Jeg har nylig organisert litt i hjemmet, men først! 🤓 – kjør helseoppdatering!:

Har ikke såå mye å legge til utover at jeg har vært hos legen siden det forrige innlegget ble sprøytet ut. Der satt jeg i typ 50 minutter. Og jeg skravlet og skravlet! For det meste om sosialangsten, og de plagsomme tankene om at jeg har begynt å bry meg “litt” for meget om hva folk måtte si og mene om meg. 🤡 I tillegg til.. all uroen jeg har kjent på etter fuckings Amy. Og sist, men ikke minst: Et vennskap som har ligget under de mørkegråe støvskyene i ganske lang tid nå.

Fortsatt sliter jeg med svimmelhet, diverse plagsomme grubletanker, og alt det andre jeg har skrevet om før. Men som jeg skrev sist: Det er noe bedre nå enn det var for noen måneder tilbake.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, som skrevet så brukte jeg mesteparten av timen på å skravle om disse tingene. Men det var en “sak” til som ble lagt på bordet i det timen begynte å nærme seg slutten. Terapeuten min! Eller skal vi si.. eks-terapeuten! For jeg pleide å gå til ei månedlig frem til verken jeg eller hun (terapeuten) ikke så det helt store poenget i det lengre for fire, snart fem år siden. Men nå er spørsmålet om jeg rett og slett burde ta det opp igjen. 😁 I alle fall for en kortere periode.

Per nå har jeg ikke bestemt meg. Men jeg lener mest mot at det vil være lurt å gi det et forsøk, igjen: i hvert fall for en liten stund. Noen endelig beslutning har jeg uansett ikke vært nødt til å ta enda fordi helligdager og ferier er visst enda en ting!

Men mest sannsynlig tar hun (terapeuten!) kontakt med meg på nyåret og sjekker “ståa”. Og tja.. jeg lander nok på å gi det et forsøk!

Musikk på boks!

Men dere.. nå er jeg L.E.I av å skrive og snakke om svimerier og andre helseplagerier! Jeg vil gjerne skifte spor. Så da passer det helt ypperlig å fortelle at jeg har forsøkt å gjøre cd-samlingen litt mindre nevrotisk.

Rett før jul svingte jeg innom Europris og kjøpte tre fancye oppbevaringsbokser, hvor to av de er lilla og den siste grønn. Da jeg kom hjem igjen og begynte å legge cder i de innså jeg at jeg godt kunne kjøpt sånn.. 7-8 til. Men! LITT bedre har det jo blitt.

Fortsatt har jeg et lite fjell oppe på det gamle sorte skrivebordet til farfar, men det har minket. Og heldigvis er ikke disse boksene særlig dyre, så jeg skal lett stikke innom Europrisen og kjøpe flere.. neste år! 😝

Eller hvem vet? Kanskje all mauren i rumpa fikser det “for meg” allerede.. litt før. 😊 Bedringer har det uansett blitt. Og selv om man gjerne skulle hatt alt på plass med en gang.. så er det viktigste stadig at det er blitt bedre!

Og det gjelder i og for seg med alt i dette livet.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Det elgamle refreng (er uten rytme)!..
Okey, rett på sak – den siste uka har vært S-L-I-T-S-O-M!! 💀

Ja, vi kan godt si at de siste dagene har, ihvertfall tidvis, vært et mareritt. Som er en ironi i seg selv iom at jeg knapt har sovet siden onsdag!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det vil si, natt til i dag har jeg sovet noe. Ikke så mye som jeg burde. Og kvaliteten på søvnen er heller ikke like god som den burde vært. Men jeg har fått sovet. Litt.

Men natt til torsdag, fredag og lørdag derimot… 🙄 kanskje maks halvannen time? Jeg vet ikke. Det kan være litt mer. Det kan være litt mindre. Det jeg vet sikkert er at jeg helt klart ikke har vært i nærheten av det jeg burde! Og angsten, svimmelheten og grublingen har kommet og gått i tide og UTIDE.

Om jeg har vært hjemme eller ute, eller om jeg har stått, sittet eller ligget har ikke hatt noe betydning. Det har kommet og gått som “det” vil uansett.

Dejajajajajajajajavu!..
Og det er ikke SÅ lenge siden jeg blogget om følelser jeg helst skulle vært foruten. Det positive er at jeg siden “den gangen” har jeg hatt dager, ja UKER til og med, som har vært hakket bedre enn de ukene jeg var gjennom før jeg skrev og postet det innlegget.

Hvis vi ser vekk i fra den aller siste uken så har den siste måneden stort sett vært god. Eller skal vi si – grei.

Dessverre er det (stadig) slik at de dagene som gjerne blir mest utfordrende er de som kommer før en avtale. Vanligvis har jeg ikke noe avtalt med noen. Og da går det også som regel fint. Skulle ønske det var slik at jeg bare kan sende folk en melding, og spørre om hen vil treffes samme dag. Men de aller fleste har et liv med planer. Et liv hvor ting må planlegges i alle fall noen dager i forkant.

Det at noe som er avtalt dager, uker eller MÅNEDER i forkant er noe jeg sliter med å IKKE overtenke for mye frem til det er unnagjort, er noe som har vært med meg nesten hele livet. Og utfordringer med å holde på døgnrytmen like så.

Jeg leste nylig at folk på spekteret har ekstra utfordringer med søvn. Mulig jeg har lest dette tidligere for noen år tilbake, men det er ihvertfall ikke noe jeg har tenkt på på lenge. Med aspergers selv kjenner jeg også til flere med samme diagnose. Og flere av disse har slitt med søvn-problemer i lang, lang tid. Men igjen – jeg kjenner også til folk som ikke er diagnostisert med autisme (eller ad(h)d, for den saks skyld), og som også strever med de samme tingene. Og det er sikkert derfor jeg ikke har tenkt såå mye på at søvnvanskene mine nok kommer med asperger-diagnosen.

Ingen lege uten “ild”?..
Det er som dere skjønner stadig mye som både er sikkert og litt usikkert. Men hvis jeg nå skal legge til to ting til som derimot ER sikkert, ja så må det være at:

1. .. jeg IKKE har vært flink til å gå ofte nok til legen siste årene.
2. .. jeg i går sendte en melding til Oppdal legesenter via helsenorge.no. Beskrev kort både den sosiale angsten og den generelle angsten, samt litt om utfordringene jeg har hatt alt for ofte siste tiden angående søvn. 

Med andre ord får jeg forhåpentligvis en time til fastlegen om ikke så lenge. 😊😅 Trodde på et tidspunkt at jeg hadde ordnet en time for en måneds tid siden da jeg natt til 3. november ringte 116 117 (legevakta) fordi jeg hadde vært våken i så mange timer, og staaadig ikke fått sove, og på et tidspunkt hadde veldig nerver og noia. Samme dag ventet jeg så på en telefon, sms eller mail fra legekontoret i Oppdal. Men det skjedde aldri noe mer etter den ene telefonen den ene natten.

Det som mest sannsynlig ble “greia” var at jeg misforsto noe. Ikke så rart med tanke på hvor sliten og generelt ute av meg jeg var. Husker godt at jeg ringte og hadde en samtale med en hyggelig og tålmodig kvinne. Men helt konkret hva som ble sagt.. utover at jeg skulle prøve å få i meg noe mat og sånt no.. ja, det er “rart med det” hvordan hjernen svikter når man ikke har sovet på så og så lenge.. 😜

I går er i går, i morgen i morgen.. i dag.
I dag tenker jeg at det som mest sannsynlig ble sagt var at jeg skulle kontakte legesenteret når de hadde åpnet på dagtid igjen – ikke at hun i telefonen skulle ordne så legesenteret skulle kontakte meg. Men, men. Det var den gang da. Nå skal jeg la fortid være fortid, og heller fokusere på hva som gjelder HER og nå.

Forhåpentligvis får jeg booket en time om ikke veldig mange dager. Og hvis det er en ting til som er sikkert så er det at jeg aldri gir meg. Jeg har vært gjennom verre perioder før, og også denne gangen så skal jeg klare å karre meg opp på “hesten” igjen! Bare vent og se!

Stay goregeous! 💜

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski