Cecilie Noctique: – Det er ingen levende i denne verdenen, og de mørke skikkelsene skal ta over sjela mi

I dag skal dere få være med og bli litt bedre kjent med en av de mest kunstneriske og kreative menneskene jeg vet om. Dagens intervjuobjekt er den vakre ildsjelen Cecilie Noctique Lüttichau som har store talenter både innen foto, maling og tegning, bare for å nevne noe. Så det skal vi selvfølgelig snakke litt nærmere om i dag. I tillegg skal vi også få et lite innblikk i hvordan det er å ha det som kalles for søvnparalyse. Veldig spennende saker!

Da ser jeg ingen grunn til å hale ut tiden lengre, det er på tide å la intervjuet begynne.



Først og fremst vil jeg bare få sagt at det er veldig hyggelig at du vil stille opp på dette intervjuet. Hvordan har du det for tiden, noen planer for sommeren?

– Takk for det, moro å bli spurt! Jeg skulle være med til Wacken Open Air og en tur til Skottland, men må nok se vennene mine reise uten meg, hele sommeren min er blitt avlyst pga ny fulltids-jobb og diverse prosjekter med tighte deadlines. Det blir nok noen turer på stranda istedenfor.

Mens vi snakker om sommeren. Hva er din personlige favoritt blant de fire årstidene?
– Jeg har et ekstra stort elsk for høsten. Jeg er glad i ild-farger og jeg føler meg ekstra levende i denne perioden. Alt visner og dør, men ikke uten et fantastisk fargespill, og Oktober er min favoritt-måned. Samtidig liker jeg vinteren veldig godt… Den er melankolsk og mystisk, og for meg er vinteren rensende for sjelen.


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Du er utvilsomt en veldig kunstnerisk sjel med et stort talent. Hvor henter du inspirasjonen fra? Hvor lenge har malt og tegnet?
– Min inspirasjon kommer fra drømmer, ideene fra stillhet og dyp konsentrasjon. Jeg hører ikke på musikk i skisse-perioden fordi det kan distrahere følelsene mine og få meg til å multi-taske. Dette er grunnen til jeg er mye alene og har på en måte et forhold med meg selv..

Når skissen og bildet mitt har fanget en stemning slapper jeg mer av og så setter jeg på musikk – det hjelper på motivasjonen og gjør meg mer tålmodig, hehe. Jeg er ekstremt opptatt av masse detaljer og det tar mye tid. Det å skape, lage og leve i drømmer har jeg gjort siden før jeg kunne gå. Det er alltid vært min identitet å være den personen som tegner og lager ting.

I tillegg til at du er en mester på mer fysisk kunst så er du også veldig god når det kommer til å lage og redigere bilder på data, hvor lenge har du drevet med det?
– Hoho, det var voldsomt til mange fine ord jeg får, takk for det! Siden Photoshop kom ut har jeg holdt på med redigering. Selv olje-maling kan ikke få frem de samme effektene jeg kan få ved å lage digitale malerier. Led-lys og ild for eksempel er ekstra moro å lage i Photoshop.


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Ikke bare er du veldig flink med kunst, men du selv ser jo også ut som et kunstverk. Et veldig godt gjennomført og vakkert et. Hvor handler du klærne dine? Hva er mote for deg? Anser du deg selv som moteriktig?
– Det er moro å høre. Som mange andre jenter (og gutter forsåvidt) er jeg opptatt av mitt ytre og vil det skal speile hvem jeg føler jeg er på innsiden. Mote for meg er et miljø som forteller folket hva som er kult og trendy. Mange av disse er ekstremt flinke og profesjonelle såklart.

Jeg liker å gå min egen vei og ha min egen stil, mote betyr ingenting for meg. Jeg liker å være tydelig på stilen min, så å velge et antrekk jeg liker litt fra et magasin ville fått meg til å føle meg mer gjennomsiktig enn det jeg lager selv eller kjøper fra Ebay.

Det bor en rebell inni meg som elsker å gå imot strømmen, så det å skille meg ut gir meg en boost! Stikkord: Vintage, bohemisk, pirat, korsetter, alv, gotisk, blackmetal (skinnpants og nagler), classy (cocktail-kjoler).


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Jeg har bemerket meg at du er ganske opptatt av fargers betydning, i hvor stor grad preger den kunnskapen du har om det valgene for hva du tar på deg?
– Stemmer det. Alle farger sender ut forskjellige signaler som påvirker oss. Jeg har alltid likt kalde og rene farger, men for to år siden fikk jeg en utrolig stor fascinasjon for fargen rød. Jeg har begynt å gå mer i naturlige farger som skog-grønt og brunt.

Har faktisk ikke hatt på meg noe blått på mange år, og jeg har ALDRI gått i rosa. Det er som fargen ikke eksisterer for meg når jeg kjøper klær. Jeg er veldig glad i roserød, fordi den er kald og romantisk. Men kler meg ikke i den. Ellers så liker jeg å føle meg feminin på andre måter enn det som er søtt og rosa.


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Når vi snakker om farger… Da jeg var barn trodde jeg en stund at alt før i tiden bare var sort og hvitt. Hvordan tror du verden hadde vært om det faktisk var tilfelle?
– Jeg anbefaler å google bildet «Monet – Sunrise black and white», da ser man at farger faktisk kan skape objekter som er usynlig i svarthvitt på grunn av luminanse (lysstyrke). Det gir et godt perspektiv på hvorfor mennesker kan se farger.

For en liten stund siden hvisket en liten fugl noe i øret mitt om søvnparalyse. Det er vel noe du kjenner til, for de som ikke vet hva det innebærer, hva er egentlig søvnparalyse?
– Jeg er imponert over mange av spørsmålene dine, det er umulig for meg å gi korte svar..haha! Søvnparalyse er en mystisk tilstand vi ikke vet så mye om, like mye som at hjernen er ekstremt komplisert og vi forstår ikke den helt heller. Alle opplever søvnparalyse et par ganger i livet. Jeg har en venn som har fått det yppig etter en traumatisk opplevelse, så det er mulig å få det senere i livet.

Min teori er at det kommer av mennesker med en ekstremt aktiv hjerne. Jeg har hatt søvnparalyse i snitt en gang i uken siden jeg var født. Det skjer ca. 30 minutter etter jeg har sovnet. Jeg våkner opp og skal snu meg, men kroppen rikker seg ikke. Dette er fordi noen deler av hjernen er fortsatt i søvn-modus. Jeg merker bevisstheten min er litt nummen, og da vet jeg at det er på´n igjen… Jeg må kjempe om å våkne, fordi jo lenger jeg er i søvnparalyse jo mer panisk og redd blir jeg. Det er ingen levende i denne verdenen, og de mørke skikkelsene skal ta over sjela mi. Jeg prøver å rope og bevege på hendene mine, noen ganger klarer jeg såvidt å bevege på på meg. I hodet mitt står jeg på dørkanten til et ukontrollerbart rom der jeg aldri kan bli meg selv igjen hvis jeg gir opp og faller i det. Jeg opplever noen ganger å våkne opp i tomme, gamle rom med bare noen få møbler som en stol, et speil etc.

En gang husker jeg en at det satt en svart skygge av en dame i hjørnet på soverommet mitt. Hun kom fra en annen tid og var liksom ikke et menneske. Hun hadde lange svarte skygge-liknende armer som strakte seg mot meg, og hun sang en veldig vakker melodi. Det var som et barnekor og hørtes minte meg om engler. Det er en grunn til at jeg elsker det mørke og skumle, det å ikke vite hvorfor alt er der og hva meningen med det er.


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Husker du noe fra før du fikk noe navn på det? Hva slags tanker hadde du selv før du fikk den informasjonen du har i dag?
– Jeg var 17 år og så på et program om mennesker som påstår de ble kidnappet av aliens. Forskere kom med mulige forklaringer, deriblant søvnparalyse. Det var merkelig å endelig få et ord på det hele. Tror jeg nevnte det et par ganger som veldig liten, men det ble aldri noe poeng ut av det.

Hva er ditt forhold til film? Har jeg forstått det rett så er Ringenes Herre for deg hellig, hva er det med Ringenes Herre som er så spesielt?
– Oi, dette kunne blitt min egen biografi hvis jeg kunne føle at svaret mitt var nok i alle spørsmålene her…. Mitt hjerte hører til Midgard, rett og slett. Jeg liker bøkene, men filmene og ikke minst musikken har brent seg fast i meg og det er som et speilbildet på alt jeg føler. Historien handler om samhold, å kjempe om det gode og noe større og viktigere enn seg selv.


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Hvis du fikk velge en hvilken som helst film du skulle ha spilt i.. La oss si at du mestrer alle verdens språk og at det er ingen grunn til at du ikke skal få akkurat den rollen i akkurat den filmen du ønsker, hvilken film ville du valgt og hvilken rolle ville du spilt?
– Det første som slo meg var å være Samara i The Ring. Jeg føler en stor del av meg er som henne og historien hennes er utrolig vakker. Jeg liker å få ut denne siden av meg. Det er noe mektig og tiltrekkende med noen mørke sider av mennesker trigger meg.

Selvfølgelig ville jeg tatt Uma Thurman´s rolle i Kill Bill, om jeg var mann – hovedrollen i Yip Man. Begge filmene handler om kinesisk kampsport. Jeg trener kampsport selv.

La oss si at jeg hadde oppfunnet en tidsmaskin til deg. Du kan bruke den kun én gang, altså du kan kun velge EN eneste tidsepoke å reise til og det hadde ikke latt seg gjøre å reise tilbake, altså null retur. Hvilken tid ville du reist til og hvor i all verden ville du valgt å bo, og hvorfor? Og en ting til, det er ikke noe valg å forbli i nåtiden, du MÅ vekk xD
– Hmm! Jeg ville antageligvis reist tilbake og ikke fremover. Selv om det frister å se verden om 2000 år. Såklart vil jeg være en prinsesse i renessansen´s epoke i mitt eget slott i England, sladre og drikke te på balkongen i en fantastisk overdådig kjole. Denne tiden er så full av liv, romantikk og drama!

Apropos tid. Det sies at fremtiden er nær, hvordan ser du for deg at livet ditt er blitt om 15 år?
– Jeg er en opptatt person, med masse kunstneriske prosjekter på gang! Forhåpentligvis en suksessfull gamedesign-illustratør, og kanskje jeg har stiftet en familie. Jeg vet ikke om jeg bor i Amerika, England eller i nærheten av Oslo. Selv om jeg liker Norge best, flytter jeg dit de beste jobbene byr seg.


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau


© Bildet tilhører Cecilie Noctique Lüttichau

Dersom du hadde fått være Gud for et helt døgn, uten noen som helst begrensninger annet enn at det kun fikk vare i 24 timer. Hva ville du gjort?
– Når jeg tenker over det, hvis jeg var gud, hadde jeg gjort om jorda til Pandora (Avatar)! Alle blir en Navi!!

Helt til slutt skal vi forflytte oss på den øde øya som så mange snakker om. Dersom du måtte strande en øde øy på ubestemt tid, kanskje for alltid, det vet vi ingenting om, hvilke tre ting ville du tatt med? Verken mer eller mindre.
– Kort-stokk, briller og kassegitaren.

Og absolutt siste spørsmål. Hvordan tror du at du og jeg og vi to hadde overlevd hverandre som de eneste menneskene på en øde øy?
– Jeg håper virkelig det hadde vært en øy som i LOST-serien. Ellers tror jeg begge to har veldig sterke personligheter, men vi hadde nok klart å samarbeide ganske bra og hatt det ganske gøy!

 



Tusen, millioner, milliarder takk for at du tok deg tid til å bli med på dette intervjuet Cecilie. Jeg føler jeg har blitt enda litt bedre kjent med deg nå gjennom det arbeidet som er blitt gjort i dette innlegget, og jeg kan rett og slett ikke få sagt det nok ganger. Du er et uhyre spennende, klokt og vakkert vesen som ikke stopper å fascinere og interessere meg. Det har vært en stor ære å få intervjue deg.

Ønsker dere å bli enda bedre kjent med denne fantastiske skapningen så kan dere bli det ved å følge med på de forskjellige nettsidene hun har. Det vet jeg hun ville satt pris på.

Hjemmeside: wulfsdottir.com
Blogg: gjenferd.blogg.no
DeviantArt: wulfsdottir.deviantart.com

Vi reblogges!

Følg meg på Instagram?

Hei, hopp, dukk og vet dere hva? Nå har jeg også kastet meg inn i Instagram-universet. Da jeg hadde den gamle mobilen gadd jeg ikke det, dere som vet hvordan kameraet mitt var på den telefonen tror jeg skjønner det rimelig godt… Men nå har jeg altså opprettet meg en profil, så hvis du har lyst til å følge meg som den stalkeren du sikkert er så kan du gjøre det her!

Jeg aner ikke hva jeg kommer til å fylle den opp med, men det kommer sikkert til å bli noen naturbilder når jeg er ute og går tur innimellom. Så litt bilder av fjell og busk må dere regne med, og sikkert en og annen selfie, og selvsagt bilde av et og annet spennende jeg har vært og hentet på postkontoret. + alt det andre som vil komme som en “overraskelse” 😉


Jepp, nå har jeg også blitt en badeand… Beklager dypt ovenfor alle mine fans der ute… Nå er jeg på dypt vann.

Har du Instagram?

Vi reblogges!

Samsung Galaxy S5!

Se hva jeg har gått til anskaffelse av i dag. Har lenge vært dritlei av den gamle mobilen min så når jeg endelig fikk igjen på skatten i dag var det rett til Elkjøp for å skaffe meg en ny. Tenkte egentlig jeg skulle skaffe meg en Samsung Galaxy S4 for å spare litt cash, men den hadde de ikke på lager så da ble det S5 i stede, absolutt ikke noe jeg angrer på for å si det sånn! 😀

 Har du en Samsung Galaxy S5?

Vi reblogges!

O’Hellige Jul (2013)

Nå som vi er kommet på slutten av juni er det bare å innse, det er faen meg ikke lenge igjen til jul(i). Jeg har allerede i dag startet forberedelsene ved å se noe så sært som en norsk juleslasher hvor nesten alle snakker møring.

Filmen åpner ganske nådeløst med en brutal sekvens hvor en mentalt forstyrret mann litt opp i årene terroriserer en hel familie på verst tenkelig måte. Uten å komme med noe særlig til avsløringer kan jeg likevel si at filmen ikke venter med å prøve å sjokkere deg. Nå er jeg så godt som immun på den fronten så JEG reagerte ikke noe særlig på noe, men så er vel ikke jeg representativ lengre heller.

Når det er sagt er jeg ikke i tvil om at mange av dere mer vanlige, dødelige sjeler der ute kommer til å bli både provosert og faktisk også litt sjokkert. Særlig med tanke på at dette er en norskprodusert film.


© Raymond Volle


© Foto: Raymond Volle

Når vi først får servert de scenen som gjør O’Hellige Jul til en slasher, ja så har man virkelig ikke holdt igjen. Et av de mest irriterende problemene med norske skrekk-produsenter og regissører synes jeg er det faktum at man lenge har vært redd for å gå for langt. Det er derimot ikke noe Per-Ingvar Tomren og Magne Steinsvoll har hatt problemer med, tvert om. For min del er det det som trekker denne filmen lengst opp.

O’Hellige Jul har ingen problemer med å sjokkere folk, og drar det hele litt lengre enn selv en del amerikanske filmer jeg har sett da det blant annet er en sekvens i denne filmen som inneholder en baby som nok enkelte vil reagere på. Så tommel opp at produsentene ikke har vært redd for å lage det for “drøyt”.

Ikke bare har filmen noen drøye sekvenser, men den skal også ha skryt for samtlige av effektene som er blitt laget. Kroppsdelene, gørret og blodet vi får servert ser rett og slett veldig kult ut, og det uavhengig av om den hadde vært norsk eller ikke. For å si det sånn, jeg tror en del gore-hunder der ute kommer til å bli tilfredsstilt!


© Foto: Raymond Volle


© Foto: Raymond Volle

Men det er ikke bare positive ord jeg har å si på denne filmen. Før jeg sier noe mer bør det nevnes at denne filmen er en amatørfilm med et ikke alt for tykt budsjett. Til å være en amatørfilm er ikke O’Hellige Jul så verst egentlig. Men… Det er enkelte ting man godt kunne spart oss før. Det som trekker filmen aller mest ned er det faktum at den har et par scener som jeg ikke finner særlig nødvendige og som godt kunne vært klippet helt ut.

Filmen har dessverre også en del scener som ikke nødvendigvis hadde trengtes å klippes helt bort, men som man godt kunne klippet noe ned. For min del føles denne filmen noe lengre enn den er, og etterhvert ble det en lei vane at jeg så på klokken litt for ofte og lurte på når filmen skulle ta slutt.

Filmen er ikke lengre enn 90 minutter, men det føltes lengre. Personlig synes jeg det hadde vært nok om denne filmen ikke var lengre enn 50 minutter, da hadde det kanskje føltes ut som om den var på 90, og det hadde vært greit.


© Foto: Raymond Volle


© Foto: Raymond Volle

En annen ting som irriterte meg litt var samtlige av sekvensene hvor vi skal bli bedre kjent med filmens psykopat. Her har man ikke bare en gang, men flere ganger valgt å klippe filmen på en måte produsentene kanskje tenkte er en mer nytenkende, hipp og kul måte å lage film på… Men dessverre ender det hele opp med forvirring og jeg føler jeg må konsentrere meg ekstra mye for å være i stand til å følge med på hva karakterene prater om. Det er vanskelig nok med å henge med på møredialekten til tider om ikke klipperen skal lide av adhd i tillegg.


© Foto: Raymond Volle

Alt i alt synes jeg O’Hellige Jul er en helt ok film. Den er ikke en film jeg vil mase på folk om å se, men den er heller ikke en film jeg vil advare folk mot å ikke se. Den har absolutt sine sider. Det er flere scener som fikk meg til å trekke på smilebåndet på en positiv måte, men dessverre, den er for lang og enkelte av de snillere scenene med filmens psykopat er klippet på en såpass irriterende og unødvendig måte at jeg ikke klarer å like filmen mer enn midt på treet.

Terningkast

Vi reblogges!

Aspergers VS. ADD

Jeg har som nevnt før både aspergers syndrom og ADD (Attention Deficit Disorder). I dag har jeg lyst til å snakke litt om hvordan de to diagnosene påvirker konsentrasjonsevnene mine. For det er jo ikke en ukjent sak at vi med aspergers gjerne er veldig, VELDIG gode innenfor de få interessene vi har og at det vi bryr oss om å berøre ofte blir til gull. Har man derimot ADD kan det være at man heller får nøye seg med sølv. (Likevel, jeg er mye mer kvalifisert til å bli verdensmester i noe enn dere fleste der ute!) Sånn, da føler jeg at introduksjonen for min nyeste aspie-video er i kakeboks!

Vi reblogges!

Dagens effektive gjøremål

I dag skal jeg jammen ha cred for å ha vært effektiv og flink. Ikke brukt mange minuttene på å ikke gjøre noen ting i dag, nei.

Først og fremst startet jeg med å støvsuge den stasjonære pcen min innvendig. Det trengtes for å si det sånn. Man bør egentlig ikke dryge det så lenge imellom som jeg har gjort nå, men nå er det jammen meg gjort. Når støvsugingen og rengjøringen var ferdig satt jeg selvfølgelig maskina sammen igjen forså å sette den på plass og koblet i alle ledningene.

Deretter gikk jeg for å skifte harddisk i PS4-maskina mi. Bestilte en ny harddisk på 1,5 terrabite fra Gamezone i går som ankom postkassa mi i dag. Før jeg gikk løs på det hele leste jeg nøye gjennom hva jeg skal gjøre flere ganger på Sonys egen hjemmesiden, for å være mest på den sikre siden. Når jeg først satte i gang viste det seg å absolutt ikke være spesielt tidkrevende og heller ikke alt for vanskelig. Det hele gikk nesten helt smertefritt, jeg gjorde en liten feil første gang jeg forsøkte å installere programvaren på den nye harddisken, men det gikk bedre på forsøk nummer to.

Så i dag har jeg altså tredoblet plassen i PS4-maskina mi da jeg syntes 500 GB var noe i minste laget, spesielt med tanke på hvor mye større PS4-spill er enn PS3. 500 GB er veldig bra på en PS3, men på PS4 er det heller latterlig lite. Min mening.


© Bildet er tatt fra kommunikationscast.com

Så ja, jeg har altså både rengjort pcen min innvendig og utvendig i dag, og også byttet harddisk på PS4en. Har OGSÅ vært på postkontoret en snartur for å poste to Lady Gaga-cdeer til ei venninne som kontaktet meg i går etter at hun hadde lest det innlegget hvor jeg skrev at jeg hadde kastet alt Lady Gaga-stashet jeg hadde. Hun var altså interessert i to av de og i og med at jeg ikke hadde kastet søppelposen enda så lot det seg selvfølgelig gjøre å sende de to cdene hun ønsket seg, mens resten har jeg akkurat kastet for godt nå.

Nå har jeg altså akkurat kommet hjem igjen etter å ha kastet alt det andre som jeg hadde av søppel og bør veldig snart få i meg noe mat da jeg faktisk ikke har spist eller drukket noe som helst i dag, og klokka er nå snart 18, og jeg har vært oppe siden… 09-tiden. Prioriteringer er ikke min sterkeste side gitt. Men ja, lover, jeg SKAL veldig snart spise nå, men først “hopper” jeg en tur inn i dusjen!

Har du hatt en effektiv/ produktiv dag i dag?

NO MORE LADY GAGA!

Nå i kveld har jeg gjort noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Har akkurat kastet alle Lady Gaga-tingene mine, slettet ALT som har med Gaga å gjøre på Ipoden min (og det var faktisk en god del da jeg også brukte en del penger på remixene hennes før…), i hele tatt, jeg har eliminert det som finnes av henne.

En gang i tiden likte jeg musikken hennes ganske så godt. Var faktisk ganske stor fan en gang… Men så begynte det å skje diverse ting som gjorde at jeg mer og mer begynte å legge henne for hat. Jeg trodde kanskje jeg en gang ville klare å like henne og musikken hennes igjen, men nei. Jeg kan nesten ikke se trynet hennes uten å bli irritert lengre.. Så, med andre ord er det like greit å putte kjerringa der hun hører hjemme. I søpla! 😉

NO MORE LADY GAGA, never ever again!

Vi reblogges!

Gory Dirtday 2 Me!

Hei, hopp og fallerallera, i dag er det på dagen 23 år siden mamma fikk skvist meg ut, og inn i denne verden.

Tenkte å legge til et bilde i tilfelle noen lurer på hvordan 23 års-utgaven av meg ser ut!

Har ingen spesielle planer for dagen, annet enn at mamma kommer en tur innom samt at jeg forhåpentligvis får snakket litt med bestevenninnene mine, over Skype og telefon.
Hva slags planer har du i dag?

Vi reblogges!