Det at norske reality-deltagere oppretter seg en Youtube-kanal, en blogg eller en selvbiografi en liten stund etter at showet de har deltatt i har vært vist for tusenvis av ivrige seere rundt om kring i hele landet er intet nytt. Ja, eller at man forsøker seg på en musikkarriere for den saks skyld.. Men det å gi ut en bok som ene og alene handler om hvordan det er å være med i et slikt tv-program, DET har ingen i lille Norge gjort før. Bortsett fra Henrik “Blodprinsen” Borg, til nå kanskje best kjent fra fjorårets Ex on the Beach.

Før jeg begynte å lese denne boka hadde jeg absolutt ingen forventninger i hele tatt. Jeg hadde til da ikke sett en eneste episode av dette mye omdiskuterte showet selv, så jeg hadde simpelthen minimalt med inntrykk og meninger om hvem denne Blodprinsen er, og hva han måtte være i stand til å utrede. Jeg var åpen for at dette potensielt kunne bli en av de mest underholdende lesningene jeg har begått meg ut på noen sinne, men også at det kunne være blant de dårligste bøkene der ute, som KUN har fått sin “rett til å leve” på samme måte som Melina Johnsens Spotify-hit “Bitch, hør her” – altså et resultat av at de begge er hotte reality-kjendiser.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Men heldigvis skulle det vise seg at det er svært lite som gjør det rettferdig å sammenligne denne boka med “Bitch, hør her”. “Text on the beach” er ikke det beste jeg har lest, men samtidig så kommer det langt tydeligere frem her at Blodprinsen faktisk har lagt sjela si i dette prosjektet, og at dette er en bok han nærmest har ofret både liv og helse (muligens i motsatt rekkefølge) for å få til å bli en realitet. Bokstavelig talt.

Nå er det vel strengt talt ikke så mye av det som skildres i “Text on the Beach” som folk flest allerede ikke har sett i “Ex on the Beach” – jeg har enn så lenge kun sett de 10 første episodene (always a little late to the party..) – så de som håper på å lese om samtlige syke scener som ikke overlevde klippingen, eller som kameraene rett og slett ikke fikk med seg, vil nok bli noe skuffet. MEN er man derimot som meg først og fremst er nysgjerrig på å lese tankene som måtte spinne i hodet på noen som frivillig har valgt å kaste seg ut i en slik galskap som “Ex on the Beach” tross alt er, ja så kan dette absolutt være ei bok av interesse.

Jeg syns ihvertfall mesteparten av “Text on the Beach” er nokså godt skrevet tatt i betraktning at dette er denne unge herrens første bok, samt det faktum at mesteparten er blitt skrevet i alkoholpåvirket påstand, og attpåtil at alt ble skrevet FOR HÅND med en (for å sitere Henrik selv) journalisthåndskrift som han selv i etterkant har hatt litt trøbbel med å tolke.

Boka ligger på 195 sider, og starter nesten på likt med tv-serien. Dvs. ikke helt. For mens selve serien i likhet med de fleste andre reality-show starter nettopp der resten av serien skal foregå – i dette tilfellet på en villa i Afrika – så starter “Text on the Beach” i Norge, og vi får dermed ikke “bare” et dykk i Henriks tanker og følelser på stranda, men også litt om hva slags forventninger og mulige (skrekk-)scenarioer han så for seg før produksjonen startet.

I tillegg er det også blitt kjent i nyere tid at deler av produksjonen måtte settes på vent grunnet et kraftig uvær, og også dette er tatt med her, og etter min mening et av de mest spennende og nervepirrende kapitlene i boken – hvis man ser bort i fra bokas siste par kapitler som tar for seg det som nesten endte opp med et dramatisk rømningsforsøk – som BTW kunne vært kilden til TIDENES oppfølger, en actionthriller som brått kunne fått historien til et par andre nordmenn som også har vært og “kost seg” i Afrika til å, vel om ikke blekne så ihvertfall… Eh – poenget er at jeg glatt hadde både kjøpt og lest den boken!!

Og jeg vil ikke nå avsløre for mye om hva som har ført til at Henrik mot slutten på blodig alvor var på nippet til å flykte fra stedet, men jeg kan si såpass som at han på denne tiden hadde en hemmelighet som strengt talt burde vært catchet opp i da diverse tester av deltagerne ble gjort før innspillingen ble satt på rec. Og at det muligens er flere ting de i produksjonen burde vært bedre på når showet omsider var ordentlig i gang. Dere som har sett sesong 1 allerede, mulig dere alt vet. Men til alle dere som i likhet med meg av og til liker å lese boka først – gled dere!

Helt avslutningsvis vil jeg bare få tillegge at jeg underveis av denne anmeldelsen fristet meg til å spørre Henrik om han i skrivende stund har noen konkrete planer om andre bokutgivelser i løpet av fremtiden, og dette er hva jeg fikk til svar:

«Det har jeg tenkt til, ja. Dog ikke med det første.»

Har DU lest Text on the Beach?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Meningen med livet er å leve. Men hva hvis man ikke føler at man har noe å leve for? – neida, dette er ikke et sånt innlegg – jo, da må man gjøre så godt man kan med å finne disse nettopp tingene. Og heldigvis er vi mennesker stort sett rimelig enkle vesener, og takk for det.

Min lille trekløver er ihvertfall ikke å anse som spesielt “krevende”. Såååå.. Hvilke tre ting er det egentlig jeg gleder meg til hver eneste dag om dagen? Jo, nå skal dere høre (*kremt*.. lese).

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Lesestund er gull i grunn!
Vi har alle hørt ordtaket, og som kjent gjør gjerne tusen ord mer for seg enn et helt okei bilde på vegen. Det å starte dagen på senga med ei god bok (og gjerne litt flaskevann) er simpelthen noe undervurdert. Dette er en fin måte å vekke både sjel og tankespinn på, og ja – i hele tatt en veldig god grunn til å gidde å våkne.

Morgenshowet med ENERGI!!
Jeg elsker podcaster, og jeg ELSKER “Morgenshowet med Radio NRJ”. Det å ha Marte Bratberg, Mattis Mjåset og Stian Røste på øret om morgenen mens jeg står og tar oppvasken fra i går, samtidig som jeg heller i meg en liten skvett Tine iskaffe mellom annenhvert utstyr jeg får vasket – rett og slett ENERGISK!!

You on a tube!
Sist, men ikke minst: bloggen, Instagram, og selvfølgelig Youtube. I det siste har jeg følt at den største meningen med mitt liv akkurat nå er å kunne skape annerledes og (forhåpentligvis) spennende content som dere om ikke daglig, så ihvertfall ukentlig(!?) kan titte innom og utforske via en eller flere av de forskjellige basene jeg har laget min helt særegne, lille verden på.

Jeg elsker å kunne skape noe så og si hver dag, lage noe kreativt, gjøre noe produktivt, og for meg finnes det ingen bedre måter å dele opp mine babyer på, enn å kaste de ut i forskjellige mengder til blodspruten virkelig står på de allerede nevnte “åstedene”.

Helt til slutt vil jeg gjerne oppfordre og utfordre mine kjære venner og blogg”kollegaer” Marthe Sofie, Jeanette, Jessica og Gry til å skrive et lignende innlegg på sine blogger – for jeg mener, positive menigheter (sorry for et noe menigsløst ordspill der), DET kan verden aldri helt få nok av – eller kan den det? <3

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Jeg er vanligvis ganske flink til å rydde opp etter meg når jeg først er ferdig med å spise, men nå får faktisk alt “rotet” foran meg på stuebordet faktisk bare ligge litt. For før jeg grabber tak i det fysiske MÅ jeg nå så godt det lar seg gjøre forsøke å skrive ned noe av det kaoset jeg har på innsiden av sjela.

Det siste året har, for å si det mildt, vært temmelig snålt. Troen som jeg måtte ha på tilfeldigheter blir bare svakere og svakere for hver time som sniker og går. I mars f.eks var jeg på besøk hos min venn Renate og snakket blant annet om samtlige av de nyeste Paradise Hotel-deltagerne. Dvs. det var mest jeg om snakket om dette siden Renate for lengst har hoppet av dette toget, bare så det er sagt. Uansett; timene bare går og går, og til slutt innser jeg at det er på tide å dra tilbake til hotellet mitt.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Men siden jeg var såpass oppspilt i hodet enda så la jeg meg ikke ned for å sove med en gang. I stede ble jeg sittende i en litt småekkel stol på rommet mitt mens jeg så på randome Youtube-klipp med Aune Sand. Og det var ikke bare klippene jeg så den kvelden som var randome, det var også ganske random at jeg i hele tatt satt der og så på videoer som utelukkende handlet om denne mannen da det ikke akkurat er noe jeg har pleid å gjøre så veldig sånn ellers, verken før eller etter denne kvelden.

Til slutt så hadde hode og kropp klart å roe seg sånn greit nok ned, så jeg slår av lyset og sovner sånn temmelig greit inn etter en liten stund. Timene går, og vipps så var det blitt ny dag igjen. Jeg får tatt meg en dusj og fyker så ut i Bergen sentrum for å se, og oppleve nye, spennende ting. Dessverre så begynner jeg å kjede meg litt etter en stund, og jeg merker også at jeg er noe lei av å gå rundt og vente på at samtlige venner og bekjente skal sende meg grønt lys for å møtes. Men plutselig så får jeg øye på noen jeg er rimelig sikker på at jeg har sett før, et eller annet sted.

For å være helt sikker går jeg rolig og behersket noen skritt nærmere, og det er ikke til å ta feil av – fire-fem meter foran meg står guds store sønn, hele norges yndlingsklovn – Aune Sand 🤡. Mannen jeg helt tilfeldig satt og så videoer av kvelden før. Jeg går etterhvert bort til mannen og spør om å få bilde med han, noe han på ingen måte ser ut til å ha noe i mot. Vi får tatt til sammen fire bilder, og blir så stående og prate i flere minutter, og denne samtalen er i dag i dag regnet som et av de mest fantastiske samtalene jeg noen sinne har hatt.

Etter en liten stund ender vi opp med å takke hverandre for denne eventyrlige samtalen, og vi rusler begge videre hver til “vårt”. Ja, forresten – før jeg nå går videre skal det også nevnes at Aune faktisk var i Oppdal en uke før dette her, noe som ikke akkurat gjør dette sammentreffet mindre “merkelig”. Men uansett, la oss så spole ca. 1 time frem i tid: Jeg har fortsatt ikke fått noe svar fra de som jeg har prøvd å få til et møte med, så siden jeg ikke har annet å gjøre går jeg fortsatt rundt i Bergen sentrum for å rett og slett bare se meg rundt. Og KABOOM!! – som lyn fra klar himmel er det nesten så jeg kolliderer med enda et individvesen jeg mener så tydelig at jeg har sett før.

Og ganske riktig, for rett ved siden av meg står fjorårets vinner av Paradise Hotel, Julie Grindbakken 😻 – kanskje den herligste, snilleste og mest jordnære og down to earth-aktige deltageren som noen sinne har satt sine bein på dette skandaleglamorøse reality-hotellet. Ei jente jeg virkelig skulle ønske var blant mine nærmeste venner en dag i dag, for å si det sånn.. Jeg sier “hei”, og før jeg vet ordet av det har jeg også spurt henne om en liten selfie. “Ja selvfølgelig!” svarer hun med et smil. Jeg tar så opp mobilen for å forevige dette gudegitte øyeblikket.

Nå ble det riktignok ikke noen langprat denne gangen da Julie egentlig var på vei til jobb der og da, men jeg fikk i det minste møtt denne henne, hilset på, tatt selfies og bekreftet at ja, hun er faktisk akkurat så herlig og god også i the real life, som hun fremstår på tv og i sosiale media. På veien videre mot “hva som enn mine bein måtte finne på å føre meg til” så klarer jeg ikke å ikke tenke på hvor fett det er at det var akkurat HENNE som skulle bli mitt første Paradise Hotel-“treff”. For la oss være ærlige, det finnes MANGE PH-folk i vårt langstrakte land nå som er MYE mindre kjent, mindre likendes og i hele tatt enn hva Julie noen gang vil komme til å bli. Kanskje spesielt i Bergen som jeg på mange måter mener er Norges største fabrikk av nettopp Pærra-deltagere.

Ja, også at det i tillegg skulle være et såpass ferskt og aktuelt fjes jeg skulle treffe på, sånn med tanke på at det var nettopp det jeg og Renate satt og snakket om for 12-15 timer siden, gjorde ikke akkurat at jeg der og da (eller siden) klarte å anse heller denne sammenkomsten som mildt sagt ganske snedig.

Okei!.. Ser nå at dette innlegget begynner å bli litt lengre enn folk flest antagelig gidder å lese så før jeg omsider ender opp med å skrive for absolutt ingen der ute så skal jeg raskt og lekent bare ramse opp et par tilfeldigheter til som mildt sagt har fått meg til å tenke i det siste. Under Oslo-visitten forrige måned var jeg og ei venninne så vidt innom temaet “Putti, plutti pott” – senere samme dagen møter jeg på kveldstid på Sofie Asplin som blant annet er GRANDNIESEN til Per Asplin, mannen som på slutten av 60-tallet SKAPTE nettopp “Putti, plutti, pott”. Ja også kan det også nevnes at Sofie også har deltatt i dette stykket da hun var litt yngre.. På vei hjem igjen til Oppdal møtte jeg forresten også på “Staysman” som da ble mitt andre Paradise-treff. Og igjen; av alle Pærra-folk i hele Norge… SKJØNNER DERE HVOR JEG VIL HEN?? 😁😁

Og for å si det sånn. Jeg har fremdeles ikke ramset opp alt som 2019 har hatt å by på av lignende opplevelser, men jeg føler likevel at jeg nå ihvertfall har fortalt dere om de mest “absurde” eksemplene. “Men hva er det egentlig med alt dette som gjør at du ikke har greid å rydde bort frokosten din enda?”. Jo, det skal jeg nå komme frem til. Jeg tror helt oppriktig at det er noe der ute som prøver å si meg noe. Jeg tror helt alvorlig at det er noe(n) som har forsøkt å strø litt brødsmuler til meg den siste tiden, i håp om at jeg før eller siden skal komme frem til en gullskatt av det sjeldnere slaget.

JEG tror helt seriøst at det er noe som ligger og venter på meg et eller annet sted. Noe verden ikke har sett maken til. Jeg tror at jeg har en ganske interessant og vill fremtid i vente. Og om det betyr at jeg burde melde meg på et eller annet reality-show, om jeg burde satse på en karrière som skuespiller, eller om det betyr noe helt annet – nei det vet jeg altså ikke. Men noe helt sinnssykt må det rett og slett bety. Så ja.. Det er igrunn bare å følge med videre, for det er lite som tyder på at denne bloggen kommer til å bli kjedeligere med det første – for å si det sånn!!

“Gud” er med meg – og “gud” er GOD!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

… planlegging??

… hva i all verden skal man med det?

… jeg mener…

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

… her bestemmer jeg meg for at jeg skal bruke lørdagen på å game, men hva ender jeg så egentlig opp med?

… vel…

… i stede for å avsløre det skriftlig dere jo ta en aldri så liten titt på det aller siste tillegget til “Aylars videodagbok”!!

… den ligger helt øverst i DETTE innlegget!!

… i tilfelle du ikke har bemerket det …

PS: Jeg mener sånn helt oppriktig at Tore Ryen ER the devil!!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Beklager nok en gang kjære lesere, men jeg har altså endt opp som en såkalt slave for visse trender der ute.

I de siste par ukene har det vært populært blant norske youtubere å svare om igjen på diverse spørsmål man allerede har svart på for noen år tilbake for så å vise for mye/lite som har endret seg med årene.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

I dagens video tar jeg en titt på noen spørsmål jeg “i all hemmelighet” svarte på i min TOPP-skoledagbok fra 2004, og ja, det er mulig det er ett og annet i livet mitt som har endret seg siden den gang.

Så ta nå på dere hatt og hjelm – for nå skal vi atter en gang ut å kjøre med vår kjæreste tidsmaskin!!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Foto: Eske & Horn Filmproduksjon AS

Noen ganger kan det være litt vrient å skille mellom hva som faktisk er reelt, og hva som først og fremst er ren og skjær fantasi. Sitter man en høstkveld med noen venner rundt et bål som forteller hverandre den ene gufne historien etter det andre, ja så er det gjerne lett å bli litt ekstra påvirket av lyder, og generelt ting rundt seg, for så å havne dit hen at man lurer seg selv til å tro at man ser og hører mer enn det som strengt talt er “sant”.

Og for den svenske forfatteren Lisa Rostorp (spilt av Magdalena From Delis) så har grensen mellom fantasi og virkelighet stadig blitt skrapet mer og mer vekk. Lisa skal angivelig ha blitt utsatt for en voldtekt i sitt eget hjem av en ukjent mann som for en stund siden skal ha forfulgt henne hjem fra byen, for så og forgrepet seg på henne mens hun lå og sov. Og etter dette har Lisa forståelig nok slitt med å sove, og i hele tatt være til.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Foto: Eske & Horn Filmproduksjon AS

Hun gjenopplever denne grusomme skjebnesnatten om og om igjen, og etter hvert som tiden går skal disse hallusinasjonene også vise seg å få en del fysisk synlige bivirkninger for bl.a Lisa selv, men også for de få hun ANGIVELIG skal ha rundt seg.

Ja, nå har jeg altså brukt ordet angivelig to ganger (eventuelt tre hvis man teller med denne linjen), og det har sine grunner. For desto lengre uti filmen jeg kom når jeg omsider valgte å se den nå nylig, desto mer usikker ble jeg på om noe som helst av det jeg fikk presentert egentlig er “ekte”. I begynnelsen funket det veldig greit, men da filmen hadde rundet sånn ca halvveis begynte denne “neida, bare kødda”-tendensen å føles noe irriterende og oppbrukt.

Og dessverre så er det i bunn og grunn det “Lyst” er; “nå skal du få høre om da…….. da skjedde det, og så skjedde det..”, også, “neida, bare tulla, eller.. Gjorde jeg?”.

Foto: Eske & Horn Filmproduksjon AS

Til slutt tok jeg meg selv i å lure på hvorfor jeg egentlig skulle gidde å fortsette å se denne filmen. Mest sannsynlig ville jeg ikke få noen klare svar av å se den ferdig (noe jeg likevel valgte å gjøre). For hvordan kan man egentlig tro på noen som har sittet konstant og “løyet” deg rett opp i fjeset – for ja, det var nettopp det jeg følte gjennom mesteparten av visningen.

Men når det igjen er sagt. Jeg vil ikke gå dit hen og kalle Lyst for en dårlig film. For når det kommer til skuespillet så var det en bit som absolutt leverte, stort sett. Det er noen biroller jeg ikke helt trodde helt på, men jeg kan si såpass som at hovedrolleinnehaveren, samt hennes psykiater (spilt av Sondre Krogtoft Larsen) – disse to leverte virkelig, og virket så absolutt veldig overbevisende i mesteparten av dialogscenene dem i mellom.

Foto: Eske & Horn Filmproduksjon AS

Og når det kommer til stemningen/atmosfæren så har jeg også ytterst få grunner til å gripe tak i noe kniv for så begå noe slakt, for Lyst er utvilsomt et av de mørkeste og ekleste filmene jeg har sett av norsk film noen gang. Og helt uavhengig av sin nasjonalitet, ja så er dette absolutt en film man kan sette seg ned og ihvertfall se på en stund, frem til man eventuelt kommer til det tidspunktet at man begynner å gå litt lei av “neida, bare kødda” – hvis man har sansen for det noe mørke, makabre og elendige.

Alt i alt syns jeg Lyst er en helt okei film. Jeg liker konseptet, rolleprestasjonene til de to som har fått desidert flest scener foran kamera er formidabel, soundtracket er fantastisk forstyrrende, og atmosfæren, det vi får servert er mildt sagt ikke for de sarteste sjelene der ute, og det kan jeg sette pris på – MEN filmen kunne med en klar fordel ha vært i hvertfall 20 minutter kortere, om ikke mer.

Har du sett Lyst?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

I dag har jeg vært på Spar og hentet ei aldri så lita pakke med noen nye klær – en splitter ny t-skjorte, samt to hoodies! (alt er kjøpt fra EMP)

Clockwork Orange t-shirt

Black Premium by EMP

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Rock Rebel by EMP

Ka dokker tru?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Det å stikke hodet så alt for langt inn i sitt eget rasshøl er neppe helt å anbefale. Først og fremst fordi jo lengre man kjører hodet inn, desto større sjanse for at man blir sittende fast, og vil trenge tidenes drahjelp fra venner og bekjente for å komme seg ut igjen. Men det å ta frem lommelykt og forstørrelsesglass, for så å sjekke “ståa” en gang i blant, ja det tror jeg vi alle bare har godt av.

Jeg har ihvertfall tatt en liten titt nå, og jeg er ikke helt sikker på hva det er jeg nettopp har sett. Mulig det er et tegn på at jeg bør oppsøke optiker og få øynene testet i løpet av ikke alt for fjern fremtid, men uansett.. Jeg er litt bekymret for hvem jeg er i ferd med å ende opp som om dagen. Dette kommer kanskje ikke så sterkt frem i de siste innleggene mine, men når jeg ser tilbake på samtlige chats jeg har hatt med venner og bekjente, ja så merker jeg at jeg har blitt hakket mer overfladisk det siste året enn jeg kanskje har vært tidligere.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

For jeg er jo en av de som verken tåler et nederlag, eller det å “vinne” i noe spesielt godt. Jeg er MINST en like dårlig “taper” som jeg er en dårlig “vinner”. Det går rett og slett til hodet på meg, borrer seg gjennom hjernebarken for så å gjøre meg.. Ja rett og slett nokså “mager”.. Jeg har jo klaget en del i en rekke anledninger på at jeg ikke har fått alle de likesa på særlig Instagram og Facebook en stund nå, som jeg helt oppriktig synes at jeg hadde fortjent å få inn. Samtidig så har jeg SKRYTT ganske så rått av hvilke personligheter jeg har hatt med i diverse tidligere prosjekter, samt hvem jeg har kontakt med NÅ for tiden om å gjøre noe sammen i fremtiden.

Og det at bloggen min gjør det ganske så greit på topplista til blogg.no i skrivende stund har heller ikke akkurat gått folk i min nærmeste omgangskrets hus forbi. Og det er kanskje litt teit, men det er nesten ALT jeg har snakket med samtlige om i flere uker nå. Og da er det lov å spørre seg – hva hvis jeg nå lykkes å i bli enda større enn det jeg allerede har oppnådd denne høsten? Er det en fare for at jeg vil bli en av de som mister det helt – vil jeg simpelthen bli det nye “The FML Show” (R.I.P), eller er jeg akkurat såpass jordnær og down to earth at jeg akkurat vil klare å unngå nettopp det?

Time will (FML-)show!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Hva om jeg plutselig ble syk en dag? Om jeg bare dro til Mexico for å være med på Pærra? Eller om jeg en dag skulle havne i fengsel?..

Man vet liksom aldri helt hva livet har å by på rundt neste swing, så det gjelder å ha planene klare i den grad det lar seg gjøre – for HVEM skulle foreksempel tatt over bloggen? Og HVEM skulle egentlig hatt ansvaret for Youtube-kanalen min?

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Min bror har herved blitt testet og utprøvd i den ene vidvinkle oppgaven etter den andre. For KAN HAN stå ansvaret om å være “den neste Aylar Von Kuklinski”, hvis det en dag skulle trengs?

Tja, det spørs.

Hva tenker dere – kan jeg ERSTATTES?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

@aylarkuklinski

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos