Det elgamle refreng (er uten rytme)!..
Okey, rett på sak – den siste uka har vært S-L-I-T-S-O-M!! 💀
Ja, vi kan godt si at de siste dagene har, ihvertfall tidvis, vært et mareritt. Som er en ironi i seg selv iom at jeg knapt har sovet siden onsdag!
Det vil si, natt til i dag har jeg sovet noe. Ikke så mye som jeg burde. Og kvaliteten på søvnen er heller ikke like god som den burde vært. Men jeg har fått sovet. Litt.
Men natt til torsdag, fredag og lørdag derimot… 🙄 kanskje maks halvannen time? Jeg vet ikke. Det kan være litt mer. Det kan være litt mindre. Det jeg vet sikkert er at jeg helt klart ikke har vært i nærheten av det jeg burde! Og angsten, svimmelheten og grublingen har kommet og gått i tide og UTIDE.
Om jeg har vært hjemme eller ute, eller om jeg har stått, sittet eller ligget har ikke hatt noe betydning. Det har kommet og gått som “det” vil uansett.
Dejajajajajajajajavu!..
Og det er ikke SÅ lenge siden jeg blogget om følelser jeg helst skulle vært foruten. Det positive er at jeg siden “den gangen” har jeg hatt dager, ja UKER til og med, som har vært hakket bedre enn de ukene jeg var gjennom før jeg skrev og postet det innlegget.
Hvis vi ser vekk i fra den aller siste uken så har den siste måneden stort sett vært god. Eller skal vi si – grei.
Dessverre er det (stadig) slik at de dagene som gjerne blir mest utfordrende er de som kommer før en avtale. Vanligvis har jeg ikke noe avtalt med noen. Og da går det også som regel fint. Skulle ønske det var slik at jeg bare kan sende folk en melding, og spørre om hen vil treffes samme dag. Men de aller fleste har et liv med planer. Et liv hvor ting må planlegges i alle fall noen dager i forkant.
Det at noe som er avtalt dager, uker eller MÅNEDER i forkant er noe jeg sliter med å IKKE overtenke for mye frem til det er unnagjort, er noe som har vært med meg nesten hele livet. Og utfordringer med å holde på døgnrytmen like så.
Jeg leste nylig at folk på spekteret har ekstra utfordringer med søvn. Mulig jeg har lest dette tidligere for noen år tilbake, men det er ihvertfall ikke noe jeg har tenkt på på lenge. Med aspergers selv kjenner jeg også til flere med samme diagnose. Og flere av disse har slitt med søvn-problemer i lang, lang tid. Men igjen – jeg kjenner også til folk som ikke er diagnostisert med autisme (eller ad(h)d, for den saks skyld), og som også strever med de samme tingene. Og det er sikkert derfor jeg ikke har tenkt såå mye på at søvnvanskene mine nok kommer med asperger-diagnosen.
Ingen lege uten “ild”?..
Det er som dere skjønner stadig mye som både er sikkert og litt usikkert. Men hvis jeg nå skal legge til to ting til som derimot ER sikkert, ja så må det være at:
- .. jeg IKKE har vært flink til å gå ofte nok til legen siste årene.
- .. jeg i går sendte en melding til Oppdal legesenter via helsenorge.no. Beskrev kort både den sosiale angsten og den generelle angsten, samt litt om utfordringene jeg har hatt alt for ofte siste tiden angående søvn.
Med andre ord får jeg forhåpentligvis en time til fastlegen om ikke så lenge. 😊😅 Trodde på et tidspunkt at jeg hadde ordnet en time for en måneds tid siden da jeg natt til 3. november ringte 116 117 (legevakta) fordi jeg hadde vært våken i så mange timer, og staaadig ikke fått sove, og på et tidspunkt hadde veldig nerver og noia. Samme dag ventet jeg så på en telefon, sms eller mail fra legekontoret i Oppdal. Men det skjedde aldri noe mer etter den ene telefonen den ene natten.
Det som mest sannsynlig ble “greia” var at jeg misforsto noe. Ikke så rart med tanke på hvor sliten og generelt ute av meg jeg var. Husker godt at jeg ringte og hadde en samtale med en hyggelig og tålmodig kvinne. Men helt konkret hva som ble sagt.. utover at jeg skulle prøve å få i meg noe mat og sånt no.. ja, det er “rart med det” hvordan hjernen svikter når man ikke har sovet på så og så lenge.. 😜
I går er i går, i morgen i morgen.. i dag.
I dag tenker jeg at det som mest sannsynlig ble sagt var at jeg skulle kontakte legesenteret når de hadde åpnet på dagtid igjen – ikke at hun i telefonen skulle ordne så legesenteret skulle kontakte meg. Men, men. Det var den gang da. Nå skal jeg la fortid være fortid, og heller fokusere på hva som gjelder HER og nå.
Forhåpentligvis får jeg booket en time om ikke veldig mange dager. Og hvis det er en ting til som er sikkert så er det at jeg aldri gir meg. Jeg har vært gjennom verre perioder før, og også denne gangen så skal jeg klare å karre meg opp på “hesten” igjen! Bare vent og se!
Stay goregeous! 💜
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski
Bra du ikke gir opp. Vi sliter alle med litt gruff innimellom, selv om jeg skjønner at dette er litt verre. Kom deg til legen. Jeg går til legen stadig nå, etter å ha operert bort kreft i panna i sommer, og mye som følger med det. Søvnproblemer har jeg også slitt med i mange år, det ga meg spenningshodepine. Men nå har jeg fått litt orden på DEN delen, og hodet er derfor bedre. Jeg har tullesovet i mange år. Ut og inn på soverommet, og i stuna og i senga igjen og ut igjen osv. Men fått timer til sammen men elendig kvalitet. Det er søren meg viktig med søvn. Den delen må du få på plass, så få legetime fortest mulig. Ikke vent! Lykke til 🙂
Ja, jeg tenker ikke å gi meg! Er heldigvis stadig så mye gøy og spennende som jeg brenner for og liker. Og det at jeg husker verre tider jeg har kommet ut av tidligere er også en påminnelse om at det er verdt å kjempe videre!
Jeg har faktisk nesten ikke ligget på soverommet mitt i hele tatt de siste årene. Pleid å sovne på sofaen i stua i stede mens jeg har sett på Youtube. Og det funker som regel veldig godt hvis jeg ikke vet at jeg skal noe om noen dager. Eller hvis det ikke er noe annet som plager tankene mine.
Masse god bedring til deg! Vet du hvor mye lengre de tingene vedrørende kreftoperasjonen vil fortsette å vare? 💜
Jeg har jo operert bort selve kreften, men jeg mistet jo følelsen i panna etter at de kuttet her og der. Det er litt ekkelt. Men mye begynner å komme tilbake. Og det kan komme tilbake, alle følelsene. Men foreløpig er det stramt og følelsesløst både her og der. Men bedre enn i mai. Så ting skjer. Det kan komme ny kreft, det er en sånn type som kan dukke opp igjen og igjen. Mamma hadde det. Men hun opererte aldri, bare brant vekk og frøs vekk. Så svaret på det du spurte om er ikke så lett å si, men et år etter operasjonen, altså ca mai, vet jeg mer om hvordan jeg vil bli framover. Det er et år som liksom gjør hovedjobben. Men kommer det nytt så vet jeg ikke 😛
God helse – det er sjeldent noe man setter god nok pris på, før man først har vært igjennom det motsatte 💜
Jeg håper ikke ventetiden blir så alt for mye lengre for din del. Og at det heller ikke kommer tilbake.
Og jeg håper også at når jeg har kommet meg gjennom det jeg har slitt med siden slutten av oktober – at jeg endelig klarer å virkelig sette mer pris på livet generelt igjen, og blir mer i stand til å ikke bry meg så fælt om det jeg uansett ikke får gjort noe med, eller som det ikke er såå «farlig» med.