet i hans mening var ment for å være. Et sted hvor det ikke lenger skulle eksistere negere.
For å skape en frykt i familien sin, for at de skal forstå hvem som er sjefen velger han en lys dag å dra den søte ungjenta Gypsy ned mot sanda med hele familien som vitne. Han spiller rasende på henne, til tross for at hun ikke har gjort noe. Han sparker henne flere ganger i magen mens hun blir liggende i forsøk på å forme seg som en ball. Hun aner ikke hva hun har gjort, og det er tydelig at der og da har han skapt en større respekt i gruppen, bassert på frykt, dermed en “familie” han enda lettere kan lede og kontrollere.
Med den troen om at Charles var Jesus som skulle lede dem frem i livet, samt den enorme respekten de hadde fått, var ikke “familien” vond å be om noe som helst, tvert i mot. Hovedgrunnen til at de alle ble igjen og fortsatte å være der var av den rotfestete grunnen at de alle trodde det Charle var sant. En tro om at byene skulle brenne, at folk skulle begynne å skyte hverandre, og at eneste overlevelsesmåte var å forbli i gruppen, og gjøre det de ble fortalt at de skulle gjøre.
Mansons “familie” var ikke lenger bare en idyllisk, kjær og trygg gjeng med musikkalske innspill, LSD og sexorgier. Manson hadde å utvikle gruppen til å bli hans egen hær. Han trengte de pengene de kunne få tak i, og metodene minnet mer og mer om en forbryters tankegang, fremfor en fornuftig og normal forretningsperson.
Han tar med seg sin venn Boddy Beausleil, samt noen andre fra guppen, og får fastbundet en musikklærer ved navn Gary Hinman til en stol, mens han blir presset på det groveste for penger. Da de innser at det ikke er mye å hente kutter Charlie av en større bit av Garys øre, og gir deretter sverdet videre til Boddy. Boddy blir bedt om å drepe Gary, og samtidlig på en måte slik det det skal se ut som om det er de mørkhudete som har begått drapet. Etter Gary er død blir hans hånd dyppet i blod, og deretter blir et pote-tegn malt opp på veggen av blodet. Et pote-tegn som var Blach Panthers symbol, en gjeng sorte som var ment å få skylden. Teksten “Political piggie” blir også skrevet i blod, som for Manson var de hvite. Alt dette for at det skulle virke som om de mørke hadde drept en mer tilfeldig hvit. Han var helt besatt og bestemt på å oppnå Helter Skelter, ved å drepe hvite folk som de mørke skulle få skylden for, og dermed oppnå en ønsket rasekrig.
Bildet tatt fra: last.fm
Manson har aldri drept noen mennesker personlig. Han har heller aldri drept noen selv. Det var alltid noen andre han fikk overtalt, nærmest uten at det trangs noen overtalelse.
Sent en kveld på slutten av 60-tallet dreper “familien” fem mer eller mindre tilfeldige ofre i et hus høyt over Los Angeles, leid av skuespiller og regissør Roman Polinski. Ett av de fem offerne, Wojtek Frykowski ble etterpå funnet skutt to ganger, slått 13 ganger i hodet, og knivstukket hele 51 ganger. Den kjente skuespilleren Sharon Tate var også blant de som ble drept, som da var gravid i sin åttende måned, altså like før hun skulle fødd. Hun ble funnet bundet med et rep mellom nakken hennes, som var hengt over en bjelke i taket, det hun døde av var 16 knivstikk i bryst og rygg. Også hennes tidligere mann Jay Sebring ble drept. Jay ble funnet med sju knivstikk og hadde blitt skutt en gang. Totalt fem sivile mennesker ble altså drept under dette angrepet, angrepene er i dag mest kjent som “Tate-angrepene”.
Det stoppet aldri med “Tate-angrepene”, flere hvite skulle drepes, som de sorte skulle klandres for. De to neste likene ble funnet i Los Feliz i Los Angeles. Leno og Rosemary LaBianca. Leno ble funnet stukket flere ganger med både kniv og gaffel som var stående i kroppen hans, mens Rosemary hadde blitt stukket 41 ganger, og ble stikket flere ganger etter hun døde, blant annet fordi at noen av jentene i Charles “familie” hadde fått en stor glede av dette, og hadde en større tilfredstillelse i knivstikking av andres menneskekropp,
I dag er alle i gjengen dømt på livstid. Charles lever en dag i dag, og neste gang han kan søke prøveutlatelse er faktisk i mai i år. Men med tanke på at han og gjengen har sittet der siden de ble dømt i 1969 så er det lite som tilsier at noen vil bli sluppet ut igjen, noen gang. Manson ble egentlig dømt til døden, men takket være tilfeldige lovendringer om dødsstraff i den staten han ble dømt, så ble dødsstaffen han opprinnelig fikk, omgjort til fengsel på livstid.
Alle utenom Linda Kasabian ble dømt, og Linda lever et mer anonymt liv på hemmelig adresse en dag i dag. Linda var den eneste som skilte seg ut på en fornuftig måte i gjengen, og var den eneste om ikke drepte noen, og den eneste som ville ut og også klarte å rømme til slutt. Hennes datter som under “The Manson-family”-tiden var en liten baby er i dag blitt en voksen kvinne som også lever enda, men med hemmelig navn og adresse.
Charles Mansons “familie” er dømt for totalt 9 drap, men det antas at Charlie totalt har medvirket i 26. I senere tid har det blitt skrevet flere bøker, laget flere filmer og også laget sanger om denne mannen. Blant annet har den store rockelegenden Ozzy Osbourne gitt ut låten “Bloodbath in Paradise” på sitt album “No rest for the wicked” som ble sluppet ut 22. oktober 1988 for første gang, og senere på nytt den 22. august 1995. og sistgang den 25. juni 2002.
Ozzy Osbourne – Bloodbath in Paradise
Har du lyst til å høre litt hvordan Charles Manson låt da han spilte inn noen av sine låter, som kan kjøpes på cdeer og musikkbutikker verden over selv en dag i dag, så har jeg også lagt ut noen låter her:
Charles Manson – Look At Your Game Girl
Charles Manson – Don`t Do Anything Illegal
Charles Manson – Cease To Exist
Og ja, dette er fra et intervju med Charles, 30 år etter drapene. Hvem stemmer for at han kommer ut med det første utifra dette klippet?:
Ønsker alle sammen en skinnende påskesøndag! Håper alle får en god kveld, og at dere har det bra!
