Det å stikke hodet så alt for langt inn i sitt eget rasshøl er neppe helt å anbefale. Først og fremst fordi jo lengre man kjører hodet inn, desto større sjanse for at man blir sittende fast, og vil trenge tidenes drahjelp fra venner og bekjente for å komme seg ut igjen. Men det å ta frem lommelykt og forstørrelsesglass, for så å sjekke “ståa” en gang i blant, ja det tror jeg vi alle bare har godt av.
Jeg har ihvertfall tatt en liten titt nå, og jeg er ikke helt sikker på hva det er jeg nettopp har sett. Mulig det er et tegn på at jeg bør oppsøke optiker og få øynene testet i løpet av ikke alt for fjern fremtid, men uansett.. Jeg er litt bekymret for hvem jeg er i ferd med å ende opp som om dagen. Dette kommer kanskje ikke så sterkt frem i de siste innleggene mine, men når jeg ser tilbake på samtlige chats jeg har hatt med venner og bekjente, ja så merker jeg at jeg har blitt hakket mer overfladisk det siste året enn jeg kanskje har vært tidligere.
For jeg er jo en av de som verken tåler et nederlag, eller det å “vinne” i noe spesielt godt. Jeg er MINST en like dårlig “taper” som jeg er en dårlig “vinner”. Det går rett og slett til hodet på meg, borrer seg gjennom hjernebarken for så å gjøre meg.. Ja rett og slett nokså “mager”.. Jeg har jo klaget en del i en rekke anledninger på at jeg ikke har fått alle de likesa på særlig Instagram og Facebook en stund nå, som jeg helt oppriktig synes at jeg hadde fortjent å få inn. Samtidig så har jeg SKRYTT ganske så rått av hvilke personligheter jeg har hatt med i diverse tidligere prosjekter, samt hvem jeg har kontakt med NÅ for tiden om å gjøre noe sammen i fremtiden.
Og det at bloggen min gjør det ganske så greit på topplista til blogg.no i skrivende stund har heller ikke akkurat gått folk i min nærmeste omgangskrets hus forbi. Og det er kanskje litt teit, men det er nesten ALT jeg har snakket med samtlige om i flere uker nå. Og da er det lov å spørre seg – hva hvis jeg nå lykkes å i bli enda større enn det jeg allerede har oppnådd denne høsten? Er det en fare for at jeg vil bli en av de som mister det helt – vil jeg simpelthen bli det nye “The FML Show” (R.I.P), eller er jeg akkurat såpass jordnær og down to earth at jeg akkurat vil klare å unngå nettopp det?
Time will (FML-)show!
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Jeg er temmelig sikker på at det ikke er noen grunn til bekymring, Kuklinski. Uparfymert galskap kan nemmelig umulig ‘ta av’ fra moderplaneten.. Så med mindre undersøkelsen ikke påviste nevneverdig med hemorider eller annet utyske, ville jeg tatt det helt med ro og atter igjen rettet blikket mot lyset (hahaha)
Hmmmmm. Vi får se da 😎