Laget en aldri så liten video i natt som jeg er veldig spent på å høre dere tolke. Det er ikke nødvendigvis noen fasit på hva som skjer i denne filmen og hvorfor. Jeg hadde selvfølgelig en tanke da den ble laget, men det er altså ingen endelig fasit på rett og galt.
Så hva tenker dere?
Vi reblogges!
Naturligvis har det kommet et par spørsmål om hva jeg skal til Halloween dette året. Skal jeg ha et filmmaraton og se enda flere skrekkfilmer en vanlig? Skal jeg kle meg ut og gå fra dør til dør og tigge “Knask eller knep!”? Skal jeg på fest?
Jeg kan svare på alle spørsmålene med et ord; Nei!
Så hva skal jeg? Svaret er: Jeg er ikke 100% sikker, enda.
Mest sannsynlig kommer jeg til å gjøre det samme som jeg gjorde i fjor. Jeg kommer trolig til å late som jeg ikke er hjemme og bare vente til dagen er over. Om jeg ikke kommer til å deaktivere Facebook-kontoen min så kommer jeg ihvertfall til å holde meg minst mulig unna det som finnes av sosiale medier fordi jeg rett og slett ikke orker å se hva en del andre skal gjøre…
Sånn, da var det ikke mer å si på det.
Jeg kunne avsluttet dette innlegget med et spørsmål i tykk skrift, men som dere med en viss hjernekapasitet nå har forstått: Jeg vil ikke vite hva dere skal den dagen!
En siste ting. Det er ikke noe vits i å prøve å legge igjen en kommentar på dette innlegget siden jeg vet det fortsatt finnes enkelte der ute som er såpass hensynsløs og ond at de ønsker å skrive et eller annet dritt bare på pur faen for å plage meg… Det gidder jeg bare ikke nå.
Vi reblogges!
Tidenes misforståtte fe
Det dere nå skal få lese er et ganske historisk innlegg for denne bloggen. For aller første gang skal jeg nå gi dere en anmeldelse på en Disney-film, og ikke en hvilken som helst en. Vi har alle hørt historien om Tornerose som sov i 100 år etter at hun stakk seg på en forgiftet rokk, men som til slutt ble vekket av et kyss fra en prins. Helt til nå nylig har vi også blitt fortalt at Maleficent, “heksa” bak forbannelsen er pur ond og at hun til slutt blir beseiret og drept.
Når jeg i dag startet på Disneys nye film “Maleficent” var det ikke sånn at jeg akkurat gledet meg til avslutningen. Filmen starter med å gi oss et innblikk i den nydelige Maleficents barndom. Hun møter en menneskegutt som heter Stefan, en gutt hun ganske raskt forelsker seg i, og som på sekstenårsdagen hennes kysser henne og lover henne ekte kjærlighet til evig tid.
Dessverre varer dette forholdet som de fleste ungdomsforelskelser heller ikke evig, og ja, også denne forelskelsen viser seg å ha en bitter, stikkende ettersmak. En dag velger Stefan å bedra Maleficent på det groveste. Ah.. Kanskje det nå er på tide jeg nevner at Maleficent er en mektig fe av et idyllisk sted kalt Heilandet?
© Bildet er tatt fra disney.wikia.com
Vel, kongen over menneskenes land viser seg å være en ynkelig, grådig og patetisk gammel mann som har fått det for seg at han skal styrte den mektige feen og ta over Heilandet. Han lover at den som klarer å ta knekken på Maleficent skal få ta over kronen etter at han har gått bort.
Stefan er en av de som sikler etter kronen, men i stede for å drepe ungdomskjæresten velger han heller å ta vingene fra henne mens hun sover forså å gi de til kongen som et “bevis” på at han har klart å beseire henne. Når kongen dør tar så Stefan over tronen. Maleficent er naturligvis dypt såret og da hun finner ut hvorfor hun ble bedratt gjør det absolutt ikke saken bedre.
Maleficents varme og gode hjerte er nå blitt omgjort til stein. Hun føler et brennende hat og har ganske så forståelig et behov for hevn. En dag finner hun ut at Stefan har blitt far til et lita jente kalt Aurora. Når den lille jenta skal døpes dukker hun så uventet opp og kaster den kjente og skjebnesvangerte forbannelsen over henne. Nesten helt lik den vi kjenner fra før, bare ikke helt.
© Bildet er tatt fra disney.wikia.com
© Bildet er tatt fra disney.wikia.com
Ettersom Aurora stadig nærmer seg sin 16-årsdag kommer Maleficent sakte, men sikkert over på bedre tanker. Hun har gjennom de siste årene blitt knyttet til Aurora og angrer en dag på forbannelsen hun ga henne. Hun gjør et forsøk på å trekke den tilbake, men uten hell. Det eneste som kan redde Aurora fra evig søvn er et kyss av ekte kjærlighet. Da Maleficent kastet forbannelsen over henne var det i tro om at noe sånt ikke fantes, så da spørs det. Finnes ekte kjærlighet?
© Bildet er tatt fra disney.wikia.com
Maleficent – En herlig skikkelse, men en svakere film
Først og fremst vil jeg bare få sagt at jeg liker denne filmen langt bedre enn Disneys tegnefilm om “Tornerose” fra 1959. Som dere forhåpentligvis har forstått så har denne versjonen en helt annen vinkling på historien, og jeg kan også røpe at slutten (HELDIGVIS) ikke er helt den samme som vi er vandt til.
Det er en del positivt man kan si om denne filmen. Angelina Jolie gjør en fantastisk jobb i rollen som Maleficent, omgivelsene vi får se er fantastisk vakre og filmens soundtrack er en nytelse. Likevel er ikke alt perfekt. Enkelte deler av denne filmen er dessverre litt kjedelige og det er et par ting man godt kunne gjort litt mer ut av.
© Bildet er tatt fra disney.wikia.com
De svakeste øyeblikkene i denne filmen for min del er scenene med Auroras fe-“tanter” Flittle, Knotgrass og Thistletwit. Disse tre skikkelsene er en noen lunde viktig del av filmens historie, men dessverre er de fleste scenene deres bare fjollete, fordummende og uinspirerende.
Likevel, alt i alt syns jeg at “Maleficent” er en av de bedre Disney-filmene som er blitt laget i nyere tid. Maleficent er herved min nye favorittkarakter innen Disney-universet og filmen er nesten blitt min nye Disney-favoritt – Men den slår fortsatt ikke Toy Story 😉
Terningkast 
Vi reblogges!
Kjære kreativitet, hvor er du hen?
Vi var så nære vi to, frem til du plutselig forlot meg. Sammen hadde vi hele verden i vår hule hånd. Vi trengte ingen andre, for meg var du the only one.
Det vi hadde den gang var helt unikt. Folk hyllet oss, hatet oss, elsket oss. For oss var det nesten samme hva folk mente, så lenge de hadde en mening. Vi hadde det gøy i hverandres selskap, og det var det viktigste.
Men nå er du så langt, langt borte. Jeg savner deg hver eneste dag. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg, tenker du på meg? Ting er ikke det samme uten deg.
Kanskje ble det for mye da jeg begynte å henge sammen med selvmedlidenhet og depresjon, kanskje følte du deg erstattet og tenkte det var like greit å finne en annen?
Jeg var ikke så flink til å gi deg oppmerksomhet den siste tiden. Jeg vet jeg har vært en utrolig dårlig venn. Mest sannsynlig var det derfor du ikke orket mer, og bare vek unna… Og ikke kan jeg dømme deg for det.
Jeg har selv følt meg tilsidesatt, erstattelig og ikke-viktig, jeg vet hvordan det føles. Men vit en ting. Uansett hvor dårlig venn jeg har vært, jeg har alltid elsket deg. Det gjør jeg fortsatt.
Hvis du aldri kommer tilbake så forstår jeg det. Jeg aksepterer ditt valg. Men det er en ting jeg vil du skal vite. Hvis du noen sinne vil komme tilbake tar jeg deg i mot med åpne armer.
Min dør vil alltid stå åpen for deg. Hvis du noen sinne kan tilgi meg lover jeg å bli bedre på å prissette deg heretter. Men hvis ikke så ønsker jeg deg alt godt videre på ferden, hvor du enn måtte være.
Dersom du er stor fan av Ozzy Osbourne og samtidig har lett for å bli misunnelig kan det være en ide å krysse ut dette innlegget NÅ…
Jeg har akkurat vært på posten og hentet to pakker. Den ene pakka inneholder bare en ny bukse jeg har bestilt, ikke så veldig spennende, derfor går vi rett over til den andre pakka i stede.
For noen uker siden kunne jeg lese noe på Ozzy sin offisielle Facebook-side om et eksklusivt og begrenset box set jeg bare måtte ha. Et box set som inneholder den splitter nye samleplata “Memoirs Of A Madman” på både cd og vinyl, en to-discers dvd med blant annet ALLE musikkvideoene han har laget, og… EN SVÆR JÆVLA POSTER PERSONLIG SIGNERT AV PRINCE OF DARKNESS HIMSELF!!!
ER DEN IKKE BARE JÆVLIG AWESOME!?!?!!!!!
Gleder meg sånn til jeg får tak i en kul ramme så jeg får hengt den opp sånn at alle som kommer på besøk kan se den og bare krympe av sjalusi ^^
Vi reblogges!
I skrivende stund er det ikke veldig lenge siden jeg kom hjem igjen etter tredje dag på Ramaskrik. I dag valgte jeg å ikke se like mange filmer som jeg gjorde i går og på torsdag. I går var jeg der fra klokken 15-23, altså åtte timer, og det kjente jeg ble litt i det meste laget for min del. Jeg elsker å se skrekkfilmer, men jeg har også som kjent ADD som gjør at jeg blant annet sliter noe med en viss rastløshet og konsentrasjonsvansker. Selv om jeg som mange av de andre på denne festivalen ELSKER horror over det meste annet i denne verden så må jeg likevel si jeg beundrer de som har vært der enda mer enn hva jeg har.
Vel, nok om det. Det dette innlegget egentlig skulle handle om er ikke hvilke filmer jeg har sett de siste døgnene og sånt, men det faktum at jeg akkurat har fått møte selveste Reinert Kiil, mannen bak rape/ revenge-filmene Hora og Inside The Whore. Han har også har vært med i produksjonen til filmer som “Død Snø 2” (som jeg har sett til sammen seks ganger xD) og”Tina & Bettina – The Movie“, bare for å nevne noe.
Filmen han kom for å presentere i kveld heter Huset og er en skrekkfilm hvor handlingen foregår under andre verdenskrig, en film som trolig blir å se til sommeren/ høsten neste år.
Vi reblogges!
Jepp, dere leste riktig. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra det siste stand up-showet til Bård Tufte Johansen “Mann (44)” da jeg slår på pcen for å sjekke om det er noen ferske, uoppspiste nyheter å svelge. Jeg sjekker innom Decate, ikke noe nytt.. Jeg sjekker Youtube, ikke noe nytt… Kvelds store sjokk får jeg derimot når jeg klikker meg inn på tv2.no. “Nå kommer Ninni tilbake“. Det første jeg tenker er at at det bare er snakk om en eller annen parodi fra wannabe-gjengen i Nydalen, MEN NEI!
Jeg åpner artikkelen og det slår meg hardt og fort – Dette er ikke tull! Ninni Krogstad returnerer faktisk tilbake til hele Norges kjente og kjære favoritthotell etter å ha sittet i fengsel på overtid. Jeg mener, i det virkelige liv er det ca. 12 år siden vi så Ninni plaffe ned Arne Marcussen og Jens August under et maskeradeball den 22. november 2002. Alle som er noen lunde (Ragnar Lunde?) ærlig med seg selv VET at tidsperspektivet til Hotel Cæsar ikke er helt identisk med det som er utenfor tv-skjermen. Barna på det hotellet går fra å gå i barnehagen til å bli konfirmant på bare 2-3 måneder. Så med mindre Ninni har hatt en skikkelig grusom oppførsel innenfor murene så har hun faktisk sittet på overtid, og vel så det!
Ok, så til mine tanker og reaksjoner rundt dette. Som jeg allerede har nevnt.. Jeg er i sjokk. Etter så mange trofaste år med denne såpa hadde jeg rett og slett trodd at jeg hadde sett, hørt og opplevd alt nå. Men nei!.. Når jeg nå sitter her helt uforberedt og aner fred og ingen fare så kommer det en pikkolo og biter meg i balla. Utenom at jeg altså er sjokkert så sitter jeg også med en rekke spørsmål: Hvorfor returnerer hun rett tilbake til hotellet? Har hun hevnplaner mot Anker-Hansen-familien? Og ikke minst… Nå som Ninni slippes ut av fengsel, kommer da også SVEIN tilbake i serien??? Noe annet hadde vært helt ulogisk. Men ja, igjen er det Hotel Cæsar vi snakker, så skulle ikke forundre meg om Sveinern bare blir boende i Brasil eller hvor han befinner seg for øyeblikket.
Ah, forresten en ting til. Jeg har visst “glemt” å nevne at det ikke er Henriette Lien som skal spille Ninni denne gangen, men kona til Stig Henrik Hoff, Sølje Bergman. Akkurat det er jeg faktisk ikke så skeptisk til. Når sant skal skrives kjenner jeg faktisk på overraskende lite skepsis i hele tatt, jeg tror dette kan bli bra. Og hvis Ninnis comeback nå øker sannsynligheten for at også SVEIN kommer tilbake, så… Ja, da kan Ninni bli spilt av Morten Ramm for min del!… Så lenge Svein fortsatt vil bli spilt av Tom E. Brudvik da!
© Bildet er tatt fra tv2.no – Gamle Ninni, spilt av Henriette Lien.
© Bildet er tatt fra tv2.no – Nye Ninni, spilt av Sølje Bergman.
Hva tenker dere om denne nyheten?
Har dere troa på den nye Ninni?
Vi reblogges!
Decate er en underlig ting. Jeg har lenge sett på slike steder som en arena for de mer desperate. Sååå, sånn sett passer det at jeg nå har opprettet meg en profil der inne. Jeg har vært veldig, veldig sint de siste ukene, og det siste døgnet har depresjonen, sinnet og hatet vært veldig ekstremt.
Hvorfor må alt være så mislykket? Hvorfor skal alt være så ensomt? Jeg har i skrivende stund INGEN jeg føler jeg kan snakke særlig til. Alle er så jævlig forpult opptatt. Det føles som om ALLE uten unntak har et hakket mer interessant og mindre ensomt liv enn hva jeg har.
Jeg kan ikke beskrive alt det sinnet jeg har følt i det siste. Det kan bare ikke beskrives. All den fortvilelsen jeg har følt, dere kan bare ikke forstå det. Det siste døgnet har jeg nesten ikke gjort annet enn å sove. Normalt så er jeg ikke den som sover så lett, men det siste døgnet har ikke vært så veldig normalt heller.
I går midnatt la jeg meg i 00-30-tiden før jeg sto opp i 10-11-tiden. Tipper jeg var oppe i 3-4 timer før jeg igjen la meg forså å stort sett sove til klokken viste seg å være omkring 01 igjen i natt. Så ja, jeg har nesten ikke gjort noe annet enn å sove i går…. Det er fire år siden jeg har hatt det sånn. Det verste er at jeg nesten føler for å bare legge meg ned igjen her og nå. Hva har jeg å være oppe for lengre?
Alle bare driter og farter rundt. Jeg står opp, spiser, gjør et og annet for meg selv, spiser litt igjen, pusser tenna og legger meg. Herlig liv, hæ?
Å ja, det er sant. Det er faktisk noen som har skrevet til meg. Det er noen som mener de vet akkurat hvordan jeg har det, men IKKE FAEN! Det er mulig det er mange der ute i lignende situasjon, men det er for faen INGEN som kan påstå de vet akkurat 100% hvordan jeg har det og føler det. Særlig siden det er så og si ingen jeg har hatt kontakt med i det siste, ingen som har sett hva jeg gjør, hvordan jeg har det også bla, bla bla…
Men ja… Dette innlegget skulle visstnok først og fremst skrives for at jeg nå skulle annonsere at jeg har synket så lavt at det nå har blitt opprettet en Decate-profil, i håp om at jeg vil finne noen i Trøndelags-området som jeg kan møte og finne på ting sammen med innimellom sånn at ting ikke vil føles så innmari ensomt og meningsløst lengre.
Med andre ord… Jeg har fremdeles ikke gitt opp helt…. Selv om det ofte er bare det jeg vil gjøre nå… Men ja, jeg prøver å holde ut litt til… Kunne avsluttet med å skrive at ting kan i hvertfall ikke bli stort verre, HA, så jævlig naivt. Ting kan ALLTID bli verre, det er jeg et eksempel på!
Med vennlig hilsen alles kjære – en meget sint, opprørt og lei “bruk-og-kast”-Onkel Kuklinski!
Vi reblogges! – Med mindre jeg finner det for godt å bare legge ned hele jævla bloggen, skal ikke benekte at jeg har vært innom tankene. Det er jo ingen som følger med her inne lengre uansett.
Advarsel: Stuntet som blir begått i videoen under kan være farlig og bør ikke kopieres, med mindre du er en idiot.
Vi reblogges!
Huset med det rare i
Når ungjenta Amy skal bli med venninnen Liz på en dobbeltdate har hun i utgangspunktet mest lyst til at de skal dra på kino, men lar seg likevel overbevise om å heller bli med på tivoli. Når de er fremme tar det ikke lang tid før selv Amy klarer å hygge seg og det ser en stund ut til at alle sammen vil få en så hyggelig kveld. Når tivoliet så stenger og det er på tide å dra hjem får en av guttene en lys ide om at de skal overnatte på tivoliets spøkelseshus.
Etter en veldig kort diskusjon bestemmer de seg for å ringe foreldrene og fortelle at de skal overnatte hos hverandre denne natten. Foreldrene ser ut til å synes at dette er greit og har ingen anelse om hvor barna deres egentlig har planer om å være.
Når de så har lurt seg inn ser den mer fysiske delen av kvelden til å være i gang. De ligger og koser seg med hverandre for en liten stund, men blir brått avbrutt når de blir vitne til at tivoliets spåkone blir kvalt til døde i etasjen under. Som om de nå ikke har problemer nok fra før blir ille gjort om til verre når en av guttenes lighter faller gjennom gulvet forså å avsløre for morderen og hans far at det altså er noen i etasjen over.
© Bildet er tatt fra crashlanden.wordpress.com
© Bildet er tatt fra crashlanden.wordpress.com
Det som skulle bli en idyllisk og hyggelig natt med utukt, tøys og fjas er nå forandret til et blodig mareritt som ingen av de er garantert å komme ut av med livet og alle kroppsdelene i behold. Far og sønn skyr så og si ingen midler for å beskytte familien mot at de mørke hemmelighetene skal komme ut offentlig. Her er det en ting som gjelder – vinn eller forsvinn!
En helt grei slakt
Det er den kjente og kjære regissøren Tobe Hooper som står bak denne litt mindre kjente slasher-filmen. Det skal sies at Hooper valgte å heller prioritere “The Funhouse” fremfor å takke ja da han fikk tilbudet av Steven Spielberg til å være med på å lage den hakket mer kjente filmperlen “E.T“. Vel, selv om “The Funhouse” ikke ble en like stor og kjent suksess som det “E.T” ble, er dette likevel ikke en dårlig film.
© Bildet er tatt fra crashlanden.wordpress.com
© Bildet er tatt fra crashlanden.wordpress.com
I filmens åpningsscene får vi ganske tydelige referanser fra “Psycho” og “Halloween”-filmene da Amys lillebror gjør et forsøk på å skremme henne mens hun står i dusjen. Amy blir rasende og lover at hun en eller annen gang vil ta en hevn som han aldri, aldri vil komme til å glemme.. Til tross for at de første minuttene minner om et og annet vi har sett før klarer resten av filmen for det meste å stå på egne ben og sånn sett er det lite man har på “The Funhouse” som kan kalles for uoriginalt.
Stemningen vi blir kastet inn i er til tider ganske freaky. Når det er sagt er ikke dette en spesielt skummel film. Den har sine ekle sider der og da, men de fleste av oss tror jeg trygt kan se denne slasheren uten å bli nevneverdig merket i ettertid. Har man utviklet en viss fobi for klovner, dukker og masker så kan denne filmen være en utfordring, men utenom det er det fint lite å la seg skremme av.
© Bildet er tatt fra crashlanden.wordpress.com
© Bildet er tatt fra crashlanden.wordpress.com
Når det er sagt så er filmen likevel noe underholdende til tider om man har noen lunde sans for mørk humor. Som de fleste filmer innen denne sjangeren er ikke all verdens logikk like sterkt til stede og i løpet av tiden vil man ved flere anledninger stille spørsmålstegn bak samtlige av karakterenes hjerneceller.
“The Funhouse” ble aldri en like stor suksess som Tobe Hoopers tidligere verk “Texas Chain Saw Massacre” og den ble heller ikke i nærheten av like kjent som Spielbergs “E.T”. Likevel er det heller ikke en dårlig film vi har med å gjøre og som det står på filmens cover så er dette en av Hoopers beste. Har man sansen for motorsagmassaker-filmene vil “The Funhouse” sannsynligvis også falle i god smak.
Terningkast
Vi reblogges!
